Avdøde pave Johannes Paul pisket seg selv regelmessig for å etterligne Jesu lidelser, framgår det av en ny bok som er utgitt i Vatikanet.
Opplysningene kommer fram i boka «Hvorfor en helgen?» som er skrevet av Slawomir Oder, Vatikanets ansvarlige embetsmann for prosessen som kan føre til at pave Johannes Paul blir utropt til helgen, skriver VG 26/01-10.
For oss blir det enda en gang viktig å fortelle at Den Romersk-katolske kirke med alle hennes avarter og meningsfeller, er en del av "Babylon Den Store Skjøge" og at de som ønsker å følge Jesus Kristus, forlater denne kirke og alle andre kirker som har del i hennes vilfarende tro og vilfarende praksis (Åpenbaringen 18:4)
Disiplene
tirsdag 26. januar 2010
lørdag 23. januar 2010
24. Januar ” Hjørnesteinen”
Jeg har ikke greie på arkitektur. Jeg har enda mindre greie på hvordan bygninger blir bygget. Det var derfor en stor opptur for meg når en god venn av meg i går gav meg en liten leksjon på dette med ”Hjørnestein”. Når sant skal sies trodde jeg at en ”hjørnestein” var den første steinen som ble lagt når en bygning skulle bygges. Denne steinen ble lagt i hjørnet slik at den bandt sammen 2 av de 4 hjørnene. Dette var også tilfelle i visse bygningsstrukturer, men min venn kunne avsløre noe mer. I flere typer av bygninger var hjørnesteinen også en toppstein.
La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”.
Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”.
Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
fredag 22. januar 2010
22. Januar ”Jesus Kristus – Vår Grunnvoll”
Har du noen gang sett et hus uten grunnvoll? Neppe. Et hus uten grunnvoll kommer nemlig ikke til å forbli stående. Et hus uten grunnvoll er egentlig ikke et hus i det hele tatt. Det er ikke bare uferdig – det er uskikket. Salme 127:1 sier noe interessant i dette henseende. Salomo skriver: ”Dersom Jehova ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves”. Jehova bygger altså skikkede hus. Hus som blir bestående. Det hus Han bygger, er Menigheten.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
mandag 18. januar 2010
20. Januar ”Jesus Kristus – Guds Ord”
Johannes Åpenbaring 19:11-13 forteller oss noe veldig spennende: ”Og jeg så Himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er GUDS ORD.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
lørdag 16. januar 2010
17 Januar ” Jesus Kristus – Verdens Lys”
”Kom så går vi snarveien gjennom skogen”, sa jeg en gang til ett av barna våre. ”Nja”, svarte han, ”Du skjønner pappa, snarveien tar vi bare når det er lyst – ikke nå når det er mørkt”. Guttungen var redd for mørket. Det var enklere å gå stien i dagslys. Sånn var det bare.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
onsdag 13. januar 2010
14. Januar ”Jesus er Livet”
Jesus er spesiell. Han er en åpenbaring av Gud. Har du sett Jesus, ja da har du sett Jehova (Johannes 14:9). Man kan si at Jesus er ”Gud åpenbaret i kropp” (1Tim.3:16). Jesus er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er en tro kopi av Ham. Som vi alle vet er Jehova Livets opphavsmann. Han er kilden til alt liv og selv er Han selveksisterende. Det er ikke du og jeg. Vi blir født og vi dør. Det som er spesielt med Jesus, er at Jehova har gitt dette ”selveksisterende livet” til sin Sønn. Johannes 5:26 sier: ”For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv”.
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
lørdag 9. januar 2010
9. Januar ”Jesus er Sannheten”
Jeg føler meg trygg når jeg er sammen med mennesker jeg kan stole på. Det å omgås mennesker med integritet og sannferdighet i livet, gjør noe med meg. Jeg åpner meg opp, våger å vise mine gode og dårlige sider og har lettere for å ta i mot korrigering. Jeg elsker mennesker som er sanne. Det får meg til å stole på dem. Det får meg til å like det som er sant og ekte. Det får meg til å elske en sannhet som setter fri, både på godt og ondt.
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
onsdag 6. januar 2010
7. Januar ”Jesus er Veien”
Disse dagene holder vi på å bli bedre kjent med Jesus Kristus. Vi ser på hva Bibelen lærer om Ham og vår bønn er at Den Hellige Ånd skal vise oss bredden, lengeden og dybden i det å lære å kjenne Jesus hjerte til hjerte. I dag skal vi ta en liten kikk på Jesu omtale av seg selv i Johannes 14:6. Her sier Han ”Jeg er veien”.
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
søndag 3. januar 2010
4. Januar ”Rotfestet og grunnfestet i Hans kjærlighet”
Jeg har en god venn. Han har i over 50 år prøvd å behage Gud. Møte etter møte har han handlet på predikantenes og pastorenes oppfordringer om å ”gi seg helhjertet over til Jesus”. Gang på gang har det vart 2-3 dager for deretter å ende opp i sitt gamle livsmønster. Neida, han var verken rusmissbruker eller psykopat. Han var som deg og meg med det unntaket at han var så vanvittig ærlig og hengiven. Han gikk virkelig inn for å være en god, lojal og gudfryktig kristen, men følte at det til slutt ble en umulig oppgave.
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
lørdag 2. januar 2010
2. Januar ”Rotfestet og grunnfestet i Hans ordninger”
for ikke så lenge siden, hadde vi et lite dypdykk angående ordningene i Guds Rike. Vi så at ingen er verdt mer enn andre og alle troende er like viktige. Vi så at hierarkiet er avskaffet og at i Guds Rike er alle brødre og søstere. Sammen er vi en stor familie hvor vi alle er avhengig av hverandres ulikheter for å fungere. Slike sannheter behøver vi å være rotfestet og grunnfestet i.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)