Det var da så svæææææært så inkonsekvente dere var da gitt

Jesus var Gud. Jeg tok helt feil. Hele Bibelen viste at Jesus var Gud. Det var ikke tvil. Jeg var heeelt villfaren. Jehovas Vitner var fra Satan og de forsto ingen verdens ting. Vedkommende var helt overbevist i sin sak.

Jeg stilte spørsmålet: Hvor mange ganger i Bibelen står uttrykket "Gud Sønnen"? Han kunne ikke svare. NULL svarte jeg. Hvor mange ganger står uttrykket "Guds Sønn"spurte jeg så. Mangfoldig titals ganger var svaret. Rett svarte jeg. Hvordan kan du da si at Jesus er Gud Sønnen, spurte jeg.

Vel, svarte han. "Dersom du ser ordet GUD så er Jesus ofte en del av denne GUD". Hvor da? Spurte jeg. Er det i  Johannes 1:12? Er det i 1:18? Er det i 1:29? Er det i 1:34? Er det i 1:36? Er det i 1:49? Er det i 1:51? Er det i 3:3? Er det i 3:16? Er det i 3:33? Er det i 3:34? Er det i 3:36? Er det muligens i 4:10?

Slik holdt jeg på kapittel inn og kapittel ut. Ingen ganger var Jesus en del av denne GUD. Når vi kom til kapittel 8 vers 54 leste vi: "Det er min Far som ærer meg, Han som dere (jødene) sier er deres Gud".

Nå forsto vår religiøse treenighetsforfektende venn at denne GUD var Jødenes Gud, altså Jehova, og at Jesus kalte denne GUD for sin egen Far. Ikke én eneste gang var ordet GUD i bestemt form en treenig GUD. Like vel ville han tviholde på at Jesus var GUD

Er det ikke rart dersom GUD i bestemt form aldri i en bibeltekst betyr den treenige Gud, at oppegående mennesker fortsatt hevder at tekstene klart og tydelig viser at Jesus er GUD?

Det var da så svæææææært så inkonsekvente dere var da gitt...

Blomster Finn

Dagens andakt har ingen verdens ting med Blomster Finn å gjøre. Jo, muligens kanskje litt. Jesus forklarer oss noe veldig viktig angående jordsmonn i Markus 4:14-20. Denne informasjonen er viktig for oss, for dersom vi ikke er et rett jordsmonn må vi bruke litt tid på å bli et rett jordsmonn. Vårt evige liv avhenger faktisk av det.

Hva betyr egentlig jordsmonnet i Markus 4? Vel, Jesus sier at hjertet vårt er dette jordsmonnet. Vår hjerte-innstilling til Guds Ord avgjør om Jesu arbeid med oss blir et godt eller mislykket prosjekt. Det er faktisk ikke opp til Jesus, men til meg og deg.

Hvilke innstillinger snakkes det om? Vel, i korthet er det slik at:

Markus 4:15 snakker om de som hører, men ikke bryr seg i det hele tatt.

Markus 4:16-17 snakker om de som gleder seg over å høre sannheten, men gidder ikke å gå noe særlig dypere med det de hører. Når trengsel og forfølgelse kommer, tar de letteste utvei og stikker av de også.

Markus 4: 18-19 snakker om de om egentlig ikke har lyst. De har egentlig lyst til å gjøre hva de selv vil og holder bare ut en liten tid, så er de borte. Bekymringer og rikdommens bedrag tok dem til slutt.

Markus 4:20 snakker om de som hører Ordet og gjør noe med det. De tar noen valg i livet og bestemmer seg for å følge Jesus uansett hva folk mener og synes om et slikt valg. Koste hva det koste vil.

Heldig vis har du og jeg fortsatt mulighet til å forandre hjertets jordsmonn dersom det skulle være nødvendig. Hvilket jordsmonn du vil ende opp med til slutt er faktisk opp til deg selv og ikke til Han som sår såkornene. Har du "guts" nok til å evaluere deg selv?

Hvilket jordsmonn velger du å ha til slutt?

Det kan da umulig være kjærlighetsfullt å holde seg borte fra ekskluderte

Fra tid til annen får vi spørsmål om hvorfor vi ekskluderer mennesker fra den kristne menigheten. Når vi forklarer at Gud var den første som ekskluderte både engler og mennesker (Jmfr. Satan ble kastet ut fra Himmelen og Adam og Eva ut fra Edens hage), får folk en litt klarere forståelse av tema.

Men å ekskludere er jo én ting. Å slutte å omgås en helt annen. Hvorfor gjør Jehovas Vitner dette? Er ikke dette rett og slett kjærlighetsløst?

Vel, Bibelen er Jehovas Vitners eneste autoritet. Som Guds vitner må man si det samme som Gud sier. Hans råd i bibelen anser vi som kjærlighetsfulle og vise. La oss kort se på 5 bibelvers. Jeg skal for ordens skyld sitere Norsk Bibel av 2011

1. "Det jeg mente, var at dere ikke skulle omgås en som går for å være en kristen bror, men som lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med" (1.Kor.5:11)

2. "Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med de som skaper splittelse og fører andre til fall ved å ved å gå i mot den lære dere har tatt i mot. Hold dere unna dem" (Rom.16:17)

3. Vi pålegger dere brødre, i Herren Jesu Kristi Navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering dere fikk fra oss" (2.Tess.3:6)

4. "Og hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, slik at han gå i seg selv. (2.Tess.3:14)

5. "Rens ut den gamle surdeigen for at dere kan være en ny deig! Få da den onde bort fra dere!" (1.Kor.5:7,13)

Vi har altså ikke noe med de ekskluderte å gjøre slik at de kan gå i seg selv. Vi omgås heller ikke de ekskluderte slik at de ikke får smittet den rene deigen. Det er altså av kjærlighet til den ekskluderte og kjærligheten til de som ikke vil bli "smittet av surdeigen", vi ikke omgåes.

Bibelversene er altså krystall klare. Vi må huske på at forut for en eksklusjon har mange samtaler funnet sted. Masse tilbud om hjelp, mye rettledning. Et lass med bønner og tårer. Til slutt må man ta saken inn for menigheten og menigheten må behandle ham slik Jesus sa vi skulle gjøre det i Matt.18:15-17.

Hva gjør Jehovas Vitner så lenge den ekskluderte er ute? De ber for ham. De savner ham. Hva gjør Gud? Hver dag "går han ut på trappen og speider etter den fortapte sønn" (Luk.15). Når han endelig ser ham langt borte, forstår han at han har angret og vendt om. Da løper han ham i møte. Og da blir det fest både i Himmelen og i den lokale menighet. Gleden er stor når de ekskluderte blir gjenopptatt etter at de har ryddet opp i forholdene til Gud og den de har såret. Slik blir menigheten en trygg og sikker havn for alle de som vil være Jesu saue-lignende etterfølgere.

Den som frykter mennesker setter feller for seg selv

Ordspråkene 29:25 sier noe interessant. Det sies der at: "Den som frykter mennesker setter feller for seg selv, men den som stoler på Jehova er trygg".

I dag kom en person vi studerer Bibelen med hjem til oss. Han var helt ute av seg. Han hadde nettopp snakket med folk i sin egen menighet som hadde skjelt ham ut. Hvorfor hadde de det? Han hadde spurt dem om de kunne forklare visse skriftsteder for ham. Det kunne de ikke. De (ikke han) ble såpass frustrerte av dette og denne frustrasjonen og redselen over ikke helt å kunne svare slo seg altså ut i et sinne mot vår bibelstuderende venn.

Vår venn sa noe interessant. Han sa: "De VET inne i seg hva som er rett lære. De VET inne i seg hva som er rett praksis. De ønsker bare ikke å konkludere høyt. Hvorfor ikke? Jo, fordi de frykter mer hva menneskene i menigheten og menighetens ledelse skal si og synes enn å stå opp for det de VET er sant". (Galaterne 4:16)

Bibelen sier at slike mennesker setter feller for seg selv. Jesus sier at "slike mennesker er ikke meg verd" (Matt.10:37). Det Bibelen oppfordrer oss til er derimot isteden å stole på Jehova. "For den som stoler på Jehova er trygg (Ord.29:25)

Hvordan ser du på Egennavn?

I går fødte bikkja vår valper. Det er alltid hektisk og stressende, men samtidig helt fantastisk. Levende skapninger som grynter, piper og kravler rundt på jakt etter melk. Fascinerende.

Når valpene fødes får de titler som Tispe 1, Tispe 2, Hann 1 osv. De første timene blir derfor litt upersonlig med tanke på å knytte valpene til ens eget hjerte. Det er nemlig en viss distanse i titler.

Det er først når vi gir valpene Egennavnene Adam, Ada, Aron, Abbigail, Adonijah osv som det nære forholdet etableres.  Det er noe rart ved dette. Det er nemlig mye mer personlig å si: "Hvordan går det med lille Ada"? Enn "Har Tispe 1 det bra i dag tror du"? Et Egennavn betyr så uendelig mye for ditt personlige forhold til vedkommende.

Hvordan ser du på Guds Navn? Hele 6793 ganger har Guds Ånd innsatt navnet i Bibelen. Like fullt har bibeloversettere nektet å transkribere det, da de mener at det er et så alt for Hellig navn å nevne. Isteden har de gitt Ham titler. Gud gråter over dette. Han vil at vi skal kalle Ham det Navn han selv har valgt å kalle seg selv med (2.Mos.3:14-15)

Er du tilfreds med å si "Tispe 2, Hann hund 4"? Nei. På samme måte skal du ikke være tilfreds med bare å si "Herren" eller "Gud".  Salme 105:1 sier: "Pris Jehova og påkall Hans Navn. Gjør Hans gjerninger kjent blant nasjonene". Når Bibelen oppfordrer deg til dette, kan du trygt følge dens råd. Våger du det? Våger du å påkalle Navnet?

Vår Guds Navn er altså Jehova. Dette navn har han gitt seg selv og det er ved dette navn han skal kalles ved. Det blir liksom så mye mer personlig da.

Hæææ…??? Ikke kopiere oljer???

Jehovas Vitner studerer Bibelen på møtene sine. Temaer blir drøftet i plenum og sammen forsøker man å se bredden, høyden, dybden og lengden, slik Paulus beskriver det (Ef.3:18).

Noe av det jeg aller mest setter pris på er at Jehovas Vitner i fellesskap gjennomgår hele Bibelen. Verden over har vi samme ukentlige "lese lekse" og hver torsdag kommenterer vi det vi har lest. Nå er alle Jehovas Vitner ferdig med Åpenbaringen og vi har rukket å komme til 2.Mos.34-37.

Forrige ukes "lese lekse" var fra 2.Mos.30-33. Der leste jeg noe rart. I kapittel 30 sies det at bare Aron og hans sønner skal få ta del i "Hellig Salvingsolje". Dersom noen hermer denne oljen eller bruker den på noen andre enn Aron og hans sønner skulle de lide døden (30:31-33).

I dag er det mange som trosser dette prinsippet og like vel hermer det åndelige Levittiske prestedømme. De salver seg selv og hevder at de er en del av dem som er kalt til å være Konger og Prester over jorden (Åp.5:10). Fruktene av deres tjeneste avslører dem. De er selv-utvalgte arbeidere. Arbeidere som Gud ikke har innsatt til oppgaven.

Gud er nok like nidkjær på at "Den Hellige Salvingsoljen" ikke skal kopieres i dag som han var den gang. Han ønsker at tilbedelsen av Ham skal foregå på Hans måte, ikke vår egen. Vi kan ta på oss den ene "oljen" etter den andre, men dersom ikke læren, livet, kraften og ordningene samstemmer med Guds Sannheter, hjelper det så lite.

På samme måte som den ekte vare fantes den gang, finnes den ekte vare i dag. Kjensgjerningene sier oss det. Ikke alle liker dette faktum, men alle som vil, kan kvalitet sjekke påstanden og finne ut om den holder vann.

70 x 7

Alle er vi ufullkomne. Dessverre innebærer det at vi sårer våre medmennesker. Det innebærer også at våre medmennesker sårer oss.

Jesus lærte oss at vi alltid skal tilgi når noen oppriktig angrer sine synder. Hvor mye skal vi tilgi? Vel, i Matteus 18:22 sier Jesus at vi skal tilgi sytti ganger syv ganger, m.a.o hele tiden.

Når du går rundt med en tilgivende holdning er du alltid fri. Dessuten blir du lett å ha med å gjøre. Folk trives rundt et menneske som er raus og kjærlighetsfull. Kjærligheten dekker jo over en mengde synder (1.Pet.4:8)

Èn ting vil jeg at du skal vite. Selv om du har tilgitt behøver du ikke nødvendigvis ha tillit. Tilgivelse gir vi umiddelbart til alle som angrer. Tillit er noe som rives ned umiddelbart, men som tar lang tid å bygge opp i gjen.

Husk på når andre gjør deg vondt at det er helt OK at du ikke har tillit til dem etterpå. Din tillit skal folk faktisk få gjøre seg fortjent til å ha, men tilgivelse, den gir du umiddelbart du ser anger og omvendelse.For slik som Gud har tilgitt oss i Kristus, slik tilgir vi villig vår neste (Kol.3:13)

Motløshet

Du er et menneske. Du lever i denne verden. På grunn av Adams fall har også du blitt ufullkommen. Med andre ord kan du ikke noe for at livet ikke alltid er en dans på roser. På denne siden av Paradiset vil det alltid være slik at du kan bli motløs. Det er helt i orden. Du er rett og slett normal.

Like vel forteller 2.Tim.1:7 at vi ikke har fått en motløshetens ånd fra Gud. Det kom jo ikke som en bombe. Vi vet jo at Gud ikke gjør oss motløse. Dette var altså ingen nyhet.

Den gode nyheten er det som står i resten av verset, nemlig at Gud gir oss kraft, kjærlighet og et sunt sinn.  Gud ønsker altså å lette på vår motløshet ved å hjelpe oss. Både med energi, kjærlighet og gode tanker. Vi vil nok alle si JA TAKK til et slik tilbud.

Hvordan får vi benyttet oss av den kraften, kjærligheten og det sunne sinnet Gud vil gi? Jo, først og fremst at vi kommer til Ham i bønn og forteller at vi behøver det. Vi erkjenner at vi er motløse og desperat behøver påfyll av hjelp. Hebr.4:16 sier at her, fremfor Guds trone, kan vi finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.

En annen "kraft, kjærlighet og sunt sinn"- kilde er menigheten. Når vi oppsøker den eller ringer en bror eller søster vil de kunne gi oss påfyll av hjelp. Guds Ånd kan virke gjennom våre søsken og bare en prat med dem kan løfte oss og styrke oss.

Er du motløs? Dersom du ikke er alt for syk (da behøver du kanskje oppsøke profesjonell hjelp og medisin er heldigvis å få), ja da anbefaler jeg deg til å åpne hjertet ditt i bønn til din Far som har gitt deg en åndelig familie som sammen kan gi deg den styrke og det mot du behøver i hverdagen.

Er Elia i Himmelen?

Jesus sier i Johannes 3:13 at "Ingen har steget opp til himmelen enn han som har steget ned fra Himmelen, det er Menneskesønnen" (Joh.3:13). Når Jesus sier "ingen", ja da er det selvfølgelig "ingen" som har steget opp til himmelen. Selv David etter sin død fór ikke opp til Himmelen. Apg 2:34 sier jo som kjent "David fór ikke opp til Himmelen".

Like vel tror folk flest at Elia er i Himmelen. De henter denne idé fra ulike hold. Dels har de blitt opplært at de døde kommer til Himmelen når de dør (noe Bibelen ikke lærer jfr. Forkynneren 3:19-20), dels leser de i 2.Kongebok 2 at Elia ble tatt opp til Himmelen i en ildvogn, og de får sin oppfatning ut i fra at Elia og Moses viste seg for Jesus på "forklaringsberget" (Matt.17:1-8).

Om dette stemmer motsier Bibelen seg selv, samt at Jesus lyver i Joh.3:13. Det gjør han selvfølgelig ikke. La meg kort vise deg hvorfor:

Matt.17:9 forteller oss at episoden med Elia + Jesus + Moses bare var et syn. Et syn skal aldri taes bokstavelig. Om vi gjorde det ville synene Johannes fikk i Johannes Åpenbaring vært absurde. Synet betydde at Loven (Moses) og Profetene (Elia) var oppfylt i Jesus. Derfor faidet Moses og Elia ut og de så "bare Jesus alene tilbake".

For det andre: "Elia ble tatt opp til Himmelen" mens Jehoram, Akabs sønn ble konge over Israel og mens Jehosjafat var konge i Juda (2.Kongebok 3:1) Det interessante er at Elia skrev et refsende brev til Jehosjafats sønn i slutten av hans kongeperiode (2.Krøn.21:12), altså minimum 8 år etter sin angivelige død.

Det at Elia ble rykket opp til Himmelen i en ildvogn betyr ikke at han døde og fór inn i åndeverden, men at Gud forflyttet ham. For hvordan kan en mann skrive et brev mangfoldige år etter sin egen død?

Den livsviktige forskjellen på Dømme og Bedømme

”Joda, Pastor xxxx drev faktisk hor, underslo x -antall millioner og dro mennesker etter seg selv. Han tjente godt på sitt minestry. MEN skal vi kritisere ham for dette? NEI. Bibelen sier at vi ikke skal dømme noen. Spesielt ikke Herrens tjenere. Han var jo salvet av Gud og utførte masse mirakler. Vi går nemlig ikke mot salvelsen, gjør vi vel? Dessuten, vi vil ikke være kritiske og tenker vi litt etter har vi også gjort en del feil selv”.

Kjenner du igjen resonnementet?  Prinsippet er ”Ikke døm noen”. Men vet du at Bibelen skiller på dette med å dømme noen og det å bedømme?

Det å dømme noen er å felle en endelig dom. Tenk deg en rettssak. Dommeren leser opp domsavsigelsen og straffeutmålingen. I det dommeren forkynner dommen, er den anklagede dømt.  Dommen er endelig.

Men vet du hva dommeren gjorde før han avsa en endelig dom? Han BEDØMTE indisiene og bevisføringen som la grunnlaget for selve domsavgjørelsen.

Heldig vis er det bare Jehova ved Kristus som dømmer. Det slipper vi. Derimot har vi fått i oppdrag å bedømme. Jesus sier i Matt.7:15-16 at vi skal bedømme frukten til de som kaller seg kristne. Når vi har bedømt frukten kan vi avgjøre om disse var sanne kristne eller falske profeter. Pastor xxxx i lignelsen ovenfor hadde en dårlig frukt som vi måtte ha passet oss for.

Jehovas Vitner dømmer ingen mennesker. På grunnlag av Apg.24:15 tror Jehovas Vitner at milliarder av mennesker får mulighet til å få evig liv ved at både rettferdige og urettferdige vil få en oppstandelse. Altså får langt flere enn medlemmer av Jehovas Vitner et evig liv.

Like fullt mener Jehovas Vitner at de har funnet Sannheten. Bakgrunnen for dette er at Bibelen er Sannheten og Vitnene praktiserer dens lære. Dessuten har de bedømt den generelle fruktene til kirkesamfunnene slik Jesus ba dem å gjøre i Matt.7:16. Den er veid og funnet for lett.

Den velsignede lovløsheten

Det å bo i Norge innebærer at man blant annet er nødt til å overholde den norske lov. Gjør man ikke det betraktes man som en lovbryter. Man lever lovløst. Når Bibelen sier at vi skal "gi tilbake hva keiserens er" og "underordne dere enhver myndighet", innebærer dette en respekt for Staten som igjen viser seg i at vi overholder de lover og regler som er satt for oss av øvrigheten (Markus 12:17, Rom.13:1).

Som kristne har vi også noen lover å forholde oss til. Vi er vi fri fra den Mosaiske lov, med alle dets 613 bud og regler, men Slaver under Åndens og Kristi Lov (Rom.7:6, 1.Kor.9:21, Gal.6:2).

Men visste du at det er ett område hvor vi kristne er fullstendig lovløse? Var du klar over at Bibelen sier  at på dette området finnes det ingen lover å forholde seg til? Bli med meg til Galaterne 5. Her i vers 22 og 23 leser vi: "Åndens frukt, derimot, er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll.  MOT SLIKE TING ER DET INGEN LOV.

I dag oppfordrer jeg deg til å gå bananas. Bolt deg i din nye frihet. Du kan praktisere disse 9 fruktene i så store mengder og like vel ikke risikere å få noe som helst tilsnakk, hverken fra myndigheter eller menighet. Finn noen mennesker du kan dele denne frukten med og nyt den velsignede lovløsheten!

Jesus døde egentlig ikke

Kristenheten tror på den treenige gud. Faderen, Sønnen og Ånden er 3 personer som til sammen utgjør vesenet Jehova Gud. Den Athanasianske trosbekjennelsen sier i punkt 4 at dette Vesen er udelelig og i punkt 10 sies det at Sønnen er evig.

Like fullt døde Sønnen. Men kan 1/3 av Jehova dø?

Nei. Jehova kan ikke dø. Heller ikke deler av den treene gud. Da hadde den treene gud i 3 dager og 3 netter opphørt å eksistere. I denne perioden ville en 2 enig gud kun ha eksistert, noe som kristenheten selvfølgelig avviser.

Løsningen er derfor å si at kroppen til Jesus døde, men hans guddommelige natur opphørte ikke å eksistere. Med andre ord døde ikke personen Jesus egentlig, kun hans kropp.

Var du klar over at kristenheten faktisk lærer at Jesus altså ikke døde på ekte?

Er Den Hellige Ånd en person?

Bibelen lærer at Guds Ånd er ånden til Gud, Guds virksomme kraft.

På hebraisk oversettes ordet med ROACH og på gresk PNEUMA. Grunnbetydningen av disse ordene er ”luft i bevegelse”.  Et fantastisk bibelvers som illustrerer at Guds Ånd er kraften til  eller ”pusten til Gud ” er Job 33:4. Her står det: ”Guds egen ånd dannet meg og den Allmektiges egen pust begynte å gi meg liv”.

Kristenheten mener ånden er enda en person i den treene gud. Da har jeg et spørsmål: Dersom Guds Ånd var 1 person bør Kristi Ånd også være 1 unik person? Er 4 personer Gud? Gud + Guds Ånd + Jesus + Kristi Ånd? NEPPE! Like lite som Paulus og Paulus` ånd er 2 personer.

Et annet spørsmål bør være: Kan man bli fylt av en person? (Apg.2:4) – er det ikke en kraft man blir fylt med i så fall? Eller: Kan en person bli utøst? (Esekiel 39:29) Er Verdens Ånd en person? Nei, det er jo den kraft som Satan styrer Verden med.  Er det da ikke rimelig at Guds Ånd er den kraft Gud styrer sin menighet med?

Hva med at Ånden vitner? (1.Joh.5:5-8). Det er rett at Ånden vitner, men også vannet og blodet vitner og det uten at de er personer! Når Guds Ånd blir kalt PARAKLETOS (hjelperen) er det ikke noe rart at man ofte bruker HAN. Hvorfor ikke? Svaret er særdeles enkelt. Dette ordet er i maskulin form, derfor blir dhå ofte oversatt med HAN.

Guds Ånd er ånden til Gud – ikke en ny, selvstendig person. Like lite er din ånd en ny, selvstendig person som bor inne i deg.

Hvor sugen er du på åndelig mat?

Dronningen av Saba var velstående. I 1.Kongebok 10:2 leser vi at "Til slutt kom hun til Jerusalem med et meget imponerende følge, kameler som bar balsamolje og gull i meget stor mengde og edelstener". Vers 10 sier at hun gav Salomo 120 talenter Gull, noe som tilsvarer ca 300 millioner norske kroner i dagens verdi. Til tross for hennes overveldende rikdom hadde hun reist til Jerusalem. Hvorfor hadde hun gjort det?

Ikke var det for å tjene mer penger eller øke sine materielle eiendeler. Vers 1 sier nemlig: "Nå hørte dronningen av Saba ryktet om Salomo i forbindelse med Jehovas navn…og hun begynte å tale til ham om alt det som lå henne på hjertet" (vers 2b). På hvilken måte delte hun sitt hjerte? Vers 1b sier: Hun kom...med innviklede spørsmål". Dronningen av Saba var altså interessert i hvem Jehova var og hva han sto for. Nå hadde hun en mengde spørsmål i det henseende som ikke var tilfredsstillende besvart.

Hvordan endte historien? Vers 3b sier: "Det viste seg at det ikke var noe anliggende som var skjult for kongen, og som han ikke gjorde rede for henne". Jehovas Visdom gjennom kong Salomo dekket altså alle hennes åndelige behov. Hun fikk svar på alt hun lurte på.

Da hun skulle reise hjem sa hun til Salomo: "Lykkelige er disse dine tjenere som stadig står fremfor deg og lytter til din visdom" (10:8). Hun sa ikke: "Lykkelige er folket ditt som er så rike", eller "Lykkelige er folket ditt som bor såpass fint". Nei, det som imponerte Dronningen av Saba var Jehovas Visdom. Hun forsto at man blir lykkelig av å få Jehovas svar på sine spørsmål. Hun forsto at materiell velstand ikke kunne måle seg med åndelig innsikt.

Interessant er det å merke seg at det var ca 300 mil fra Saba til Jerusalem. Dronningen brukte ca 150 dager på kamelryggen for å komme seg frem og tilbake fra Salomo. Hun var altså desperat åndelig sulten på "å høre om visdommen som var forbundet med Jehovas Navn" (10:1) og anstrengte seg faktisk relativt kraftig for å få sine åndelige behov dekket. Viste ikke dette en fantastisk innstilling?

Jehova så hennes fine hjerteinnstilling. Jesus sier i Matt. 12:42 at Dronningen av Saba vil få en oppstandelse fra de døde. Så ikke bare fikk Dronningen av Saba svar på sine åndelige spørsmål. Hun fikk også evig liv. Hun valgte rett i livet takket være at hun valgte å handle på sin åndelige hunger.

Våg å gjør det du også. Du vil aldri i livet bli skuffet, snarere rikt velsignet både nå og i fremtiden.

Hvorfor feirer ikke Jehovas Vitner 17.Mai?

Tv2 humorist og assistent til Else Kåss Furuseth, Espen P.A. Lervaag, skriver i dag på sin Facebook side: ”Du veit det er 17 mai når du ikke vet om du er inne på Facebook eller hjemmesiden til Vigrid”.  (For deg som ikke vet hva Vigrid er, er dette en norsk organisasjon som blant annet kjemper for at ”Nasjonal Staten Norge skal være etnisk ren”).

Espen er komiker og vet å sette ting på spissen. Like vel har han et poeng. Et poeng Jehovas Vitner har tatt konsekvensen av.

Jehovas vitner feier nemlig ikke 17 mai. Hvorfor? Nettopp på grunn av nasjonalisme.  Selvsagt er Jehovas Vitner takknemlig å få bo i Norge. Selvsagt ber vi for øvrigheten (1.Tim.2:1-2). Selvsagt er vi lovlydige borgere (Rom.13:1-7) Selvsagt betaler vi skatt (Mark.12:17), men like selvsagt er vi midlertidige innbyggere i landet (Hebr.11:13) og har en helt annen konge enn den Norge har (Apg.17:7). Vi har forstått at vi tilhører et annet Rike (Daniel 2:44) og at vi er Ambassadører eller Envoyeer for dette Riket (2.Kor.5:20). Å delta i politiske eller nasjonalistiske feiringer (uansett om de er svært så uskyldige) vil for oss være å støtte opp om ”kongene på jorden og deres måte å styre på” (Åp.19:19,13:1-3,7-8) og dermed være en venn av Verden (Jakob 4:4).

Så hva har vi gjort i dag? Vel, en del av ungdommene i menighetene på Østlandet reiste til Liseberg og blir borte hele dagen. Andre har reist ut på svabergene for å grille og kose seg. Selv har jeg brukt dagen på å studere den 32 siders brosjyren: ”Rettledning fra Gud – Veien til Paradiset”, som er en spesial designet brosjyre for Muslimer. Brosjyren viser på en genial måte hvorfor Torah og Evangeliene er til å stole på ved hjelp av Koran sitat og logikk, hvorfor Jesus er den eneste veien til Gud, samt at den sanne Gud har et navn og at vi gjør lurt i å følge Hans veiledning. Brosjyren finnes på alle mulige og umulige språk så på mandag gleder jeg meg til å besøke mine arabiske og persiske venner med litteratur på deres eget språk.

Savner jeg barnetog, hornmusikk og norske flagg? Nei. Selv om folk flest koser seg og har det hyggelig (noe som selvfølgelig ikke er feil i seg selv), forstår jeg bakgrunnen for 17 mai feiringen og bruker heller tiden på å være takknemlig for at Gud har latt oss få bli undersåtter av sitt land, som blir styr av sin konge (Åp.19:16). I dag er jeg svært takknemlig over at Gud, som ikke ekskluderer noen nasjonalitet, men tar i mot alle de som ønsker å komme til Ham (Appg.10:34-35), har latt oss forkynne for alle nasjonaliteter og tungemål budskapet i Matt.24:14. 

En oppklaring var på sin plass

 I går hadde vi et langt og koselig bibelstudie med en person som elsker Bibelen. Hun tror at Bibelen er Guds Ord og alt som står i den er sant. Like vel  var det mye hun ikke forsto og trengte en oppklaring av bibelske begrep. La meg vise deg noen punkt vi tok opp:

11.     ”Havet skal ikke være mer” (Åp.21:1). Vår venn kunne ikke forstå hvorfor havet skulle bli borte i Paradiset, men siden Bibelen sa dette, så måtte det jo være slik mente hun. Vi kunne fortelle at havet selvsagt skulle være på jorden. Uten vann fungerer jo ingen ting av livssykluser. Vi ba henne slå opp Åp.17:15 hvor Johannes skrev: ”Vannene som du så betyr folk og skarer og nasjoner og tungemål” Det var altså det opprørske menneskehavet som blir tatt bort, ikke H2O (Åp.19:17-21,2.Tess.1:8-9).

22.     ”Alle skal se ham, også de som har gjennomboret ham” (Åp.1:7). Vår venn ventet å se Jesus komme i skyene og gledet seg til at Jøder og Romere også skulle gjøre det. Men skal dette forstås bokstavelig? Nei. For det første er de som gjennomboret Jesus døde for snart 2000 år siden.  De kan altså ikke se ham når han kommer. For det andre, dersom Jøder og Romere skal se ham, kan ikke ”alle” se ham. Hvorfor ikke? Nei, dersom han kom over  Israel ville ikke de i Australia få se ham. Kom han over Norge ville jo ikke kineserne se. På grunn av jordklodens posisjon er det umulig at nordmenn og kinesere  eller israelitter og australiensere ”ser” samtidig. Hva betyr det så at alle skal ”se” ham? Johannes mente tydeligvis ”skjelne” eller ”oppfatte” når han brukte ordet ”se”. Slik bruker Bibelen ”se” mange ganger (Ef.1:18,Joh.9:41) Det at ”alle skal se ham og også de som har gjennomboret ham” betyr at alle mennesker på jorden skal forstå at Jesus har ”kommet” også de de som gjennomborer ham ved å være hans menighets fiender. (Matt.25:45)

33.     ”Bladene på Livets tre var legedom for nasjonene” (Åp.20:3) Også her tolket vår venn Bibelen bokstavelig. Da jeg stilte spørsmålet om hvor ofte hun skulle reise til Israel for å spise blader og om hun hadde tenkt på den enorme køen det ville være foran selve treet når alle nasjonene skulle komme å spise av dets blader, måtte hun tenke seg litt om. Nei, bladspisingen av treet er også symbolsk ment. Det er Jesus som er treet og bladene symboliserer det han har gjort for oss. (Joh.15:1, 1.Joh.1:7) Også det kongelige presteskapet som skal styre jorden (Åp.5:10) blir omtalt som trær (Jes.61:1-3). Resultatet av deres styre betyr liv for oss som bor på jorden (Daniel 7:18, Matt.6:9-10)

44.     ”Nye Jerusalem skal komme ned pyntet som Lammets hustru” (Åp.21:9-10) Vers 16 forklarer at denne byen er en firkant hvor hver av sidene er 12 000 stadier, dvs ca 2220 km. Byens mur var på 144 alen, hvilket motsvarer ca 64 meter.  Ville det være logisk at en by som er ca 14 ganger så stor som dagens Israel ville komme ned å erstatte det gamle Jerusalem? Og hvorfor var det bare 64 meter høyt gjerde når selve byen raget 2220 km opp i luften? Og hvordan kan folk bo så høyt oppe uten å dø av surstoffmangel? Nei, Det himmelske Jerusalem kommer ikke ”ned” på jorden i fysisk forstand. Det å komme ”ned” betyr bare at Det Himmelske Jerusalem griper inn på jorden. Når du ser at ”Gud stiger ned” i GT så steg han aldri fysisk ned selv (til det er Jehova alt for stor), men Han grep inn i menneskehetens historie (eks: 1.Mos.11:5-7) Og det at Jesus gifter seg med byen betyr ikke at han gifter seg med en by, men at de 144000 som befinner seg inne i byen (Åp.14:1) forenes med Jesus slik at de sammen kan herske som Konger over jorden i 1000 år (Åp.20:6)

Vel, slik fortsatte vi med ”Ildsjøen” som ikke var en sjø med ild, men var den annen død (21:8), med ”Babylon den store skjøge” som ikke var en hore, men symboliserte all falsk religion (18:23), at ”Villdyret” ikke var et dyr, men et politisk system (17:11-12) og ”Harmageddon” som ikke var Megiddos fjell, men en beskrivelse av krigen på den globale ”Jehovas Store Vredes Dag” (16:14).

For henne var det nyttig med en oppklaring. Gjelder det deg også?