lørdag 6. februar 2010

6. Februar ”Guds lam”

Jeg hater urettferdighet. Nei da, jeg er ikke så ”prektig” som jeg høres ut som, men jeg hater virkelig urettferdighet. Urettferdighet får meg til å tenne. Uansett om det gjelder ”venn eller fiende” så er urett og urettferdig behandling av mennesker kynisk, nedverdigende og kjærlighetsløst.

Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.

Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.

Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).

La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).

tirsdag 2. februar 2010

2. Februar ”Livets brød”

Det har gått en debatt i den senere tid om brød er sunt å spise eller ei. Et liv med eller uten karbohydrater har vært det store diskusjonstema når man ønsker vektreduksjon. Selv skal jeg ikke ta den store stillingen til dette med ”for eller mot karbohydrater”, men snarere konstatere at vi alle må spise av Livets brød for å overleve åndelig talt.

I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.

Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).

Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.

I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.

Smakelig måltid.

tirsdag 26. januar 2010

Avdøde pave Johannes Paul pisket seg selv regelmessig

Avdøde pave Johannes Paul pisket seg selv regelmessig for å etterligne Jesu lidelser, framgår det av en ny bok som er utgitt i Vatikanet.

Opplysningene kommer fram i boka «Hvorfor en helgen?» som er skrevet av Slawomir Oder, Vatikanets ansvarlige embetsmann for prosessen som kan føre til at pave Johannes Paul blir utropt til helgen, skriver VG 26/01-10.

For oss blir det enda en gang viktig å fortelle at Den Romersk-katolske kirke med alle hennes avarter og meningsfeller, er en del av "Babylon Den Store Skjøge" og at de som ønsker å følge Jesus Kristus, forlater denne kirke og alle andre kirker som har del i hennes vilfarende tro og vilfarende praksis (Åpenbaringen 18:4)

Disiplene

lørdag 23. januar 2010

24. Januar ” Hjørnesteinen”

Jeg har ikke greie på arkitektur. Jeg har enda mindre greie på hvordan bygninger blir bygget. Det var derfor en stor opptur for meg når en god venn av meg i går gav meg en liten leksjon på dette med ”Hjørnestein”. Når sant skal sies trodde jeg at en ”hjørnestein” var den første steinen som ble lagt når en bygning skulle bygges. Denne steinen ble lagt i hjørnet slik at den bandt sammen 2 av de 4 hjørnene. Dette var også tilfelle i visse bygningsstrukturer, men min venn kunne avsløre noe mer. I flere typer av bygninger var hjørnesteinen også en toppstein.

La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.

Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.

I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”.

Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.

En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.

Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.

I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)

fredag 22. januar 2010

22. Januar ”Jesus Kristus – Vår Grunnvoll”

Har du noen gang sett et hus uten grunnvoll? Neppe. Et hus uten grunnvoll kommer nemlig ikke til å forbli stående. Et hus uten grunnvoll er egentlig ikke et hus i det hele tatt. Det er ikke bare uferdig – det er uskikket. Salme 127:1 sier noe interessant i dette henseende. Salomo skriver: ”Dersom Jehova ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves”. Jehova bygger altså skikkede hus. Hus som blir bestående. Det hus Han bygger, er Menigheten.

Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.

I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.

Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.

Disiplene.

mandag 18. januar 2010

20. Januar ”Jesus Kristus – Guds Ord”

Johannes Åpenbaring 19:11-13 forteller oss noe veldig spennende: ”Og jeg så Himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er GUDS ORD.

Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.

Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.

At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!

Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.

I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.

Ha en meditativ dag.

lørdag 16. januar 2010

17 Januar ” Jesus Kristus – Verdens Lys”

”Kom så går vi snarveien gjennom skogen”, sa jeg en gang til ett av barna våre. ”Nja”, svarte han, ”Du skjønner pappa, snarveien tar vi bare når det er lyst – ikke nå når det er mørkt”. Guttungen var redd for mørket. Det var enklere å gå stien i dagslys. Sånn var det bare.

Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.

Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!

Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.

Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.

I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.

Ha en opplyst dag.