lørdag 30. desember 2006

Daglige "andakter" i 2007

Ny undervisning hver eneste dag på www.jesus-kristus.blogspot.com

Vi tror ikke på nyttårsforsett.

Derimot tror vi på å vandre i tro.

Fra og med 2007 kommer vi til å legge inn daglige undervisnings artikler,rett i fra våre hjerter til ditt hjerte med ny frisk åpenbarng fra himmelens Gud.

Et tips er å legge denne siden inn som en fast startsside og du vil få din åndelige mat servert med en gang du klikker deg inn på nettet.

Smakelig måltid


Disiplene

onsdag 27. desember 2006

En Kristen Livsstil

En kristen person er et menneske som har valgt å være en
etterfølger av Jesus fra Nasaret. Disse kalles disipler. Bibelen
oppmuntrer oss til å følge Ham helhjertet, men samtidig
innser den at vi ”alle snubler i så mangt” (Jak.3:2). Når vi
snubler, er det godt å vite at kristen livsstil ikke kommer ut
i fra religiøse bud, regler og krav. En kristen livsstil er rett
og slett en frukt av vår hjerte til hjerte relasjon med Jesus,
samt at man lar Jesus få lov til å leve sitt liv ut i gjennom
seg (Gal.2:20). Den som kjenner Ham og elsker Ham,
ønsker nemlig å leve etter Hans vilje.

Vi er kalt til å ha fellesskap med Gud = 1.Kor.1:9,
Joh.15.1-14 og Matt.7:7-8

En disippel er først og fremst kalt til å ha samfunn med
sin mester. Ved hjelp av bibellesing, bibelundervisning og
bønn blir vi kjent med Gud og Hans vilje. I denne intime
relasjonen kan vi både gråte ut, le, be om ting vi behøver
samt å hente ny styrke, visdom og veiledning. Denne
relasjonen er så dyrebar. Her er kilden til alt liv, glede og
styrke. Våk over denne relasjonen i ditt liv. Tiden med
Gud er det første Satan vil angripe. Klarer han å stoppe
livstilførselen fra Gud, vil vi tørke inn som kristne. La oss
virkelig prioritere vennskapet med vår Gud!

Vi skal representere Jesus = 1.Joh.4:17 og Joh.14:12
Når en disippel har hatt god tid med sin mester og
lyttet nøye til Ham, kan disippelen gå ut å praktisere hva
mesteren lærte ham. I vårt tilfelle skal vi representere
alt hva Jesus sa, gjorde og lærte. I Matt 10:40 sier Jesus:
”Den som tar imot dere, tar imot meg”. Med andre ord
representerer vi Jesus i vår hverdag. La det nye livet flyte ut
av deg slik at du praktiserer Jesu hjertelag i hverdagen.

Gud vil at vi skal ha Åndens frukt = Gal.5:22
”Slik som Han er, slik er også vi i denne verden”, har vi lest
i bibelteksten. Dette innebærer ikke bare at vi i Hans navn
kan gjøre tegn og under. Først og fremst skal vi passe på å
ha den åndelige frukten i våre liv. Jesus sa: ”for på frukten
skal treet kjennes” (Matt.12:33). Kun et åpent og ærlig
forhold til Jesus i Ordet og bønnen, vil skape disse fruktene
i oss. Alle ønsker vi å bære den samme frukt som Jesus
bar. Her er det viktig å vite at man ikke klarer å produsere
denne frukten selv, men lar Jesus få produsere åndens frukt
i oss (1.Kor.1:30, 1.Tess.5:23-24, Filipp.2.13). Dette er nåde
over nåde.

Være en neste = Luk.10:30-37
En Jesu disippel har 2 hovedanliggende i sitt liv. Det ene
er å elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte og sjel, av
all sin kraft og forstand. Det andre, som i følge Jesus er
like viktig, er å elske sin neste som seg selv (Luk.10:27).
Dette er kristenlivets kjerne. Dette er det Jesus vil
gjøre i og gjennom oss. Det å bry seg om menneskers
åndelige, sosiale, sjeliske, økonomiske ve og vel, er altså
gudsdyrkelse av ypperste klasse. Finn et behov og møt det
om det er mulig. Vær som Jesus; bli syndernes og tollernes
beste venn!

Være et lem på legemet = 1.Kor.12:12-27
For å kunne fungere som Jesu kropp på jorden i dag, er vi
avhengige av at alle lemmene tar sitt ansvar som lemmer
på legemet. Gud har lagt ned i deg gaver og talenter som
vi andre behøver å få ta del av. La ingen få trykke deg
ned eller forakte deg. Du er unik, viktig og verdifull. Din
tjeneste er viktig! Det er derfor så viktig at du tar tid til å
finne ut hva Gud har lagt ned i deg. Ingen andre enn deg
kan bruke din gave. Bruk den og vær en god forvalter. Vær
frimodig og gå til verket.

Du er kalt til å være en forkynner av evangeliet =
Markus 16:15-18

Det siste Jesus sa til sine etterfølgere var: ”Gå ut og gjør
alle folkeslag til disipler”. Som kristen har du fått en
god nyhet som Gud vil du skal fortelle videre. Heldigvis
behøver du ikke en talerstol for å gjøre dette. Overalt
hvor du er, på skole, jobb, blant familie og venner kan du
fortelle om hvem Jesus er og hva Han har gjort for deg.
Vær ikke redd. Husk at Jesus er med deg alle dager inntil verdens ende. Vær en disippel og gjør disipler!

Disiplene

onsdag 20. desember 2006

Hvordan leser du Bibelen, del 2

Jesus - nøkkelen til å tolke skriftene
I Joh 5:39-40 forteller Jesus hvordan GT skal forstås . Her sier han flg: "Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.Men dere vil ikke komme til meg for å få liv".

Mange kristne opplever GT som en bok full av historier, poesi og profeti. Det er i og for seg korrekt, men EGENTLIG handler GT om Jesus - Guds Rikes Salvede Konge.

Luk 24:27, 44-45
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham..Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.

Staten Israel eller JESUS KRISTUS?
I GT er det jo en mengde profetier om Israel. Apostlene tolket dette som profetier om JESUS. Merkelig tolkning, men slik var det altså. De var ikke "fundamentalister" ,på en feil måte, men så JESUS på hver eneste side.

Den kjente "apostelen" i Trosbevegelsen, Ulf Ekman har ikke et slikt syn
Ulf Ekman ser ikke bare Jesus i GT, han ser også Staten Israel. Ekman går ekstremt langt i sin bok "Jødene -Fremtidens folk". På side 124 i den eldre norske versjonen sier han "Om du vil bli velsignet må du velsigne det Gud velsigner, og Han velsigner Israel. Om du vil bli velsignet må du prioritere det Gud prioriterer, og Han prioriterer sitt land, sitt folk og sin forløsningsplan".

Konsekvensene
En av de som har svart på denne bloggen spurte om hvilke konsekvenser vårt bibelsyn hadde i kontrast med slike som Ekman. For det første forkynner Ekman at det er Jesus+Israel som velsigner. Bibelen forteller at det kun er KRISTUS (Ef.1:3). Dernest vil vi "kaste litt lys" over problemstillingen ved å stille 23 korte spørsmål:

1. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvor mange ”eiendomsfolk” har Gud? (2.Mos.19:6
kontra 1.Pet.2:9)

2. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvem er Israels Konge i dag? (2.Krøn.7:18,
Esek.37:25 kontra Joh.18:36/Lukas 1:32)

3. Om ikke GT profetiene om Israel oppfylles i Jesus,
når skal Staten Israel vise Guds herlighet og bringe
hedninger til Gud?(Jesaja 49:3-6 kontra Apg.13:37,
Apg.26:22-23)

4. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvor mange ”koner” har Gud? (Hosea 2:19-20 kontra
2.Kor.11:2)

5. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvor mange enbårne sønner har Gud? (2.Mos.4:22
kontra Joh.3:16)

6. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
når og hvordan skal Israel bære våre synder og sykdommer?
(Jesaja 53 kontra 1.Pet.2:24)

7. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
på hvilken måte er Israel ”Herrens lidenede tjener”
(Jesjaja 44:1, 42, 53 ,54 kontra Matt.16:21, Lukas
24:46, Apg.3:18)

8. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
når skal Staten Israel arve jorden? (1.Mos. 12:7 kontra
Gal.3:16 og Rom.4:13)

9. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor i alle dager kalles GT et ”skyggebilde av
den egentlige virkelighet” da? (Hebr.10:1, Heb.8:5,
Heb.9:9, Koloss.2:17, Jesaja 8:18)

10. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
når skal Davids falne hytte reises opp igjen? (Amos
9:8-12 kontra Apg.15:13-17 )

11. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvilken ”menighet” er Paulus med i da? Israel eller
Guds Menighet? (Filipp.3:2-9)

12. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor trenger Gud et fysisk tempel han skal bo i for
evig (Esek.37:24-28 kontra Åpenbaringen 21:3)

13.
Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor sier Paulus at hedningene som tror på Jødenes
Messias er innpodet i Israel og sanne jøder?
(Rom.2:28-29, Gal.3:29, Ef.2)

14. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor skal Gud ha 2 evige byer som kalles Jerusalem?
(1.Krøn.23:25 kontra Åp.21:1-4)

15. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor i alle dager var ikke Abraham og hans folk
fornøyde med det land Gud gav dem, men isteden
ventet på et himmelsk land ? (Hebr.11:9-16)

16. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvor lenge skal Jesus bli værende i Himmelen? Da
må han komme etter et profetisk lovet ”Stor Israel”,
altså etter det jødiske 1000 års Riket, noe som alle
vet er regelrett nonsens (Apg. 3:21)

17. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvor mange frelsesplaner har Gud da? (Ef.1:3-12,
Ef.3:10-11)

18. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor appliserer Matteus et sitat om Israel fra Hosea
11:1 på Jesus da? (Matt.2:15)

19. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvilken tid skal Israel dø og oppstå etter 3 dager?
(Hosea 6:2 kontra 1.Kor.15.3-4)

20.
Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvilke tekster preket Apollos og de andre kristne over
da når de ut i fra Skriftene overbeviste jødene om at
Jesus er Messias? (Apg 18:28, Lukas 24:44)

21. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
når skal Staten Israel bli til en velsignelse for alle folkeslag
på jorden? (1.Mosebok 22:17-18, 26:4 kontra
Gal. 3:16)

22. Om GT profetier om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor tar hebreerbrevets forfatter GT profetier om
Israel og bruker de på Jesus da (Jeremia 31:31-33
kontra Hebr.8:6-13)

23. Om GT profetiene om Israel ikke oppfylles i Jesus,
hvorfor sier Jesus at de enten har blitt oppfylt eller
skal oppfylles I HAM da? 1.Kor.1:20

Disiplene

søndag 17. desember 2006

Hvordan leser du Bibelen?

Når vi ser Kristus blir sløret tatt bort.
En av de viktigste hermeneutiske nøklene en kristen har, er å lese Bibelen i lyset av Kristus. Bibelen forteller i 2Kor 3:14-16 at ”Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort”. Med andre ord er det slik at jødedommen ikke ser Sannheten fordi de ikke leser Moses i lyset av Kristus. Også vi kristne må lese Moses i lyset av Kristus for å forså hva Moses egentlig sier.

Leser du Bibelen som Jesus leser den?
Det er ikke bare jøder som leser Bibelen feil. Det er tonnevis av kristne også. De ”leser som det står skrevet og tror det som står skrvet” og er stolte av det, men er dette riktig metode? Vel, for det første er all skrift innåndet av Gud (2.Tim.3:16-17) Hele Bibelen er sann fra perm til perm (Joh.17:17). Men leser vi Bibelen som Jesus leste og tolket den? La oss se på hvordan Jesus tolket Skriftene: Luk 24:44-45 ”Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene”. For å forstå skriftene måtte man altså se at Skriftene talte om HAM. I Luk 24:27 stadfester Jesus denne eksegetiske tolkningsnøkkel ved å si at ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Jesus er nemlig Ordet (Joh.1:1) og det er bare når vi ser HAM i Ordet sløret blir tatt bort og den fulle og sanne åpenbaring kommer, når vi leser Moses og resten av Skriftene (2.Kor.3:14-16).

Tolk Paulus og resten av NT i lyset av Det fullbrakte verket.
Flere og flere i Norges land forstår at GT skal tolkes i lyset av Kristi Fullbrakte Verk. Men forstår vi at Brevene også skal tolkes i lyset av Kristi Fullbrakte verk? Det er ikke til å stikke under en stol at til og med Nådens Apostel, bror Paulus, har en rekke formaninger og ønsker om hvordan ting skal være. Paulus snakker om å ikke stjele, om å leve rent, om å ikke såre DHÅ, om å ikke synde etc etc. Hvordan tolker du dette?

Jesus Kristus Bibelens stjerne og kjerne
Det vi må innse er at all skrift må sees i lyset av Jesu fullbrakte verk. Jesus ikke bare døde for oss, han levde et stedforetredende liv også. I Guds øyne er vi plassert i Kristus og er hellige, rene og fullkomne. Når Paulus formaner oss til å leve rett ,må vi se at Jesus er den som virker i oss til å ville og virke til Hans behag. Jesus er den som begynte en god gjerning i oss og det er Han som vil fullføre den. Vi er grener på Hans vintre. Det er Han som gir liv, lyst, kraft og vilje til å gjøre både paulinske og jakobittiske formaninger. Foruten JESUS kan vi intet gjøre.

Disiplene

lørdag 16. desember 2006

Hva lærer NT om lederskap del 2

1.Presbyterion = Eldsteråd = 1.Tim.4:14
Som sagt driver de eldste tilsyn både åndelig og ellers. Man ser aldri at det er en hyrde, en eldste eller en tilsynsmann. Man ser alltid at det er flere. Derfor er det ikke så rart at man har et råd av eldste eller ”persbyterion” som det kalles. Dette kommer klarere frem i KJ-versjon som sier ” with the laying on of the hands of the presbytery”. Det er de eldste som tar ledelsen bland fårene. De leder utifra eksempel og ikke utifra hersking. 1Pet 5:1-3 sier jo: ”De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden”. Legg også merke til at Peter som er en Apostel og som ”sto frem blant brødrene” aldri kaller seg ”arxhepoimen”, eller ”arxheepiskopos”, eller ”arxhepresbyteros”, nei han kalte seg en ”sympresbyteros” som betyr med-eldste. Til tross for at han var både en av søylene og en velkjent apostel satt han seg ikke over de andre i autoritet. Man kan altså, etter min mening, ha ulike roller og ulike gaver i et lederskap selv om man av den grunn ikke har mer autoritet enn andre. Hvor i skriften finner man det i så fall? Stemmer det med den nye pakts lære at man skal kalle noe for ”Rabbi”? Har føttene mer autoritet enn øret? Er det ikke slik at alle er hverandres lemmer med ulike funksjoner? Matt 20:25-28 sier jo: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”.

2.Diakonois = Menighetstjenere (diakoner) = Filipp.1:1
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10). Her kan man jo som leder lete etter villige og kvalifiserte folk og trene de opp med det mål at de etter en stund kan bli episkopos/presbyteros. Legg merke til at når Gud legger ned disse gavene i folk, ja hvem er vi som sier de ikke skal tre inn i denne funksjonen da? Teokrati er jo nettopp dette at Gud velger ut – vi andre anerkjenner gaven og utrustningen og lar de få prøve-tjene i menigheten for så å innsette de om de kvalifiserer etter prøvetiden.


3.Prohistemi = Ordrett: ”de som står fremst” = 1.Tim.5:17

Noen sier at man vil ha en flat modell siden, som de ofte selv sier det ” Flat modell virker uaktuelt for meg. Bibelen taler jo om at noen har gave å lede spesielt (Rom 12:8)”. Her må man se at det greske ordet i sin sammenheng. Paulus snakker om at det finnes ulike gaver i menigheten (vers 6). Selv om gavene nå snakkes om i entall betyr ikke dette at det finnes kun en person som har denne gaven. I så fall finnes det i en lokal menighet bare en med profetisk gave (v.6), en tjeneste (v.7), en eneste lærer (v.7) kun en som formaner (v.8) og bare en eneste person som gjør barmhjertighet (v.8). Dette vet vi med sikkerhet ikke samstemmer med resten av skriften. Derfor er også slik at gaven til å stå fremst ikke er gitt kun en person, men flere. I brevene ser man at det stort sett aldri er en som tar ledelsen, men at det er en gjeng brødre som i felleskap tar ledelsen. Dette samstemmer med 1Tim 5:17 som sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”.

4.Hegomenoi = ”De som leder dere” = Hebr.13:24

Vel, igjen. Det er lederskapet som leder menigheten – ikke en ”arxhepoimen”. De – ikke han er veileder. Hegemenoi blir også brukt en plass til, nemlig i Apg.15:22 ”de som var ledende menn blant brødrene”. Her var det snakk om Paulus og Barnabass og det er viktig å se at selv om de var ”ledende menn” betyr dette ikke at de var ”arxhehegemoi” eller noe i den duren. GT hadde slike spesielle ”gudsmenn”. NT har det ikke. Prestedømmet er omskiftet og nå er vi alle prester (Hebr.7:12), men andre kan være mer fremtredene enn andre, men uten en ”dypere salvelse” eller ”høyere autoritet”. Mulig jeg er litt krass nå, men det er nok mer karismatisk rør enn NT-teologi.


5.Kybernesis = ”gaven til å styre” = 1.Kor.12:28

Da står det igjen ”gaven til å styre”. Jeg er redd for å skuffe de som sverger seg til ”en mann på topp” - strukturen, men også dette er pluralis (flertall). Det er altså flere i menigheten som i følge Apostel Paulus har denne gaven. Hva kan vi konkludere med? Jo, de som er eldste i menigheten som driver tilsyn, de må også ha gaven til å styre. Må de være tjenestegave?, Nei, men de er helt nødt til å være vel kjent med skriftene da de både skal være dyktige til å lære og si i mot vranglære.

fredag 15. desember 2006

JESU KRISTI NÅDE

Det renner ei elv, ei duvande flod, gjennom livet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasser i sivet ditt.
Og kvar gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenner eit lindrande gys gjennom marg og bein.


Eg lurer no – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.


Det finnes ein brønn, ei kjelda til liv inni meg ein plass.
Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass.
Ja, kvar gang eg vågar å drikke det blir eg heil og rein.
Og eg kjenner et lindrande gys gjennom marg og bein.

Eg lurer no – koffor drikk eg ikkje meir av deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du sjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta i mot det som e godt.
Det e’kkje lurt å rundt å sjå etter det som ein alt har fått.

Eg lurer no – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig..

Tekst Bjørn Eidsvåg