Vi har en bibelstudiegruppe som samles hver torsdag. Denne gruppen har vi hatt i flere år nå. I den senere tid har vi studert temaet "Hvem i alle dager er Jesus". Mye av denne undervisningen er å finne på denne siden.
For noen dager siden kom det frem noe latterlig, men samtidig tragisk. En av ungdommene kunne fortelle at en pastor i den menighet vi før var med i, hadde ringt til hans far og advart hans far på det kraftigste mot at hans sønn skulle studere bibelen med oss. Heldigvis fungerte denne advarselen mot sin hennsikt og oppsluttningen om bibelstudiene øker jevnt og trutt.
Det katastrofale er at disse menneskene samtidig har Ulf Ekman og Livets Ord som mentorer og forbilder. Ekman har i senere tid ikke bare knyttet seg opp til den katolske kirke, noe som den anerkjente karismatiske bladet Charisma har fått med seg http://charismamag.com/articles/?id=18050 ,men arrangerer nå en pastor-retreat for sine pastorer den 23-26 februar http://www.berget.se/program_david.php hos en "prest" som ikke skammer seg over å bruke Østens filosofi og ZHEN-Buddisme teknikker i sin "kristne" retreat virksomhet, http://www.vl.no/magasin/mintro/article3505149.ece?service=print .
Nå vil ikke våre ex-pastorer advare mot sin åndelige mentor, men kansje våre ex- pastorer likevel skulle egne seg å advare mot Ekman og båndene til Livets Ord enn å bruke energien på å forsøke å hindre sultne ungdommer i å lære mer om Jesus? Det biter nemlig ikke på disse ungdommene likevel - snarere tvert i mot.
Dette har altså gått fra en ynkelig tragedie til KATASTROFE
lørdag 29. november 2008
søndag 23. november 2008
23. November ”Gleden i Herren er din styrke”.
Som du allerede vet, har jeg vært utbrent. Det å ha absolutt null energi i kropp og sjel gjorde at jeg også opplevde både depresjoner og angst anfall. Det å komme inn i et psykisk mørke er ikke noe å kimse med. Man har rett og slett null kontroll over følelseslivet og de negative tankene ikke bare kommer, men tar også over om man vil eller ikke.
Jehova er en kjærlig Far som ikke vil oss noe ondt. Likevel kan vi erfare smertefulle ting i livet. Årsakene til at vi opplever tunge tider kan være så mangt. Å grave seg ned i månedslange grublinger om ”hvorfor ble det slik” er ikke så fruktbart. Tro meg - jeg skriver av erfaring.
Det viktige er ikke nødvendigvis å finne en årsak til at det ble så mørkt som det blev. Årsakene er som oftest såpass komplekse at det er vanskelig å komme frem til den rette konklusjonen. Det viktige er nemlig å finne ”veien ut” av det mørke man er i. Når vårt fokus blir på muligheten og ikke problemet, vil lyset som oftest slåes på og helbredelsesprosessen kan begynne .
Bibelen er Guds lys (Salme 119:105). Når vi vikelig ”ser” hva som står skrevet blir ”lyset” slått på i vårt indre og rettferdighet, fred, kjærlighet og glede vil bli dets frukt (Rom.14:17). Nehemja 8:10 sier oss noe fantastisk. ”Gleden i Herren er deres styrke”. Det finnes altså en styrke i å glede seg i Herren.
Men hvordan skal vi ”glede oss i Herren”? Ofte blir det å glede seg i Herren kun et overfladisk karismatisk uttrykk. Bibelen gir oss et konkret svar. Salme 103:1-6
Sier: ”Min sjel, lov Jehova, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Jehova, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Jehova handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte”.
Det å meditere på alle Hans velgjerninger styrker altså både ditt åndsliv, men også ditt sjelsliv. Det å ikke ”glemme alle Hans velgjerninger” skaper fred, tro og glede i livet. Når jeg innså at Gud aldri kom til å forlate meg og at Han aldri sviktet til tross for angst og depresjon, ja da begynte lyset fra Himmelen å brekke opp de sorte skyene i livet og gleden over å tilhøre Herren skapte en ny, frisk styrke i livet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere over ”alle Hans velgjerninger”. Han har nemlig frelst deg. Han har forlatt all din misgjerning og leger alle dine sykdommer. Han vil forløse ditt liv fra graven og vil krone deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han har og kommer til å mette din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
Ha en frydefull dag!
Jehova er en kjærlig Far som ikke vil oss noe ondt. Likevel kan vi erfare smertefulle ting i livet. Årsakene til at vi opplever tunge tider kan være så mangt. Å grave seg ned i månedslange grublinger om ”hvorfor ble det slik” er ikke så fruktbart. Tro meg - jeg skriver av erfaring.
Det viktige er ikke nødvendigvis å finne en årsak til at det ble så mørkt som det blev. Årsakene er som oftest såpass komplekse at det er vanskelig å komme frem til den rette konklusjonen. Det viktige er nemlig å finne ”veien ut” av det mørke man er i. Når vårt fokus blir på muligheten og ikke problemet, vil lyset som oftest slåes på og helbredelsesprosessen kan begynne .
Bibelen er Guds lys (Salme 119:105). Når vi vikelig ”ser” hva som står skrevet blir ”lyset” slått på i vårt indre og rettferdighet, fred, kjærlighet og glede vil bli dets frukt (Rom.14:17). Nehemja 8:10 sier oss noe fantastisk. ”Gleden i Herren er deres styrke”. Det finnes altså en styrke i å glede seg i Herren.
Men hvordan skal vi ”glede oss i Herren”? Ofte blir det å glede seg i Herren kun et overfladisk karismatisk uttrykk. Bibelen gir oss et konkret svar. Salme 103:1-6
Sier: ”Min sjel, lov Jehova, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Jehova, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Jehova handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte”.
Det å meditere på alle Hans velgjerninger styrker altså både ditt åndsliv, men også ditt sjelsliv. Det å ikke ”glemme alle Hans velgjerninger” skaper fred, tro og glede i livet. Når jeg innså at Gud aldri kom til å forlate meg og at Han aldri sviktet til tross for angst og depresjon, ja da begynte lyset fra Himmelen å brekke opp de sorte skyene i livet og gleden over å tilhøre Herren skapte en ny, frisk styrke i livet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere over ”alle Hans velgjerninger”. Han har nemlig frelst deg. Han har forlatt all din misgjerning og leger alle dine sykdommer. Han vil forløse ditt liv fra graven og vil krone deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han har og kommer til å mette din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
Ha en frydefull dag!
onsdag 12. november 2008
13. November ”Har du pakket opp pakken din”
I går kjørte jeg og min nest eldste sønn hjem fra kamp. Han hadde scoret 4 mål på 12 minutter og både far og sønn var stolte. ”Flott innsats i dag” – kommenterte jeg mens vi satt i bilen hjem. ”Du vet – alle mennesker har fått en gave fra Jehova og en av de mange gavene du har fått, er blant annet det å være god i fotball”. 11 åringen smilte. Så ble det ble stille en stund. Så kom det: ”Men, pappa – storebror har også fått gaver, det er bare det at han ikke har pakket de opp enda”.
For en åpenbaring! Når sant skal sies har storebror ”åpnet en rekke gaver” i sitt liv, men lillebror hadde et viktig poeng. Poenget var at Gud har lagt mye ned i oss alle, men om vi ikke ”pakker opp gaven” og bruker det som finnes i oss, kommer ikke gaven til syne.
Det å våge å ”pakke opp gaven” krever sin mann. For det første tar det litt tid å innse at man faktisk er flink til noe. I dagens samfunn risikerer man å bli sett ned på, kritisert og anklaget for at man tror man er noe, dersom man ”stikker hode frem”. Alle er vi kjent med Janteloven. For mange har den virket så hemmende at man ikke engang har våget å se etter om man har noen ”gaver” i det hele tatt. Det er trist.
En annen ting man må regne med er at man ikke alltid lykkes de første gangene man praktiserer sin gave. Jeg husker første gangen jeg holdt en tale. Jeg hadde forberedt meg nøye og hadde minst 30 bibelvers jeg skulle reflektere over den timen jeg hadde til rådighet. Etter 7 minutter var talen over. Jeg hadde mest lyst til å forsvinne bak talerstolen for aldri mer komme tilbake. Alle bibelversene var lest og alle kommentarene var sagt. Når responsen fra møtedeltagerne i tillegg var svært laber, kom lysten til å pakke ned det jeg så vidt hadde våget å pakke opp så sterkt over meg at det tok lang tid før jeg våget å tale igjen.
Et barn som faller når det forsøker å gå, er ikke et bevis på at det ikke kan gå. Barnet må raskest mulig opp på beina og prøve igjen. Om sønnen din ikke sykler på første forsøk betyr ikke dette at han aldri kommer til å bli god i sykling. Om du har blitt kritisert for å praktisere en gave du tror du har, betyr ikke dette at du ikke har gaven!
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne pakker. Du behøver ikke å vente til julaften. Gud vil at du skal åpne de i dag. Våg det. Stol på at den lille og muligens skjøre gaven du har på innsiden skal vokse seg stor og serk gjennom praktisering og Guds grenseløse nåde. Når Gud har gitt deg gaver vil Han at du skal åpne de og bruke dem.
God jul!
For en åpenbaring! Når sant skal sies har storebror ”åpnet en rekke gaver” i sitt liv, men lillebror hadde et viktig poeng. Poenget var at Gud har lagt mye ned i oss alle, men om vi ikke ”pakker opp gaven” og bruker det som finnes i oss, kommer ikke gaven til syne.
Det å våge å ”pakke opp gaven” krever sin mann. For det første tar det litt tid å innse at man faktisk er flink til noe. I dagens samfunn risikerer man å bli sett ned på, kritisert og anklaget for at man tror man er noe, dersom man ”stikker hode frem”. Alle er vi kjent med Janteloven. For mange har den virket så hemmende at man ikke engang har våget å se etter om man har noen ”gaver” i det hele tatt. Det er trist.
En annen ting man må regne med er at man ikke alltid lykkes de første gangene man praktiserer sin gave. Jeg husker første gangen jeg holdt en tale. Jeg hadde forberedt meg nøye og hadde minst 30 bibelvers jeg skulle reflektere over den timen jeg hadde til rådighet. Etter 7 minutter var talen over. Jeg hadde mest lyst til å forsvinne bak talerstolen for aldri mer komme tilbake. Alle bibelversene var lest og alle kommentarene var sagt. Når responsen fra møtedeltagerne i tillegg var svært laber, kom lysten til å pakke ned det jeg så vidt hadde våget å pakke opp så sterkt over meg at det tok lang tid før jeg våget å tale igjen.
Et barn som faller når det forsøker å gå, er ikke et bevis på at det ikke kan gå. Barnet må raskest mulig opp på beina og prøve igjen. Om sønnen din ikke sykler på første forsøk betyr ikke dette at han aldri kommer til å bli god i sykling. Om du har blitt kritisert for å praktisere en gave du tror du har, betyr ikke dette at du ikke har gaven!
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne pakker. Du behøver ikke å vente til julaften. Gud vil at du skal åpne de i dag. Våg det. Stol på at den lille og muligens skjøre gaven du har på innsiden skal vokse seg stor og serk gjennom praktisering og Guds grenseløse nåde. Når Gud har gitt deg gaver vil Han at du skal åpne de og bruke dem.
God jul!
tirsdag 11. november 2008
11. November. ”Du har fått et kall”
I går så vi litt på hva som betyr noe i livet. Det har stor betydning for deg selv og andre hvilke ting du prioriterer i livet. Det du velger å la være å gjøre blir det nemlig ingen ting av. Vi kan ha store drømmer og svulstige visjoner, men dersom vi ikke velger å ”legge hendende på plogen” og virkelig gjør det vi drømmer om, vil ikke drømmene våre bli en realitet. Det vi risikerer å gjøre, er å leve i en fantasiverden hvor de store vyene hindrer oss i å leve i virkelighetens realiteter.
Historien er full av helter. Men tenk om Moses ikke gjorde det han fikk beskjed om å gjøre? Tenk om Jesus kun hadde gjort mirakler, men hadde valgt å ikke lide døden? Tenk om Alexander Graham Bell hadde stoppet med å eksperimentere med akustisk telegrafi eller om Alexander Flemming hadde gitt opp forskningen som gav oss Penicillin? Vi kan takke Gud for at det fantes mennesker som ikke bare hadde store visjoner, men også handlet på dem.
Alle mennesker har fått et kall i livet. ”Gud har frelst oss og kalt oss” sier 2.Tim.1:9. Paulus var så fokusert på sitt kall at han ”ikke aktet sitt liv et ord verd” bare han kunne fullføre dette kallet. Det å være kallbevisst gjør at du nesten daglig automatisk justerer ditt liv etter de gudgitte målene du har fått av Herren. Hverdagen til de kallbevisste blir derfor fruktbar, spennende, men også utfordrende. Man lever et liv i tro og avhengigheten av Jesus og Hans veiledning blir en absolutt nødvendighet i hverdagslivet.
I begynnelsen på mars andaktene så vi litt på dette temaet. I dag vil jeg igjen både minne deg på og rett og slett utfordre deg i å ta kallet ditt på alvor. Du skjønner, dersom du ikke lar Jesus i deg få gjøre det du er kalt til å gjøre, risikerer du å bli uten den store frukten i livet. Nå skal verken du eller jeg komme inn i et religiøst stress, men det å være bevisst sitt kall behøver slettes ikke bli en stresset opplevelse. Vi kan nemlig nyte av at ”Jesus har skapt oss til gode gjerninger SOM PÅ FORHÅND har blitt lagt ferdige for oss, slik at vi kan vandre i dem” (Ef.2:8-10).
I dag oppmuntrer jeg deg til å se lyst på livet. Du er frelst. Du er kalt og Jesus i deg vil gjøre det umulige mulig. Bestem deg i dag for å være en mann eller en kvinne som ikke lever i en fantasiverden med store vyer, men ingen handling. Sett ”hendene på plogen” og fullfør ditt kall.
Disiplene.
Historien er full av helter. Men tenk om Moses ikke gjorde det han fikk beskjed om å gjøre? Tenk om Jesus kun hadde gjort mirakler, men hadde valgt å ikke lide døden? Tenk om Alexander Graham Bell hadde stoppet med å eksperimentere med akustisk telegrafi eller om Alexander Flemming hadde gitt opp forskningen som gav oss Penicillin? Vi kan takke Gud for at det fantes mennesker som ikke bare hadde store visjoner, men også handlet på dem.
Alle mennesker har fått et kall i livet. ”Gud har frelst oss og kalt oss” sier 2.Tim.1:9. Paulus var så fokusert på sitt kall at han ”ikke aktet sitt liv et ord verd” bare han kunne fullføre dette kallet. Det å være kallbevisst gjør at du nesten daglig automatisk justerer ditt liv etter de gudgitte målene du har fått av Herren. Hverdagen til de kallbevisste blir derfor fruktbar, spennende, men også utfordrende. Man lever et liv i tro og avhengigheten av Jesus og Hans veiledning blir en absolutt nødvendighet i hverdagslivet.
I begynnelsen på mars andaktene så vi litt på dette temaet. I dag vil jeg igjen både minne deg på og rett og slett utfordre deg i å ta kallet ditt på alvor. Du skjønner, dersom du ikke lar Jesus i deg få gjøre det du er kalt til å gjøre, risikerer du å bli uten den store frukten i livet. Nå skal verken du eller jeg komme inn i et religiøst stress, men det å være bevisst sitt kall behøver slettes ikke bli en stresset opplevelse. Vi kan nemlig nyte av at ”Jesus har skapt oss til gode gjerninger SOM PÅ FORHÅND har blitt lagt ferdige for oss, slik at vi kan vandre i dem” (Ef.2:8-10).
I dag oppmuntrer jeg deg til å se lyst på livet. Du er frelst. Du er kalt og Jesus i deg vil gjøre det umulige mulig. Bestem deg i dag for å være en mann eller en kvinne som ikke lever i en fantasiverden med store vyer, men ingen handling. Sett ”hendene på plogen” og fullfør ditt kall.
Disiplene.
torsdag 6. november 2008
6. November. ”Hva er det som betyr noe?”
Hva er det som betyr noe? Ja, dette er et spørsmål som virkelig krever ettertanke. I dagens pluralistiske samfunn ville vi fått en rekke ulike svar på dette spørsmål. Noen anser at det å lykkes som menneske er viktigst. Andre vil kanskje hevde at nestekjærlighet og praktisk kjærlighet er det ultimale mål. Svarene vil være forksjellige grunnet ulikt tros og verdi grunnlag den enkelte har.
Selv om spørsmålet muligens krever et mer utdypende og nyansert svar, utfordrer jeg deg til å stille dette spørsmålet til deg selv. ”Hva er viktigst for meg i livet”?
En skipper som styrer et skip med et kompass som viser 0,5 grader feil, treffer ikke det oppsatte mål. En pilot som ikke justerer flyet nøyaktig etter instrumentbordet, risikerer å styrte. Som frelst har jo også du et overordnet mål i livet. Et mål du styrer etter og innretter livet ditt etter. Noen ganger er det viktig at både du og jeg tar opp ”vårt kompass” og sjekker om vi er på den kursen vi vil at vi skal være.
Jeg hadde nok vært mer populær og solgt flere bøker dersom jeg kunne skrevet en bok som inneholdt ”7 nøkler til et bedre liv” eller ”Hvordan bli en suksessfull kristen”. Slik ”life-coaching” kan og vil jeg ikke tilby deg, men det jeg kan tilby er å dele det målet i livet den store Apostel Paulus selv hadde. I Apg 20:24 sier han ”Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium og i Fil 1:21 hvor han sier: ”For meg er livet Kristus”.
Som kristne kan vi altså sammenfatte vårt mål slik: ”Lær å kjenne Jesus og gjør Jesus kjent for andre”. I dag oppfordrer jeg deg til å ikke nøye deg med noe annet enn det høyeste og største målet i livet. Et slikt mål hadde Paulus og jeg kan garantere deg at dersom du også velger å ha dette målet å styre etter, vil livet ditt bli innholdsrikt, tilfredsstillende, meningsfullt og spennende.
Ha en kursjustert og målrettet dag!
Selv om spørsmålet muligens krever et mer utdypende og nyansert svar, utfordrer jeg deg til å stille dette spørsmålet til deg selv. ”Hva er viktigst for meg i livet”?
En skipper som styrer et skip med et kompass som viser 0,5 grader feil, treffer ikke det oppsatte mål. En pilot som ikke justerer flyet nøyaktig etter instrumentbordet, risikerer å styrte. Som frelst har jo også du et overordnet mål i livet. Et mål du styrer etter og innretter livet ditt etter. Noen ganger er det viktig at både du og jeg tar opp ”vårt kompass” og sjekker om vi er på den kursen vi vil at vi skal være.
Jeg hadde nok vært mer populær og solgt flere bøker dersom jeg kunne skrevet en bok som inneholdt ”7 nøkler til et bedre liv” eller ”Hvordan bli en suksessfull kristen”. Slik ”life-coaching” kan og vil jeg ikke tilby deg, men det jeg kan tilby er å dele det målet i livet den store Apostel Paulus selv hadde. I Apg 20:24 sier han ”Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium og i Fil 1:21 hvor han sier: ”For meg er livet Kristus”.
Som kristne kan vi altså sammenfatte vårt mål slik: ”Lær å kjenne Jesus og gjør Jesus kjent for andre”. I dag oppfordrer jeg deg til å ikke nøye deg med noe annet enn det høyeste og største målet i livet. Et slikt mål hadde Paulus og jeg kan garantere deg at dersom du også velger å ha dette målet å styre etter, vil livet ditt bli innholdsrikt, tilfredsstillende, meningsfullt og spennende.
Ha en kursjustert og målrettet dag!
mandag 3. november 2008
3. November. ”Vårt alt”
”Naken kom vi til verden og naken forlater vi den” – sier et ordtak. Det er sant. Det vi vinner oss av skatter på jorden fortæres. Det er av denne årsak Jesus sier i Matt 6:19-21: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være”.
Det at vi ikke ”tar med oss noe” når vi dør, er en sannhet med modifikasjoner. Du skjønner, når du og jeg har tatt i mot Jesus Kristus, da har vi faktisk tatt med oss alt som er av betydning. Med Ham i hjertet reiser vi herifra med en skatt som ikke kan kjøpes for penger og med en billett til evig liv i vårt indre (Ef.1:13-14). Vi kan derfor bekjenne sammen med Paulus å si: ”I Ham har vi blitt rike på alt” (1.Kor.1:5).
I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere på at ”Jesus er ditt alt”. Selv i vanskelige tider, utfordrende omgivelser og under tragiske omstendigheter har du en skatt som varer – en skatt som ikke tæres bort eller forgår – en skatt som fungerer og som gjør deg rikest i verden!
”For hører du Kristus til er du Guds arving og Kristi medarving” (Rom.8:16-17).
Ha en takknemmelig dag!
For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være”.
Det at vi ikke ”tar med oss noe” når vi dør, er en sannhet med modifikasjoner. Du skjønner, når du og jeg har tatt i mot Jesus Kristus, da har vi faktisk tatt med oss alt som er av betydning. Med Ham i hjertet reiser vi herifra med en skatt som ikke kan kjøpes for penger og med en billett til evig liv i vårt indre (Ef.1:13-14). Vi kan derfor bekjenne sammen med Paulus å si: ”I Ham har vi blitt rike på alt” (1.Kor.1:5).
I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere på at ”Jesus er ditt alt”. Selv i vanskelige tider, utfordrende omgivelser og under tragiske omstendigheter har du en skatt som varer – en skatt som ikke tæres bort eller forgår – en skatt som fungerer og som gjør deg rikest i verden!
”For hører du Kristus til er du Guds arving og Kristi medarving” (Rom.8:16-17).
Ha en takknemmelig dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)