Jeg går på møte hvor jeg vil

"Jeg går på møte hvor jeg vil. Gud ser ikke til etikett. Gud ser til hjerter. Innholdet er viktigere enn navnet på kirken jeg går i".

Hele kristenheten har denne ideen som et religiøst mantra. Selvsagt har de det. Hvorfor? Da slipper de å tenke på hva kirken de er medlemmer av eller går i egentlig står for. De slipper å ta tak i falsk lære, falsk organisering, falske liv og falsk manifestasjoner. Det eneste de tenker på er hjertes ekthet. At målet helliger midlene og vissheten om at det like vel ikke finnes et ORGANISERT FOLK som tilhører Gud, men at Guds folk består av enkeltindivid fra frelsearmeen, katolikkene, pinsevenner, statskirke og læstadianere m.flere.

Tanken er besnærende. Det høres så vakkert ut. Like vel er det så langt fra Sannheten man kan komme. Vi skal se litt på dette i morgen og dagene fremover.  Men bare 1 ting til slutt:

Åpenbaringen 18:4 sier at Guds folk skal "dra ut fra Babylon den store". Men hvorfor er det nødvendig dersom Gud ikke har et organisert folk? Da er det jo helt ok å være medlem i kristenhetens religionsamfunn. Gud bryr jo seg ikke om  etikett. Han bryr seg om hjerteinnstilling, ikke sant?

NEI. Han bryr seg om hjerteinnstilling OG etikett. Hvorfor? Fordi han bygger bare 1 menighet (Joh.10:16) Denne menigheten har Jesus som Herre. Ingen andre menigheter enn 1 er derfor godkjent av Gud. Derfor avslutter Åp.18:4 med å si til dem som lurer på om de skal forlate Babylon eller ikke: "Om ikke, blir dere delaktig i hennes synder og tar del i hennes plager".

I morgen skal vi se hvordan Gud bygger sitt folk. Er det et enet og organisert synlig folk, eller er det enkeltindivid som som på tross av medlemskap i ulike kirkesamfunn  tilsammen utgjør Guds folk?

Dette har en enorm påvirkning på våre hverdagsliv. Det har innvirkning på påstanden "Jeg går på møte hvor jeg vil". Har Gud et organisert folk går du nemlig ikke på møte hvor du vil, du går hvor Hans folk er.