mandag 30. mars 2009

30. Mars. ”Frelst av Nåde”

Heldigvis er de fleste kristne enige om at man ikke kan fortjene sin frelse. Man innser at Paulus taler sannhet når han hevder i Ef 2:8-9 at: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg”.

Det er altså Jesus Kristus som forlikte deg med Gud - ikke du. Det var Han som frelste deg - ikke du. Det var til og med slik at Han forlikte deg med Jehova mens du enda var en fiende! Du hadde ikke noe med dette å gjøre heller! Rom 5:10 sier jo som kjent "For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt”. Og Kol 1:21-22 forteller at ”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden”.

Tenk, vi ble kalt før vi ble født. Utvalgt allerede i mors liv. Frelst og forlikt mens vi enda var fremmende og fiender av Gud. Ser du Guds ufortjente godhet? Ser du Guds Nåde? Ser du at Kallet ikke har med dine åndelige meritter å gjøre, din utvelgelse har ingenting med hvor god eller flink kristen du er, og forlikelsen med Gud, ja den skjedde mens du allerede var en fiende! Alt i Guds rike springer ut i fra Guds Nåde. Kallet, utvelgelsen og frelsen. Det eneste vi gjorde var å si ”Takk” og ta i mot (Joh.1:11-12).

En slik forståelse av kristendommen skaper hvile, fred og ro. En slik forståelse av kristendommen sitter igjen med kun en helt: Jesus Kristus og Hans ufortjente godhet.

I morgen skal vi snakke om hvordan vi kan vandre i Guds Nåde.

Inntil den tid skal jeg legge med ned på Hotellet i Beijing og sove av meg Jet-legg rusen.

Disiplene



.

onsdag 25. mars 2009

25. Mars ”Kalt av nåde”

Stort sett har jeg levd mitt kristne liv ut i fra min egen styrke. Jeg har spist en hel del fra Kunnskapens Tre på godt og ondt. Jeg tenker ikke på bibelstudier som ikke har vært bra, men på ulike åndelige øvelser jeg har praktisert for på denne måten å pumpe opp en slags energi for ”å være på hugget”. Jeg tror fortsatt på at ”den som taler i tunger oppbygger seg selv” (1.Kor.14:4), men åpenbaringen om at ”hvilen i Guds Nåde produserte liv i overflod”, var et sjokk som sitter i meg den dag i dag.

Hele livet handler om å forstå Guds Nåde. Gud vil nemlig at alt hva vi gjør skal ha sin kilde i Livets Tre. Nådens Tre. Vintreet, Kristus. Når livet vårt blir en frukt av Livets Tre, vil vi dufte av liv og Jesus vil få all oppmerksomhet og ære. Livet blir en vandring i Nåde. En nåde fra start til mål.

Det aller første du og jeg må oppdage er at vi er kalt av nåde. Du skjønner, du og jeg ble kalt av Gud før vi rakk å gjøre en eneste god gjerning. Før vi rakk å vise Gud at vi virkelig var ”rett hest å satse på” utvalgte og kalte Gud oss. Du hadde rett og slett ingenting med ditt kall og din utvelgelse å gjøre. Det var ufortjent. Det var på tross av. Det var av ren, skjær Nåde.

I Jeremia 1:5 sier Gud til profeten: ”Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene”. Ser du? At Jeremia var kalt var ikke hans fortjeneste. Det var ikke fordi Jeremia var en gudsmann at Gud kalte ham. Nei, Gud kalte Jeremia før han ble født, så han ikke kunne rose seg av sin åndelighet.

Paulus hadde akkurat samme forståelse av Guds Nåde. I Gal 1:15 sier han ”Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde…” Når det går opp for oss at kallet og utvelgelsen er et resultat av Guds Nåde mot oss allerede før vi ble født, kan vi hvile i den oppgave vi opplever Gud har for oss. Vi kan hvile i at siden det er Han som har kalt og utvalgt oss, er Han også mektig nok til å få oss ut i tjeneste. Jo mer vi hviler i Kristus, jo mer vil Jesus i oss komme til syne og gaven kommer i funksjon.

I dag vil jeg at du skal innse at Gud vil vi skal leve av Hans nåde, fra start til mål. Han vil at vi skal forstå at vårt kall og vår utvelgelse ikke er på grunn av at vi er flinke eller åndelige nok. Nei, Jesus sier tvert imot i Joh 15:16: ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn”

2Tim 1:9 stadfester dagens andakt ved å si: ”Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av”.

Disiplene

søndag 22. mars 2009

22. Mars ”Hvilket tre spiser vi av?”

Vi er helt avhengig av Guds ufortjente godhet i våre liv. Som vi skrev i går behøver vi NÅDE like mye og like ofte som et menneske behøver oksygen for å leve. Gud ønsker at Hans ufortjente godhet skal være drivkraften i hvert eneste menneskes liv.

Det var valget mellom å leve av Guds ufortjente godhet eller egen styrke de første menneskene fikk når Gud satte to ulike trær i Edens hage. Gud ville at de skulle spise av Livets Tre. Livets Tre symboliserte Guds ufortjente godhet. Livets Tre symboliserte Vintreet, Kristus. Livets Tre skapte liv om man spiste av dets frukt. Det triste var at Adam og Eva heller valgte å spise av det andre treet, Kunnskapens Tre på godt og ondt. Dette treet symboliserte Loven. Loven gir kunnskap om godt og ondt. Loven representerer eget strev og egen prestasjon. Likevel spiste Adam og Eva av dette treet. Frukten? Jo, frukten ble død

Det beklagelige med Kunnskapens Tre var nemlig at det ikke gav liv. Treet produserte bare kunnskap om godt og ondt, rett og feil. ”Kunnskapen oppblåser og slår i hjel, mens Ånden gjør levende” sier Bibelen. Istedenfor å Leve Livet Levende, førte frukten av Kunnskapens Tre til at de første menneskene levde livet ut i fra analytisk kunnskap om rett og feil. Frukten ble at menneskene ikke levde av Guds Nåde. Frukten ble Fareseerisk sterilitet. Frukten ble hvitkalkede graver fulle av død. Gud satte denne historien i Bibelen til skrekk og advarsel.

Men har vi lært? Hvilket tre spiser vi av i dag? I vår iver etter å leve som gode, fromme og hellige kristne, har vi dessverre blandet Nådeslivet med kristelige bud og regler. Vi spiser av både Livets Tre og Kunnskapens Tre på godt og ondt. Resultatet er at mange opplever kristenlivet som tungt, strevsomt og fylt av krav, når det egentlig skulle være enkelt, fylt av spontanitet, glede og kjærlighet (Rom.14:17). Lovisk kristendom har produsert død istedenfor liv, fordømmelse istedenfor nåde og krav istedenfor lyst (1 Kor 15:56, Rom 7:5).

I de kommende dagene kommer vi til å ta opp et tema vi har valgt å kalle ”Nåde fra start til mål”. Frem til da kan vi jo tenke over hvilket tre vi har valgt å spise av.

Disiplene.

lørdag 21. mars 2009

21. Mars ”Hva er egentlig Nåde”

Nåde har vært et misforstått ord for mange. For meg har det helt til kun for noen få år siden innebåret en eller annen kraft de svake kristne brukte for å få bukt med ett eller annet selvforskyldt eller selvpåført problem. Ordet Nåde var for meg noe jeg ”heldigvis slapp å benytte meg noe særlig av”, siden jeg følte jeg greide å gjøre alt det Gud krevde av meg likevel.

Så hjernevasket og ødelagt kan altså et menneske bli. Så fareseerisk går det altså an å være. Men vet du, jeg så det ikke. Jeg forsto det virkelig ikke. Jeg følte oppriktig at jeg kunne gjøre det Gud bad meg om å gjøre. Jeg var faktisk ikke så verst. Jeg var en gudsmann og det burde alle de andre klare å være også. Og om jeg feilet en sjelden gang, ja da var det bare ”ta seg selv sammen” og prøve på nytt. Jeg hadde jo lært at vekkelse staves ”Hardt arbeid og blod, svette og tårer”. Mitt harde arbeid. Jesu blod. Min svette og mine tårer.

Hjertet på slike mennesker blir hardere og hardere. Kaldere og kaldere. Jesus sier i Luk 7:47 ”Den som lite er tilgitt, elsker lite”. Siden jeg som en fantastisk gudsmann hadde svært få svin på skogen, behøvde Jesus knapt å tilgi meg. Den saken var grei. Jeg var i hvert fall mye mer helhjertet enn de aller fleste andre på min alder. Dessverre formet Fariseeren seg raskere i meg enn jeg rakk å si A.

Ordet Nåde oversettes av en bibeloversettelse som ”Guds ufortjente godhet”. I sin ufortjente godhet lot Han slike som meg ”falle av hesten” slik Paulus måtte gjøre på vei til Damaskus. En vakker dag innså jeg at jeg ikke greide alt selv. Kunne ikke alt selv. Klarte ikke alt selv. Jeg behøvde NÅDE. Jeg hadde endelig nådd bunnen og så at alt dreide seg om HAM. Det var Han som frelste – ikke jeg. Det var Han som helliggjorde – ikke jeg. Det var Han som istandsatte – ikke jeg. Og det var Han som produserte både frukt og sann vekst – ikke jeg.

Guds ufortjente godhet er den kraft du og jeg lever av hver dag. Vi behøver NÅDE like mye og like ofte som et menneske behøver oksygen for å leve. Guds Nåde er Guds ufortjente godhet og velvilje mot deg slik at du, på tross av at du er den du er og på tross av at du gjør det du gjør, så forblir du Guds Hellige, Guds Elskede og Guds Fullkomne barn (Rom.1:7, Hebr.10:14).

Det er godt å la hjertet blir grunnfestet i NÅDEN (Hebr.13:9)

onsdag 18. mars 2009

18 Mars ”Slik som treet er, slik er grenen”

I går så vi at du og jeg er grener på vintreet, Kristus. Vi så at dette faktum gjør at vi kan slappe av, siden Jesus både er treet som bærer oss og selve sevjen som får oss til å blomstre.

En ting jeg vil vise deg ut i fra Jesu bildebruk om Vintreet, er at en gren ikke stresser med å bære frukt. Har du noen sinne sett en gren som stresser, stønner og presser frem frukt? Selvsagt ikke. Hva gjør så grenen for å bære frukt? Jo, ingenting! Det vil si, alt den gjør er å forbli hvilende i selve treet! Heb 13:21 sier: ”må HAN gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at HAN virker i oss VED Jesus Kristus det som er godt i hans øyne”.

For meg er dette en revolusjonerende tanke. Før trodde jeg at jo mer jeg fastet, ba og evangeliserte, jo mer frukt bar jeg for Gud. Missforstå meg rett, alt dette er gode ting, men det bærer ikke Jesus-frukt! Jesus-frukten kommer bare når jeg forblir i Ham. I Joh 15:5 fortstetter Jesus med å si: ”Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre”.

Noe av det mest talende med Jesu bildebruk om Vintreet og grenene er det faktum at ” Slik som treet er, slik er grenen”. Grenen er ikke en separat ting på et tre. Den er heller ikke et fremmedobjekt som av en feiltagelse er innpodet på treet. Nei, slik som treet er, slik er grenen. Treet og grenen har samme natur. Treet og grenen er sammensveiset. Treet og grenen kan rett og slett ikke separeres.

1Kor 12:27 underviser oss at: "Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer” og 1Joh 4:17b forklarer at: ”For slik som han er, slik er også vi i denne verden”. Det at du har blitt en gren innebærer altså at du har blitt ett med Vintreet, Jesus. Du er sammensveiset med Ham. Du har samme natur som Ham (2.Pet.1:4). Du har blitt lik Ham. For slik som Han er, slik er du og jeg i denne verden.

Gratulerer med å være en gren på Vintreet. Kristenlivet kan ikke bli bedre enn dette. Nyt tilværelsen!

Disiplene.

tirsdag 17. mars 2009

17. Mars ”Du er en gren”

Mange kristne lurer på hvem de er. De bruker tid på å ”finne seg selv”. Noen ”finner seg selv” i en eller annen jobbkarriere. Andre går rundt og lurer på om de er en Apostel eller Profet. Hyrde eller Lærer, eller muligens Evangelist? Faktum er at uansett hva du er eller forsøker å bli, er du først og fremst en gren.

I Joh 15:5 sier Jesus: ”Jeg er vintreet, dere er grenene”. Tenk noe så vakkert. Vi er grener på Jesus Kristus. Når dette faktum går opp for oss, løser det oss fra en hel del religiøse floker.
Den første floken som løses er dette med religiøst stress og mas. Det er nemlig treet som bærer grenen og ikke grenen som bærer treet. Jesus Kristus er den som bærer deg. Han er forutsetningen for grenens eksistens. Du kan bare hvile. Du er en gren. Han er din styrke. Han er det store treet som skaper ly for stormen. (Romerne 11:18).

Det andre jeg vil vise deg er at en gren kan ikke kan få næring av seg selv, uansett hvor mye grenen selv prøver. Det er sevjen fra selve treet som gir grenen næring. Jesus sier i Joh 4:14: ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv” og i Joh 7:38: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann”. Det å være en gren på vintreet, Kristus, innebærer altså at vi kan nyte av at Han gir oss livets vann, den sanne næring, uforskyldt, gratis. Han er selve sevjen i våre liv. Uten Ham, ingen styrke, gjennombrudd eller liv.

I morgen skal vi gå litt mer inn på dette å være en gren. I dag kan du bare hvile i det faktum at du er grenen og Jesus er både treet og sevjen som får deg til å blomstre.

Disiplene

søndag 15. mars 2009

15. Mars ”Du kan vokse”

Det finnes ingen begrensning for deg. Du har Guds natur. Du har Guds visdom. Du er i Kristus. Og du kjenner personlig Den Ubegrensede! De mangler og feil du ser hos deg selv i dag, kan gjennom Ordet og bønnen være borte innen kort tid. Du kan vokse fra barnestadiet over til voksenstadiet. Det du ikke kan i dag, kan du kanskje i morgen. Guds ønske for deg er at du vokser konstant. Gud har skapt vekst på alle plan. Gud er en ubegrenset Gud og Han vil at du skal vokse opp til mannlig modenhet. Og det er det du kommer til å gjøre. Dag for dag, uke for uke. Vi kommer snart ikke til å kjenne deg igjen. Tenk så fantastisk: Du kan vokse!

Både i januar andaktene og februar andaktene har du sett hvordan du skal vokse. Vi som kristne vokser nemlig når vi hviler. Hvilen i Kristus skaper modenhet, styrke og Kristuslikhet. Jesus i oss er altså nøkkelen til sann og sunn vekst.

”Kom til meg” sier Jesus. Apostelen Peter sier 1Pet 2:4-5 ”Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus”. Det første vi må innse er at vi ikke kan vokse uten at vi har relasjon med Jesus. Når vi er i vårt lønnkammer, priser Gud og ber, er det noe som deponeres inn i vår ånd. Vi vokser automatisk. Det Han har over sitt liv, vil vi få over vårt liv. Det kanskje ikke merkes umiddelbart, men bare fortsett i samme spor. Du vokser!

En annen meget viktig nøkkel til vekst er at du gjør ditt kall og din utkårelse fast. 2Pet 1:10 sier ”Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble”. Mennesker som bare bestemmer seg for å gå med sitt kall som de fikk av Gud, snubler sjeldent. De er faste, målbevisste og de står under press. De vet hvem de er. De vet hva de har. De vet hvor de er på vei. Vær en slik person.

Guds Ord hjelper oss til å vokse. Tenk, av seg selv bærer Ordet frukt. Du finner ikke mer kalorisparende voksemetode. På den andre siden finner du heller ikke en så hjerte- knusende metode. Ordet er skarpere enn et tveegget sverd. Det kløver hjertets skjulte tanker og råd. Det viser deg hva som er sjel og hva som er ånd i ditt liv. Jo mer du sitter og leser din Bibel, jo mer vokser du på alle områder. Har du det vanskelig på et område i ditt liv, ja da bare finner du et passende bibelvers om modenhet og sår det inn i ditt liv. Mediter på det. Tenk på det. Tal det. Handle på det.

Alle disse hjelpemidlene til vekst kan oppsummeres i ett navn: Jesus Kristus. Han er den levende stein. Han er den som gav oss kallet. Han er det levende Ord. Foruten HAM kan du og jeg intet gjøre.

Disiplene.

lørdag 14. mars 2009

14. Mars ”Tro på deg selv – Gud tror jo på deg”

Gud har lagt perler, kvaliteter, ja sin egen natur inn i hvert enkelt frelst individ.
I ethvert menneske ligger lysten til å erobre, skape, utforske og dominere. Du er ikke et unntak. Gud har lagt så mye ned i deg, at du er kapabel til å riste en hel verden. Det vil si ikke du, men Jesus i deg. Du er altså ingen "hvem-som-helst". Du er Jesu bror og Guds sønn eller datter. Alt er mulig for deg (Mark. 9:23).
.
Gud tror på deg. Han har ikke gitt deg alle disse unike perlene for ingenting. Han har gitt deg dem for at du skulle forvalte dem. Men om du ikke våger å tro at du har disse perlene så skjer ingenting. Det er opp til deg hvor mye du tror på KRISTUS i deg. Hvor mye du lar Jesus få virke i og gjennom deg er avgjørende for hvor mye du vokser og hvor langt du kommer til å gå med Herren.

Peter trodde så mye på Jesus Ord at han vågde å gå på vannet. Han sa også: Se på oss! Sølv eller gull har jeg ikke for hånden, men det jeg har det gir jeg deg (Apg.3:6). Peter og de andre apostlene var veldig frimodige. De trodde på den kapasiteten som fantes i dem. Denne kapasitet var lagt ned av Gud. Det er denne kapasitet du skal tro på. Denne kapasiteten har et navn, det er Jesus Kristus i deg – håpet om herlighet (Kol.1:27).

Det å tro på Jesus i deg og ikke på din egen kraft eller styrke skaper hvile. Det er Jesus som bærer frukt – ikke du. Det er Han som gjør mirakler – ikke du. Det er derfor Ham og bare Ham som skal ha all ære og pris.

Rom 3:27 sier: ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

Disiplene

fredag 13. mars 2009

13. Mars ”Du har fått gaver fra Gud

Gud har gitt deg evner. Kanskje du er en dyktig musiker, flink til å skrive eller har fått kunstneriske egenskaper. Gud vil at du skal bruke evnene dine til Hans ære (1.Peter 4:11).

Vi bruker vår ånd, sjel og kropp til å formidle det Gud har gitt oss. Når vi gjør dette, fungerer vi som hele mennesker. Hele mennesker er tilfredstilte mennesker. Våg å leve ut den Gud har kalt deg til å være. Du er unik. Du er viktig. Det Gud har gitt deg av evner og talenter er gitt for å velsigne oss andre.

Gud vil at du skal tjene Ham med de gaver du har fått. Gavene i livet ditt er de ting akkurat du er flink til. Gud har nemlig planlagt at du skal være til velsignelse for både frelste og ufrelste. Når du hjelper til i menigheten eller betjener mennesker rundt deg i din hverdag, vil gavene dine komme i funksjon og du vil bli brukt av Gud. Vet du hvilke gaver du har? Bare du kan ta de frem og praktisere dem.

Du er altså ingen hvem-som-helst. Du er unik. Du har gaver. Du er verdifull. Du er viktig. La ingen få trykke deg ned. Våg og lev ut den du er kalt av Gud til å være.

Disiplene

torsdag 12. mars 2009

12. Mars ”Du er unik”

Du er unik. Ingen er som du. Ditt ansikt, dine fingre, din munn, alt ved deg er vakkert. Alt er unikt. Ingen har den kropp du har, ingen har slike øyne som du. Din kropp er unik, dine øyne er unike. Hele deg er et prakteksemplar på Guds fantastiske skaperevne. Du mislykkes kanskje i visse ting, men det tar ikke bort faktumet at du er vakker, skjønn, betydningsfull, viktig og unik. Du er rett og slett enorm! Gud skapte deg slik som du er. Han gjør aldri noe mislykket. Han gjør aldri noe dårlig. Alt hva han gjør, gjør han vakkert, unikt og fremgangsrikt. Du er hans produkt. Du er hans skaperverk. Du er hans øyensten. Du er hans perle. Du er rett og slett perfekt.

Av alle disse milliarder mennesker på jorden, finnes det ikke en eneste som er som deg. Det finnes ikke en eneste kopi. Ingen i hele verden er som deg, ser ut som deg, inneholder det samme som deg eller har det samme som deg. Det du er, har og er kalt av Gud til å gjøre, er det rett og slett ingen andre enn du som klarer å gjøre. Du er rett og slett unik.

Guds evige vilje er at menneskene skulle få åpenbaring om at de er unike, verdifulle, uvurderlige og uerstattelige slik at mennesket skulle være fri fra alle bånd og lenker av dårlig selvbilde, mindreverd og forkastelse. Bånd og lenker av dårlig selvbilde, mindreverdighet og forkastelse produserer nemlig motløshet, antikreativitet, frykt for å gjøre noe, markeringsbehov og et behov av å sammenligne seg selv med andre.

I dag vil jeg at du ser deg selv i speilet. Takke Gud for at du er du og at ingen på hele jorden er slik som deg!

onsdag 11. mars 2009

11. Mars ”Du er verdifull”

Bibelen er Guds bok. Den inneholder svaret på alle viktige spørsmål. Når det gjelder spørsmålet om menneskenes opphav og menneskenes verdi, har Bibelen gitt oss et klart svar. La oss lese fra 1. Mos.1:26-27:

”Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem”.

Guds sanne Ord forteller oss altså at det er Gud selv som har skapt menneskene. Gud har altså skapt deg. Du er Hans mesterverk. Gud er fornøyd med hvordan du ser ut og hvordan du er formet. Det er jo Han som har formet og dannet deg. Du er i Hans øyne helt perfekt designet! La
oss lese et skriftsted som stadfester dette. Sal. 139:13-17 sier: ”Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel... Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg... Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud!”.

Gud har hele tiden visst om deg. Du er Hans barn. Selv om du ikke alltid har levd sammen med Ham og i Hans fullkomne plan for ditt liv, elsker Gud sitt skaperverk så høyt at Han har fulgt med deg helt siden du ble født. Tenker du tilbake, kan du sikkert komme på noen
hendelser hvor det faktisk var Gud som hjalp deg. Hvorfor har Gud gjort det slik? Jo, Han elsker deg og du er verdifull i Hans øyne. Joh. 3:16 snakker om Guds kjærlighet slik: ”For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv”. Siden du er Guds skaperverk, synes Han at du er verdt å bry seg om.

Sal. 8:4-7 sier det så vakkert: ”Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter”. I Guds øyne er du altså både verdifull og velskapt. Mennesket har derfor en egenverdi helt fra unnfangelsen av. Det er forøvrig derfor vi som kristne skal værne om det ufødte liv i mors mage. Gud, din kjærlige Far og Skaper har dessuten en plan for deg. Han vil at du skal ha fremtid og håp. Han vil at det skal lykkes for deg og at du skal ha det godt på alle områder i livet ditt.

Jer. 29:11 beskriver Guds tanker slik: ”For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp”.

tirsdag 10. mars 2009

10. Mars ”Hvordan bære livgivende frukt”

I går så vi at Bibelen gav oss to kriterier for at Livet med stor L skulle flyte. Det ene var at vi innså at vi var frie fra den jødiske Torah med alle dens bud, lover og forordninger (Ef.2:15). Det andre kriteriet var at vi måtte innse at vi ”tilhørte en annen”, nemlig Jesus (Rom.7:4).

Hva vil det si å ”tilhøre en annen”? Vel, mange kristne tror at dette innebærer at vi må forstå at vi er Jesu eiendom. At vi er Herrens eiendom er både sant og visst, men det å tilhøre Jesus innebærer så mye mer enn at vi eies av Herren.

I Joh 15:5 sier Jesus de forløsende ordene: ”Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre”. Det å ”høre Herren til” innebærer altså at vi er grener på Hans tre og lemmer på Hans legeme (1.Kor.12:27). Det å ”tilhøre Herren” innebærer at vi har blitt en del av Herren selv. Vi har blitt en ånd med Ham! (1.Kor.6:17).

Det er når du og jeg innser at vi er fri fra bud, regler og krav, og isteden innpodet i Livets Tre, Jesus Kristus, som vi for alvor begynner å bære frukt. Det er da våre åndelige røtter trekker næring fra rett kilde. Når røttene drikker fra vår egen styrke blir vi slitne og utbrente. Når røttene drikker fra Lovens kilde blir vi raskt gjort om til Fariseere, men når røttene drikker av JESUS KRISTUS, og Ham alene, bærer vi sunn, sann og livgivende frukt for Gud.

”Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre” (Joh 15:3-5).


Disiplene

mandag 9. mars 2009

9. Mars ”Lev livet levende”

Sorry for at jeg ikke har lagt ut andakter før nå. En etterlengtet vinterferie var årsaken denne gang. Her følger dagens andakt:

Jesus er full av liv. Jesus er full av lys. Vi kan med andre ord si at Jesus er full av guddommelig energi. I går så vi at Gud vil at vi skal leve AV Ham. Når vi lever av Ham, flyter det ekte guddommelige livet ut igjennom oss. Han er vintreet. Vi er grenene.

Jesus vil at vi skal leve livet levende. Han ønsker ikke at du og jeg skal være små, grå mus som unnskylder seg for å være til. Nei, Hans liv i oss er fargerikt., kreativt, boblende og skapende. Jesus vil at livet med stor L skal slippes løs i oss. Han vil at vi skal leve livet til det maksimale.

I Rom 7:4 forteller Paulus om nøkkelen til hvordan leve et slikt liv. I hans tanke er det likhetstegn mellom det å leve et ekte, herlig Jesus-liv, med det å bære frukt for Gud. Paulus skriver: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud”.

Hvordan skal man bære frukt for Gud? Hvordan skal Jesus-livet i oss komme ut som et fargerikt, kreativt, boblende og skapende liv? Jo, ved at du og jeg innser at vi er døde fra Loven. Og gjennom å få innsikt om at vi tilhører en annen, nemlig Jesus.

Det å virkelig vite og på dypet forstå at du er død fra lover, bud og regler som sier ”ta-ikke, smak-ikke, rør- ikke” (Koloss.2:20-23) frigjør deg fra fordømmelse, mindreverd og skyldfølelse. Det å vite at alle de krav som Gud en gang stilte er blitt oppfylt av Jesus Kristus for deg (Joh.19:30) slik at du slipper å stresse for å oppfylle dem, skaper overskudd, glede og ikke minst fred. Frihet fra Loven blir en frihet fra trelldom, egosentriskhet, eget-strev og synd (Gal.5:1, Gal.2;20, Filipp.3:9, Rom.6:14,).

Rom 8:1-6 sier: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred”.

2Kor 3:6 sier at ”Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende”. I dag kan du fryde deg over at du er fri fra bokstavens pakt og satt inn i Åndens pakt. I dag kan du fryde deg over at Livet med stor L ikke kommer fra bud, regler og krav, men fra JESUS selv. Fryd deg over Ham. Fryd deg i Ham. Fryd deg så mye at det bobler over av LIV på innsiden. La det fargerike, kreative, boblende og skapende livet strømme ut av deg. Lev Livet Levende!

Disiplene.

mandag 2. mars 2009

2. Mars ”Vi lever av Ham”

1Joh 4:9 sier noe radikalt: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham . Vi lever altså ikke lenger av bud, krav, møtevirksomhet eller åndelige øvelser. Vi lever av HAM! Maten vår, styrken vår, identiteten vår, er altså ikke lenger i arbeidet vi gjør for Ham, men i Ham selv!
Den nye paktens tjenere bekjenner derfor som Paulus i Apg.17:28 ”For det er i Ham vi lever, rører oss og er til”.

Det tok mange, mange år for meg å innse dette revolusjonerende faktum. For meg var den nye pakts tjeneste å leve FOR Jesus istedenfor å leve AV Jesus. Hverdagen besto av bibellesing, bønn, evangelisering og andre åndelige øvelser. Tjenesten i seg selv ble mer viktig og sentral enn HAM som gav selve tjenesten. Frukten? Jo, frukten ble en besserwisser som kunne mer enn alle andre, gjorde mer enn alle andre, men som fikk et kaldere og kaldere hjerte til de han betjente. Siden fokus var å gi sannheter og ikke Ham som var selve Sannheten, ebbet livet gradvis ut både i liv og tjeneste.

Mange kristne føler seg tørre. De føler at de er klingende bjeller og drønnende malm. De føler at ordene de taler og de gode gjerningene de gjør ikke får den livgivende frukt de så gjerne ville ha sett vokse frem. Jeg har gode nyheter til oss alle: ”Det er i HAM vi lever, rører oss og er til”. Begynn å lev AV Ham og ikke FOR Ham. Det er da livet flyter. Det er da Salvelsen manifesteres. Det er da og først da du kjenner at du ikke lenger er tørr.

Jesus sier i Joh 4:14 ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv”.

I dag anbefaler jeg deg å drikke så mye av JESUS at du renner over av vann. Måtte det vannet som renner over blir til en velsignelse for deg selv og de rundt deg. Fra og med i dag skal du aldri tørste eller føle deg tørr. ”For Guds kjærlighet er åpenbaret. Gud har sendt sin Sønn. Det er i Ham du lever, rører deg og er til”.

søndag 1. mars 2009

1. Mars ”Jesusfokuserte tjenere”

I går så vi at du og jeg hadde blitt tjenere for en ny pakt. En ny pakt hvor budskapet er JESUS, målet er JESUS, middelet er JESUS og svaret er JESUS. Vi har altså avdødd fra den gamle pakten som sa: ”du skal – du skal ikke – du bør – du bør ikke – du må – du må ikke”, og oppstått til en ny og bedre pakt hvor selve Kristus-livet finnes innlagt i vår Ånd. Vi kan derfor si som Paulus: ”Det er altså ikke lenger jeg som lever, men Kristus i meg” (Gal.2:10).

Den nye pakts tjenere er derfor JESUS fokuserte tjenere. Den nye pakts tjenere innser at både de kristne og ikke-kristne har et behov av å møte personen JESUS. Han er jo den som frelser, leger, istandsetter og fullender. De er derfor ikke så interesserte i helliggjørelse, men mer interessert i Helliggjøreren. De fokuserer ikke så enormt mye på helbredelse, men holder fokuset på Helbrederen. For dem er ikke frukten det mest avgjørende, men at den troende lærer seg å dra næring fra selve roten. De forstår at det viktigste er ikke å få folk til å leve, men at de blir kjent med selve Livgiveren. ”For fra Ham er det jo legemet vokser Guds vekst” (Koloss.2:19).

Alt er i Kristus. Utenfor Ham finnes inget liv, ingen legedom, ingen frelse eller sann kristen virksomhet. Alt er i Kristus. Utenfor Ham blir vår religion en tørr, trist, livløs moral-religion.
Alt er i Kristus, og den nye paktens tjenere vet at når folket ser JESUS bli løftet opp, vil Han dra alle mennesker til seg (Joh.12:32).

Ha en JESUS fokusert dag.