20 Januar ”Din kjærlige godhet er bedre enn livet”

Har du noen sinne vært deprimert? For en del år siden møtte jeg den berømmelige veggen. Jeg jobbet som lærer i ukedagene og på barnehjem i helgene. I tillegg kom familien, menigheten og alle aktivitetene. For å gjøre en lang historie kort, opplevde jeg den hittil verste perioden i livet mitt. En periode preget av panikkangst, totale utmattelser og depresjon. Legen tilbød både antidepressive medisiner og psykologhjelp, men jeg takket nei. Sett i ettertid burde jeg kanskje ha takket ja, men min overdrevne og ugrunnede skepsis til disse tingene fikk meg til å velge å gå uten både hjelpen fra psykolog og medisin.

Selv nektet jeg å tro at jeg var deprimert. Jeg, en kristen, livsglad, Jesus elskende gutt kunne da umulig være deprimert. Dessuten var det jo ”bare de som var utakknemmelige som var så dumme at de ble deprimerte”. Jeg ble bare verre. Visse dager lå jeg bare i sengen og håpet på at det skulle bli morgen neste dag. Vi avlyste både besøk og ferier. Jeg var overbevist om at jeg aldri kunne være lærer igjen og langt mindre tale på møter. Jo da, jeg burde muligens blitt medisinert, men nå skal du høre hva som skjedde.

I Salme 63:4 sier David til Jehova ”For din kjærlige godhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg”. Smak på ordene. ”Din kjærlige godhet…kjærlige godhet… er bedre…bedre…bedre.. enn selve livet”…Disse ordene fikk meg til å sette meg i bilen og kjøre ned til nærmeste kristne bokhandel .Vet du hva jeg kjøpte? En stor keramikk figur hvor en liten gutt og en liten jente skjulte seg i to store hender. ”Din kjærlige godhet er bedre enn livet”. Gud holdt rundt meg uansett helsetilstand eller åndelig innaktivitet. Jeg fikk håp. Jeg ble glad på innsiden. Jeg ble ikke umiddeltbart frisk, men legedommen hadde begynt sin prosess.

I dag kan det hende at du er lettere nedstemt eller deprimert. Det kan til og med hende at du behøver medisinering og profesjonell hjelp. Uansett skal du vite at Gud ikke fordømmer deg eller ser ned på deg. Hans eneste agenda er å holde rundt deg. Skjule deg. Vise seg stor og mektig i livet ditt. Når du har Ham kan du si som David ”Din kjærlighet er bedre enn livet”

Vær ved godt mot. Har du Gud har du ikke bare lys i tunnelen, du har også Han som bærer deg igjennom den.

Disiplene

19. Januar ”Når vi ikke elsker - gjør Han det”

Har du lagt merke til at dine og mine gode nyttårsforsett stort sett går i vasken? I alle fall er det slik med meg. Mine nyttårsforsett var gjerne så svulstige og spenstige at jeg sprakk etter bare noen få uker. Til slutt, når året skulle evalueres, ble jeg så nedbrutt at jeg bestemte meg for aldri å gi noen nyttårsforsett igjen.

Ett av mine årlige, gjentatte nyttårsforsett var å vise mer kjærlighet til de rundt meg. Vår evne til å vise kjærlighet er jo som kjent ikke alltid fullkommen. Selv til de vi elsker aller, aller mest kan vi under visse omstendigheter formidle forakt, frekkhet og til dels ukjærlighet. Vår evne til å vise kjærlighet er ofte som en berg og dal bane .Den ene dagen er vi så barmhjertige og nådefulle, mens den andre kan man lure på om vi i det hele tatt er frelst.

Gud har ikke nyttårsforsett. Han bare er den Han er. Han justeres ikke. Jak 1:17b sier at ”Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”. Gud er alltid den samme. Når Bibelen sier at Gud lover noe, ja da holder Han hva Han lover. Når Gud viser sin natur og karakter, ja da er Gud den Han er og forandres ikke. Gud behøver altså ingen nyttårsforsett for å ha noe å strekke seg etter. Han er konstant i hvem Han er og hva Han gjør.

Gud elsker deg. Gud elsker deg konstant. Noen ganger kan vi bli lurt til å tro at Gud elsker oss i forhold til hva vi gjør for Ham. Har vi lest mye i Bibelen og fått evangelisert for flere enn 3, ja da kjenner vi at Guds sol steker i ansiktet, men har vi vært litt gretne på jobb og slettes ikke engang ønsket å evangelisere, ja da er Han nok glad i oss, men også litt små-sur og skuffet.

Slik er heldigvis ikke Gud. Hans kjærlighet er konstant. Den når deg helt uhindret av dine og mine prestasjoner. Selv når du ikke er verd å elskes, elsker Han deg likevel. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. Gud elsker deg på tross av feil, mangler og brist . Han kan ikke annet. Hans natur er slik.


Gud kjører aldri berg og dal bane – Hans kjærlighet mot deg er konstant!


Disiplene

18. Januar ”Guds kjærlige veiledning”

Det å ikke ha stedsans er helt grusomt. Når jeg var yngre kunne jeg gå meg bort da jeg skulle besøke nære kamerater. Det ble ikke bedre da jeg flyttet til Sverige for å studere teologi. Uppsala var langt større en Sarpsborg. Problemene oppsto allerede når jeg skulle jobbe ved siden av studiene. Jeg ”øvelseskjørte” fra hjemmet til arbeidet en hel uke før jeg begynte selve jobben, kun for å huske veien når det først gjaldt. Når jeg skulle til frisøren måtte jeg dra en time før avtalt tid for å være sikker på at jeg kom frem tidsnok. Toppen av kaka var når sjefen på jobben måtte hente meg i garderoben hever eneste dag de 3 første ukene, kun for å vise meg veien til min faste plass hvor jeg skulle jobbe. Å ikke vite hvor man skal i livet er en fryktelig påkjenning.

For meg er det derfor en kjærlighetserklæring når Gud sier i Jes 58:11a ”Herren skal lede deg hele tiden”. Guds kjærlige veiledning gjør meg trygg. Det er et tegn på at Han elsker meg og bryr seg om meg og at Han vil meg det beste. Jesus understreker Guds kjærlige veiledning når Han sier i Joh 16:13: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere…”.

Som Guds barn behøver verken du eller jeg være forvirrede. Vi behøver ikke bekymre oss for hva vi skal gjøre i livet, hvordan livet vil bli eller for vår åndelige vandring. Ef 2:10 forteller oss at: ”vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem”. Gud leder både deg og meg inn i sine ”ferdiglagte gjerninger”. Det er trygt. Det er godt. Det er kjærlighet i praksis.

I dag anbefaler jeg deg til å nyte fellesskapet med Jesus både i Ordet og i bønnen. Både Bibelen og kommunikasjonen med Jesus i bønn er kanaler som Herren bruker til å veilede, justere og vise veien fremover. Når du hviler slik i Jesus vil du merke Hans milde og kjærlighetsfulle røst i din ånd som sier: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!” (Jes.30:21).

Herren elsker deg for mye til å la deg bli forvirret. Hvil i det faktum at Ordet og Ånden veileder deg. Ikke på grunn av at du er en god, flink eller vellykket kristen, men på grunn av sin ubegrensede og ubetingede kjærlighet i mot deg. Han kan simpelt hen ikke la være.

Disiplene

17 Januar ”Smak Hans tilgivelse”

Hun var grepet i hor. Hun sto der skamfull og fornedret fremfor Jesus. Fariseerne ville steine henne til døds. Loven krevde dette. Det visste hun også. Hun måtte ha vært full av angst. Her sto hun altså, avslørt i handlingsøyeblikket og den nye Mesteren, ”Rabbi Jesus”, skulle felle sin dom.

”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh 8:11) .Ordene var ikke til å tro. Her hadde hun blitt grepet i hor og Loven sa at dette var likhetstegn med dødsstraff og Rabbi Jesus sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer”.

Jesus hadde vist nåde. Han gav tilgivelse. Han sa ikke bare ”gå bort og synd ikke mer”. – Han sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg”. Ordet om at hun ikke var fordømt på tross av åpenbar synd, varmet. Det satt henne fri. Hun var tilgitt. Hun hadde fått en ny sjanse i livet.

Ordet tilgivelse kommer av det greske ordet ”Afiemi” som ordrett betyr ”å slippe”. Jesus ”slapp” anklagen. Han ”slapp” den synd hun hadde gjort. Med andre ord ”holdt han ikke opp synden i mot henne”. Han tilgav.

Etter Jesu sonofferdød har Gud ”sluppet” de anklagene Han før hadde i mot oss (Rom.4:6-8). Ja, ikke bare de Han hadde mot oss, men de Han hadde mot hele verden (1.Joh.2:1-2). Anklagebrevet holdes ikke opp mot oss lenger. Det er tatt bort en gang for alltid (Kol.2:14). Tilbake står to hender uten stein. Steinene er sluppet. Isteden står to, åpne, utstrakte naglemerkede hender tilbake som forteller oss at vi er ”Afiemi”. Vi er fullkommen tilgitt.

I dag sier Jesus til deg: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Steinene er byttet ut med Nåden. Du er Afiemi.Du er fullkommen tilgitt".

Disiplene

16 januar ”Guds kjærlighet er raus”

Har du lagt merke til at kjærligheten aldri er egoistisk eller selvfokuserende? Har du lagt merke til at ekte kjærlighet gir uten å kreve tilbake? Gud er slik. I Johannes 3:16 sies det at Gud elsket verden så høyt at han gav. Han gav det beste han eide. Hvorfor? Fordi at ekte kjærlighet gir. Ekte kjærlighet strekker seg ut og møter behov.

Guds kjærlighet nøyer seg ikke bare med å dekke behov. Guds kjærlighet er raus. Når Gud viser kjærlighet gjør Han det med stil. Når Han mettet over 5000 med 5 brød og 3 fisker lot Han det bli 12 kurver til overs (Matt.14:20). Når Han gir liv, gir Han liv i overflod (Joh.10.10). Om man drikker av det vann Jesus vil gi, kommer man aldri mer til å tørste igjen (Joh.4:14). Og etter at all vinen var drukket opp i bryllupet i Kanaan gjør Han vannet om til det beste vin (Joh.2:10). Guds kjærlighet og omsorg dekker mer en et behov. Den er raus.

Gud vil være raus mot deg også. Hans valg å være raus har ikke noe med deg som person eller hvor ”sterkt” du lever med Gud å gjøre. Han raushet er basert på Hans natur og Hans vilje. Gud er Agape. Han elsker på tross av. Han gir på tross av. Han er raus på tross av. Rom 8:32 sier det derfor så passende: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”.

Du har ikke gjort deg verdig til å få frelsen. Du har heller ikke gjort deg fortjente av å få velsignelser fra Gud. Alt er en gave. Alt er av nåde ved tro. La oss sammen nyte det faktum at Gud, i dag, på tross at vi ikke gjør alle ting rett, vil velsigne oss på en raus måte både til ånd, sjel og kropp.

Du tilhører en Gud som hver dag ønsker å skjemme deg ut. La Ham få gjøre det.

Disiplene

15 Januar ”Smak og kjenn Hans trofasthet”

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg min alle første kjæreste. Jeg var 13 og et halvt år. Usikker og uerfaren var vi begge. Forholdet varte ikke så mange månedene, men en episode husker jeg som om det var i går. Vi hadde orienteringsdag på skolen. Jeg hadde glemt en av postene. Posten var gjemt godt inne i en stor skog. Jeg hadde bare ett problem - stedsans. Jeg har ikke stedsans. Jeg kan jo knapt gå ut fra mitt eget hus for å hente posten uten å lure på hvor jeg befinner meg. Kartlesing kunne jeg bare glemme. Det å lese kart er for meg som å lære meg flytende kinesisk på 10 minutter. En umulighet. Og her sto jeg altså, midt i skogen, redd, rådvill og uten et fnugg av håp.

”Ulf – så gøy – tenk av vi treffes her”. Stemmen til min 14 år gamle nyvunne venninne kom som lyn i fra klar himmel og føltes ut som et fossefall i ørkenen for en som holder på å dø av mangel på vann. ”Hvorfor står du her å griner?” Etter å ha fortalt situasjonen noe fomlende og sjenert, sa hun noe som etset seg inn i min sjel, selv 22 år etterpå. ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”. Jeg var stum av beundring. Ikke bare var hun snill, men hennes syn på trofasthet innebar noe praktisk. Hun viste nåde når jeg var svak, forvirret og redd.

Gud overgår ungdomsforelskelser og menneskelig kjærlighet. Guds kjærlighet overgår alt du kan tenke deg. På grunn av Jesu død på korset kan Paulus si i Romerne 4:7-8: ”Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd”. Gud er trofast. Gud elsker. Han har gjort deg ren. Han holder ikke synden opp i mot deg lenger. Han elsker deg så høyt at Han er trofast ikke bare i dårlige og onde dager, men til og med de dagene du synder skikkelig. 2Tim 2:13 sier noe helt grensesprengende: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.

Troløshet kan sammenlignes med å bedrive hor. Man ikke bare lyver eller gjør onde ting. Man bedrar. Man river ned tillit. Man ødelegger det flotte to parter hadde sammen. Man er troløs. I de dagene står Gud der. Med åpne armer, kjærlighet i hjertet og håp om omvendelse. I de dagene står Gud der. Med vennlighet, varme og respekt. Der, midt i den mørke skogen sier Han til oss: ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”.

Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv (2Tim 2:13). Du og du hvilken Gud vi har.

Disiplene

14 Januar ”Smak og kjenn Hans beskyttelse og vern”

Jeg forsto aldri hvor høyt min egen far og mor elsket meg før jeg fikk mine egne barn. Ikke det at de aldri sa det til meg, for det gjorde de både med og uten ord, men jeg forsto det liksom ikke helt. Det var først den dagen jeg sto med min egen nyfødte sønn i hendene jeg forsto hvorfor de kunne hevde at de elsket meg høyere enn sine egne liv. Den kjærlighet man føler overfor sitt eget barn er nemlig ubeskrivelig. Det er en enorm følelse. Hvert eneste fiber i kroppen elsker. Hvert eneste fiber i kroppen vil beskytte, forsørge og gi det beste. Fars og morskjærligheten er trolig vis den sterkeste driften et menneske har.

”Om du er mer stygg nå, henter jeg Pappaen min. Min Pappa er sterkere enn din, så!”. En slik trussel har nok de fleste barn uttalt til en eller annen ”plageånd”. Men hvorfor gjør barna det? Jo, det er en indre overbevisning om at Pappa alltid stiller opp, passer på og beskytter fra alle mulige farer. Siden Pappa elsker meg, beskytter og verner han meg. Denne overbevisning finnes i alle barn som har hatt en normal oppvekst.

Gud har barn. Han har blant annet deg. Han elsker deg. Hvert eneste fiber i kroppen Hans elsker. Hvert eneste fiber i kroppen Hans vil beskytte, forsørge og gi det beste. Sal 91:1-16 sier: ”Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern. Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen, for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid. Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå. Du skal bare se det med dine øyne, se hvordan de ugudelige får sin lønn. For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig. Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein. På løve og hoggorm skal du trå, du skal tråkke ned unge løver og slanger. For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse”.

Du behøver aldri frykte. Din Pappa er større alle andre plageånders pappaer til sammen. Din Pappa bryr seg og vil beskytte, forsørge og gi deg det beste. Slapp av og ta i mot Hans vern!

Disiplene.

13 Januar ”Smak og kjenn Hans kjærlige ros”

”Kjærlighet gjør blind”, er det et ordtak som sier. Kjærligheten gjør det som er stygt, pent i dens øyne som elsker. Kjærligheten ser det som ingen andre enn den som elsker ser. Den får frem det gode, det vakre, det skjønne. Kjærligheten forvandler gråstein til gull, askepott til en prinsesse, en frosk blir til en prins. Kjærligheten skjuler til og med en mengde synder sier Bibelen i 1.Peter 4:8.

Gud elsker. Gud elsker deg. Hans hjerte er så full av kjærlighet at Han ikke greier å la være å sende sine kyss fra Himmelen ned til deg. Kjærligheten bruker mange måter å formidle seg på. Det gjør Gud også. Det Hans hjerte flyter over av, det taler Hans munn (Matt.13:34). Gud bruker altså blant annet sine Ord til å formidle sin kjærlighet. Han roser deg. Han skryter av deg. Han elsker deg ved hjelp av kjærlighetsfulle og oppmuntrende ord.

Høys 2:10-14 beskriver Guds rosende ord til deg på denne måten: ”Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min fagre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme. Regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintrærnes blomster dufter. Stå opp og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da! Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager”.

Gud synes du er fin. Han nyter av å se på deg. Når du våkner sprudler Han av glede. Når du sover stryker Han deg kjærlighetsfullt over håret frem til neste morgen. Hans hjerte er full av rosende ord. Han hjerte er full av beundring. Du er Hans øyensten. Du er Hans skaperverk. Du er Hans barn. Jesu, Hans sønns blod, har renset deg fullkomment ren. Er det noe rart at Han sier til deg ”Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg”.( Høys 4:7).

Ta i mot Herrens ros.

Disiplene

12 Januar ”Guds grenseløse nåde skaper lyst til å evangelisere”

Når man endelig innser at man ikke behøver å prestere noe for Gud for at Han skal bli fornøyd, får man senkede skuldre og overskudd til andre. Den energien man før brukte for å forsøke å behage Gud kan man nå bruke på sin neste. Den energien man brukte til selvfordømmelse og selvforakt fordi man aldri nådde opp til alle Guds krav og bud, den blir nå brukt til empati for andre.

Kristenlivets mening er nemlig å la seg bli elsket av Gud. Når vi tar i mot Gudskjærlighet til oss greier vi ikke noe annet enn å elske vår neste som oss selv. Ikke bare gjennom ord, men i gjerning og sannhet. Kjærligheten og gudsdyrkelsen er altså praktisk. Når vi hviler i at alt er fullbrakt, fylles vi med en takknemlig kjærlighet til Gud. Denne kjærligheten kommer vår neste til gagn. Gud har hjulpet oss ut i frihet for at vi skal hjelpe andre. Tenk ikke at du må ut på misjonsfeltet for å praktisk hjelpe andre. Hva med å hjelpe din familie, dine venner, kollegaer eller nabo? Jesus i deg brenner etter å betjene de du har rundt deg i hverdagen. Gud vil at ALLE skal lære Ham å kjenne.

Vi som disipler har ikke alltid greid å presentere Gud slik Han egentlig er til verden rundt oss. I stedet for nåde har vi formidlet krav, lov istedenfor evangelium og eget strev istedenfor et fullbrakt verk. Paulus sier noe revolusjonerende i 2Kor 5:19-20: ”Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!”

Du og jeg har forlikelsens tjeneste. Vi behøver ikke lenger gå rundt å fordømme alle de som ikke er frelst (Joh.3:17). Gud tilregner verken oss eller de ufrelste våre synder. Han står med åpne armer og venter på både ”prest og fant”. Alt er ferdig. Alt er forsont. Det er fullbrakt! Det er nåde over nåde. Med den kunnskapen du nå har fått, oppmuntrer vi deg til å dele dette gode budskap med de rundt deg.

Gud holder ikke de ufrelstes synder opp i mot dem. Det er derfor lett å evangelisere. Du har fått forsoningens tjeneste!

Disiplene

11. Januar "Den farlige blandingen av Lov og Nåde"

”Hvem har forhekset dere?” (Gal.3:1), og ”Forbannet er hver og en som forkynner et annet evangelium” (Gal 1:8). Slik refser Paulus rimelig hardt og brutalt Galatermenigheten. Hvorfor i alle dager tar han av silkehanskene og skriver dette såpass krast? Hva var vitsen med å være så radikal?

Galaterne hadde nemlig latt noen falske brødre komme inn i menigheten (Gal.2:4). Disse menneskene hadde ”forvirret dere og forvrenger faktisk Kristi evangelium” (Gal.1:17). Paulus var sint. Han hadde jo ”trolovet menigheten med en mann”, men nå opplevde han at ”de falske brødrene var kommet inn og tok vekk den frihet vi har i Kristus” (Gal.2:4).

Disse falske brødrene hadde gjort noe katastrofalt. De hadde blandet Moseloven med Jesu Kristi Nådes Evangelium. De mente at man måtte gjøre visse ting for å bli frelst (Gal.2:16), de mente at man måtte gjøre visse ting for at Ånden skulle falle (Gal.3:2) og visse ting skulle gjøres om Gud i det hele tatt skulle ønske å gjøre mirakler (Gal.3:5).

Det kristne livet var altså ikke et produkt av Jesus og hva han hadde gjort, men av hva Jesus + DU skulle gjøre. Gud hadde gjort alt klart, men du måtte være på en viss måte, handle på en viss måte, oppføre deg på en viss måte og leve på en viss måte DERSOM Gud kunne gjøre noe i livet ditt. De hadde blandet lov og nåde.
Paulus reagerer maks. Vil man holde litt av loven, må man holde alt...Paulus sier ”For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved ALT det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. (Gal 3:10).

I disse dager finnes det en mengde ”falske brødre”. De er velmenende, men de forkynner at for at Gud skal kunne velsigne deg økonomisk, må du gi tiende. For at Gud skal kunne gjøre mirakler må du gjerne be og faste først. For at du skal bli frisk fra din sykdom må du passe på at all synd er oppgjort. For at det skal bli vekkelse må du leve rent, hellig, overgitt og brennende. Det er alltid DIN feil at det ikke skjer så mye fordi DU ikke lever sterkt nok.

Hva har hendt? Jo, Lovens surdeig er på god vei i å surne hele deigen (Gal.5:9). Menigheten har mistet livet, lysten, gleden og spontaniteten i Gud fordi de så desperat prøver å bli hellige nok til at Gud skal kunne utføre sine gjerninger. Menighetene har blitt mer opptatt å dra seg selv etter håret og påpeke feil og mangler hos sine neste for å ”rense ut et feilfritt folk for Gud som Han kan virke igjennom” istedenfor å fokusere på det fullbrakte verket.

La oss få ut det ”falske evangelium” (Gal.1:6-9) av menigheten og heller fokusere på Guds Nådes evangelium (Apg.20:24). I dette evangeliet er JESUS sentrum. Det er Han som frelser – ikke du (Apg.4:12-13). Han helliggjør – ikke du (1.Tess.5:23-24) Han virker i deg til å ville og virke til Hans behag – ikke du (Fil.2:13). Han er den som dyktig gjør – ikke du (Hebr.13:21) Han er faktisk vår helliggjørelse personifisert (1.Kor.1:30). Foruten HAM kan vi intet gjøre (Joh.15:5).

Med ønske om en JESUS fokusert menighetsdrift hvor Loven er avskaffet en gang for alle.

Disiplene

10 Januar ”Kjærligheten er at du kan hvile i det fullbrakte verket”

Vi ble ikke rettferdige for Gud ved hjelp av gode gjerninger eller heltemodig innsats. Vi ble rettferdige for Gud ene og alene gjennom å tro på hva Jesus har gjort for oss. Vi ble heller ikke hellige av å gjøre hellige gjerninger. Det var Jesus som oppfylte kravene for oss. Selv ikke helbredelse var vår fortjeneste. Det var Jesu sår som helbredet oss. Ser du at alt handler om Jesus og hva Han har gjort?

Det å være en disippel av Jesus er heller ikke et verk av oss selv, men et verk av Ham. Hebr.13:21 forteller at ”må Han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre Hans vilje, ved at Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i Hans øyne”. I 1. Pet.5:10 står det slik: ”Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere”. Og Fil 2:13 sier det så befriende: ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag”. Bibelen beskriver altså kristenlivet som et liv hvor Gud lever sitt liv gjennom deg. Han jobber i deg og virker i deg slik Han gjorde det i Jesu liv. Joh.14:10 sier: ”Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger”.

Når Gud jobber gjennom deg blir du en god og lojal disippel av Jesus. Paulus var en slik aktiv kristen. Men legg merke til at nøkkelen til et aktivt kristenliv ikke var at Paulus ”sto på til han stupte” for Gud, men at Guds nåde jobbet gjennom ham. Han beskriver det hele i 1.Kor.15:10 slik: ”Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg”. Når vi kommer til erkjennelsen av at alt er av nåde, forløses en overnaturlig hvile og ro over oss. Denne hvile produserer gjerninger.

Ha en produktiv dag full av Guds hvile.

Disiplene

9. Januar ”kjærligheten er at Jesus tok dine sykdommer og plager”

Gud hater synd. Gud hater også syndens konsekvens som er sykdom og død. Guds ønske var ikke at vi skulle plages av sykdom. Han som er en god far for oss, elsker oss så høyt at Han unner oss et godt liv. 3.Joh:2 beskriver Guds tanker overfor oss slik: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Det er dette som er Guds hjerte for oss. Han vil at vi skal ha det bra til ånd, sjel og kropp.

Som vi tidligere har sett, gjorde Gud noe med syndeproblemet. De gode nyhetene er at Han har gjort noe med helseproblemene også. Jes.53:4-5 forklarer oss at: ”Sannelig, våre sykdommer har Han tatt på seg, og våre piner har Han båret. Men vi aktet Ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom”. Legg merke til verbformen Jesaja bruker. Det står ikke at vi skal bli helbredet en gang i fremtiden. Det står at vi har fått legedom! Den samme tanken stadfester Peter i 1.Pet. 2:24: ”Ved Hans sår er dere blitt legt”. Når vi nå ber for syke, trygler vi ikke Gud om å gjøre den syke frisk, men at den legedom Jesus allerede har tilveiebrakt og juridisk betalt på korset, skal manifesteres i den sykes kropp. Når vi har Jesus, har vi altså blitt rettferdige, hellige og helbredet. Er det noe rart vi elsker, ærer, forkynner og proklamerer Jesus?

”Men hvorfor skjer det ulykker, katastrofer og for tidlig død, når Gud er så kjærlighetsfull?”, kan noen spørre seg. Står Gud virkelig bak naturkatastrofer, terrorangrep, sykdom og for tidlig død? Slettes ikke. Gud er nemlig en rettferdig Gud som elsker sitt skaperverk. I Job 34:10 kan vi lese følgende befriende budskap fra Gud: ”Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig” og Esekiel 33:11 sier: ”Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.”

Gud er en trøstens Gud, ikke en uforutsigbar, blodtørstig morder! Han ønsker verken at rettferdige eller urettferdige dør før tiden. Bibelen sier i 2. Kor.1:3-4 det slik: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”. Gud er altså en barmhjertig, god og trøstende Gud. Hvem er det da som står bak all ondskap og urettferdighet? Jo, det er Satan, Gud og menneskers største fiende. Jesus beskriver Satan så treffende i Joh.10:10: ”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge”. Det er altså Satan som stjeler, myrder og ødelegger i livene våre. Gud vil det motsatte. Han vil rettferdighet, helse, liv og fred! Gud er nemlig kjærighet.

8 Januar ”Kjærligheten er at Jesus har oppfylt alle krav Gud hadde til oss”

Gud kompromisser ikke på sin egen standard. Han er evig fullkommen. Evig rettferdig. Evig hellig. Evig feilfri. For å reflektere vår Far burde også vi som Hans barn tenke,tale og handle fullkomment. Dette er en umulig oppgave. Vi behøver ikke en gang gjøre et forsøk. Men visste du at Gud allerede ser deg som en hellig og fullkommen person? Hebr.10:14 sier at: ”For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”. Du og jeg som er ufullkomne mennesker har blitt gjort fullkomne i Guds øyne.

Rom 5:10 sier noe revolusjonerende. ”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt”. .Hvordan ble vi det? Jo, Jesus oppfylte alle Lovens krav for oss (Matt.5:17). Han gjorde til punkt og prikke alt hva Gud gjennom Loven krevde av oss. Han levde til og med et helt liv uten å synde. Dette gjorde Han ikke for sin egen del, men for deg og meg. Hebr. 4:15 forklarer oss at Han er prøvet i alle ting,: ”men uten synd”. Jesus levde sitt syndefrie liv i vårt sted. Han oppfylte alle Guds krav som gikk oss imot. Når Jesus hadde oppfylt Guds lov, tok Han bort lovens anklagende krav. Kol.2:14 forklarer at: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset”. Når Guds krav imot oss var oppfylt og deretter utslettet, ble Loven avskaffet. Ef. 2:15 forklarer oss at Jesus ”ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”.

Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning (1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av dette faktum og skriver at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Nå slipper vi altså å streve for å gjøre gode gjerninger for å behage Gud. Gud er allerede fornøyd. Når Gud ser oss, ser Han oss igjennom Jesus og hva Han har gjort gjennom sitt stedfortredende liv og sin stedfortredende død. Når vi hviler i dette fullbrakte verket, produserer det nye livet i oss hellige og rettferdige gjerninger. Rom. 7:4 sier: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud”.

Jesus ikke bare døde for oss. Han levde for oss også. Det er fullkommen kjærlighet!

Disiplene

7 Januar ”Kjærligheten er blant annet at Jesus har sonet all synd”

1.Joh 4:10 definerer kjærligheten slik: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder”.

Gud er en hellig Gud. Han hater synd. Det var synden som produserte sykdom, død og ødeleggelse. Synden førte menneskene, ja hele skaperverket bort fra Gud. Er det noe rart Gud hater synd? I gårsdagens andakt så vi at Korset var Guds kjærlighetssymbol. Gud hatet synden så mye at Han gjorde noe med syndeproblemet. Gud sendte sin sønn til soning for alle våre synder, ja ikke bare våre, men hele verdens synd. Rom 4:7 sier det slik: ”Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt”. Vi har altså fått alle våre synder tilgitt på grunn av Jesu offerdød på korset.

Men de gode nyhetene stopper ikke der. Paulus skriver nemlig i Hebreerbrevet 10:17: ”og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu”. Våre gamle, nåværende og fremtidige synder er ikke bare tilgitt, Gud har i tillegg valgt å glemme dem! Nå forstår du kanskje Gud når Han sier i Høysangen 4:7: ”Alt ved deg er vakkert min kjære, det finnes ingen lyte på deg”. Jesu blod har vasket bort dine skitne flekker. Når du nå synder, ser Gud Jesu rensende blod og ikke dine feil og mangler. Den Hellige og Allmektige Gud har altså bestemt seg for å glemme synden som blir begått. Gud tar rett og slett bort våre synder av sin hukommelse. Rom 11:27 sier det så revolusjonerende: ”Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.” Når gjorde Gud dette? Han gjorde det en gang for alle i Jesus Kristus på korset!

Når du og jeg nå synder, for det gjør vi jo alle, tilregner ikke Gud oss denne synden. Paulus forkynner denne grensesprengende sannheten i Rom 4:8 ved å si: ”Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd” og i Heb 8:12: ”For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu”. Skal vi da fortsette med å synde slik at nåden kan bli enda større? (Rom.6:2). Nei, en kristen elsker Jesus og hater synden. Jesus-livet i oss ønsker å leve hellig, hengivent og rent. Kjærligheten gjør ikke sin neste noe ondt (Rom.13:10). Den som er født på nytt lever ikke i synd selv om vi synder både titt og ofte (1.Joh.3:9). Siden vi har blitt tilgitt så mye, elsker vi Herren så mye mer (Luk.7:47). Den som elsker Herren, hater synden og avstår fra urett (Ord.8:13).

Husk at i dag, og for all tid fremover, er synden sonet, tatt bort og glemt. Kjærligheten har gjort deg fullkommen ren!

Disiplene

6 Januar ”Korset – Guds kjærlighetssymbol”

Gud er en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden (Joh.3.16)

Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. GT forteller at én gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.

Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.

Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Jes 53:4-5 sier jo: ”Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har altså brakt til veie en mulighet til å bli fri. Dette budskapet om det ”fulle evangelium” har du og jeg blitt satt som forkynnere av (Markus 16.15-18).

Når du ser Jesus på korset ser du Guds grenseløse kjærlighet i mot deg.

Disiplene

5 Januar ”Smak og kjenn Hans rettferdighet”

Klarer du å hoppe til månen? Kan du løfte et fjell? Greier du å leve et helt liv uten å gjøre en eneste feil? Svaret på disse spørsmålene blir et klart; nei. Men du og du som vi forsøker. Ubevisst eller bevisst krever vi en hel masse av oss selv. Galskapen er at vi ikke stopper der. Vi er nemlig fantastisk flinke til å legge urimelige krav på de rundt oss også. ”Hvorfor har du ikke gjort det”, ”Se og skjerp deg”, ”Fy så slappe og sløve de kristne i den og den menigheten har blitt”, ”Husk nå å les Bibelen og be hver dag”. ”Rør ikke. Ta ikke. Smak ikke –listen” kan bli uendelig lang, i hvert fall hos meg (Koloss.2:21-22).

Sannheten er at ingen greier å leve et perfekt liv. Vi faller alle, uten unntak, i så mangt. Vi er ufullkomne, utilstrekkelige og svake. Dette vet Gud. Jødene visste ikke det. Derfor gav Gud de Loven. Loven kom for å vise at de ikke greide å leve opp til Guds standard. Loven skulle fremprovosere en erkjennelse av synd (Rom.3:20). Istedenfor å falle på sine knær og trygle om tilgivelse og be Gud sende en frelser som kunne redde dem, sa jødene: ”Ok, Gud. Alt det du sier, det skal vi gjøre. Nema problema. Dette fikser vi. Vi vil gjøre vårt ytterste i å leve etter dine krav” (2.Mos.19:8). Slik begynte jødene sin vandring på egenrettferdighetens vei, den egenrettferdighet som kommer ved å forsøke og holde Loven (Filipp.3:9, Rom.10:3). Jødene prøvde å hoppe til månen, forsøkte så godt det gikk å løfte fjell, anstrengte seg daglig ved hjelp av bud, regler og forskrifter i å leve et helt liv uten å synde – men det gikk ikke.

Vet du, det går ikke for deg og meg heller. Vi greier ikke å leve slik Gud vil. Det er derfor vi trenger en frelser. En som i vårt sted kunne oppfylle alle Guds krav. En som kunne utslette synden og gjøre oss rettferdige. Derfor sendte Gud sin Sønn. Rom 3:21-27 beskriver Guds rettferdighet i Jesus Kristus slik:

”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

Å smake Guds rettferdighet er se Jesus Kristus korsfestet i ditt sted, død i ditt sted, begravet i ditt sted og oppreist i ditt sted så at Han, i ditt sted, ble din rettferdighet!

Ha en nådefull dag.

Disiplene

4 Januar ”Kjenn og tro på Guds kjærlighet til deg”

Har du noen gang fått en stor, varm ”bamseklem”? Når klemmen er gitt fra et hjerte som virkelig mener noe med det, er dette noe av det beste jeg får. Jeg kjenner jeg er elsket. Jeg er trodd på, akseptert og satt pris på. En gang mens Øst Europa fremdeles var ”stengt” på grunn av kommunismen, reiste jeg og noen kammerater inn i Tsjekkoslovakia med bibler. En av pastorene vi oppsøkte ble så glad at han gav meg en slik ”bamseklem”. Den var så hard og så intens at nesen fikk seg en knekk. Blodet rant i strie strømmer, tårene trillet, men jeg følte meg elsket. Elsket intenst og uhemmet. Elsket med en klem som kjentes i flere uker etterpå.

1.Joh 4:16 forteller Johannes oss noe interessant: Han sier ”Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss”. Smak på ordene en stund…vi har kjent….vi har trodd….Man kan altså både kjenne og tro på den kjærlighet Gud har til oss. Det er altså ikke slik at vi bare skal tro på Guds kjærlighet. På samme måte som jeg følte den Tsjekkoslovakiske pastorens klem i flere uker etterpå, kan vi kjenne Guds kjærlighet!

Å kjenne Guds kjærlighet er ikke en engangserfaring. Gud vil at vi skal kjenne denne kjærligheten hver eneste dag. Hver eneste våkne tid på døgnet kan du og jeg nyte av at vi kjenner Guds grenseløse og ubetingede kjærlighet. Det greske ordet for ”kjenne” er ordet ”ginosko” som betyr å kjenne intimt. Det samme ordet blir brukt i den greske oversettelsen av GT (Septuaginta) i 1.Mosebok 4:1 hvor det står ”Adam holdt seg til (ginosko) sin hustru og hun ble med barn”. Slik vil Gud at vårt forhold til Ham skal være. Intimt. Nært. Varmt. Så harde er Guds klemmer at du kjenner det i ukevis etterpå.

La Gud være som Solen. Se opp mot Ham, bli varm og velsignet!

Disiplene

3. Januar ”Smak og se at Jehova er god”

”Jeg liker ikke jordbær med fløte og sukker”, sa ett av barna mine til meg her om dagen. ”Har du smakt det noen gang da?”, spurte jeg. ”Å, neiiiiiiiiiiii…æsssjjjjj!!!”, var svaret jeg fikk tilbake. Noe så trist. Her hadde vi ”verdens beste dessert” og gutt-ungen nektet å åpne munnen. Hvorfor? Han hadde ikke smakt og kjent at jordbær med fløte og sukker faktisk var godt.

Gud er en god Gud. Han er full av omtanke, kjærlighet, varme og fremtidstro når Han tenker på deg. I Guds nærhet finnes det hvile, håp, omsorg og gjenopprettelse. Men hva gjør vi med det? Jo, de fleste av oss ”åpner ikke munnen og smaker”. Hvorfor ikke? Ikke fordi vi ikke vil eller har lyst, men fordi vi rett og slett ikke har tid. Vi har ikke tid til å sitte ved matbordet og åpne opp munnen for å ta i mot Guds grenseløse og ubetingede godhet i mot oss.

Marta var en slik person. Når Jesus først kom på besøk hadde hun ikke tid til å ”smake”. Det var mer høflig og ”åndelig” å varte opp Mesteren. Men hun smakte ikke. Gud vil at vi skal smake Ham. Ta i mot fra Ham. Gratis. Ubetinget. Så mye vi måtte ha behov for. Drikke inn av Guds godhet og kjærlighet så at vi raver rundt berusede av Ham. Blir smittebærere av Hans ubegrensede godhet.

Martas søster, Maria, satt ved Jesu føtter. Hun hadde valgt den gode del. Hun hadde valgt å smake. Når et menneske smaker på Guds godhet blir det forvandlet. Forvandlingen skjer innenifra og ut. Det er en ekte forvandling. Forvandlingens frukt er når innsiden vokser seg så stor at utsiden blir lik innsiden. Det skjedde med Maria. Hun fulgte sin Mester helt frem til korset. Hvorfor? Hun smakte. Hun kjente. Hun erfarte Guds godhet og kunne ikke la være å følge Jesus. Viljen hadde blitt forvandlet. Ønskene i livet var omprioritert. Fokuset i hennes liv var fra og med nå ”La oss smake og se at Jehova er god” (Salme 34:9).

La dette bli dagen hvor du våger å smake på Gud.

Disiplene

2. Januar ”Gud er kjærlighet”

Mange mennesker i dag sier de kjenner Gud. Ser vi på de som hevder de tilhører Ham, skulle man tro Gud representerte splittelse, anklage og forvirring. Mye ondt og urettferdig har skjedd i Guds navn. Men Bibelens Gud er ikke slik. Han representerer noe helt annet. Bibelen sier at ”Gud er kjærlighet” (1.Joh.4:8).

I går så vi at det største av alle ting var nettopp kjærligheten. Det greske ordet som ble brukt var ikke Eros (erotisk kjærlighet) Fileo (nestekjærlihghet) eller Storge (en nær vennskapskjærlighet). Nei det greske ordet er AGAPE-kjærlighet. Guds type kjærlighet. En kjærlighet som øser ut velvilje, nåde, barmhjertighet, godhet og mildhet -på-tross-av- våre mangler, feil, ja til og med synd. Slik er Gud. Gud er kjærligheten personifisert.

Gud vil at vi skal lære Ham å kjenne. Ikke som en Gud som står klar med pisken så fort vi gjør noe galt. Gud vil at vi skal kjenne Ham som selve kjærligheten. Hans kjærlighet er konstant. Han kan ikke la være å elske. Det er Hans natur. Som en kjærlig far våker over sine barn og ønsker dem kun det beste, er Guds grenseløse kjærlighet over våre liv.

I dag smiler Gud til deg. Han fryder seg over at nettopp du har oppdaget Ham som din kjærlige far. Gud liker deg såpass at Han lengter etter å få kunne gi deg alt det gode Han har for din ånd, din sjel og din kropp. Guds kjærlighet tar initiativ. Guds kjærlighet er oppsøkende og raus. Kjærligheten ønsker deg det beste. Kjærligheten ofrer alt for at du og jeg skal ha det godt. La oss åpne oss opp å kjenne at Gud er kjærlighet!

Våg å slipp Hans kjærlighet inn i din hverdag.

Disiplene

1. Januar "Størst av alt er kjærligheten"

Alle mennesker ønsker å oppnå noe i sine liv. Viktigheten av at ”jeg må få meg en karriere” blir større og større for veldig mange. I dag måles man gjerne etter hva man gjør – ikke etter hvem man er. Hvor ofte har vi ikke målt mennesker etter spørsmålet ”Hei. Hva heter du og hva jobber du med?”. Selv i kristne menigheter har målbare enheter vært i sentrum og vi har fått et usunt jag etter å produsere og fullføre visjoner og drømmer.

I et slikt ”rotterace” av en livsstil blir det fort tapere. Mange tapere. Livsstil sykdommer som hjerteinfarkt, utbrenthet, diabetes 2, og andre psykososiale og psykosomatiske sykdommer florerer mer enn før. En rask titt på skilsmissestatistikken viser også hvordan vi lever livene våre. Menneskene mister seg selv og Gud midt i livets travle hverdag.

Bibelen gir oss helt andre verdier enn det verden gjør. Den lærer oss at ”Størst av alt er kjærligheten”(1.Kor.13:13). Kjærlighet er altså det som betyr noe når alt kommer til alt. Kjærligheten er størst. Kjærligheten er viktigst. Ingen sosial status, ingen lønnsforhøyelse eller materielle eiendeler kan måle seg med hva kjærligheten gjør for oss mennesker. Kjærlighet er det som bærer både deg, din familie og menighet igjennom. Alt annet blekner i lyset av kjærligheten.

La oss bytte mål i livet. La oss fra og med denne dagen sette høyest det Gud setter høyest. La oss ta i mot den kjærlighet som Han elsker oss med og gi den til andre. La oss bevare våre hjerter myke, godt dyppet ned i Hans grenseløse kjærlighet til oss.

La oss elske fordi Han elsket oss først. For større enn alle andre ting i dette livet og i det liv som kommer, er faktisk kjærligheten.

Disiplene

Daglige andakter fra 1. Januar 2008

På grunn av trøbbel med internett på kanariøyene har vi ikke fått lagt ut andakter den senere tiden. De gode nyhetene er derimot, at fra 1. Januar 2008 garanterer vi nye, friske andakter hver dag.

Disiplene ønsker deg et velsignet og rikt 2008!

17. August ”Jesus Kristus – Rettferdighetens brynje”

I går så vi at vi er i en kosmisk krig. Dette er et faktum om vi liker det eller ikke, vil det eller ikke. Vi så også at Gud i sin nåde hadde gitt oss en rustning som vi skulle ikle oss. I dag skal vi fortsette å studere Guds fulle rustning.

Brynjen var den delen av den romerske rustningen som beskyttet hjertet, nyrer og lunger, ja faktisk det meste av kroppen. Med andre ord var brynjen en livsviktig del av rustningen. Paulus vil med dette fortelle oss at vår forståelse av den rettferdighet vi fikk i Kristus Jesus, er en livsviktig del av vår åndelige rustning. Bibelen forklarer nemlig at Jesus har blitt vår rettferdighet (1.Kor.1:30)!

Vi behøver altså ikke stresse for å bli noe vi allerede har blitt. Religionene i verden forsøker å oppnå frelse ved hjelp av prestasjoner. Vi, som har tatt i mot Guds rettferdighet i Kristus, kan hvile i at vi allerede er godkjent av Gud. Vår rettferdighet er jo ikke basert på våre gjerninger, men på personen Jesus. Han er vår rettferdighet. Denne sannhet fungerer som en brynje i våre liv. Når vi nå innser at vi var dødsdømte på grunn av vår synd (Rom.6:23), men at Gud i sin nåde gav oss sin egen rettferdighet mens vi enda var syndere (2.Kor.5:21, Rom.5:6-10), forstår vi at vi ikke har blitt rettferdige av vår egen fortjeneste, men av Guds nåde (1.Kor.15:10). Satan kan derfor ikke angripe oss med hovmodighet, selvrettferdighet eller argument om at vi ikke er gode nok. Som frelste har vi nemlig en gang for alltid blitt fullkomne. Det er ikke vårt verk, det er Hans (Hebr.10:14). Det er nåde over nåde!

I dag oppmuntrere jeg deg til å meditere over Rom 4:5-8. Når du gjør det, vil en forståelse av hva Guds Rettferdighet er, vokse seg sterk i ditt indre menneske. ”Rettferdighetens brynje” blir tatt på, og du vil erfare en seirende dag.

La oss meditere:

”Den som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det menneske lykkelig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: Lykkelige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Lykkelig er den mann som Herren ikke tilregner synd”.

16. August "Jesus Kristus - Sannhetens belte"

Som kristen er du i en krig om du vet det eller ikke, vil det eller ikke. Siden syndefallets første dag og frem til Guds store vredesdag ved slaget ved Harmageddon (Åp.16), kommer det til å være en kosmisk krig mellom Gud og Hans familie på den ene siden og Satan og hans hær på den andre.

Selv om Jesus vant en evig seier på korset, forsøker vår avvæpnede fiende å skape så mye trøbbel for oss som overhode mulig (Joh.10:10, 1.Peter 5:8). Men frykt tikke, for som den omsorgsfulle og vise hærfører Han er, har Gud gitt deg den nødvendige rustningen for å overvinne fiendens angrep. Velger vi å ta på oss denne rustningen hver dag og leve i den, har ikke fiendens angrep en sjanse. Guds fulle rustning har et navn. Hans navn er Jesus.

Det første en romersk soldat måtte ta på seg når han skulle bære sin rustning var et belte. Beltet forhindret alle løse klær fra å flagre fritt rundt soldaten slik at han ikke ble hindret i striden. Paulus snakker om at Sannheten er et slikt belte. For å ta på seg Guds fulle rustning, må altså en kristen leve i sannheten (3.Joh.1:4).

Hva betyr det å leve i sannheten? Jo først og fremst er sannheten en person, personen Jesus Kristus (Joh.14:6). Når vi lar Ham få elske oss, er det lett å leve et liv i sannhet. Det er til og med slik at Jesus er vår sannhet. Følger vi Ham, lever vi automatisk et liv i sannheten.

Guds Ord er også sannheten (Joh.17:17). En kristen står for sannheten (Gal.4:16), er tro mot sannheten (Ef.4:15), handler i henhold til sannheten (Joh.3:21), kjenner sannheten (1.Joh.2:21), forkynner sannheten (Joh.18:37) og er en medarbeider for sannheten (3.Joh.1:8). Å leve i sannhet er også synonymt med å leve i lyset med sitt liv. Det vil si å leve åpent og ærlig både overfor Gud og mennesker (1.Joh.1:3-7). Lar vi Jesus i oss få produsere denne kjærligheten til Sannhet, får Satan vanskeligheter med å plage oss.

I dag oppfordrer jeg deg til å se Jesus som Sannhetens belte. Lev i lyset slik som Han er lys og nyt et seirende liv.

15. August "Vår befrier"

Paulus sier noe interessant i 1Kor 1:9. Her sier han: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”.Gud har altså gitt oss et hellig og særs viktig kall, nemlig å ha samfunn med Hans Sønn, Jesus Kristus.

Jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo mer befriet blir vi. Joh 8:36 sier jo: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”. Disse månedene har vi sett at Jesus har befridd oss fra syndens makt, sykdommens forbannelse, egoets ondskap og religionens villfarelse. Vi kan i sannhet si at Jesus har blitt vår befrier. En befrier fra synd, sykdom, død og djevelskap.

I dag oppfordrer jeg deg til å fortsette med å ha ”samfunn med Jesus”. Dette samfunnet med Ham gjør noe med oss. Det gjør noe med vårt hjerte, med vår sjel og med vår kropp. Isteden for å tenke på ”meg-mitt og mine” – vil Herren i oss rette fokuset på vår neste. Istedenfor sykdom, depresjon og død vil Herren gi liv og overflod av liv (Joh.10:10). Istedenfor synd, verdslighet og egenrådighet vil Jesus bringe nåde, rettferdighet og nestekjærlighet.

Jesus er vår befrier. En befrier som løser oss fra trelldom og bringer oss ut i fritt rom. Et rom hvor kjærligheten er den rådende kraften. Kjærligheten til Gud og kjærligheten til mennesker. I dette frie rom kan vi nyte av det gode livet Gud selv har gitt oss. Her kan vi være oss selv, finne ro og hente ny styrke. Jesuslivet i oss ”gir oss og andre mer enn seier” (Rom.8:37) i en ellers så hektisk verden.

La dagen i dag bli en dag hvor din befrier får fortsette sin prosess i deg. La Ham få gjøre sin gjerning. La Kristus få vinne skikkelse i deg slik at din Kristus-likhet blir andre menneskers frihet. Tal ordet. Tal trøst. Tal sannhet, oppmuntring og formaning, for når Jesus får slippe til blir vi ”virkelig fri”.

14 August ”Han som trøster oss i all vår trengsel"

Det finnes så mange ”knuste” mennesker rundt oss. Mennesker med psykiske, fysiske, sosiale og økonomiske problem. Jeg føler meg helt ”mørbanket” på innsiden bare å tenke på alle de flotte, ærlige og oppriktige menneskene der ute som sliter, som ikke får sove i natt og som av ulike årsaker gruer seg til morgendagen. Livet kan i sannhet være både tøft og tungt for alle og enhver.

Når Jesus vandret på Jorden, traff han slike nedbrutte mennesker hele tiden. Hans hjerte blødde for disse menneskene. ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det ond”, sa han i Matt.9:12. Og ”Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”(Matt.9:36). Jesus har et spesielt hjerte for de som sliter. Det er derfor Filipperne 2:1 sier at det finnes ”trøst i Kristus” og 2.Kor 1:5 som sier at ”vår trøst er rikelig ved Kristus”. Men hvordan kan Jesus være den som trøster oss i all vår trengsel?

For det første skal du vite at Jesus elsker deg som du er. Når du tilhører Ham, er du blitt hans ”elskede, utvalgte og hellige” (Rom.1:7). Hans kjærlighet er lidenskapelig og het. Han elsker deg på tross av feil, brister og tragiske omstendigheter. Til og med om du har sviktet Ham, svikter Han ikke deg (2.Tim.2:13).

For det andre skal du vite at Jesu kjærlighet ikke en platonsk kjærlighet. Den er praktisk. Det betyr at Han vil trøste og hjelpe deg dersom du ber Ham om det. ”Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen”, sier Han i Joh.16:24. Tenk, det er sannelig en stor trøst! ”Men, jeg har jo bedt – og ingenting skjer”, kan du kanskje tenke. Det du kanskje har glemt når du tenker slik, er at vår Gud har full kontroll. Er det ikke han som har sagt til deg at ”Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd”. (Jes.41:9-10). Jesus Kristus ser det hele og fulle bildet. Han forstår at du har det vondt og at du raskt behøver en løsning på problemet ditt. Det som blir din oppgave er å hvile i det faktum at Han både kan og vil hjelpe og forstå at Han har full kontroll på situasjonen du er oppe i.

Til slutt vil jeg minne deg på at Jesus bruker sin menighet. I menigheten finnes det hyrder som er kvalifiserte til å hjelpe deg. De elsker deg med Jesu kjærlighet og er kalte av Gud til å bistå deg i din situasjon. Jak 5:14-15 forteller oss noe viktig. Her sies det ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt”. Det å ta kontakt med menighetens eldste er ikke flaut eller et tegn på svaket. Det er Guds gode ordning som kan hjelpe deg på veien.

I dag oppmuntrer jeg oss alle ”som fortsatt har hode over vann” til å ta hånd om alle syke, svake og fattige rundt oss. La oss be for dem, besøke dem og hjelpe dem så godt vi kan. ”Om ett lem lider, så lider vi alle med” (1.Kor.12:26). For som 2.Kor. 1:3 sier det ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”.

Ha en spennende dag i Jesu fotspor.

13. August ”Han som midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

Matoffer og slaktoffer var velkjente ting for en jøde. Et matoffer var det samme som et grødeoffer, nemlig en ofring til Jehova som kom fra planteriket. Et slaktoffer var et offer frembrakt av det ypperste innen dyreriket. Jødene overlot ofrene til det Aronittiske presteskapet som sto for selve de rituelle offerhandlingene. Alle offer, slaktoffer som matoffer, var basert på det Mosaiske forbundet og var nøye kontrollert av lover og regler (3.Mos.2-7).

Det at Matoffer og Slaktoffer skulle opphøre var en utenkelig ting for en jøde. Om så skulle bli tilfelle, ja da måtte Moseloven opphøre å gjelde som lov, noe som var utenkelig, siden Jehova hadde sagt ” Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor” (3.Mos. 3:17).

Likevel forteller Hebr.10:1-10 oss noe radikalt: ”For ettersom Loven har en skygge av de kommende goder, men ikke tingenes virkelige skikkelse, kan mennesker aldri med de samme ofre som de stadig frambærer år etter år, gjøre dem som trer fram med dem, fullkomne. Ville en ikke ellers ha sluttet med å frambære ofrene, ettersom de som yter hellig tjeneste, og som var blitt renset én gang for alle, ikke mer ville ha noen bevissthet om synder? Ved disse ofrene gis det tvert imot en påminnelse om synder år etter år, for det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder. Derfor sier han idet han kommer inn i verden: ’Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand et legeme til meg. Du godkjente ikke helbrennofre og syndoffer.’ Da sa jeg: ’Se, jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’ Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente heller ikke slaktofre og offergaver og helbrennofre og syndoffer» — som frambæres i samsvar med Loven — så sier han faktisk: «Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.» Han avskaffer det første, for at han kan befeste det andre. Ved den nevnte «vilje» er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle”.

Apostelen Paulus forteller altså at Jesus kom ’for å gjøre Guds vilje’, som gikk ut på at han skulle ’avskaffe det første [de slaktofre og offergaver som ble frambåret i samsvar med Moseloven] og befeste det andre – altså å gjøre Guds vilje’. Dette gjorde han ved å frambære sitt eget legeme som et offer. Selv om de jødiske prestene fortsatte å frambære ofre ved templet i Jerusalem helt til det ble ødelagt i år 70, hadde syndofrene mistet sin gyldighet i Guds øyne. Disse ofrene hadde ikke lenger Guds godkjennelse. Hvorfor? Jesus Kristus hadde nemlig oppfylt den jødiske Loven (Matt.5:17) og derfor da også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus hadde altså blitt den jødiske Lovens ende (Rom.10:4).

Men, hva menes det at Jesus skulle avskaffe Loven ”midt i uken”? Som du sikkert husker fra de forrige andaktene skulle jødene få en nådeperiode på ”70 årsuker” (Dan.9:24-27). Vi så at Messias ”sto frem” etter den 69.åruken, altså i år 30. Den siste årsuken vil da naturlig nok strekke seg fra år 30 til år 37. Når er ”midt i årsuken”? Jo, 3,5 år etter år 30, nærmere bestemt den 14 Nisan år 33, den dagen Jødene feiret sin påske og Jesus fra Nasaret ble korsfestet som ”Guds offerlam”! Ser du hvor fantastisk Daniels profeti er? Ser du hvor nøyaktig Gud og Hans Ord kan være? Jesus er i sannhet den som ”midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å være takknemmelig over at Moseloven er avskaffet. Du slipper å overholde bud og regler. Nå gjelder bare troen på Jesus. En tro som skaper evig frelse, evig helse, evig helliggjørelse og en evig forløsning. Ha en avslappende dag – midt i Guds godhet!

12. August ”Han som stadfester Pakten med mange for en uke”

Det hele er nesten litt skremmende. Punkt etter punkt profeterer Daniel om Messias. Punkt etter punkt kan vi, som lever over 2500 år senere, nikke anerkjennende på hodet og si ”Sannelig, Jesus fra Nasaret oppfylte Daniels Profeti”. Bibelen er i høyeste grad en bok vi alle kan stole på og GT er i sannhet en bok hvor vi kristne kan få et klart bilde av JESUS som den sanne Messias.

I sin fantastiske profeti fortsetter Daniel med å beskrive Jesu gjerning. I ves 27 sier han ”Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke”. Hva betyr så dette? For det første vet vi jo fra de forrige andaktene at ”en uke” betyr en periode på 7 år. Denne perioden begynte etter den 69. uken og sammenfaller med den 70 åruken. Som vi tidligere har sett er dette perioden fra når Jesus ble døpt i Jordan år 29/30 og avsluttes i år 36/37.

Hvilken pakt skulle så Jesus stadfeste? Opprettet Han ikke en ny pakt? Joda, Jesus opprettet en ny pakt når Han døde på Korset (Hebr.8, Jer.31, Hebr.9:16-17), men det er ikke denne nye Pakt profeten Daniel snakker om. Den Pakt Daniel snakker om at Jesus skal ”stadfeste” er nemlig Pakten med Abraham. Som du sikkert husker inngikk Jehova en Pakt med Abraham og hans Ætt. Denne Pakten var ikke bygd på gjerninger, slik som Pakten med Moses, men Abrahamspakten var bygget på tro. Den som trodde slik Abraham trodde, ville bli Abrahams Ætlinger og arvinger til Abrahams løfte (1.Mos.12 og 1.Mos.17).

Før du leser videre oppmuntrer jeg deg til å lese Paulus brev til Romerne Kap 4 og Gal 3. Her beskriver Paulus Pakten med Abraham og forklarer at: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet… Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle.. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn...Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”…

Når Jesus vandret i sin tjeneste fra år 29/30 var Han en stadfestelse av Abrahamspakten. Han var nemlig ”den Abrahams Ætt som skulle komme” (Gal.3:19). For som Gal 3:16 sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus”. Ettersom Pakten med Abraham nå fullførtes i og gjennom Jesus – ble Jesus Paktens stadfestelse, akkurat slik Profeten Daniel hadde forutsagt.

Et viktig spørsmål gjenstår. Hvorfor skulle Pakten ”stadfestes for de mange” og hvorfor skulle den stadfestes bare i ”en uke”? For å svare på dette må vi ha litt grunnleggende Bibelforståelse. Du skjønner, de 70 årsukene ble kun gitt til jødene (Dan.9:24). Jehova ville altså at Jødene, som Hans eiendomsfolk, først skulle få anledning til å ta i mot fullheten av Pakten. Prinsippet var altså ”jøde først – så greker” (Rom.1:16). Dette frelsestilbudet for jødene som folk, varte altså bare under den siste av de 70 årsukene, altså fra år 29/30 til 36/37. Etter år 36/37 kan kun enkeltindivid av jøder bli frelst, så sant de vender om fra sin vantro og bekjenner Jesus som Messias (Rom.11:23).

Hva skjedde så når den 70.årsuken ble avsluttet? Jo, Bibelen forteller at Gud gav ordre om at de jødekristne, som før hadde preket kun for jøder (Apg.11:19), nå kunne forkynne Evangelium for Hedningene (Apg.10). Paulus forklarer det slik: ”Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene” (Apg.13:46).

Jesus er altså den som ”stadfestet Pakten med mange for en uke”. Han er også den som innstiftet ”en ny og bedre Pakt”(Hebr.8:6). I dag oppmuntrer jeg deg til å se Guds godhet og storhet. Godhet fordi du som ikke hadde adgang til Israels løfter, har fått del i dem (Ef.2) og Guds storhet fordi Han har gitt oss Profetier som ikke kan lyve.

Et svar på Leif Jacobsens kritikk av Nådesbudskapet

Til våre lesere

Denne uken retter en stort sett god og velmenende teolog skarp kritikk mot det såkalte Nådesbudskapet. I en artikkelserie på 3 deler, utbroderer Leif S. Jacobsen i Dagen og Magazinet sin frustrasjon over, etter hans mening, den ”liberale og ubibelske” praktisering og inndeling av Skriftene. Siden vi på vår blogg reklamerer for heftet ”Nåde over Nåde” og formelt går god for dette budskapet, ønsker vi å gi våre lesere en liten forklaring på saken.

I motsetning til trosbevegelsen generelt, inklusiv Levende Ord Bergen, er vi ikke det man kaller for dispensasjonalister. Vi deler altså ikke inn de ulike periodene i Bibelen i tidshusholdninger (mellom 8 og 14 i følge de teologiske lærebøkene), men forklarer Paulus sitt ord om ”tidshusholdninger” ut ifra pakter. Gud opererer altså ut i fra pakter Han inngår med sitt folk og ikke ulike tidsperioder som består av ulike regler med en dertil tilhørende dom/belønning (se definisjoner og eksempler på dette i bøkene til dispensasjonalisten Oskar Edin Indegaard. Selv om Indegaard
er ekstrem-dispensasjonalist, forklarer han på en relativt ryddig måte hva dispensasjonalismen går ut på).

Vi innser at Gud har inngått flere pakter med sitt folk, men her i dette skrivet deler vi for enkeltheten skyld, og for denne saks skyld, bibelhistorien inn i ”Den gamle pakt” og ”Den nye Pakt”.

Når vi deler inn Skriftene ser vi altså på under hvilken pakt selve boken/brevet er skrevet. En bok/brev er først og fremst skrevet for og til sin mottaker under den pakt som mottakeren tilhører. 3.Mosebok er for eksempel skrevet til jødene under den gamle pakt og skal leses av oss kristne i dette lyset. Dette betyr ikke at 3.Mosebok ikke er gudsinspirert eller sann. Hele Bibelen er sann, ekte og til oss, men for å forstå Skriften rett, må den leses i lyset av hvem det er skrevet til og under hvilken pakt den er skrevet.

I tillegg er det slik at når vi leser skrifter fra den gamle pakt, må vi lese den i lyset av Jesus og hva Han har gjort for oss. For oss blir da GT en bok med historiske hendelser som beskriver hvem Gud er og hva Han har gjort, men samtidig en bok som beskriver skyggebilder av Jesus, hvor Jesus Kristus gjennom sitt jordiske liv har blitt dets oppfyllese (Hebr.10:1). Man kan derfor si at vi har en kristosentrisk bibelforståelse. Luk 24:44 illustrerer vårt bibelsyn slik: ”Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” (Se også Lukas 24:27).

Når det kommer til Evangeliene, forstår vi at dette er skrevet når Guds Folk fortsatt var under Moseloven. Jesus hadde jo ikke innstiftet Den Nye Pakt enda, siden han ennå ikke var død. Heb 9:16-17 sier jo: ”For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live”. Ett av flere eksempler på at Evangeliene beskriver hendelser under den gamle pakt, er blant annet fra Matt 10:5 hvor Jesus sier: ”Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer”. Etter at den nye pakt er innstiftet sier Jesus noe helt annet. Da sier Han nemlig: ”Gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler” (Matt.28:19).

Et annet eksempel på at Evangeliene beskriver visse hendelser som er underlagt den gamle pakts regler er når Jesus helbreder den spedalske mannen i Luk 5:14 hvorpå Han sier: ”Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem”. Evangeliene er for øvrig fulle av ulike eksempler hvor handlingene som blir beskrevet tydelig er under den gamle pakts regler. Vi kan derfor ikke si som Leif S. Jacobsen: ”Alt hva Jesus sa, gjorde og lærte representerer den nye pakt” Om så skulle være har kristendommen praktisert feil teologi i over 2000 år, for hvem av oss har gått til presten når vi har blitt helbredet? Hvem av oss har nektet å evangelisere for hedninger? Nei, Evangeliene er 4 bøker som beskriver Jesu liv og tjeneste under Loven.

Derimot er det slik at Evangeliene i tillegg til å beskrive Jesu liv og tjeneste under den gamle pakt, ofte profeterer om den nye pakt og dens virkelighet. Jesus står under Moseloven og profetisk peker på den nye pakts realiteter. Eksemplevis bruker Han uttrykk som ”På den dag” (Joh.14:20, Joh.16:26) osv når Han taler om den nye pakt. Vi ser også at Jesus underviser om andre realiteter som ikke trådte i kraft før pinse år 33. Eksempel på dette er at vi er ”lemmer på Hans legeme” (Joh.15:1-6) og Joh 7:38-39 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”, noe alle vet ikke var mulig før pinsen år 33.

Evangeliene skal derfor, som alle andre bøker i Bibelen, leses i lyset av Jesus Kristi Kors. Vi tror at dette er sunn hermeneutikk og det er vår bestemte oppfatning er at de fleste kristne kjenner seg igjen i denne måten å lese Bibelen på.

Når vi så leser Evangeliene leser vi de altså ikke som dispensasjonalistene gjør. Vi ser ikke at det fantes en spesiell tidsperiode mellom Moseloven og Johannes Døperen. Vi ser ikke at det finnes et nytt budskap om Guds Rike som skulle forkynnes av Jesus og avsuttes med Paulus. Vi ser ikke at det skal finnes ett sett regler for den jødekristne menighet og ett annet sett regler for de hedningekristne menighetene. For oss finnes det bare ett sett av regler i Den nye pakts virkelighet, nemlig Jesus Kristi Agapelov (Rom.8:2, Gal.6:2). Og for oss finnes det også bare 3 typer inndelinger av menneskeheten, nemlig: Hedningene (de ufrelste),Jødene (Israel etter kjødet) og Guds Menighet (1.Kor.10:32).

Siden vi altså ikke er dispensasjonalister, setter vi heller ikke Paulus opp i mot Jesus. Ei heller Paulus opp i mot Johannes eller Peter. Heller ikke Paulus opp i mot Jakob for den del. For oss er alt i Bibelen skrevet til hele Guds folk som nå har blitt ett i Kristus (1.Kor.12:13). Det er ikke lenger forskjell på jøder eller greker. Vi er alle blitt en ny skapning i Ham. Det finnes altså ikke ulike sett av regler. Derimot er det slik at Apostelen Paulus fikk en rekke direktesyn av Jesus. Herren selv underviste ham om ting som ”ennå ikke var blitt åpenbaret i de tidligere tider” (Ef.3:5). Når vi så kommer til tilsynelatende motstridende informasjon i Bibelen velger vi å la Jesus gjennom Paulus få det siste ordet. Det var jo som kjent Jesus som gav Paulus sine åpenbaringer. Gal 1:12 sier jo: ”Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring”.

Man kan gjerne bruke andre ord og si at vi ser de ”vanskelige skriftstedene i lyset av forsoningsverket”, som Paulus så radikalt hadde fått mandat til å kaste lys over.

Et eksempel på dette er for eksempel Jak 2:24 som sier: ”Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro”. Dette verset ser vi i lyset av Paulus som sier: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet” (Rom.4:5).

Når vi da snakker om Loven, snakker vi om den pakt Gud innstiftet med Jødene ved berget Sinai, også kalt Moseloven. Siden vi IKKE er dispensasjonalister, tror vi ikke at Gud har trykket på en eller annen pauseknapp i frelseshistorien (Slik Ekman, Darby, Indegaard og enhver som kaller seg dispensasjonalist hevder). Vi tror altså ikke at Menigheten er en parentes mellom to Jødiske tidshusholdninger, snarere er Menigheten (som er Kristus og Hans kropp) Guds plan fra evighet av (Ef.3:11). Gud har altså ikke 2 folk, men 1, nemlig de kristustroende av jøder og hedninger. Vi tror altså at Gud alltid har hatt ett folk, men at dette folket har tatt del i ulike pakter. Når da jødene ikke tok i mot den nye pakten i Kristus, fortsatte ikke Gud med den gamle pakt, men avsluttet denne og innstiftet en ny. Paktene kjøres altså ikke parallelt. Hebreerne 8:13 sier jo: ”Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet” og Rom 10:4 som sier: ”Kristus er lovens ende”.
Og Efeserne 2:15 sier at Jesus ”avskaffet den Lov som kom med bud og forskrifter”.


At vi er avdøde fra Loven innebærer ikke at vi er lovløse. Vi er bundet til Jesus og Hans lov (1.Kor.9:21). Hans lov har en høyere moralsk standard enn Moseloven. Den store forskjellen nå, er at vi i den nye pakt har Jesus i oss (Gal.2:20) som lever ut sitt hellige liv gjennom oss. Det var dette Loven ikke greide. Loven var maktesløs på grunn av kjødet. De formaningene som Paulus nå kommer med er ikke Moselovforkynnelse, men sekunderinger og veivisninger om hvordan den nye skapningen ønsker å leve. ”For synden skal jo ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden” (Rom.6:14)

Siden Jacobsen og andre hevder at de 10 bud fortsatt gjelder, passer det seg å spørre om hvem av dem som lever etter det 3 budet ”Du skal holde hviledagen hellig” (2.Mos.20:8) slik at man feirer den fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag? Det er jo klart at dersom budene fortsatt gjelder må vi jo for alle del holde dem, da Galaterne 3:10 sier: ”Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det”.

At Paulus i Rom 14:5-6 sier: ”Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud” - viser oss at å overholde Sabbath er en frivillig sak, ikke et guddommelig bud. Med andre ord er de 10 bud ikke lenger gjeldene i følge Paulus. Vi tror derfor at Agape-loven/Agape-budet oppfyller alle Mosaiske etiske krav, bud, regler og forskrifter – ja endog høyner deres standard - Her nytter det altså ikke å si: ”jo – vi tror ikke på å overholde Sabbath fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag” og samtidig bastant hevde at: ”de 10 bud gjelder fortsatt – og at alt annet er vranglære”. Enten gjelder dekalogen (de 10 bud) ellers så er den avskaffet.

Fordi vi ikke er dispensasjonalister, men tror at Gud opererer i pakter, tror vi altså på det siste. For oss er det altså ikke den Mosaiske loven som viser oss hva som er rett og feil, men Agapeloven som er definert av Jesus Kristus og Hans Apostler.

For oss finnes det derfor en klar logikk i Skriftene:

1. Først oppfylte Jesus Moseloven ved sitt perfekte jordeliv (Mat.5:17)

2. Når Loven og Profetene var oppfylt sa Han: ”det er fullbrakt” (Joh.19:30)

3. Når Loven var oppfylt mistet denne sin funksjon, siden den var et ”forbilde på det som skulle komme” (Hebr.9:15, Hebr 10:1)

4. Kristus er derfor Moselovens ende (Rom.10.4)

5. Den jødiske Loven var derfor foreldet og gått ut på dato (Hebr.8:13)

6. Det er derfor Jesus avskaffet og utslettet den gamle pakts Lov (Ef.2:14-15, Kol.2:14)

7. Nå gjelder bare Jesus Kristus og Hans kjærlighetslov, som har en høyere moral enn Moseloven (se Matteus 5 ”Dere har hørt….men jeg sier dere…”).

8. Vi må være forkynnere av den nye Pakt og dens vesen, ikke blande den nye pakt med Lov og de 10 bud. 2Kor 3:5-9 sier som kjent: ”Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være!

Mvh

Ulf Heines,

Forfatter av heftet ”Nåde over Nåde”.

11. August ”Han som salver et Aller Helligste, del 2”.

Som vi så av gårsdagens andakt ”banet Jesus en ny og levende vei” for oss like inn i Det Aller Helligste. Nå har Jesus Kristus blitt ”veien inn til Gud” og ved Hans yppersteprestlige tjeneste finnes det nå fri adgang like inn til Nådens Trone hvor vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp rett tid (Hebr.4:16). I tillegg til dette forteller Markus at det jordiske Templets forheng revnet i to, noe som indikerte at Guds nærvær forlot det jødiske Templet. Spørsmålet vi nå kan stille oss er; Hvor bor Gud i dag?

Profeten Daniel profeterte at Messias skulle ”salve et Aller Helligste”. Det å salve innebærer at Guds Ånd hviler over og fullt ut anerkjenner et embete, en person eller en ting som Gud selv har utvalgt. La meg illustrere. Når prestene skulle innsettes i Den Gamle Pakt ble disse ”Salvet” til hellig tjeneste. Dette gikk ut på at olje, som et symbol på Den Hellige Ånd, ble helt ut over hodene deres. I 2M 40:15 kan vi for eksempel lese følgende: ”Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt”. Ikke bare mennesker ble salvet, men i 3M 8:10 kan vi lese om at: ”Moses tok salvingsoljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det”. Ut i fra Skriftens eget vitnesbyrd var altså ”Salvelsen” et tegn på innvielse, hellighet, godkjennelse og Den Hellige Ånds overnaturlige nærvær over de redskap Gud hadde utvalgt.

Det kom derfor som et sjokk på de frafalne jødene at Den Hellige Ånd kom og tok bolig i hver og en av de Messiastroende, jøder som hedninger. De hadde jo ansett disse som villfarende sekterister, folk som verken kjente sin Gud eller de Hellige Skrifter (Johannes 7:52, Apg.4:13), men nå var altså disse Jesusfanatikerne fyll med Den Hellige Ånd og Ild. De var Salvet av den Høyeste Gud (Apg.2:1-2, Apg.10:45-46).

”Vet dere ikke at DERE er Guds Tempel og at Den Hellige Ånd nå BOR i dere”, formelig roper Paulus til korintermenigheten (1.Kor.3:16). Det nesten utrolige hadde skjedd. For det første hadde Jehova sagt om det Aronittiske Prestedømmet at ” Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt” (2.Mos.40:15). For det andre hadde det blitt sagt at ”Nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid”.(1Kong 8:13). Og nå, etter at Jesus hadde oppfylt Daniels profeti virket Jehova verken gjennom Det Aronittiske Prestedømmet ei heller Templet. Hadde Guds Ord slått feil? Nei, slettes ikke!

Forklaringen ligger i at Den Gamle Pakt bare var skyggebilder av virkeligheten. Nå hadde virkeligheten kommet. Virkeligheten var at alle de som trodde på Den Sanne Yppersteprest, ble medprester slik som Aron (1.Pet.1:9-10) og Guds sanne Tempel besto av Jesustroende mennesker (Ef.2:21-22). Kristus hadde altså ”Salvet et nytt Aller Helligste”, slik som Profeten Daniel hadde forutsagt.

I dag oppmuntrer jeg deg til å innta en ydmyk innstilling. Tenk, du som ikke var Gud folk, har nå blitt Guds folk. Du som var langt borte, har nå kommet nær. Du som ikke ante om Guds løfter, har nå fått del i dem alle. Jesus Kristus er i sannhet vår redningsmann.

10. August ”Han som salver et Aller Helligste”

Disse dagene studerer vi den fantastiske profetien i Daniel 9:24. Vi har sett at Jesus Kristus var den som ”Innelukket frafallet, forseglet syndene, dekket over misgjerning, førte frem en evig rettferdighet og forseglet syn og profet”. I dag skal vi se at Jesus faktisk salvet et nytt Aller Helligste.

At Jehova bodde i Himmelen, var alle jøder enige i. Han var den Gud som tronet over alt det skapte (Salme 103:19). Likevel var ikke Jehova fraværende. Gang etter gang hadde Han åpenbaret seg for dem og vist dem at Han også var nærværende blant sitt folk. Etter utgangen av Egypt hadde Moses nemlig fått en befaling om å bygge et Tabernakel. Tabernaklet, som senere ble erstattet med Templet, skulle deles inn i 2 rom; Det Hellige og Det Aller Helligste.

”Det Aller Helligste” var det innerste rommet i Templet hvor selve Paktens Ark sto. Oppe på Paktens Ark var Nådestolen plassert. Det var på Nådestolen offerblodet til en okse ble stenket hver Yom Kippur, den store forsoningsdagen. I dette rommet bodde Gud. Ikke det at Han hadde ”flyttet ut av Himmelen”, men Hans nærvær, Hans Ånd, hvilte over denne plassen. Ikke alle kunne gå inn i Det Aller Helligste. Mellom det Hellige og Det Aller Helligste fantes det et forheng. Det var bare Ypperstepresten som en gang i året kunne gå inn bak forhenget og da kun for å sone Israels synd (3. Mos.16). Privilegiet av å møte Gud i Det Aller Helligste var altså ikke åpent for allmennheten, men kun tilgjengelig for noen få utvalgte menn.

Hebr. 9:1-8 sier: ”Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det Hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det Aller Helligste, som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste. Men i det andre teltet går bare Ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbaret så lenge det forreste teltet ennå står”.

Gud ville ikke at Hans nærvær skulle bli erfart bare av ”noen få utvalgte menn”. Han ville at Det Aller Helligste skulle bli renset en gang for alle slik at ALLE kunne komme fremfor ”Nådens trone og få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid” (Hebr.4:16). Når Jesus Kristus døde på korset skjedde det noe med forhenget i det jordiske Templet. Mark 15:38 forklarer nemlig at i det momentet Jesus utåndet ”Ble forhenget i Templet revet i to, fra øverst til nederst”. Jesus Kristus banet altså en ny og levende vei for oss alle like inn til Gud. Nå var det ikke lenger bare ”De Hellige Yppersteprestene” som kunne ”oppleve Guds nærvær”. Gjennom Jesus Kristus, kunne ALLE komme like inn i Helligdommen! Det er det Heb 10:19-20 beskriver når det sies: ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød”.

De gode nyhetene om at alle mennesker har en åpen vei til Guds nådestrone, stopper ikke der. Som du vet sa Profeten Daniel at Messias skulle ”salve” et Aller Helligste. Hva dette innebærer, skal vi se mer på i morgen.

Helgens Spørsmål

I dag hadde jeg en koselig samtale med en ungdom. Jeg spurte henne om en del felles venner. Hun ønsket ikke å nevne noen navn, men fortalte at ungdommene i menigheten hun en gang var med i ikke lenger hadde den samme iver etter Jesus. Istedenfor brennende iver etter å gjøre Jesus kjent, hadde de nå tydd til alkohol, mer alkohol, og utagerende festing på by´n. Flere av disse begrunnet sin oppførsel utifra at dette var ok i henhold til Bibelen.

Mitt spørsmål er: Hva er det å være en kristen?

A) Tro på Jesus

B) Være en etterfølger av Jesus