Er det mulig å sulte i hjel til tross for at man har mat? Man skulle ikke tro det. Like vel sier Bibelen "Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang" (Ord.19:24, 2011 oversettelsen)
Jehova gir oss rikelig med sunn, sann og særdeles praktisk veiledning. Hos Jehovas folk bugner det over av "markfulle retter og søt vin". Dersom vi tar den til oss og praktiserer den vil vi leve (5.Mosebok 30:19).
Like fullt er det mennesker som er som Judas Iskariot. Judas hørte Jesu undervisning i minst 3 år, men lot seg ikke forvandle. Hvorfor? Han var som personen i Ordspråkene 19:24. Til tross for verdens beste undervisning gadd han ikke "ta hånden opp til munnen for å spise".
Hva med deg? Lar du deg forvandle? Får hjertet ditt den nødvendige maten? Du har maten fremfor deg. Alt det du behøver å gjøre er å løfte hånden mot munnen å begynne å spise.
Mener du at du gidder? Bevis det for deg selv, for andre og for Gud ved at du setter av tid til å spise "hvert ord som utgår fra Jehovas munn" (Matt.4:4) så vil Ordet du spiser forvandle ditt hjerte og istandsette deg til alt godt verk 2.Tim.3:16-17.
Bon Appetit
mandag 30. juni 2014
søndag 29. juni 2014
TNT
TNT er ikke et Rocke-band. TNT er heller ikke et sprengstoff. TNT står for "Teach NOT Tell". Hva menes med det?
Dersom du ser Jesus og Apostlenes tjeneste var det svært ofte de stilte spørsmål til dem de underviste. De stilte ikke spørsmål fordi de selv lurte på noe, men fordi de ville at folket selv skulle finne ut hva som var sant og rett. Dette ved at de selv resonnerte seg frem til et logisk svar. Et svar de selv forsto og et svar de selv syntes var logisk.
I Apg.8:30 stiller Filip spørsmålet: "Forstår du hva du leser" til den etiopiske Hoffmannen. På bakgrunnen av dette spørsmålet fikk Filip en fantastisk mulighet til å fortelle videre om hva Jesaja kapittel 53 handlet om. I Matt.16:13-16 stiller Jesus en rekke spørsmål. Han spør for eksempel: "Hvem sier folk at jeg er"? Her lot Jesus disiplene først få fortelle hva "alle andre surrehuer mente". (Legg merke til at Jesus gjorde ikke spørsmålet så privat slik at disiplene nå kunne få uttrykke sine synspunkt i en litt mer anonym setting), men etter at de nå hadde fortalt hva "alle andre" mente stilte han spørsmålet: "Men dere, hvem sier dere at jeg er"? Slik måtte de nå selv bekjenne sin tro på bakgrunn av Jesu og "alle de andres" ulike argument. Argument de nettopp hadde redegjort for.
Paulus gjør også bruk av spørsmål når han sier i Rom.8:31-32 "Dersom Gud er for oss, hvem kan da være i mot oss"? Her lager Paulus en flott kontrast mellom den allmektige Gud og alle andre. Han stiller et spørsmål han ikke forventer et svar på. Like vel får han tillhørene til å tenke og samtidig trekke rett slutning.
Eller hva med Jesus når han avslører hykleri og urett forståelse av Skriftene når han i Lukas 14:1-6 stiller spørsmålene: "Er det tillat å helbrede på Sabbat eller ikke"? (alle vil svare: Neiiiiii...vi kan jo ikke jobbe på en Sabbat) men hvorpå Jesus kontrer med et nytt spørsmål og sier: "Men hvem av dere vil ikke, om hans sønn eller okse faller i en grøft på sabbatsdagen straks trekke ham opp"?
TNT er viktig. Vi bør sjekke nøye hvordan Jesus underviste og etterfølge Ham i hans metoder. Eller sagt på en annen måte: "Tror du at Jesus var en av de beste lærerne i verden? Hadde det vært lurt å gå til ham for å få noen gode tips"? Hvordan ville du benyttet deg av Jesu undervisningsmetoder i ditt liv?
Dersom du ser Jesus og Apostlenes tjeneste var det svært ofte de stilte spørsmål til dem de underviste. De stilte ikke spørsmål fordi de selv lurte på noe, men fordi de ville at folket selv skulle finne ut hva som var sant og rett. Dette ved at de selv resonnerte seg frem til et logisk svar. Et svar de selv forsto og et svar de selv syntes var logisk.
I Apg.8:30 stiller Filip spørsmålet: "Forstår du hva du leser" til den etiopiske Hoffmannen. På bakgrunnen av dette spørsmålet fikk Filip en fantastisk mulighet til å fortelle videre om hva Jesaja kapittel 53 handlet om. I Matt.16:13-16 stiller Jesus en rekke spørsmål. Han spør for eksempel: "Hvem sier folk at jeg er"? Her lot Jesus disiplene først få fortelle hva "alle andre surrehuer mente". (Legg merke til at Jesus gjorde ikke spørsmålet så privat slik at disiplene nå kunne få uttrykke sine synspunkt i en litt mer anonym setting), men etter at de nå hadde fortalt hva "alle andre" mente stilte han spørsmålet: "Men dere, hvem sier dere at jeg er"? Slik måtte de nå selv bekjenne sin tro på bakgrunn av Jesu og "alle de andres" ulike argument. Argument de nettopp hadde redegjort for.
Paulus gjør også bruk av spørsmål når han sier i Rom.8:31-32 "Dersom Gud er for oss, hvem kan da være i mot oss"? Her lager Paulus en flott kontrast mellom den allmektige Gud og alle andre. Han stiller et spørsmål han ikke forventer et svar på. Like vel får han tillhørene til å tenke og samtidig trekke rett slutning.
Eller hva med Jesus når han avslører hykleri og urett forståelse av Skriftene når han i Lukas 14:1-6 stiller spørsmålene: "Er det tillat å helbrede på Sabbat eller ikke"? (alle vil svare: Neiiiiii...vi kan jo ikke jobbe på en Sabbat) men hvorpå Jesus kontrer med et nytt spørsmål og sier: "Men hvem av dere vil ikke, om hans sønn eller okse faller i en grøft på sabbatsdagen straks trekke ham opp"?
TNT er viktig. Vi bør sjekke nøye hvordan Jesus underviste og etterfølge Ham i hans metoder. Eller sagt på en annen måte: "Tror du at Jesus var en av de beste lærerne i verden? Hadde det vært lurt å gå til ham for å få noen gode tips"? Hvordan ville du benyttet deg av Jesu undervisningsmetoder i ditt liv?
lørdag 28. juni 2014
Bilen må ha drivstoff - sementering del 5
Ok. Da har vi forstått poenget. De kravene vi skal etterleve er Jesu krav til oss, ikke våre egne eller andres synsinger og selvvalgte religiøse ideer. Alt annet enn Jesu åk (Matt.11:28-30) blir bare en stor, kjedelig ørkenvandring som ingen er tjent med foruten Satan selv.
Men hva gjør vi når vi har forstått dette, men fortsatt sliter? La meg forklare hva vi skal gjøre ved hjelp av en kort illustrasjon. Dersom bilen du kjører skal gå fra punkt A til punkt B og den ikke har bensin nok til å fullføre kjøreturen, hva gjør du da?
A)Presser motoren like vel og håper på at din bil blir den første i universets historie som kan greie å kjøre fra punkt A til punkt B uten bensin?
B)Går selv ut å dytter bilen i de 75 milene det tar fra punkt A til punkt B og satser på at om ikke bilen greier det, så blir i alle fall DU den første i universets historie som greier å dytte en bil i 75 mil uten selv å kollapse?
C)Reiser til første og beste bensinstasjon for å fylle full tank på bilen slik at du kan kjøre fra punkt A til punkt B uten problem siden du vet at de to første forslagene er nytteløse forslag?
Svaret er jo det siste. Det eneste en bil kan gjøre er å fokusere på bensinstasjonen. Det er redningen. Der ligger kraften. Der ligger løsningene. Der ligger hele og fulle nøkkelen til suksess. Her er nøkkelen til et super aktivt liv i tjenesten for Jehova Gud.
For å dra dette inn i vår verden. Slutt med alle alternativer. Slutt med å prøve å ta deg sammen. Slutt med å late som om du er åndelig flink. Det du skal gjøre er å taue deg selv inn til din åndelige bensinstasjon og få det påfyllet du behøver. Her skal du tanke. Her skal du fylles opp. Her skal du til og med få all den service du behøver slik at du ved bensinstasjonens hjelp når punkt B.
Kan du sementere dette tror du? I Matteus 6:6 står det: "Du, når du ber. Gå da inn i ditt lønnkammer og lukk din dør. Så skal din far som ser i det skjulte høre dine bønner og lønne deg i det åpenbare". Når du "bor" hos Gud ved hjelp av personlig bønn og personlig studier i bibelen, vil din åndelige tank snart bli sprekkeferdig av liv, lyst, tro, overskudd og glede. Det er det du behøver.
Vet du, da kan du rett og slett ikke la være å fortelle om det du har sett og hørt (1.Joh.1:1-4).
Men hva gjør vi når vi har forstått dette, men fortsatt sliter? La meg forklare hva vi skal gjøre ved hjelp av en kort illustrasjon. Dersom bilen du kjører skal gå fra punkt A til punkt B og den ikke har bensin nok til å fullføre kjøreturen, hva gjør du da?
A)Presser motoren like vel og håper på at din bil blir den første i universets historie som kan greie å kjøre fra punkt A til punkt B uten bensin?
B)Går selv ut å dytter bilen i de 75 milene det tar fra punkt A til punkt B og satser på at om ikke bilen greier det, så blir i alle fall DU den første i universets historie som greier å dytte en bil i 75 mil uten selv å kollapse?
C)Reiser til første og beste bensinstasjon for å fylle full tank på bilen slik at du kan kjøre fra punkt A til punkt B uten problem siden du vet at de to første forslagene er nytteløse forslag?
Svaret er jo det siste. Det eneste en bil kan gjøre er å fokusere på bensinstasjonen. Det er redningen. Der ligger kraften. Der ligger løsningene. Der ligger hele og fulle nøkkelen til suksess. Her er nøkkelen til et super aktivt liv i tjenesten for Jehova Gud.
For å dra dette inn i vår verden. Slutt med alle alternativer. Slutt med å prøve å ta deg sammen. Slutt med å late som om du er åndelig flink. Det du skal gjøre er å taue deg selv inn til din åndelige bensinstasjon og få det påfyllet du behøver. Her skal du tanke. Her skal du fylles opp. Her skal du til og med få all den service du behøver slik at du ved bensinstasjonens hjelp når punkt B.
Kan du sementere dette tror du? I Matteus 6:6 står det: "Du, når du ber. Gå da inn i ditt lønnkammer og lukk din dør. Så skal din far som ser i det skjulte høre dine bønner og lønne deg i det åpenbare". Når du "bor" hos Gud ved hjelp av personlig bønn og personlig studier i bibelen, vil din åndelige tank snart bli sprekkeferdig av liv, lyst, tro, overskudd og glede. Det er det du behøver.
Vet du, da kan du rett og slett ikke la være å fortelle om det du har sett og hørt (1.Joh.1:1-4).
fredag 27. juni 2014
Hvem skal jobbe. Du eller Gud ?- sementering del 4
Jesus var ikke flink til å jobbe for Gud. Han hadde sementert fast at det var Gud som virket i ham. Johannes 14:10 sier: "Faderen som blir i meg Han gjør sine gjerninger". Det var altså Gud og Guds kraft som virket i Jesus. Det var ikke Jesus som var flink. Var det noen som var flink, var det Gud.
Apg.10:38 forteller oss at Gud salvet Jesus med ånd og kraft slik at han kan kunne helbrede syke. Det var altså ikke Jesus, men Guds kraft gjennom Jesus som gjorde miraklene. Jesus var altså ikke flink. Var det noen som var flink, var det Gud.
Så: Hvem jobber? Jesus eller Gud?
Noen av oss lever som om Jesus var flink til å jobbe. Dessverre tror vi også at vi også skal være flinke til å jobbe. Men dersom Jesus var 100% avhengig av Gud for å lykkes, må jo også vi være 100% avhengig av Gud for å lykkes. Derfor sier Bibelen: "Gud er den som får oss til å ville og til å virke etter hans behag" (Filipperne 2:13). Det var altså ikke du som var flink. Var det noen som var flink, var det Gud.
Dersom det er Gud som får oss til å ville og virke etter Hans eget behag bør vi sementere fast denne sannhet slik at vi ikke tråkker oppe i Guds ansvarsområde. Det hadde jo vært synd dersom vi trodde vi kunne ta over Guds arbeidsområde, ikke sant?
Det samme gjelder dyktiggjøringen til all tjeneste. Er det du som er flink, eller er det Gud som jobber i deg til å ville og til å virke også her? Bibelen sier i 1.Peter 5:10: "...Han skal gjøre dere faste og Han skal gjøre dere sterke. Hebreerne 13:20-21 fortsetter med å si at: "Fredens Gud...utruster dere med alt godt så dere kan gjøre hans vilje..". Det var altså ikke du som var flink denne gangen heller. Var det noen som var flink, var det også denne gangen Gud.
Har du sementert fast hvem som jobber? Dersom du tror at det er du blir du sliten, sur, trøtt og motløs. Dersom du sementerer fast at det er Gud som skal virke i deg ved sin ånd blir du glad, tilfreds, gud-avhengig og avslappet. Du får aldri prestasjons angst og du blir heller ikke sliten.
For et fantastisk evangelium!
Apg.10:38 forteller oss at Gud salvet Jesus med ånd og kraft slik at han kan kunne helbrede syke. Det var altså ikke Jesus, men Guds kraft gjennom Jesus som gjorde miraklene. Jesus var altså ikke flink. Var det noen som var flink, var det Gud.
Så: Hvem jobber? Jesus eller Gud?
Noen av oss lever som om Jesus var flink til å jobbe. Dessverre tror vi også at vi også skal være flinke til å jobbe. Men dersom Jesus var 100% avhengig av Gud for å lykkes, må jo også vi være 100% avhengig av Gud for å lykkes. Derfor sier Bibelen: "Gud er den som får oss til å ville og til å virke etter hans behag" (Filipperne 2:13). Det var altså ikke du som var flink. Var det noen som var flink, var det Gud.
Dersom det er Gud som får oss til å ville og virke etter Hans eget behag bør vi sementere fast denne sannhet slik at vi ikke tråkker oppe i Guds ansvarsområde. Det hadde jo vært synd dersom vi trodde vi kunne ta over Guds arbeidsområde, ikke sant?
Det samme gjelder dyktiggjøringen til all tjeneste. Er det du som er flink, eller er det Gud som jobber i deg til å ville og til å virke også her? Bibelen sier i 1.Peter 5:10: "...Han skal gjøre dere faste og Han skal gjøre dere sterke. Hebreerne 13:20-21 fortsetter med å si at: "Fredens Gud...utruster dere med alt godt så dere kan gjøre hans vilje..". Det var altså ikke du som var flink denne gangen heller. Var det noen som var flink, var det også denne gangen Gud.
Har du sementert fast hvem som jobber? Dersom du tror at det er du blir du sliten, sur, trøtt og motløs. Dersom du sementerer fast at det er Gud som skal virke i deg ved sin ånd blir du glad, tilfreds, gud-avhengig og avslappet. Du får aldri prestasjons angst og du blir heller ikke sliten.
For et fantastisk evangelium!
torsdag 26. juni 2014
Hva driver deg sånn egentlig? - sementering del 3
Vi har sett at vi ikke lenger er under det Mosaiske lovforbundet (Gal.7:6). Vi er heller ikke underlagt menneskers krav, være seg dine egne eller andres. Vi skal derimot dømmes av Gud. Rom.14:4,10-12 sier jo: "Hvem er du som dømmer en annens tjener? Hver og en skal stå eller falle for sin egen Herre...Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal jo alle stå fremfor Guds dommersete...Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud".
Så vi kan ikke drives av andres meninger. Vi kan heller ikke drives av våre egne krav eller mangler på krav. Men hva er det som motiverer oss? Hva driver oss fremover slik at vi kan gjøre Guds vilje av hjertet uten mas, dårlig samvittighet, elendig selvfølelse og selvforakt?
Bibelen gir oss svaret. Galaterne sier i kap 5:16 "Fortsett å vandre ved ånd så fullfører du ikke kjødets lyst" og vers 18: "Forøvrig blir dere ledet av ånd, er dere ikke lenger under noen lov".
Guds ånd er nå vår motor. Det er den som får oss til å være et vitne. Apg.1:8 sier jo at det er ånden som gir oss kraft til å vitne. Det står ikke at det er din dårlige samvittighet som skal drive deg ut. Heller ikke er det menneskers synsing og mumling i kulissene om at du burde jo vitnet mer. Selvsagt burde du vitnet mer, men det er Guds ånd som gir deg den lysten, gldøden og kraften - ikke menneskelagde pisker.
Våger du å sementere fast sannheten om at det er ditt fohold til Guds ånd som får deg til å bli et vitne Gud kan være stolt av?
I morgen skal vi se litt mer på hva du skal sementere...
Så vi kan ikke drives av andres meninger. Vi kan heller ikke drives av våre egne krav eller mangler på krav. Men hva er det som motiverer oss? Hva driver oss fremover slik at vi kan gjøre Guds vilje av hjertet uten mas, dårlig samvittighet, elendig selvfølelse og selvforakt?
Bibelen gir oss svaret. Galaterne sier i kap 5:16 "Fortsett å vandre ved ånd så fullfører du ikke kjødets lyst" og vers 18: "Forøvrig blir dere ledet av ånd, er dere ikke lenger under noen lov".
Guds ånd er nå vår motor. Det er den som får oss til å være et vitne. Apg.1:8 sier jo at det er ånden som gir oss kraft til å vitne. Det står ikke at det er din dårlige samvittighet som skal drive deg ut. Heller ikke er det menneskers synsing og mumling i kulissene om at du burde jo vitnet mer. Selvsagt burde du vitnet mer, men det er Guds ånd som gir deg den lysten, gldøden og kraften - ikke menneskelagde pisker.
Våger du å sementere fast sannheten om at det er ditt fohold til Guds ånd som får deg til å bli et vitne Gud kan være stolt av?
I morgen skal vi se litt mer på hva du skal sementere...
onsdag 25. juni 2014
25 Stratos - sementering del 2
I vår iver etter å leve som gode, fromme og hellige kristne har vi dessverre blandet livet med Jehova og vår hellige tjeneste med "kristelige" bud og regler. Krav som vi selv eller andre har pålagt oss, ikke krav Bibelen gir. Resultatet er at mange opplver kristenlivet som tungt, strevsomt og fylt av krav, når det egentlig skulle være enkelt, fylt av glede, fred, rettferdighet og kjærlighet i hellig ånd (Rom.14:17, Galaterne 5:16,22-23).
Dette må vi gjøre noe med før det er forsent.
Hvorfor? La meg forklare. Dersom du lever ditt liv med dine egne prestasjoner som grunnvoll i livet og ikke Jesu prestasjoner, vil du før eller siden møte veggen. Du blir sliten. Du får selvfordømmelse og selvforakt. Selvforakt og selvfordømmelse gjør at "lunta" blir kort og du blir sint på deg selv og ikke minst alle andre. Alt dette gjør at du til slutt gir opp. Hvorfor? Fordi du innser at du rett og slett ikke greier å nå opp til de selvpålagte kravene. Hva skjer så?
Det er her 25 Stratos kommer inn i bildet. La meg illlustrere: Du, ikke legen, har bestemt deg for at du skal gå ned 10 kg i vekt. Du legger opp et strikt trenings program og kostoldet er på nivået med en anorektisk pasient. Det går bra de første ukene, men i uke 5 sprekker du. Angeren er stor, men også stå-på viljen. Du prøver igjen. Men...nei....noen dager etter sprekker du for andre gang. Slik fortsetter du. Etter uke nr. 19 har du bare gått ned 0,8 gram og du er "fed up". På kvelden uke 20 melder sulten seg. Godte-suget er ultra sterkt. Så bestemmer du deg: "Dette gidder jeg ikke lenger". "Nå kan det være det samme". "Jeg greier jo ikke å fikse dette likevel". "Jeg er udugelig". "Om jeg ikke greier dette frem til nå vil jeg aldri greie det". "Nå spiller det ingen rolle lenger, jeg kan bare sprekke totalt".
Turen til Kiosken tok bare 3 sekunder. Hamstringen av 25 Stratos var bare en fryd for sinnet. Nå kunne det være det samme med alt. Om jeg ikke greier å gå ned 10 kg kan jeg like så gå opp 10. Kvelden avsluttes med Stratos, Stratos, iskald Øl og litt mer Stratos. Sprekken ble total...
Vi er fri fra Moseloven. Det vet vi alle (Ef.2:15). Like vel lever noen i en selv pålagt lov. Denne typen av Lovisk kristendom har produsert død istenden for liv, fordømmelse istedenfor nåde, krav istedenfor lyst og selvforakt istendenfor selvaktelse (1.Kor.15:56, Rom.7:5).
Det er på tide at du sementerer én gang for alle at det er Jesu krav du skal følge - ikke forventningene du selv eller andre setter på deg. Følger du Jesu krav vil byrdene dine bli lette å bære. Jesus sier jo i Matteus 11:28-30: "Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg...for mitt åk er skånsomt og min byrde er lett".
Dette må vi gjøre noe med før det er forsent.
Hvorfor? La meg forklare. Dersom du lever ditt liv med dine egne prestasjoner som grunnvoll i livet og ikke Jesu prestasjoner, vil du før eller siden møte veggen. Du blir sliten. Du får selvfordømmelse og selvforakt. Selvforakt og selvfordømmelse gjør at "lunta" blir kort og du blir sint på deg selv og ikke minst alle andre. Alt dette gjør at du til slutt gir opp. Hvorfor? Fordi du innser at du rett og slett ikke greier å nå opp til de selvpålagte kravene. Hva skjer så?
Det er her 25 Stratos kommer inn i bildet. La meg illlustrere: Du, ikke legen, har bestemt deg for at du skal gå ned 10 kg i vekt. Du legger opp et strikt trenings program og kostoldet er på nivået med en anorektisk pasient. Det går bra de første ukene, men i uke 5 sprekker du. Angeren er stor, men også stå-på viljen. Du prøver igjen. Men...nei....noen dager etter sprekker du for andre gang. Slik fortsetter du. Etter uke nr. 19 har du bare gått ned 0,8 gram og du er "fed up". På kvelden uke 20 melder sulten seg. Godte-suget er ultra sterkt. Så bestemmer du deg: "Dette gidder jeg ikke lenger". "Nå kan det være det samme". "Jeg greier jo ikke å fikse dette likevel". "Jeg er udugelig". "Om jeg ikke greier dette frem til nå vil jeg aldri greie det". "Nå spiller det ingen rolle lenger, jeg kan bare sprekke totalt".
Turen til Kiosken tok bare 3 sekunder. Hamstringen av 25 Stratos var bare en fryd for sinnet. Nå kunne det være det samme med alt. Om jeg ikke greier å gå ned 10 kg kan jeg like så gå opp 10. Kvelden avsluttes med Stratos, Stratos, iskald Øl og litt mer Stratos. Sprekken ble total...
Vi er fri fra Moseloven. Det vet vi alle (Ef.2:15). Like vel lever noen i en selv pålagt lov. Denne typen av Lovisk kristendom har produsert død istenden for liv, fordømmelse istedenfor nåde, krav istedenfor lyst og selvforakt istendenfor selvaktelse (1.Kor.15:56, Rom.7:5).
Det er på tide at du sementerer én gang for alle at det er Jesu krav du skal følge - ikke forventningene du selv eller andre setter på deg. Følger du Jesu krav vil byrdene dine bli lette å bære. Jesus sier jo i Matteus 11:28-30: "Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg...for mitt åk er skånsomt og min byrde er lett".
tirsdag 24. juni 2014
Kan vi være litt personlige - sementering del 1
I går så vi at det var viktig å ha rett grunnvoll i livet. Dersom vi ikke sementerer fast grunnleggende sannheter i livene våre, vil vårt åndelige hus rase. Vi blir trøtte, slitne, skuffede og går kontinuerlig rundt med dårlig samvittighet fordi vi ikke strekker til. Alt dette fordi vi bygger på feil grunnvoll, nemlig våre prestasjoner istedenfor Jesu prestasjoner.
Det er nemlig ikke mine og dine prestasjoner som er grunnvollen vi bygger på. De gode nyhetene er nemlig at Jesus strakk til ISTEDEN for oss. Hva mener vi med det? Jesus kom som vi alle vet som den siste Adam. Han gjenopprettet Adams fall. For hvem gjorde han dette? Han gjorde det for DEG. Joda, han gjorde det for hele verden også (Joh.3:16), men Paulus forsto Guds personlige kjærlighet til seg selv ved å si at Jesus: "Elsket MEG og overgav sitt liv for MEG" (Gal.2:20).
Johannes forsto også Guds kjærlighet til oss ved Jesus Kristus som noe personlig. 1.Joh.4:10 sier "Kjærligheten er i dette henseende ikke at VI har elsket Gud, men at Han elsket OSS og utsendte sin Sønn som et sonoffer for VÅRE synder".
Jesu offer er personlig. Han sonet MIN synd. Jesu kjærlighet er personlig. Han elsker MEG. Jesus ikke bare sonet MIN synd og elsker MEG, men han også strekker til for MEG. Hans rettferdige liv gjør at dersom jeg tror på Jesus, vil også MITT liv bli erkært rettferdig. La oss høre Paulus sitt enormt interessante og revolusjonerende resonnement:
Romrene 5:18 sier: "Derfor, altså, likesom følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker (Altså: Adam ødela for alle mennesker ved sine handlinger), så er også følgen av én rettferdiggjørende handling at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv (Altså: Jesu rettferdige og syndfrie liv oppfylte den Jødiske Loven og han døde uten synd for vår evige frelses del. Som syndfri opphevet han den Adamittiske synden ved sin død og ved sitt lydige liv blir vi rettferdige).
Ennå ikke overbevist? Paulus fortsetter heldigvis å forklare mer i neste vers (vers 19): "For like som alle mennesker ble stilt som syndere ved det ene menneskes ulydighet (Adams synd ødela altså for alle) så skal også mange bli stilt som rettferdige ved den enes lydighet (M.a.o: Jesu lydige liv gjør at jeg kan stå i en rettferdig stilling overfor Gud!)
Er det noe rart at Paulus sier at det er Jesus og Hans presatsjoner for oss - ikke mine og dine ustødige og forkvaklede prestasjoner -, som er vår solide åndelige grunnvoll i livet? 1.Kor.3:11
Sementer fast denne livsviktige sannheten!
Det er nemlig ikke mine og dine prestasjoner som er grunnvollen vi bygger på. De gode nyhetene er nemlig at Jesus strakk til ISTEDEN for oss. Hva mener vi med det? Jesus kom som vi alle vet som den siste Adam. Han gjenopprettet Adams fall. For hvem gjorde han dette? Han gjorde det for DEG. Joda, han gjorde det for hele verden også (Joh.3:16), men Paulus forsto Guds personlige kjærlighet til seg selv ved å si at Jesus: "Elsket MEG og overgav sitt liv for MEG" (Gal.2:20).
Johannes forsto også Guds kjærlighet til oss ved Jesus Kristus som noe personlig. 1.Joh.4:10 sier "Kjærligheten er i dette henseende ikke at VI har elsket Gud, men at Han elsket OSS og utsendte sin Sønn som et sonoffer for VÅRE synder".
Jesu offer er personlig. Han sonet MIN synd. Jesu kjærlighet er personlig. Han elsker MEG. Jesus ikke bare sonet MIN synd og elsker MEG, men han også strekker til for MEG. Hans rettferdige liv gjør at dersom jeg tror på Jesus, vil også MITT liv bli erkært rettferdig. La oss høre Paulus sitt enormt interessante og revolusjonerende resonnement:
Romrene 5:18 sier: "Derfor, altså, likesom følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker (Altså: Adam ødela for alle mennesker ved sine handlinger), så er også følgen av én rettferdiggjørende handling at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv (Altså: Jesu rettferdige og syndfrie liv oppfylte den Jødiske Loven og han døde uten synd for vår evige frelses del. Som syndfri opphevet han den Adamittiske synden ved sin død og ved sitt lydige liv blir vi rettferdige).
Ennå ikke overbevist? Paulus fortsetter heldigvis å forklare mer i neste vers (vers 19): "For like som alle mennesker ble stilt som syndere ved det ene menneskes ulydighet (Adams synd ødela altså for alle) så skal også mange bli stilt som rettferdige ved den enes lydighet (M.a.o: Jesu lydige liv gjør at jeg kan stå i en rettferdig stilling overfor Gud!)
Er det noe rart at Paulus sier at det er Jesus og Hans presatsjoner for oss - ikke mine og dine ustødige og forkvaklede prestasjoner -, som er vår solide åndelige grunnvoll i livet? 1.Kor.3:11
Sementer fast denne livsviktige sannheten!
mandag 23. juni 2014
Jeg bare eeeelsker sement...
Jeg bare elsker sement. Hvorfor? Det holder ting sammen. Det går an å bygge på. Uten sement, ingen fasthet og trygghet. Det hjelper ikke å bygge et fantastisk hus med vakre rom og nymoderne look dersom du ikke har bygd den på sement. Grunnmuren må ligge der dersom ting skal fungere.
Det åndelige livet fungerer heller ikke dersom du og jeg ikke har åndelig sement. Vi er helt nødt til å sementere fast grunnsannheter i livene våre dersom vi i det hele tatt skal fungere.
Én av de tingene som må sementeres fast FØR vi kan bygge videre på noe somhelst er at "Vi elsker Jehova, fordi HAN elsket oss først" (1.Joh.4:19). Alt springer ut fra at Gud elsket meg. Gud frelste meg. Gud tok det første initiativet for å redde meg. Han vet at jeg var en fiende, men like vel brydde han seg om lille meg og sendte sin Sønn for å gi meg liv (Romerne 5:8).
Sementblandingen kalles UFORTJENT GODHET. Jeg vil si jeg lever i den. Det er den som får meg til å ville. Det er den som får meg til å virke. Det er den som er drivkraften i hverdagen. Paulus sier i 2Kor.5:14 "Kristi Kjærlighet Tvinger Oss" Det var ikke vår kjærlighet til Kristus som tvang oss, nei Hans kjærlighet til oss gjør at vi responderer. Ikke av tvang. Ikke av dårlig samvittighet. Ikke av skyldfølelse, men av en takknemmelighets respons over at HAN elsket OSS først.
For det er jo ikke slik at jeg klemmer barna mine "god natt" fordi jeg er flink. Det er jo ikke slik at jeg susser på kona fordi jeg skal døyve samvittigheten min. Det er jo ikke slik at jeg hjelper barna med leksene fordi jeg har lest i en bok at dette forventes av meg. Jeg gjør det av takknemmelighet. Takknemmelighet over at de elsker meg og at jeg får elske dem tilbake. Å bli elsket er ikke slitsomt. Å elske tilbake er heller ikke slitsomt. Religiøse bud, regler og krav som er selvpålagte er derimot slitsomt. Destruktivt slitsomt...
Så... Sement er en fin ting. Det grunnfester og stabiliserer. Dersom du sliter i livet med dårlig selvbilde, dårlig samvittighet, ikke fordi du lever i synd, men fordi du føler du ikke strekker til, ja da bør du SEMENTERE Jehovas ufortjente godhet som en grunnmur du bygger videre på. For uten denne grunnmur av UFORTJENT GODHET vil nemlig hele det åndelige huset ditt rase, uansett hvor nymoderne og fancy det ser ut på utsiden.
Det åndelige livet fungerer heller ikke dersom du og jeg ikke har åndelig sement. Vi er helt nødt til å sementere fast grunnsannheter i livene våre dersom vi i det hele tatt skal fungere.
Én av de tingene som må sementeres fast FØR vi kan bygge videre på noe somhelst er at "Vi elsker Jehova, fordi HAN elsket oss først" (1.Joh.4:19). Alt springer ut fra at Gud elsket meg. Gud frelste meg. Gud tok det første initiativet for å redde meg. Han vet at jeg var en fiende, men like vel brydde han seg om lille meg og sendte sin Sønn for å gi meg liv (Romerne 5:8).
Sementblandingen kalles UFORTJENT GODHET. Jeg vil si jeg lever i den. Det er den som får meg til å ville. Det er den som får meg til å virke. Det er den som er drivkraften i hverdagen. Paulus sier i 2Kor.5:14 "Kristi Kjærlighet Tvinger Oss" Det var ikke vår kjærlighet til Kristus som tvang oss, nei Hans kjærlighet til oss gjør at vi responderer. Ikke av tvang. Ikke av dårlig samvittighet. Ikke av skyldfølelse, men av en takknemmelighets respons over at HAN elsket OSS først.
For det er jo ikke slik at jeg klemmer barna mine "god natt" fordi jeg er flink. Det er jo ikke slik at jeg susser på kona fordi jeg skal døyve samvittigheten min. Det er jo ikke slik at jeg hjelper barna med leksene fordi jeg har lest i en bok at dette forventes av meg. Jeg gjør det av takknemmelighet. Takknemmelighet over at de elsker meg og at jeg får elske dem tilbake. Å bli elsket er ikke slitsomt. Å elske tilbake er heller ikke slitsomt. Religiøse bud, regler og krav som er selvpålagte er derimot slitsomt. Destruktivt slitsomt...
Så... Sement er en fin ting. Det grunnfester og stabiliserer. Dersom du sliter i livet med dårlig selvbilde, dårlig samvittighet, ikke fordi du lever i synd, men fordi du føler du ikke strekker til, ja da bør du SEMENTERE Jehovas ufortjente godhet som en grunnmur du bygger videre på. For uten denne grunnmur av UFORTJENT GODHET vil nemlig hele det åndelige huset ditt rase, uansett hvor nymoderne og fancy det ser ut på utsiden.
søndag 22. juni 2014
Hva gjør vi med påstanden om at Jesus er Sannheten?
Det kan jo virke litt provoserende i vår del av verden når Jesus hardnakket hevder at HAN SELV er sannheten (Joh.14:6). Det er liksom så ekskluderende. For oss som tror på Jesus blir det derfor en "kamel å svelge" når vi er vant med tanker som relativisme, raushet, forståelse og respekt for andres synspunkt osv. Vi blir litt ukon-fortable når vi sier: "Dette er Rett og Sant. Alt annet er derfor feil".
Men, som oppriktige disipler av Jesus må vi vende oss til denne tanken. Jesus er Guds Sønn og den nest høyeste personen i universet. Han har full rett å hevde at det han kommer med er Sannheten (Joh.18:37). Hvordan forholder vi oss til dette?
Det at Jesus er Sannheten betyr at alt hva han sier og gjør stemmer overens med hva som er reelt. Hva som er bevisbart og samstemmer med objektive fakta. Som troende er Jehova, ikke "Den Sosial Demokratiske Nasjonal Staten Og Dens Oppleste og Vedtatte Meninger", kilden til hva som er objektivt rett. Det er derfor Jesus sier at: "min lære er ikke min, men fra Ham som har sendt meg" (Joh.7:16). Jesus representerte altså Jehovas meninger og ikke samfunnets realtivistiske tankegang.
Jehovas Vitner kaller sin religion for "Sannheten". Hvorfor gjør de det? Vel, det er fordi at skal man dyrke Gud, ja da må man gjøre dette i henhold til Guds måte å gjøre dette på. Jesus sa at de sanne tilbederne tilber i ånd og sannhet (Joh.4:23-24). Guds Sannhet står nedfelt i Bibelteksten (Joh.17:17). Når Jehovas Vitner bygger sin tro og praksis på Bibelen alene, kan man altså si at man er av Sannheten.
Det er derfor vi som ønsker å tilhøre Gud og Jesus ikke må hoppe bukk over Bibelstudiene. Når vi representerer Sannhetens Gud, må vi sørge for at det vi sier samstemmer med Bibelen. For å vite dette må vi studere, ikke sant? Derson noe skal være sant, kan det ikke motsi seg selv. "A" kan som kjent ikke være "ikke-A" samtidig. Jehovas Vitner har derfor ikke noen læresetninger som motsier seg selv. Ingen av menighetene godkjenner forkynnelse av personlige ideer eller
"åpenbaringer" som ikke samstemmer med det Ordet allerede sier (1.Kor.4:6).
Å hevde at "Dette er Sannheten" er ikke hovmodig eller frekt. I så fall var Jesus begge deler, noe vi vet han ikke var. Som etterfølgere av Jesus må vi heller fortsette med å holde oss nøye til hans lære og praktisere den i våre liv. Da blir vi representanter for Sannheten og Sannhetens Gud, Jehova. Det var jo slike tilbedere Faderen ville ha!
Men, som oppriktige disipler av Jesus må vi vende oss til denne tanken. Jesus er Guds Sønn og den nest høyeste personen i universet. Han har full rett å hevde at det han kommer med er Sannheten (Joh.18:37). Hvordan forholder vi oss til dette?
Det at Jesus er Sannheten betyr at alt hva han sier og gjør stemmer overens med hva som er reelt. Hva som er bevisbart og samstemmer med objektive fakta. Som troende er Jehova, ikke "Den Sosial Demokratiske Nasjonal Staten Og Dens Oppleste og Vedtatte Meninger", kilden til hva som er objektivt rett. Det er derfor Jesus sier at: "min lære er ikke min, men fra Ham som har sendt meg" (Joh.7:16). Jesus representerte altså Jehovas meninger og ikke samfunnets realtivistiske tankegang.
Jehovas Vitner kaller sin religion for "Sannheten". Hvorfor gjør de det? Vel, det er fordi at skal man dyrke Gud, ja da må man gjøre dette i henhold til Guds måte å gjøre dette på. Jesus sa at de sanne tilbederne tilber i ånd og sannhet (Joh.4:23-24). Guds Sannhet står nedfelt i Bibelteksten (Joh.17:17). Når Jehovas Vitner bygger sin tro og praksis på Bibelen alene, kan man altså si at man er av Sannheten.
Det er derfor vi som ønsker å tilhøre Gud og Jesus ikke må hoppe bukk over Bibelstudiene. Når vi representerer Sannhetens Gud, må vi sørge for at det vi sier samstemmer med Bibelen. For å vite dette må vi studere, ikke sant? Derson noe skal være sant, kan det ikke motsi seg selv. "A" kan som kjent ikke være "ikke-A" samtidig. Jehovas Vitner har derfor ikke noen læresetninger som motsier seg selv. Ingen av menighetene godkjenner forkynnelse av personlige ideer eller
"åpenbaringer" som ikke samstemmer med det Ordet allerede sier (1.Kor.4:6).
Å hevde at "Dette er Sannheten" er ikke hovmodig eller frekt. I så fall var Jesus begge deler, noe vi vet han ikke var. Som etterfølgere av Jesus må vi heller fortsette med å holde oss nøye til hans lære og praktisere den i våre liv. Da blir vi representanter for Sannheten og Sannhetens Gud, Jehova. Det var jo slike tilbedere Faderen ville ha!
lørdag 21. juni 2014
For meg er det å leve Kristus
Har du noen sinne satt deg i en bil og bare kjørt rundt uten mål og mening? Sikkert spennende de første timene, men generelt sett er det totalt meningsløst. Før eller siden går du tom for bensin og du har ikke utrettet noe som helst.
Like meningsløst er det å starte på et løp uten å vite hvor langt du skal løpe. Dersom jeg kom og spurte deg etter den 13. runden "Hvor mange runder har du igjen?" eller "Hvilket tidspunkt når du målet ditt?", ja da kunne du ikke ha svart meg. Med andre ord var løpingen din "som slag i løsse luften".
Mange lever livene sine bokstavelig talt menings-løst. De har ingen mål eller mening med det. De bare eksisterer og thats it. Livet består av å sove-spise-jobbe-spise-sove. Tenk så ufruktbart og kjedelig.
Paulus hadde ett mål for øye. "For meg er det å leve Kristus" sa han i Filipperne 1:27. Mange oversetter verset "For meg er livet Kristus", men Paulus bruker ikke et substantiv her, han bruker en infinitiv. Det å leve var altså synonymt med én mann; Kristus Jesus, Paulus sin Store Lærer, Herre og Frelser.
Det å ha Jesus som målet for sitt liv, gjør at vi blir produktive. Vi blir tilfredse, vi blir målrettet, vi føler mening, vi lærer å prioritere rett og sløser ikke bort livet på tull og unødig tøys. Vi får blikket trygt plassert på noe fast og evigvarende når stormen hyler som verst.
Mange av oss har feilet i livet. Mange av oss har det gått i stykker for. Heldig vis kan vi alle få begynne på nytt. Vi kan alle ha det samme målet som Paulus hadde, nemlig å være en etterfølger av Jesus i ord og handling. Først da blir livet meningsfullt på ekte.
Like meningsløst er det å starte på et løp uten å vite hvor langt du skal løpe. Dersom jeg kom og spurte deg etter den 13. runden "Hvor mange runder har du igjen?" eller "Hvilket tidspunkt når du målet ditt?", ja da kunne du ikke ha svart meg. Med andre ord var løpingen din "som slag i løsse luften".
Mange lever livene sine bokstavelig talt menings-løst. De har ingen mål eller mening med det. De bare eksisterer og thats it. Livet består av å sove-spise-jobbe-spise-sove. Tenk så ufruktbart og kjedelig.
Paulus hadde ett mål for øye. "For meg er det å leve Kristus" sa han i Filipperne 1:27. Mange oversetter verset "For meg er livet Kristus", men Paulus bruker ikke et substantiv her, han bruker en infinitiv. Det å leve var altså synonymt med én mann; Kristus Jesus, Paulus sin Store Lærer, Herre og Frelser.
Det å ha Jesus som målet for sitt liv, gjør at vi blir produktive. Vi blir tilfredse, vi blir målrettet, vi føler mening, vi lærer å prioritere rett og sløser ikke bort livet på tull og unødig tøys. Vi får blikket trygt plassert på noe fast og evigvarende når stormen hyler som verst.
Mange av oss har feilet i livet. Mange av oss har det gått i stykker for. Heldig vis kan vi alle få begynne på nytt. Vi kan alle ha det samme målet som Paulus hadde, nemlig å være en etterfølger av Jesus i ord og handling. Først da blir livet meningsfullt på ekte.
fredag 20. juni 2014
Er du til å stole på?
I Romerne 1:28-32 tar Paulus et kraftig oppgjør med karaktertrekk som mishager Gud. Her tar han frem blant annet ugudelighet, ondskap, mord, strid og frekkhet. Han avslutter sitt bombardement med at med at disse menneskene fortjener Døden.
Men, når vi leser litt nøyere i teksten skriver Paulus noe mindre behagelig i vers 31. Her nevner han "folk som bryter avtaler". 2011 oversettelsen kaller de "folk som er upålitelige".
Nå er det litt krast å mene at de upålitelige, altså de som ikke holder avtaler, fortjener å dø, men det er altså det Paulus gjør. Han mener selvfølgelig ikke de som i ny og ne må avlyse noe de har avtalt, men han snakker om de som vedvarende ikke er til å stole på.
Nå vil noen kanskje mene: "Typisk Jehovas Vitner. De tror at de skal få evig liv dersom de holder avtaler. Dersom de er avtalebrytere så går de fortapt. Stakkars gjerningsreligion tilhengere". Vel, som Jehovas Vitner tror vi ikke at vi blir frelst av gjerninger. Vi tror at vi blir frelst av nåde VED tro (Ef.2:8-10). Paulus sin liste i Romerne 1:28-32 er ikke GJERNINGS spørsmål for oss. Det er TROS spørsmål for oss.
Vi driver ikke med ugudelighet fordi vi er flinke til å stå i mot. Vi driver med gudelighet fordi vi tror. Vi sluttet ikke med ondskap fordi vi jobber mot det. Vi praktiserer godhet fordi vi tror. Vi stoppet ikke med stridigheter fordi vi tok oss sammen, nei vi praktiserer fred fordi vi tror. Slik er det også med avtaler. Vi holder avtalene våre ikke for å få evig liv ved gjerninger, men fordi vi praktiserer vår tro på Kristus. Vår tro vises altså i handling (Jak.2:26)
Jesus sier i Matt.5:37 "La deres JA bety JA og deres NEI bety NEI - alt utover dette er av det onde". La oss reflektere Herren Jesus Kristus i dag. Han var trofast i alle ting. Det greier vi selvfølgelig ikke å etterligne hele tiden, (Jak.3:2), men vi kan gjøre et tappert forsøk, ikke sant?. Gud ser jo på hjerteinnstillingen vi har - ikke til vårt ytre (2.Krøn.16:9).
Men, når vi leser litt nøyere i teksten skriver Paulus noe mindre behagelig i vers 31. Her nevner han "folk som bryter avtaler". 2011 oversettelsen kaller de "folk som er upålitelige".
Nå er det litt krast å mene at de upålitelige, altså de som ikke holder avtaler, fortjener å dø, men det er altså det Paulus gjør. Han mener selvfølgelig ikke de som i ny og ne må avlyse noe de har avtalt, men han snakker om de som vedvarende ikke er til å stole på.
Nå vil noen kanskje mene: "Typisk Jehovas Vitner. De tror at de skal få evig liv dersom de holder avtaler. Dersom de er avtalebrytere så går de fortapt. Stakkars gjerningsreligion tilhengere". Vel, som Jehovas Vitner tror vi ikke at vi blir frelst av gjerninger. Vi tror at vi blir frelst av nåde VED tro (Ef.2:8-10). Paulus sin liste i Romerne 1:28-32 er ikke GJERNINGS spørsmål for oss. Det er TROS spørsmål for oss.
Vi driver ikke med ugudelighet fordi vi er flinke til å stå i mot. Vi driver med gudelighet fordi vi tror. Vi sluttet ikke med ondskap fordi vi jobber mot det. Vi praktiserer godhet fordi vi tror. Vi stoppet ikke med stridigheter fordi vi tok oss sammen, nei vi praktiserer fred fordi vi tror. Slik er det også med avtaler. Vi holder avtalene våre ikke for å få evig liv ved gjerninger, men fordi vi praktiserer vår tro på Kristus. Vår tro vises altså i handling (Jak.2:26)
Jesus sier i Matt.5:37 "La deres JA bety JA og deres NEI bety NEI - alt utover dette er av det onde". La oss reflektere Herren Jesus Kristus i dag. Han var trofast i alle ting. Det greier vi selvfølgelig ikke å etterligne hele tiden, (Jak.3:2), men vi kan gjøre et tappert forsøk, ikke sant?. Gud ser jo på hjerteinnstillingen vi har - ikke til vårt ytre (2.Krøn.16:9).
torsdag 19. juni 2014
Bråkjekk, kul og tøff i trynet?
Nei, det var ikke beskrivelsen av de eldste i menigheten. Snarere tvert i mot. I dag har jeg lyst til å løfte opp de eldste i menighetene våre. Makan til folk. Er de ufulkomne? Ja. Kan de gjøre feil? Ja. Har de sine ting å slite med? Jepp.
MEN de har en veiledning de oppriktig forsøker å etterfølge. Dels den de får i fra Bibelen og dels den de får av Jehovas Organisasjon. Denne veilednigen produserer frukt. Den har jeg smakt på helt siden oktober 2010. Jeg er mekitg imponert. Spesielt når jeg har 24 års erfaring fra andre kirkesamfunn.
Jeg vil oppsummere karakterstrekkene for de eldste i menigheten slik Salme 18:35 sier: "Din mildhet gjør meg stor". Tross sine personlighetstrekk, hardt arbeidspress og et ansvarfult oppdrag er det mildheten som alltid skinner igjennnom hos disse menneskene. Denne mildheten gjør de store i mine øyne. Det skaper trygghet, ro, tillit og vekstmuligheter.
For, hvem vil ikke vokse åndelig når man har en eldste rundt seg som behandler en på en mild måte? En slik åndelig veileder kan oppmuntre, trøste OG formane slik at Ordet når hjertet. Man bare merker av hele sitt indre at brødrene bryr seg med Kristi mildhet.
Menighetens eldste er eksmepler for hjorden (1Pet.5:2-3 -bør leses!-) På samme måte som de behandler oss med verdighet, mild røst, med respekt og mennesker med fri vilje, bør også vi behandle hverandre. La oss virkelig ha disse verdifulle mennene som forbilder i vårt daglige liv (Hebr.13:7 - bør også leses! -)
MEN de har en veiledning de oppriktig forsøker å etterfølge. Dels den de får i fra Bibelen og dels den de får av Jehovas Organisasjon. Denne veilednigen produserer frukt. Den har jeg smakt på helt siden oktober 2010. Jeg er mekitg imponert. Spesielt når jeg har 24 års erfaring fra andre kirkesamfunn.
Jeg vil oppsummere karakterstrekkene for de eldste i menigheten slik Salme 18:35 sier: "Din mildhet gjør meg stor". Tross sine personlighetstrekk, hardt arbeidspress og et ansvarfult oppdrag er det mildheten som alltid skinner igjennnom hos disse menneskene. Denne mildheten gjør de store i mine øyne. Det skaper trygghet, ro, tillit og vekstmuligheter.
For, hvem vil ikke vokse åndelig når man har en eldste rundt seg som behandler en på en mild måte? En slik åndelig veileder kan oppmuntre, trøste OG formane slik at Ordet når hjertet. Man bare merker av hele sitt indre at brødrene bryr seg med Kristi mildhet.
Menighetens eldste er eksmepler for hjorden (1Pet.5:2-3 -bør leses!-) På samme måte som de behandler oss med verdighet, mild røst, med respekt og mennesker med fri vilje, bør også vi behandle hverandre. La oss virkelig ha disse verdifulle mennene som forbilder i vårt daglige liv (Hebr.13:7 - bør også leses! -)
onsdag 18. juni 2014
Gud ser til hjertet og ikke til slipset
Gårsdagens lille "andakt" fikk noen kommentarer. Den siste inspirerte oss litt. Vedkommende lurte på om vi kunne kommentere vers 5 i 2.Timoteus 3. Det handlet om folk vi skulle vende oss bort fra i følge Paulus. Disse menneskene hadde en ytre gudsfrykt eller gudehengivenhet, men lot ikke Ordets kraft få forme livene deres. De var rett og slett hyklere.
Hyklere blir man når man har feil fokus i livet. Man fokuserer gjerne mer på de ytre tingene enn de indre. Slurvete sagt er man mer opptatt av hvordan man kler seg enn hvilken tilstand ens åndelige hjerte er i. Men Gud ser faktisk til hjertet og ikke til slipset (2.Krøn.16:9). Det må også vi gjøre. Både når vi analyserer oss selv og vår bedømmelse av andre.
Nå er det ikke fokuset på klær som gjør oss til hyklere. Poenget er at ens indre liv med Gud blir erestattet med noe annet. Det være seg karriære, økonomisk status, populæritet, evne til å prestere eller hyppig møtedeltagelse for den delen, ja kort sagt alt som man kan fremvise til slik at man kan kaste litt glans over seg selv. Man dekker over ens indre tomhet med en ytre "makeup".
Har du egentlig tenkt hvor flaut det er å late som om man er en godkjent tjener av Gud, men når man blir litt mer kjent med deg så kjenner vi deg som en firkantet, hard, verdslig og lite brennende person? En person som nesten aldri snakker varmt om andre eller om Jehova, men som har masse meninger om alt og alle? En person som snakker mer om siste nytt på FaceBook og planlagte ferierturer enn om hva Jesus har gjort? En person som kan mer om kjente musikkgrupper og fotballklubber enn Kristi Lov? Vi må huske at det hjertet vårt er fylt av taler munnen vår over med (Luk.6:43-45).
Du og jeg er kalt til å være etterfølgere av Jesus. Det er vi ikke bare ved å mene det samme som ham. Vi er en etterfølger av Jesus når hjertet vårt er mykt nok og villig nok til å bli formet av hans meninger. For er det ikke slik at alle kan være intellektuelt enig i Guds Ords lære, men bare de som er disipler av hjertet blir formet slik at Åndens frukt blir synlig?
Hyklere blir man når man har feil fokus i livet. Man fokuserer gjerne mer på de ytre tingene enn de indre. Slurvete sagt er man mer opptatt av hvordan man kler seg enn hvilken tilstand ens åndelige hjerte er i. Men Gud ser faktisk til hjertet og ikke til slipset (2.Krøn.16:9). Det må også vi gjøre. Både når vi analyserer oss selv og vår bedømmelse av andre.
Nå er det ikke fokuset på klær som gjør oss til hyklere. Poenget er at ens indre liv med Gud blir erestattet med noe annet. Det være seg karriære, økonomisk status, populæritet, evne til å prestere eller hyppig møtedeltagelse for den delen, ja kort sagt alt som man kan fremvise til slik at man kan kaste litt glans over seg selv. Man dekker over ens indre tomhet med en ytre "makeup".
Har du egentlig tenkt hvor flaut det er å late som om man er en godkjent tjener av Gud, men når man blir litt mer kjent med deg så kjenner vi deg som en firkantet, hard, verdslig og lite brennende person? En person som nesten aldri snakker varmt om andre eller om Jehova, men som har masse meninger om alt og alle? En person som snakker mer om siste nytt på FaceBook og planlagte ferierturer enn om hva Jesus har gjort? En person som kan mer om kjente musikkgrupper og fotballklubber enn Kristi Lov? Vi må huske at det hjertet vårt er fylt av taler munnen vår over med (Luk.6:43-45).
Du og jeg er kalt til å være etterfølgere av Jesus. Det er vi ikke bare ved å mene det samme som ham. Vi er en etterfølger av Jesus når hjertet vårt er mykt nok og villig nok til å bli formet av hans meninger. For er det ikke slik at alle kan være intellektuelt enig i Guds Ords lære, men bare de som er disipler av hjertet blir formet slik at Åndens frukt blir synlig?
tirsdag 17. juni 2014
Hva ville du bedt Gud om dersom du kunne fått 1 ønske oppfylt?
Spørsmålet er litt interessant fordi det avslører vårt hjertes ønske. Kong Salomo fikk denne muligheten og vet du hva han ba om? "Gi da din tjener et lydig hjerte", bad han (1.Kongebok 3:9).
Det hebraiske ordet for "lydig" er "høre". Salomo bad altså om et hjerte som HØRER ETTER SLIK AT HAN GJØR DET HAN FÅR HØRE.
Vers 10 sier: "Det var godt i Jehovas øyne at Salomo hadde bedt om dette".
Hva ville du bedt Gud om dersom du kunne fått 1 ønske oppfylt? Alt kommer an på hvilke mål du har i livet. De som har som mål å vandre på Guds veier synes at en slik oppriktig bønn er en smart bønn å be.
Det hebraiske ordet for "lydig" er "høre". Salomo bad altså om et hjerte som HØRER ETTER SLIK AT HAN GJØR DET HAN FÅR HØRE.
Vers 10 sier: "Det var godt i Jehovas øyne at Salomo hadde bedt om dette".
Hva ville du bedt Gud om dersom du kunne fått 1 ønske oppfylt? Alt kommer an på hvilke mål du har i livet. De som har som mål å vandre på Guds veier synes at en slik oppriktig bønn er en smart bønn å be.
mandag 16. juni 2014
Er 3 personer Gud eller er 1 person Gud? Begge deler kan nemlig ikke samtidig være sant.
Joda, jeg vet vi har stresset dette tema i det uendelige. Like vel er det mange som ikke synes det er så farlig. "Er det så nøye? - Vi tror jo uansett på Jesus", var det noen som sa til meg her forleden.
Ja, det er så nøye. Enten tror man at 3 personer utgjør Gud eller så tror man at 1 person er Gud. Dersom man tror det første tror man som alle andre kirkesamfunn, men tror man det siste tror man som Jehovas Vitner.
De 2 gudsbegrepene utgjør 2 forskjellige Guder. De representerer således 2 forskjellige religioner. Begge religionene kan ikke samtidig være sanne. Begge religionene kan ikke lede til Evig Liv.
Det viktigste er å tro som Bibelen. 2.Kor.1:3 sier "Lovet være Gud, (hvilken Gud kan vi da spørre, jo verset fortsetter med å si) vår Herre Jesu Kristi Far" (1988). Gud i bestemt form er i følge Bibelen synonymt med Faderen, alltid, i alle bibelvers, uansett.
Faderen, hvis navn er Jehova (JHVH), er den eneste Gud som skal tilbes i følge Bibelen. Dette bud er bud nummer 1 i Bibelen (bokstavelig talt - se 2.Mos.20:3). Jesus lærer oss også at det er kun denne ene Gud vi skal tilbe. (Joh.4:23-24).
Hør: Dersom du går i en menighet som vedkjenner seg treenighetslæren, ja da tilber dere 3 personer som Gud. Dette er dessverre avgudsdyrkelse til tross for at Pastoren er fin, sangen er flott, aktivitetene er geniale, barna får barnepass og koret har utgitt CD. Det spiller ingen rolle om du har sett tegn, under og mirakler på møtene. Fakta er uansett at 3 personer blir dyrket som Gud.
Paulus lærer deg at "For oss finnes det bare 1 Gud, Faderen" (2.Kor.8:6). Dersom du tror dette er Jehovas Vitner det eneste alternativet. "Jo, men det er så kjedelig på møtene", kan noen tenke. "Dere bare studerer Bibelen og ingen profeterer over hverandre, ingen detter i bakken, ingen tungetale og tydning og null mirakler". Vel, det er helt rett observert. Fakta er uansett at 1 person blir dyrket som Gud, nemlig Jesu Kristi Far, Jehova.
Hva velger du? Orker du å ta konsekvensene av Sannheten? Vil du "gi akt" og handle på det du vet er rett selv om "alle" går i mot deg? Josva 24:15 sier det så vakkert: "Velg i dag hvem dere vil tjene. Enten de gudene deres fedre dyrket eller Jehova. Jeg og mitt hus vil for vår del tjene Jehova".
Ja, det er så nøye. Enten tror man at 3 personer utgjør Gud eller så tror man at 1 person er Gud. Dersom man tror det første tror man som alle andre kirkesamfunn, men tror man det siste tror man som Jehovas Vitner.
De 2 gudsbegrepene utgjør 2 forskjellige Guder. De representerer således 2 forskjellige religioner. Begge religionene kan ikke samtidig være sanne. Begge religionene kan ikke lede til Evig Liv.
Det viktigste er å tro som Bibelen. 2.Kor.1:3 sier "Lovet være Gud, (hvilken Gud kan vi da spørre, jo verset fortsetter med å si) vår Herre Jesu Kristi Far" (1988). Gud i bestemt form er i følge Bibelen synonymt med Faderen, alltid, i alle bibelvers, uansett.
Faderen, hvis navn er Jehova (JHVH), er den eneste Gud som skal tilbes i følge Bibelen. Dette bud er bud nummer 1 i Bibelen (bokstavelig talt - se 2.Mos.20:3). Jesus lærer oss også at det er kun denne ene Gud vi skal tilbe. (Joh.4:23-24).
Hør: Dersom du går i en menighet som vedkjenner seg treenighetslæren, ja da tilber dere 3 personer som Gud. Dette er dessverre avgudsdyrkelse til tross for at Pastoren er fin, sangen er flott, aktivitetene er geniale, barna får barnepass og koret har utgitt CD. Det spiller ingen rolle om du har sett tegn, under og mirakler på møtene. Fakta er uansett at 3 personer blir dyrket som Gud.
Paulus lærer deg at "For oss finnes det bare 1 Gud, Faderen" (2.Kor.8:6). Dersom du tror dette er Jehovas Vitner det eneste alternativet. "Jo, men det er så kjedelig på møtene", kan noen tenke. "Dere bare studerer Bibelen og ingen profeterer over hverandre, ingen detter i bakken, ingen tungetale og tydning og null mirakler". Vel, det er helt rett observert. Fakta er uansett at 1 person blir dyrket som Gud, nemlig Jesu Kristi Far, Jehova.
Hva velger du? Orker du å ta konsekvensene av Sannheten? Vil du "gi akt" og handle på det du vet er rett selv om "alle" går i mot deg? Josva 24:15 sier det så vakkert: "Velg i dag hvem dere vil tjene. Enten de gudene deres fedre dyrket eller Jehova. Jeg og mitt hus vil for vår del tjene Jehova".
søndag 15. juni 2014
Denne hadde jeg heller ikke sett før...
Husker du syndefloden? Den som drepte alle dyr og mennesker foruten 8 familiemedlemmer av Noah og de dyrene de hadde med seg i arken? (1.Pet.3:20)
Helt til i dag trodde jeg at alle de som døde var onde, men det er ikke det Bibelen lærer. Bibelen sier i Matt.24:38-39 at de var folk som ikke "gav akt". Det vil si at de rett og slett ikke gadd å gjøre noe med de advarslene de hørte. Disse menneskene var ikke nødvendig vis onde. De var bare late. De handlet ikke på sin tro. De handlet ikke på den advarlselen de hørte Noah komme med. Det spilte ikke så stor rolle for dem. De tok det ikke så tungt. De satt på gjerde uten å handle på det de visste var rett. De trodde muligens de var frelst av nåde, mens Bibelen lærte at de var frelst av nåde VED tro (Ef.2:8-10).
Dette var interessant. Jeg sjekket flere bibelversettelser angående oversettelsen. Kunne det være bare at Jehovas Vitner hadde feiloversatt verset? Vel, faktaene viste noe annet. De "visste ikke av det" (1988), "Forsto ingen ting" (Norsk KJ), "Skjønte ingen ting" (2011), "Gav ikke akt" (NWT). Alle bibeloversettelsene fortalte at disse menneskene som døde i syndefloden ikke nødvendig vis var onde.
Så sjekktet jeg gresken. Her sto det at de "Egnosan" (aurist av gnosis). Det vil si at de rett og slett ikke fattet at det Noah sa var sant. De valgte å ikke tro det han sa.
I dag er Jehovas Vitner nåtidens Noah´s. De går rundt som "forkynnere av rettferdighet og dom" slik Noah gjorde (2.Pet.2:5). Ikke alle som velger å ikke ta i mot er onde. De er gode, flotte mennesker. Like vel velger de å "egnosan". De velger å ikke "gi akt på det de hører slik at de gjør noe med det".
Hvor i terrrenget er du?
Helt til i dag trodde jeg at alle de som døde var onde, men det er ikke det Bibelen lærer. Bibelen sier i Matt.24:38-39 at de var folk som ikke "gav akt". Det vil si at de rett og slett ikke gadd å gjøre noe med de advarslene de hørte. Disse menneskene var ikke nødvendig vis onde. De var bare late. De handlet ikke på sin tro. De handlet ikke på den advarlselen de hørte Noah komme med. Det spilte ikke så stor rolle for dem. De tok det ikke så tungt. De satt på gjerde uten å handle på det de visste var rett. De trodde muligens de var frelst av nåde, mens Bibelen lærte at de var frelst av nåde VED tro (Ef.2:8-10).
Dette var interessant. Jeg sjekket flere bibelversettelser angående oversettelsen. Kunne det være bare at Jehovas Vitner hadde feiloversatt verset? Vel, faktaene viste noe annet. De "visste ikke av det" (1988), "Forsto ingen ting" (Norsk KJ), "Skjønte ingen ting" (2011), "Gav ikke akt" (NWT). Alle bibeloversettelsene fortalte at disse menneskene som døde i syndefloden ikke nødvendig vis var onde.
Så sjekktet jeg gresken. Her sto det at de "Egnosan" (aurist av gnosis). Det vil si at de rett og slett ikke fattet at det Noah sa var sant. De valgte å ikke tro det han sa.
I dag er Jehovas Vitner nåtidens Noah´s. De går rundt som "forkynnere av rettferdighet og dom" slik Noah gjorde (2.Pet.2:5). Ikke alle som velger å ikke ta i mot er onde. De er gode, flotte mennesker. Like vel velger de å "egnosan". De velger å ikke "gi akt på det de hører slik at de gjør noe med det".
Hvor i terrrenget er du?
lørdag 14. juni 2014
Denne artikkelen må du bare lese
Det har vel aldri skjedd før, men i dag henviser denne bloggen til en artikkel i en svensk avis.
Det har nemlig vært en mirakelkampanje i Jønkjøping, med Jens Garnfeldt fra Danmark.
Hva som skjedde der, er det særdeles viktig å få med seg. Les artikkelen på:
http://www.smalanningen.se/artikel/107223/mirakelpastorn-ni-ska-ge-mig-10-000-kronor-var
Denne artikkelen bare MÅ du lese.
Det har nemlig vært en mirakelkampanje i Jønkjøping, med Jens Garnfeldt fra Danmark.
Hva som skjedde der, er det særdeles viktig å få med seg. Les artikkelen på:
http://www.smalanningen.se/artikel/107223/mirakelpastorn-ni-ska-ge-mig-10-000-kronor-var
Denne artikkelen bare MÅ du lese.
fredag 13. juni 2014
Vet du hva som finnes i Kjuttaviga?
I Kaptein Sabeltanns Rike er det masse spennende. Vet du hva Kaptein Sabeltann er mest interessert i av alt det spennende som finnes der? Helt riktig, skatten i Kjuttaviga. I Kjuttaviga finnes det nemlig en skatt som Kaptein Sabeltann gjør alt han kan for å "slå kloa i".
Jesus lærte oss at "der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være" (Matt.6:21). Så sammenlignet han Guds Rikes Sannhetsskatt som en perle. En mann fant ut at en åker inneholdt denne perlen og solgte absolutt alt hva han eide for å få kjøpt denne åkeren og dermed fikk han "slått kloa i skatten".
Har du ditt Kjuttaviga? Hvor er din åker? Er hjertet ditt fullt og helt innstilt på å få tak i Guds Sannhets perle?
Jesus lærte oss at "der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være" (Matt.6:21). Så sammenlignet han Guds Rikes Sannhetsskatt som en perle. En mann fant ut at en åker inneholdt denne perlen og solgte absolutt alt hva han eide for å få kjøpt denne åkeren og dermed fikk han "slått kloa i skatten".
Har du ditt Kjuttaviga? Hvor er din åker? Er hjertet ditt fullt og helt innstilt på å få tak i Guds Sannhets perle?
torsdag 12. juni 2014
Hvem drepte hvem?
Som tidligere nevnt har vi dyp respekt for Adventistene. Mange kjenner ikke så mye til dette samfunnet, men de har et bibelsk syn på døden, mennesket og helvetet. De ønsker av hele sitt hjerte å følge Bibelen. I tillegg har de et kjempe godt poeng når de sier at "Dersom de 10 bud gjelder, ja da må jo Sabbathsbudet også gjelde". De har så rett så rett. Selvfølgelig går ikke an å si at de 10 bud gjelder, men vi praktiserer alle de andre 9 budene, men ikke det 4.budet om Sabbath.
Bibelen lærer jo heldigvis i motsetning til Adventistene at samtlige av de 613 jødiske budene, inklusive de 10 bud som ble inngravert på steiner, ble oppfylt og avskaffet i Kristus Jesus (Rom.10:4, Ef.2:15, 2.Kor.3:6-9, Hebr.8:13, Koloss.2:16-17).
Adventistene har dog et annet kraftig forklaringsproblem. Jada, de har det med den katolske treenigheteslæren de har adopter (på lik linje med alle andre kirkesamfunn foruten Jehovas Vitner) og de har det med matolovene siden de ikke spiser gris eller skalldyr. Moseloven er jo som vi har sett oppfylt og avskaffet i Jesus, men det jeg tenker på nå er Adventistenes lære om Villdyret i Åp.13 og 17.
Hva mener jeg nå? Vel, Adventistene mener at Pavekirken er roten til alt ondt (her kan vi jo godt forstå hva de mener). De lager en lære om at Pavekirken er omtalt i Bibelen (her kan vi også følge dem til nøds - jfr 1.Tim.4:1). Forklaringsproblemet er at de lærer at Villdyret og dets horn i Åp.13 og 17 er den Romersk Katolske Kirke SAMTIDIG som de lærer at Babylon den Store - mor til Skjøgene på jorden også er den Romerske Katolske Kirke (Åp 17:5)
Dette byr på et stort problem? Hvorfor? Jo fordi Åp.17:16 forklarer oss at: "Og de 10 horn som du så og Villydret, disse skal hate Skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild".
Kjære Adventist: Hvem drepte hvem i Åp.17:16?
Bibelen lærer jo heldigvis i motsetning til Adventistene at samtlige av de 613 jødiske budene, inklusive de 10 bud som ble inngravert på steiner, ble oppfylt og avskaffet i Kristus Jesus (Rom.10:4, Ef.2:15, 2.Kor.3:6-9, Hebr.8:13, Koloss.2:16-17).
Adventistene har dog et annet kraftig forklaringsproblem. Jada, de har det med den katolske treenigheteslæren de har adopter (på lik linje med alle andre kirkesamfunn foruten Jehovas Vitner) og de har det med matolovene siden de ikke spiser gris eller skalldyr. Moseloven er jo som vi har sett oppfylt og avskaffet i Jesus, men det jeg tenker på nå er Adventistenes lære om Villdyret i Åp.13 og 17.
Hva mener jeg nå? Vel, Adventistene mener at Pavekirken er roten til alt ondt (her kan vi jo godt forstå hva de mener). De lager en lære om at Pavekirken er omtalt i Bibelen (her kan vi også følge dem til nøds - jfr 1.Tim.4:1). Forklaringsproblemet er at de lærer at Villdyret og dets horn i Åp.13 og 17 er den Romersk Katolske Kirke SAMTIDIG som de lærer at Babylon den Store - mor til Skjøgene på jorden også er den Romerske Katolske Kirke (Åp 17:5)
Dette byr på et stort problem? Hvorfor? Jo fordi Åp.17:16 forklarer oss at: "Og de 10 horn som du så og Villydret, disse skal hate Skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild".
Kjære Adventist: Hvem drepte hvem i Åp.17:16?
onsdag 11. juni 2014
Sjekk ut disse klærne!
I går så vi at Jesus Kristus hadde blitt vår nye Yppersteprest.
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten?
Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne så sant vi fortsetter å leve i troen på Jesus. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på (2.Mos.28:15-21). Når Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Så: ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på at Guds folk står i en godkjent stilling fremfor Ham.
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten?
Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne så sant vi fortsetter å leve i troen på Jesus. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på (2.Mos.28:15-21). Når Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Så: ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på at Guds folk står i en godkjent stilling fremfor Ham.
tirsdag 10. juni 2014
Du har vel ikke glemt dette?
Jesus er Guds Sønn (Joh.3:16). Han er veien til Gud (Joh.14:6). Han er Messias (Matt.16:16). Han er Kongers Konge og Herrers Herre (Åp.19:16). Han er Guds Ord (Joh.1:1). Han er Livets brød (Joh.6:48). Han er den gode hyrde (Joh.10:11) Han er Sannheten personifisert (Joh.14:6). Han er oppstandelsen og livet (Joh.11:25). Jesus Kristus er vår visdom, vår rettferdighet, vår helligjørelse og vår forløsning (1.Kor.1:30).
MEN: vi må ikke glemme at Jesus også er vår Yppersteprest (Hebr.9:11-12). Hvorfor er det viktig? Jo, fordi når Ypperstepresten ble godkjent av Gud, ble folket godkjent. Når Ypperstepresten ikke ble godkjent av Gud ble heller ikke folket godkjent (3.Mos.4:3).
Jesus har blitt godkjent én gang for alle. Derfor er det folket han har også godkjent én gang for alle. "For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne de som blir helliget" (Hebr.10:14).
Ypperstepresten var ikke yppersteprest bare for Levittene. Ypperstepresten var yppersteprest for hele folket. Jesus er ikke yppersteprest for bare de 144 000 (4.Mos.15:25-26). Han er yppersteprest for hele Guds folk, også den store skare (Åp.7:9-14).
Vi må ikke glemme at vår Yppersteprest er garantisten for vår evige frelse. Når Han er godkjent blir også de som tar sin tilflukt til Ham også godkjent. (Apg.4:12, Hebr.5:8-10, Hebr.7:25)
MEN: vi må ikke glemme at Jesus også er vår Yppersteprest (Hebr.9:11-12). Hvorfor er det viktig? Jo, fordi når Ypperstepresten ble godkjent av Gud, ble folket godkjent. Når Ypperstepresten ikke ble godkjent av Gud ble heller ikke folket godkjent (3.Mos.4:3).
Jesus har blitt godkjent én gang for alle. Derfor er det folket han har også godkjent én gang for alle. "For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne de som blir helliget" (Hebr.10:14).
Ypperstepresten var ikke yppersteprest bare for Levittene. Ypperstepresten var yppersteprest for hele folket. Jesus er ikke yppersteprest for bare de 144 000 (4.Mos.15:25-26). Han er yppersteprest for hele Guds folk, også den store skare (Åp.7:9-14).
Vi må ikke glemme at vår Yppersteprest er garantisten for vår evige frelse. Når Han er godkjent blir også de som tar sin tilflukt til Ham også godkjent. (Apg.4:12, Hebr.5:8-10, Hebr.7:25)
mandag 9. juni 2014
Dine valg avgjør ditt liv
Vi må alle være bevisste våre egne liv. Skal vi være ærlige, vet vi at vi lever mellom 75-85 år dersom vi er heldige. Men hvordan vet vi om vi har levd et vellykket liv eller ei?
Du har fått den gaven av å selv velge hva du vil bruke livet ditt til. Som vi så i går, valgte Moses å "hoppe av" hverdagens mas og kjas og heller leve et liv for Gud. Mange synes det er tull og tøys, andre forstår Moses´valg.
Husk: Moses kunne ha sagt: "Hei….vet du ikke at jeg er Prinsen av Egypt? Er det ikke smart av meg å velge å få både i pose og sekk? Det er ikke smart å bli alt for fanatisk. Det å dyrke Jehova innebærer ikke å bli rar eller sær, jeg kan jo godt tjene Gud på min egen måte".
Det er nettopp dette Jehovas Vitner ikke ønsker. Moses ønsket det heller ikke. Begge ønsket istedenfor å dyrke Gud på en måte Han selv godkjenner, ikke ved hjelp av en "selvvalgt gudsdyrkelse" (Kol.2:23 1988 versjonen). Tøft? Rart? Sært? Litt for fanatisk eller litt "too much"? Vel, uansett: Spillereglene for å dyrke Gud er det Gud selv som setter, ikke du eller jeg. Når du og jeg setter dem, dyrker vi Gud slik vi selv finner det for godt og slik velger vi vår egen form av religion. Det valgte Moses å ikke gjøre. Han tok konsekvensene av spillereglene Gud selv hadde fastsatt. Gud skulle dyrkes kompromissløst. Punktum. Finale. (Matt.22:37-38).
Vi har altså et valg. Velger vi å dyrke Gud på vår måte eller på Hans. Moses valgte å forlate et liv i luksus. Paulus valgte å forlate et liv som en populær religiøs lærer. Sakkeus forlot en trygg jobb. Det samme gjorde Peter, Jakob og Johannes. Apollos gav slipp på et liv som en populær predikant og Jesus valgte å dø istendet for å kompromisse med det han visste var rett. Hvilke valg tar du? Husk at dine valg avgjør ditt liv (5.Mos.30:19).
Du har fått den gaven av å selv velge hva du vil bruke livet ditt til. Som vi så i går, valgte Moses å "hoppe av" hverdagens mas og kjas og heller leve et liv for Gud. Mange synes det er tull og tøys, andre forstår Moses´valg.
Husk: Moses kunne ha sagt: "Hei….vet du ikke at jeg er Prinsen av Egypt? Er det ikke smart av meg å velge å få både i pose og sekk? Det er ikke smart å bli alt for fanatisk. Det å dyrke Jehova innebærer ikke å bli rar eller sær, jeg kan jo godt tjene Gud på min egen måte".
Det er nettopp dette Jehovas Vitner ikke ønsker. Moses ønsket det heller ikke. Begge ønsket istedenfor å dyrke Gud på en måte Han selv godkjenner, ikke ved hjelp av en "selvvalgt gudsdyrkelse" (Kol.2:23 1988 versjonen). Tøft? Rart? Sært? Litt for fanatisk eller litt "too much"? Vel, uansett: Spillereglene for å dyrke Gud er det Gud selv som setter, ikke du eller jeg. Når du og jeg setter dem, dyrker vi Gud slik vi selv finner det for godt og slik velger vi vår egen form av religion. Det valgte Moses å ikke gjøre. Han tok konsekvensene av spillereglene Gud selv hadde fastsatt. Gud skulle dyrkes kompromissløst. Punktum. Finale. (Matt.22:37-38).
Vi har altså et valg. Velger vi å dyrke Gud på vår måte eller på Hans. Moses valgte å forlate et liv i luksus. Paulus valgte å forlate et liv som en populær religiøs lærer. Sakkeus forlot en trygg jobb. Det samme gjorde Peter, Jakob og Johannes. Apollos gav slipp på et liv som en populær predikant og Jesus valgte å dø istendet for å kompromisse med det han visste var rett. Hvilke valg tar du? Husk at dine valg avgjør ditt liv (5.Mos.30:19).
søndag 8. juni 2014
Hvorfor valgte Moses slik han gjorde?
Det må ha vært ganske spesielt. Moses, Prinsen av Egypt, valgte ikke lenger å kalle Faraos datter for sin egen mor etter at han var blitt voksen (Hebr.11:24). Han hadde tydligvis gjort dette hele sitt liv, men nå, i voksen alder lot han det være. Hvorfor sluttet han med å identifisere seg med sin fosterfamilie?
En annen ting var at han fant seg i å bli dårlig behandlet. Årsaken til at han ble dårlig behandlet var at han tok et valg av å forlate sin Prinsestilling og heller begynte å assosiere seg med Guds folk (Hebr.11:25). Hvorfor valgte han et vanskeligere liv, et liv fylt med forakt og urettferdig behandling?
Hebr.11:26-27 forklarer oss at Moses også lot være å jage etter Egypts skatter, selv om han som Prins kunne velge og vrake i alle de luksuriøse skattene som fantes. Hvorfor valgte han å avsi seg materielle goder og heller ble fattig materielt sett?
Biblen sier at det var på grunn av TRO. En tro som gjorde at han dyrket Jehova av HELE sitt hjerte. Av ALL sin sjel og av ALL sin forstand.
Du og jeg lever også et liv i tro. Vi lever "som om vi ser den usynlige" (vers 27) slik som Moses. Det er derfor vi tar valg som ingen andre skjønner og forstår.
Våger du å leve andreledes enn alle andre? Våger du å ta valg i livet som viser at du "lever som om du ser den usynlige"? Moses gjorde det og han "så frem i mot å få sin lønn" (Hebr.11:26). Gjør det du også.
En annen ting var at han fant seg i å bli dårlig behandlet. Årsaken til at han ble dårlig behandlet var at han tok et valg av å forlate sin Prinsestilling og heller begynte å assosiere seg med Guds folk (Hebr.11:25). Hvorfor valgte han et vanskeligere liv, et liv fylt med forakt og urettferdig behandling?
Hebr.11:26-27 forklarer oss at Moses også lot være å jage etter Egypts skatter, selv om han som Prins kunne velge og vrake i alle de luksuriøse skattene som fantes. Hvorfor valgte han å avsi seg materielle goder og heller ble fattig materielt sett?
Biblen sier at det var på grunn av TRO. En tro som gjorde at han dyrket Jehova av HELE sitt hjerte. Av ALL sin sjel og av ALL sin forstand.
Du og jeg lever også et liv i tro. Vi lever "som om vi ser den usynlige" (vers 27) slik som Moses. Det er derfor vi tar valg som ingen andre skjønner og forstår.
Våger du å leve andreledes enn alle andre? Våger du å ta valg i livet som viser at du "lever som om du ser den usynlige"? Moses gjorde det og han "så frem i mot å få sin lønn" (Hebr.11:26). Gjør det du også.
lørdag 7. juni 2014
Min definisjon på Jehovas Vitner: Sære og Diskusjonslystne
Her om dagen kom jeg til å tenke på hvor sære og diskusjonslystne Jehovas Vitner var. Min forståelse av disse vitnene var basert på at de hverken feiret noe gøyalt samt at de hver eneste gang diskuterte når de kom på døren min. Det virket som om de ikke hadde noe liv uten om å fly rundt å krangle. FYSJ for en religion. Nymoderne Fariseere var det de var. Ja som en venn av meg sa: "er det noe rart det er krig i verden med et slikt kranglevorent folk" .
Så feil kunne jeg altså ta. Etter å ha gått i menigheten siden 2010 og nesten ikke misset ett eneste møte, har jeg fått et visst inntrykk av hvordan det indre livet er. Først og fremst er det en gruppe mennesker som elsker Jehova og Jesus av hele sitt hjerte. Siden Bibelen på en måte er Guds kjærlighetsbrev til menneskene, ønsker de å behandle denne boken som Guds kjærlige Sannhet (Joh.17:17). Boken skaper en forståelse for hvem Gud er og hva han ønsker.
Hva Gud ønsker er det neste Jehovas Vitner er opptatt av. De forstår at Guds vilje er nedtegnet i Bibelen og derfor går ukens 2 møter ut på i fellesskap å studere nettopp Bibelen. Det er derfor de er såpass dyktige i Ordet og med glede siterer Bibelen når de snakker med andre.
Dernest har de forstått at Tro vises i handling (Jak.2:22,26). Jehovas Vitner er altså ikke opptatt bare av å høre, men å gjøre (Jak.1:22). Det er derfor de er så aktive. Det er derfor de går fra hus til hus. Det er derfor alle i menigheten blir tatt hånd om både åndelig, sosialt og økonomisk (om det behøves) slik 1.Joh.3:18 beskriver det.
Siden Jehovas Vitner ikke er karismatikere streber de heller ikke etter MER av kraften. De jager ikke etter vind, men er tilfredse med å kjenne Gud og gjøre hans vilje ut i fra kjærlighet til Ham og sine medmennesker. Derfor hersker det fred, ro, sunnhet og en reflektert tankegang blant vitnene.
Det indre samholdet er enormt. Her hersker "én for alle -alle for én" prinsippet. Selv om Vitnene er ufullkomne som alle andre, jobbes det kontinuerlig med at ingen skal føle seg utenfor. Når det skjer noe trist stiller alle opp og når det er noe sosialt er alle med.
Så sære og diskusjonslystne? Nei. Heller en glad, tilfreds gruppe mennesker som har et gigantisk sosialt nettverk hvor alle elsker alle. Når de virker sære er det bare fordi de vil være lojal Bibelens ord. Ikke bare i de store linjene, men også i de små (Luk.16:10). Men hva med diskusjonslystne? Når jeg tenker etter var det jo jeg som var stridslysten og over ivrig, mens de opptrådte respektfulle, rolige, kjærlighetsfulle og behersket.
I dag ser jeg et tydelig bevis for at "Gud har tatt ut for seg et folk som bærer Hans navn" slik Apg.15:14 sier. Et folk som ikke er en del av verden (Joh.17:16), et folk som er fullstendig ett (Joh.17:23), ja et folk som er helt Hans eget og som med iver gjør gode gjerninger (Titus 2:14) .
Så feil kunne jeg altså ta. Etter å ha gått i menigheten siden 2010 og nesten ikke misset ett eneste møte, har jeg fått et visst inntrykk av hvordan det indre livet er. Først og fremst er det en gruppe mennesker som elsker Jehova og Jesus av hele sitt hjerte. Siden Bibelen på en måte er Guds kjærlighetsbrev til menneskene, ønsker de å behandle denne boken som Guds kjærlige Sannhet (Joh.17:17). Boken skaper en forståelse for hvem Gud er og hva han ønsker.
Hva Gud ønsker er det neste Jehovas Vitner er opptatt av. De forstår at Guds vilje er nedtegnet i Bibelen og derfor går ukens 2 møter ut på i fellesskap å studere nettopp Bibelen. Det er derfor de er såpass dyktige i Ordet og med glede siterer Bibelen når de snakker med andre.
Dernest har de forstått at Tro vises i handling (Jak.2:22,26). Jehovas Vitner er altså ikke opptatt bare av å høre, men å gjøre (Jak.1:22). Det er derfor de er så aktive. Det er derfor de går fra hus til hus. Det er derfor alle i menigheten blir tatt hånd om både åndelig, sosialt og økonomisk (om det behøves) slik 1.Joh.3:18 beskriver det.
Siden Jehovas Vitner ikke er karismatikere streber de heller ikke etter MER av kraften. De jager ikke etter vind, men er tilfredse med å kjenne Gud og gjøre hans vilje ut i fra kjærlighet til Ham og sine medmennesker. Derfor hersker det fred, ro, sunnhet og en reflektert tankegang blant vitnene.
Det indre samholdet er enormt. Her hersker "én for alle -alle for én" prinsippet. Selv om Vitnene er ufullkomne som alle andre, jobbes det kontinuerlig med at ingen skal føle seg utenfor. Når det skjer noe trist stiller alle opp og når det er noe sosialt er alle med.
Så sære og diskusjonslystne? Nei. Heller en glad, tilfreds gruppe mennesker som har et gigantisk sosialt nettverk hvor alle elsker alle. Når de virker sære er det bare fordi de vil være lojal Bibelens ord. Ikke bare i de store linjene, men også i de små (Luk.16:10). Men hva med diskusjonslystne? Når jeg tenker etter var det jo jeg som var stridslysten og over ivrig, mens de opptrådte respektfulle, rolige, kjærlighetsfulle og behersket.
I dag ser jeg et tydelig bevis for at "Gud har tatt ut for seg et folk som bærer Hans navn" slik Apg.15:14 sier. Et folk som ikke er en del av verden (Joh.17:16), et folk som er fullstendig ett (Joh.17:23), ja et folk som er helt Hans eget og som med iver gjør gode gjerninger (Titus 2:14) .
fredag 6. juni 2014
Spøkelser
Det å stille spørsmål til de døde ble fordømt av Jehova i det gamle Israel (5.Mos.18:10-12). Kong Saul visste at han fikk Gud mot seg ved å praktisere slike ting og hadde "fjernet åndemediene og de som hadde som yrke å forutsi begivenheter, fra landet" (1.Sam.28:3).
Nå var situasjonen slik at Filisterne ville gå til krig mot Israelittene og "Sauls hjerte begynte å skjelve kraftig" (vers 4). Vers 6 sier noe interessant. Der står det: "Selv om Saul stadig spurte Jehova, svarte Jehova ham aldri". Saul var altså så redd for denne krigen, men Jehova hadde vendt ham ryggen og ville ikke hjelpe ham. Det er da Saul forherder sitt hjerte og bryter alle bånd til Jehova. Hva gjorde han?
Vers 7 sier at Saul sa til sine tjenere: "Finn meg en kvinne som virker som åndemedium, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne". Saul ville altså forsøke å komme i kontakt med de døde. Men er det mulig?
Bibelen sier at dette ikke er mulig. 1.Mos.3:19 og Forkynneren 3:19-20 sier at vi ble tatt av støvet og vender tilbake til å bli støv når vi dør. Forkynneren 9:5 og 9:10 forklarer oss at de døde derfor ikke vet noen ting og at de døde hverken har kunnskap, visdom eller noen form for aktivitet. De rett og slett sover (Joh.11:11)
På bakgrunn av disse fakta mener fortsatt kristenheten at de døde eksisterer. De har blitt spøkelser. Det er altså IKKE det Bibelen lærer. Har du tenkt på følgende 5 ting:
1)Vers 13 viser oss at Saul ikke så noe. Han spurte åndemediet: "Hva ser du?". Det var altså åndemediet som tolket det synet hun hadde. I prinsipp kunne hun altså si og forklare hva som helst.
2)Dersom Samuel eksisterte som en ånd, ville han da ha brutt Guds lov ved å la seg bruke av et åndemedium? Samuel var jo en trofast profet og ville selvfølgelig ikke bryte Guds lover.
3)Jehova ville ikke snakke med Saul (v.6). Hvorfor ville han plutselig snakke med Saul via et åndemedium? Noe han selv tok kraftig avstand fra?
4)Kan et medium tvinge den Allmekige til å gå i mot seg selv? Har et åndemedium mer makt og kontroll over døde mennesker enn det Gud selv har?
5)Dersom de døde var i live og kunne hjelpe sine slektninger eller venner, hvorfor vil en kjærlig Gud hindre oss og nekte oss i å få hjelp fra "den andre siden"?
Nei, denne "Samuel" var ikke Samuel. Det var en ond ånd. Spåkvinnen selv sier jo i vers 13 at hun "så en gud stige opp av jorden". Efeserne 6:12 viser at vi har en kamp mot disse åndsmaktene og at disse åndsmaktene har i oppdrag å "villede hele den bebodde jord" (Åp.18:23).
Når vi studerer bibelen litt nøye finner vi ut at spøkelser altså ikke eksisterer.
Nå var situasjonen slik at Filisterne ville gå til krig mot Israelittene og "Sauls hjerte begynte å skjelve kraftig" (vers 4). Vers 6 sier noe interessant. Der står det: "Selv om Saul stadig spurte Jehova, svarte Jehova ham aldri". Saul var altså så redd for denne krigen, men Jehova hadde vendt ham ryggen og ville ikke hjelpe ham. Det er da Saul forherder sitt hjerte og bryter alle bånd til Jehova. Hva gjorde han?
Vers 7 sier at Saul sa til sine tjenere: "Finn meg en kvinne som virker som åndemedium, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne". Saul ville altså forsøke å komme i kontakt med de døde. Men er det mulig?
Bibelen sier at dette ikke er mulig. 1.Mos.3:19 og Forkynneren 3:19-20 sier at vi ble tatt av støvet og vender tilbake til å bli støv når vi dør. Forkynneren 9:5 og 9:10 forklarer oss at de døde derfor ikke vet noen ting og at de døde hverken har kunnskap, visdom eller noen form for aktivitet. De rett og slett sover (Joh.11:11)
På bakgrunn av disse fakta mener fortsatt kristenheten at de døde eksisterer. De har blitt spøkelser. Det er altså IKKE det Bibelen lærer. Har du tenkt på følgende 5 ting:
1)Vers 13 viser oss at Saul ikke så noe. Han spurte åndemediet: "Hva ser du?". Det var altså åndemediet som tolket det synet hun hadde. I prinsipp kunne hun altså si og forklare hva som helst.
2)Dersom Samuel eksisterte som en ånd, ville han da ha brutt Guds lov ved å la seg bruke av et åndemedium? Samuel var jo en trofast profet og ville selvfølgelig ikke bryte Guds lover.
3)Jehova ville ikke snakke med Saul (v.6). Hvorfor ville han plutselig snakke med Saul via et åndemedium? Noe han selv tok kraftig avstand fra?
4)Kan et medium tvinge den Allmekige til å gå i mot seg selv? Har et åndemedium mer makt og kontroll over døde mennesker enn det Gud selv har?
5)Dersom de døde var i live og kunne hjelpe sine slektninger eller venner, hvorfor vil en kjærlig Gud hindre oss og nekte oss i å få hjelp fra "den andre siden"?
Nei, denne "Samuel" var ikke Samuel. Det var en ond ånd. Spåkvinnen selv sier jo i vers 13 at hun "så en gud stige opp av jorden". Efeserne 6:12 viser at vi har en kamp mot disse åndsmaktene og at disse åndsmaktene har i oppdrag å "villede hele den bebodde jord" (Åp.18:23).
Når vi studerer bibelen litt nøye finner vi ut at spøkelser altså ikke eksisterer.
torsdag 5. juni 2014
Et sammensatt og nyansert arbeid med mye ansvar.
Den 18 januar skrev vi litt om dette med å være en forvalter. En forvalter i gammel tid var en betrodd slave som hadde fått myndighet av sin herre for å gjøre fortetninger eller føre tilsyn med sin herres husholdning. Han hadde også ansvaret over sin herres eiendeler, penger og medtjenere.
Titus 1:7 sier at en tilsynsmann er en "Guds forvalter". Vi kan si at alle kristne på én måte er det. Hvordan da? Vel, vi har alle ansvaret av å forvalte Guds Sannhet. Du er enig i det, ikke sant? Like sant er det at vi forvalter de "åndelige barn vi har fått". Hva mener jeg med det?
De åndelige barn du og jeg har fått er de menneskene vi har forkynt for og hjulpet til å forstå litt av bibelens sannheter. En Guds forvalter forvalter ikke bare Sannheten, men ser også til at de som får høre den, blomstrer. Det å være en forvalter betyr altså at DU har et ansvar for for at disse som hører Sannheten forkynt har det de behøver for å kunne vokse.
For å få en plante til å vokse må det ikke alltid vann til. Planten må ha sol også. Men heller ikke sol og vann er nok. Planten må ha rett jordsmonn og rett stell.
Når du nå altså er en Guds forvalter må du huske på at du ikke bare lojalt holder deg til Guds Ord (1.Kor.4:1-2). Du må også huske på å gi dine åndelige barn rett stell. Noen behøver en oppmuntrende telefon. Andre behøver en middags invitasjon. Alle behøver oppmerksomhet, forståelse og respekt.
Husk nå at du er en forvalter. En forvalter som ikke bare har ansvaret for å lære bort Sannheten, men også har et ansvar for alle dem som hører den forkynt av deg.
Titus 1:7 sier at en tilsynsmann er en "Guds forvalter". Vi kan si at alle kristne på én måte er det. Hvordan da? Vel, vi har alle ansvaret av å forvalte Guds Sannhet. Du er enig i det, ikke sant? Like sant er det at vi forvalter de "åndelige barn vi har fått". Hva mener jeg med det?
De åndelige barn du og jeg har fått er de menneskene vi har forkynt for og hjulpet til å forstå litt av bibelens sannheter. En Guds forvalter forvalter ikke bare Sannheten, men ser også til at de som får høre den, blomstrer. Det å være en forvalter betyr altså at DU har et ansvar for for at disse som hører Sannheten forkynt har det de behøver for å kunne vokse.
For å få en plante til å vokse må det ikke alltid vann til. Planten må ha sol også. Men heller ikke sol og vann er nok. Planten må ha rett jordsmonn og rett stell.
Når du nå altså er en Guds forvalter må du huske på at du ikke bare lojalt holder deg til Guds Ord (1.Kor.4:1-2). Du må også huske på å gi dine åndelige barn rett stell. Noen behøver en oppmuntrende telefon. Andre behøver en middags invitasjon. Alle behøver oppmerksomhet, forståelse og respekt.
Husk nå at du er en forvalter. En forvalter som ikke bare har ansvaret for å lære bort Sannheten, men også har et ansvar for alle dem som hører den forkynt av deg.
onsdag 4. juni 2014
Ja nå er det ikke så lenge igjen
Jeg er lei alle spådommer og folk som ser "tegn i tiden"på at enden er nær. Personlig ønsker jeg å leve som om Harmageddon kom i morgen. Ikke at jeg klarer det, men jeg liker å tro at jeg "lever med Jehovas Dag i tankene" slik 2.Peter 3:12 sier at vi skal.
Folk mener så mangt, men Bibelen vet vi er en sikker kilde til Sannhet (Joh.17:17). Den viser oss faktisk at Harmageddon er nær. La meg vise deg kort.
I Daniel 2:44 sies det at :"Og i de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overdratt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det bestå til uavgrenset tid".
Hva betyr så dette? Vel, Daniel forklarer et syn Nebukadnesar har i kapittel 2:31-35. Når det sies i vers 44 "de kongers dager" og "alle disse rikene", så blir de definert av Bibelen selv. Daniel ser nemlig en stor Statue. Hodet av gull var det Babylonske riket (2:32,36-38, 7:4). Overkroppen og armene var det Medo-Perisiske riket (Dan.2:32, 39, 7:5). Magen og lårene var Hellas (Dan.2:32, 39, 7:6) og beina er Romerriket (Dan.2:33, 40, 7:7). Som en forlengelse av beina blir føttene og tærne til det Anglo-Amerikanske verdensrike (Dan.2:33, 41-43)
Det er altså i DISSE kongers dager at Daniel ser en stein som blir revet løs fra et fjell i Himmelen. Fjellet representerer Guds Herredømme, mens steinen blir Jesu herredømme. Denne steinen treffer Billedstøtten og knuser den. Selv blir steinen gjort om til et rike som hersker over hele jorden.
I dag lever vi i "tærne og føttenes tid". Det kommer altså intet verdensrike etter det Anglo-Amerikanske. Så var det altså sant at vi levde i de siste dager like vel.
Folk mener så mangt, men Bibelen vet vi er en sikker kilde til Sannhet (Joh.17:17). Den viser oss faktisk at Harmageddon er nær. La meg vise deg kort.
I Daniel 2:44 sies det at :"Og i de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overdratt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det bestå til uavgrenset tid".
Hva betyr så dette? Vel, Daniel forklarer et syn Nebukadnesar har i kapittel 2:31-35. Når det sies i vers 44 "de kongers dager" og "alle disse rikene", så blir de definert av Bibelen selv. Daniel ser nemlig en stor Statue. Hodet av gull var det Babylonske riket (2:32,36-38, 7:4). Overkroppen og armene var det Medo-Perisiske riket (Dan.2:32, 39, 7:5). Magen og lårene var Hellas (Dan.2:32, 39, 7:6) og beina er Romerriket (Dan.2:33, 40, 7:7). Som en forlengelse av beina blir føttene og tærne til det Anglo-Amerikanske verdensrike (Dan.2:33, 41-43)
Det er altså i DISSE kongers dager at Daniel ser en stein som blir revet løs fra et fjell i Himmelen. Fjellet representerer Guds Herredømme, mens steinen blir Jesu herredømme. Denne steinen treffer Billedstøtten og knuser den. Selv blir steinen gjort om til et rike som hersker over hele jorden.
I dag lever vi i "tærne og føttenes tid". Det kommer altså intet verdensrike etter det Anglo-Amerikanske. Så var det altså sant at vi levde i de siste dager like vel.
tirsdag 3. juni 2014
Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? (Rom.2:21)
Selvransakelse er ofte forbundet med fromhet, ydmykhet og
beskjedenhet. Men like ofte blir selvransakelsen misbrukt. En overdreven
selvransakelse er nemlig ikke av det gode. Det fører som oftest til
fordømmelse, feilaktig dårlig samvittighet og en indre uro over å ikke være god
nok. En slik egengransking er usunn og går ut over ens livskvalitet og skader
ens sinn, tanker og følelser.
Selvransakelse er sletts ikke alltid noe negativt. Her i
Romerne 2 tar Paulus for seg jødene og stiller spørsmålet: ”Du som vil være
lærer for andre, lærer du ikke deg selv?” (Rom.2:21). Spørsmålet kunne likeså
godt vært stilt til meg og deg.
For det er jo en gang slik at dersom vi lærer andre
Sannheten, men ikke selv praktiserer hva vi lærer, da hykler vi. Paulus sier:
”På grunn av dere blir Guds Navn spottet blant hedningene” (vers 24). Hykleriet
drar altså Guds Navn Jehova ned i søla. Det vil vi ikke. For å unngå dette må
vi ”practise what we preach”.
2.Kor.13:5 sier : ”Ransak dere selv om dere er i troen, prøv
dere selv”. Det å være i troen er å vandre i Jesu fotspor i lære og liv. Vi kan
ikke selv velge hva vi ønsker å tro eller ønsker å praktisere av alt det Jesus
har befalt oss. Jesus sa jo at vi skulle ”holde alt hva han har befalt ”
(Matt.28:20).
Vi snubler jo alle i så mangt (Jak.3:2), men dersom vi
praktiserer en sunn selvransakelse kan vi minimere tendensen av å hykle. Gud
til ære og andre til gavn.
mandag 2. juni 2014
Hvorfor forkynne for alle?
Alle er vi enige om at Jesus har befalt oss å gå ut. Men hvorfor skal vi gjøre det? La oss ta for oss noen kjappe punkt som kan hjelpe oss til å friske opp lysten til å forkynne fra hus til hus.
1.Tim.2:3-4 = Det viser at Gud ikke er partisk, men vil frelse alle typer av mennesker.
Joh.3:16 = Det bidrar til å redde liv.
Esekiel 3:18-19 = De som ikke vil overleve Harmageddon blir advart.
Matt.24:14 = En bibelsk profeti blir oppfylt.
Apg.20:26-27 = Vi unngår selv blodskyld.
Matt.22:39 = Det viser at vi elsker vår neste.
Matt.28:19-20 = Vi er lydige det som er befalt oss å gjøre.
1.Joh.5:3 = Det er et uttrykk for vår kjærlighet til Gud.
Jesaja 43:10-12 = Det bidrar til at Jehovas Navn blir æret, kjent og vasket rent.
Matt.6:9-10 = Det gjør at folk forstår hva de har bedt om hele livet.
2.Kor.5:14-20 = Kristi kjærlighet tvinger oss til å hjelpe andre til å bli forlikt med sin Far.
1.Tim.2:3-4 = Det viser at Gud ikke er partisk, men vil frelse alle typer av mennesker.
Joh.3:16 = Det bidrar til å redde liv.
Esekiel 3:18-19 = De som ikke vil overleve Harmageddon blir advart.
Matt.24:14 = En bibelsk profeti blir oppfylt.
Apg.20:26-27 = Vi unngår selv blodskyld.
Matt.22:39 = Det viser at vi elsker vår neste.
Matt.28:19-20 = Vi er lydige det som er befalt oss å gjøre.
1.Joh.5:3 = Det er et uttrykk for vår kjærlighet til Gud.
Jesaja 43:10-12 = Det bidrar til at Jehovas Navn blir æret, kjent og vasket rent.
Matt.6:9-10 = Det gjør at folk forstår hva de har bedt om hele livet.
2.Kor.5:14-20 = Kristi kjærlighet tvinger oss til å hjelpe andre til å bli forlikt med sin Far.
søndag 1. juni 2014
Gleden over at barna er med
I dag kunne hverken jeg eller kona delta på møtet på Rikets Sal. Like vel var det ikke et spørsmål om barna ikke skulle delta. Når jeg kom hjem fra det oppdraget jeg hadde vært på tidligere i dag, var barna kledd i møteklær og satt i stuen med Bibel i fanget og forberedte seg til søndagsmøtet ved å lese seg opp på ukens studieartikkel.
Jeg var så tilfreds. Så glad. Tenk at jeg har tenåringer i huset som av egen fri vilje sitter å forbereder seg til et kristent møte. Bibelverset i 3.Joh.vers 4 kom til hjertet mitt. Der står det:"Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i Sannheten".
Var dette min fortjeneste? Ikke egentlig. Var det Guds? Ikke det heller egentlig. Hvem var det da sin?
Husk: Gud hadde også en sønn som valgte å ikke være med. Satan, en av Guds åndesønner (Job.1:6) hadde sett all Guds godhet. All hans makt. All hans visdom. Like vel valgte han av egen frie vilje å gjøre opprør. DEt var ikke Guds feil at han ikke var med i Sannheten.
Misforstå meg rett. Selvsagt skal vi undervise våre barn. Gjør vi det uke ut og uke inn, glemmer de ikke dette når de blir gammel (Ord.22:6), men i bunn og grunn er det å følge Jesus opp til dem selv. Ikke kan vi tvinge. Ikke kan vi true. Vi kan bare forsøke så godt vi kan, i all vår ufullkommenhet, å reflektere Jehova og Hans egenskaper.
Er ikke barna dine med? Ikke fortvil. Gud har kjent på den samme smerte som du føler på. Bare fortsett å be for dem og lev et liv i rettferdighet, kjærlighet og visdom så vil i hvertfall du reflektere den Far som du vet at de så sårt trenger. Så blir resten faktisk bare opp til dem selv og deres frie vilje.
Jeg var så tilfreds. Så glad. Tenk at jeg har tenåringer i huset som av egen fri vilje sitter å forbereder seg til et kristent møte. Bibelverset i 3.Joh.vers 4 kom til hjertet mitt. Der står det:"Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i Sannheten".
Var dette min fortjeneste? Ikke egentlig. Var det Guds? Ikke det heller egentlig. Hvem var det da sin?
Husk: Gud hadde også en sønn som valgte å ikke være med. Satan, en av Guds åndesønner (Job.1:6) hadde sett all Guds godhet. All hans makt. All hans visdom. Like vel valgte han av egen frie vilje å gjøre opprør. DEt var ikke Guds feil at han ikke var med i Sannheten.
Misforstå meg rett. Selvsagt skal vi undervise våre barn. Gjør vi det uke ut og uke inn, glemmer de ikke dette når de blir gammel (Ord.22:6), men i bunn og grunn er det å følge Jesus opp til dem selv. Ikke kan vi tvinge. Ikke kan vi true. Vi kan bare forsøke så godt vi kan, i all vår ufullkommenhet, å reflektere Jehova og Hans egenskaper.
Er ikke barna dine med? Ikke fortvil. Gud har kjent på den samme smerte som du føler på. Bare fortsett å be for dem og lev et liv i rettferdighet, kjærlighet og visdom så vil i hvertfall du reflektere den Far som du vet at de så sårt trenger. Så blir resten faktisk bare opp til dem selv og deres frie vilje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)