Er vi frelst av nåde?

Svaret på dette svært viktige spørsmålet er et klart NEI. Et menneske blir ikke frelst av nåde. Hvordan blir så et menneske frelst? Efeserne 2:8 lærer oss at et menneske blir frelst av nåde VED tro. Troen på Jesus (Apg.4:12).

Det er altså ikke kun av nåde, men isteden av nåde VED tro, et menneske blir frelst i følge Bibelen. Dersom det kun var av nåde eller ufortjent godhet, hadde jo selvsagt ingen mennesker gått fortapt. Gud ville jo ha vært urettferdig og direkte ond dersom han ikke gav denne gave til alle mennesker i så fall. Smart som han er, ville han gitt samtlige av sine skapninger denne ufortjente gave.  Men slik beskriver altså ikke Bibelen at frelse oppnås.

Bibelen lærer altså ikke at man frelses av nåde, men at man frelses av nåde ved tro. Men hvilken tro er det så vi snakker om? Bibelen opererer med forskjellig type tro. En tro er den troen Satan og demonene har. Jakob 2:19 forteller oss at ”Du tror at Gud er én – også de onde åndene tror dette og skjelver”. Her ser vi at også de onde åndene tror på Gud, men som vi vet har de ikke en frelsende tro. Hva er så forskjellen på Satans tro på Gud og en frelsende tro på Gud?

Bibelen definerer frelsende tro på en helt annen måte enn det gjøres i kirkene og menighetslokalene i dag. I Bibelen ser vi nemlig at troen har en 5 stegs prosess, noe kirkesamfunnene ofte lar være å snakke om. Troen har nemlig et innhold. Det er ikke en intellektuell anerkjennelse av fakta.  Det er heller ikke en god følelse i hjertet. Men hva er det? Slå gjerne opp med meg i Apg.3:12-19 og la meg forklare den bibelske prosessen hvordan frelsende tro fungerer:

Apg.3:12,19 Da Peter så det, begynte han å tale til folket: "Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut".

Her ser vi prinsippene for all frelsende tro i bibelen:

1        1.   Først hører vi Guds vilje forkynt (Rom.10:17)

2        2.  Deretter velger vi om vi vil tro på dette eller ei. (Joh.3:36)

3        3.  Dersom vi velger å tro, angrer vi på at vår ferd ikke samstemte med Guds vilje (Matt.3:7-12)

4        4.  Denne angeren vises ved at vi vender om fra vår tidligere ferd (både i hjertet og i handling) for så å
  vandre slik Gud vil vi skal vandre. (Apg.26:20)

         5.  Denne troen, altså den troen som inneholder anger og omvendelse, gjør at vi får en gave fra Gud som
  kalles frelse. En gave gitt av ufortjent godhet eller nåde fordi vi viste en frelsende tro.
 (Ef.2:8, 1.Joh.2:17). En slik tro som innebefatter anger og omvendelse har ikke Satan.

Det er altså en tro som inneholder anger og omvendelse som rører ved Guds hjerte slik at vi får frelsen som en gave gitt av nåde. En tro som ikke inneholder anger og omvendelse, er ikke en frelsende tro slik bibelen definerer den som.  Her går mange troende feil.

La meg illustrere denne påstanden ved en dokumentar og en påfølgende samtale jeg nylig erfarte.

I Rwanda har det skjedd masse grusomme ting. For en tid tilbake var det en TV dokumentar om en Prest som hadde deltatt i mordene på sin egen menighet. Presten var Hutu og menigheten besto av Tutsier og Presten så det som sin plikt å ta livet av Tutsiene til tross for at de samtidig var hans ”menighetsbarn”.

Denne dokumentaren så jeg sammen med et dypt troende menneske, men som hevder at man blir frelst av bare nåde. Jeg spurte vedkommende: ”Ser du at denne Presten ikke var en etterfølger av Jesus og altså ikke en kristen” (Joh.15:14)? Vedkommende svarte ”Vel, siden Presten hadde tro på Jesus var han definitivt godkjent av Gud og en sann kristen – husk det er troen det kommer an på, ikke gjerningene våre”.

Dette er beskrivende. Når man kun tror at man blir frelst av nåde spiller det mindre rolle hva en tror på og hva en gjør i livet. Det er jo av nåde en blir frelst uansett. Paulus er helt uenig denne tanke. I brevet til Titus 2:16 forklarer han at "det finnes mennesker som hevder de tror, men som fornekter Gud ved sine gjerninger".

Jakob er sammen med Paulus også helt klar på dette prinsippet. I sitt brev forklarer han om Abraham og sier: ” troen virket sammen med hans gjerninger og ved hans gjerninger ble troen gjort fullkommen” (Jak.2:22) og ”troen er død uten gjerninger” (Jak.2:26). Vi ser at troen kommer til uttrykk ved gjerninger, gjerninger som viser at vi har forstått Guds vilje ved at vi angrer, vendte om og handlet i henhold til Guds vilje.

La oss belyse dersom det motsatte skjer. Dersom man hevder at man tror på Jesus og likevel praktiserer  synd, for eksempel mord eller homoseksualitet, ja da arver man ikke Guds Rike, sier Paulus (1.Kor.6:9-11).  Paulus lærer altså at det ikke er nok å tro på Gud eller at man frelses av nåde alene. Han lærer at dersom man velger å tro, må man angre for deretter å rette seg etter Guds vilje. Det er da man vil få nåde og til slutt evig liv som en gave.

1.Johannesbrev 2:4 sier i tillegg: "Den som sier: ´Jeg har lært ham å kjenne´, og likevel ikke holder hans bud, er en løgner og sannheten er ikke i ham".  Klarere kan ikke frelsende tro defineres. 

Hva har vi sett på? Jo, frelsende tro handler ikke om å være perfekt. Det handler heller ikke om å fortjene seg til frelse. Men frelsende tro handler om at man hører Guds vilje, angrer sin gamle ferd, vender om, for så å ville vandre på Guds stier. Vi greier ikke dette til enhver tid. Det er derfor Jesus måtte dø for våre synder. Men en slik frelsende tro som inneholder anger og omvendelse viser at vi har ydmykhet i hjertet. Den ydmyke får som kjent nåde, men Gud står den stolte i mot uansett hva han hevder han tror på og uansett hva han skulle bekjenne seg til. (Jakob 4:6). Stolthet har nemlig ikke anger og omvendelse i seg...

Derfor er det altså ikke uvesentlig å vite hva Gud mener om ting. Det er ikke uvesentlig å sette seg inn i Jesu lære og hvordan Jesus ønsker vi skal leve livene våre. Det er derfor viktig å sette seg inn i sin egen tro og gjøre en kvalitetssjekk opp i mot Bibelen om hvordan vi praktiserer den troen vi har. Når vi hører Guds vilje og ignorerer dette, eller tar lett på denne vilje, kan vi stå i fare for å ha en tro som ikke inneholder anger og omvendelse. Vi har altså i beste fall kun en intellektuell tro eller en "god- følelse- i- hjertet-"-tro, som dessverre ikke er frelsende.

For sier ikke Hebreerne 5:9 at: "Da han (Jesus) hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham". Hvor viktig er det ikke at vi elsker oss selv og alle andre så høyt at vi går ut og forkynner ALT hva Jesus har befalt (Matt.28:18-20). Det er faktisk frelsesavgjørende.

/Disiplene