Som mann er jeg ikke så veldig interessert i diamanter. Det samme kan nok ikke sies om min kone. For henne representerer diamanter noe eksklusivt, verdifullt og vakkert. For meg representerer det kun utgifter…
Vel, spøk til side. Diamanter er faktisk noe av det mest eksklusive, verdifulle og vakreste vi har på jorden. Selv jeg er enig i det. Men, som kristen har vi ikke bare jordisk skjønnhet for øye, men Bibelen oppfordrer oss til å ”rette blikket mot det som er der oppe” (Kol.3:2). Det var derfor passende når en bekjent av meg lagde denne sangteksten om det vakreste hun visste. Sangteksten var som følger:
”Jesus; Du er min Edelsten. Jesus; Strålende hvit og Ren. Jesus; Takk at Du er min Venn. Jesus; Kom snart igjen. Dine øyne er som Solen. Dypt i Dem, jeg kan se Du elsker meg. Deg jeg elsker fremfor noen, for Du gav Ditt liv for meg”.
Jesus overgår diamanter i skjønnhet. Han overgår diamanter i verdi og renhet. Han er ”strålende hvit og ren”. Han er tvers igjennom perfekt. Åp 1:14-16 beskriver nemlig den oppstandene Jesus slik: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft”.
Matt 6:19-20 sier oss noe interessant: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
I dag oppfordrer jeg deg til å gjenfinne din skatt. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt.6:21)
Jesus er din og du er Hans. Glem aldri det.
Ha en bedårende dag.
fredag 14. september 2007
torsdag 13. september 2007
23. Juli "Full av Hellighet"
Er det noe Jesus levde opp til, var det skriftstedet ”Dere skal være Hellig fordi Jeg er Hellig” (3.Mos.19:2). Jesus levde nemlig et kompromissløst hellig liv. Han dyrket Gud på Guds måte og ikke på sin egen (Matt.15:1-9), Han levde et helt liv adskilt for Guds sak (Joh.4:34), Han levde uten å synde en eneste gang (Hebr.4:15) og Han oppfylte alle krav på Hellighet Torah hadde gitt (Matt.5:17). Mer Hellig person enn Jesus, finnes ikke i hele universet.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
tirsdag 11. september 2007
Samsvarer dette med nøyaktig kunnskap, Epignosis?
I går kom det oss for øret at en kristen barne og ungdomsskole i Hordaland skal legge bort "matte, engelsk og norsk bøkene" for èn dag, for å isteden feire Sukkot, den jødiske Løvhyttefesten.
Vårt spørsmål til deg er: "Sett i lyset av gårsdagens andakt, er det i samsvar med Epignosis å feire skyggebildene istedenfor virkeligheten"?
Et annet spørsmål blir om det er faglig forsvarlig å bruke en hel dag til å feire en jødisk høstfest, men det skal vi ikke diskutere her.
Hva synes du?
Disiplene
Vårt spørsmål til deg er: "Sett i lyset av gårsdagens andakt, er det i samsvar med Epignosis å feire skyggebildene istedenfor virkeligheten"?
Et annet spørsmål blir om det er faglig forsvarlig å bruke en hel dag til å feire en jødisk høstfest, men det skal vi ikke diskutere her.
Hva synes du?
Disiplene
mandag 10. september 2007
22.juli "Full av Kunnskap"
Hadde du våget å la deg operere av en kirurg som ikke hadde kirurgutdannelse, men som hadde lært alt han visste om kirurgi av Tv serien ”Grey´s Anatomy”? Hadde du gått om bord på et SAS fly dersom du visste at piloten slettes ikke var pilot, men bare hadde en brennende lidenskap for flymaskiner? Hadde du våget å gi livet ditt til en menighet hvor lederne ikke helt visste hva Bibelen egentlig lærer, men heller ”fløt” på en velmenende iver, dyktig ordgyteri og stor karisma? Vel, slike spørsmål er det viktig å reflektere over. Det gjelder faktisk ditt og mitt fysiske og åndelige ve og vel.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss urokkelig holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss urokkelig holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
fredag 7. september 2007
Kan noen svare meg på dette?
Vi vil ikke kritisere andre troende. Denne artikkelen er derfor ikke ment som kritikk, men formulert som et undrende spørsmål.
I dag snakket jeg med en ærlig og hengiven kristen. Hun fortalte at hun hadde vært på Forum Kino og hørt på en karismatisk kvinnelig pastor. Min venn hadde 3 viktige ting å si
1.Den kvinnelige pastoren hadde kommet fra Canada fordi hun var ”full av vekkelse”. Hva er det å være ”full av vekkelse” lurte jeg på. Jo, svarte hun, Predikanten klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun ravet rundt og ”forløste vekkelse inn i mennesker”. ”Det er dette vi behøver – predikanter som kan forløse vekkelse”, sa hun oppglødd.
2.Det andre som var ”sterkt” var at ”etter at den kvinnelige pastoren hadde holdt en 45 minutters kollekt tale, sprang mennesker frem og gav en masse penger. Hun hadde nesten tårer i øynene når hun fortalte om det. Tenk – folk løp frem og gav. Dette måtte bare være Gud.
3.En siste, og veldig viktig del, var dette at ”alle” gråt og lo i salen. De hadde ligget på gulvet i kinosalen og fått krampelatter. Når vi får mer av dette, vil vekkelsen bli et faktum predikerte min venn med en overbevisende røst.
Selv har jeg ledd, grått, skreket, rullet og ravet i ca 15 år. Jeg har derfor et spørsmål til rullerne. Er det dette som vi nå skal definere som gudesendt vekkelse? Er det slik vi vil ha det? Bærer dette den frukten av Jesus vi vil se i livene våre og i nabolaget vårt. Blir Matt.28:18-19 en soleklar frukt, eller blir ”lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” bare en trussel imot de karismatiske ytringene?
I dag lurer jeg fælt…
I dag snakket jeg med en ærlig og hengiven kristen. Hun fortalte at hun hadde vært på Forum Kino og hørt på en karismatisk kvinnelig pastor. Min venn hadde 3 viktige ting å si
1.Den kvinnelige pastoren hadde kommet fra Canada fordi hun var ”full av vekkelse”. Hva er det å være ”full av vekkelse” lurte jeg på. Jo, svarte hun, Predikanten klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun ravet rundt og ”forløste vekkelse inn i mennesker”. ”Det er dette vi behøver – predikanter som kan forløse vekkelse”, sa hun oppglødd.
2.Det andre som var ”sterkt” var at ”etter at den kvinnelige pastoren hadde holdt en 45 minutters kollekt tale, sprang mennesker frem og gav en masse penger. Hun hadde nesten tårer i øynene når hun fortalte om det. Tenk – folk løp frem og gav. Dette måtte bare være Gud.
3.En siste, og veldig viktig del, var dette at ”alle” gråt og lo i salen. De hadde ligget på gulvet i kinosalen og fått krampelatter. Når vi får mer av dette, vil vekkelsen bli et faktum predikerte min venn med en overbevisende røst.
Selv har jeg ledd, grått, skreket, rullet og ravet i ca 15 år. Jeg har derfor et spørsmål til rullerne. Er det dette som vi nå skal definere som gudesendt vekkelse? Er det slik vi vil ha det? Bærer dette den frukten av Jesus vi vil se i livene våre og i nabolaget vårt. Blir Matt.28:18-19 en soleklar frukt, eller blir ”lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” bare en trussel imot de karismatiske ytringene?
I dag lurer jeg fælt…
torsdag 6. september 2007
21. Juli ”Full av visdom”
Noen har sagt at: ”Visdom er å utføre en oppgave på best mulig måte”. En slik definisjon er etter min mening god. Det hjelper altså ikke å ha kunnskap på et område om man likevel ikke greier å formidle seg rett. Jakob 3:17 definerer guddommelig visdom slik: ”Den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke”. Er det noe rart at Ordspråkene 4:7-9 sier: ”Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den. Den setter en fager krans på ditt hode, den skal rekke deg en herlig krone”.
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er "Full av visdom".
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden ”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig" (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud"(1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er "Full av visdom".
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden ”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig" (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud"(1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
onsdag 5. september 2007
20 Juli "Full av avholdenhet"
I kristenhetens historie kan vi se tilbake på mye bra og mye mindre bra. Under de første 150 årene etter Apostlenes død greide menigheten å bevare ”den sunne lære”. De holdt seg til Guds Ord (GT og brev som kom fra Apostlene, senere kalt NT) og holdt urokkelig fast på ”Apostlenes lære” (Apg.2:42). Paulus visste at et alvorlig frafall skulle inntreffe etter hans død. I Apg 20:29 profeterer han og sier: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden”.
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren", Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kriken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren", Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kriken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
tirsdag 4. september 2007
19. Juli "Full av saktmodighet"
Ordet saktmodighet oversettes ofte i våre Bibler med ydmykhet. Det beskriver en egenskap som er det motsatte av det å være brautende og feilaktig påtrengende. I mange år foraktet jeg denne egenskapen. Jeg så det nemlig som sann åndelighet å være brautende og påtrengende. Jo mer bastant, brautende og påtrengende jeg var i min måte å evangelisere på, jo åndeligere syntes jeg selv at jeg var. Norge skulle nemlig inntas med militant kristendom – ikke gjennom lavmælthet, vennlighet og saktmod.
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
søndag 2. september 2007
18. Juli ”Full av godhet”
Hva legger du i ordet god? Ofte sier vi at ”den var god” når vi hører en artig historie eller ”han er en god mann” når vi skal beskrive en vi setter stor pris på. Vi legger altså ulike ting i ordet ”god” avhengig av hvem eller hva vi beskriver. Når vi skal beskrive personer innebærer ordet ”god” for meg en som er trofast, varm, vennlig, sann og respektfull. En som ærlig og oppriktig bryr seg om andre og ønsker de andres beste.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det bli lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det bli lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
lørdag 1. september 2007
17. Juli "Full av mildhet"
Å være mild er ikke det samme som å være snill. Dessverre har forståelsen av ordet ”mild” blitt praktisert synonymt med å ha en ”relativ holdning til Sannheten”. Ofte har jeg hørt karakteristikken av ulike personer slik: ”Han var så mild og fin. Han sa verken ja eller nei. Han støtet ingen og jeg fikk lov til å gjøre akkurat hva jeg selv ønsket å gjøre”. Jesus var ikke en slik kjærlighetsløs ”tøffelhelt”. Han sto opp for hva som var sant og rett. Han tilretteviste vranglære og gav folket en sunn og god veiledning. Men hvordan gjorde han det?
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor god det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor god det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
torsdag 30. august 2007
16. Juli ”Full av Trofasthet”
Trofasthet er en mangelfull egenskap. Dessverre ser vi at skilsmisse statistikken er langt over 50% i en rekke nasjoner. At ekteskapene ryker på grunn av mangel på trofasthet er jo velkjent, men har du tenkt på den sterke økningen av all økonomisk utroskap, lovmessig utroskap og åndelig utroskap som finner sted?
Hvorfor oppstår utroskap? Vel, først og fremst fordi menneskene har blitt mer og mer opptatt av seg selv. ”Meg – mitt – mine” er tre gylne mantra for dagens mer eller mindre narsissistiske generasjon. 2Tim 3:1-4 får faktisk sin oppfyllelse i vår tid når den profeterer og sier: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud”.
Midt i en verden som nesten forherliger utroskapens mørke sider, finnes det likevel noen som er trofaste. De er trofaste på tross av at de ikke er fullkomne i sin vandring. Hvem er det? Jo, det er de som har sagt ”Ja” til Ham som er ”Full av trofasthet”. Når man tar i mot Jesus Kristus, flytter nemlig Jesus inn i menneskets ånd, ved Den Hellige Ånd. De blir ”nye skapninger” de blir ”født på nytt”. Den syndige naturen som i seg selv er full av utroskap byttes ut mot en ”trofast ånd” (Ordsprk. 11:13). ”Så er det da ikke lenger jeg som lever selv, men Kristus Jesus lever igjennom meg” – sier Paulus i Galaterne 2:20. Tenk noe så flott. Den Trofaste lever i og gjennom oss som har tatt i mot Ham!
Men hvor trofast er så Jesus? Jo, Jesus får det vitnesbyrdet at Han blir kalt Den Trofaste (Åp.19:11). La meg vise deg noen bibelvers som viser Guds og Jesu trofasthet i praksis. 1Kor 10:13 sier for eksempel ”Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den”. Eller 1Tess 5:23-24 som sier: ”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det”. For ikke å glemme 2Tess 3:3 som sier: ”Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde”. Vi har sannelig mye å takke Gud og Jesus for!
Det vakreste og mest fantastiske med Jesu trofasthet er at Han er trofast SELV OM vi er troløse. Som vi så i går, vil vi innerst inne gjøre Guds gode og fullkomne vilje, men likevel er vi til tider ganske så ulydige og opprørske. Det er derfor så befriende å lese 2Tim 2:13 som forklarer den ytterste konsekvensen av Jesu trofasthet på denne måten: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.
I dag vil jeg at du flytter blikket fra din egen tilkortkommenhet og heller fester blikket på Herren og Hans trofasthet. Han er ved din side. Han er med deg. Han stikker ikke av. Han er der i ”gode og onde dager”. Han er der selv om du er troløs. Han kan ikke noe annet for Han kan ikke fornekte seg selv. Han er nemlig ”Full av Trofasthet”.
Hvorfor oppstår utroskap? Vel, først og fremst fordi menneskene har blitt mer og mer opptatt av seg selv. ”Meg – mitt – mine” er tre gylne mantra for dagens mer eller mindre narsissistiske generasjon. 2Tim 3:1-4 får faktisk sin oppfyllelse i vår tid når den profeterer og sier: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud”.
Midt i en verden som nesten forherliger utroskapens mørke sider, finnes det likevel noen som er trofaste. De er trofaste på tross av at de ikke er fullkomne i sin vandring. Hvem er det? Jo, det er de som har sagt ”Ja” til Ham som er ”Full av trofasthet”. Når man tar i mot Jesus Kristus, flytter nemlig Jesus inn i menneskets ånd, ved Den Hellige Ånd. De blir ”nye skapninger” de blir ”født på nytt”. Den syndige naturen som i seg selv er full av utroskap byttes ut mot en ”trofast ånd” (Ordsprk. 11:13). ”Så er det da ikke lenger jeg som lever selv, men Kristus Jesus lever igjennom meg” – sier Paulus i Galaterne 2:20. Tenk noe så flott. Den Trofaste lever i og gjennom oss som har tatt i mot Ham!
Men hvor trofast er så Jesus? Jo, Jesus får det vitnesbyrdet at Han blir kalt Den Trofaste (Åp.19:11). La meg vise deg noen bibelvers som viser Guds og Jesu trofasthet i praksis. 1Kor 10:13 sier for eksempel ”Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den”. Eller 1Tess 5:23-24 som sier: ”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det”. For ikke å glemme 2Tess 3:3 som sier: ”Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde”. Vi har sannelig mye å takke Gud og Jesus for!
Det vakreste og mest fantastiske med Jesu trofasthet er at Han er trofast SELV OM vi er troløse. Som vi så i går, vil vi innerst inne gjøre Guds gode og fullkomne vilje, men likevel er vi til tider ganske så ulydige og opprørske. Det er derfor så befriende å lese 2Tim 2:13 som forklarer den ytterste konsekvensen av Jesu trofasthet på denne måten: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.
I dag vil jeg at du flytter blikket fra din egen tilkortkommenhet og heller fester blikket på Herren og Hans trofasthet. Han er ved din side. Han er med deg. Han stikker ikke av. Han er der i ”gode og onde dager”. Han er der selv om du er troløs. Han kan ikke noe annet for Han kan ikke fornekte seg selv. Han er nemlig ”Full av Trofasthet”.
onsdag 29. august 2007
15 Juli ”Full av overbærenhet”
”Så mange feil du gjør! Du er jo helt ubrukelig” – Ja slike harde og brutale påstander har mange mennesker i vår tid fått høre av sine arbeidsgivere, lærere, ja til og med av sine ”nære og kjære” som foreldre, ektefeller og åndelige hyrder. Disse destruktive uttaleser har ødelagt mangt et liv. Både selvbildet og selvfølelsen har blitt knust i løpet av noen få brutale setninger. Ikke få har fått sitt liv ødelagt på grunn av en slik ”tankeløs tale” (Ord.12:18) Men finnes det utfrielse for slike psykiske overgrep?
Før vi svarer på dette spørsmålet vil jeg at du skal reflektere over dette: Tenk om vi skulle ha avskrevet alle de som ikke velger rette valg. Da hadde vi alle vært avskrevet. ”Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste” sier Romerne 3:12. Når sant skal sies ”snubler vi alle i så mangt” sier Jakob 3:2. Det er derfor et snev av sannhet i påstanden om at vi ”ikke greier å vandre fullkomment”. Å ha et sunt og balansert syn på seg selv er derfor beskyttende for vår psykiske helse. Vi bør derfor være rimelige i våre bedøminger og se på oss selv og våre medmennesker i en holdning av tilgivelse, nåde og overbærenhet.
Jesus var en fullkommen mann. Hans vandring var ulastelig etter Guds standard (Matt.5:17). Det kunne ikke vært lett for en slik fullkommen mann å omgås slike hyklere som Peter, slike vantro som Thomas og forrædere som Judas. Likevel forteller Bibelen oss at Jesus ”elsket dem helt til det siste” (Joh.13:1). Hva var årsaken til Hans kjærlighet og tålmodighet? Jo, det faktum at Jesus var ”full av overbærenhet”.
Det finnes utfrielse for psykiske voldekter. Legedommen finnes hos Ham som er ”full av overbærenhet”. Jesus ser ditt hjerte i dag. Han vet at du vil gjøre Hans vilje. Han vet at du egentlig vil vandre i lyset med livet ditt. Selv om andre rundt deg ”hakker og klager” vet Han at du, innerst inne, ønsker å gjøre Hans gode og fulkomne vilje – på tross av at du ikke alltid får det til. Derfor dømmer ikke Jesus deg når du kommer til Ham. Han tar deg i mot. Han stryker deg over håret og visker ømt ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh.8:11)
La Jesus få leve sitt liv i og igjennom deg i dag. La Gud få virke i deg til å ville og til å virke til sitt gode behag (Fil.2:13) Når egoet ditt tar over og styrer deg i feil retning, skal du vite at du fortsatt er ”Guds utvalgte, hellige og elskede” og at Herren er ”full av overbærenhet”
Før vi svarer på dette spørsmålet vil jeg at du skal reflektere over dette: Tenk om vi skulle ha avskrevet alle de som ikke velger rette valg. Da hadde vi alle vært avskrevet. ”Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste” sier Romerne 3:12. Når sant skal sies ”snubler vi alle i så mangt” sier Jakob 3:2. Det er derfor et snev av sannhet i påstanden om at vi ”ikke greier å vandre fullkomment”. Å ha et sunt og balansert syn på seg selv er derfor beskyttende for vår psykiske helse. Vi bør derfor være rimelige i våre bedøminger og se på oss selv og våre medmennesker i en holdning av tilgivelse, nåde og overbærenhet.
Jesus var en fullkommen mann. Hans vandring var ulastelig etter Guds standard (Matt.5:17). Det kunne ikke vært lett for en slik fullkommen mann å omgås slike hyklere som Peter, slike vantro som Thomas og forrædere som Judas. Likevel forteller Bibelen oss at Jesus ”elsket dem helt til det siste” (Joh.13:1). Hva var årsaken til Hans kjærlighet og tålmodighet? Jo, det faktum at Jesus var ”full av overbærenhet”.
Det finnes utfrielse for psykiske voldekter. Legedommen finnes hos Ham som er ”full av overbærenhet”. Jesus ser ditt hjerte i dag. Han vet at du vil gjøre Hans vilje. Han vet at du egentlig vil vandre i lyset med livet ditt. Selv om andre rundt deg ”hakker og klager” vet Han at du, innerst inne, ønsker å gjøre Hans gode og fulkomne vilje – på tross av at du ikke alltid får det til. Derfor dømmer ikke Jesus deg når du kommer til Ham. Han tar deg i mot. Han stryker deg over håret og visker ømt ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh.8:11)
La Jesus få leve sitt liv i og igjennom deg i dag. La Gud få virke i deg til å ville og til å virke til sitt gode behag (Fil.2:13) Når egoet ditt tar over og styrer deg i feil retning, skal du vite at du fortsatt er ”Guds utvalgte, hellige og elskede” og at Herren er ”full av overbærenhet”
mandag 27. august 2007
14. Juli "Full av fred"
Har du noen gang kjent ufred? Noe inne i deg er urolig og du ”vet” det er noe som ikke er slik det burde være. Om ufreden øker på i styrke og blandes opp med frykt, kommer angsten snikende. Mange mennesker i dag sliter med disse tingene. De har ufred. De har angst. De ”vet” at det er noe som ikke helt stemmer.
Jesus hadde aldri ufred på denne måten.. Til tross for ytre press var Hans indre uskadd. Hans psyke var i harmoni. Men hvorfor var Jesus alltid ”Full av fred”? Vel, en av nøklene var at Han praktiserte det Jesaja 26:3-4 lærte, nemlig: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Jehova til alle tider! For i Herren Jehova har vi en evig klippe”.
Jesus nektet å bekymre seg (Lukas 12:22). Han valgte isteden å la Jehova være Hans tilfluktsplass. Salme 18:3, 18-20 forklarer oss hvordan David så på Jehova og hvordan han tok tilfukt til Ham i trengselens tid. David sier: ”Jehova er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg – for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.”
Det var dette som gjorde Jesus til en mann – full av fred. Han var grunnfestet i at Jehova var for Ham, med Ham, i Ham og i at Jehova elsket Ham med en kjærlighet sterkere enn døden. Du kan jo tenke deg den følelsen Jesus fikk når Han ved sin dåp i Jordanelven år 29 fikk høre Jehovas røst fra Himmelen som sa: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”.
(Matt.3:17).
Disse velsignede ord er også uttalt over deg, kjære bror og søster. Paulus skriver til oss og sier ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede!” (Koloss.3:12). Med andre ord er Gud fornøy med deg. Ikke fordi du gjør alt rett, men fordi du har tatt tilflukt i troen på Hans Sønn. ”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”, sier Efeserne.1:4. Når du nå har kommet inn i Kristus ved tro, har du fått del i den samme fred som Jesus har. Johannes 16:33 sier jo: ”Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden”.
I dag vil jeg at du skal feste ditt blikk på Jesus. Jeg vil at du skal vite at dersom du tror på Ham har du fått fred med Gud. Har du fred med Gud, ja da kan du ha fred med deg selv. I dag kan du ”snu på flisen” og si til deg selv at ”alt er vel” – ikke fordi at du vandrer helt perfekt, men fordi du har valgt å ta din tilflukt til Den Perfekte og i Ham få fred.
”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Fil 4:6-7).
R.I.P
Jesus hadde aldri ufred på denne måten.. Til tross for ytre press var Hans indre uskadd. Hans psyke var i harmoni. Men hvorfor var Jesus alltid ”Full av fred”? Vel, en av nøklene var at Han praktiserte det Jesaja 26:3-4 lærte, nemlig: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Jehova til alle tider! For i Herren Jehova har vi en evig klippe”.
Jesus nektet å bekymre seg (Lukas 12:22). Han valgte isteden å la Jehova være Hans tilfluktsplass. Salme 18:3, 18-20 forklarer oss hvordan David så på Jehova og hvordan han tok tilfukt til Ham i trengselens tid. David sier: ”Jehova er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg – for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.”
Det var dette som gjorde Jesus til en mann – full av fred. Han var grunnfestet i at Jehova var for Ham, med Ham, i Ham og i at Jehova elsket Ham med en kjærlighet sterkere enn døden. Du kan jo tenke deg den følelsen Jesus fikk når Han ved sin dåp i Jordanelven år 29 fikk høre Jehovas røst fra Himmelen som sa: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”.
(Matt.3:17).
Disse velsignede ord er også uttalt over deg, kjære bror og søster. Paulus skriver til oss og sier ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede!” (Koloss.3:12). Med andre ord er Gud fornøy med deg. Ikke fordi du gjør alt rett, men fordi du har tatt tilflukt i troen på Hans Sønn. ”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”, sier Efeserne.1:4. Når du nå har kommet inn i Kristus ved tro, har du fått del i den samme fred som Jesus har. Johannes 16:33 sier jo: ”Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden”.
I dag vil jeg at du skal feste ditt blikk på Jesus. Jeg vil at du skal vite at dersom du tror på Ham har du fått fred med Gud. Har du fred med Gud, ja da kan du ha fred med deg selv. I dag kan du ”snu på flisen” og si til deg selv at ”alt er vel” – ikke fordi at du vandrer helt perfekt, men fordi du har valgt å ta din tilflukt til Den Perfekte og i Ham få fred.
”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Fil 4:6-7).
R.I.P
søndag 26. august 2007
13. Juli "Full av glede"
Jesus var sammen med Jehova før verden ble skapt. Ord 8:23-30 forklarer oss noe interessant om Jesu preeksistens: ”Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.
Jesus, som var Jehovas medskaper av universet (Kol.1:15-17), var gjenstand for Jehovas glede og Han ”frydet seg alltid fremfor Guds åsyn”. Her, i Jehovas nærhet, godhet, varme og hjertevennskap fant Jesus en enorm glede han kunne ”drikke av”. Salme 16:11 sier nemlig ”Fylde av glede er det for ditt åsyn”. Siden Jesus alltid ”holdt seg nær Gud” levde Han derfor i denne glede konstant. Vi kan si at Han alltid var ”Full av glede”.
Når Jesus ble sendt til jorden forandret ikke Hans nære fellesskap med Faderen seg. Selv sier Jesus at Han var helt avhengig av denne nære relasjon for at Han kunne gjøre det Han gjorde. Joh 5:19 sier: ”Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså”. Faderens kjærlighet, glede og veiledning var med andre ord en drivkraft i Jesu liv.
I går så vi at Jesus var full av kjærlighet. Kjærligheten er nært knyttet opp i mot sannhet og glede. Kjærligheten ”gleder seg nemlig ikke over urett, men gleder seg ved sannhet” sier 1Kor 13:6. Av denne grunn hatet Jesus all urett. Ingen urett ”passer nemlig inn” i kjærlighetens og fredens kongerike. Hebreerne 1:9 forklarer derfor at Jesus ”elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre”. Dette var en av de store styrkene i Jesu liv. Han ar glad. Han var renhjertet. Han holdt motet oppe ved den indre drivkraften som gleden var for Ham. Tenk deg selv all den urett Jesus måtte både lide og selv være vitne til. I alle diss tunge stundene hadde Han et indre liv med Gud som vellet frem som en gledeskilde. Han var salvet med gledens olje!
Som frelst er du også satt inn i Hans Rike (Kol.1:13). Du er plassert i Himmelen med Ham sier Efeserne 2:6. Dette Riket har noen indre kjennetegn .Romerne 14:17 sier: ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”. Som Rikets medborger, plassert i Himmelen i Kristus Jesus, har også du fått del av ”gledens olje”. Denne Glede kan du øse ut av hver dag. Den finnes i din gjenfødte ånd. For ”av Hans fylde har vi alle fått og det er nåde over nåde” (Joh.1:16)
Ha en gledelig dag full av nåde og sannhet
Disiplene.
Jesus, som var Jehovas medskaper av universet (Kol.1:15-17), var gjenstand for Jehovas glede og Han ”frydet seg alltid fremfor Guds åsyn”. Her, i Jehovas nærhet, godhet, varme og hjertevennskap fant Jesus en enorm glede han kunne ”drikke av”. Salme 16:11 sier nemlig ”Fylde av glede er det for ditt åsyn”. Siden Jesus alltid ”holdt seg nær Gud” levde Han derfor i denne glede konstant. Vi kan si at Han alltid var ”Full av glede”.
Når Jesus ble sendt til jorden forandret ikke Hans nære fellesskap med Faderen seg. Selv sier Jesus at Han var helt avhengig av denne nære relasjon for at Han kunne gjøre det Han gjorde. Joh 5:19 sier: ”Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså”. Faderens kjærlighet, glede og veiledning var med andre ord en drivkraft i Jesu liv.
I går så vi at Jesus var full av kjærlighet. Kjærligheten er nært knyttet opp i mot sannhet og glede. Kjærligheten ”gleder seg nemlig ikke over urett, men gleder seg ved sannhet” sier 1Kor 13:6. Av denne grunn hatet Jesus all urett. Ingen urett ”passer nemlig inn” i kjærlighetens og fredens kongerike. Hebreerne 1:9 forklarer derfor at Jesus ”elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre”. Dette var en av de store styrkene i Jesu liv. Han ar glad. Han var renhjertet. Han holdt motet oppe ved den indre drivkraften som gleden var for Ham. Tenk deg selv all den urett Jesus måtte både lide og selv være vitne til. I alle diss tunge stundene hadde Han et indre liv med Gud som vellet frem som en gledeskilde. Han var salvet med gledens olje!
Som frelst er du også satt inn i Hans Rike (Kol.1:13). Du er plassert i Himmelen med Ham sier Efeserne 2:6. Dette Riket har noen indre kjennetegn .Romerne 14:17 sier: ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”. Som Rikets medborger, plassert i Himmelen i Kristus Jesus, har også du fått del av ”gledens olje”. Denne Glede kan du øse ut av hver dag. Den finnes i din gjenfødte ånd. For ”av Hans fylde har vi alle fått og det er nåde over nåde” (Joh.1:16)
Ha en gledelig dag full av nåde og sannhet
Disiplene.
fredag 24. august 2007
12. Juli "Full av kjærlighet"
Nøkkelen til å bevare sin frihet ligger i å ”fortsette å stirre inn i Frihetens Fullkomne Lov”, sier Jakob 1:25. Gjør man dette blir man lykkelig. Men hva er egentlig ”Frihetens Fullkomne Lov”? Vel, Jesus sier i Joh 15:12 ”Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. Og Rom 13:10 forklarer at ”Kjærligheten er lovens oppfyllelse”.
Frihetens fullkomne lov er egentlig i sin essens Agape-kjærlighet. Guds kjærlighet i Kristus Jesus til oss. Vi kunne derfor forandre litt på Jakobs setning uten å gjøre vold mot tekstens mening ved å si: ”fortsett å stirr inn i kjærligheten så blir du lykkelig i alt du gjør”.
Jesus var fullkommen i kjærlighet (Joh.15:13). Hvert eneste fiber i kroppen åndet agape. Alt hva Han gjorde, alt hva Han sa og alt hva Han lærte var motivert ut i fra kjærlighet. Siden Han hadde levd med Jehova før verden ble skapt hadde Han lært Agape å kjenne. Han hadde sett og tatt i mot Faderens enorme kjærlighet til ham. Nå, i sin tjeneste på jorden, greide ikke Jesus noe annet enn å reflektere denne kjærlighet tilbake både til Gud og sin neste (1.Joh.4:19)
Det at Jesus elsker betyr at Han aktivt bryr seg om deg. For Herren er ikke Agpe en tanke eller en filosofisk ytring. Agape er praktisk (1.Joh.3:16-18). Det er dette som skiller vår religion fra de fleste andre. Gudene i verdens religioner krever at vi lever rett, handler rett, taler rett og tilber rett, for om ikke vi gjør det mister vi gudens gunst. Vi derimot, har en Herre som aktivt leter oss opp når vi har kommet bort fra Ham. Han fordømmer ikke, Han slår ikke og Han forakter ikke. Nei, full av kjærlighet kommer Han og henter oss dypt inne i krattskogen. Kjærlig og mildt løfter Han oss opp når vi ikke greier å gå selv. Så legger Han oss på ryggen og bærer oss helt frem til sin sauekve hvor vi finner nytt beite, ny hvile og ny fred.
Jesus elsker deg. Han er nemlig i går, i dag den samme, ja til evig tid (Hebr.13:8). Hans kjærlige godhet veller frem fra Hans hjerte og rammer deg med en kraft du aldri har kjent maken til, dersom du velger å tro og tar i mot den. Det er denne kjærligheten fra Jesus til oss vi skal stirre inn i og fortsette med å stirre inn i, slik at vi blir frie og lykkelige i alt hva vi tar oss fore.
Han elsker deg!
Frihetens fullkomne lov er egentlig i sin essens Agape-kjærlighet. Guds kjærlighet i Kristus Jesus til oss. Vi kunne derfor forandre litt på Jakobs setning uten å gjøre vold mot tekstens mening ved å si: ”fortsett å stirr inn i kjærligheten så blir du lykkelig i alt du gjør”.
Jesus var fullkommen i kjærlighet (Joh.15:13). Hvert eneste fiber i kroppen åndet agape. Alt hva Han gjorde, alt hva Han sa og alt hva Han lærte var motivert ut i fra kjærlighet. Siden Han hadde levd med Jehova før verden ble skapt hadde Han lært Agape å kjenne. Han hadde sett og tatt i mot Faderens enorme kjærlighet til ham. Nå, i sin tjeneste på jorden, greide ikke Jesus noe annet enn å reflektere denne kjærlighet tilbake både til Gud og sin neste (1.Joh.4:19)
Det at Jesus elsker betyr at Han aktivt bryr seg om deg. For Herren er ikke Agpe en tanke eller en filosofisk ytring. Agape er praktisk (1.Joh.3:16-18). Det er dette som skiller vår religion fra de fleste andre. Gudene i verdens religioner krever at vi lever rett, handler rett, taler rett og tilber rett, for om ikke vi gjør det mister vi gudens gunst. Vi derimot, har en Herre som aktivt leter oss opp når vi har kommet bort fra Ham. Han fordømmer ikke, Han slår ikke og Han forakter ikke. Nei, full av kjærlighet kommer Han og henter oss dypt inne i krattskogen. Kjærlig og mildt løfter Han oss opp når vi ikke greier å gå selv. Så legger Han oss på ryggen og bærer oss helt frem til sin sauekve hvor vi finner nytt beite, ny hvile og ny fred.
Jesus elsker deg. Han er nemlig i går, i dag den samme, ja til evig tid (Hebr.13:8). Hans kjærlige godhet veller frem fra Hans hjerte og rammer deg med en kraft du aldri har kjent maken til, dersom du velger å tro og tar i mot den. Det er denne kjærligheten fra Jesus til oss vi skal stirre inn i og fortsette med å stirre inn i, slik at vi blir frie og lykkelige i alt hva vi tar oss fore.
Han elsker deg!
onsdag 22. august 2007
11. Full av rettferdighet
Det er så godt å kjenne Jesus. Det viser seg at jo mer man lærer Ham å kjenne, jo mer forelsket blir man. Ikke bare blir vi forelsket, men personlig må jeg si at jeg blir full av beundring og ærbødighet for hvem Han er og hva Han representerer. Jesus Kristus er så mye mer enn det jeg hadde trodd. Hans egenskaper og karakter funkler som en diamant i solskinnet; full av ulike nyanser og full av skjønnhet.
I dag skal vi kikke litt på en egenskap vi høster stor velsignelse av, nemlig at Herren virkelig er full av rettferdighet. Jeremia profeterte om Ham da han sa: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet (23:5). Tenk, Jesus Kristus er en konge som gjør rett og rettferd i landet!
Det at Jesus styrer med rett og rettferd betyr at Han aldri er urettferdig eller handler med urettferdighet. Tenk deg all den urettferdigheten vi daglig er vitne til, både i vår hverdag og globalt via massemedia. Jesus Kristus tar avstand fra ALT dette. Hvorfor? Jo fordi i Hans Rike eksisterer det ingen urett (Jesaja 32:1). La meg vise deg et praktisk eksempel. For en tid tilbake kunne tidsskriftet TIME fortelle oss at den russisk-ortodokse kirke hadde ”hadde gått så langt som å hellige Russlands atomvåpenarsenal, noe som fant sted i klostret Danilovskij i Moskva, hovedsetet for russiske patriarkatet”. Selv om disse menneskene hevdet at de var kristne, tror du Kristus sto bak det å velsigne et atomvåpenarsenal? Nei, selvsagt ikke. Vår Konge utøver rettferdighet og velsigner ikke urettferdig vold. Jesaja profeterer om Jesus og hans etterfølgere i 2:4 og sier: ”Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig”.
Menigheten er Jesu etterfølgere på jorden (1.Pet.2:21, 1.Kor.11:1). Det er derfor Johannes kan skrive til menigheten og si: ”Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror” (1.Joh.2:29.3:10).
I dag kan du nyte av at Jesus er en konge som hersker med rett og rettferdighet. Du kan nyte av at du går i en menighet hvor refleksjonen av Jesu rettferdige styre råder. Du kan takke Gud for at urett og urettferdighet ikke lenger har råderett i Guds menighet. Tenk hvor god Gud er mot oss som har spart oss for all urettferdig behandling! I verden lider vi selvfølgelig urett og ondt, men i menigheten råder Herren! La oss derfor gi akt på at Jesus er full av rettferdighet og ikke bli lurt, for som Johannes sier: ”Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er faktisk ikke av Gud (1.Joh.3:7, 10).
Disiplene.
I dag skal vi kikke litt på en egenskap vi høster stor velsignelse av, nemlig at Herren virkelig er full av rettferdighet. Jeremia profeterte om Ham da han sa: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet (23:5). Tenk, Jesus Kristus er en konge som gjør rett og rettferd i landet!
Det at Jesus styrer med rett og rettferd betyr at Han aldri er urettferdig eller handler med urettferdighet. Tenk deg all den urettferdigheten vi daglig er vitne til, både i vår hverdag og globalt via massemedia. Jesus Kristus tar avstand fra ALT dette. Hvorfor? Jo fordi i Hans Rike eksisterer det ingen urett (Jesaja 32:1). La meg vise deg et praktisk eksempel. For en tid tilbake kunne tidsskriftet TIME fortelle oss at den russisk-ortodokse kirke hadde ”hadde gått så langt som å hellige Russlands atomvåpenarsenal, noe som fant sted i klostret Danilovskij i Moskva, hovedsetet for russiske patriarkatet”. Selv om disse menneskene hevdet at de var kristne, tror du Kristus sto bak det å velsigne et atomvåpenarsenal? Nei, selvsagt ikke. Vår Konge utøver rettferdighet og velsigner ikke urettferdig vold. Jesaja profeterer om Jesus og hans etterfølgere i 2:4 og sier: ”Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig”.
Menigheten er Jesu etterfølgere på jorden (1.Pet.2:21, 1.Kor.11:1). Det er derfor Johannes kan skrive til menigheten og si: ”Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror” (1.Joh.2:29.3:10).
I dag kan du nyte av at Jesus er en konge som hersker med rett og rettferdighet. Du kan nyte av at du går i en menighet hvor refleksjonen av Jesu rettferdige styre råder. Du kan takke Gud for at urett og urettferdighet ikke lenger har råderett i Guds menighet. Tenk hvor god Gud er mot oss som har spart oss for all urettferdig behandling! I verden lider vi selvfølgelig urett og ondt, men i menigheten råder Herren! La oss derfor gi akt på at Jesus er full av rettferdighet og ikke bli lurt, for som Johannes sier: ”Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er faktisk ikke av Gud (1.Joh.3:7, 10).
Disiplene.
lørdag 18. august 2007
10. Juli ”Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere”
Jesus har all autoritet i Himmelen og på jorden. Derfor ber Han oss om å gå ut for å gjøre alle mennesker til Hans disipler. Mange kristne har forsøkt å gjøre folk til disipler. Vi har lokket med kirkekaffe, tombola og et varmt fellesskap (som etter noen år kanskje ikke viste seg å være så varmt likevel). I den senere tid har vi lokket med gospelnights, aktivitetskvelder eller muligheten for å oppleve overnaturlige manifestasjoner. Disippelgjøringsalternativene har vært mange, men har vi lykkes?
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
mandag 13. august 2007
9. Juli ”Gå derfor ut”
I går lærte vi at vi ikke burde sette vår lit til ”hester og vogner”, men til Jesus Kristus og Hans Rike. Til tross for at visse kristne setter sin lit til at Gud, gjennom politikk med kristelige innslag, USA, FN eller et av Gud gjenopprettet stor Israel skal kunne etablere ”fred i vår tid”, er det faktisk ingen av disse, men JESUS KRISTUS som har fått ALL autoritet i Himmel og på Jord. ”Dette er alt for enkel teologi” – tenker noen. ”Har ikke Jesus hatt all autoritet i ca 2000 år? Hvorfor er det ikke ”fred og fordragelighet” på jorden da?”.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21)og slik skape fred (Rom.5:1).
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede!
Disiplene.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21)og slik skape fred (Rom.5:1).
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede!
Disiplene.
lørdag 11. august 2007
8. Juli "Full av Autoritet"
I en kaotisk verden håper menneskeheten på en hel del frelsere. Hva frelseren heter kommer litt an på hvilken del av verden du kommer fra og hvilken religion du tilhører. I vesten setter de mest konservative sin lit til at USA skal praktisere sin gudegitte rolle som verdenspoliti til å avsette ugudelige diktatorer og anti-kristelige politiske system slik som kommunisme, politisk islam eller anti sionistiske regjerninger.
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?”. (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle mennesker hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova.
Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
Disiplene
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?”. (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle mennesker hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova.
Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
Disiplene
fredag 10. august 2007
7. Juli "Full av Sannhet"
I går leste vi at Jesus var FULL av nåde (Joh.1:14). Nåden er luften vi puster og brødet vi spiser. Uten Guds nåde er vi sjanseløse (Joh.15:5). Men like reelt og like viktig er det faktum at Jesus også er full av sannhet. Mange av oss greier ikke helt å se for oss kombinasjonen av disse to sidene. Er det ikke slik at ”den ene slår i hjel den andre?”.
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livet vårt.
Disiplene
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livet vårt.
Disiplene
torsdag 9. august 2007
6. Juli ”Full av Nåde”
Vi har snakket mye om tema ”nåde” i disse andaktene. Nåde betyr ”ufortjent godhet” eller ”gratis gunst”. For meg har ordet ”nåde” i en årrekke vært linket opp i mot svakhet, liberalteologi og en lisens til å leve et slapt, sløvt og likegyldig kristenliv. Nåde var et ord jeg personlig ikke likte å bruke, jeg ønsket heller å snakke om seier, misjon, demonutrivelse og helliggjørelse.
Nåden vise seg å være noe helt annet enn det jeg trodde det var. Nåde var faktisk selve grunnforutsetningen for min eksistens og drivkraften bak enhver gjerning. Nåden viste seg å være linket opp mot en person, Jesus Kristus. Johannes 1:14 sier: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Jesus hadde altså ikke bare nåde, Han var ”full av nåde”.
I tidligere andakter har vi sett at vi er kalt av Guds nåde (Gal.1:6) frelst av nåde (Ef.2:8-9), vi vandrer i nåde (2.Kor.1:12) og tjener i Guds nåde (1.Kor.15:10). I dag vil jeg at du skal tenke over at Jesus var FULL AV NÅDE!
Har du egentlig tenkt på hva det vil si å være full av nåde? Menneskene rundt Jesus tenkte heller ikke så mye på å definere hva det ville si å være ”full av nåde”, men de merket det!. Tiltross for at de var ufullkomne, desillusjonerte og til tider svært så på villspor, var Jesus den person som sto med åpne armer, alltid berett til å kjærlig veilede den bortkomne frem på den ”den rette vei”. Jesus fordømte aldri synderen, for der synden var stor, ble Jesu nåde enda større. Han gav nåde til de som ville ha. Jesus var rett og slett full av nåde.
Det er Han også mot deg i dag. Han er proppfull av nåde. Det finnes ingen synd stor nok som ikke dekkes av Hans nåde dersom du vil ha den. La Hans ”ufortjente godhet” og ”gratis gunst” lyse mot deg i dag. La den varme opp livet ditt. Ikke vær streng mot deg selv – la Herren få leve sitt liv gjennom deg, for der du brister - der tar Han over og viser nåde.
I dag kan du senke skuldrene, smile bredt og nyte av livet. Jesus er i sannhet Herre.
Nåden vise seg å være noe helt annet enn det jeg trodde det var. Nåde var faktisk selve grunnforutsetningen for min eksistens og drivkraften bak enhver gjerning. Nåden viste seg å være linket opp mot en person, Jesus Kristus. Johannes 1:14 sier: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Jesus hadde altså ikke bare nåde, Han var ”full av nåde”.
I tidligere andakter har vi sett at vi er kalt av Guds nåde (Gal.1:6) frelst av nåde (Ef.2:8-9), vi vandrer i nåde (2.Kor.1:12) og tjener i Guds nåde (1.Kor.15:10). I dag vil jeg at du skal tenke over at Jesus var FULL AV NÅDE!
Har du egentlig tenkt på hva det vil si å være full av nåde? Menneskene rundt Jesus tenkte heller ikke så mye på å definere hva det ville si å være ”full av nåde”, men de merket det!. Tiltross for at de var ufullkomne, desillusjonerte og til tider svært så på villspor, var Jesus den person som sto med åpne armer, alltid berett til å kjærlig veilede den bortkomne frem på den ”den rette vei”. Jesus fordømte aldri synderen, for der synden var stor, ble Jesu nåde enda større. Han gav nåde til de som ville ha. Jesus var rett og slett full av nåde.
Det er Han også mot deg i dag. Han er proppfull av nåde. Det finnes ingen synd stor nok som ikke dekkes av Hans nåde dersom du vil ha den. La Hans ”ufortjente godhet” og ”gratis gunst” lyse mot deg i dag. La den varme opp livet ditt. Ikke vær streng mot deg selv – la Herren få leve sitt liv gjennom deg, for der du brister - der tar Han over og viser nåde.
I dag kan du senke skuldrene, smile bredt og nyte av livet. Jesus er i sannhet Herre.
tirsdag 7. august 2007
5. Juli "Full av Omsorg"
Han hadde ikke behøvd å gjort det, men når bryllupsvertskapet gikk tom for vin gjorde Jesus sitt første mirakel. Han fylte opp seks vannkar til randen med vann og bad en enkel bønn. I ett nu ble vannet omgjort til den beste vin.(Joh.2:1-11) Hvorfor gjorde Jesus et slikt mirakel? Var det for å vise oss at det ikke er synd å drikke alkohol? Nei, Jesus gjorde vannet om til vin fordi han hadde omsorg. Omsorg for at brudeparet skulle kunne se tilbake på bryllupsfesten og si: ”Dette var en perfekt fest. Tenk, alt ble slik vi hadde håpet på og planlagt!”. Jesus brydde seg om ikke-åndelig ting. Jesus brydde seg om brudeparets fest, følelser og ettermæle.
Jesus er ikke akkurat beskjeden når han lar oss få vite hva som forventes av oss som etterfølgere. I Luk 9:23-24 sier Han: ”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det”. Disiplene ble litt forfjamset av å høre slik klar tale. ”Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv” (Mark.10:28-30). Jesus har omsorg. Vi gir opp alt – Han velsigner hundrefold igjen.
Det å ha full omsorg for noen betyr at man gjerne tar et praktisk ansvar for å se til at vedkomne har det godt på alle livets områder. Det betyr at den som yter omsorg gir opp sitt eget for at andre skal ha det trygt, godt og harmonisk. Jesus er en slik hyrde for deg og meg. I Johannes 10:14-15 sier Jesus: ”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene”.
I dag kan vi med takknemmelighet tenke på Jesus. Han ikke bare ser oss og ber til Faderen for oss, nei Han har ”satt sitt liv til” for oss. Han gav ALT for at du skulle ha det bra, være ved godt mot og lykkes i livet. I dag kan også dra nytte av at Jesus er den gode og omsorgsfulle hyrde. Hvordan? Jo, ved å lyde Hans røst. Han vil alltid lede oss til de gode beitemarker hvor vi finner hvile. Han kjenner oss og vi kjenner Ham. ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære”. (Joh.12:26)
”Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere”. (1Pet 5:7)
Disiplene
Jesus er ikke akkurat beskjeden når han lar oss få vite hva som forventes av oss som etterfølgere. I Luk 9:23-24 sier Han: ”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det”. Disiplene ble litt forfjamset av å høre slik klar tale. ”Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv” (Mark.10:28-30). Jesus har omsorg. Vi gir opp alt – Han velsigner hundrefold igjen.
Det å ha full omsorg for noen betyr at man gjerne tar et praktisk ansvar for å se til at vedkomne har det godt på alle livets områder. Det betyr at den som yter omsorg gir opp sitt eget for at andre skal ha det trygt, godt og harmonisk. Jesus er en slik hyrde for deg og meg. I Johannes 10:14-15 sier Jesus: ”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene”.
I dag kan vi med takknemmelighet tenke på Jesus. Han ikke bare ser oss og ber til Faderen for oss, nei Han har ”satt sitt liv til” for oss. Han gav ALT for at du skulle ha det bra, være ved godt mot og lykkes i livet. I dag kan også dra nytte av at Jesus er den gode og omsorgsfulle hyrde. Hvordan? Jo, ved å lyde Hans røst. Han vil alltid lede oss til de gode beitemarker hvor vi finner hvile. Han kjenner oss og vi kjenner Ham. ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære”. (Joh.12:26)
”Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere”. (1Pet 5:7)
Disiplene
mandag 6. august 2007
4. Juli "Full av skarphet"
”Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?” ( Matt 23:33) – man kan ikke akkurat beskylde Jesus for å være en liberal humanist i velurjakke og tøfler. Her fikk de skriftlærde og fariseerne gjennomgå så det suste etter. Jesus hadde nettopp holdt en ”Ve-tale” over mennesker som ”ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet”. De hadde fått passet sitt påskrevet.
”Vel, en slik Jesus har ikke jeg”, kan noen tenke. ”Min Jesus pirker ikke på noen. Han er bare snill”. En slik tanke kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Du skjønner Jesus er full av mildhet, barmhjertighet og medynk, men Han er også full av sann kjærlighet. En kjærlighet som våger å si i fra om noe ikke står rett til. Ord 27:6 sier: ”Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss”.
Jesus slår ikke i ordets rette forstand. Han sender ikke sykdom for å plage. Nei, Jesus ønsker å hjelpe oss alle. Noen ganger kan han tale fast og bestemt til oss – ikke fordi han er en brautende, egotrippet besserwisser, men fordi Han elsker oss og vil oss det beste. Matt 22:16 sier oss noe interessant: ”De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk”.
Tenk så herlig. Jesus vil formane prest og prostituert, rik og fattig, heterofil og homofil, ikke fordi Han vil være stygg med oss, men fordi Han er en sann venn. En venn som ”slår” istedenfor å gi kyss når det trengs.
Jeg glemmer ikke Hans kjærlige, men bestemte og faste formaning en gang jeg hadde syndet. I mitt hjerte kjente jeg en røst som sa: ”Du, slik som du oppførte deg nå, slik er ikke jeg”. Han behøvde ikke si mer. Jeg visste at ”Kristus i meg” (Gal.2:20) tok avstand fra hva jeg nettopp hadde gjort. Istedenfor å bli motløs ble jeg heller glad. Jeg hadde en venn som brydde seg når jeg hadde gjort noe jeg ikke burde. Han sa i fra. Han brydde seg. Han elsket meg på dypet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne deg opp for Guds kjærlighetsfulle, men faste røst. Vær åpen for at: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! (Jes 30:21)
Disiplene
”Vel, en slik Jesus har ikke jeg”, kan noen tenke. ”Min Jesus pirker ikke på noen. Han er bare snill”. En slik tanke kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Du skjønner Jesus er full av mildhet, barmhjertighet og medynk, men Han er også full av sann kjærlighet. En kjærlighet som våger å si i fra om noe ikke står rett til. Ord 27:6 sier: ”Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss”.
Jesus slår ikke i ordets rette forstand. Han sender ikke sykdom for å plage. Nei, Jesus ønsker å hjelpe oss alle. Noen ganger kan han tale fast og bestemt til oss – ikke fordi han er en brautende, egotrippet besserwisser, men fordi Han elsker oss og vil oss det beste. Matt 22:16 sier oss noe interessant: ”De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk”.
Tenk så herlig. Jesus vil formane prest og prostituert, rik og fattig, heterofil og homofil, ikke fordi Han vil være stygg med oss, men fordi Han er en sann venn. En venn som ”slår” istedenfor å gi kyss når det trengs.
Jeg glemmer ikke Hans kjærlige, men bestemte og faste formaning en gang jeg hadde syndet. I mitt hjerte kjente jeg en røst som sa: ”Du, slik som du oppførte deg nå, slik er ikke jeg”. Han behøvde ikke si mer. Jeg visste at ”Kristus i meg” (Gal.2:20) tok avstand fra hva jeg nettopp hadde gjort. Istedenfor å bli motløs ble jeg heller glad. Jeg hadde en venn som brydde seg når jeg hadde gjort noe jeg ikke burde. Han sa i fra. Han brydde seg. Han elsket meg på dypet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne deg opp for Guds kjærlighetsfulle, men faste røst. Vær åpen for at: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! (Jes 30:21)
Disiplene
lørdag 4. august 2007
3. Juli ”Full av barmhjertighet”.
I Luk 23 kan vi lese en fantastisk historie om barmhjertighet. Jesus fra Nasaret, medskaper til Himmel og jord, Guds enbårne Sønn hadde blitt hudstrøket, hånet og korsfestet. Smertene var uutholdelige. Følelsen over å være uskyldig dømt av mennesker som behøvde Hans frelse overgikk nok den fysiske smerten. For ikke å snakke om selve smerten Han hadde av å være forlatt av sin egen Gud og Far (Matt.27:26). Mens Herren henger der på korset i all fornedrelse og smerte roper Han ut: ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”.
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”. Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”. Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
2. Juli "Full av medlidenhet og medynk"
I juni og juli måned ser vi nærmere på hvem Jesus er. I går så vi at Guds utvelgelse ikke ligger i et kirkesamfunn eller en nasjon, men i Jesus Kristus. Etter at Jesus ble sendt til jorden blir vi utvalgt i Ham (Ef.1:4). ”Gud er med oss” så sant vi har valgt å forbli værende i Ham.
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av vår svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
Disiplene
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av vår svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
Disiplene
tirsdag 31. juli 2007
1. Juli ”Immanuel”
”Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud” (Matt 1:23). For en fantastisk beskjed Engelen Gabriel gav Maria! Israel hadde i mange år vært borte fra det nære forholdet til Jehova Gud. Herren hadde ikke talt til sitt folk siden profeten Malaki som levde hele 450 år tidligere. Israelittene hadde lidd nederlag både åndelig og politisk og nå fikk Maria plutselig høre: ”Med oss er Gud”.
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:” For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt , for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
Disiplene
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:” For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt , for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
Disiplene
30. Juni ”Fredsfyrsten”
Menneskeheten lengter etter fred. Fred med Gud, fred i verden, fred med sine nærmeste og fred med seg selv. Fred er faktisk et gode det er verdt å ”stride” for. Men hvordan får vi denne freden? Skal vi ty til våpen eller fare med trusler? Skal vi bli anarkister eller har Gud en løsning?
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud.! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
Disiplene
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud.! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
Disiplene
søndag 29. juli 2007
29. Juni ”Guds offerlam”
Jeg hater urettferdighet. Nei da, jeg er ikke så ”prektig” som jeg høres ut som, men jeg hater virkelig urettferdighet. Urettferdighet får meg til å tenne. Uansett om det gjelder ”venn eller fiende” så er urett og urettferdig behandling av mennesker kynisk, nedverdigende og kjærlighetsløst.
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
Disiplene
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
Disiplene
lørdag 28. juli 2007
28. Juni "Livets Brød"
Det har gått en debatt i den senere tid om brød er sunt å spise eller ei. Et liv med eller uten karbohydrater har vært det store diskusjonstema når man ønsker vektreduksjon. Selv skal jeg ikke ta den store stillingen til dette med ”for eller mot karbohydrater”, men snarere konstatere at vi alle må spise av Livets brød for å overleve åndelig talt.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
tirsdag 24. juli 2007
Prinessen i Norge starter Astarte Education
Vi her i JesusKirken ønsker ikke å "rakke ned" på andres tro, men heller peke på Veien, Sannheten og Livet, som er Jesus Kristus. Også i denne posten vil vi det, men vi kunne ikke dy oss å stille dere alle et spørsmål: Er det å starte en New Age skole frukten av å ha et så nært og godt vennskap med biskopene i DNK? Man skulle liksom tro at man fikk et mere kristosentrisk og bibelfundamentalistisk verdensbide etter å ha omgåts "kirkens menn", men det ser altså ikke slik ut...
Hva er årsaken? Har saltet mistet sin kraft?
Disiplene
Hva er årsaken? Har saltet mistet sin kraft?
Disiplene
Oppstart 28 juli?
Elskede søsken,
På grunn av ferien har vi ikke skrevet adakter i det siste. Vi regner med at adaktene starter opp den 28 juli.
God sommer!
Disiplene
På grunn av ferien har vi ikke skrevet adakter i det siste. Vi regner med at adaktene starter opp den 28 juli.
God sommer!
Disiplene
Abonner på:
Innlegg (Atom)
