Jeg kan tenke meg at det kokte både i hjertene og hjernene til de 2 Emmaus-vandrerne. Her hadde de gått og foraktet den fremmede mannen og spurt ham om han ”var den enste i Jerusalem som ikke hadde fått med seg hva som skjedde” og så hadde han, mot deres formodning, åpnet Skriftene for dem på en slik måte at de sa til hverandre ” Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!” (Lukas 24:32).
Den fremmede de gikk sammen med var jo slettes ingen fremmed. Det var Jesus Kristus selv de hadde møtt. Nå vandret Han med dem og fikk hjertene deres til å brenne av iver. Men hva var det som hadde fått hjertene til å brenne? Hva var det som hadde fått Emmaus-vandrerne til å gå såpass av hengslene at de ”i samme stund snudde og vendte tilbake til Jerusalem?”(24:33).
Nøkkelen til iveren var at Jesus hadde åpnet Bibelen for dem. Før hadde Emmaus-vandrerne trodd på Jesus ut i fra de mirakler Han hadde utført. De hadde sett. De hadde hørt. De hadde opplevd, MEN det var ikke før i kveld de hadde LEST. For Jesus hadde nemlig resonnert ut i fra Skriftene med de. Luk 24:25-27 sier: ”Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”.
De første kristne var brennende mennesker. De levde for Jesus. De fleste av de døde også for Ham. Men hvorfor brant de? Apostelen Filip klarte nemlig ikke å la være å evangelisere fordi han brant så masse. Hvorfor? Joh 1:46 forklarer oss hvorfor: ”Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret. De hengivne første disipler forsto nemlig at Jesus fra Nasaret var den som ”forsegler syn og Profet”. De forsto at GT var skyggebilder av virkeligheten og nå sto ”Virkeligheten” lys levende fremfor dem.
I Apg.18:24-28 kan vi lese om en annen brennende mann. Hans navn er Apollos. Det står om ham at han var ”veltalende og sterk i Skriftene. Han var brennende i ånden og lærte nøyaktig om Jesus”. Men vet du hva han gjorde mot jødene? Jo, ”med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias”.
At Jesus var GTs oppfyllelse av ”Syn og Profet”, var nemlig de første kristnes hovedargument i bevisrekken om at Han var den sanne Messias. Paulus går såpass langt i sin argumentasjon at han sier: ” Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene…For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”. (Apg,24:14, 2Kor 1:20).
Mange mennesker i dag har ikke fått åpnet sine åndelige øyne. Deres hjerter står ikke i brann når de leser GT. Istedenfor å se JESUS, ser de Israel. Istedenfor å se virkeligheten ser de skyggebildene. Istedenfor å se Ånden leser de bokstaven.
I dag skal jeg be en bønn for oss alle. Jeg skal be at Gud skal åpne våre øyne slik at vi leser Bibelen på rett måte. For Han som ”forsegler syn og profet” har kommet. Han står lys levende foran oss. Jesus – Loven, Profetene og Skriftene – manifestert i kjøtt og blod (Joh.1:14), er her for å sette våre hjerter i brann. Det skjer først når vi innser at det er Ham, og ingen andre enn Ham, som ”forsegler syn og profet” slik Profeten Daniel forutså 600 år forut for sin tid. "For deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet" (2.Kor.3:14).
Den som har ører - Han høre hva Ånden sier til Forsamlingen.
tirsdag 30. oktober 2007
lørdag 27. oktober 2007
8. August ”Han som fører frem en Evig Rettferdighet”
Jesu liv var et syndfritt liv. Han kunne derfor ikke dø en evig død. Hvorfor? Fordi ”Syndens lønn er døden” (Rom.6:23) og Jesus syndet ikke (Hebr.4:15). Hans blod er derfor et evig blod og Hans ånd er derfor en evig ånd. Slik sett ble Hans offer ansett som et evig offer. Heb 9:12-14 forklarer oss at: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”.
Når Jesus ble ofret på korset og senere ”gikk inn i Helligdommen en gang for alle”, vant Han ”en evig forløsning” for hver og en som tar i mot dette offer ved tro (Rom.10:11). Vi kan derfor si at så lenge Jesu blod eksisterer, så lenge eksisterer vår Rettferdighet innfor Gud! Jesus har altså blitt ”Vår rettferdighet” (1.Kor.1:30) og den som ”Fører frem en Evig Rettferdighet” slik som Daniel 9:24 sier.
Dette er ekstremt viktig for oss å forstå. Jesus Kristus har, ved sitt liv og ved sin død, altså frembrakt en Evig Rettferdighet. Denne rettferdighet er basert på Jesu Kristi offer alene og kan ikke påvirkes av våre gode eller onde gjerninger. Denne rettferdighet kan heller ikke påvirkes av vårt medlemskap eller brist på medlemskap i en kristen menighet eller sekt. Rom 3:23-28 beskriver det så nydelig: ”Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger…Da vi nå er (ikke skal bli) rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” (Rom.5:1).
Som mennesker som ønsker å oppnå frelse, bør vi altså lete etter den Frelse som Gud har gitt oss i Kristus. Vi behøver, som Paulus skriver, få kunnskap om denne Frelse slik at vi kan ”bli funnet i Ham”. Det var jo det Jødene ikke gjorde da de ” ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, og ikke gav seg inn under Guds rettferdighet” (Rom.10:3). I Fil 3:8-9 forklarer den forhenværende jødiske skriftlærde, Paulus, denne viktige innsikt ved å si: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen”.
I dag vil jeg at du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg vil du skal nyte at Frelsen ikke kommer av dine ”kristelige prestasjoner” eller ”iherdige anstrengelser”. Den kommer heller ikke av at du er med i en bestemt menighet eller sekt. Nei, Frelsen er en Person. Frelsen er Jesus. For som Johannes skriver: ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn” (1.Joh.5:13). Jesus er i sannhet ”Han som fører frem en Evig Rettferdighet”.
Ha en takknemmelig og befriende dag.
Når Jesus ble ofret på korset og senere ”gikk inn i Helligdommen en gang for alle”, vant Han ”en evig forløsning” for hver og en som tar i mot dette offer ved tro (Rom.10:11). Vi kan derfor si at så lenge Jesu blod eksisterer, så lenge eksisterer vår Rettferdighet innfor Gud! Jesus har altså blitt ”Vår rettferdighet” (1.Kor.1:30) og den som ”Fører frem en Evig Rettferdighet” slik som Daniel 9:24 sier.
Dette er ekstremt viktig for oss å forstå. Jesus Kristus har, ved sitt liv og ved sin død, altså frembrakt en Evig Rettferdighet. Denne rettferdighet er basert på Jesu Kristi offer alene og kan ikke påvirkes av våre gode eller onde gjerninger. Denne rettferdighet kan heller ikke påvirkes av vårt medlemskap eller brist på medlemskap i en kristen menighet eller sekt. Rom 3:23-28 beskriver det så nydelig: ”Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger…Da vi nå er (ikke skal bli) rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” (Rom.5:1).
Som mennesker som ønsker å oppnå frelse, bør vi altså lete etter den Frelse som Gud har gitt oss i Kristus. Vi behøver, som Paulus skriver, få kunnskap om denne Frelse slik at vi kan ”bli funnet i Ham”. Det var jo det Jødene ikke gjorde da de ” ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, og ikke gav seg inn under Guds rettferdighet” (Rom.10:3). I Fil 3:8-9 forklarer den forhenværende jødiske skriftlærde, Paulus, denne viktige innsikt ved å si: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen”.
I dag vil jeg at du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg vil du skal nyte at Frelsen ikke kommer av dine ”kristelige prestasjoner” eller ”iherdige anstrengelser”. Den kommer heller ikke av at du er med i en bestemt menighet eller sekt. Nei, Frelsen er en Person. Frelsen er Jesus. For som Johannes skriver: ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn” (1.Joh.5:13). Jesus er i sannhet ”Han som fører frem en Evig Rettferdighet”.
Ha en takknemmelig og befriende dag.
fredag 26. oktober 2007
Helgens spørsmål
Er det sant at når Gud ser oss, ser Han oss igjennom Jesus og hva Han har gjort igjennom sitt stedfortredende liv og gjennom sin stedfortredende død.
I så fall, hvordan ser Gud på deg?
I så fall, hvordan ser Gud på deg?
torsdag 25. oktober 2007
7. August ”Han som innelukker frafallet, forsegler syndene og dekker over misgjerning”.
I de nærmeste dagene skal vi ta for oss en veldig viktig profeti. Profetien står i Daniel 9:24-27. De fleste teologer kaller denne teksten for den aller viktigste Messiasprofetien i hele Bibelen. Som en ivrig leser, har du sikkert lagt merke til at vi allerede har nevnt denne profetien tidligere. Den 26 og 27 mai gjorde vi et dypdykk i hva de 70 årsukene for jødene innebar og vi så på hvordan dette skal tolkes.
Som vi tidligere har sett, sier Daniel 9: 25 at Messias skal tre frem etter 69 årsuker, noe alle er enige om finner sted når Jesus blir døpt i Jordan år 29/30 e.kr. I dagene som kommer skal vi se litt nærmere på hva Messias skulle gjøre i løpet av den siste, altså den 70. årsuken. Daniel 9:24 gir oss en pekepinn. Her leser vi: ”Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste”.
I dag skal vi se på de 3 første tingene Messias skulle gjøre. 1988 oversettelsen sier at Han skal ”innelukke frafallet, forsegle synder og dekke over misgjerning”. I den Hebraiske grunnteksten, og i en rekke andre bibeloversettelser, brukes det litt andre ord enn de 1988 oversettelsen bruker. Der står det at Messias skal ” Hindre/forhindre (Kala) overtredelsene og sette en stopper for/innkapsle (Katam) syndene og kansellere ved hjelp av soning (Kafar) misgjerning”.
Når gjorde så Messias disse tinene? Vel, for det første må vi huske at Jesus Kristus var Guds offerlam helt fra starten av. Selv om offerhandlingen ble gjort på korset den 14 Nisan år 33, forteller likevel Johannes i 1:29 om Jesus at ”Se der Guds lam som bærer (ikke skal bære) verdens synd”. Vi ser altså at Jesus, allerede i sin vandring, ble regnet som et stedforetredende offer. Ved å aldri gjøre noe galt og samtidig oppfylle alle Guds krav (Matt.5:17) ble Jesu livsførsel ansett som ”Den siste Adam” og derigjennom ”nullet Han ut” den første Adams syndige livsførsel. At Jesus nå bor ved troen i våre hjerter, innebærer at Jesu rene og hellige liv i oss hindrer/forhindrer oss i å praktisere synd (1.Joh.3:9).
For det andre satt Jesus en stopper for synden ved å innkapsle dem i sin egen kropp. 2Kor 5:21 sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” og 1Pet 2:24 forklarer at: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten”. Når Bibelen lærer at Jesus bar alle våre synder og overtredelser i sin egen kropp, innebærer dette at du og jeg ikke behøver å bære det Jesus allerede har båret. For dem som tror på Jesu stedforetredende gjerning, betyr dette at syndelivet ikke lenger har noe makt over oss. Jesus kapslet inn synden i sin egen kropp og når Jesus døde, døde vi fra synden med Ham (Rom.6:2-3). Jesus satt altså en stopper for synden, slik Profeten sa.
Messias ikke bare forhindret og satte en stopper for synden, Han kansellerte dem ved hjelp av soning også. Heb 9:26 sier det så vakkert: ”Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer”. Tenk, Jesus Kristus har ved sin soning på korset tatt bort/kansellert ALLE dine og mine gamle, nåværende og fremtidige synder! Nå kan vi leve for Gud som om vi aldri hadde syndet en eneste gang. Gud ser oss i lyset av frukten av Sin Sønns offerdød. Synden er tatt bort. Vi er rene, hellige og feilfrie i Hans øyne! (Hebr.10:14, Ef.1:4).
Som vi tidligere har sett, sier Daniel 9: 25 at Messias skal tre frem etter 69 årsuker, noe alle er enige om finner sted når Jesus blir døpt i Jordan år 29/30 e.kr. I dagene som kommer skal vi se litt nærmere på hva Messias skulle gjøre i løpet av den siste, altså den 70. årsuken. Daniel 9:24 gir oss en pekepinn. Her leser vi: ”Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste”.
I dag skal vi se på de 3 første tingene Messias skulle gjøre. 1988 oversettelsen sier at Han skal ”innelukke frafallet, forsegle synder og dekke over misgjerning”. I den Hebraiske grunnteksten, og i en rekke andre bibeloversettelser, brukes det litt andre ord enn de 1988 oversettelsen bruker. Der står det at Messias skal ” Hindre/forhindre (Kala) overtredelsene og sette en stopper for/innkapsle (Katam) syndene og kansellere ved hjelp av soning (Kafar) misgjerning”.
Når gjorde så Messias disse tinene? Vel, for det første må vi huske at Jesus Kristus var Guds offerlam helt fra starten av. Selv om offerhandlingen ble gjort på korset den 14 Nisan år 33, forteller likevel Johannes i 1:29 om Jesus at ”Se der Guds lam som bærer (ikke skal bære) verdens synd”. Vi ser altså at Jesus, allerede i sin vandring, ble regnet som et stedforetredende offer. Ved å aldri gjøre noe galt og samtidig oppfylle alle Guds krav (Matt.5:17) ble Jesu livsførsel ansett som ”Den siste Adam” og derigjennom ”nullet Han ut” den første Adams syndige livsførsel. At Jesus nå bor ved troen i våre hjerter, innebærer at Jesu rene og hellige liv i oss hindrer/forhindrer oss i å praktisere synd (1.Joh.3:9).
For det andre satt Jesus en stopper for synden ved å innkapsle dem i sin egen kropp. 2Kor 5:21 sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” og 1Pet 2:24 forklarer at: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten”. Når Bibelen lærer at Jesus bar alle våre synder og overtredelser i sin egen kropp, innebærer dette at du og jeg ikke behøver å bære det Jesus allerede har båret. For dem som tror på Jesu stedforetredende gjerning, betyr dette at syndelivet ikke lenger har noe makt over oss. Jesus kapslet inn synden i sin egen kropp og når Jesus døde, døde vi fra synden med Ham (Rom.6:2-3). Jesus satt altså en stopper for synden, slik Profeten sa.
Messias ikke bare forhindret og satte en stopper for synden, Han kansellerte dem ved hjelp av soning også. Heb 9:26 sier det så vakkert: ”Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer”. Tenk, Jesus Kristus har ved sin soning på korset tatt bort/kansellert ALLE dine og mine gamle, nåværende og fremtidige synder! Nå kan vi leve for Gud som om vi aldri hadde syndet en eneste gang. Gud ser oss i lyset av frukten av Sin Sønns offerdød. Synden er tatt bort. Vi er rene, hellige og feilfrie i Hans øyne! (Hebr.10:14, Ef.1:4).
lørdag 20. oktober 2007
6. August ”Helbredelsens nådeverk”
Når Jesus hang på korset tok Han bort dine og mine synder. All synd, ikke 99%, men ALL synd ble tatt bort den 14 Nisan, like etter klokken 15 i år 33. Bibelen forklarer i Heb 9:26 at: ”Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer”.
Med dette historiske fakta i tankene har jeg et spørsmål til oss alle: ”Kan du og jeg gjøre noe mer med syndeproblemet? Svaret er et rungende NEI. Jesus Kristus har en gang for alltid radert bort våre gamle, nåværende og fremtidige synder. Vi er fri.
På samme kors gjør Jesus noe mer. Han tar også bort Lovens Forbannelse. Galaterne 3:13 underviser nemlig at: ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre”. Loven hadde nemlig en rekke velsignelser, men også en rekke forbannelser. 5M 28:58-61 er meget klar i sin tale: ”Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Jehova din Gud, da skal Jehova sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer. Han skal la alle Egypts sykdommer, som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg. Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Jehova la komme over deg, til du er ødelagt”.
Den 14 Nisan år 33 gjør altså Jesus noe fantastisk. Han bærer alle våre synder og Han bærer alle våre sykdommer. EN GANG FOR ALLTID. For å forklare dette mer inngående bruker Jesaja de samme verbene for ” å bære” både når det gjelder våre synder og våre sykdommer.
I kapittel 53 vers 4 sier Profeten at Messias ”bar” (NASA) våre sykdommer. Og i vers 12 sies det at Messias ”bar” (NASA) våre synder. I vers 11 sies det at Messias ”bar” (SABAL) alle våre overtredelser og i vers 4 at Han ”bar” (SABAL) alle våre piner. Rent grammatisk gjør altså ikke Jesaja forskjell Jesu verk angående synd og sykdom. På samme måte som Jesus bar synden, bar Han også sykdommen!
Dette er Helbredelsens nådeverk. På samme måte som vi ikke kan gjøre noe mer med syndeproblemet, kan vi altså ikke gjøre noe mer med sykdomsproblemet. Jesus Kristus løste de begge den 14 Nisan år 33!
Det å ta i mot syndenes tilgivelse er ikke strevsomt. Man bare erkjenner Jesu verk og tar dette verket i mot i tro. Når vi tror det, blir vi frelst. Det samme gjelder helbredelsen. Vi slipper å streve, mase, faste, rope og ”passe på at vi ikke gjør noe galt” for at Gud skal se i nåde til oss og skjenke oss helbredelse. Helbredelsen er ikke noe vi får av fortjeneste, DEN ER NEMLIG ALLEREDE GITT DEG PÅ KORSET PÅ LIK LINJE MED SYNDSTILGIVELSEN.
I dag vil jeg at du skal hvile i at Jesus har båret dine synder slik at du skal slippe å bære dem. Jeg vil også utfordre deg i å hvile i at Jesus har båret dine sykdommer på samme måte. Dersom du er syk oppmuntrer jeg deg til å takke Gud for hva Jesus gjorde for deg. ”For ved Hans sår ER du allerede helbredet” (1.Pet.2:24).
Med dette historiske fakta i tankene har jeg et spørsmål til oss alle: ”Kan du og jeg gjøre noe mer med syndeproblemet? Svaret er et rungende NEI. Jesus Kristus har en gang for alltid radert bort våre gamle, nåværende og fremtidige synder. Vi er fri.
På samme kors gjør Jesus noe mer. Han tar også bort Lovens Forbannelse. Galaterne 3:13 underviser nemlig at: ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre”. Loven hadde nemlig en rekke velsignelser, men også en rekke forbannelser. 5M 28:58-61 er meget klar i sin tale: ”Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Jehova din Gud, da skal Jehova sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer. Han skal la alle Egypts sykdommer, som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg. Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Jehova la komme over deg, til du er ødelagt”.
Den 14 Nisan år 33 gjør altså Jesus noe fantastisk. Han bærer alle våre synder og Han bærer alle våre sykdommer. EN GANG FOR ALLTID. For å forklare dette mer inngående bruker Jesaja de samme verbene for ” å bære” både når det gjelder våre synder og våre sykdommer.
I kapittel 53 vers 4 sier Profeten at Messias ”bar” (NASA) våre sykdommer. Og i vers 12 sies det at Messias ”bar” (NASA) våre synder. I vers 11 sies det at Messias ”bar” (SABAL) alle våre overtredelser og i vers 4 at Han ”bar” (SABAL) alle våre piner. Rent grammatisk gjør altså ikke Jesaja forskjell Jesu verk angående synd og sykdom. På samme måte som Jesus bar synden, bar Han også sykdommen!
Dette er Helbredelsens nådeverk. På samme måte som vi ikke kan gjøre noe mer med syndeproblemet, kan vi altså ikke gjøre noe mer med sykdomsproblemet. Jesus Kristus løste de begge den 14 Nisan år 33!
Det å ta i mot syndenes tilgivelse er ikke strevsomt. Man bare erkjenner Jesu verk og tar dette verket i mot i tro. Når vi tror det, blir vi frelst. Det samme gjelder helbredelsen. Vi slipper å streve, mase, faste, rope og ”passe på at vi ikke gjør noe galt” for at Gud skal se i nåde til oss og skjenke oss helbredelse. Helbredelsen er ikke noe vi får av fortjeneste, DEN ER NEMLIG ALLEREDE GITT DEG PÅ KORSET PÅ LIK LINJE MED SYNDSTILGIVELSEN.
I dag vil jeg at du skal hvile i at Jesus har båret dine synder slik at du skal slippe å bære dem. Jeg vil også utfordre deg i å hvile i at Jesus har båret dine sykdommer på samme måte. Dersom du er syk oppmuntrer jeg deg til å takke Gud for hva Jesus gjorde for deg. ”For ved Hans sår ER du allerede helbredet” (1.Pet.2:24).
fredag 19. oktober 2007
Rikets Nasjonalsang
En hver nasjon med respekt for seg selv har en nasjonalsang. Som representanter for Guds nasjon, erklærer vi herved at "Ren og Rettferdig - Himmelen verdig", er vår nasjons nasjonalsang. I dag oppmuntrer vi deg til å tralle med i denne sangen. Vi garanterer deg at du kommer til å få en salig dag!
"Ren og rettferdig, himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu
Ordet forkynner, at mine synder
Kommer Han aldri mere i hu
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri
Fri ifra nøden, dommen og døden
Amen, Halleluja
Lenge jeg tenkte, Gud ikke skjenkte
Nåde til den som fattedes alt
Å måtte lide, kjempe og stride
Stod for mitt hjerte levende malt
Men i min strid, min bedring og flid
Fantes det bare avmakt og død
Lammet har vunnet, blodet har runnet
Amen, Halleluja
Å hvilken nåde, midt i all våde
Kristus har kjøpt oss just som vi er
Han måtte lide, kjempe og stride
Han måtte stå mot helvedes hær
Nu er vi frie, hør og gi akt!
Synden på verdens frelser er lagt
Gud nu forkynner nåde for synder
Amen, Halleluja".
"Ren og rettferdig, himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu
Ordet forkynner, at mine synder
Kommer Han aldri mere i hu
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri
Fri ifra nøden, dommen og døden
Amen, Halleluja
Lenge jeg tenkte, Gud ikke skjenkte
Nåde til den som fattedes alt
Å måtte lide, kjempe og stride
Stod for mitt hjerte levende malt
Men i min strid, min bedring og flid
Fantes det bare avmakt og død
Lammet har vunnet, blodet har runnet
Amen, Halleluja
Å hvilken nåde, midt i all våde
Kristus har kjøpt oss just som vi er
Han måtte lide, kjempe og stride
Han måtte stå mot helvedes hær
Nu er vi frie, hør og gi akt!
Synden på verdens frelser er lagt
Gud nu forkynner nåde for synder
Amen, Halleluja".
onsdag 17. oktober 2007
5. August ”I går og i dag den samme”
I går så vi at Jesus både vil og kan helbrede. Spørsmålet vi skal stille oss i dag er: ”Kan han og vil han helbrede i vår tid?”. Spørsmålet er legitimt. Hvorfor? Jo, blant annet fordi min argumentasjon i gårsdagens andakt ikke er vanntett dersom vi skal ”bevise” at Jesus helbreder i dag. La meg forklare: Alle vet vi at Guds vilje i utgangspunktet er at ingen skal dø. Han skapte verden slik. Når Jesus kom til jorden, gjorde Han Guds vilje ved å vekke opp døde, men LIKEVEL er det et objektivt faktum at mennesket før eller siden avgår ved døden. Guds hensikt med forsoningen blir altså ikke helt oppfylt før den dagen Han reiser oss opp fra de døde! (Åp.21). Vi ser altså at Gud både vil og kan ”redde oss fra den fysiske døden”, men at dette FØRST skjer i oppstandelsen.
Spørsmålet blir derfor om vi skal forstå Bibelen dit hen at dette også gjelder helbredelse. Blir Helbredelse oppfylt når Paradiset blir innført og ikke før? Mange tror det. Jeg tror det ikke. Jeg skal vise deg hvorfor.
At Jesus viste oss Guds hensikt er uten tvil et teologisk faktum. At Han kan og vil helbrede likeså. Det vi i tillegg kan se ut i fra NT er at Menigheten, som er Jesus kropp på jorden, skal fortsette med å gjøre Hans gjerninger. I Johannes 14:12-14 sier Jesus følgende: ” Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!”. Ofte blir det sagt at ”de større gjerningene” hentyder et større geografisk område og ikke ”større mirakler”. Det kan så være, men uansett sier Jesus at vi hvertfall skal ”gjøre de gjerninger Han gjør”.
Når vi leser om den første menighet kan vi bedre forstå hvordan de tolket dette med ”å gjøre de samme gjerningene”. Ikke bare gikk de rundt å forkynte Evangeliet om Riket (Matt.24:14) slik Jesus gjorde, men Jak 5:14-16 beskriver menighetens indre liv. Her sier Jakob: ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning”. Fysisk helbredelse opphørte altså ikke ved Jesu eller apostlenes død. Den fortsatte i den kristne menighet og den kristne menighet er fortsatt på jorden i vår tid!
At Jesus Kristus fortsetter å helbrede ved hjelp av sin menighet blir også støttet av Paulus. 1Kor 12:28 forklarer oss at: ”Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger”. Dersom Gud ikke helbredet i dag, hvorfor har noen i menigheten fått nådegaver som helbreder?
Kjære leser. Det er mange syke, svake og plagede i blant oss. La oss ta Mark 16:17-18alvorlig. Ikke fordi at vi skal ”være heftige og vise oss frem”, men fordi vi elsker de Gud elsker. For det teologiske faktum står fast at ”Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet”.
Han er i går og i dag den samme! (Hebr.13:8)
Spørsmålet blir derfor om vi skal forstå Bibelen dit hen at dette også gjelder helbredelse. Blir Helbredelse oppfylt når Paradiset blir innført og ikke før? Mange tror det. Jeg tror det ikke. Jeg skal vise deg hvorfor.
At Jesus viste oss Guds hensikt er uten tvil et teologisk faktum. At Han kan og vil helbrede likeså. Det vi i tillegg kan se ut i fra NT er at Menigheten, som er Jesus kropp på jorden, skal fortsette med å gjøre Hans gjerninger. I Johannes 14:12-14 sier Jesus følgende: ” Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!”. Ofte blir det sagt at ”de større gjerningene” hentyder et større geografisk område og ikke ”større mirakler”. Det kan så være, men uansett sier Jesus at vi hvertfall skal ”gjøre de gjerninger Han gjør”.
Når vi leser om den første menighet kan vi bedre forstå hvordan de tolket dette med ”å gjøre de samme gjerningene”. Ikke bare gikk de rundt å forkynte Evangeliet om Riket (Matt.24:14) slik Jesus gjorde, men Jak 5:14-16 beskriver menighetens indre liv. Her sier Jakob: ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning”. Fysisk helbredelse opphørte altså ikke ved Jesu eller apostlenes død. Den fortsatte i den kristne menighet og den kristne menighet er fortsatt på jorden i vår tid!
At Jesus Kristus fortsetter å helbrede ved hjelp av sin menighet blir også støttet av Paulus. 1Kor 12:28 forklarer oss at: ”Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger”. Dersom Gud ikke helbredet i dag, hvorfor har noen i menigheten fått nådegaver som helbreder?
Kjære leser. Det er mange syke, svake og plagede i blant oss. La oss ta Mark 16:17-18alvorlig. Ikke fordi at vi skal ”være heftige og vise oss frem”, men fordi vi elsker de Gud elsker. For det teologiske faktum står fast at ”Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet”.
Han er i går og i dag den samme! (Hebr.13:8)
mandag 15. oktober 2007
4. August ”Jesus – en som vil og kan helbrede”
Jeg har ikke sett så mange helbredelser, men jeg har sett noen. Andre hevder å ikke ha sett en eneste en. På grunn av at de ikke har sett Guds overnaturlige inngripen, hevder de at Gud ikke helbreder i dag. Mitt spørsmål blir; ”skal vi basere vår teologi på hva vi opplever eller på hva Guds Ord sier?”.
For Guds Ord er rimelig klar på spørsmålet om helbredelse. For det første kan vi konstatere at det er Jehovas vilje at alle mennesker skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. Det var slik Han skapte verden. Før syndefallet eksisterte verken synd eller sykdom. Det var først når Satan ble ”denne verdens gud” at synd, sykdom og død kom inn i verden (Rom.5:12). For det andre kan vi konstatere at Gud er mektig nok til å gjøre det Han vil. Han er jo ”Gud den Allmektige” (1.Mos.17:1). Det teologiske faktum er og forblir at Gud både vil og kan helbrede.
Når Jesus kom til jorden, kom Han for å gjøre Guds vilje. Joh 6:38 sier: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Ikke bare var Guds vilje for Ham å vise oss hvem Gud er. Guds vilje var heller ikke bare det at Han skulle dø på et kors. Nei, 1Joh 3:8 sier blant annet: ”Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger”. Satans vilje er jo åpenbart. Det er å stjele, myrde og ødelegge (Joh.10:10).
Det kommer derfor ikke som en overraskelse at Jesus jordiske tjeneste var preget av helbredelser. Matt 4:23-24 sier at: ”Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket. Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem”.
I dag vil jeg at du skal sette en strek over gamle erfaringer når det gjelder dette med helbredelse. Skuffelser og undring over at ”ikke alle ble helbredet når vi bad”, må bøye seg for Guds Ords urokkelige lære, nemlig at Jesus både vil og kan helbrede.
I morgen skal vi ”dykke” litt mer inn i tema helbredelse. Inntil da får du ha en velsignet og overnaturlig dag.
For Guds Ord er rimelig klar på spørsmålet om helbredelse. For det første kan vi konstatere at det er Jehovas vilje at alle mennesker skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. Det var slik Han skapte verden. Før syndefallet eksisterte verken synd eller sykdom. Det var først når Satan ble ”denne verdens gud” at synd, sykdom og død kom inn i verden (Rom.5:12). For det andre kan vi konstatere at Gud er mektig nok til å gjøre det Han vil. Han er jo ”Gud den Allmektige” (1.Mos.17:1). Det teologiske faktum er og forblir at Gud både vil og kan helbrede.
Når Jesus kom til jorden, kom Han for å gjøre Guds vilje. Joh 6:38 sier: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Ikke bare var Guds vilje for Ham å vise oss hvem Gud er. Guds vilje var heller ikke bare det at Han skulle dø på et kors. Nei, 1Joh 3:8 sier blant annet: ”Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger”. Satans vilje er jo åpenbart. Det er å stjele, myrde og ødelegge (Joh.10:10).
Det kommer derfor ikke som en overraskelse at Jesus jordiske tjeneste var preget av helbredelser. Matt 4:23-24 sier at: ”Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket. Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem”.
I dag vil jeg at du skal sette en strek over gamle erfaringer når det gjelder dette med helbredelse. Skuffelser og undring over at ”ikke alle ble helbredet når vi bad”, må bøye seg for Guds Ords urokkelige lære, nemlig at Jesus både vil og kan helbrede.
I morgen skal vi ”dykke” litt mer inn i tema helbredelse. Inntil da får du ha en velsignet og overnaturlig dag.
Har dere tenkt over dette?
Belager, beklager, beklager.
Men på grunn av ulike omstendigheter har vi ikke skrevet ny andakt. Vi skal prøve å få en ferdig i løpet av de 2 neste dagene.
I mellomtiden kan dere jo tenke over dette: I en kjent karismatisk menighet på Vestlandet ble følgenede uttalese gitt av predikanten 26 minutter ut i gudstjenestepreknen:
"Gud har sitt eiendomsfolk - jødene. Jesus har et annet eiendomsfolk, nemlig menigheten. Så Faderen og Sønnen har hvert sitt folk. Vi kan ikke gå for dypt inn i dette for da må vi forklare treenigheten litt nærmere "
Mitt spørsmål til dere lesere er: Samstemmer dette med Bibelen?
Men på grunn av ulike omstendigheter har vi ikke skrevet ny andakt. Vi skal prøve å få en ferdig i løpet av de 2 neste dagene.
I mellomtiden kan dere jo tenke over dette: I en kjent karismatisk menighet på Vestlandet ble følgenede uttalese gitt av predikanten 26 minutter ut i gudstjenestepreknen:
"Gud har sitt eiendomsfolk - jødene. Jesus har et annet eiendomsfolk, nemlig menigheten. Så Faderen og Sønnen har hvert sitt folk. Vi kan ikke gå for dypt inn i dette for da må vi forklare treenigheten litt nærmere "
Mitt spørsmål til dere lesere er: Samstemmer dette med Bibelen?
onsdag 10. oktober 2007
3. August ”Han som døper med Den Hellige Ånd og Ild”
”Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale”. Slik beskriver Apg 2:1-4 den kristne menighetens fødsel. Disiplene, som før hadde vært trofaste etterfølgere av Jesus i fra Nasaret, fikk nå en helt annen dimensjon i sitt disippelskap. Åndens kraft og Åndens Liv ble nå forløst over ”Israel etter Ånden” slik at de kunne bli Hans mirakelproduserende vitner på Jorden (Apg.1:8, Rom.2:28-29, 9:6-8, Markus 16.15-18).
For noen kom dette som et sjokk. For andre, som hadde studert Skriftene nøye og som hadde hørt undervisning fra Johannes Døperen, var dette bare en stadfestelse av Det Profetiske Ord. Joel 3:1-2 hadde jo profetert ca 600 år tidligere og sagt: ”Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager”. I tillegg hadde Johannes pekt på Jesus fra Nasaret og sagt ” Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild”.
For de kristne var dette enda et tegn fra Gud om at Det Profetiske Ordet handlet om Messias og Hans gjerning. Paulus siterte Jes 28:11 hvor det står ”Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket – men de ville ikke høre”, når han dro konklusjonen av at tungetalen var et tegn for de vantro slik at de kunne få en rett tro på Gud .
Selv om Israel ”ikke ville høre” har derimot en stor del av hedningfolkene villet høre. Man regner med at i 2007 er det mellom 600 og 700 millioner mennesker som ”taler i nye tunger”. Vi ser altså at Jesus Kristus FORTSETTER å ”døpe med Den Hellige Ånd og Ild”.
Åndsdåpen er noe genialt. Ikke bare har den kristne fått Den Hellige Ånd på innsiden (1.Kor.3:16), men vi som kristne kan altså bli døpt med Hans Ild. Vi kan bli fylt med Den Hellige Ånd på en slik måte at ”Hans liv i oss bobler over”. Det er dette livet Jesus sikter til når han i Joh 7:38-39 sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Dette ”levende vann” forløses blant annet når man taler i tunger. Det er derfor Paulus sier: ”Den som taler i tunger oppbygger seg selv” (1.Kor.14:4). Tenk så herlig! Som mennesker opplever vi jo ”både onde og gode dager”. Det er derfor Gud gav oss en overnaturlig kraftkilde som vi kan ta i bruk, slik at vi kan vandre "oppbygget, glade og harmoniske" midt i en turbulent hverdag.
I 1.Kor.12:28 underviser Paulus at det finnes ”ulike slags tunger”. Vi kan bruke tungetalen til å be (Rom.8:26), lovsynge i tunger (1.Kor.14:15), gi et budskap i tunger med tydning til menigheten (1.Kor.12:10, 14:13) samt tunge tale til personlig oppbyggelse (1.Kor.14:14).. Selv om vi alle kan ha opplevd usunnheter og direkte feil når nådegavene har blitt brukt, er Åndens dåp og Åndens ild noe fantastisk gudgitt, som vi behøver å akte på med respekt og forventing. Det er derfor Paulus formaner Tessalonikerne og sier ”Utslokk ikke Ånden, men prøv alt og hold fast på det gode” (1.Tess.5:19-21).
Ha en åndsfylt dag!
For noen kom dette som et sjokk. For andre, som hadde studert Skriftene nøye og som hadde hørt undervisning fra Johannes Døperen, var dette bare en stadfestelse av Det Profetiske Ord. Joel 3:1-2 hadde jo profetert ca 600 år tidligere og sagt: ”Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager”. I tillegg hadde Johannes pekt på Jesus fra Nasaret og sagt ” Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild”.
For de kristne var dette enda et tegn fra Gud om at Det Profetiske Ordet handlet om Messias og Hans gjerning. Paulus siterte Jes 28:11 hvor det står ”Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket – men de ville ikke høre”, når han dro konklusjonen av at tungetalen var et tegn for de vantro slik at de kunne få en rett tro på Gud .
Selv om Israel ”ikke ville høre” har derimot en stor del av hedningfolkene villet høre. Man regner med at i 2007 er det mellom 600 og 700 millioner mennesker som ”taler i nye tunger”. Vi ser altså at Jesus Kristus FORTSETTER å ”døpe med Den Hellige Ånd og Ild”.
Åndsdåpen er noe genialt. Ikke bare har den kristne fått Den Hellige Ånd på innsiden (1.Kor.3:16), men vi som kristne kan altså bli døpt med Hans Ild. Vi kan bli fylt med Den Hellige Ånd på en slik måte at ”Hans liv i oss bobler over”. Det er dette livet Jesus sikter til når han i Joh 7:38-39 sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Dette ”levende vann” forløses blant annet når man taler i tunger. Det er derfor Paulus sier: ”Den som taler i tunger oppbygger seg selv” (1.Kor.14:4). Tenk så herlig! Som mennesker opplever vi jo ”både onde og gode dager”. Det er derfor Gud gav oss en overnaturlig kraftkilde som vi kan ta i bruk, slik at vi kan vandre "oppbygget, glade og harmoniske" midt i en turbulent hverdag.
I 1.Kor.12:28 underviser Paulus at det finnes ”ulike slags tunger”. Vi kan bruke tungetalen til å be (Rom.8:26), lovsynge i tunger (1.Kor.14:15), gi et budskap i tunger med tydning til menigheten (1.Kor.12:10, 14:13) samt tunge tale til personlig oppbyggelse (1.Kor.14:14).. Selv om vi alle kan ha opplevd usunnheter og direkte feil når nådegavene har blitt brukt, er Åndens dåp og Åndens ild noe fantastisk gudgitt, som vi behøver å akte på med respekt og forventing. Det er derfor Paulus formaner Tessalonikerne og sier ”Utslokk ikke Ånden, men prøv alt og hold fast på det gode” (1.Tess.5:19-21).
Ha en åndsfylt dag!
fredag 5. oktober 2007
2. August "Vår Velsignelse"
I går så jeg en TV gudstjeneste fra en relativt profilert menighet i Skandinavia. Der fikk vi høre at vårt åndelige ve og vel var helt avhengig av om vi velsignet, sto opp for og forsvarte staten Israel. Predikanten underviste ut i fra 1M 12:2-3 som sier: ”Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes”.
Det denne menigheten tydeligvis ikke helt hadde fått med seg, er at Abrahams Ætt ikke er staten Israel, men Kristus Jesus. Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. Det stemmer derimot at om man i GT ”gikk i mot Israel”, gikk man i mot ”Guds Øyesten” (Sak.2:12). Etter den Nye Pakts innføring har skyggebildene endelig fått sin virkelighet (Hebr.10:1). Før var skyggebildene offerdyr – I Den Nye Pakt er Jesus det virkelige offer (Hebr.7). Før var Templet skyggebildet for Guds nærvær – Nå, i Den Nye Pakt, er virkeligheten at Kristi Kropp har Ånden til fyllest (1.Kor.3:16). Før var skyggebildet at Levittene var prester – nå er virkeligheten at alle Jesustroende er Prester (1.Pet.2:9-10). Slik kunne vi ramset opp skyggebilder og virkeligheter i fleng.
Når GT da sier at ”Den som velsigner Israel blir velsignet og den som forbanner Israel blir forbannet”, må vi se dette som det virkelig er, nemlig skyggebilder av virkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1). Det er nemlig IKKE slik at ”i staten Israel skal alle jordens slekter velsignes” – det er i Kristus! Han er ”Vår velsignelse” – ja ikke bare vår, men ”hele verdens”. Den som velsigner KRISTUS blir selv velsignet, mens den som forbanner KRISTUS kommer selv under Guds forbannelse. Joh 3:36 sier jo som kjent: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham”.
Det er altså ”i Kristus” vi har velsignelsen – ikke ved å ”velsigne staten Israel”. Ef 1:3 underviser oss noe befriende når det sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus – (ikke Israel)”. Og det er når vi forbanner Kristus vi står i fare for å bli ”knust”. I Matt 21:42-44 sier jo Jesus: ”Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv”.
Det er altså vårt forhold til Jesus Kristus og ikke Israel som er avgjørende for vår velsignelse. 1Pet 2:6-7 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe”.
I dag oppfordrer jeg deg enda en gang til å feste blikket på Jesus. Han som er vår virkelighet og vår velsignelse. Har du Ham – har du alt.
Vær velsignet i Jesu navn!
Det denne menigheten tydeligvis ikke helt hadde fått med seg, er at Abrahams Ætt ikke er staten Israel, men Kristus Jesus. Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. Det stemmer derimot at om man i GT ”gikk i mot Israel”, gikk man i mot ”Guds Øyesten” (Sak.2:12). Etter den Nye Pakts innføring har skyggebildene endelig fått sin virkelighet (Hebr.10:1). Før var skyggebildene offerdyr – I Den Nye Pakt er Jesus det virkelige offer (Hebr.7). Før var Templet skyggebildet for Guds nærvær – Nå, i Den Nye Pakt, er virkeligheten at Kristi Kropp har Ånden til fyllest (1.Kor.3:16). Før var skyggebildet at Levittene var prester – nå er virkeligheten at alle Jesustroende er Prester (1.Pet.2:9-10). Slik kunne vi ramset opp skyggebilder og virkeligheter i fleng.
Når GT da sier at ”Den som velsigner Israel blir velsignet og den som forbanner Israel blir forbannet”, må vi se dette som det virkelig er, nemlig skyggebilder av virkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1). Det er nemlig IKKE slik at ”i staten Israel skal alle jordens slekter velsignes” – det er i Kristus! Han er ”Vår velsignelse” – ja ikke bare vår, men ”hele verdens”. Den som velsigner KRISTUS blir selv velsignet, mens den som forbanner KRISTUS kommer selv under Guds forbannelse. Joh 3:36 sier jo som kjent: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham”.
Det er altså ”i Kristus” vi har velsignelsen – ikke ved å ”velsigne staten Israel”. Ef 1:3 underviser oss noe befriende når det sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus – (ikke Israel)”. Og det er når vi forbanner Kristus vi står i fare for å bli ”knust”. I Matt 21:42-44 sier jo Jesus: ”Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv”.
Det er altså vårt forhold til Jesus Kristus og ikke Israel som er avgjørende for vår velsignelse. 1Pet 2:6-7 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe”.
I dag oppfordrer jeg deg enda en gang til å feste blikket på Jesus. Han som er vår virkelighet og vår velsignelse. Har du Ham – har du alt.
Vær velsignet i Jesu navn!
1. August "Vår Dommer"
Jeg er skyldig. For det første er jeg skyldig i å bryte budet: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”. For hvor ofte har jeg ikke hatt meg selv og mitt ego til Gud? Dernest er jeg sikkert også skyldig i å missbruke Jehovas navn. Jeg er i hvertfall skyldig å ikke holde hviledagen hellig, for ikke å snakke om å ikke hedre mine foreldre nok. Konklusjonen er klar: i en domstol, hvor regelverket var de 10 bud, ville jeg ha bli dømt skyldig på samtlige punkt.
Det som blir så befriende er at Jesus Kristus ikke bare oppfylte Loven i mitt sted, men også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning (1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av at vi nå er ”i Ham” ved å si at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Om ikke Jesus hadde gjort oss slik ”i Ham”, ville ingen av oss arvet Evig Liv (Gal.3:11). Men på tross av at vi er fullkomne i Kristus, snakker Guds Ord om en Dommens Dag. Apg.17:31 sier: ”For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde”.
Dette er gode nyheter. Jesus Kristus er utvalgt av Gud til å være hele jordens Dommer – ikke Moses og hans bud! Da Jesus hang på korset, dømte nemlig Gud i Kristus all synd én gang for alle. De som velger å ta imot Jesus blir tilgitt og frifunnet pga. Jesu stedfortredene liv og Jesu stedfortredende død. Johannes 3:18 sier noe befriende: ”Den som tror på Jesus, blir ikke dømt”! Alle gjenfødte troende har nemlig allerede blitt dømt til Evig liv (1.Joh.5:11-13). Dette er Guds gave til alle oss som tror. Når dette er sagt, må vi også vite at Gud er en rettferdig Gud når det kommer til hva vi har gjort for Ham. Gud kommer nemlig i tillegg til å lønne oss etter hvor lojale vi har vært i det å la Jesus få leve sitt liv gjennom oss! (Joh.15:1-5, Joh.15:16, Fil.2.12:13). I 2Kor 5:10 forteller Paulus at:”Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt”. Denne dagen vil noen få mer lønn enn andre. Hvor mye lønn vi kommer til å få, er opp til oss.
Det som derimot ikke er like artig å høre er hva Johannes 3:18 fortsetter med å si: ”…Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn”. Vi ser altså at det finnes en Dom for de som ikke velger å ta i mot ”Guds gratis Nåde i Kristus”. Åp 20:12-15 beskriver denne Dommen slik: ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.
Dommens dag har altså en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at du som kristen allerede er dømt. Du er dømt på grunnlag av Kristus og ikke på grunnlag av Moses. Som kristustroende har du derfor Evig Liv i vente. Den dårlige nyheten er det faktum at ikke alle har tatt i mot Nåden i Kristus og derfor står i fare for å bli rettferdig dømt på grunnlag av sine egne gjerninger. La oss minne hverandre på at tiden er knapp. La oss praktisere ”forsoningens tjeneste” mens det ennå er tid. Dommeren står nemlig for døren (Jak.5:9)
Det som blir så befriende er at Jesus Kristus ikke bare oppfylte Loven i mitt sted, men også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning (1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av at vi nå er ”i Ham” ved å si at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Om ikke Jesus hadde gjort oss slik ”i Ham”, ville ingen av oss arvet Evig Liv (Gal.3:11). Men på tross av at vi er fullkomne i Kristus, snakker Guds Ord om en Dommens Dag. Apg.17:31 sier: ”For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde”.
Dette er gode nyheter. Jesus Kristus er utvalgt av Gud til å være hele jordens Dommer – ikke Moses og hans bud! Da Jesus hang på korset, dømte nemlig Gud i Kristus all synd én gang for alle. De som velger å ta imot Jesus blir tilgitt og frifunnet pga. Jesu stedfortredene liv og Jesu stedfortredende død. Johannes 3:18 sier noe befriende: ”Den som tror på Jesus, blir ikke dømt”! Alle gjenfødte troende har nemlig allerede blitt dømt til Evig liv (1.Joh.5:11-13). Dette er Guds gave til alle oss som tror. Når dette er sagt, må vi også vite at Gud er en rettferdig Gud når det kommer til hva vi har gjort for Ham. Gud kommer nemlig i tillegg til å lønne oss etter hvor lojale vi har vært i det å la Jesus få leve sitt liv gjennom oss! (Joh.15:1-5, Joh.15:16, Fil.2.12:13). I 2Kor 5:10 forteller Paulus at:”Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt”. Denne dagen vil noen få mer lønn enn andre. Hvor mye lønn vi kommer til å få, er opp til oss.
Det som derimot ikke er like artig å høre er hva Johannes 3:18 fortsetter med å si: ”…Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn”. Vi ser altså at det finnes en Dom for de som ikke velger å ta i mot ”Guds gratis Nåde i Kristus”. Åp 20:12-15 beskriver denne Dommen slik: ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.
Dommens dag har altså en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at du som kristen allerede er dømt. Du er dømt på grunnlag av Kristus og ikke på grunnlag av Moses. Som kristustroende har du derfor Evig Liv i vente. Den dårlige nyheten er det faktum at ikke alle har tatt i mot Nåden i Kristus og derfor står i fare for å bli rettferdig dømt på grunnlag av sine egne gjerninger. La oss minne hverandre på at tiden er knapp. La oss praktisere ”forsoningens tjeneste” mens det ennå er tid. Dommeren står nemlig for døren (Jak.5:9)
tirsdag 2. oktober 2007
31. Juli "Oppstandelsen og Livet"
Mange av oss har deltatt i en begravelse. Det er aldri noe hyggelig eller koselig. Hvorfor opplever vi det slik? Døden er jo egentlig en stor del av livet. Alle mennesker skal dø en gang og alle kjenner noen som har avgått ved døden. Likevel blir vi aldri venn med den. For de aller fleste er døden noe ekkelt, fiendtlig og ukjent. Det er nemlig så mange spørsmål som reiser seg. Hva skjer når man dør? Finnes det en plass hvor de døde oppholder seg? Har man det godt eller vondt i døden, eller kanskje er det som om man sover? Mystikken rundt døden og frykten for det ukjente har opptatt menneskene fra historiens morgen. Satan benytter seg av denne uvissheten. Han plager mennesker med frykt for det ukjente. Hebreerbrevet 2:15
kan fortelle oss at mennesker som har frykt for døden, lever i trelldom.
Gud vil ikke at vi skal leve slik. Han vil at vi skal møte døden med fred og forventning. Derfor har Han gitt oss et håp. Han har nemlig sagt at vi ikke behøver å frykte døden. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over døden og fått nøklene til ”døden og dødsriket” (Åp.1:18). Dessuten sier Jesus noe befriende i Joh 11:25: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”
Visste du at du ikke skal dø? Vel, om ikke Jesus kommer tilbake til jorden før du ”lukker dine øyne for siste gang”, kommer du til å dø den fysiske døden, MEN i det sekundet åndedrettets, hjernens og hjertets aktivitet har opphørt, flytter din ånd ,den pånyttfødte skapningen, hjem til Gud og du vil fortsette å leve! 2.Kor. 5:8 sier: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren”. Når en gjenfødt kristen dør, forlater dette ”indre mennesket” kroppen og går tilbake til Gud. Pred.12:7 underviser oss at ”ånden vender tilbake til Gud, som gav den”. Det er dette Jesus mente når han sa ”den som tror på meg skal leve om han enn dør” (Joh.11:25) og det er dette Paulus sikter til når han sier i Fil 1:21-24: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kroppen”.
Guds plan for oss er ikke at vi skal forbli i Himmelen som ånder. Han har en ny jord som han vil vi skal befolke (Åp.21). Til dette behøver vi fysiske kropper å bo i. Både Jesus og Paulus underviser oss at når menneskehetens tid er omme, skal både rettferdige og urettferdige oppleve en kroppslig oppstandelse fra de døde (Apg.24:15, Joh.5:28-29). Når de oppstår skal de bli dømt. De rettferdiggjorte blir dømt til evig liv på en ny jord (Åp.21:1-5) og de urettferdige blir dømt til en evig død i Ildsjøen (Åp.20:10-15).
I dag oppmuntrer jeg deg til å fryde deg over at ”Dødens brodd er brutt”. Du kommer ikke til å smake døden for evig. Døden vil bare være en forflyttelse til Det Evige Livet! 1Kor 15:51-54 trøster oss med følgene fakta: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier”.
La oss derfor trøste hverandre med følgende Bibelsitat: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til” ( Rom 14:8)
kan fortelle oss at mennesker som har frykt for døden, lever i trelldom.
Gud vil ikke at vi skal leve slik. Han vil at vi skal møte døden med fred og forventning. Derfor har Han gitt oss et håp. Han har nemlig sagt at vi ikke behøver å frykte døden. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over døden og fått nøklene til ”døden og dødsriket” (Åp.1:18). Dessuten sier Jesus noe befriende i Joh 11:25: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”
Visste du at du ikke skal dø? Vel, om ikke Jesus kommer tilbake til jorden før du ”lukker dine øyne for siste gang”, kommer du til å dø den fysiske døden, MEN i det sekundet åndedrettets, hjernens og hjertets aktivitet har opphørt, flytter din ånd ,den pånyttfødte skapningen, hjem til Gud og du vil fortsette å leve! 2.Kor. 5:8 sier: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren”. Når en gjenfødt kristen dør, forlater dette ”indre mennesket” kroppen og går tilbake til Gud. Pred.12:7 underviser oss at ”ånden vender tilbake til Gud, som gav den”. Det er dette Jesus mente når han sa ”den som tror på meg skal leve om han enn dør” (Joh.11:25) og det er dette Paulus sikter til når han sier i Fil 1:21-24: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kroppen”.
Guds plan for oss er ikke at vi skal forbli i Himmelen som ånder. Han har en ny jord som han vil vi skal befolke (Åp.21). Til dette behøver vi fysiske kropper å bo i. Både Jesus og Paulus underviser oss at når menneskehetens tid er omme, skal både rettferdige og urettferdige oppleve en kroppslig oppstandelse fra de døde (Apg.24:15, Joh.5:28-29). Når de oppstår skal de bli dømt. De rettferdiggjorte blir dømt til evig liv på en ny jord (Åp.21:1-5) og de urettferdige blir dømt til en evig død i Ildsjøen (Åp.20:10-15).
I dag oppmuntrer jeg deg til å fryde deg over at ”Dødens brodd er brutt”. Du kommer ikke til å smake døden for evig. Døden vil bare være en forflyttelse til Det Evige Livet! 1Kor 15:51-54 trøster oss med følgene fakta: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier”.
La oss derfor trøste hverandre med følgende Bibelsitat: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til” ( Rom 14:8)
30 Juli ”Vår Brudgom”
Når man er ung, drømmer man om mangt og meget. Drømmen om å bli superhelt eller rockestjerne har for de fleste av oss svunnet hen og har blitt erstattet med andre, mer realistiske drømmer. En drøm som deles av veldig mange unge, er dette med å gifte seg. Fra tidlig alder fantaserer jentene om sin ”Drømmeprins”, mens vi gutta drømte gjerne om å få en jente som kameratflokken fikk ”hakeslepp” bare av å høre navnet på.
Uansett hvem vi drømte om og hvordan det egentlig gikk, var nok fellesnevneren for drømmene våre det ”å gifte seg med den rette”. Hvor mange ganger har ikke frustrerte ungdomspastorer sagt setningen ”Gud har nok den rette for deg, skal du se” – i sjelesorg med ungdommer i kjærlighetssorg? Å gifte seg med rett person ligger nok nedlagt i oss alle.
Paulus var så nidkjær for at vi skulle ”gifte oss rett”, at han tok på seg jobben som ”Kirsten Giftekniv”. I 2Kor 11:2 forteller Paulus:”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”. Paulus hadde altså trolovet menigheten med ”den eneste rette” – Jesus Kristus.
Jesus Kristus er altså ikke bare Menighetens Frelser og Herre, men også dens rettmessige Ektemann! Det å få Jesus som fremtidig ektemann innebærer at Han må ha elsket oss først (1.Joh.4:19) og funnet oss å være ”den eneste rette” i Hans liv. Som medskaper av Himmel og Jord kunne nemlig Jesus ha valgt hvem Han ville som sin ektefelle, men Hans valg falt på deg og meg. Åp 1:5 beskriver Jesu kjærlighet til sin brud slik: ”Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod”.
Jesus har kjøpt oss fra verden. Han har kjøpt oss slik at vi er rettmessig Hans. Med sitt eget liv kjøpte Han seg en hustru, en hustru som ved Hans blod har blitt renset fra all synd og har blitt pyntet ren. I Ef 5:25-27 sier Paulus ”Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig”.
I Jesu øyne kan du altså ikke bli vakrere. På grunn av Jesu frelsende verk har du altså blitt ”uten flekk eller rynke, men hellig og ulastelig”. Åpenbaringen 19:7-8 sier: ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet”.
I dag vil jeg at du skal tenke over at drømmen din om å gifte seg med den rette, snart er forestående. Du slipper å tenke på å skaffe deg flotte bryllupsklær eller å pynte deg. Din gudgitte rettferdighet er dine bryllupsklær. Herrens herlighet er dine smykker. Når Jesus ser deg, ser Han et verk av Ham selv. Og vet du? Han gleder seg til bryllup.
I dag kan vi løfte blikket opp mot Himmelen og sammen sitere Åpenbaringen 22:17.
”Ånden og bruden sier: Kom!”.
Uansett hvem vi drømte om og hvordan det egentlig gikk, var nok fellesnevneren for drømmene våre det ”å gifte seg med den rette”. Hvor mange ganger har ikke frustrerte ungdomspastorer sagt setningen ”Gud har nok den rette for deg, skal du se” – i sjelesorg med ungdommer i kjærlighetssorg? Å gifte seg med rett person ligger nok nedlagt i oss alle.
Paulus var så nidkjær for at vi skulle ”gifte oss rett”, at han tok på seg jobben som ”Kirsten Giftekniv”. I 2Kor 11:2 forteller Paulus:”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”. Paulus hadde altså trolovet menigheten med ”den eneste rette” – Jesus Kristus.
Jesus Kristus er altså ikke bare Menighetens Frelser og Herre, men også dens rettmessige Ektemann! Det å få Jesus som fremtidig ektemann innebærer at Han må ha elsket oss først (1.Joh.4:19) og funnet oss å være ”den eneste rette” i Hans liv. Som medskaper av Himmel og Jord kunne nemlig Jesus ha valgt hvem Han ville som sin ektefelle, men Hans valg falt på deg og meg. Åp 1:5 beskriver Jesu kjærlighet til sin brud slik: ”Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod”.
Jesus har kjøpt oss fra verden. Han har kjøpt oss slik at vi er rettmessig Hans. Med sitt eget liv kjøpte Han seg en hustru, en hustru som ved Hans blod har blitt renset fra all synd og har blitt pyntet ren. I Ef 5:25-27 sier Paulus ”Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig”.
I Jesu øyne kan du altså ikke bli vakrere. På grunn av Jesu frelsende verk har du altså blitt ”uten flekk eller rynke, men hellig og ulastelig”. Åpenbaringen 19:7-8 sier: ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet”.
I dag vil jeg at du skal tenke over at drømmen din om å gifte seg med den rette, snart er forestående. Du slipper å tenke på å skaffe deg flotte bryllupsklær eller å pynte deg. Din gudgitte rettferdighet er dine bryllupsklær. Herrens herlighet er dine smykker. Når Jesus ser deg, ser Han et verk av Ham selv. Og vet du? Han gleder seg til bryllup.
I dag kan vi løfte blikket opp mot Himmelen og sammen sitere Åpenbaringen 22:17.
”Ånden og bruden sier: Kom!”.
Abonner på:
Innlegg (Atom)