onsdag 30. april 2014

Jehovas nidkjærhet for de svake

Jehova er den høyeste Gud. Han er allmektig, full av kraft, rettferdighet, visdom og kjærlighet. Mange er redde for å nærme seg Ham. De synes det er litt for skummelt å bli beste venn med en som kan tituleres Himmelens og Jordens skaper.

Gud er ikke en gud som ikke bryr seg. Han elsker selv de som ingen ting er og som er nederst på den sosiale rangstige. 2.Mos.22:22-24 forklarer litt av Jehovas nidkjærhet for de svake. Her sier Han:

"Dere skal ikke plage en enke eller en farløs gutt. Hvis du på noen måte plager ham, skal jeg, hvis han bare roper på meg, visselig høre hans rop, og min vrede skal virkelig blusse opp, og jeg skal sannelig drepe dere med sverdet ,og deres hustruer skal bli enker og deres sønner farløse gutter".

Klar tale, ikke sant? På lignene måte må også vi være overfor svake menesker. Ikke at vi skal advare mennesker med tilintetgjørelse dersom de ikke gjør hva vi sier (Det er det bare en rettferdig og allmektig Gud som kan), men vi skal være nidkjære over at de svake får sine behov møtt.

Hvilke behov har våre "enker og farløse"? De har sosiale, økonomiske, emosjonelle og åndelige behov. I menigheten får de dekket disse behovene. Har du lyst til å være Menighetens utrsakte arm i dag og lete etter folk med behov? (Matteus 22:9-10)

"Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne; å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden" Jakob 1:27

Ha en spennende leteaksjon på feltet i dag!

tirsdag 29. april 2014

Beskytt hjertet for Livet utgår fra det

I går så vi litt på dette med å gjøre Jehovas påminnelser til sin egen eiendom. Salmisten avslører noe interessant i det samme verset. Her sier han: "Jeg har gjort dine påminnelser til min eiendom, fordi de er mitt hjertes jubel". (119:111)

Her ligger det en viktig tanke. Ordet har nådd hjertet slik at det har produsert en jublende følelse.

Denne jublende følelse er ikke en slags suggesjon. Det er heller ikke snakk om selvbedrag eller psykisk ubalanse. Denne glede er en glede som bare troen på Jehova og Hans Ord kan gjøre i et menneske. Bibelen forteller nemlig at Ordet er som et såkorn som blir sådd og når det treffer vårt symbolske hjerte, så kan det spire opp og bære en hel masse frukt (Mark.4:20)

Jesus forteller oss at dette ikke går automatisk. Vi må nemlig passe på at ikke Satan får kvelt den frukt ordet kan gi. Jesus sier at ordet kan bli kvelt når a) vi ikke konsentrer oss i hjerte og sinn når vi leser b) når vi ikke gidder å grave dypere i Ordet c) når vi ikke er forberedt på trengsler og forfølgelser d) når vi bekymrer oss over hverdagslige ting e) når vi får et begjær etter Rikedom og f) når vi har lyst til å prioritere andre ting enn Sannheten (Markus 4:14-20)

Ordspråkene 4:20-24 sier det derfor slik: "Min sønn. Gi akt på mine ord. Bøy ditt øre til mine uttalelser. Måtte de ikke vike fra dine øyne. Bevar dem dypt i ditt hjerte. For de er liv for de som finner dem. Og helse for hele ens kropp. Vokt derfor ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut i fra hjertet går livets kilder".

Å vokte hjertet slik at Ordet får grobunn til å vokse seg stort, sterkt og til å frembringe jubel er ikke alltid så lett. Husk at Ordet selv har kraft i seg til å vokse. Det slipper du å tenke på. Det eneste du skal tenke på er å prioritere å lese Guds Ord og bevare det du leser i ditt hjerte ved å tenke og meditere over det (Luk.2:19)

mandag 28. april 2014

Viktigheten med egen eiendom

Mange eier sitt eget hus. Det er slettes ikke så dumt. Det er nok lønnsomt på sikt. Det er derimot én eiendom som er enda viktigere å eie enn noe annet:

Salmisten sier:  "Jeg har gjort dine påminnelser til min eiendom" (Salme 119:111).

Det å gjøre Jehovas påminnelser til sin eiendom innebærer at man har gjort Hans Ord til sitt eget. Man har et eieforhold til Ordet. Har man et eieforhold til noe, tar man vare på det man eier, man behandler det seriøst og med en personlig integritet og pasjon. Det blir noe verdifult man har i livet.

Slik må vi nærme oss bibelen. Boken er ikke lukket eller vanskelig. Når vi åpner boken, setter over kaffen, sklir ned i go-stolen, ber en bønn til Jehova om at hans ånd skal veilede oss og gi oss "vårt åndelige dagelige brød"; har vi en grunn innstilling om å ta Ordet personlig og seriøst.Vi har en pasjon for innholdet og vi tar vare på det. Vi har gjort det til vår personlig eiendom. Det blir virkelig noe vi anser som verdifult i livet.

Har du ikke en egen eiendom? Vær som salmisten, nemlig snar til å skaffe deg et eierforohold til Hans verdifulle påminnelser.

søndag 27. april 2014

42 195

Hva i alle dager betyr 42 195? For de av dere som kan litt om løping er dette den meter avstanden du må løpe i et Maraton. 42 195 meter er langt. Det er veldig langt. Verdensrekorden er på 2 timer og 3 minutter satt av Kenyaneren Wilson Kipsang. Den norske kvinnerekorden inneholdes av den kjente Ingrid Kristiansen på 2 timer og 21 minutter.

Visste du at du er med i noe som heter 12 01? Denne gangen måles det ikke i meter, men i kapittel. Hebreer brevet 12:01 sier nemlig at du mer med i et løp: "La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss". Hvilket løp er det?

Det er ditt livsløp med Gud (Hebr.11) Løper du for å vinne?

Paulus gjorde det. Han forberedte seg nøye til løpet. Han løp for å vinne. Derfor sier han i Filipperne 3:13-14 at "Men én ting gjør jeg. Jeg glemmer det som ligger bak og jager etter det som ligger foran. Jeg jager fremover etter Seiersprisen". I Apg.20:24 sier han at:"jeg akter ikke mitt liv et ord verdt bare jeg kan fullføre mitt løp". Paulus var instilt på å fullføre til Seier. Har du tenkt igjennom ditt løp? Har du tenkt å seire?

Hebreerne 12:01 er viktig. Dels at du forstår at du er med i et løp. Dels at du forstår hvilken distanse det er snakk om. Når Paulus snakker om at vi skal løpe med utholdenhet innebærer dette at dette løpet ikke er en sprint, men et utholdenhetsløp. Det er viktig at du legger opp løpet ditt deretter. Når du tar deg tid til personlig bønn og bibel (Matt.6:6), er på møtene (Hebr.10:24-25) og går på feltet (Apg.1:8) vil Gud gi deg alt du behøver av den styrke du må ha for å fullføre.

La oss tenke nøye over hva Paulus formaner oss til i 1.Kor.9:24: "Løp på en slik måte at du vinner".


lørdag 26. april 2014

Lever vi i de siste dager?

For å besvare spørsmålet vi nettopp stilte burde vi i ha skrevet mer utfyllende enn det vi nå gjør her. Spørsmålet er nemlig av en slik karakter at det fortjener et dypdykk. Like vel er det verdt å peke på noen indisier som sier at vi lever rett og slett i de dagene hvor Gud sier at "nok er nok".

Gud har jo i følge Apg 17:31 fastsatt en dag da han skal dømme verden. Disiplene lurte fælt på når dette skulle være (Matt.24:1-3). Jesus gav dem et svar. Tegnet på at endetiden hadde begynt skulle være et sammensatt tegn. Tegnene er beskrevet i Markus 13, Lukas 21 og Matt.24 og 25. La oss se på noen av de ting Jesus sier er en del av det sammensatte tegnet på at vi lever i de siste dager:

1. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike (Matt.24:7)

2. Det skal være hungersnød mange steder (Matt.24:7)

3. Det skal bli kraftige jordskjelv (Luk.21:11)

4. Smittsomme sykdommer og pest (Luk.21:11)

5. Lovløsheten skal øke (Matt.24:12)

6. Kjærligheten blir kald hos de aller fleste (Matt.24:12)

7.  Masse falske kristne skal stå frem (Matt.24:11)

8. De sanne kristne skal hates av alle (Matt.24:9)

9. Likevel skal de sanne kristne forkynne om Riket over hele jorden (Matt.24:14)

10. Det kommer ikke noen ny stormakt før Harmageddon (Daniel 2)

Alle disse ting har hendt før, men det som er såpass spesielt er at Jesus fokynte at disse tingene skulle skje i samme tidsperiode. Forskning viser at fra den første verdenskrig av har disse punktene drastisk øket. De gode nyhetene er at vi lever i den tidsperioden Jesus sa var de siste dager.

Hva gjør du med det?

fredag 25. april 2014

Finnes det reelle alternativ?

Her om dagen studerte jeg bibelen med en Pinsevenn. Vi studerer fast sammen. Fantastisk person. Elsker Jesus. Elsker Gud og vil bare følge bibelen så godt det lar seg gjøre.

Som de fleste andre vi studerer bibelen med forstår denne personen mer og mer at Jehovas Vitner holder seg til bibelens lære, mens vedkommendes eget kirkesamfunn avviker på punkt etter punkt (Eksempelvis læren om Gud, læren om Jesus, læren om mennesket, læren om døden, læren om helvetet, læren om politisk og militær nøytralitet, læren om Guds Rike, læren om frelse, osv. For ikke å snakke om synet på hvordan troen skal praktiseres). Dette gjør vedkommende frustrert. Veldig frustrert.

Vedkommende anbefaler ikke at jeg skal begynne i Pinsebevegelsen. Ikke hos Todd Bentley, Benny Hinn, Evangelisentret, Betel Church eller Ulf Ekman heller. Katolikker, Metodister, Frikirker og Statskirker er ikke engang nevnt. Det eneste alternative som var å stole på var vedkommende selv.

Denne historien er ikke enestående. Jeg har snakket bokstavelig talt med hundrevis av mennesker som mener det samme. De sitter på gjerdet. De er skuffet. De er som brente barn som skyr ilden. Etter at de har forstått Bibelens egentlige lære klarer de ikke å rekommendere de store kirkesamfunnene. De kan bare rekommendere seg selv eller sin egen hus gruppe.

Finnes det reelle alternativ til Jehovas Vitner? Nei. Det gjør nok ikke det. (1.Pet.2:9-10, Matt.16:18)




torsdag 24. april 2014

Hva med dyrene?

Det er grusomt å se mishandling av dyr. Selvsagt er mishandling av mennekser enda værre. Menesker står over dyrene. De er skapt i Guds bilde (1.Mos.1:27). De har full råderett over dem og de har rett til å spise dem som føde (1.Mos.1:28, 9:3).

Like fullt bryr Gud seg om dyrene. 5.Mos.22:4 forteller at "dersom du ser et esel eller en okse som faller i grøften skal du ikke trekke deg unna, men hjelpe dem opp" og Ordspråkene 12:10 sier: "Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel". Gud vil altså at vi skal ha omsorg for dyrene.

Dyrene har sine arbeidsoppgaver på jorden. Eksempelvis kan vi være takknemmelige for at åtseldyrene holder kretsløpet i gang. Ordspråkene 30:24-28 viser oss en annen side med dyrene. Vi kan nemlig lære mer om Skaperen når vi ser den vidsommen dyrene praktiserer. Det er ikke uten grunn Ordspråkene 6:6 sier: "Du late, gå til mauren. Se dens veier og bli vis". Sist men ikke minst er dyr fantastiske å ha som kjæledyr.

Men hva vil skje med dyrene i Paradiset? Jesaja 11:6-7 forteller oss at: "Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, ja alle sammen skal bli ledet av en liten gutt. Ku og bjørn skal beite og deres unger skal legge seg ned sammen. Selv løven skal ete halm som oksen". 

Vi kan være trygge på at Himmelens og Jordens skaper er en dyrevenn. I Paradiset vil dyrene få helt andre livsvilkår enn det de har nå. Jehova er sannelig god mot alle. 


onsdag 23. april 2014

Synger du? Lyst til å begynne i kor?

"Hva i alle dager er det de synger om?" - hørt eller tenkt det før? Det kan være en sang du hører på radioen eller en supporter sang under en fotballkamp. Det er nemlig ikke alltid så lett å få med seg teksten. Når en tekst synges for fort, for utydelig eller alt for lavt er det nesten umulig å få med seg meningen.

I salme 45:1 sier Salmisten: "Min sang gjelder en Konge".

Det var klar tale. Helt umulig å misforstå. Sangen handlet om en Konge. Hva handler din sang om? Er din sang klar og tydelig? Går det an å misforstå teksten i det du synger? Handler din sang om en Konge?

I Apg kan vi lese om de første kristne. De sang klart og tydelig hele tiden. I kapittel 19 vers 17 kan vi lese: "Herren Jesu navn ble hele tiden opphøyd" I 4:18 ser vi at de "forkynte og underviste i Jesu navn". Paulus sier til Tessalonikerne at "Herren Jesu navn skal bli Herliggjort blant dere" og til Kolosserne sier han at "alt hva dere sier og gjør - gjør det i Jesu navn". De første kristne hadde bare 1 Konge, nemlig Jesus Kristus (Apg.17:7)

Sangen om Kongen var tydelig. Ingen misforsto teksten. De sang verken for fort, for utydelig eller for lavt. Slik bør også din sang være. Ingen skal kunne behøve å tvile på hva du egentlig synger om.

Vanskeligheter med sang stemmen? Bli med oss i koret da vel. Du vil aldri angre på at din sang skal gjelde en Konge.  Den sangen er nemlig en "life-long-hit" som skal synges i evigheter (Åp.5:9)


tirsdag 22. april 2014

Er du innbudt til bryllup eller skal du gifte deg?

Spørsmålet er viktig å svare på. Det hadde jo vært katastrofalt å komme som gjest til sitt eget bryllup, ikke sant? Enda værre hadde det vært om du stilte opp som brud, når du egentlig bare var gjest.

Jesus skal gifte seg. Åpenbaringen 19:7 sier: "La oss fryde oss og være jublende glade, og la os gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet og hans brud har gjort seg rede". Det er Jesus Kristus som er Lammet (Joh.1:29). Som brudgommer flest er han klar for bryllup.

Spørsmålet er, hvem er bruden som har gjort seg i stand? Bibelen svarer også på dette spørsmålet. Åpenbaringen 21:2 sier: "Jeg så også den hellige by, Det Nye Jerusalem, komme ned fra Himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud, pyntet for sin ektemann". Vers 9 og 10 sier det enda klarere: "Kom hit og jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Så førte han meg i åndens kraft til et stort og høyt fjell og han viste meg den hellige byen Jerusalem som kom ned fra himmelen, fra Gud".

La du merke til hvem Jesus skal gifte seg med? Bruden var "Det himmelske Jerusalem". Åpenbaringen 14:1-5 forteller hvor mange som er på dette "store og høye fjellet Sion", nemlig 144 000.

Men, dersom Jesus skal gifte seg med de 144000, hvor blir det av oss andre? Det finnes jo millioner av troende. Åpenbaringen 19:6 gir oss svaret: "Lykkelige er de som er innbudt til aftensmåltidet ved Lammets bryllup". Vi andre er altså innbudt i selskapet. Vi er brudgommens venner, for å si det slik (Johannes 3:29).

Bibelen lærer altså at det er 2 forskjellig grupper av troende. Selv om begge grupper har Jesus som Herre, Frelser, Hyrde, Konge osv (Joh.10:16), er det bare én av gruppene som har ham som brudgom. Den andre gruppen er innbudte gjester som får del av brylluppets velsignelser. Uansett sivil status gleder vi oss over at bruden er klar, brudgommen er klar og festen står for døren.

Er det ikke passende at både brud og de innbudte fortsetter å by inn til bryllup ved å rope "Kom! - og la enhver som tørster komme og la enhver som ønsker det ta livets vann for intet" (Åp.22:17).

Er du innbudt til bryllup eller skal du gifte deg? Uansett; blir du med oss ut for å rope KOM?


mandag 21. april 2014

Hva slags type menneske bør vi være?

Spørsmålet jeg stiller er ikke mitt. Spørsmålet ble stilt av Peter i 2.Peter 3:11.

I hvilken sammenheng ble spørsmålet stilt? Jo, Peter hadde i setningen før fortalt oss at denne gamle verdens system skal gå til grunne og de onde skal bli tilintetgjort (2.Peter 3:7-10)

"Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være?". Peter ønsker en respons fra de troende. Forstår de hvilken tid de lever i? Forstår de alvoret av at Harmageddon eller "Jehovas Dag" snart er her? Forstår de hvordan de skal leve livene sine nå som Jehovas store Vredes Dag nærmer seg med stormskritt?

Peter venter ikke på svaret. Han svarer selv. Han sier: "Med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudehengivenhet til". Peter satt dermed standaren for hvordan de sanne kristne skulle leve livene sine før Harmageddon. De skilte seg dermed karftig ut fra de onde som skulle bli tilintetgjort. De som ble frelst levde på én måte, de som ikke overlevde Guds Dom på en annen.

Frelse for en Ortodoks troende er å få guddommelig natur. En av deres kirkefedre sa: "Gud ble menneske for at menneske kan bli gud". Frelse for en protestant er at Jesu blod renser fra all synd og at Ånden føder ens indre menneske på ny. Begge deler handler om noe innvendig. Begge handler om noe uavhengig av du gjør.

Jehovas vitner deler opp begrepene litt mer markant. Én ting er å få sine synder tilgitt. Én annen ting er å blir frelst. Tilgivelse får man dersom man viser anger og ber om å bli tilgitt. Det kan man umiddelbart bli. Men hva med frelse? Først må man stille spørsmålet Bli frelst fra hva? Selvfølgelig Satan, Synd og Død, men i bibelsk sammenheng er det å bli frelst eller reddet fra Guds dommer sentralt. Hvordan kan vi si det?

Dersom man leser historiene om Noa, Sodoma og Gomorra, Moses, Nord Riket og Sør Riket, Profetenes rolle, Jerusalems ødeleggelse år 70 og Johannes Åpenbarings fremtidige Dommer i lys av ordet FRELSE, ser vi at det å bli frelst eller reddet er å overleve Jehovas Store Vredes Dag. (Åp.7:13-14)

Når vi vet dette, gjør dette noe med vår livsførsel. Da hjelper det ikke at de ortodokse har blitt guder ved å ha fått guddommelig natur. Da hjelper det ikke at pinsevennene er fødte på ny eller at katolikker har fortjent seg forbi Skjærsilden ved hjelp av avlat og mariapåkalleser.

Da er det bare Peters råd som gjelder. Han fortsetter i vers 14 med å si: "Derfor dere elskede ettersom dere venter på disse ting, så gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham". Men var de ikke dette allerede siden de var blitt guder (ortodokse) eller gjenfødt (protestanter)? Tydelig vis ikke.

Jesu blod renser oss fra synden og vår tro på Kristus vises ved våre gjerninger. For å bli reddet må våre liv stå i en rettferdig stilling overfor Gud. Jesu gjenløsning vasker oss rene (1.Joh.1:7), mens vår respons på denne gave er å av hjerte ville leve et liv "Med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudehengivenhet til" slik Peter sa vi skulle.

Når dommen da en vakker dag eksekuteres, går ikke skille på hva vi tror vi har blitt  i vår "ånd". Skille går på om troen vår har vist seg i gjerning. Jakob sier: "Tro uten gjerninger er en død tro" (Jak.2:26).

søndag 20. april 2014

En åndelig familie - bokstavelig talt

Når Jesus besvarte Peters spørsmål om hva som ville skje med dem som hadde: "Forlatt alt og fulgt deg", svarte han at de som hadde gjort dette ville få: "hundre foll nå i tiden av hus og brødre og søstre og mødre og barn" (Markus 10:28).

Dette viser seg å stemme. I kveld kom vi hjem fra enda et fantastisk koselig besøk fra noen i menigheten. Ikke nok med at besøket var kjempekoselig, men barna våre hadde også besøk. Noen hadde overnattingsbesøk her hjemme, mens andre var på en hytte et annet sted i Norge. Jeg synes det er noe hver eneste uke. Og godt er det...

For det er nemlig noe spesielt når man får være sammen med sin åndelige familie. Det å ha samme Gud (1.Kor.8:6). Samme Frelser (1.Tim.2:5). Samme Moral (1.Kor.6:9-11). Samme syn på Læresetninger (Ef.4:5) og deltar i samme Oppdrag (Matt.28:18) gjør at man får sterke vennskaps bånd. For ikke å snakke om de sterke åndelige båndene man får. Hvilken gigantisk velsignelse både voksne, ungdommer og barn får være med på!

Jehovas folk er sannelig en åndelig familie. En familie som tar seg av hverandre, heier på hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. I Jehovas familie opplever man at alle behov blir bemøtt og at man kan være sammen med noen som står med deg skulder til skulder både i og utenfor Menighetens aktiviteter.

lørdag 19. april 2014

Trygghet

Alle mennesker lengter etter trygghet. Trygghet skapes når et menneske føler seg elsket, beskyttet og selvsikker.

Å føle seg elsket, beskyttet og selvsikker er en mangelvare i dagens samfunn. Det er derfor psykologene har såpass mye å gjøre og rus dealerne tjener såpass mye penger. Vår grunnleggende mangel på trygghet har nemlig sine konsekvenser.  Spørsmålet er: kan Gud hjelpe oss med et slikt problem?

Svaret ligger i tittelen FAR. Jehova er nemlig ikke bare Himmelens og Jordens skaper. Han tilbyr seg også å være vår FAR (Matt.6:9).

I begrepet Far ligger det en hel masse. Vår Far elsker oss (Joh.3:16). Han dekker våre behov (Matt.6:33). Han ønsker oss det beste (Jesaja 48:17). Han justerer og istandsetter oss (2.Tim.3:16).

I dag anbefaler jeg deg på det varmeste å la Jehova være din FAR. En Far som elsker. En Far som beskytter og som har lagt ned i deg talent som han vil du skal bruke til Hans ære.

Kryp opp i Jehovas fang i dag og la han få lov til å være din kjærlige, omsorgsfulle og løsningsorienterte Far. Du vil aldri angre.

Remember:  He Loves U Soooooooooo Much

fredag 18. april 2014

Respons - prisen å betale

Jesus døde i mitt sted. Det Jesus gjorde holder. Prisen er betalt. Jeg kan ikke frelse meg selv. Hans blod, ikke mitt eget strev, renser meg fra all synd. Det er Gud som får meg til å ville og virke til Hans behag - ikke at jeg drar meg selv etter håret. Når jeg faller, for det gjør jeg sikkert daglig, reiser han meg opp. Dette er kun av nåde ved tro.

Alt dette er sant. Alt dette er Bibelsk rett. Men forstår vi at frelsens medalje har 2 sider?

Medaljens 2.side kalles for "respons" eller det å vise tro. Å respondere eller vise tro på hva Jesus allerede har gjort for oss og på den rolle han har i Guds frelsesplan er faktisk like nødvendig som side 1.

La meg ta noen sitat:

1. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg befaler dere (Joh.15:14)

2. Dersom dere virkelig elsker meg, holder dere mine bud (Joh.14:15)

3. Den som elsker Far eller Mor mer enn meg, er meg ikke verd (Matt.10:37)

4. Den som ikke tar sitt kors (torturpæl) opp og følger etter meg er meg ikke verd (Matt.10:38)

5. Jesus bringer hevn over alle de som ikke kjenner Gud og over dem som ikke adlyder det gode budskapet om vår Herre Jesus Kristus (2.Tess.1:8-9)

6. Ikke alle som sier Herre Herre skal komme inn i himlenes rike, men bare den som gjør min Himmelske Fars vilje (Matt.7:21)

7. Den som viser tro på Sønnen har evig liv, men den som ikke adlyder Sønnnen skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham ( Joh.3:36)

8. Man må bekjenne Jesus som Herre (sjef) for å bli frelst (Rom.10:9-10)

9. Den som sier: "Jeg kjenner ham", men like vel ikke holder hans bud, er en løgner og Sannheten er ikke i ham (1.Joh.2:4)

10. Vær ordets gjørere - ikke bare dets hørere - ellers bedrar dere dere selv (Jak.1:22)

Disse 10 punktene er ikke Loviske eller Fariseeriske. Disse sitatene kommer enten fra Jesus selv, eller fra hans Apostler. Når vi tar i mot Jesus og hva han har gjort for oss må vi huske på at denne frelse har 2 sider. Én side er gaven en annen er responsen gitt i tro. Det er faktisk prisen vi må betale.

torsdag 17. april 2014

Det er flere med oss enn det er med dem

Når kongen i Syria hadde kringsatt byen Dotan ble tjeneren til Elisja redd. Hele byen var omringet av soldater, hester og stridsvogner. Han tenkte menneskelige tanker og ut i fra et "naturlig" resonnement sa han til Elisja: "Akk, min herre. Hva skal vi gjøre?".

Elisjas tjener regnet ikke med det overnaturlige. Han koblet seg ikke på Guds tanker. Han reagerte som om Gud egentlig ikke fantes.

Elisja beroliget sin tjener og svarte: "Vær ikke redd, for de som er med oss er flere enn de som er med dem". Så ba han til Jehova om at Han skulle åpne øynene på tjeneren slik at han "så". Da åpnet Jehova tjenerens øyne og han fikk se at rundt hele fjellområdet sto det "hester og stridsvogner av ild".

Jehova er med sine. Rundt hans folk finnes det "engler på hest og stridsvogner av ild". Vi må aldri glemme at "det er flere med oss enn det er med dem". (2.Kong.6:11-17)


onsdag 16. april 2014

Arbeidsledigheten avvikles

Arbeidsledigheten globalt sett er stor. Mange søker fortvilet etter jobb. En jobb å gå til gir ikke bare penger, men det gir også en viss mening med livet. Man får en rutine og man utfører noe meningsfylt for andre. Det er sunt, nødvendig og fruktbart å arbeide.

Jesus beskrev det å gjøre Guds vilje som "mat" (Joh.4:34). Ikke bare anså han tjenesten for Gud som noe kjekt og meningsfullt, men når han brukte ordet "mat" ville han også fortelle oss at han så tjenesten for Gud som noe livsnødvendig. Han var avhengig av tjenesten for Gud for i det hele tatt å leve.Den samme tanke har Paulus. Han sa: "Jeg akter ikke mitt liv ett ord verd, bare jeg kan fullføre min tjeneste" (Apg.20:24).

I dag vil jeg vise deg en tanke i Lukas 5:10. Her sier Jesus: "Slutt med å være redd. Fra nå av skal du fange mennesker levende". Så lenge det finnes mennesker i "livets hav" er du altså aldri arbeidsledig. Arbeidsledigheten avvikles i Guds menighet. Alle Jesu disipler kan altså oppleve livet i Guds vingård som sunt, kjekt, meningsfullt og livsnødvendig. Det er mer enn nok arbeid for alle.

Hvilket fokus har vi i livet? Er det å gi livet vårt til å jobbe for å bli økonomisk rik eller har vi fokuset på å bli rik overfor Gud? Jesus sier i Johannes 6:27: "Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som gir evig liv".  Gjør vi det vil vi aldri bli arbeidsledig, men oppleve livet med Gud som sunt, nødvendig og fruktbart.



tirsdag 15. april 2014

Jesus styre opprettholdes av rett og rettferd

I den kjente Kristus profetien nevner Jesaja i det 9. kapittel at "Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som gjør dette"(vers 7).

Jesu herredømme skal altså grunnfestes og opprettholdes ved rett og rettfedighet.

Menigheten er jo den institusjon som Kristus i dag er Herre over. Før den nye paradisiske jorden hvor "rettferdighet bor" (2.Pet.3:13) kommer til syne, er altså Menigheten stedet hvor "rett og rettferdighet" praktiseres. Rett og rettferd er med andre ord byggmateriale, eller limet som holder Kristi styre sammen.

Dersom Menigheten ikke hadde hadde en grunnvoll av å praktisere rett og rettferdighet ville ikke Kristi styre blitt opprettholt. All urettferdighet, all partiskhet, all feilbehandling av mennesker både i og utenfor menigheten, all økonomisk "fiffel" etc. ville da ha vært som kreft i beinene. Menigheten ville ha rast.

Det er derfor Menigheten må være åndelig ren, økonomisk ren og moralsk ren. Er den ikke det, er den ikke Kristi Menighet (Gal.1:6-10)

Hvor ekstremt takknemmelig er vi ikke over å tilhøre en menighet hvor rett og rettferdighet praktiseres ned til minste detalj. Vi blir trygge, glade, bekymringsløse og lykkelige. Jesus gjør virkelig en fantastisk bygge jobb (Matt.16:18) og profetien i Jesaja får sin oppfyllelse når den konkluderer med at "Det skal ikke være noen ende på freden".

All ære til "Herstyrkenes Jehova og hans nidkjærhet som gjør alt dette".


mandag 14. april 2014

Hva er det som gjør deg så glad?

Jesus var stort sett alltid glad. Hvorfor? Det er nok mange årsaker til det. Dels er glede en av åndens frukter (Gal.5:22) og Jesus var jo fylt med Guds Ånd. En annen ting er jo det faktum at Jesus gjorde Guds vilje (Joh.4:34), noe som alltid gjør oss glade i hjertet og sinn. For det tredje sier jo Hebr.12:2 at han så frem i mot "den glede som var holdt frem for ham", dvs Jesus hadde full fokus på den belønning som lå å ventet på ham. Belønningen skapte glede i hans liv.

Det jeg tenkte å vise deg i dag var Salme 45:7. "Du har ELSKET rettferdighet og du HATER ondskap. DERFOR har Gud, din Gud, salvet deg med JUBLENDE GLEDES OILJE mer enn dine partnere".

Ser du en fjerde årsak til at Jesus alltid var glad i hjertet? Nettopp. Han ELSKET rettferdighet og HATET ondskap. Frukten av denne flotte likevekten var ikke fanatisme, arroganse eller besserwisshet. Frukten var en vedvarende glede. En glede Gud selv salvet ham med.

Vi kan også oppleve glede i livet. Hva er det som gjør oss så glade? Vi kan etterligne Jesus. Vi kan lære oss å elske alt det som er rett og rettferdig og vi kan lære oss å opparbeide et hat i mot alt det som er ondt. Når vi i tillegg blir fylt av Guds Ånds frukt, gjør Guds vilje i livet og holder fokuset på belønningen vil hjertet på sikt boble over av tilfredshet og glede. Det er jo gleden i Herren som er vår styrke! (Neh.8:10)

søndag 13. april 2014

Hva skjer med alle de ikke-kristne som ikke har hørt?

Utrolig mange mennesker tenker mye over hva som skjer med de som ikke har fått en god mulighet til å tro og ta i mot Jesus og følge ham. Hva skjedde egentlig med nabogutten til Faraos datters svigerfar 2500 år F.Kr? Hvordan vil Gud behandle den 10 år gammel afghanske jenten som døde uskyldig i en muslimsk terror handling uten engang å ha hørt navnet Jesus? Hva med alle de aborterte barna som ikke rakk å ta et valg for eller mot Jesus?  Hva med alle unådde, psykiske syke og ufrivillig manipulerte?

Når Bibelen sier at syndens lønn er DØD, er dette sant (Rom.6:23). Alle mennesker som ikke har fått sine synder tilgitt i Jesu navn, dør i sine egne synder. De har ingen garanti for å få evig liv. De derimot som har reagert positivt på å ha Jesus som Herre, vil få evig liv i gave (Joh.3:16).

Nå skal jeg fortelle deg noe du muligens ikke har tenkt så mye over. Romerne 6:7 gir oss løsningen på vår utfordring: "For den som er død, har blitt frikjent for sin synd". Legg merke til hva Gud sier. Gud har sagt at straffen for å synde er å dø (Rom.6:23). Dersom du dør, har du betalt din straff. Du har derfor blitt frikjent fra din egen synd. Det kjipe er at du ikke lenger lever, hvordan kan Gud løse dette?

Det fantastiske er at Gud forteller oss at BÅDE de rettferdige OG de urettferdige vil oppstå fra døden (Apg.24:15). De rettferdige er de som har tatt i mot Jesu forsoning og gjennom troen står i en rettferdig stilling overfor Gud (Rom.5:1). Som tidligere nevnt får de evig liv i gave pga troen på Jesus. Men hvordan kan de urettferdige få livet tilbake? De har jo ingen tro på Jesus! Nei, det er rett. De har ikke noen garanti for å bli oppreist fra de døde. Men hvorfor blir mange av dem dette like vel? Hvordan kan Gud si at de like vel skal oppstå? Hva skjer med dem da i så fall? Skal de straffes? La meg illustrere:

Da Anders Behring Breivik ble dømt fikk han lovens strengeste straff. Spørsmål: Den dagen han spaserer ut av fengslet etter endt soning, har vi rett å straffe ham da? Nei, selvsagt ikke. Han har sonet sin dom.

Slik er det med de urettferdige også. De er dømt til døden pga sin synd. De tok ikke i mot en utfrielse ved Jesus Kristus. De har ingen rett til videre liv. MEN siden Gud er rettferdig ønsker han like vel å oppreise mange av disse som ikke har fått mulighetene til å velge side. Han vil gi alle en rettferdig sjanse til å lære om ham. Hvordan skal han kunne gjøre det? Han oppreiser dem fra graven.

På hvilket grunnlag kan han oppreise dem fra graven? De trodde jo ikke på Jesus? På samme måte som Anders Behring Breivik har sonet sin synd når han har sonet ferdig sin straff, kan Gud oppreise dem han vil som har sonet ferdig sin straff, altså døden. I og med at de har sonet ferdig har Gud en juridisk rett til selv å velge om hvem som han vil oppreise. Når de først er oppreist kan Gud ikke lenger dømme de for ting de gjorde FØR de døde. De har jo sonet ferdig sin dom. Slik er det med ABB også. Vi kan ikke dømme ham for det han har gjort ETTER han har sonet ferdig sin dom.

1000 års riket blir fantastisk. Her vil alle de urettferdige (de som ikke fikk god nok mulighet til å lære Gud og Jesus å kjenne) få mulighet til å lære Sannheten å kjenne. Når de 1000 årene er omme vil det komme en endelig dom. Her blir menneskeheten dømt etter hva de gjorde ETTER oppstandelsen, ikke hva de har gjort FØR oppstandelsen, for hvordan kan en rettferdig Gud dømme noen for ting de allerede har sonet straffen for?

lørdag 12. april 2014

Det er mulig å bli ledet av Guds Ånd

Mange av oss lever alt for menneskelig. Vi tenker naturlig, lever naturlig, handler naturlig og forventer oss rett og slett kun naturlige ting. Gud vil ikke at vi skal leve slik. Jesus refset Peter og sa til ham at han tenkte menneskers tanker og ikke Guds (Matteus 16:23) Hvilken realitet ønsker du å leve i?

Som troende er vi helt nødt til å åpne opp for en dimensjon ekstra, nemlig Guds realiteter. Romerne 8:14 sier at "For alle som ledes av Guds Ånd er Guds Sønner". Det er altså fullt mulig å bli ledet av Guds Ånd. Er vi åpen for å bli det i hverdagslivet vårt?

Det å bli ledet av Guds Ånd krever at vi er åpne for dens impulser og innskytelser. Guds Ånd leder oss aldri ut over det skrevne ord og gjør oss aldri fanatiske eller rare, men like vel kreves det at vi er åpne for dens ledelse. Galaterne 5:16,18 og 25 forteller at vi kan vandre ved ånden, leve ved ånden og bli ledet av ånden. Dersom vi lar ånden virke vil vi bære god frukt, gi ære til Gud og velsigne de rundt oss.

Når vi åpner opp for åndens realiteter i hverdagen, blir livet betraktelig mye mer spennende. Våger vi det?

fredag 11. april 2014

Satan, Babylon den store, Pinsevenner og Klostervirksomhet kontra Bibelens Sannhet

Ok. Jeg innrømmer det. Jeg er opprørt. Men, nå får du en artikkel skrevet i opprørthet også. Da får du et visst innblikk i mitt følelsesliv på godt og ondt. Rett eller feil, vet ikke, men jeg sier som Pilatus: "Det jeg skrev - det skrev jeg" (Joh.19:22)

Ok - here it goes: Når du studerer Bibelen og tror på dens tekster vil du kjapt finne ut at Satan eksisterer. Bibelen kaller Satan for denne verdens Gud (2.Kor.4:4). Bibelen beskriver hvordan Satan bruker sin makt. Vi kan dele disse makt-verktøyene inn i 4 deler. Dels gir han sin kraft til "Villdyret", altså Politikerne og Det Politiske System (Lukas 4:5-6, Åp.13:1-2). Dels står han bak det Bibelen kaller "kjøpmennene på jorden", altså Materialismen (Åp.18:11ff, Matt.6:24). Han styrer for det fjerde igjennom "Denne Verdens ånd" (1.Kor.2:12) - altså sin usynlige krafts påvirkning, og sist men ikke minst gjennom "Babylon den Store skjøge og hennes hore barn" (Åp.17:5), altså all falsk religion (Åp.17:1-6, 18:1-24).

At Satan styrer gjennom politiske system, økonomi, umoral og falsk religion er altså åpenbart. I går og i dag opplevde jeg 3 eksempel på det siste, nemlig Satans virke gjennom Babylon den store og hennes horebarn, på nært hold. La meg fortelle (beklager en frustrert tone….)

Eksempel nr 1: NRK viste en debatt mellom medlemmer av Den Norske Kirke (som forøvrig burde kalle seg "Human Etisk Forbunds avdeling for de som tror det finnes en eller annen guddom") . Det viste seg at Preses hos biskopene, Fru Byfuglien, argumenterte sammen med en professor i religionsfilosofi fra MF at Homofile hadde all rett til å bli velsignet av Gud i et ekteskap. Sammen med Finn Schjøll, Einar Gelius, Geir Kvarme m.fl argumenterte hun at samfunnets syn på etikk og moral skulle definere kirkens teologiske ståsted. At mennesker kunne finne på å mene noe annet, var direkte kjærlighetsløst og representerte ikke Bibelens kjærlige, rause og tolerante Jesus, ble det hevdet. Bibelen ble ikke brukt som et referansepunkt.

Jeg stiller meg spørsmålet: Hvor absurd er det ikke når skapelsen vil ta på seg rollen som Skaperen? Hvor absurd er det ikke når menneskene vil bestemme over Guds Ord isteden for å la Guds Ord få bestemme over menneskene? Hvor absurd er det ikke når Presteskapet forlater Skriften? (Hosea 4:6)

Eksempel nr 2: Pinsevennene er ikke et gram bedre. Her om dagen satt jeg med noen pinsevenn teologer og drøftet Bibelens lære. Når jeg stilte spørsmålet om hva som var Jesu lære og om det fantes en sannhet, var svaret at vi alle så stykkevis og delt. Det eneste de kunne enes om var at alle som vedkjente seg den Nikenske og Athanasianske trosbekjennelse, inklusive de katolikker som tilba Maria og ba til helgener og andre ikon bilder var kristne, mens Jehovas Vitner ikke var det. De blånektet på å ville definere hva ordene "lærer dem å holde alt hva jeg har befalt" i Matt.28 betydde og anså Jehovas Vitner som fariseeriske siden de studerte Bibelen og ville lære alle mennesker av alle raser ALT hva Jesus lærte slik vi leser det i Guds Ord. De så dette nemlig som arrogant. Arrogansen lå i at man trodde man kunne vite hva Jesus egentlig lærte. I følge teologene kunne man ikke det og ydmykhet ville hjelpe oss til å være tolerante for andre, uansett tro og praksis (bortsett fra den ikke kristne sekten Jehovas Vitner selvfølgelig). Disse pinseteologene gjorde i sin liberalisme og økumeniske tankegang seg skyldige i å blande rent med urent, rett med feil (Jesaja 5:20) og ikke være "sannheten tro i kjærlighet" (Ef.4:15). De fraskrev seg privilegiet av å være ledere for "Sannhetens støtte og Sannhetens grunnvoll". I stedet gjorde de mennesker og deres ideer til lags (Gal.1:6-10). Bibelen ble heller ikke her nevnt som referansepunkt.

Eksempel 3: Tilbake til NRK igjen. Programmet "Klostrene ved verden ende" viste oss i dag vakre, oppriktige nonner som ikke "gikk ut i all verden og gjorde disipler", men trodde oppriktig at såpe-produksjon og 7 tidebønner hver dag ville velsigne verden. Eremittene var heltene deres og ved hjelp av fattigdom, stillhet, askese, mystisisme og den hellige himmeldronning Maria, ville hengivenheten til disse ting velsigne ens egen åndelige vekst og resten av verden. Bibelsk dekning? Nope! Også denne gangen glimret bibelsitatene med sitt fravær.

Babylon betyr forvirring. Jeg har aldri mer følt meg sikrere på at Jehovas Vitner er den menigheten som holder seg mest til Bibelen og tar konsekvensen av dens lære. Jeg har aldri heller følt meg sikrere på at Falske Profeter er de som får oss vekk i fra det skrevne ord, enten ved hjelp av setninger som "Nei, Bibelen er en alt for gammel bok. Den kan du ikke stole på, vi må forholde oss til hva demokratiet mener", eller: "Vel, Bibelen er Guds Ord, men den kan tolkes såpass vidt, slik at det er farlig å konkludere med noe som helst. Det er derfor viktig at vi tolererer alle de som tror på en udødelig sjel og de som ikke gjør det, de som tror på å delta i militær virksomhet og de som ikke gjør det, de som tror på den katolske katekisme og de som ikke gjør det, de som godtar Todd Bentley som sann profet og de som ikke gjør det, de som praktiserte skilsmisse og gjengifte og de som ikke gjorde det, de som trodde at Ulf Ekman var ledet av Gud og de som trodde at Ulf Ekman var ledet av Satan- ja alle skal tolereres og ansees som kristne,  foruten da Jehovas Vitner selvfølgelig", eller til slutt nonnenes idé om at: "Tradisjonen og Kirken definerer Bibelen for oss og ikke motsatt. Selv om vår tro ikke står i bibelen, sier Kirken at vår tro er rett, derfor er vår tro og praksis rett infor Gud".

Satan finnes. Jehovas Vitner tar avstand fra ham og ALT hans vesen. De sanne kristne gjør som Jesus sa, nemlig forblir værende i Hans Ord og praktiserer det (Joh.8:31-32, Matt.7:21-27) og løper ut av Babylon Den store og hennes hore barn (Åp.18:4). Her finner vi sannhet, sunnhet, likevekt og et brennende engasjement for å lære andre opp i "å holde alt hva jeg har befalt dere".

Bonus? Jo, det er : "Og se jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på denne verdens systemer" (Matt.28:20). Med dette som resultat er kampen for Sannhet virkelig verdt å kjempe! (2.Kor.6:14-18)


torsdag 10. april 2014

Den hadde jeg ikke sett før

Hvor ofte har du lest misjonsbefalingen i Matt.28? Vi alle har sikkert lest den tusenvis av ganger. Men har vi sett hva det egentlig står?

La oss ta en kjapp repetisjon fra 1988 oversettelsen:

1. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler  = At vi skal gå ut regner jeg med at vi alle husker. At vi skal gjøre de til disipler og ikke bare folk som sier "ja, jeg tror" ved å rekke opp en hånd på et møte like så.

2. I det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn  = Også dette er velkjent og lett å huske. De som er disipler skal døpes, men kun når de forstår hvilken rolle Faderen spiller, hvilken rolle Sønnen har og når de har en bibelsk forståelse av hva Guds ånd er og gjør.

3. Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere = Det var her jeg fikk satt kaffen i halsen. Jeg hadde nemlig tatt et dypdykk i ordene "og lære dem". Dette sto klart for meg. Vi skulle altså lære dem Jesu lære. Dette måtte nødvendigvis ta tid og jeg måtte sette meg ned med dem og studere bibelen med dem. Også ordet "alt jeg har befalt" begynte å demre. Jeg kunne ikke bare fortelle at Jesus var Frelseren, men han var også "Herre", "Lærer",  "Konge" "den siste Adam", "Guds Sønn" etc. Alt hva han sa måtte læres ut slik at jeg formidlet Hans budskap og ikke mitt eller noe som bare klødde i øret.

Hva var det jeg ikke hadde sett før? Jo det var "lærer dem å holde alt". Det var altså ikke bare slik at jeg skulle finne rettferdig innstilte mennesker som ville bli Jesus disipler. Jeg skulle ikke bare lære dem alt hva Jesus hadde sagt, gjort og lært. Jeg skulle i tillegg se til at de holdt det også!

Hadde kristenheten tatt dette på alvor hadde ingen av deres medlemmer gått i krig. De hadde ikke ødelagt familier ved å drive hor, de hadde ikke abortert uønskede fostre og det hadde heller ikke vært besmittet av denne verdens ånd.

Vi har derfor et ansvar. Et ansvar ikke bare å heie på noen misjonærer vi har sett på et bilde, men selv å gå ut. Selv å lære dem. Selv vise dem alt hva Jesus har lært oss i bibelen, men ikke minst selv se til at de holder alt hva han har befalt. Dette greier vi ikke av egen kraft. Det er derfor Gud har gitt oss den kristne menighet. Det er nemlig i menighetens jordsmonn en disippel kan spire, gro, vokse og bære bestående frukt.

onsdag 9. april 2014

Hvordan svarer du en kelner?

Hva svarer du en kelner når han stiller deg spørsmålet: "Hva ønsker du å spise"? En ting er sikkert: Du svarer ikke "Mat". Hvorfor ikke? Jo, da vet du ikke hva du får og kelneren blir litt forvirret, ikke sant?

Bibelen lærer deg at du skal be til Gud. Matt.7:7 sier faktisk at "Be så skal du få". Men hvordan ber du? Ber du generelle bønner eller er du spesifikk?

På samme måte som du er spesifikk når du bestiller mat fra en kelner på en restaurant, skal du være spesifikk i dine bønner til Gud. Bibelen sier "Og denne tillit har vi til ham at uansett hva vi ber om i samsvar etter hans vilje, så hører hans oss. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, vet vi at vi skal få de ting vi har bedt om, ettersom vi har bedt ham om dem" (1.Joh.5:14-15)

Husk at livet ditt kan bli kjempe spennende. Du kan nemlig risikere å få konkrete bønnesvar fra Gud. Kriteriet er at du ber konkrete og spesifikke bønner til Ham.

 Er du åpen for overnaturlige inngripen fra Gud? Be spesifikke bønner!

tirsdag 8. april 2014

Visste du at du er en sau?

Mange liker å identifisere seg med dyr. Nasjonen Norge har en Løve i sitt emblem. Romerriket hadde Ørnen og Russerne liker å sammenligne seg med en Bjørn.

Jesus sier at du er en sau…(Joh.10:11)

At du er en sau er slettes ikke negativt. Det negative blir dersom du selv tror du er en leopard, tiger eller et annet dyr, når du egentlig er en sau. Hvorfor det? Jo, du tar nemlig valgene dine i livet ut i fra hvem du tror du er og etter hva du tror du greier å mestre i livet. Tror man at man er en løve, ja da tar man selvstendige, men gjerne litt overmodige valg. Man tror jo at man selv er størst, sterkest og best.

En sau forstår at han ikke er størst, sterkest og best. En sau forstår at han er avhengig av en hyrde for å kunne lykkes. Forstår vi det? Forstår vi at vi er avhengig av en hyrde for å kunne lykkes i livet?

Jehova er vår Hyrde. Vi mangler derfor ingen ting. Hvorfor? Han lar oss ligge i grønne enger og det er Han som leder oss til hvilens vann. Det er Han som styrker vår sjel og det er Han som leder oss på rettferdighetens stier for sitt navns skyld (Salme 23).

Er det noe rart at det er genialt å forstå at man er en sau? Jo raskere man forstår og aksepterer sin saue status, jo lettere og smidigere blir det for Jehova å være vår Hyrde.

I dag kan du bytte favoritt dyr. Du er hverken drage eller geit. Vær stolt over å være en sau som er avhengig av den gode hyrde for å kunne lykkes i livet (Joh.10:11-16).

mandag 7. april 2014

Har du hørt om byen uten strøm?

Tittelen på dagens lille andakt får nok de fleste til å stusse. Finnes det virkelig en by uten strøm? Nja…la meg fortelle kort hva Bibelen sier om saken.

Åpenbaringen 21:23 forteller om en by, det Himmelske Jerusalem, hvor det ikke behøves noen kilder til  lys foruten Gud selv og Lammet. Vers 24 sier: "Og nasjonene skal vandre ved hjelp av dens (det Himmelske Jerusalems) lys".

Selvsagt er det den åndelige lyskilden det er snakk om (Matt.5:14-16), men har du tenkt over at det er viktig å bli ledet av Det Himmelske Jerusalems lys? Hva er egentlig denne byen? Dersom du ser i vers 9 ser du at denne byen også blir definert som Lammets Hustru. Siden Jesus ikke kan gifte seg med en by, er det naturlig å tenke at selve byen består av noe, nemlig av mennesker.

Åpenbaringen 14:1 ser vi hvor mange som befinner seg i det Himmelske Jerusalem. Det er 144 000. Men hvem er disse? Det er noen som er kjøpt FRA menneskene og FRA jorden sies det i 14:3-4. Dette er åndelige israelitter kan Åpenbaringen 7:1-8 fortelle oss.

Hva er disse åndelige israelittenes funksjon? Jo, de skulle som sagt gi lys og dette lyset skulle nasjonene la seg lede av. Men er det ikke bare Gud som gir lys? Jo, men han bruker det åndelige Israel til å gi oss det. Dersom du går til 1.Mos.22:18 kan vi lese løftet Gud gav til Abraham, nemlig: "Og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig bli velsignet"

Hvordan kunne det fysiske Israel fungere som et lys fra Gud? Jo, i 2.Mos.19:5-6 sies det at Israel skulle være et kongerike av prester. Det er denne oppgaven det åndelige Israel nå har tatt over. Peter klipper jo i 1.Peter 2:9-10 ut 2.Mos.19:5-6 og forteller at DERE er nå blitt dette åndelige Israel. Paulus forklarer at dette åndelige Israel skal dømme verden (1.Kor.6:2) og at de sanne jødene er jøder som er omskåret på hjertet ikke på penis (Rom.2:28-29). Dette åndelige Israel blir altså et kongelig presteskap. Konger og Prester som skal herske over jorden til velsignelse for alle som bor på den (Åp.5:10)

I dag fungerer byen som ikke har strøm. Den kaster lys over en rekke sannheter som får oss fra nasjonene til å vandre på Guds veier (Jesaja 2:2-4). Sannheter som omhandler at Gud faktisk har et navn, om moral, vitnetjenesten, hvordan dyrke Gud, hvordan forstå Bibelen blir belyst på en klar og tydelig måte. Men også fallgrøftene blir belyst, nemlig læren om en udødelig sjel, helvetets læren, evolusjons læren, treenighetslæren og menneskenes egen selvvalgte måte å dyrke Gud på. Byen uten strøm lyser opp veien vi bør gå på.

Når vi velger å ta i mot lys fra Gud ved hjelp av det redskap Gud bruker til opplysing vil vi oppleve at Åpenbaringen 22:3 går i oppfyllelse, nemlig at "forbannelsen ikke vil være lenger". Tenk å være befridd fra åndelige forbannelser bare fordi man var ydmyk nok til å ta i mot lys fra en by uten strøm.



søndag 6. april 2014

Jeg bare vil ikke...

Har du følt med hele deg at du slettes ikke vil noe til tross for at du burde? Det har jeg. Mange ganger. Det er skikkelig ekkelt. Hvorfor? Jo, hvert eneste fiber i kroppen rett og slett skriker i deg om ikke å gjøre det du nå har tenkt til å gjøre.

Her om dagen var kroppen min slik. Ikke bare kroppen, men også hele hjertet. Jeg var så sint, hadde det så vondt inne i meg selv og frustrasjonen hadde ikke bare nådd sitt klimaks, jeg var langt over klimaks. Min relasjon til andre i min nærhet hadde nådd sitt bunn nivå og jeg brydde meg ikke lenger om hva jeg sa eller hvordan jeg sa det.

Så skjedde det noe interessant…

Jeg fikk et skriftsted i tankene. "Lydighet er bedre enn offer og opprørskhet er det samme som spådomssynd" (1.Samuel 15:22-23). Det var første gang på svært lenge at jeg nå valgte å handle i mot HELE MEG. Jeg trosset rett og slett alle følelsene mine, alle smertene på innsiden og hele mitt viljesregister. Jeg bestemte meg rett og slett for å gjøre Guds vilje i saken - ikke min egen.

Hør: Det er ikke alltid lett å være lydig. Det er ikke alltid enkelt å gjøre Guds vilje. Det svir mange ganger og det går ofte på stoltheten løs. Men, tro meg; det er sannelig verdt det! I mitt tilfelle var det snakk om hvordan jeg behandlet en av mine nærmeste. Jeg hadde sååååå lyst til å "stikke med sverd" og "tale ord av død", men klarte like vel å presse frem milde og respektfulle ord.

Hva er det i ditt tilfelle? Hvilke lydighetshandlinger behøver du å utføre? Bestemme deg for å leve HELT og FULLT for Gud? Vise mer mildhet overfor familiemedlemmer? Vet du at du bør øke  felttjenesten eller slutte å bruke så mye tid på sosiale medier eller Internett spill?

Alle sliter vi med så mangt. Det er ikke alltid så enkelt å gjøre Guds vilje. Heldigvis farer Jehovas øyne over hele jorden for kraftig støtte hver og en som ønsker å være ett med Ham i sitt hjerte (2.Krøn.16:9a) Gud selv sier at Han som begynte en god gjerning i deg kommer til å fullføre den (Slå opp og les nøye Filipperne.1:6)

Husk at Lydighet er bedre enn offer og at opprørskhet er det samme som spådomssynd. Når du bestemmer deg for å gjøre det som er rett i Guds øyne vil Gud kraftig hjelpe deg igjennom den vanskelige situasjonen.

Try It - and Be Blessed!


lørdag 5. april 2014

Har du lyst til å bli frelst?

Joda, jeg elsker Jesus. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Han døde jo for mine synder og gjorde det mulig for meg å få et evig liv. Dessuten ser jeg hans barmhjertighet, nåde og kjærlighet i NT fortellingene.

Det å elske Jesus har også en praktisk side ved seg. Romerne 10:9-11 sier at dersom man skal bli frelst må man TRO at Jesus ble oppreist fra de døde og BEKJENNE med sin munn at Jesus er Herre.

Det å tro på Jesus er som sagt lett, men lever vi med Jesus som Herre? Lukas 6:46 sier : "Hvorfor kaller dere meg Herre - Herre, men ikke gjør som jeg sier". Det å ha noen som Herre innebærer at man selv abdiserer fra tronen og innsetter en annen til å bestemme over seg.

Det å være i en frelst tilstand er altså todelt. Det ene er at vi anerkjenner og tar i mot Jesus Kristus og hva han har gjort for oss. Det andre er at vi av hjerte ønsker å ha ham som sjef i livet. Det siste er ikke alltid så lett fordi vi da er nødt til å vite hans vilje. Hans vilje står i Bibelen. (Joh.17:17)

Derfor sier Jesus om de som blir frelst at "Dersom dere FORBLIR i mitt Ord så er dere i sannhet mine disipler. Da skal dere kjenne Sannheten og Sannheten skal sette dere fri", "Lykkelige er de som hører Guds Ord og gjør det" og "Den som gjør min himmelske Fars vilje skal få komme inn i Himlenes Rike" (Joh.8:31-32, Luk.12:28 og Matt.7:21)

Oppsøk i dag mennesker som ikke bare vil gjøre Jesu vilje, men oppsøk mennesker som i tillegg har satt seg inn i hva Bibelen egentlig lærer slik at man vet Guds og Jesu vilje! Sammen er det lettere å være en disippel av Jesus. Alene kan det nemlig bli skikkelig tøft. Jehovas Menighet inneholder all den styrke, hjelp og dra kraft du behøver. Her står brødre og søstre klare til å hjelpe deg videre i livet med Gud. Velkommen skal du være!

fredag 4. april 2014

Brant ikke våre hjerter i oss

Jeg blir alltid litt skeptisk til folk som sier at de har en tro, men som ikke brenner for den.  Troen skal være levende. Troen skal være personlig. Troen skal gjennomsyre.

Misforstå meg ikke. Jeg tar kraftig avstand fra det å være fanatisk. Fanatisme er usunt. Fanatisme er ikke likevektig og ofte ulogisk.

Paulus sier at vi skal være ”glødende i ånden”. (Rom.12:11) Jesus selv sier at vi ikke skal være lunkne (Åp.3:16). Gud vil at vi skal tjene av HELE vårt hjerte (Matt.22:37).

Spørsmålet er HVORDAN blir vi brennende i vårt hjerte? Svaret ligger i den teksten overskriften er hentet fra, nemlig Lukas 24:32. Der står det: ”Brant ikke våre hjerter DA HAN TALTE TIL OSS på veien. Da han ÅPENET SKRIFTENE FULLT UT for oss.


Brannen i hjertet kommer når du setter deg ned med Ordet og lar Jesus tale til deg. Be en bønn før du begynner å lese om at Guds Ånd skal veilede og opplyse. Dersom du setter av god tid til at Herren får betjene deg gjennom sitt Ord, garanterer jeg at hjertet på sikt begynner å brenne…og det kraftig….

torsdag 3. april 2014

Kristendom og Politikk

I den sammenhengen jeg gikk i før var REFORMASJON et nærmest hellig ord. Det var fullt forståelig. Reformasjon var jo forbundet med noe særs positivt. Dels betydde ordet ”Forme på ny” av det latinske ordet ´reformare´ og dels ble det koblet sammen med Martin Luthers løsrivelse fra Den Romersk Katolske Kirke.

Som gode medlemmer av kristenheten ble vi også oppfordret til å reformere samfunnet. Sosialismens forbannelse skulle bli brutt av kristen-liberale ideer. Den europeiske politikk skulle være tuftet på bibelens prinsipper.

Vi var ikke alene om å ha et slikt syn. I sitt skriv ”Rerum Novarum” fra 1891 oppmuntret Pave Leon XIII til å ekspandere katolikkenes deltagelse i det politiske liv. Keiser Konstantin var nok den første som ønsket å se kristne i politikken, mens Luther spant videre på kirkefader Augustins lære om de 2 regimentene som Gud bruker for å styre verden med.

Uansett hvilke edle motiv og hederlige hensikter man måtte ha, tegner Bibelen et helt annet bilde av ”Rikene på jorden” og vår holdning til disse.  Selvsagt sier bibelen at vi skal be for Statens folk (1.Tim.2:1-2) og at vi skal vise de en relativ lydighet og respekt (Rom.13:1-7), men den viser også hvor den politiske makt får sin kraft i fra og hvordan vi skal tenke i forhold til politisk engasjement. REFORMASJON av verdens systemer er ikke en bibelsk tanke. La meg forklare:

Når du studerer Johannes Åpenbaring ser du at i kapittel 13 og i kapittel 17 blir kongene på jorden (Riker/nasjoner/regjeringer) beskrevet som Villdyr (Åp.13:1) Dette politiske villdyret spotter Gud og Kristus (Åp.13:6). Ikke nok med at det spotter Guds måte å gjøre tingene på, men de går også til fysisk angrep mot de kristne (Åp.17:14). I realiteten er det Satan Djevelen, den store drage, som gir det politiske Villdyret sin kraft og sin makt (Åp.13:2)

Daniel forteller i sitt 7.ende kapittel om det samme. De politiske systemene på jorden står i opposisjon til Kristus og Hans regjering. Villdyrene vil regjere jorden, men Riket blir gitt til ”Den aller Høyestes hellige” (Daniel 7:18) Samtlige andre politiske Riker blir knust og tilintetgjort for evig (Daniel 2:44).

Når vi vet at Jesus sier at Satan er denne verdens gud/fyrste/hersker (Joh.12:31, 2.Kor.4:4) og at Satan selv sier at ”alle rikene på jorden er ham overgitt” (Lukas 4:5-6), blir eieren til de politiske statene åpenbart for oss. Satan djevelen er den drage som gir politikken sin kraft. Uansett hvilken politisk modell du vil bruke står den i opposisjon til Teokratiet, altså Guds styre. 


I motsetning til kristenheten tar Jehovas vitner konsekvensen av at Jesus er den eneste Konge som er godkjent av Gud (Salme 2). Han er Herrenes Herre og Kongenes Konge (Åp.19:16). Bare Gud ved Kristus er de rettmessige herskerne over jorden og får vår udelte lojalitet (Apg.17:7 og 5:29) I krigen mellom de politiske ideene og Teokratiet vil Jehovas Vitner stå på Rikets side slik at de overlever Harmageddon (Åp.19:19-21). Ingen blander seg opp i Villdyrets innrikes eller utrikes politikk. Hvor passende er det ikke at forsamlingslokalet til Jehovas Vitner bærer det lojale navnet Rikets Sal?

onsdag 2. april 2014

Du kan ikke dø – jeg skal danse i bryllupet ditt.

Her om dagen så jeg et program på TV2.  ”Vårt lille land” gav oss en historie om en psykisk syk schizofren dame som ønsket å avslutte livet fordi hun var ”så stygg”, ”ikke god nok”, ”ikke verdifull nok” osv. Stemmene i hodet ropte høyere enn fakta. Hun var såpass syk at livet så ut til ikke å kunne reddes.

På sykehuset jobbet en sykepleier som kunne yrket sitt og som elsket henne nok til å ta seg av henne. Hva gjorde hun? Uke ut og uke inn bare satt hun på gulvet med henne og sa om og om igjen: ”Du skal ut av dette mørke. Du får ikke dø – jeg skal nemlig danse i bryllupet ditt”.

Plutselig en dag gikk ordene inn i hjertet til den psykisk syke. Gradvis fikk hun troen tilbake på seg selv igjen og i dag er hun helt frisk. Hvilken fantastisk historie.

Gud er slik denne sykepleieren. Han sitter ved vår side og sier om og om igjen at han elsker oss og at vi er verdifulle i hans øyne. Han forteller oss at han planlegger ”framtid og håp”  for oss (Jer.29:11)

Dersom du er en som sliter med negative tanker om deg selv anbefaler jeg deg å slippe Guds røst inn i hjertet. Husk at du har masse å leve for. Du ER verdifull. Du ER fin nok. Du ER elsket. Husk: Ikke bare Gud elsker deg, men også familien din gjør det. Om du ikke har en familie skal du vite at Guds Menighet bryr seg om deg. (Joh.13:34-35).

En annen ting du må vite er at den situasjonen du nå opplever kan forandres. Du har det vondt i dag, men du vet ikke hvordan du har det i morgen. I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe av overraskelser.

Skulle du ha en kronisk lidelse kan det være at du kan forandre innstilling til denne lidelse til tross for at selve lidelsen ikke blir forandret. Hvordan du og jeg takler et problem er avgjørende. Du husker sikkert sko selgerne som skulle selge sko i Sahara. Den negative kom hjem og sa: Her er det ingen som bruker sko. Jeg fikk ikke solgt noen sko. Den positive kom hjem og sa: Det er bare til å flytte hele skofabrikken ned hit. Her er det ingen som bruker sko så her har vi monopol på salgene vi får. Nå blir vi styrt rike”.  Kan du revurdere hvordan du ser på livet ditt?

En tredje ting som er verdt å tenke på er at du kan kaste all bekymring på Gud (1.Peter 5:7) Dette gjør du i bønn. Åpent og ærlig snakker du med Gud og ber ham om hjelp. Det finnes nemlig hjelp å få. Bønn er noe åndelig, men du kan også få profesjonell hjelp. I dag er det mange flinke psykiatere og masse gode medisiner som kan lette på smerten du føler på. Du kan altså lette på trykket både til Gud og til en psykiater eller psykolog. Det er ikke feil å oppsøke hjelp fra begge plasser!

La oss i dag være gode mot hverandre og heie på hverandre. La oss billedlig sett formidle til alle de rundt oss at: ”Du kan ikke dø – jeg skal nemlig danse i bryllupet ditt”.




tirsdag 1. april 2014

Bevisbare Profetier

Her om dagen gikk jeg og eldste sønnen fra hus til hus og forkynte. På én av dørene fikk vi en interessant samtale. Vedkommende trodde at Bibelen var geografisk sann, men ikke profetisk. Vedkommende, som ikke trodde på Gud overhode, hadde tatt med seg bibelen og reist til Israel. Her brukte han bibelen som guide bok. Han var strålende fornøyd over dens nøyaktighet.

Det var derfor med stor glede vi kunne vise ham at Bibelen også var en profetisk sann bok. Vi viste ham profetien som Daniel fikk se i Daniel 8:1-8. Her ser Daniel en Vær som blir stunget ned av en Geitebukk.  Geitebukkens horn rives av til tross for seier og det vokser opp 4 nye horn i Geitebukkens hode.

Du kan jo tenke deg vår ”ikke kristne venns” ansiktsuttrykk når vi fortalte at denne profetien beviste at Bibelen var overnaturlig.  Nettopp…han forsto ingen verdens ting og lurte på om dette var alt vi kunne komme med.

Det var derfor med glede at vi kunne fortelle ham at Daniel heller ikke forsto noe, men at en engel måtte forklare ham profetien. Vers 20-22 forteller engelen at Væren var Medio-Persia og at Geitebukken var Hellas. Hornet var den store kongen av Hellas og når han hadde seiret, ville han dø og 4 nye generaler ville ta over hans rike.

Vår ”ikke kristne venn” måtte tenne en røyk når vi viste på Wikipedia at Daniel skrev sin profeti ca 200 år FØR den gikk i oppfyllelse.

I dag var jeg hos ham igjen. Han gledet seg noe veldig til uken. Da skal jeg vise ham at Kyros ble nevnt i Bibelen ca 150 år FØR han ble født (Jes.44:28), at Jesu dåp og dødsdag ble profetert i detalj ca 550 år FØR det skjedde (Daniel 9:24-27), at dommen over Israel HAR GÅTT i oppfyllelse i år 70 i følge Josefus (5.Mos.28:15,37,49-53), at Jesus FORUTSA det ville gå 1 generasjon fra hans profeti om Templets ødeleggelse til dets oppfyllelse (Luk.21:19-24, 32) og at Babylon ER som Sodoma og Gomorra tross Saddam Husseins anstrengelser om å bygge byen opp igjen, eksakt slik som Jesaja 13:19-20 forutsa.


Vet du, det finnes mange, mange, mange slike profetier. Du behøver ikke være redd for Bibelens troverdighet. Bibelen er en geografisk, arkeologisk, historisk og profetisk bevisbar bok. En bok verdt å satse hele sitt liv på. Jesus kalte boken for Sannheten (Joh.17:17) Våger du å ta den på alvor?