Hvem er folket i Esekiel 9:4 som blir merket i pannen?

For å kunne besvare hvordan Jehova ser på de oppriktige i Kristenheten som forstår at "her er det noe galt, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med det", vil vi vise til en tilsvarende hendelse i Bibelen. Handlingen legges til Jerusalem ca i år 607 og står oppskrevet i Esekiels bok kapittel 9.

Situasjonen er som følger: "Misgjerningen til Israels og Judas hus er meget, meget stor, og landet er fylt med blodsutgytelse og byen er full av uredelighet" (Esekiel 9:9) Guds folk hadde blitt opprørske (2:8). De ville ikke lenger høre på Guds profeter og hadde fått harde hjerter (3:7). Guds eget Ord foraktet de og de levde ikke lenger etter det som sto skrevet (5:6). De hadde begynt å tilbe andre enn Faderen i ånd og sannhet (6:4). Selv i og rundt Templet ble bilder æret, Solguden tilbedt og Tammuz grått over (5:3-18). Presteskapet hadde gjort Nasjonen til en ikke-godkjent nasjon i Guds øyne. Folket var verre enn de omkringliggende nasjonene. De ble derfor dømt til tilintetgjørelse (9:6).

Likheten med dagens Kristenhet er stor. Er det ikke slik at biskopene godkjenner homoseks? Er det ikke slik at de godkjenner militær krigføring og til og med stiller opp med feltprester? Er det ikke slik at de tilber en Substans (ousia) og ikke en person? Er det ikke slik at de tillater umoralsk livsstil i menighetene? Er det ikke slik at predikanter kan tjene seg rike på sitt ministry? Eller at falske profetier ikke blitt tatt tak i? Læresetninger alle vet er feil ikke blir justert pga tradisjoner og menneskefrykt? Er det ikke slik at fler og fler legger vekk Ordets rene lære og interesserer seg mer for Kirkefedre, liturgier og økumenisk-synkretistiske grupperinger? At politikk og kultur blir blandet opp med nasjonalisme og bibelvers og at medlemmene går for lut og kalt vann da menigheten har blitt et bedriftlignende monster som stort sett er opptatt av life-coaching og selvutvikling som klør alle i øret?

Selvfølgelig er Jehovas dommer rette når han dømmer de til døden.

Men, det interessante spørsmålet vi skal stille oss i dag er: Døde alle som var i byen? Jehova sier til bødlene: "Gå midt igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og du skal sette et merke i pannen på de menn som sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort i dens midte...Gammel mann, ung mann, jomfru, lite barn og kvinner skal dere drepe til ødeleggelse. MEN kom bare ikke nær noen mann som har merket på seg" (9:4-6).

Det var altså noen som overlevde Jehovas dom. Hva var det som gjorde at disse overlevde? Det var deres innstilling. De "sukket og stønnet over alle de vederstyggeligheter som ble gjort".

I morgen skal vi gå litt mer konkret inn på hva Bibelen sier hva mer disse måtte gjøre for å overleve.