Hva sier NT om Lederskap?

Teokrati
Teokrati betyr jo egentlig ”Guds styre”, og bør altså ikke nødvendigvis inneholde ”en mann på topp”- strukturen, men teokrati-modellen er snarere en modell som er styrt av Gud selv. En slik modell bygger på at Gud er den avgjørende sjef, ikke menneskenes ideer. Man treffer altså sine valg som ledere ved hjelp av bibelresonnement (Salme 119:105) eller en kollektiv anerkjennelse av DHÅs sanksjon/veiledning (DHÅ og Vi har bestemt. Apg.15:28). Vi, for eksempel, er mot ”en mann på topp”- strukturen, men bekjenner oss likevel til en ”teokratisk” – styringsmodell.

La oss kommentere noen lederfunksjoner som vi finner i NT..

1. Arxhepoimen = 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9

Dette er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/begynnelse/hoved/fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Dette uttrykket er brukt ufattelig ofte av trosbevegelsen og andre karismatiske grupperinger om deres Pastor. Det som er interessant her er at ordet blir bare brukt en eneste gang i NT og henspeiler kun på Jesus Kristus. Det å ha en ”hovedpastor” i ordets rette forstand er altså ikke en bibelsk term. Om et menneske tar seg selv denne tittel tar han en tittel som kun er brukt om Jesus. Det betyr ikke at Bibelen advarer mot brødre som tar ledelsen blant fårene, men mot det å tro at man ”står over andre”. Vi har ett eksempel på en som ønsket å være ”fremst/første pastor”. Det er i Diotrefes 3.Joh.1:9. La oss si det slik, Diotrefes er ikke et godt eksempel Bibelen henspeiler på lederskap, snarere et eksempel på hvordan det ikke skal være.

2. Poimenas = Hyrder = Ef.4:11

Poimenas, eller hyrder, er nevnt i pluralis (flertall). Det ser ut som om Jesus er Arxhepoimen og de andre pastorene er Poimenas. Hyrder er bare brukt i flertall, så sant det ikke er brukt om Jesus. Da er det selvfølgelig entall. Ordet hyrde er jo her i teksten blant tjenestegavene og teksten snakker ikke om lederne i menigheten, men de ulike tjenestegavene Gud har gitt menigheten. Like lite som en evangelist leder menigheten kan man bruke dette verset som ”bevis” for at hyrden skal lede menigheten. I så fall må alle 5 tjenestegavene lede menigheten, noe som Paulus ikke hevder her i denne teksten.

3. Episkopoi = Tilsynsmenn = Apg.20:28

Derimot er det Tilsynsmann og Eldste (Episkopoi og Prestyteroi) som leder menigheten.
Episkopoi, tilsynsmenn, er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. (Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”). Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Det er altså ikke slik du og jeg alltid har hørt, nemlig at fårene skal komme til tilsynsmannen/pastoren, men tilsynsmannen skal komme til fåret. I en menighet må man altså ha en rekke tilsynsmenn, om ikke blir man helt utkjørt. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Vi ser her at en tilsynsmann innehar en hyrdes funksjon. Når jeg tidligere skriver at episkopos skal episkope betyr ikke dette at fårene skal vente på at tilsynsmannen skal komme til dem, nei i tillegg til tilsynsgjerningen skal fårene selv oppsøke menighetessamlingene hvor båre tilsyn og åndelig mat blir utøvd (Hebr.10:25).

4. Presbyteroi = Eldste = 1.Tim.5:17

De eldste er forveksling lik ”tilsynsmenn”. De aller, aller fleste teologer hevder at disse to er en og samme funksjon. Man sier gjerne at ”De eldste utøver tilsyn”. Også her er ordet også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om eldste blir berørt av Paulus. Det virker som om Apostlene valgte ut eldste i de menighetene som ble startet av Apostlene, men når Paulus senere skriver brev til menigheten som nå har vokst, ja da underviser han hvilke kriterier en eldste skal ha (se listene i Timoteus og Titus). Dette betyr at det var Gud selv som la ned denne egenskapen ned i visse brødre og at man burde se etter disse egenskapene i andre. Det ser ut som om man ikke skulle være så hysterisk forsiktig med å dømme andre som ”ville ha et tilsynsembete”(1.Tim.3:1), men heller oppmuntre dem, tilrettelegge for dem og deretter prøve dem menigheten. Om de kvalifiserte la man hendene på dem og offentlig innsatte dem, men dette skulle man ikke forhaste seg med å gjøre (1.Tim.5:22)

Disiplene