Har du lagt merke til hva som ofte sies når et barn gråter og er lei seg? Nettopp, ”Det går bra skal du se…” eller ”Så-så… Pappa/Mamma er her…”. Barnet får gjerne trøst av to ting: En lovnad fra mor eller far om at ”alt skal gå bra” og det blotte nærværet av en forelder.
Jehova har blitt vår Gud og Far. Sal 48:15 sier at: ”For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden”. I Bibelen ser vi en rekke lovnader fra denne Guden som kan trøste oss. Han sier at Han skal være med oss, Han har lovet å styrke oss og aldri forlate oss (Jesaja 41:10). Han er med oss i nøden, ja selv i dødsskyggens dal er Han med (Salme 23). Vår Gud hamler opp med våre fiender og gir de som tilhører Ham, evig liv.
Denne fantastisk kjærlighetsfulle og barmhjertige Gud kan med rette kalles ”all trøsts Gud”. 2Kor 1:3-4 sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”.
Livet er ikke alltid en dans på roser. Noen ganger kan omstendighetene overrumple oss til tross for at vi har Universets Hersker som Pappa. Da er det trygt og godt å vite at denne Allmektige Himmelens og Jordens skaper elsker deg og vil være ”all trøsts Gud” – bare for deg.
Ta i mot Hans omsorg!
Disiplene.
mandag 31. august 2009
tirsdag 25. august 2009
26 August ”Hvordan holde ut til enden”
Jesus forklarer oss at det skal komme et tidspunkt hvor Gud setter ned foten og sier ”nå er nok nok”. Denne tiden kaller vi gjerne for ”Slaget ved Harmageddon” eller ”Herrens store vredes Dag”. Den tiden like før Harmageddonslaget kalles gjerne for ”Trengselstiden” eller ”Fødseslveene”. Hele denne perioden kan man kalle ”Endens tid”. I Matteus 24:13 sier Jesus: ”Den som holder ut til enden, han skal bli frelst!”. Men hvordan skal man klare å holde ut helt til enden?
Før vi svarer på det er det viktig å påpeke at ”Enden” kan være nærmere enn man tror. Jeg tenker da ikke nødvendig vis på verdens ende, men vår egen. Selv om Gud har lovet oss et langt liv (Salme 91:16) er det ingen av oss som med sikkerhet vet når vi dør. Dessverre vil sykdom, ulykker og brå død eksistere helt frem til Den nye Jorden (Åp.21).
”Holde ut”. Har du tenkt på hva som ligger i det uttrykket? Det virker som om det ligger en viss anstrengelse i det. Gjør det det? Vel, både ja og nei. Anstrengelsen ligger ikke i at du skal gjøre en masse for å holde ut, men det kan være anstrengende å holde ut. Du skjønner Bibelen forteller oss at i den siste tid skal Satan bli vred (Åp.12:12). Han vil med stor intensitet forsøke å få meg og deg bort fra Gud og gjør det slik at vi ikke orker å ”holde ut”.
Hva er så nøkkelen til å greie å holde ut helt frem til enden? Vel en av nøklene gir Paulus oss i
Filipperne 3:12-14, hvor han sier: ”Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus”.
Paulus hadde lært Jesus Kristus å kjenne så godt at han var grepet av Ham. Hans hjerte var så bundet til Messias at Paulus ikke greide å separere seg selv fra Ham. Han hadde sett Jesu kjærlighet. Stirret inn i Hans nåde. Blitt satt fri ved hjelp av Hans Sannhet og erfart Hans enorme kraft. Paulus kom alltid til å holde ut. Hans hjerte var allerede solgt til Ham som hadde kjøpt ham med sitt eget blod.
Filippere 3:8 forklarer oss noe viktig i dette med å holde ut til enden. Paulus sier: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”. Paulus fikk altså en sann og nøyaktig kunnskap om Jesus Kristus. Det var denne kunnskapen som lærte Paulus Jesus å kjenne. For å holde ut til enden er det altså viktig for oss som lever i ”endens tid” å oppsøke menigheter som kan gi oss denne kunnskap. Tiden er for knapp og tidsfasen for alvorlig til at vi skulle sløse bort tiden vår i å høre prekner om miljøet, politiske ideer, engleåpenbaringer, filosofier eller perifere teologiske utlegninger av ymse slag.
La oss holde fast ved Herren og få rett mat i rett tid slik at vi er av dem som holder ut til enden.
Disiplene.
Før vi svarer på det er det viktig å påpeke at ”Enden” kan være nærmere enn man tror. Jeg tenker da ikke nødvendig vis på verdens ende, men vår egen. Selv om Gud har lovet oss et langt liv (Salme 91:16) er det ingen av oss som med sikkerhet vet når vi dør. Dessverre vil sykdom, ulykker og brå død eksistere helt frem til Den nye Jorden (Åp.21).
”Holde ut”. Har du tenkt på hva som ligger i det uttrykket? Det virker som om det ligger en viss anstrengelse i det. Gjør det det? Vel, både ja og nei. Anstrengelsen ligger ikke i at du skal gjøre en masse for å holde ut, men det kan være anstrengende å holde ut. Du skjønner Bibelen forteller oss at i den siste tid skal Satan bli vred (Åp.12:12). Han vil med stor intensitet forsøke å få meg og deg bort fra Gud og gjør det slik at vi ikke orker å ”holde ut”.
Hva er så nøkkelen til å greie å holde ut helt frem til enden? Vel en av nøklene gir Paulus oss i
Filipperne 3:12-14, hvor han sier: ”Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus”.
Paulus hadde lært Jesus Kristus å kjenne så godt at han var grepet av Ham. Hans hjerte var så bundet til Messias at Paulus ikke greide å separere seg selv fra Ham. Han hadde sett Jesu kjærlighet. Stirret inn i Hans nåde. Blitt satt fri ved hjelp av Hans Sannhet og erfart Hans enorme kraft. Paulus kom alltid til å holde ut. Hans hjerte var allerede solgt til Ham som hadde kjøpt ham med sitt eget blod.
Filippere 3:8 forklarer oss noe viktig i dette med å holde ut til enden. Paulus sier: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”. Paulus fikk altså en sann og nøyaktig kunnskap om Jesus Kristus. Det var denne kunnskapen som lærte Paulus Jesus å kjenne. For å holde ut til enden er det altså viktig for oss som lever i ”endens tid” å oppsøke menigheter som kan gi oss denne kunnskap. Tiden er for knapp og tidsfasen for alvorlig til at vi skulle sløse bort tiden vår i å høre prekner om miljøet, politiske ideer, engleåpenbaringer, filosofier eller perifere teologiske utlegninger av ymse slag.
La oss holde fast ved Herren og få rett mat i rett tid slik at vi er av dem som holder ut til enden.
Disiplene.
søndag 23. august 2009
24 August ” Stirr deg Fri”
Frihet er en kjærkommen ting. Millioner av mennesker har dødd i nasjonale og internasjonale konflikter kun med den intensjon å beholde en følelse av frihet. Frihet er så dyrebart at både enkeltindivid og nasjoner er villig til å ofre liv, lemmer og astronomiske summer for å beholde den. Mennesket er nemlig skapt til å være fri. Frie til å utfolde seg til ånd, sjel og kropp.
Når menneskeheten forlot Gud blev de bunnet. Syndens og egoismens lenker bandt menneskene og et behov av å frigjøre seg vokste seg sterkt i menneskets indre. Det er under denne frigjøringsprosessen alt gikk galt. For i sin iver etter å bli ”virkelig fri” forvillet menneskeheten seg enda mer inn i bundethet. Religiøse øvelser, gode gjerninger, filosofiske og politiske ideer, pliktoppfyllende arbeid eller gnostisk askese var rett og slett ikke rett medisin. Men hva er det som setter fri? Hva er så den rette medisin som setter fri?
Johannes 8:36 gir oss svaret: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”, sier Jesus. Jesus Kristus er altså den som kan hjelpe oss ut i virkelig sann frihet, en frihet som varer. Men hvordan kan Jesus hjelpe? Kristne har jo i århundrer forsøkt med ulike kristelige øvelser uten at det har hjulpet det grann.
Jakob gir oss svaret: ”Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning”, sier han (Jak.1:25). Med andre ord sier Jakob: ”Stirr deg fri og vil du fortsette å være fri så fortsett å stirr. DA blir du en Ordet gjører og salig (lykkelig) i all din gjerning.
Vi skal altså se inn i Frihetens Fullkomne Lov. Men hva er det? Frihetens Fullkomne Lov er Guds Ord. Guds Ord er synonymt med Jesus Kristus. Joh 1:1,14 sier som kjent ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.
Når vi fortsetter å ”stirre på Sønnen som er full av Nåde og Sannhet” blir vi satt fullstendig fri. Blikket vårt går fra bekymring til optimisme, fra tvil til tro, fra fortvilelse til håp, fra egosentriskhet til Kristosentriskhet, fra død til liv.
Det å bli fri kjære leser, handler ikke om å ”få det til i livet” eller skaffe seg en eller annen karriere. Det handler ikke om å ”greie å vise seg frem som en dyktig kristen” eller lykkes i familielivet. Det å bli fri handler om å feste blikket på Ham som gjorde oss fri og fortsette med å stirre på Ham. For når du stirrer på Ham blir du frelst og forvandlet. Når du stirrer på Ham blir du fri. For når Sønnen får frigjort oss blir vi virkelig fri!
Disiplene
Når menneskeheten forlot Gud blev de bunnet. Syndens og egoismens lenker bandt menneskene og et behov av å frigjøre seg vokste seg sterkt i menneskets indre. Det er under denne frigjøringsprosessen alt gikk galt. For i sin iver etter å bli ”virkelig fri” forvillet menneskeheten seg enda mer inn i bundethet. Religiøse øvelser, gode gjerninger, filosofiske og politiske ideer, pliktoppfyllende arbeid eller gnostisk askese var rett og slett ikke rett medisin. Men hva er det som setter fri? Hva er så den rette medisin som setter fri?
Johannes 8:36 gir oss svaret: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”, sier Jesus. Jesus Kristus er altså den som kan hjelpe oss ut i virkelig sann frihet, en frihet som varer. Men hvordan kan Jesus hjelpe? Kristne har jo i århundrer forsøkt med ulike kristelige øvelser uten at det har hjulpet det grann.
Jakob gir oss svaret: ”Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning”, sier han (Jak.1:25). Med andre ord sier Jakob: ”Stirr deg fri og vil du fortsette å være fri så fortsett å stirr. DA blir du en Ordet gjører og salig (lykkelig) i all din gjerning.
Vi skal altså se inn i Frihetens Fullkomne Lov. Men hva er det? Frihetens Fullkomne Lov er Guds Ord. Guds Ord er synonymt med Jesus Kristus. Joh 1:1,14 sier som kjent ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.
Når vi fortsetter å ”stirre på Sønnen som er full av Nåde og Sannhet” blir vi satt fullstendig fri. Blikket vårt går fra bekymring til optimisme, fra tvil til tro, fra fortvilelse til håp, fra egosentriskhet til Kristosentriskhet, fra død til liv.
Det å bli fri kjære leser, handler ikke om å ”få det til i livet” eller skaffe seg en eller annen karriere. Det handler ikke om å ”greie å vise seg frem som en dyktig kristen” eller lykkes i familielivet. Det å bli fri handler om å feste blikket på Ham som gjorde oss fri og fortsette med å stirre på Ham. For når du stirrer på Ham blir du frelst og forvandlet. Når du stirrer på Ham blir du fri. For når Sønnen får frigjort oss blir vi virkelig fri!
Disiplene
onsdag 19. august 2009
19. August ” Når du fester blikket på Jesus blir du forandret”
Sist andakt så vi hvor befriende det er for psyken vår å ”hvile trøtte øynene på Herren”. Det skaper indre fred og harmoni når Jesus Kristus får være vårt fokus. De gode nyhetene stopper ikke der. Ved å ”fortsette å se” på Herren blir vi også forvandlet til Hans likhet: 2.Korinterbrev 3:18 forteller oss at: ”Vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd”.
Å bli lik Herren er altså ikke synonymt med å skjerpe seg, anstrenge seg eller ta seg sammen for å bli en god kristen. Nei, det å bli lik Herren er knyttet opp med verbet Å SE. Det er dette som er så genialt med Den Nye Pakts realiteter. Vi blir ikke forvandlet ved å gjøre, men ved å feste blikket på rett plass! Det er Herrens Ånd som utfører dette miraklet for oss, i oss og gjennom oss!
”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”, sier Paulus i Rom 3:27. Troens lov gjør at vi blir forvandlet. Vi tror på Jesus for frelse og vi tror på Jesus for forvandling. Dette er Den Nye Pakts realitet. Dette er troens lov. Dine gjerninger har altså ikke noe med din forvandling å gjøre. Gjerningenes vei var Den Gamle Pakts vei. I dag gjelder det bare en lov, troens lov.
Elskede bror og søster. Ser du hvor enkelt det er å leve det kristne livet? Alt handler bare om å festet blikket på rett plass. Det er på Jesus, bare Jesus.
Disiplene.
Å bli lik Herren er altså ikke synonymt med å skjerpe seg, anstrenge seg eller ta seg sammen for å bli en god kristen. Nei, det å bli lik Herren er knyttet opp med verbet Å SE. Det er dette som er så genialt med Den Nye Pakts realiteter. Vi blir ikke forvandlet ved å gjøre, men ved å feste blikket på rett plass! Det er Herrens Ånd som utfører dette miraklet for oss, i oss og gjennom oss!
”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”, sier Paulus i Rom 3:27. Troens lov gjør at vi blir forvandlet. Vi tror på Jesus for frelse og vi tror på Jesus for forvandling. Dette er Den Nye Pakts realitet. Dette er troens lov. Dine gjerninger har altså ikke noe med din forvandling å gjøre. Gjerningenes vei var Den Gamle Pakts vei. I dag gjelder det bare en lov, troens lov.
Elskede bror og søster. Ser du hvor enkelt det er å leve det kristne livet? Alt handler bare om å festet blikket på rett plass. Det er på Jesus, bare Jesus.
Disiplene.
mandag 17. august 2009
17. August ”Med blikket festet på Jesus”
Det som fanger vår oppmerksomhet fanger oss. Det er derfor reklame er så viktig for den kommersielle industrien. Det er derfor profesjonelle idrettsutøvere ofte lar være å lese aviser som kritiserer dem rett før de skal delta i viktige idrettsarrangement. Psyken vår er i grunnen ganske skjør. Vi er lettpåvirkelig både på godt og på ondt.
Som kristne har vi et fantastisk hjelpemiddel til å oppnå et harmonisk og fredfullt indre liv. Bibelen sier at vi kan rette vårt blikk på JESUS. Heb 12:1-3 oppfordrer oss og sier ”Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus,… Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse”.
Det å ”gi akt på Jesus” og ”feste blikket på Jesus” er særdeles viktig. Vi opplever alle så ufattelige mange ting i hverdagen. Noen av oss opplever dype og traumatiske kriser, mens andre opplever tilsynelatende små trivielle utfordringer. Fellesnevneren er at de ”forstyrrer vår indre fred”. Det er i disse situasjonene vi som Guds barn kan ”se hen til Jesus” så vi ikke ”blir trette i våre sjeler og blir motløse”. Der er i disse situasjonene vi kan ”feste/lime/sveise fast” vårt blikk på Jesus – Han som kan alt, vet alt og forstår alt.
”Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet” lurer Paulus på i Fil 2:1. Vårt svar er et klart ”JA”. I Kristus finnes det trøst, oppmuntring, samfunn, medfølelse og barmhjertighet. I Jesu ansikt ser vi håp, liv og lys. I Ham er alt hva vi behøver. Det er derfor vårt blikk rettes mot Ham og bare Ham.
Gud er med deg i dag. Se opp til Ham. Se inn i Hans ansikt. Han holder deg. Han svikter deg aldri. ”Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme” (Rom 10:11)
Disiplene.
Som kristne har vi et fantastisk hjelpemiddel til å oppnå et harmonisk og fredfullt indre liv. Bibelen sier at vi kan rette vårt blikk på JESUS. Heb 12:1-3 oppfordrer oss og sier ”Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus,… Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse”.
Det å ”gi akt på Jesus” og ”feste blikket på Jesus” er særdeles viktig. Vi opplever alle så ufattelige mange ting i hverdagen. Noen av oss opplever dype og traumatiske kriser, mens andre opplever tilsynelatende små trivielle utfordringer. Fellesnevneren er at de ”forstyrrer vår indre fred”. Det er i disse situasjonene vi som Guds barn kan ”se hen til Jesus” så vi ikke ”blir trette i våre sjeler og blir motløse”. Der er i disse situasjonene vi kan ”feste/lime/sveise fast” vårt blikk på Jesus – Han som kan alt, vet alt og forstår alt.
”Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet” lurer Paulus på i Fil 2:1. Vårt svar er et klart ”JA”. I Kristus finnes det trøst, oppmuntring, samfunn, medfølelse og barmhjertighet. I Jesu ansikt ser vi håp, liv og lys. I Ham er alt hva vi behøver. Det er derfor vårt blikk rettes mot Ham og bare Ham.
Gud er med deg i dag. Se opp til Ham. Se inn i Hans ansikt. Han holder deg. Han svikter deg aldri. ”Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme” (Rom 10:11)
Disiplene.
fredag 14. august 2009
14. August ”Alt har blitt nytt – en oppsummering”
Kjære leser. Denne måneden har vi sett hvor viktig det er å leve ”E.Kr” og ikke ”F.Kr”. Selvsagt lever vi alle ”E.Kr”, men åndelig sett er det mange av oss som drasser med seg Den Gamle Pakts vesen i vår vandring. Når vi bevisst eller ubevisst blander de to paktene blander vi livets tjeneste med dødens tjeneste (2.Kor.3:6-9) og kristenlivet blir tungt, trist og vanskelig å leve istedenfor lyst, lett og enkelt.
Det å nekte å leve et liv ”E.Kr” og isteden tviholde på deler av Moseloven er synonymt med å forakte Jesus Kristus og Hans uendelige store offer på korset. Det er derfor Hebreerne 10:28-29 så radikalt sier at: ”Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barnhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?”.
Må du og jeg se tilbake på denne måneden som har gått med et takknemmelig hjerte hvor takken går til Jehova og Hans Sønn, Jesus Kristus, som elsket oss så høyt at de frigjorde oss fra den gamle pakt og førte oss inn i en ny og bedre pakt lovfestet på mye bedre løfter (Hebr.8:6).
”Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne”. (Åp 21:5)
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr”, hvor det gamle er borte og ALT har blitt nytt.
Disiplene
Det å nekte å leve et liv ”E.Kr” og isteden tviholde på deler av Moseloven er synonymt med å forakte Jesus Kristus og Hans uendelige store offer på korset. Det er derfor Hebreerne 10:28-29 så radikalt sier at: ”Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barnhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?”.
Må du og jeg se tilbake på denne måneden som har gått med et takknemmelig hjerte hvor takken går til Jehova og Hans Sønn, Jesus Kristus, som elsket oss så høyt at de frigjorde oss fra den gamle pakt og førte oss inn i en ny og bedre pakt lovfestet på mye bedre løfter (Hebr.8:6).
”Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne”. (Åp 21:5)
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr”, hvor det gamle er borte og ALT har blitt nytt.
Disiplene
torsdag 13. august 2009
13. August ”En ny jord”
”For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu” sier Jehova i Jesaja 65:17. Guds plan var at denne jorden skulle være et Gudsstyrt paradis. Guds hensikt har visselig blitt forsøkt forhindret, men Gud kommer til å lykkes til slutt. Gud kommer til å se et univers uten synd, sykdom og død. ”Den Himmel og jord” vi nå ser vil gå i oppløsning og Gud skaper en ”ny himmel og en ny jord”, hvor de som tilhører Ham skal bo uten å være redd for Satan og hans ondskap. Ofte kaller vi dette stedet for Himmelen, men i realiteten er det en ny jord som Gud bor på sammen med menneskene. Guds perfekte drøm har endelig gått i oppfyllelse!
Men hva skal egentlig skje? Hva mener vi med ”en ny jord”? Vi har 2 ulike teologiske ”modeller”. Den ene tolker termen ”Ny Himmel og Ny Jord” bokstavelig og hevder at hele skaperverket blir nytt. Den andre teologiske skolen hevder dette strider mot Guds opprinnelige hensikt med planeten vår og at den hebraiske termen ”Nye Himler og en Ny Jord” taler om en ny regjering. I bind 4 av M`Clintocks og Strongs Cyclopedia sies det på side 122 at uttrykket betyr ”et nytt styre, et nytt rike og et nytt folk”. På den nye jorden kommer altså Gud til å ta bort de onde herskerne fra jorden og innsette sin egen Konge som hersker (Daniel 2:44). Uansett om bibeltekstene skal tolkes bokstavelig eller billedlig ønsker Gud å gi oss et evig liv under Hans styre. Er ikke dette fantastisk?
Som de sanne Abrahams Ætlinger har du og jeg altså fått et løfte om å arve jorden. 1M 12:7 sier: ”Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet.”. Gal 3:16 og 29 forklarer videre at: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Dette samstemmer med Jesu undervisning som sier at: ”Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden” (Matt 5:5) og Romerne 4:13 som sier at ”Abraham og hans Ætt skulle bli arvinger til verden”.
Hva er så vår holdning til at vi er lovet en ny jord eller en ny verden? 2Pet 3:7-13 sier: ”Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor”.
”E.Kr” har vi et håp om et evig liv på en evig jord under et evig Gudsstyre. Når vi ser hvor gode og kjærlige Guds hensikter med oss er, klarer vi ikke noe annet enn å elske og ære Ham tilbake. Han er sannelig den Gud som gjør alle ting nye!
Disiplene
Men hva skal egentlig skje? Hva mener vi med ”en ny jord”? Vi har 2 ulike teologiske ”modeller”. Den ene tolker termen ”Ny Himmel og Ny Jord” bokstavelig og hevder at hele skaperverket blir nytt. Den andre teologiske skolen hevder dette strider mot Guds opprinnelige hensikt med planeten vår og at den hebraiske termen ”Nye Himler og en Ny Jord” taler om en ny regjering. I bind 4 av M`Clintocks og Strongs Cyclopedia sies det på side 122 at uttrykket betyr ”et nytt styre, et nytt rike og et nytt folk”. På den nye jorden kommer altså Gud til å ta bort de onde herskerne fra jorden og innsette sin egen Konge som hersker (Daniel 2:44). Uansett om bibeltekstene skal tolkes bokstavelig eller billedlig ønsker Gud å gi oss et evig liv under Hans styre. Er ikke dette fantastisk?
Som de sanne Abrahams Ætlinger har du og jeg altså fått et løfte om å arve jorden. 1M 12:7 sier: ”Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet.”. Gal 3:16 og 29 forklarer videre at: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Dette samstemmer med Jesu undervisning som sier at: ”Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden” (Matt 5:5) og Romerne 4:13 som sier at ”Abraham og hans Ætt skulle bli arvinger til verden”.
Hva er så vår holdning til at vi er lovet en ny jord eller en ny verden? 2Pet 3:7-13 sier: ”Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor”.
”E.Kr” har vi et håp om et evig liv på en evig jord under et evig Gudsstyre. Når vi ser hvor gode og kjærlige Guds hensikter med oss er, klarer vi ikke noe annet enn å elske og ære Ham tilbake. Han er sannelig den Gud som gjør alle ting nye!
Disiplene
mandag 10. august 2009
10. August ”En helt ny motivasjonsfaktor”
Hva motiverer et sunt ektepar til fortsatt å holde sammen både i gode og onde dager? Er det på grunn av felles økonomi? Er det frykten for skilsmisse? Kan det være slik at et ekteskap holdes sammen på grunn av god gammel vane? Vel, forhåpentlig vis er det noe langt dypere og sterkere som holder et ekteskap sammen. Forhåpentligvis er årsaken ”Agape-kjærlighet”.
Det geniale med å leve ”E.Kr” og ikke ”F.Kr” er at Gud har vunnet våre hjerter på en meget kjærlighetsfull måte. 1Joh 4:10 forklarer oss hva Agape-kjærlighet er ved å si: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder”. Gud elsket altså oss så høyt at Jesus ble sendt til jorden for å ta bort våre synder! Det var på denne måten Gud vant hjertet vårt. Når vi innså hvor stor Hans kjærlighet var til oss, smeltet vårt hjerte og ”vi begynte å elske Ham, fordi han elsket oss først” (1.Joh.4:19).
”Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet”, sier Jesus i Joh.15:9. Det er slik vi blir motivert til å fortsette vårt ”ekteskap” med Herren. Det er ikke på grunn av felles økonomi, frykten for skilsmisse eller av god gammel vane. Det er på grunn av KJÆRLIGHET: Han elsket oss først. Han elsker på tross av. Hans kjærlighet er konstant til tross for at vår kjærlighet til Ham svinger i styrke. ”Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham” (1.Joh.4:16).
I dag vil jeg at du skal nyte av å leve ”E.Kr” og ikke ”F.Kr”. ”E.Kr” gjør vi ikke ting for Herren fordi vi må, men fordi vi av hengiven kjærlighet vil. Det er derfor vi kan si Amen til Jesu ord i Johannes 14:15: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud”.
Disiplene
Det geniale med å leve ”E.Kr” og ikke ”F.Kr” er at Gud har vunnet våre hjerter på en meget kjærlighetsfull måte. 1Joh 4:10 forklarer oss hva Agape-kjærlighet er ved å si: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder”. Gud elsket altså oss så høyt at Jesus ble sendt til jorden for å ta bort våre synder! Det var på denne måten Gud vant hjertet vårt. Når vi innså hvor stor Hans kjærlighet var til oss, smeltet vårt hjerte og ”vi begynte å elske Ham, fordi han elsket oss først” (1.Joh.4:19).
”Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet”, sier Jesus i Joh.15:9. Det er slik vi blir motivert til å fortsette vårt ”ekteskap” med Herren. Det er ikke på grunn av felles økonomi, frykten for skilsmisse eller av god gammel vane. Det er på grunn av KJÆRLIGHET: Han elsket oss først. Han elsker på tross av. Hans kjærlighet er konstant til tross for at vår kjærlighet til Ham svinger i styrke. ”Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham” (1.Joh.4:16).
I dag vil jeg at du skal nyte av å leve ”E.Kr” og ikke ”F.Kr”. ”E.Kr” gjør vi ikke ting for Herren fordi vi må, men fordi vi av hengiven kjærlighet vil. Det er derfor vi kan si Amen til Jesu ord i Johannes 14:15: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud”.
Disiplene
onsdag 5. august 2009
6. August ”Et nytt etternavn”
Sist andakt så vi at de troende var trolovet med Jesus Kristus. Vi er Hans brud og Han er vår brudgom. I de fleste kulturer forlater bruden sine foreldre og holder seg til sin ektemann. Det er også skikk og bruk at bruden skifter etternavn når hun gifter seg. Slik var det også med oss den dagen vi sa ”JA” til vår ektemann.
Apg 11:26 kan fortelle oss at: ”Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne”. Vi blir altså kalt kristne! Vi har fått ”etternavnet” til vår nye ektemann. Ordet ”kristen” kommer jo fra ordet Kristus. Men hva betyr egentlig dette ordet?
Ordet ”Kristus” er en gresk oversettelse av det hebraiske ordet Messias. Messias betyr ”Den Salvede” som henspeiler på Jesu kall og tjeneste som Guds Rikes Salvede Konge (Åp.19:16). Det at noen er Salvet innebærer at vedkommende er innsatt og godkjent av Gud til den oppgave Gud har pålagt vedkommende å gjøre. Når så vi blir kalt KRISTNE viser dette først og fremst at vi har godtatt Jesus som Kristus, altså at vi har anerkjent Jesus som Guds Rikes Salvede Konge (Johannes 18:33-37). Det er Han som bestemmer i livet vårt og ingen andre enn Ham (Apg.17:7).
For det andre innebærer det å bære navnet KRISTEN at vi har valgt å følge vår ektemann KRISTUS. Joh 12:26 sier: ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være” og Åp 14:4 sier: ”Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går”.
Som trolovede og gifteklare mennesker (Åp.19:7) følger vi vår Elskede hvor han enn går. Vi flirter ikke eller gjør oss urene med andre. Det er i hvertfall vårt hjertes lengsel. I tidligere andakter har vi sett at vi ikke greier å være lojale hele tiden, til tross for at vi ønsker det. Da er det godt å vite at: ”Om vi er troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv” (2Tim 2:13). Hvilken nådefull ektemann vi har!
Det siste jeg vil vise deg ved dette ”å bytte etternavn” er det Paulus nevner for korinterne. Her sier han at ”vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham” (1Kor 6:16-17). Ved at du har blitt ett med Herren og Han har blitt ett med deg, har du blitt en ånd med Kristus. Ikke det at du har blitt Messias, men du har blitt ett med Ham og et lem på Hans legeme. 1Kor 12:27 sier jo: ”Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer”.
”E.Kr” er du altså ikke ”hvem-som-helst”. Du har byttet etternavn med alt hva det innebærer.
Disiplene.
Apg 11:26 kan fortelle oss at: ”Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne”. Vi blir altså kalt kristne! Vi har fått ”etternavnet” til vår nye ektemann. Ordet ”kristen” kommer jo fra ordet Kristus. Men hva betyr egentlig dette ordet?
Ordet ”Kristus” er en gresk oversettelse av det hebraiske ordet Messias. Messias betyr ”Den Salvede” som henspeiler på Jesu kall og tjeneste som Guds Rikes Salvede Konge (Åp.19:16). Det at noen er Salvet innebærer at vedkommende er innsatt og godkjent av Gud til den oppgave Gud har pålagt vedkommende å gjøre. Når så vi blir kalt KRISTNE viser dette først og fremst at vi har godtatt Jesus som Kristus, altså at vi har anerkjent Jesus som Guds Rikes Salvede Konge (Johannes 18:33-37). Det er Han som bestemmer i livet vårt og ingen andre enn Ham (Apg.17:7).
For det andre innebærer det å bære navnet KRISTEN at vi har valgt å følge vår ektemann KRISTUS. Joh 12:26 sier: ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være” og Åp 14:4 sier: ”Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går”.
Som trolovede og gifteklare mennesker (Åp.19:7) følger vi vår Elskede hvor han enn går. Vi flirter ikke eller gjør oss urene med andre. Det er i hvertfall vårt hjertes lengsel. I tidligere andakter har vi sett at vi ikke greier å være lojale hele tiden, til tross for at vi ønsker det. Da er det godt å vite at: ”Om vi er troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv” (2Tim 2:13). Hvilken nådefull ektemann vi har!
Det siste jeg vil vise deg ved dette ”å bytte etternavn” er det Paulus nevner for korinterne. Her sier han at ”vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham” (1Kor 6:16-17). Ved at du har blitt ett med Herren og Han har blitt ett med deg, har du blitt en ånd med Kristus. Ikke det at du har blitt Messias, men du har blitt ett med Ham og et lem på Hans legeme. 1Kor 12:27 sier jo: ”Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer”.
”E.Kr” er du altså ikke ”hvem-som-helst”. Du har byttet etternavn med alt hva det innebærer.
Disiplene.
søndag 2. august 2009
3. August ”Ny kjæreste”
Det er aldri pent å bytte kjæreste sånn uten videre, men denne gangen er jeg overlykkelig for å ha gjort det. Neida, jeg snakker ikke om min litt brokete ungdomstid, men om frelsen i Jesus Kristus. Før Kristus hadde jeg meg selv som kjæreste. Jeg gjorde hva jeg selv ville og ønsket å være meg selv til behag. Det var enklest slik. Da var jeg i hvert fall garantert å alltid være tilfreds og få det som jeg selv ville.
Å ha seg selv som kjæreste blir fryktelig kjedelig etter en stund. Dessuten blir man sykelig selvopptatt. Det var derfor en sann befrielse å bytte kjæreste. Jeg var 17 ½ år gammel. På et ungdomsherberge i Vilvoorde, Belgia, møtte jeg Jesus, ble jeg frelst og født på nytt. Jeg fikk ny kjæreste og forelskelsen sitter i enda.
”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”, sier Paulus i 2Kor 11:2. Når du og jeg ble frelst byttet vi kjæreste. Vi ble trolovet med Kristus. Det å være trolovet betyr at man har innledet et såpass seriøst hjerte til hjerte forhold at man har bestemt seg for å gifte seg. Men ser du frem til bryllup?
”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! (Åp 19:7-9).
Du og jeg skal gifte oss. Vi skal gifte oss med Herren. Vi er bruden. Han er brudgommen. I vårt liv er det altså ikke vi som er i sentrum, men Ham. Det er derfor Paulus kan si i Gal.2:20 ”Jeg lever ikke lenger selv, men for Ham som elsket meg og gav seg selv for meg”.
Det å leve ”E.Kr” er litt uvant. Man har ikke lenger seg selv som Herre og Mester. Man kan ikke lenger leve som om man var ”singel”. Man lever som om man er trolovet. Det er det man er. Trolovet med en som elsker på tross av. Trolovet med en som elsker til døden. Trolovet med en som elsker forbi døden. Takk Gud for at vi har byttet kjæreste! Siden Han har elsket oss slik, la oss forbli rene jomfruer til Herrens ære.
Disiplene.
Å ha seg selv som kjæreste blir fryktelig kjedelig etter en stund. Dessuten blir man sykelig selvopptatt. Det var derfor en sann befrielse å bytte kjæreste. Jeg var 17 ½ år gammel. På et ungdomsherberge i Vilvoorde, Belgia, møtte jeg Jesus, ble jeg frelst og født på nytt. Jeg fikk ny kjæreste og forelskelsen sitter i enda.
”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”, sier Paulus i 2Kor 11:2. Når du og jeg ble frelst byttet vi kjæreste. Vi ble trolovet med Kristus. Det å være trolovet betyr at man har innledet et såpass seriøst hjerte til hjerte forhold at man har bestemt seg for å gifte seg. Men ser du frem til bryllup?
”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! (Åp 19:7-9).
Du og jeg skal gifte oss. Vi skal gifte oss med Herren. Vi er bruden. Han er brudgommen. I vårt liv er det altså ikke vi som er i sentrum, men Ham. Det er derfor Paulus kan si i Gal.2:20 ”Jeg lever ikke lenger selv, men for Ham som elsket meg og gav seg selv for meg”.
Det å leve ”E.Kr” er litt uvant. Man har ikke lenger seg selv som Herre og Mester. Man kan ikke lenger leve som om man var ”singel”. Man lever som om man er trolovet. Det er det man er. Trolovet med en som elsker på tross av. Trolovet med en som elsker til døden. Trolovet med en som elsker forbi døden. Takk Gud for at vi har byttet kjæreste! Siden Han har elsket oss slik, la oss forbli rene jomfruer til Herrens ære.
Disiplene.
torsdag 30. juli 2009
Bonus video til alle våre lesere
Anbefaller alle våre lesere å se denne oppklarende videosnutt. Klikk på linken eller kopier adressen nedenfor og lim inn i adressefeltet på nettleseren din.
Stay blessed!
Disiplene
http://video.google.com/videoplay?docid=2286785237963868347
Stay blessed!
Disiplene
http://video.google.com/videoplay?docid=2286785237963868347
31. Juli ”En helt ny status”
Om vi har fått en helt ny far, mor og bror, ja da kan vi slå fast at vi har fått en ny familie. Vi har kommet inn i Guds egen familie. Vi har blitt Guds barn. 1Joh 3:1-2 forklarer oss at: ”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli!”.
Dette var interessante vers. Vi har blitt Guds barn! I den gamle pakt var nemlig ikke Jødene ”Guds barn” i den forstand at de var ”født av Gud ” (Joh.1:11-12, 3:3-8, 1.Joh.3:9). De var bare Guds tjenere og venner. Johannes stopper ikke med å si at vi har blitt Guds barn. Han fortsetter med å si noe særdeles interessant ”…men det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli”, sier han. ”E.Kr” har nemlig de troende fått en helt ny status. Ikke bare har vi blitt barn ved åndelig fødsel, men vi har også blitt noe mer. Vi har blitt Guds arvinger og Kristi medarvinger! Romerne 8:16-17 forklarer dette ved å si: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger”.
Ser du forskjellen ”F.Kr” og ”E.Kr”? De som tilhører Guds Messias har gått fra å være ”venner og tjenere” til ”barn og arvinger” Et legetimt spørsmål blir da: Hva er vi så arvinger til?”. Galaterne 3:29 hjelper oss litt på vei ved å si: ”Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Vi er altså arvinger til det løftet Gud gav til Abraham. Men hva innebar dette løftet? Jo, 1.Mosebok 12,15 og 17 forklarer at Abraham ble lovet helse, langt liv, velstand og velsignelse. Men han ble også lovet noe mer, han ble lovet et land. Romerne 4:13 utvider denne typologien. Her sier Paulus: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet”.
Abrahams Ætt ble lovet å arve ikke bare et land, men hele verden! Vi er Abrahams Ætt (Gal.3:29). Gud skal altså gi OSS hele verden! I Romerne 4:13 bruker Paulus det greske ordet KOSMOS. Bibelteksten sier altså her at det altså ikke er de fysiske jødene som skal få et land av Gud i Midtøsten fordi de stammer fra Abraham. Rom 9:6-8 sier jo: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”. Og Gal 3:16,29 som sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet ”.
Det er altså de Jesus-troende som er Arvinger og Barn. Det er vi som skal arve en ny jord hvor fred, helse, velsignelse og evig liv råder (Åp.21-22). Det er vi som er arvinger til KOSMOS. Vi er arvinger til et evig liv i et evig Rike hvor alt er nytt (Titus 3:7, Jak.2:5, Åp.21:5)
Gratulerer med ny status. Du er barn, medarving og arving. Det er nyheter vel verdt å fortelle andre om!
Disiplene.
Dette var interessante vers. Vi har blitt Guds barn! I den gamle pakt var nemlig ikke Jødene ”Guds barn” i den forstand at de var ”født av Gud ” (Joh.1:11-12, 3:3-8, 1.Joh.3:9). De var bare Guds tjenere og venner. Johannes stopper ikke med å si at vi har blitt Guds barn. Han fortsetter med å si noe særdeles interessant ”…men det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli”, sier han. ”E.Kr” har nemlig de troende fått en helt ny status. Ikke bare har vi blitt barn ved åndelig fødsel, men vi har også blitt noe mer. Vi har blitt Guds arvinger og Kristi medarvinger! Romerne 8:16-17 forklarer dette ved å si: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger”.
Ser du forskjellen ”F.Kr” og ”E.Kr”? De som tilhører Guds Messias har gått fra å være ”venner og tjenere” til ”barn og arvinger” Et legetimt spørsmål blir da: Hva er vi så arvinger til?”. Galaterne 3:29 hjelper oss litt på vei ved å si: ”Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Vi er altså arvinger til det løftet Gud gav til Abraham. Men hva innebar dette løftet? Jo, 1.Mosebok 12,15 og 17 forklarer at Abraham ble lovet helse, langt liv, velstand og velsignelse. Men han ble også lovet noe mer, han ble lovet et land. Romerne 4:13 utvider denne typologien. Her sier Paulus: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet”.
Abrahams Ætt ble lovet å arve ikke bare et land, men hele verden! Vi er Abrahams Ætt (Gal.3:29). Gud skal altså gi OSS hele verden! I Romerne 4:13 bruker Paulus det greske ordet KOSMOS. Bibelteksten sier altså her at det altså ikke er de fysiske jødene som skal få et land av Gud i Midtøsten fordi de stammer fra Abraham. Rom 9:6-8 sier jo: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”. Og Gal 3:16,29 som sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet ”.
Det er altså de Jesus-troende som er Arvinger og Barn. Det er vi som skal arve en ny jord hvor fred, helse, velsignelse og evig liv råder (Åp.21-22). Det er vi som er arvinger til KOSMOS. Vi er arvinger til et evig liv i et evig Rike hvor alt er nytt (Titus 3:7, Jak.2:5, Åp.21:5)
Gratulerer med ny status. Du er barn, medarving og arving. Det er nyheter vel verdt å fortelle andre om!
Disiplene.
mandag 27. juli 2009
27. Juli ”En ny Hovedstad”
I går så vi at vi har blitt borgere av Guds rike (Joh.3:3). Vi har vårt hjemland i Himmelen (Fil.3:20). En hver nasjon har også en hovedstad. Det har også vår nasjon, men hva heter den og hvor befinner den seg?
Når det jordiske Israel fortsatt var Guds eiendomsfolk var det jordiske Jerusalem Guds Rikes hovedstad (2.Kongebok 21:7). Gud selv bodde i byens tempel. Men etter at jødene som nasjon ikke tok i mot Jesus som deres Konge (Joh.1:11) tillot Gud at hans jordiske hovedstad ble ødelagt av ikke-troende. I Matt 23:37-38 forklarer Jesus Jerusalems skjebne og sier: ”Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde!”. Og i Luk 21:5-6 at: ”Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!”
I år 70 e.kr byttet Gud hovedstad for godt (Matt.21:43). Det var da byen led sitt endelige nederlag for den Romerske overmakten. For den kristne var dette litt rart siden Guds nasjon alltid hadde hatt det jordiske Jerusalem som en slags Hellig Hovedstad. Men hadde Gud feilet eller hadde Bibelen forutsagt en annen hovedstad?
Hebeerne 11:10 og 16 forklarer oss nemlig noe interessant. Det står at det finnes en by som har Gud til arkitekt og skaper. ”For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem”.
Det er denne Himmelske byen som er vår virkelige hovedstad – ikke den jordiske. Det har altså skjedd et skifte fra ”F.Kr” til ”e.Kr”. Om ikke du og jeg forstår dette, blir vi fort revet med i den troen om at det jordiske Jerusalem skulle være en viktig og hellig by i Guds øyne. Det er den altså ikke. Men hadde ikke Gud sagt Han skulle bo i Jerusalem til Evig tid? 1Krønikerbok 23:25 sier jo: ”Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid”.
Jo, Gud skal bo i Jerusalem. Jerusalem er Hans evige hovedstad. Poenget er at det hebraiske ordet JEROSJALAIM er et ord stående i flertall (pluralis) og indikerer at det finnes 2 former av Jerusalem. Ett jordisk og ett Himmelsk. Hebreerbrevet sa jo at byen skulle ha Gud som byggmester og skaper, men hadde det jordiske Jerusalem det?
Nei, Guds hovedstad er det Himmelske Jerusalem. Det er denne byen som har Gud til byggmester og skaper. Din hovedstad er den samme som Guds. Åp 21:1-4 sier: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor til og med hovedstaden er blitt ny.
.
Når det jordiske Israel fortsatt var Guds eiendomsfolk var det jordiske Jerusalem Guds Rikes hovedstad (2.Kongebok 21:7). Gud selv bodde i byens tempel. Men etter at jødene som nasjon ikke tok i mot Jesus som deres Konge (Joh.1:11) tillot Gud at hans jordiske hovedstad ble ødelagt av ikke-troende. I Matt 23:37-38 forklarer Jesus Jerusalems skjebne og sier: ”Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde!”. Og i Luk 21:5-6 at: ”Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!”
I år 70 e.kr byttet Gud hovedstad for godt (Matt.21:43). Det var da byen led sitt endelige nederlag for den Romerske overmakten. For den kristne var dette litt rart siden Guds nasjon alltid hadde hatt det jordiske Jerusalem som en slags Hellig Hovedstad. Men hadde Gud feilet eller hadde Bibelen forutsagt en annen hovedstad?
Hebeerne 11:10 og 16 forklarer oss nemlig noe interessant. Det står at det finnes en by som har Gud til arkitekt og skaper. ”For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem”.
Det er denne Himmelske byen som er vår virkelige hovedstad – ikke den jordiske. Det har altså skjedd et skifte fra ”F.Kr” til ”e.Kr”. Om ikke du og jeg forstår dette, blir vi fort revet med i den troen om at det jordiske Jerusalem skulle være en viktig og hellig by i Guds øyne. Det er den altså ikke. Men hadde ikke Gud sagt Han skulle bo i Jerusalem til Evig tid? 1Krønikerbok 23:25 sier jo: ”Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid”.
Jo, Gud skal bo i Jerusalem. Jerusalem er Hans evige hovedstad. Poenget er at det hebraiske ordet JEROSJALAIM er et ord stående i flertall (pluralis) og indikerer at det finnes 2 former av Jerusalem. Ett jordisk og ett Himmelsk. Hebreerbrevet sa jo at byen skulle ha Gud som byggmester og skaper, men hadde det jordiske Jerusalem det?
Nei, Guds hovedstad er det Himmelske Jerusalem. Det er denne byen som har Gud til byggmester og skaper. Din hovedstad er den samme som Guds. Åp 21:1-4 sier: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor til og med hovedstaden er blitt ny.
.
fredag 24. juli 2009
25. Juli ”Et nytt statsborgerskap”
Du har kanskje alltid trodd at du er norsk og at ditt hjemland er Norge. På sett og vis har du rett. Du er plassert av Gud i det jordiske kongeriket Norge, men visste du at i 1000 års Riket og evigheten som deretter følger, har Norge som nasjon opphørt å eksistere? Guds planer for Norge er da sluttførte og det finnes ingen som kan si at man tilhører kongeriket Norge eller at man er norsk statsborger. Kongeriket Norge er altså ikke et evig rike, men et ungt tidsbegrenset rike.
Gud har også en nasjon, et Rike. Profeten Daniel gir oss noen meget interessante opplysninger om denne nasjonen. Han sier i 2:44: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette en Nasjon som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Guds nasjon er altså et evig rike som alltid har eksistert og som alltid kommer til å eksistere (Salme 145:13). Som frelst har du blitt fridd ut av ”mørkets makt og blitt satt over i Guds elskede Sønns rike/Nasjon” (Kol.1:13). Det er denne nasjonen du har blitt en statsborger av når du tok i mot Jesus (Joh.3:3). Filipperne 3:20 sier nemlig: ”Men vi har vårt hjemland/ medborgerskap i Himmelen” (KJV = Citizenship).
Gud har altså en nasjon. En nasjon som skiller seg fra alle andre nasjoner. Men hvordan startet Hans nasjon på jorden? Jo, Gud ønsket nemlig et folk. Først valgte han seg ut Abraham. Ut i fra patriarken Jakob ble Israel valgt ut som et eiendomsfolk til Guds navns ære. Gud opprettet pakter med Israel (Ef.2), men ettersom jødene som folk betraktet ikke ønsket å ta imot Guds endelige paktstilbud, Kristus Jesus, ble bare en liten rest av jødene bevart, nemlig de messiastroende (Rom.11:1, Rom.9:27). Jødene som Teokratisk Nasjon ble avhogd fra Guds tre (Matt 21:43, Rom.9-11). Tilbudet om å tilhøre Guds folk ble nå gitt til alle mennesker som ville tro på Jesus og ikke bare til jødene (Daniel 9:24-27, Ef.3, Matt.28:18-20).
En leksikondefinisjon av ordet ”nasjon” er: ”en samling mennesker med felles avstamming, styre, lover, språk og kultur.” Guds nasjon består av mennesker med felles avstamming (alle er født på nytt), felles styre (Jesus er innsatt som konge) felles lover (nestekjærlighetsloven og Jesu Kristi lære) felles språk (tungetale/ åndelig enhet) og felles kultur (Rikets kultur). For å bli medlem at denne Nasjonen (Riket) må man ta i mot Jesus Kristus som Herre. (Joh.1:11-13, Rom.10:9-11).
De Jesustroende blant jøder og hedninger er derfor nå blitt født på nytt og medborgere av Guds eiendomsfolk (1. Pet. 2:9, Titus 2:14, Ef.1:4) og danner ”Guds Israel” eller ”Hele Israel” (Gal.6:16, Rom.11:26). I dag vil jeg bare gratulere deg med et nytt statsborgerskap. Det gamle er borte – et nytt har kommet.
Disiplene
.
Gud har også en nasjon, et Rike. Profeten Daniel gir oss noen meget interessante opplysninger om denne nasjonen. Han sier i 2:44: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette en Nasjon som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Guds nasjon er altså et evig rike som alltid har eksistert og som alltid kommer til å eksistere (Salme 145:13). Som frelst har du blitt fridd ut av ”mørkets makt og blitt satt over i Guds elskede Sønns rike/Nasjon” (Kol.1:13). Det er denne nasjonen du har blitt en statsborger av når du tok i mot Jesus (Joh.3:3). Filipperne 3:20 sier nemlig: ”Men vi har vårt hjemland/ medborgerskap i Himmelen” (KJV = Citizenship).
Gud har altså en nasjon. En nasjon som skiller seg fra alle andre nasjoner. Men hvordan startet Hans nasjon på jorden? Jo, Gud ønsket nemlig et folk. Først valgte han seg ut Abraham. Ut i fra patriarken Jakob ble Israel valgt ut som et eiendomsfolk til Guds navns ære. Gud opprettet pakter med Israel (Ef.2), men ettersom jødene som folk betraktet ikke ønsket å ta imot Guds endelige paktstilbud, Kristus Jesus, ble bare en liten rest av jødene bevart, nemlig de messiastroende (Rom.11:1, Rom.9:27). Jødene som Teokratisk Nasjon ble avhogd fra Guds tre (Matt 21:43, Rom.9-11). Tilbudet om å tilhøre Guds folk ble nå gitt til alle mennesker som ville tro på Jesus og ikke bare til jødene (Daniel 9:24-27, Ef.3, Matt.28:18-20).
En leksikondefinisjon av ordet ”nasjon” er: ”en samling mennesker med felles avstamming, styre, lover, språk og kultur.” Guds nasjon består av mennesker med felles avstamming (alle er født på nytt), felles styre (Jesus er innsatt som konge) felles lover (nestekjærlighetsloven og Jesu Kristi lære) felles språk (tungetale/ åndelig enhet) og felles kultur (Rikets kultur). For å bli medlem at denne Nasjonen (Riket) må man ta i mot Jesus Kristus som Herre. (Joh.1:11-13, Rom.10:9-11).
De Jesustroende blant jøder og hedninger er derfor nå blitt født på nytt og medborgere av Guds eiendomsfolk (1. Pet. 2:9, Titus 2:14, Ef.1:4) og danner ”Guds Israel” eller ”Hele Israel” (Gal.6:16, Rom.11:26). I dag vil jeg bare gratulere deg med et nytt statsborgerskap. Det gamle er borte – et nytt har kommet.
Disiplene
.
onsdag 22. juli 2009
22. Juli ”En ny bror”
Disse dagene har vi sett at vi har fått en ny mor og far. I dag skal vi se at vi også har fått en ny bror. Heb 2:11 sier nemlig: ”For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre”. Jesus er altså blitt vår bror, men er Han noe mer enn bare en bror?
Jesus er Guds sønn. Ikke slik å forstå at Gud hadde en kone oppe i himmelen som Han hadde en sønn med. Nei, Bibelen kan fortelle oss at før himmelen og jorden ble til, var Jesus sammen med sin Far og var en medskaper til skaperverket (Kol.1:16). Det at Jesus eksisterte i Himmelen før Han ble menneske, kaller vi preeksistens. Jesus og Gud var ett i natur og vilje selv om de er 2 ulike personer. Jesus kalte Gud for ”min Gud og Far” (Joh.20:17) og Gud kalte Jesus for ”min sønn” (Matt.17:15).
Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, Han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. Jesus sier til og med til sine disipler at ”den som har sett meg har sett Faderen” (Joh.14:9) og ”jeg og Faderen er ett” (Joh.10:30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik som Han er, slik er Gud. Han er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er Gud åpenbaret i menneskekropp. Når Jesus gikk på jorden, helbredet Han syke, kastet ut onde ånder, oppvekket døde og gjorde godt mot alle mennesker. Dette gjør Han i også i dag. La oss slippe Jesus til i våre menigheter og i våre liv! (Hebr.13:8).
Selv om Jesus er Guds sønn, er Han også samtidig sønnen til Maria. Jesus var altså ingen åndeskapning når Han gikk her på jorden. Han var et menneske av kjøtt og blod. I og med at Guds sønn ble et menneske som oss, kunne Han identifisere seg med oss som mennesker. Med andre ord kan Han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hverdagen. Ved at Han ble menneske kunne Han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, nemlig å føre synd og død inn i verden. Dette gjorde Han ved selv å ikke synde. Det er derfor Bibelen også kaller Jesus for ”den siste Adam”. Ved å dø sonofferdøden på korset gjeninnførte Jesus forsoning og muligheten for evig liv inn i verden igjen.
Jesus var og er fortsatt Guds talerør. Han er full av guddommelig liv. Dette livet gir menneskene lys og harmoni (Joh.1:4). Han er full av sannhet. Sannheten setter mennesker virkelig fri. Fri fra oss selv og fri fra Satan, synd, sykdom og død (Joh.8:30-32,36). Jesus kom også for å vise oss Gud og veien til Ham. Å erkjenne at Jesus er veien, sannheten og livet, innebærer at man anerkjenner Jesu tjeneste som Guds talerør på jorden, og Ham som den eneste løsningen til verdens problem.
Jesus er ikke bare en snill mann med et lam rundt halsen slik noen bilder viser. Jesus er også Kongenes Konge. I denne tittelen ligger det blant annet at Jesus er den som Gud har innsatt som dommer og hersker over jorden. Menighetens Konge er altså Jesus. I tusenårsriket kommer Jesus til å herske over alle politiske herskere på jorden. Han vil være Kongenes Konge og Herrenes Herre. Som kristne må vi innse at om Jesus virkelig er Kongenes Konge kan vi ikke ha andre konger enn Ham. Dette være seg vårt eget ego, eller det å sette andre politiske autoriteter høyere enn Jesus og Hans vilje. Det å ha Jesus som Herre og Konge får faktisk en rekke praktiske konsekvenser i livene våre.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor din familie er den mest spesielle familien i verden!
Disiplene.
Jesus er Guds sønn. Ikke slik å forstå at Gud hadde en kone oppe i himmelen som Han hadde en sønn med. Nei, Bibelen kan fortelle oss at før himmelen og jorden ble til, var Jesus sammen med sin Far og var en medskaper til skaperverket (Kol.1:16). Det at Jesus eksisterte i Himmelen før Han ble menneske, kaller vi preeksistens. Jesus og Gud var ett i natur og vilje selv om de er 2 ulike personer. Jesus kalte Gud for ”min Gud og Far” (Joh.20:17) og Gud kalte Jesus for ”min sønn” (Matt.17:15).
Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, Han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. Jesus sier til og med til sine disipler at ”den som har sett meg har sett Faderen” (Joh.14:9) og ”jeg og Faderen er ett” (Joh.10:30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik som Han er, slik er Gud. Han er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er Gud åpenbaret i menneskekropp. Når Jesus gikk på jorden, helbredet Han syke, kastet ut onde ånder, oppvekket døde og gjorde godt mot alle mennesker. Dette gjør Han i også i dag. La oss slippe Jesus til i våre menigheter og i våre liv! (Hebr.13:8).
Selv om Jesus er Guds sønn, er Han også samtidig sønnen til Maria. Jesus var altså ingen åndeskapning når Han gikk her på jorden. Han var et menneske av kjøtt og blod. I og med at Guds sønn ble et menneske som oss, kunne Han identifisere seg med oss som mennesker. Med andre ord kan Han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hverdagen. Ved at Han ble menneske kunne Han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, nemlig å føre synd og død inn i verden. Dette gjorde Han ved selv å ikke synde. Det er derfor Bibelen også kaller Jesus for ”den siste Adam”. Ved å dø sonofferdøden på korset gjeninnførte Jesus forsoning og muligheten for evig liv inn i verden igjen.
Jesus var og er fortsatt Guds talerør. Han er full av guddommelig liv. Dette livet gir menneskene lys og harmoni (Joh.1:4). Han er full av sannhet. Sannheten setter mennesker virkelig fri. Fri fra oss selv og fri fra Satan, synd, sykdom og død (Joh.8:30-32,36). Jesus kom også for å vise oss Gud og veien til Ham. Å erkjenne at Jesus er veien, sannheten og livet, innebærer at man anerkjenner Jesu tjeneste som Guds talerør på jorden, og Ham som den eneste løsningen til verdens problem.
Jesus er ikke bare en snill mann med et lam rundt halsen slik noen bilder viser. Jesus er også Kongenes Konge. I denne tittelen ligger det blant annet at Jesus er den som Gud har innsatt som dommer og hersker over jorden. Menighetens Konge er altså Jesus. I tusenårsriket kommer Jesus til å herske over alle politiske herskere på jorden. Han vil være Kongenes Konge og Herrenes Herre. Som kristne må vi innse at om Jesus virkelig er Kongenes Konge kan vi ikke ha andre konger enn Ham. Dette være seg vårt eget ego, eller det å sette andre politiske autoriteter høyere enn Jesus og Hans vilje. Det å ha Jesus som Herre og Konge får faktisk en rekke praktiske konsekvenser i livene våre.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor din familie er den mest spesielle familien i verden!
Disiplene.
søndag 19. juli 2009
19. Juli ”En helt ny Far”
Gud er ikke et menneske. Han er ikke skapt og heller ikke født. Gud har ingen begynnelse og ingen slutt. Bibelen forteller at Han er en ånd. Dette universets suverene Ånd har fortalt oss hva Han heter. Gud har et eget navn som gjør Ham til en personlig Gud.
I følge Bibelen har Han gitt seg selv det hebraiske navnet יהוה (Jehova) som betyr ”Jeg er den jeg er” eller ”Jeg er den som får til å bli”. Han heter altså verken Buddha, Allah eller Krishna. Jehova skiller seg fra andre guder. Ikke bare heter Han noe annet, men Han har helt andre karaktertrekk også. Det beste av alt med vår Gud er at Han er udelt god, nådig og at vi kan ha samfunn med Ham.
Gud har skapt himmel og jord. Han gav menneskene livet i gave. Derfor kan vi si at Han er den rette far for oss alle. Ikke alle har valgt å ha fellesskap med sin far. Gjennom synden byttet de far og fikk Satan som far (Joh.8:44). Meningen med livet er å komme tilbake til sin opprinnelige far. Gud lengter etter fellesskap. Han vil ha en familie. Han elsker deg med en fars kjærlighet, og har store planer for ditt liv.
Jesus kom for å åpenbare Jehova for oss. Det er mye man kan si om Jehova etter å ha sett på Jesus. Jehova er nådig, barmhjertig og kjærlighetsfull. Samtidig som Han er nidkjær, vred og rettferdig. Jehova helbreder og befrier, han tukter og formaner. Jesus viste oss et veldig sammensatt bilde at Gud. Dog er det mest klare bilde av Gud som Jesus gav oss er bildet av Gud som vår Far. Over 100 ganger nevner det nye testamentet Jehova som Faderen. I den nye pakten i Kristus har vi nemlig fått Jehova som Far.
NT indikerer altså ved dette en helt ny relasjon med Gud enn det GT presenterer. Fra å omgås Gud som en lovdommer under loven og i det press lovens krav stiller, kan vi nå, i den nye pakt, omgås Gud i nåde og fred. Rom 5:1-2 sier ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.” Jødene trodde at man fikk Jehova som Far gjennom arv (Joh.8:37-42). Dette er i og for seg rett om man tenker på at Jehova er far til sitt skaperverk. Ef 3:14-15 lærer oss at ”Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden”, men samtidig er ikke alle mennesker Guds barn. Alle de som ikke har tatt i mot Jesus og lyder ham har Satan til far (Joh.8:44,Ef.2;2). Jehova blir bare vår rette far gjennom den nye fødsel (Joh.1:12-13).
Som frelste har vi fått barnekårets ånd. Rom 8:14-16 sier ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”. La denne Faderelige siden av Gud og en ”Abba, Far ” relasjon deg og Gud imellom vokse seg stor og sterk i deg. Kjenn Jehova som din kjærlighetsfulle Far. Når du gjør det kan du si som Jakob i Jakob 1:17. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud” (2Kor 1:3-4).
Disiplene
I følge Bibelen har Han gitt seg selv det hebraiske navnet יהוה (Jehova) som betyr ”Jeg er den jeg er” eller ”Jeg er den som får til å bli”. Han heter altså verken Buddha, Allah eller Krishna. Jehova skiller seg fra andre guder. Ikke bare heter Han noe annet, men Han har helt andre karaktertrekk også. Det beste av alt med vår Gud er at Han er udelt god, nådig og at vi kan ha samfunn med Ham.
Gud har skapt himmel og jord. Han gav menneskene livet i gave. Derfor kan vi si at Han er den rette far for oss alle. Ikke alle har valgt å ha fellesskap med sin far. Gjennom synden byttet de far og fikk Satan som far (Joh.8:44). Meningen med livet er å komme tilbake til sin opprinnelige far. Gud lengter etter fellesskap. Han vil ha en familie. Han elsker deg med en fars kjærlighet, og har store planer for ditt liv.
Jesus kom for å åpenbare Jehova for oss. Det er mye man kan si om Jehova etter å ha sett på Jesus. Jehova er nådig, barmhjertig og kjærlighetsfull. Samtidig som Han er nidkjær, vred og rettferdig. Jehova helbreder og befrier, han tukter og formaner. Jesus viste oss et veldig sammensatt bilde at Gud. Dog er det mest klare bilde av Gud som Jesus gav oss er bildet av Gud som vår Far. Over 100 ganger nevner det nye testamentet Jehova som Faderen. I den nye pakten i Kristus har vi nemlig fått Jehova som Far.
NT indikerer altså ved dette en helt ny relasjon med Gud enn det GT presenterer. Fra å omgås Gud som en lovdommer under loven og i det press lovens krav stiller, kan vi nå, i den nye pakt, omgås Gud i nåde og fred. Rom 5:1-2 sier ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.” Jødene trodde at man fikk Jehova som Far gjennom arv (Joh.8:37-42). Dette er i og for seg rett om man tenker på at Jehova er far til sitt skaperverk. Ef 3:14-15 lærer oss at ”Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden”, men samtidig er ikke alle mennesker Guds barn. Alle de som ikke har tatt i mot Jesus og lyder ham har Satan til far (Joh.8:44,Ef.2;2). Jehova blir bare vår rette far gjennom den nye fødsel (Joh.1:12-13).
Som frelste har vi fått barnekårets ånd. Rom 8:14-16 sier ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”. La denne Faderelige siden av Gud og en ”Abba, Far ” relasjon deg og Gud imellom vokse seg stor og sterk i deg. Kjenn Jehova som din kjærlighetsfulle Far. Når du gjør det kan du si som Jakob i Jakob 1:17. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud” (2Kor 1:3-4).
Disiplene
torsdag 16. juli 2009
17. Juli ”En ny og annerledes mor”
Moderskikkelser har vært sentrale gestalter i verdens religioner. Den første religion som oppsto var den Babylonske. 1. Mosebok 11 forklarer at menneskene ønsket å ha seg selv i sentrum og at de selv skulle greie å gjøre ”det umulige” uten Guds hjelp. Babels tårn ble selve symbolet for menneskenes forøk på å ”lage seg et navn” uten Gud, altså den første menneske- skapte religion.
Når menneskene ikke lot Gud få herske, valgte de en annen hersker. I Babylon var Nimrod hersker. Han var den første hersker på jorden (1.Mos.10:8). Nimrod giftet seg med Semiramis. Sammen fikk de sønnen Tammus. Dronning Semiramis ble Yppersteprestinne i den Babylonske religionen og ble kalt for ”Alle menneskers mor ” og ”Himmeldronningen”. Hun ble dyrket, æret og tilbedt som guddommelig, en ide som raskt vant seg terreng i verden, dog med ulike navn. Hennes navn var blant annet Astarte, Baal, Isis, Horus, Afrodites, Venus og Maria
Dessverre har også såkalte kristne også gjort seg skyldig til slik avgudsdyrkelse. Istedenfor å dyrke Semiramis eller Astarte har de ofret bønner og gitt ære til ”Himmeldronningen Maria”.
Biskop Kyrillos fra den Ordtodokse kirke får representere den del av disse såkalte kristne. Han uttalte til den svenske avisen ”Verden i Dag” den16 april 2007 slik: ”Som ortodoks biskop ærer jeg helgener hver dag og spesielt Gude-moren Jomfru Maria. Denne form av ære foregår for oss ortodokse slik at vi står foran helgenbildene og gjør korstegnet og ber helgenenes Hymne. Når vi står fremfor ikonet av Guds Mor sier vi: Sannelig sømmer det seg å prise deg salig O, Gudeføderske, du evige salige og helt uklandelig, du vår Guds Mor. Mer ære verdt en Kjerubene og uten sammenligning mer prist enn Serafene. Du som uten å ødelegges fødte Gud, Ordet. Vi priser deg du som er Gudeføderske”.
Denne ”moderdyrkelsen” som startet i Babylon og som nå har spredt seg over hele verden er okkult. Det er derfor Babylon med rette blir kalt ”Den store Skjøge – mor til skjøgene og stygghetene på jorden”. Men hva med vår tro? Har vi en mor?
Som kristne har vi forlatt ”Skjøge moren” i alle hennes ulike skikkelser(Åp.18:4). Vi har isteden fått en ny mor. Gal 4:26 sier nemlig at: ”Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor”. Vår mor er altså det Himmelske Jerusalem! Gud vil ikke at vi skal tilbe, ære eller be bønner til ”Det Himmelske Jerusalem”. Isteden skal vi fryde oss over Sannheten om at vår mor er den sanne mor. En ekte mor. En mor som ”føder frihetens barn” – ikke barn til trelldom.
I dag vil jeg at du skal vite at du har kommet ut av ”Mor til skjøgene på jorden” (Åp.18:4) og fått en splitter ny mor, nemlig den sanne og ekte mor som ”føder barn til frihet” (Gal.4:26). I dag vil jeg at du skal vite at din mor snart kommer hjem. Hun lengter etter deg og under hennes vinger finner du ly. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.( Åp 21:2-4)
Disiplene
Når menneskene ikke lot Gud få herske, valgte de en annen hersker. I Babylon var Nimrod hersker. Han var den første hersker på jorden (1.Mos.10:8). Nimrod giftet seg med Semiramis. Sammen fikk de sønnen Tammus. Dronning Semiramis ble Yppersteprestinne i den Babylonske religionen og ble kalt for ”Alle menneskers mor ” og ”Himmeldronningen”. Hun ble dyrket, æret og tilbedt som guddommelig, en ide som raskt vant seg terreng i verden, dog med ulike navn. Hennes navn var blant annet Astarte, Baal, Isis, Horus, Afrodites, Venus og Maria
Dessverre har også såkalte kristne også gjort seg skyldig til slik avgudsdyrkelse. Istedenfor å dyrke Semiramis eller Astarte har de ofret bønner og gitt ære til ”Himmeldronningen Maria”.
Biskop Kyrillos fra den Ordtodokse kirke får representere den del av disse såkalte kristne. Han uttalte til den svenske avisen ”Verden i Dag” den16 april 2007 slik: ”Som ortodoks biskop ærer jeg helgener hver dag og spesielt Gude-moren Jomfru Maria. Denne form av ære foregår for oss ortodokse slik at vi står foran helgenbildene og gjør korstegnet og ber helgenenes Hymne. Når vi står fremfor ikonet av Guds Mor sier vi: Sannelig sømmer det seg å prise deg salig O, Gudeføderske, du evige salige og helt uklandelig, du vår Guds Mor. Mer ære verdt en Kjerubene og uten sammenligning mer prist enn Serafene. Du som uten å ødelegges fødte Gud, Ordet. Vi priser deg du som er Gudeføderske”.
Denne ”moderdyrkelsen” som startet i Babylon og som nå har spredt seg over hele verden er okkult. Det er derfor Babylon med rette blir kalt ”Den store Skjøge – mor til skjøgene og stygghetene på jorden”. Men hva med vår tro? Har vi en mor?
Som kristne har vi forlatt ”Skjøge moren” i alle hennes ulike skikkelser(Åp.18:4). Vi har isteden fått en ny mor. Gal 4:26 sier nemlig at: ”Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor”. Vår mor er altså det Himmelske Jerusalem! Gud vil ikke at vi skal tilbe, ære eller be bønner til ”Det Himmelske Jerusalem”. Isteden skal vi fryde oss over Sannheten om at vår mor er den sanne mor. En ekte mor. En mor som ”føder frihetens barn” – ikke barn til trelldom.
I dag vil jeg at du skal vite at du har kommet ut av ”Mor til skjøgene på jorden” (Åp.18:4) og fått en splitter ny mor, nemlig den sanne og ekte mor som ”føder barn til frihet” (Gal.4:26). I dag vil jeg at du skal vite at din mor snart kommer hjem. Hun lengter etter deg og under hennes vinger finner du ly. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.( Åp 21:2-4)
Disiplene
mandag 13. juli 2009
13. juli ”Et nytt liv”
”E.Kr” ble vi nye skapninger. Det gamle livet ble borte og vi fikk et nytt liv. Galaterne 2:20
forkynner det radikale faktum slik: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”.
”Jeg lever ikke lenger selv – KRISTUS LEVER I MEG”. En slik påstand var umulig å hevde ”F.Kr”. Nå var altså det gamle ”jeg” dødt og et nytt ”jeg” var kommet. Hva var så det nye ”jeg”? Jo, KRISTUS I MEG! Jesus Kristus har altså ikke blitt en del av livet mitt, men Han har blitt selve Livet! (Joh.14:6). Kolosserne 3:4 sier: ”Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet”.
Kristus er altså vårt liv. Dette skal ikke betraktes filosofisk. Dette er reelt. Kristus bor nemlig inne i deg .Inne i din ånd er Hans guddommelige liv. Romerne 8:10 hevder faktisk at : ”Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet”.
Når du og jeg innser at vi er Kristi lemmer, at Han er i oss og vi i Ham, at vår syndige natur avgikk ved døden på korset (Rom.6:6), og at vi fikk Jesu liv i bytte, ja da bobler det på innsiden. Jesu liv bobler. Energien flyter. Jesus profeterer om dette i Johannes 7:38 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann
I dag ønsker jeg at du skal leve livet. Livet er Jesus. Du har Ham i deg. Det er Hans liv som finnes i din ånd. Det er derfor du er rettferdig. Det er derfor du er verdig evig liv. Det er derfor 1Joh 3:9 kan hevde ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud”.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor: ”Kristus i dere er håpet om herlighet” (Kol.1:27)
forkynner det radikale faktum slik: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”.
”Jeg lever ikke lenger selv – KRISTUS LEVER I MEG”. En slik påstand var umulig å hevde ”F.Kr”. Nå var altså det gamle ”jeg” dødt og et nytt ”jeg” var kommet. Hva var så det nye ”jeg”? Jo, KRISTUS I MEG! Jesus Kristus har altså ikke blitt en del av livet mitt, men Han har blitt selve Livet! (Joh.14:6). Kolosserne 3:4 sier: ”Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet”.
Kristus er altså vårt liv. Dette skal ikke betraktes filosofisk. Dette er reelt. Kristus bor nemlig inne i deg .Inne i din ånd er Hans guddommelige liv. Romerne 8:10 hevder faktisk at : ”Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet”.
Når du og jeg innser at vi er Kristi lemmer, at Han er i oss og vi i Ham, at vår syndige natur avgikk ved døden på korset (Rom.6:6), og at vi fikk Jesu liv i bytte, ja da bobler det på innsiden. Jesu liv bobler. Energien flyter. Jesus profeterer om dette i Johannes 7:38 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann
I dag ønsker jeg at du skal leve livet. Livet er Jesus. Du har Ham i deg. Det er Hans liv som finnes i din ånd. Det er derfor du er rettferdig. Det er derfor du er verdig evig liv. Det er derfor 1Joh 3:9 kan hevde ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud”.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor: ”Kristus i dere er håpet om herlighet” (Kol.1:27)
søndag 12. juli 2009
12. Juli ”En ny Yppersteprest, del 2”
I går så vi at Jesus Kristus hadde blitt vår nye Yppersteprest. Ikke bare hadde Han ofret sitt evige, syndfrie blod for å fullkommengjøre oss en gang for alle, men vi så også at symbolikken fra GTs Yppersteprestlige kledning åpenbarte at Jesus Kristus hadde helliget våre tanker og holdninger. Gud har akseptert oss igjennom vår Yppersteprest. Vi har blitt fullkomne i Ham (Ef.1:4).
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten? Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på(2.Mos.28:15-21). Når
Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Du i Ham. Ham i deg. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på hvor perfekt du er i Kristus Jesus.
Disiplene.
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten? Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på(2.Mos.28:15-21). Når
Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Du i Ham. Ham i deg. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på hvor perfekt du er i Kristus Jesus.
Disiplene.
fredag 10. juli 2009
10 Juli ”En ny Yppersteprest”
”F.Kr” hadde jødene Yppersteprester. En Yppersteprest sto over de vanlige prestene og hadde en spesiell tjeneste. Det var blant annet Yppersteprestene som gikk inn i det Aller Helligste og som menneskenes representant innfor Gud, ofret syndoffer. Om Yppersteprestens offer ble godkjent av Gud, ble hele folket godkjent av Gud.
”E.Kr.” har vi fått en ny Yppersteprest. Heb 2:17 og 5:9-10 sier: ”Derfor måtte Jesus i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis”.
GT er skyggebilder på virkeligheten. Virkeligheten er Kristus. Vår Yppersteprest frembrakte seg selv som syndoffer. Han ofret ikke blodet av bukker og kalver, men sitt eget evige, lyteløse og syndfrie blod. Derfor er Hans offer godkjent en gang for alle, noe som da også godkjenner alle de som tar sin tilflykt til dette blod, en gang for alle. Hebreerne 10:14 sier derfor: ”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”
Men skyggebildene måtte tale noe mer. Det var derfor med stor entusiasme jeg gikk inn for å studere Yppersteprestens påkledning. Det viste seg at en rekke predikanter og teologiske kommentarer hadde sett mye interessant på dette området. Kunne et studium av GTs Yppersteprest kledning vise oss noe mer om selve virkelighetene?
GTs Yppersteprest hadde en gullplate på luen sin (2.Mos.28:36-38). På den sto det ”Hellighet Jehova”. Ypperstepresten skulle bære Israels syndige tanker og feilaktige holdninger ”som hang ved de Hellige ting Israels barn ofret til Herren”. Vår Yppersteprest, Jesus Kristus, har gjort det samme. Jesus har båret mine og dine feilaktige tanker og holdninger. Når Gud ser oss i Kristus står vi fullkomne også når det gjelder vårt tankeliv. Jesus Kristus har renset vår samvittighet og tanker og gjort de rene gjennom sitt blod (Hebr.9:14).
I morgen skal vi se mer på symbolikken i yppersteprestens kledning. Inntil da kan du fryde deg over at du lever i en virkelighet hvor Jesus Kristus har blitt din evige Yppersteprest. En Yppersteprest som hellighet ditt tankeliv og som gjorde deg fullkommen, en gang for alltid.
Disiplene.
”E.Kr.” har vi fått en ny Yppersteprest. Heb 2:17 og 5:9-10 sier: ”Derfor måtte Jesus i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis”.
GT er skyggebilder på virkeligheten. Virkeligheten er Kristus. Vår Yppersteprest frembrakte seg selv som syndoffer. Han ofret ikke blodet av bukker og kalver, men sitt eget evige, lyteløse og syndfrie blod. Derfor er Hans offer godkjent en gang for alle, noe som da også godkjenner alle de som tar sin tilflykt til dette blod, en gang for alle. Hebreerne 10:14 sier derfor: ”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”
Men skyggebildene måtte tale noe mer. Det var derfor med stor entusiasme jeg gikk inn for å studere Yppersteprestens påkledning. Det viste seg at en rekke predikanter og teologiske kommentarer hadde sett mye interessant på dette området. Kunne et studium av GTs Yppersteprest kledning vise oss noe mer om selve virkelighetene?
GTs Yppersteprest hadde en gullplate på luen sin (2.Mos.28:36-38). På den sto det ”Hellighet Jehova”. Ypperstepresten skulle bære Israels syndige tanker og feilaktige holdninger ”som hang ved de Hellige ting Israels barn ofret til Herren”. Vår Yppersteprest, Jesus Kristus, har gjort det samme. Jesus har båret mine og dine feilaktige tanker og holdninger. Når Gud ser oss i Kristus står vi fullkomne også når det gjelder vårt tankeliv. Jesus Kristus har renset vår samvittighet og tanker og gjort de rene gjennom sitt blod (Hebr.9:14).
I morgen skal vi se mer på symbolikken i yppersteprestens kledning. Inntil da kan du fryde deg over at du lever i en virkelighet hvor Jesus Kristus har blitt din evige Yppersteprest. En Yppersteprest som hellighet ditt tankeliv og som gjorde deg fullkommen, en gang for alltid.
Disiplene.
mandag 6. juli 2009
6. Juli: Sorry for oppeholdet. Her kommer den nye andakten: "Nytt tempel med nye ritualer"
Det ser ut for at mennesket er uhelbredelig religiøst. Jeg vet at ikke alle er slik, men templer, kirkebygg, ritualer, ikoner, mystikk og sakrale hjelpemiddel som visse type klær (prestekjole eller skjorte med slips), stearinlys, røkelse eller oppskrevne bønner, virker som en magnet på mengder av mennesker. Selv husker jeg hvor oppriktig lei meg jeg var når menighetslokalet vårt i Sarpsborg ble omgjort til Pub. Riktig nok hadde vi fått et splitter nytt bygg, men jeg trodde at Salvelsen, Gudsnærværet og et visst åndelig gjennombrudd hvilte over den gråblå bygningen bak EPA.
Jeg hadde, som vi leste i går, blitt virkelighetsfjern. Apg 17:24 forklarer nemlig virkeligheten ”e.Kr”. Her sies det at: ”Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Gud hadde altså flyttet, men hvor?
Saken er jo at Gud meldte flytting fra bopelen i det jødiske Tempelet (Matt.27:51) og flyttet inn i et nytt, verdig og fullkomment renset Tempel, nemlig deg. 1Kor 3:16 sier jo som kjent: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.
Gud bor i Himmelen og Guds Ånd bor i oss. Men hvordan skal vi dyrke denne Gud? Johannes 4:23-24 gir oss svaret: ”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”. Og 1Joh 3:23 sier: ”Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss”.
”E.Kr” slipper vi altså å knytte vår gudsdyrkelse opp til visse bygninger eller visse ritualer Apg 17:29 sier faktisk at: ”Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke”. Og Sal 115:2-8
som fortsetter ved å si: ”Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke, de har ingen røst i sin strupe. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem”
I dag kan du nyte av at du lever i virkeligheten og at virkeligheten ikke har noe med kirkebygninger, sakrale ritualer eller ikoner å gjøre. Virkeligheten er at du lever i ”tro uten å se” (2.Kor.5:7). Virkeligheten er at Gud har sagt: ”Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris”. (Jes 42:8). Virkeligheten er at vi har fått et nytt Tempel med nye ritualer.
Ha en befriende dag uten åndelige krykker.
Disiplene
Jeg hadde, som vi leste i går, blitt virkelighetsfjern. Apg 17:24 forklarer nemlig virkeligheten ”e.Kr”. Her sies det at: ”Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Gud hadde altså flyttet, men hvor?
Saken er jo at Gud meldte flytting fra bopelen i det jødiske Tempelet (Matt.27:51) og flyttet inn i et nytt, verdig og fullkomment renset Tempel, nemlig deg. 1Kor 3:16 sier jo som kjent: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.
Gud bor i Himmelen og Guds Ånd bor i oss. Men hvordan skal vi dyrke denne Gud? Johannes 4:23-24 gir oss svaret: ”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”. Og 1Joh 3:23 sier: ”Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss”.
”E.Kr” slipper vi altså å knytte vår gudsdyrkelse opp til visse bygninger eller visse ritualer Apg 17:29 sier faktisk at: ”Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke”. Og Sal 115:2-8
som fortsetter ved å si: ”Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke, de har ingen røst i sin strupe. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem”
I dag kan du nyte av at du lever i virkeligheten og at virkeligheten ikke har noe med kirkebygninger, sakrale ritualer eller ikoner å gjøre. Virkeligheten er at du lever i ”tro uten å se” (2.Kor.5:7). Virkeligheten er at Gud har sagt: ”Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris”. (Jes 42:8). Virkeligheten er at vi har fått et nytt Tempel med nye ritualer.
Ha en befriende dag uten åndelige krykker.
Disiplene
tirsdag 23. juni 2009
22. Juni ”Ny virkelighet”
Det å være virkelighetsfjern har aldri vært et superlativ. Det å ikke forholde seg til virkeligheten må være et mareritt både for den som lever i selvbedraget og for hans eller hennes pårørende. Som kristne er vi helt nødt til å forstå at vi lever ”E.Kr” og ikke ”F.Kr”. Om ikke, lever vi som virkelighetsfjerne mennesker fullstendig neddopet i et religiøst selvbedrag.
Virkeligheten er Kristus. Skyggebildene er GT. Heb 10:1og 9:9 sier: ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Dette er et bilde inntil den nåværende tid”. Kol 2:17 forklarer at ”Dette (GT) er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet (virkeligheten) hører Kristus til.
Det Gamle Testamentet er fullt ut Guds eget Ord og nyttig lesning (2 Tim 3:16-17), men
den Kristne menighet ser Jesus Kristus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk 24:45, Luk 24:27, Luk 24:44, Joh 5:39-40, 1. Pet 1:10, Joh 5:46). Det er altså Jesus Kristus som er den virkelighet GT peker frem i mot og NT peker tilbake på.
I dag oppmuntrer jeg deg til å innse at du lever ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”. Virkeligheten er at GT har fått sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Virkeligheten er at alle løftene har fått sitt JA og sitt AMEN i Ham. Virkeligheten er at synden er sonet og tatt bort. Virkeligheten er at du ble forlikt med Gud i år 33. Virkeligheten er at Gud, som ikke var fornøyd, nå har blitt fornøyd. Virkeligheten er at du som før var fiende nå har blitt Guds barn. Virkeligheten er at etter Jesu død og oppstandelse er det gamle borte og ALT har blitt nytt.
Disiplene
Virkeligheten er Kristus. Skyggebildene er GT. Heb 10:1og 9:9 sier: ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Dette er et bilde inntil den nåværende tid”. Kol 2:17 forklarer at ”Dette (GT) er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet (virkeligheten) hører Kristus til.
Det Gamle Testamentet er fullt ut Guds eget Ord og nyttig lesning (2 Tim 3:16-17), men
den Kristne menighet ser Jesus Kristus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk 24:45, Luk 24:27, Luk 24:44, Joh 5:39-40, 1. Pet 1:10, Joh 5:46). Det er altså Jesus Kristus som er den virkelighet GT peker frem i mot og NT peker tilbake på.
I dag oppmuntrer jeg deg til å innse at du lever ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”. Virkeligheten er at GT har fått sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Virkeligheten er at alle løftene har fått sitt JA og sitt AMEN i Ham. Virkeligheten er at synden er sonet og tatt bort. Virkeligheten er at du ble forlikt med Gud i år 33. Virkeligheten er at Gud, som ikke var fornøyd, nå har blitt fornøyd. Virkeligheten er at du som før var fiende nå har blitt Guds barn. Virkeligheten er at etter Jesu død og oppstandelse er det gamle borte og ALT har blitt nytt.
Disiplene
lørdag 20. juni 2009
20. Juni ”En Ny lov”
”F.Kr” levde Guds folk etter nedskrevne bud og regler. ”E.Kr” frigjorde Jesus Guds folk fra den Mosaiske Loven . Rom 8:2 forklarer at: ”For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov”. Vi har jo tidligere sett at de 10 bud er byttet ut med kjærlighetsbudet, at det Levittiske prestedømmet er byttet ut med det Allmenne prestedømmet, men hvilken Lov har erstattet selve Moseloven?
Rom 7:6 gir oss en pekepinn. ”Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.”. Det er altså i ”Åndens nye vesen” du og jeg opererer i, ikke ”bokstavens gamle vesen”. 2Kor 3:7-8 stadfester at vi tjener ved hjelp av Ånden og ikke Loven ved å si: ”Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?”.
Det at vi tjener ved hjelp av Ånden er utrolig viktig å forstå. Det er Den Hellige Ånd som er nøkkelen til vekst både personlig og i menighetssammenheng. Apg 9:31 forteller at menigheten ”ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp”. Det er altså Åndens fortjeneste at vi vokser. Det er derfor så utrolig viktig at du og jeg blir kjent med Den Hellige Ånd og lar Ham ta over i livet vårt (2.Kor.13:13). Det er Han som er vår nye Lov (Rom.8:2). Han er vår nye motor (Rom.8:14). Det er Han som gir Liv (Rom.8:2) og Kraft.. Apg 1:8 sier jo: ”Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende”.
Det nye og revolusjonerende med å leve ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”, er at Loven vi nå lever etter er Livets Ånds Lov og ikke Syndens og Dødens Lov (Rom.8:2). Vi tjener i Åndens vesen og ikke bokstavens (Rom.7:6). Ånden gir liv(Rom.8:2), Ånden hjelper (Apg.9:31), Ånden veileder (Joh.16:13), Ånden lærer (Joh.14:6), Ånden overbeviser (Joh.16:9), Ånden hjelper deg i bønn (Rom.8:26) og gir deg all kraft til å være et vitne (Apg.8:1).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor du har fått en helt ny lov hvor dine prestasjoner er overflødige, men hvor Livets Ånd virker i og gjennom deg til Guds behag.
Disiplene
Rom 7:6 gir oss en pekepinn. ”Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.”. Det er altså i ”Åndens nye vesen” du og jeg opererer i, ikke ”bokstavens gamle vesen”. 2Kor 3:7-8 stadfester at vi tjener ved hjelp av Ånden og ikke Loven ved å si: ”Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?”.
Det at vi tjener ved hjelp av Ånden er utrolig viktig å forstå. Det er Den Hellige Ånd som er nøkkelen til vekst både personlig og i menighetssammenheng. Apg 9:31 forteller at menigheten ”ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp”. Det er altså Åndens fortjeneste at vi vokser. Det er derfor så utrolig viktig at du og jeg blir kjent med Den Hellige Ånd og lar Ham ta over i livet vårt (2.Kor.13:13). Det er Han som er vår nye Lov (Rom.8:2). Han er vår nye motor (Rom.8:14). Det er Han som gir Liv (Rom.8:2) og Kraft.. Apg 1:8 sier jo: ”Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende”.
Det nye og revolusjonerende med å leve ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”, er at Loven vi nå lever etter er Livets Ånds Lov og ikke Syndens og Dødens Lov (Rom.8:2). Vi tjener i Åndens vesen og ikke bokstavens (Rom.7:6). Ånden gir liv(Rom.8:2), Ånden hjelper (Apg.9:31), Ånden veileder (Joh.16:13), Ånden lærer (Joh.14:6), Ånden overbeviser (Joh.16:9), Ånden hjelper deg i bønn (Rom.8:26) og gir deg all kraft til å være et vitne (Apg.8:1).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor du har fått en helt ny lov hvor dine prestasjoner er overflødige, men hvor Livets Ånd virker i og gjennom deg til Guds behag.
Disiplene
torsdag 18. juni 2009
18. Juni ”En ny ordning”
Under den gamle pakt var Guds folk under et hierarkisk system. I følge den svenske versjonen av Internett Encycklopedien WIKIPEDIA ”kommer ordet Hierarki fra det greske ordet HIEROS som betyr Hellig og ARCHE som betyr Første/Øverste. Organisasjonsformen har et utpreget sentralstyre. Et hierarki visualiseres gjennom en pyramide eller triangel som viser ordningen i et hierarki. Den som ligger over en annen i hierarkiet gir ordre til den som ligger under. Ordningen fungerer slik at det er mange mennesker på bunnen og slutter med en sjef på topp”.
Etter at Jesus avskaffet den jødiske loven med dets lover, regler og hierarkiske forordninger (Ef.2:15) innstiftet han en helt ny ordning for oss som har blitt innlemmet i den nye pakt. I Matt 20:25-28 sier Han: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”.
I den nye pakt viser Jesus at vi alle er søsken og at ingen er mer viktig enn andre. I Guds menighet er det nemlig slik at vi alle er avhengig av hverandres ulikheter for å fungere. 1Kor 12:14-22 forklarer nemlig at: ”Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?
Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige”.
Som kristen er det altså viktig å innse at du lever ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”. Ingen står over andre, ingen er mer viktig enn andre. I Matt 23:8-12 forklarer Jesus viktigheten av vi praktiserer Den Nye Pakts ordning. Her sier Han at: ”Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias.
Men den største blant dere skal være tjener for de andre. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes”.
I dag vil jeg at du skal nyte over at du er betydningsfull og viktig. Du er ikke en person som skal motta ordre fra andre fordi du angivelig er ”nederst på rangstigen”. ”E.Kr” finnes det nemlig ikke noen rangstige. Alle er vi like viktige. Alle er vi avhengig av hverandre. Vi har fått nye ordninger. Vi lever et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr”. Vi er fri!
Disiplene
Etter at Jesus avskaffet den jødiske loven med dets lover, regler og hierarkiske forordninger (Ef.2:15) innstiftet han en helt ny ordning for oss som har blitt innlemmet i den nye pakt. I Matt 20:25-28 sier Han: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”.
I den nye pakt viser Jesus at vi alle er søsken og at ingen er mer viktig enn andre. I Guds menighet er det nemlig slik at vi alle er avhengig av hverandres ulikheter for å fungere. 1Kor 12:14-22 forklarer nemlig at: ”Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?
Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige”.
Som kristen er det altså viktig å innse at du lever ”e.Kr” og ikke ”f.Kr”. Ingen står over andre, ingen er mer viktig enn andre. I Matt 23:8-12 forklarer Jesus viktigheten av vi praktiserer Den Nye Pakts ordning. Her sier Han at: ”Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias.
Men den største blant dere skal være tjener for de andre. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes”.
I dag vil jeg at du skal nyte over at du er betydningsfull og viktig. Du er ikke en person som skal motta ordre fra andre fordi du angivelig er ”nederst på rangstigen”. ”E.Kr” finnes det nemlig ikke noen rangstige. Alle er vi like viktige. Alle er vi avhengig av hverandre. Vi har fått nye ordninger. Vi lever et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr”. Vi er fri!
Disiplene
onsdag 17. juni 2009
17 Juni ”Et helt nytt presteskap”
Vi har sett i en rekke andakter at Moseloven har blitt omskiftet. Vi lever som sagt i den nye pakt og ikke i den gamle. Vi har sett at ”det gamle er borte og at alt har blitt nytt”. Heb 7:12 forteller oss noe meget interessant angående hva ”det gamle var”. Paulus skriver: ”For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven”.
Før Kristus døde på korset hadde nemlig Guds daværende folk, Israel etter kjødet (1.Kor.10:18), et hierarkisk oppbygget lederskap bestående av prester og Yppersteprester. Presteskapet måtte være fra en bestemt slekt, nemlig Arons. I Arons slekt var det ulike stammer og den stamme som ble utvalgt til å representere presteskapet var Levis stamme (4.Mos.3:5-12). Alle de som ble utvalgt til å være prester måtte være perfekte og lyteløse (3. Mos.21:16). Disse mennene var salvet av DHÅ på en spesiell måte ( 2.Mos.29:7-9,29, 2.Mos.40:13-15) og opptrådte som mellommenn mellom Gud og mennesker når det gjaldt ofringer, syndsbekjennelser og det å vite Guds vilje. (3.Mos.16).
Yppersteprestene var de som sto over de ”vanlige prestene” (2.Kong. 23:4, 25:18). Disse var alene om å kunne gå inn i Det Aller Helligste (Hebr.9:1-7) og var de av prestene som på en fullkommen måte kunne avgjøre Guds vilje ved hjelp av Urim og Tummim, en slags stav som lå i brystlommen i Yppersteprestens kledning (2.Mos.28:30).
Israel etter kjødet var avhengig av et hierarkisk presteskap for at gudsdyrkelsen skulle bli godkjent av Gud. Men er det også slik ”e.Kr”?. Behøver vi prester som skal fortelle oss Guds vilje, gi oss syndsforlatelse eller representere oss innfor Gud? Hebreerbrevet 7:12 fortalte jo oss at ”prestedømmet var omskiftet på grunn av at Loven var omskiftet”. Det har altså skjedd en forandring fra ”f.Kr” til ”e.Kr” når det gjaldt prestedømmet.
Men hva er den nye forandringen? Jo, 1Pet 2:9 forklarer oss noe helt revolusjonerende. Her skriver Peter til de kristne og sier: ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys”.
Iden nye pakt har altså SAMTLIGE TROENDE blitt erklært prester! Lik prestene i GT har du blitt erklært lyteløs (Ef.1:4). Lik prestene i GT har du blitt Salvet av Ånden (2.Kor.1:21). Det er heller ikke lenger behov for et hierarkisk presteskap som hører i fra Gud for oss. Nå kan ENHVER høre selv fra Herren! (Rom.8:14-16) Vi behøver ikke en prest for å gi oss syndsforlatelse, vi er allerede tilgitt! (Kol.3:13). Vi behøver heller ikke en Yppersteprest som skal frembringe ofre på vegne av oss til Gud, fordi vårt offer er allerede ofret en gang for alle (Hebr.10:14).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor ALLE TROENDE har blitt gjort til et Kongelig Presteskap. Et presteskap som verken ofrer eller tjener i templer, men som ”skal forkynne hans storhet, han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys”.
Disiplene
Før Kristus døde på korset hadde nemlig Guds daværende folk, Israel etter kjødet (1.Kor.10:18), et hierarkisk oppbygget lederskap bestående av prester og Yppersteprester. Presteskapet måtte være fra en bestemt slekt, nemlig Arons. I Arons slekt var det ulike stammer og den stamme som ble utvalgt til å representere presteskapet var Levis stamme (4.Mos.3:5-12). Alle de som ble utvalgt til å være prester måtte være perfekte og lyteløse (3. Mos.21:16). Disse mennene var salvet av DHÅ på en spesiell måte ( 2.Mos.29:7-9,29, 2.Mos.40:13-15) og opptrådte som mellommenn mellom Gud og mennesker når det gjaldt ofringer, syndsbekjennelser og det å vite Guds vilje. (3.Mos.16).
Yppersteprestene var de som sto over de ”vanlige prestene” (2.Kong. 23:4, 25:18). Disse var alene om å kunne gå inn i Det Aller Helligste (Hebr.9:1-7) og var de av prestene som på en fullkommen måte kunne avgjøre Guds vilje ved hjelp av Urim og Tummim, en slags stav som lå i brystlommen i Yppersteprestens kledning (2.Mos.28:30).
Israel etter kjødet var avhengig av et hierarkisk presteskap for at gudsdyrkelsen skulle bli godkjent av Gud. Men er det også slik ”e.Kr”?. Behøver vi prester som skal fortelle oss Guds vilje, gi oss syndsforlatelse eller representere oss innfor Gud? Hebreerbrevet 7:12 fortalte jo oss at ”prestedømmet var omskiftet på grunn av at Loven var omskiftet”. Det har altså skjedd en forandring fra ”f.Kr” til ”e.Kr” når det gjaldt prestedømmet.
Men hva er den nye forandringen? Jo, 1Pet 2:9 forklarer oss noe helt revolusjonerende. Her skriver Peter til de kristne og sier: ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys”.
Iden nye pakt har altså SAMTLIGE TROENDE blitt erklært prester! Lik prestene i GT har du blitt erklært lyteløs (Ef.1:4). Lik prestene i GT har du blitt Salvet av Ånden (2.Kor.1:21). Det er heller ikke lenger behov for et hierarkisk presteskap som hører i fra Gud for oss. Nå kan ENHVER høre selv fra Herren! (Rom.8:14-16) Vi behøver ikke en prest for å gi oss syndsforlatelse, vi er allerede tilgitt! (Kol.3:13). Vi behøver heller ikke en Yppersteprest som skal frembringe ofre på vegne av oss til Gud, fordi vårt offer er allerede ofret en gang for alle (Hebr.10:14).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor ALLE TROENDE har blitt gjort til et Kongelig Presteskap. Et presteskap som verken ofrer eller tjener i templer, men som ”skal forkynne hans storhet, han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys”.
Disiplene
mandag 15. juni 2009
16 Juni ”En helt ny autoritet”
Adam og Eva var de første herskerne over jorden (1.Mos.1:26). Gjennom syndefallet overgav Adam og Eva autoriteten de hadde fått av Gud til Satan og hans åndehær. Luk. 4:6 underviser oss at Djevelen sa til Jesus: ”Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil”. Satan hadde nemlig fått autoriteten over jorden og ble nå denne verdens gud (2.Kor.4:4). Som representant for både Gud og menneskeheten, tok Jesus gjennom sin seier på korset tilbake den autoriteten Satan hadde fått av Adam og Eva. Jesus kunne derfor med rette si i Matt.28:18 at: ”Meg er gitt all makt (gresk: autoritet) i himmel og på jord”.
Jesus har altså all autoritet i himmel og på jord. Efeserbrevet 1:21 forteller oss at Han har blitt satt ”over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende”. Filipperbrevet 2:10 fortsetter med å si at ”I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden”.
All velsignelse og autoritet finnes altså i navnet Jesus. Etter Jesu død og oppstandelse ble dette navnet gitt til menigheten. Slik skulle menigheten arve både velsignelsene og autoriteten Jesu navn innehar (Ef.1:22- 23). Nå har vi fått påbud å bruke Hans navn i alt hva vi gjør (Koloss.3:17). Dette er et stort privilegium, men også ansvar. Ved å ta Jesu navn i vår munn taler vi på vegne av Himmelens og Jordens Herre.
Vi kan sammenligne vår autoritet over Satan med rollen til en politimann. Uten uniform har han ikke en sjanse til å stoppe trafikken i et trafikkert kryss. Om politimannen tar på seg uniformen, kommer bilene automatisk til å lyde ordre. Med andre ord ville uniformen til politimannen gi autoritet selv om politimannen i seg selv ikke hadde kraft. Vi er plassert i Kristus Jesus. I oss selv har vi ikke autoritet, men I Jesus og i Hans navn har vi autoritet over Satans kraft. Halleluja for dette faktum!
Gud vil kort og godt at Jesu disipler skal bruke Jesu navn i alt hva de foretar seg. Kol. 3:17 sier: ”Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn!”. Som disipler kan vi utføre alt hva de første disiplene gjorde. Hvorfor? Jo, navnet Jesus inneholder fortsatt den samme himmelske autoritet og velsignelse som i den første tid (Hebr.13:8). La oss derfor være frimodige i å bruke Jesu autoritet. Det var jo for vår del Han vant seg all autoritet i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, helbred de syke og kast ut de onde åndene (Markus 16:15-18). Jesus har vunnet seier!
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor Jesus har tatt tilbake autoriteten og gitt den videre til deg. Ikke bare litt av den, men ”all makt i Himmel og på Jord” finnes i navnet Jesus. Bruk navet!
Disiplene
Jesus har altså all autoritet i himmel og på jord. Efeserbrevet 1:21 forteller oss at Han har blitt satt ”over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende”. Filipperbrevet 2:10 fortsetter med å si at ”I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden”.
All velsignelse og autoritet finnes altså i navnet Jesus. Etter Jesu død og oppstandelse ble dette navnet gitt til menigheten. Slik skulle menigheten arve både velsignelsene og autoriteten Jesu navn innehar (Ef.1:22- 23). Nå har vi fått påbud å bruke Hans navn i alt hva vi gjør (Koloss.3:17). Dette er et stort privilegium, men også ansvar. Ved å ta Jesu navn i vår munn taler vi på vegne av Himmelens og Jordens Herre.
Vi kan sammenligne vår autoritet over Satan med rollen til en politimann. Uten uniform har han ikke en sjanse til å stoppe trafikken i et trafikkert kryss. Om politimannen tar på seg uniformen, kommer bilene automatisk til å lyde ordre. Med andre ord ville uniformen til politimannen gi autoritet selv om politimannen i seg selv ikke hadde kraft. Vi er plassert i Kristus Jesus. I oss selv har vi ikke autoritet, men I Jesus og i Hans navn har vi autoritet over Satans kraft. Halleluja for dette faktum!
Gud vil kort og godt at Jesu disipler skal bruke Jesu navn i alt hva de foretar seg. Kol. 3:17 sier: ”Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn!”. Som disipler kan vi utføre alt hva de første disiplene gjorde. Hvorfor? Jo, navnet Jesus inneholder fortsatt den samme himmelske autoritet og velsignelse som i den første tid (Hebr.13:8). La oss derfor være frimodige i å bruke Jesu autoritet. Det var jo for vår del Han vant seg all autoritet i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, helbred de syke og kast ut de onde åndene (Markus 16:15-18). Jesus har vunnet seier!
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor Jesus har tatt tilbake autoriteten og gitt den videre til deg. Ikke bare litt av den, men ”all makt i Himmel og på Jord” finnes i navnet Jesus. Bruk navet!
Disiplene
15 Juni ”En ny posisjon”
I gamle testamentet finnes det løfte. ”Jehova skal gjøre deg til hode og ikke til hale” (5. Mos.28:13-14). Som nyfrelst lurte jeg på hvordan jeg skulle bli det. Jeg følte meg mange ganger som denne halen, men siden så mange i menigheten snakket om å ”være hode” holdt jeg meg trofast til denne drømmen om en gang føle som alle de andre. Jeg kom sikkert til å bli hode en dag jeg også.
Det jeg ikke hadde gjort var å lese Bibelteksten nøye. Det var nemlig umulig for meg å bli dette ”hodet”. Bibelversene gir nemlig løftet om å være hode en forutsetning. ” … såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde, og såfremtdu ikke viker av fra noen av de ord jeg legger fram for dere i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem”.
Det var jo det jeg ikke greide. Jeg greide ikke gjøre ”alt det Herren bød meg”. Jeg greide ikke å holde ”alle de ord Han la frem for meg”. Jeg kom aldri til å greie å bli dette berømmelige ”hodet”.
Det dumme var at det drøyde noen år før en søster i menigheten gav meg en øyeåpner. Hun fortalte at jeg levde i en ny pakt. En pakt hvor ”mitt liv er skjult med Kristus i Gud” (Koloss.3:3). Jeg glemmer ikke den dagen hun viste meg en bok hvor følgende vers fra Paulus var hovedtema: ”Ef 2:4-6 og 1:21 sier: ”Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen i Kristus Jesus,…over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende”.
Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg hadde blitt hode likevel. Det var ikke min fortjeneste, det var Hans. Det var Den nye paktens realiteter. Jeg hadde blitt hode uten å prestere noe. Jeg var satt i Himmelen over alle problem. Alt var under mine føtter. Det var Nåde over Nåde.
Det er viktig at du forstår din posisjon. Det er viktig å se at du ikke ”kjemper mot overmakten”. Ha et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor alt er under dine føtter. Du er over. Du har endelig blitt hode.
Det jeg ikke hadde gjort var å lese Bibelteksten nøye. Det var nemlig umulig for meg å bli dette ”hodet”. Bibelversene gir nemlig løftet om å være hode en forutsetning. ” … såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde, og såfremtdu ikke viker av fra noen av de ord jeg legger fram for dere i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem”.
Det var jo det jeg ikke greide. Jeg greide ikke gjøre ”alt det Herren bød meg”. Jeg greide ikke å holde ”alle de ord Han la frem for meg”. Jeg kom aldri til å greie å bli dette berømmelige ”hodet”.
Det dumme var at det drøyde noen år før en søster i menigheten gav meg en øyeåpner. Hun fortalte at jeg levde i en ny pakt. En pakt hvor ”mitt liv er skjult med Kristus i Gud” (Koloss.3:3). Jeg glemmer ikke den dagen hun viste meg en bok hvor følgende vers fra Paulus var hovedtema: ”Ef 2:4-6 og 1:21 sier: ”Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen i Kristus Jesus,…over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende”.
Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg hadde blitt hode likevel. Det var ikke min fortjeneste, det var Hans. Det var Den nye paktens realiteter. Jeg hadde blitt hode uten å prestere noe. Jeg var satt i Himmelen over alle problem. Alt var under mine føtter. Det var Nåde over Nåde.
Det er viktig at du forstår din posisjon. Det er viktig å se at du ikke ”kjemper mot overmakten”. Ha et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor alt er under dine føtter. Du er over. Du har endelig blitt hode.
lørdag 13. juni 2009
13 Juni ”Ny Natur”
Hester føder føll. Kuer får kalver. Hunder får valper, men hva får Gud når Han ved Ånden ”føder barn”? Johannes 3:6-7 gir oss en liten pekepinn. Her sier Jesus: ”Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd” og i Johannes 10:34 sier han: ”Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?”.
Neida, jeg tror ikke du og jeg har blitt guder. Men det er viktig å se hva Jesus mener når han sier det han sier. Jesus siterer nemlig Salme 82:6 hvor det står: ”Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner”. Når Gud, ved Ånden, føder barn blir du og jeg ”Den Høyestes sønner i vår åndelige natur”.
Hvilken natur har vår ånd? Vel, ”før Kristus” hadde vi et åndelig ”sydelegeme” eller en ”syndig natur”. På korset ble denne naturen tilintetgjort. Romerne 6:6 sier: ”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort , så vi ikke lenger skal være slaver under synden” og Kol 2:11-12 som sier: ”I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse”.
”Etter Kristus” er vi altså ikke ”syndere frelst av nåde”. Vi var syndere frelst av nåde, men har nå gjennomgått en hjertetransplantasjon. Vi har fått et helt nytt hjerte (Esek.36:26). Vi har blitt ”nye skapninger hvor alt har blitt nytt” (2.Kor.5:17). Dette ”nye hjertet” har fått den samme natur som Gud har, nemlig en guddommelig natur. 2.Peter 1:4 sier: ”og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur”.
Vi kan alle synde. Vi snubler alle i så mangt (Jak.3:2). Vårt sjelsliv kan spille oss et puss, vår kropp kan skrike, men ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud” (1.Joh.3:9)
Ha et nytt og revolusjonerende liv ”e.kr” hvor syndenaturen er tilintetgjort og din ånd har fått del av guddommelig natur. Vandre derfor ut i fra din gjenfødte natur. Lev et liv i Ånden!
Disiplene.
Neida, jeg tror ikke du og jeg har blitt guder. Men det er viktig å se hva Jesus mener når han sier det han sier. Jesus siterer nemlig Salme 82:6 hvor det står: ”Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner”. Når Gud, ved Ånden, føder barn blir du og jeg ”Den Høyestes sønner i vår åndelige natur”.
Hvilken natur har vår ånd? Vel, ”før Kristus” hadde vi et åndelig ”sydelegeme” eller en ”syndig natur”. På korset ble denne naturen tilintetgjort. Romerne 6:6 sier: ”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort , så vi ikke lenger skal være slaver under synden” og Kol 2:11-12 som sier: ”I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse”.
”Etter Kristus” er vi altså ikke ”syndere frelst av nåde”. Vi var syndere frelst av nåde, men har nå gjennomgått en hjertetransplantasjon. Vi har fått et helt nytt hjerte (Esek.36:26). Vi har blitt ”nye skapninger hvor alt har blitt nytt” (2.Kor.5:17). Dette ”nye hjertet” har fått den samme natur som Gud har, nemlig en guddommelig natur. 2.Peter 1:4 sier: ”og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur”.
Vi kan alle synde. Vi snubler alle i så mangt (Jak.3:2). Vårt sjelsliv kan spille oss et puss, vår kropp kan skrike, men ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud” (1.Joh.3:9)
Ha et nytt og revolusjonerende liv ”e.kr” hvor syndenaturen er tilintetgjort og din ånd har fått del av guddommelig natur. Vandre derfor ut i fra din gjenfødte natur. Lev et liv i Ånden!
Disiplene.
torsdag 11. juni 2009
11. Juni ”Ny Skapning”
”Dersom noen er i Kristus er han en NY SKAPNING” sier Paulus i 2.Kor.5:17. Hva vil det si å være en ”Ny Skapning”? Når du så deg i speilet første gang etter at du tok i mot Jesus, så du noen forandring da? Nei, det gjorde du nok ikke. Men, følte du deg annerledes på innsiden etter at du ble frelst? Svaret er garantert: JA! Du skjønner, det har skjedd noe med hjerte ditt, eller din ånd som Bibelen kaller det. Når Gud skapte mennesket, så skapte Han oss 3-delt. Han skapte oss med en kropp av kjøtt og blod, et tanke og følelsesliv som Bibelen kaller ”sjel” og med en ånd som gjør det mulig å kommunisere med Gud. La oss lese hvordan 2.Tess.5:23 beskriver mennesket: ”Må Han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme”.
Guds vilje var at Hans Liv skulle fylle vår Ånd. På grunn av synd mistet menneskene dette guddommelige og evige livet. Bibelen sier i 1.Tim.5:6 at vi vandret som ”levende døde”. Når du tok i mot Jesus ble din ånd fylt med liv – Guds liv. Romerbrevet 8:10 sier at ”ånden er liv på grunn av rettferdighet”. Du ble født på nytt. Du ble en ny skapning. (Joh.3:3-7, Joh.1:12-13 og 2.Kor.5:17)
Den nye skapningen kalles også for ”vår ånd”, (1.Kor.14:14) ”vårt hjerte” eller ”det indre mennesket” (Ef.3:16-17). I vår gjenfødte natur finnes lysten og evnen til å gjøre Guds
vilje. Esek.36:26-27 beskriver det så vakkert: ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd
vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem”. Som vi ser, er det ikke tungt eller vanskelig å gjøre Guds vilje. Denne lysten har vi i vårt hjerte som gjenfødte troende. Lever vi ut ifra vår gjenfødte ånd, lever vi altså ut Guds vilje.
Som troende er du altså født på ny. Din ånd har fått guddommelig liv inne i seg. Det er Gud som har født deg på ny. Han har laget en ”perfekt skapning” på innsiden av deg. Denne nye skapningen er fullkommen i Guds øyne. Hebreerbrevet 10:14 og 1.Joh.3:9 forteller oss at: ”For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget…Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi Han er født av Gud”.
I denne nye skapningen har Gud også lagt ned sitt eget liv. I 2. Petersbrev 1:4 står det at du har fått ”guddommelig natur”. Du er altså ikke lenger ”en arm synder som krenker Herren i tanker, ord og gjerning og kjenner lysten til det onde i ditt hjerte”. Du er renset. Du er ren. Du er en ny skapning! Dette gjør deg ikke til en hovmodig, selvsentrert egoist, snarere tvert i mot. Guds eget liv produserer kjærlighet og frihet inne i deg. Denne kjærligheten og friheten vil Gud at du skal bruke til å betjene, hjelpe og velsigne andre mennesker med.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor ”den som er i Kristus har blitt en NY SKAPNING – det gamle er borte og alt har blitt nytt”.
Guds vilje var at Hans Liv skulle fylle vår Ånd. På grunn av synd mistet menneskene dette guddommelige og evige livet. Bibelen sier i 1.Tim.5:6 at vi vandret som ”levende døde”. Når du tok i mot Jesus ble din ånd fylt med liv – Guds liv. Romerbrevet 8:10 sier at ”ånden er liv på grunn av rettferdighet”. Du ble født på nytt. Du ble en ny skapning. (Joh.3:3-7, Joh.1:12-13 og 2.Kor.5:17)
Den nye skapningen kalles også for ”vår ånd”, (1.Kor.14:14) ”vårt hjerte” eller ”det indre mennesket” (Ef.3:16-17). I vår gjenfødte natur finnes lysten og evnen til å gjøre Guds
vilje. Esek.36:26-27 beskriver det så vakkert: ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd
vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem”. Som vi ser, er det ikke tungt eller vanskelig å gjøre Guds vilje. Denne lysten har vi i vårt hjerte som gjenfødte troende. Lever vi ut ifra vår gjenfødte ånd, lever vi altså ut Guds vilje.
Som troende er du altså født på ny. Din ånd har fått guddommelig liv inne i seg. Det er Gud som har født deg på ny. Han har laget en ”perfekt skapning” på innsiden av deg. Denne nye skapningen er fullkommen i Guds øyne. Hebreerbrevet 10:14 og 1.Joh.3:9 forteller oss at: ”For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget…Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi Han er født av Gud”.
I denne nye skapningen har Gud også lagt ned sitt eget liv. I 2. Petersbrev 1:4 står det at du har fått ”guddommelig natur”. Du er altså ikke lenger ”en arm synder som krenker Herren i tanker, ord og gjerning og kjenner lysten til det onde i ditt hjerte”. Du er renset. Du er ren. Du er en ny skapning! Dette gjør deg ikke til en hovmodig, selvsentrert egoist, snarere tvert i mot. Guds eget liv produserer kjærlighet og frihet inne i deg. Denne kjærligheten og friheten vil Gud at du skal bruke til å betjene, hjelpe og velsigne andre mennesker med.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor ”den som er i Kristus har blitt en NY SKAPNING – det gamle er borte og alt har blitt nytt”.
onsdag 10. juni 2009
10. Juni ”En ny tjeneste”
Jeg har alltid trodd at de ikke-kristne var urene. Ikke det at menigheten lærte at jeg skulle hate dem eller forakte dem, men at de ikke-kristne var urene i den forstand at de ikke var verdige nok eller gode nok til å være sammen med, var dessverre en uskreven lov i vårt kristne miljø.
Denne tanke er i beste fall en gammeltestamentlig tanke. I Apg 10:28a forklarer Peter Kornelius denne tanke og sier: ”Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham”. I jødisk tankegang var nemlig de av ”goyjiim” (hebraisk for hedningefolkene) urene. De var hunder (Matt.7:6) og ikke verdige å være sammen med.
Når Kristus den 14 Nisan år 33 forlikte oss med Jehova var det ikke bare de troende han renset, men HELE VERDEN. 1Johannesbrev 2:2 forklarer: ”Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens”. Faktum er at ”Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi ennå var fiender” (Rom.5:10).
Etter Kristi forsoning har det skjedd noe med ”goyjiim”. Det har skjedd noe med hedningefolkene. Gud har renset dem i blodet. I Apg 10:28 fortsetter nemlig enn litt forfjamset Peter samtalen med Kornelius og sier at: ”Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, fordi ”Det som Gud har renset, skal jeg ikke kalle urent” (Apg.11:9).
Gud har renset hedningene! De ufrelste er ikke lenger vanhellig eller urene! Hvilket Evangelium! Om dette hadde gått opp for oss kristne hadde vi ikke lenger forkynt ”Lov og Evangelium”, kun Evangeliet om Forlikelsen! Vi skal altså ikke se ned på de ufrelste og tenke at de er urene eller vanhellige. De har blitt renset! De har blitt forlikt med Gud. De vet det bare ikke selv ennå!
Vi behøver alle å innse at vi har fått en ny tjeneste. Vi har fått FORLIKELSENS TJENESTE ikke fordømmelsens. Paulus sier i 2Kor 5:18-19 det slik: ”Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste . Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen”.
”Etter Kristus” kan vi altså være ”Syndernes og tollernes venn” (Luk.7:34, 15:1-2). Vi kan omgås de fortapte uten å se de som urene, mindre gode eller vanhellige. Vi kan være mennesker som er hvor de er, men uten å praktisere det de gjør (1.Pet.4:1-4). Vi kan være Guds utstrakte hånd til vennskap, forsoning og evig liv uten å heve pekefinger og tale ondt. Vi kan være representanter for en Gud som sier ”for så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin enbårne sønn for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor det som før var urent har Herren gjort rent og de som før var fiender har blitt Herrens forlikte.
Disiplene.
Denne tanke er i beste fall en gammeltestamentlig tanke. I Apg 10:28a forklarer Peter Kornelius denne tanke og sier: ”Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham”. I jødisk tankegang var nemlig de av ”goyjiim” (hebraisk for hedningefolkene) urene. De var hunder (Matt.7:6) og ikke verdige å være sammen med.
Når Kristus den 14 Nisan år 33 forlikte oss med Jehova var det ikke bare de troende han renset, men HELE VERDEN. 1Johannesbrev 2:2 forklarer: ”Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens”. Faktum er at ”Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi ennå var fiender” (Rom.5:10).
Etter Kristi forsoning har det skjedd noe med ”goyjiim”. Det har skjedd noe med hedningefolkene. Gud har renset dem i blodet. I Apg 10:28 fortsetter nemlig enn litt forfjamset Peter samtalen med Kornelius og sier at: ”Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, fordi ”Det som Gud har renset, skal jeg ikke kalle urent” (Apg.11:9).
Gud har renset hedningene! De ufrelste er ikke lenger vanhellig eller urene! Hvilket Evangelium! Om dette hadde gått opp for oss kristne hadde vi ikke lenger forkynt ”Lov og Evangelium”, kun Evangeliet om Forlikelsen! Vi skal altså ikke se ned på de ufrelste og tenke at de er urene eller vanhellige. De har blitt renset! De har blitt forlikt med Gud. De vet det bare ikke selv ennå!
Vi behøver alle å innse at vi har fått en ny tjeneste. Vi har fått FORLIKELSENS TJENESTE ikke fordømmelsens. Paulus sier i 2Kor 5:18-19 det slik: ”Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste . Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen”.
”Etter Kristus” kan vi altså være ”Syndernes og tollernes venn” (Luk.7:34, 15:1-2). Vi kan omgås de fortapte uten å se de som urene, mindre gode eller vanhellige. Vi kan være mennesker som er hvor de er, men uten å praktisere det de gjør (1.Pet.4:1-4). Vi kan være Guds utstrakte hånd til vennskap, forsoning og evig liv uten å heve pekefinger og tale ondt. Vi kan være representanter for en Gud som sier ”for så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin enbårne sønn for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor det som før var urent har Herren gjort rent og de som før var fiender har blitt Herrens forlikte.
Disiplene.
tirsdag 9. juni 2009
9. Juni ”Et nytt budskap”
Siden Gud har forandret spillereglene fra egne prestasjoner til det å tro på Jesus Kristus og Hans fullbrakte verk, er også budskapet naturlig nok også forandret. Den Nye Pakts budskap er derfor JESUS KRISTUS. Paulus minner korinterne om dette faktum og sier: ”For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet” (1Kor.2:2) og ”Jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus”(2Kor 11:3).
Etter et raskt søk i databibelen viser det at ord som ”I Jesus”, ”I Ham”, ”I Kristus” er nevnt over 150 ganger i det Nye Testamentet. Hvorfor er budskapet og fokuset i Den Nye Pakt JESUS KRISTUS? Jo, Jesus er nemlig Guds hemmelighet fra evighet av (Koloss.2:2). På hebraisk betyr navnet Jesus: ”Jehova frelser”. I Jesu finnes det altså frelse (Apg.4:12), helse (Apg.4:10), fred (Joh.16:33), liv (Joh.1:4), visdom (Koloss.2:3), seier (2.Kor.2:14) oppfyllelse av alle Guds løfter (2.Kor.1:20), ja all den åndelig velsignelse du kan tenke deg (1.Kor.1:5, Ef.1:3). Jesus representerer altså alt det Himmelen kan gi menneskene.
Det er av denne grunn du og jeg skal forkynne JESUS. Alt handler nemlig om Jesus Kristus og hva Gud har gjort i og igjennom Ham. Har vi Ham – har vi alt. Det er derfor Paulus skriver til Kolosserne og sier: ”Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus” (Kol 1:28).
Jesus er Guds fotografi (Hebr.1:3). Det å vise mennesker Jesus er å vise dem hvordan Jehova er. Han er veien. Han er Sannheten. Han er livet. Ingen kommer til Jehova uten ved Ham (Joh.14:6). La oss utrettelig løfte opp og frem personen JESUS, for ”når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg” (Joh 12:32).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor budskapet er Kristus – Ham og ingenting annet enn Ham”.
Etter et raskt søk i databibelen viser det at ord som ”I Jesus”, ”I Ham”, ”I Kristus” er nevnt over 150 ganger i det Nye Testamentet. Hvorfor er budskapet og fokuset i Den Nye Pakt JESUS KRISTUS? Jo, Jesus er nemlig Guds hemmelighet fra evighet av (Koloss.2:2). På hebraisk betyr navnet Jesus: ”Jehova frelser”. I Jesu finnes det altså frelse (Apg.4:12), helse (Apg.4:10), fred (Joh.16:33), liv (Joh.1:4), visdom (Koloss.2:3), seier (2.Kor.2:14) oppfyllelse av alle Guds løfter (2.Kor.1:20), ja all den åndelig velsignelse du kan tenke deg (1.Kor.1:5, Ef.1:3). Jesus representerer altså alt det Himmelen kan gi menneskene.
Det er av denne grunn du og jeg skal forkynne JESUS. Alt handler nemlig om Jesus Kristus og hva Gud har gjort i og igjennom Ham. Har vi Ham – har vi alt. Det er derfor Paulus skriver til Kolosserne og sier: ”Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus” (Kol 1:28).
Jesus er Guds fotografi (Hebr.1:3). Det å vise mennesker Jesus er å vise dem hvordan Jehova er. Han er veien. Han er Sannheten. Han er livet. Ingen kommer til Jehova uten ved Ham (Joh.14:6). La oss utrettelig løfte opp og frem personen JESUS, for ”når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg” (Joh 12:32).
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”e.Kr” hvor budskapet er Kristus – Ham og ingenting annet enn Ham”.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
