Daglige andakter f.o.m 1. Januar

Hei kjære leser,

Vi kjører på med daglige andakter fra og med 1.jauar 2009.

Inntil da ønsker vi deg god ferie med Jesus som Herre

5. Desember ”Gå på skattejakt”

Alle barn elsker eventyrfilmer. Spesielt de filmene som handler om å finne en skjult skatt. Det å følge en gruppe mennesker som går igjennom ”ild og vann” for til slutt å finne den hemmelige skatten som gjør dem styrtrike ”for evig og alltid”, har alltid fascinert de eventyrlystne barna.

Jesus sier at vi må bli som barn igjen (Matt.18:3). Barnets natur vil nemlig søke, lete og gi alt for å finne skatter. I Ord 2:1-5 oppmuntrer Jehova oss å ”grave etter skjulte skatter”. Ordspråkene sier: ”Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Jehovas frykt og finne kunnskap om Gud”.

Under de siste dagene har jeg undervist deg i temaet ”I Ham”. I dag vil jeg innby deg til å gå på skattejakt i dette temaet. Vet du hvorfor? Jo, Filem:6 sier nemlig: ”Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt I ALT DET GODE VI HAR I KRISTUS”. Vi har altså fått en rekke goder som har blitt gitt oss ”i Kristus”. Men, har vi gravd lenge nok i dette tema slik at dette har virket frem en virksom tro?

Paulus forklarer nemlig oss noe viktig angående vår vandring som kristne. I dette verset påstår han at vårt samfunn med hverandre i troen kan bli mer virksom. Det å ha et virksomt fellesskap i troen er noe mange kristne lengter etter. Vi har nok alle vært i et fellesskap hvor sterilitet, åndelig tørke og lunkenhet har vært rådende, men hvordan forvandle et slikt miljø?

Jo, Paulus gir oss løsningen. Han forklarer at troens fellesskap blir virksomt VED INNSIKT i alt det gode vi har i Kristus. Det er derfor jeg innbyr deg til skattejakt. En skattejakt hvor du graver, gransker og leter etter ALT det gode som er oss gitt ”I Ham”. En skattejakt som fører til at vi kommer inn i troens virksomhet.

Etter jul (skal nemlig til syden nå og blir borte fra nett en peroide) skal vi grave opp noen av disse skattene. Inntil da, kan du bare ta med deg spade og ryggsekk og legge ut på din private skattejakt.

Ha en eventyrlig dag

4. Desember ”Funnet i Ham”

Hvor mange kurs det finnes på markede som handler om ”å finne seg selv” aner jeg ikke, men det er mange. I dagens samfunn handler det mye om å finne seg selv og å få kontakt med seg selv slik at man kan realisere seg selv. Fellesnevneren for alle disse kursene er ”meg selv”.

Som jøde ønsket Saulus i fra Tarsus å behage Gud. Dessverre endte denne religiøse nidkjærhet opp i eget strev, religiøst jag og selvrettferdighet (Rom.10:1-3). Istedenfor å ha Jehova som sentrum ble den ortodokse jødedommen en religion som bygde opp en elitistisk gruppe mennesker hvor ”meg selv” ble fellesnevneren for alle religiøse anstrengelser. Når alt kom til alt, handlet det hele om hvor flink JEG er til å overholde alle Guds bud og regler.

Da Saulus fra Tarsus møtte sin overmann på vei til Damaskus ca år 36 skjedde det noe stort. Fra å være opptatt av ”meg selv”, ble Saulus opptatt av HAM. Paulus sier det på denne måten: ”Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus OG BLI FUNNET I HAM, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen” (Fil 3:7-9).

Saulus, som skiftet navn til Paulus, var altså ikke lenger opptatt av ”meg selv”, men heller å bli ”FUNNET I HAM”. Paulus sin identitet hadde altså skiftet fokus. Han så altså seg selv ikke lenger som en religiøs streber, men en som hadde fått kapitulere for en større virkelighet. Nå var Paulus mer opptatt av å ”se seg selv i Kristus” enn å skryte av sin religiøse CV (Fil.3:1-7).

Før vi går i gang med å undervise hva det konkret vil si ”å være i Kristus”, vil jeg i dag utfordre deg angående ditt selvbilde. Ser du deg selv som en god kristen? En som gjør så godt man kan? Ser du deg selv som en som greier det meste, men faller på visse punkt? Vel, mitt råd til deg er at du bør forandre fokus. Du bør gjøre som Paulus, nemlig ”finne deg selv i Ham”. Det er først når du ser deg selv i Kristus du kan ha et rett selvbilde. Da ser du deg slik Gud ser deg og i Guds Rike er det Hans frigjørende og sanne syn som gjelder.

Ha en flott dag med en justert selvinnsikt.

3. Desember ”Hva vil det si å ”være i Herren.”

Sist andakt så vi at ”gleden i Herren” var vår styrke. Jeg oppmuntret deg til å meditere over hva Jehova gjennom sin Sønn har gjort og fortsatt gjør for deg. Det å meditere på disse faktaene bringer lys, fred og glede inn i våre liv og til tider trøtte sjeler.

Ser vi nærmere på siste andakts tekst i Nehemja står det at gleden finnes ”i Herren”. Det interessante er at Det Nye Testamentet og Paulus tar opp denne termen ”I Herren”, ”i Kristus” eller ”I Ham” over 160 ganger! Men hva vil det si å være ”i Herren”?

Når Jehova sendte sin førstefødte Sønn til verden sendte Han verdens frelser. Jesus Kristus levde et stedforetredende liv for oss. Han var den siste Adam. Like som alle døde pga den første Adams synd, vandret Jesus vår vandring. Han levde sitt liv i vårt sted og når Jesus døde, døde Han vår død. En stedforetredende død.

Det geniale var altså at den mannen Gud sendte for å frelse verden vandret perfekt, handlet perfekt, snakket perfekt, representerte Gud perfekt og når Han døde den 14 Nisan like over kl 15, døde et perfekt menneske – helt uten en eneste synd, skavank eller brist. Dette perfekte offer ble godtatt av Jehova og gjennom sitt frelsende liv og sin frelsende død oppveide Jesus den første Adams fall.

Når Jesus nå ble den siste Adam ble Han representanten for en ny generasjon mennesker. Den første Adams slekt var ikke lenger den eneste slekt på jorden. Nå, om man valgte å tro på Jesus, kunne man ”komme inn i Ham” og bytte slekt. Man gikk fra ”I Adam” til ”I Kristus”. Paulus sier ”Dersom noen er I KRISTUS er han en NY skapning. DET GAMLE ER BORTE og ALT har bitt nytt (2.Kor.5:17).

Det å være I KRISTUS innebærer altså at du har byttet stamfar. Fra å være en synder i Adam har du nå blitt en rettferdig i Kristus. Alt det Kristus er, alt det Kristus har og alt det Kristus representerer har nå kommet deg til del, når du nå har valgt å la Jesus bli din Herre.

1Kor 1:30 forteller Paulus oss noe fantastisk befriende. Han skriver: ”For det er HANS VERK at dere er i Kristus Jesus”. Du har altså ingen del i det frelsende ARBEIDET. Det er kun Gud som I KRISTSU som har frelst. Ingen mennesker kunne ha klart å frelse seg selv, langt mindre jobbe seg frem til å fortjene frelsens goder. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg” (Ef.2:8-9).

I morgen og en rekke dager fremover (om jeg rekker)skal vi se hva det innebærer rent konkret for oss at vi er ”I Kristus”. I mellomtiden kan du fryde deg over at du har fått en helt ny stamfar og at denne stamfar representerer det motsatte av hva Adam repesenterer.

Fra "latterlig og tragisk" til KATASTROFE

Vi har en bibelstudiegruppe som samles hver torsdag. Denne gruppen har vi hatt i flere år nå. I den senere tid har vi studert temaet "Hvem i alle dager er Jesus". Mye av denne undervisningen er å finne på denne siden.

For noen dager siden kom det frem noe latterlig, men samtidig tragisk. En av ungdommene kunne fortelle at en pastor i den menighet vi før var med i, hadde ringt til hans far og advart hans far på det kraftigste mot at hans sønn skulle studere bibelen med oss. Heldigvis fungerte denne advarselen mot sin hennsikt og oppsluttningen om bibelstudiene øker jevnt og trutt.

Det katastrofale er at disse menneskene samtidig har Ulf Ekman og Livets Ord som mentorer og forbilder. Ekman har i senere tid ikke bare knyttet seg opp til den katolske kirke, noe som den anerkjente karismatiske bladet Charisma har fått med seg http://charismamag.com/articles/?id=18050 ,men arrangerer nå en pastor-retreat for sine pastorer den 23-26 februar http://www.berget.se/program_david.php hos en "prest" som ikke skammer seg over å bruke Østens filosofi og ZHEN-Buddisme teknikker i sin "kristne" retreat virksomhet, http://www.vl.no/magasin/mintro/article3505149.ece?service=print .

Nå vil ikke våre ex-pastorer advare mot sin åndelige mentor, men kansje våre ex- pastorer likevel skulle egne seg å advare mot Ekman og båndene til Livets Ord enn å bruke energien på å forsøke å hindre sultne ungdommer i å lære mer om Jesus? Det biter nemlig ikke på disse ungdommene likevel - snarere tvert i mot.

Dette har altså gått fra en ynkelig tragedie til KATASTROFE

23. November ”Gleden i Herren er din styrke”.

Som du allerede vet, har jeg vært utbrent. Det å ha absolutt null energi i kropp og sjel gjorde at jeg også opplevde både depresjoner og angst anfall. Det å komme inn i et psykisk mørke er ikke noe å kimse med. Man har rett og slett null kontroll over følelseslivet og de negative tankene ikke bare kommer, men tar også over om man vil eller ikke.

Jehova er en kjærlig Far som ikke vil oss noe ondt. Likevel kan vi erfare smertefulle ting i livet. Årsakene til at vi opplever tunge tider kan være så mangt. Å grave seg ned i månedslange grublinger om ”hvorfor ble det slik” er ikke så fruktbart. Tro meg - jeg skriver av erfaring.

Det viktige er ikke nødvendigvis å finne en årsak til at det ble så mørkt som det blev. Årsakene er som oftest såpass komplekse at det er vanskelig å komme frem til den rette konklusjonen. Det viktige er nemlig å finne ”veien ut” av det mørke man er i. Når vårt fokus blir på muligheten og ikke problemet, vil lyset som oftest slåes på og helbredelsesprosessen kan begynne .

Bibelen er Guds lys (Salme 119:105). Når vi vikelig ”ser” hva som står skrevet blir ”lyset” slått på i vårt indre og rettferdighet, fred, kjærlighet og glede vil bli dets frukt (Rom.14:17). Nehemja 8:10 sier oss noe fantastisk. ”Gleden i Herren er deres styrke”. Det finnes altså en styrke i å glede seg i Herren.

Men hvordan skal vi ”glede oss i Herren”? Ofte blir det å glede seg i Herren kun et overfladisk karismatisk uttrykk. Bibelen gir oss et konkret svar. Salme 103:1-6
Sier: ”Min sjel, lov Jehova, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Jehova, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Jehova handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte”.

Det å meditere på alle Hans velgjerninger styrker altså både ditt åndsliv, men også ditt sjelsliv. Det å ikke ”glemme alle Hans velgjerninger” skaper fred, tro og glede i livet. Når jeg innså at Gud aldri kom til å forlate meg og at Han aldri sviktet til tross for angst og depresjon, ja da begynte lyset fra Himmelen å brekke opp de sorte skyene i livet og gleden over å tilhøre Herren skapte en ny, frisk styrke i livet.

I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere over ”alle Hans velgjerninger”. Han har nemlig frelst deg. Han har forlatt all din misgjerning og leger alle dine sykdommer. Han vil forløse ditt liv fra graven og vil krone deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han har og kommer til å mette din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.

Ha en frydefull dag!

13. November ”Har du pakket opp pakken din”

I går kjørte jeg og min nest eldste sønn hjem fra kamp. Han hadde scoret 4 mål på 12 minutter og både far og sønn var stolte. ”Flott innsats i dag” – kommenterte jeg mens vi satt i bilen hjem. ”Du vet – alle mennesker har fått en gave fra Jehova og en av de mange gavene du har fått, er blant annet det å være god i fotball”. 11 åringen smilte. Så ble det ble stille en stund. Så kom det: ”Men, pappa – storebror har også fått gaver, det er bare det at han ikke har pakket de opp enda”.

For en åpenbaring! Når sant skal sies har storebror ”åpnet en rekke gaver” i sitt liv, men lillebror hadde et viktig poeng. Poenget var at Gud har lagt mye ned i oss alle, men om vi ikke ”pakker opp gaven” og bruker det som finnes i oss, kommer ikke gaven til syne.

Det å våge å ”pakke opp gaven” krever sin mann. For det første tar det litt tid å innse at man faktisk er flink til noe. I dagens samfunn risikerer man å bli sett ned på, kritisert og anklaget for at man tror man er noe, dersom man ”stikker hode frem”. Alle er vi kjent med Janteloven. For mange har den virket så hemmende at man ikke engang har våget å se etter om man har noen ”gaver” i det hele tatt. Det er trist.

En annen ting man må regne med er at man ikke alltid lykkes de første gangene man praktiserer sin gave. Jeg husker første gangen jeg holdt en tale. Jeg hadde forberedt meg nøye og hadde minst 30 bibelvers jeg skulle reflektere over den timen jeg hadde til rådighet. Etter 7 minutter var talen over. Jeg hadde mest lyst til å forsvinne bak talerstolen for aldri mer komme tilbake. Alle bibelversene var lest og alle kommentarene var sagt. Når responsen fra møtedeltagerne i tillegg var svært laber, kom lysten til å pakke ned det jeg så vidt hadde våget å pakke opp så sterkt over meg at det tok lang tid før jeg våget å tale igjen.

Et barn som faller når det forsøker å gå, er ikke et bevis på at det ikke kan gå. Barnet må raskest mulig opp på beina og prøve igjen. Om sønnen din ikke sykler på første forsøk betyr ikke dette at han aldri kommer til å bli god i sykling. Om du har blitt kritisert for å praktisere en gave du tror du har, betyr ikke dette at du ikke har gaven!

I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne pakker. Du behøver ikke å vente til julaften. Gud vil at du skal åpne de i dag. Våg det. Stol på at den lille og muligens skjøre gaven du har på innsiden skal vokse seg stor og serk gjennom praktisering og Guds grenseløse nåde. Når Gud har gitt deg gaver vil Han at du skal åpne de og bruke dem.

God jul!

11. November. ”Du har fått et kall”

I går så vi litt på hva som betyr noe i livet. Det har stor betydning for deg selv og andre hvilke ting du prioriterer i livet. Det du velger å la være å gjøre blir det nemlig ingen ting av. Vi kan ha store drømmer og svulstige visjoner, men dersom vi ikke velger å ”legge hendende på plogen” og virkelig gjør det vi drømmer om, vil ikke drømmene våre bli en realitet. Det vi risikerer å gjøre, er å leve i en fantasiverden hvor de store vyene hindrer oss i å leve i virkelighetens realiteter.

Historien er full av helter. Men tenk om Moses ikke gjorde det han fikk beskjed om å gjøre? Tenk om Jesus kun hadde gjort mirakler, men hadde valgt å ikke lide døden? Tenk om Alexander Graham Bell hadde stoppet med å eksperimentere med akustisk telegrafi eller om Alexander Flemming hadde gitt opp forskningen som gav oss Penicillin? Vi kan takke Gud for at det fantes mennesker som ikke bare hadde store visjoner, men også handlet på dem.

Alle mennesker har fått et kall i livet. ”Gud har frelst oss og kalt oss” sier 2.Tim.1:9. Paulus var så fokusert på sitt kall at han ”ikke aktet sitt liv et ord verd” bare han kunne fullføre dette kallet. Det å være kallbevisst gjør at du nesten daglig automatisk justerer ditt liv etter de gudgitte målene du har fått av Herren. Hverdagen til de kallbevisste blir derfor fruktbar, spennende, men også utfordrende. Man lever et liv i tro og avhengigheten av Jesus og Hans veiledning blir en absolutt nødvendighet i hverdagslivet.

I begynnelsen på mars andaktene så vi litt på dette temaet. I dag vil jeg igjen både minne deg på og rett og slett utfordre deg i å ta kallet ditt på alvor. Du skjønner, dersom du ikke lar Jesus i deg få gjøre det du er kalt til å gjøre, risikerer du å bli uten den store frukten i livet. Nå skal verken du eller jeg komme inn i et religiøst stress, men det å være bevisst sitt kall behøver slettes ikke bli en stresset opplevelse. Vi kan nemlig nyte av at ”Jesus har skapt oss til gode gjerninger SOM PÅ FORHÅND har blitt lagt ferdige for oss, slik at vi kan vandre i dem” (Ef.2:8-10).

I dag oppmuntrer jeg deg til å se lyst på livet. Du er frelst. Du er kalt og Jesus i deg vil gjøre det umulige mulig. Bestem deg i dag for å være en mann eller en kvinne som ikke lever i en fantasiverden med store vyer, men ingen handling. Sett ”hendene på plogen” og fullfør ditt kall.

Disiplene.

6. November. ”Hva er det som betyr noe?”

Hva er det som betyr noe? Ja, dette er et spørsmål som virkelig krever ettertanke. I dagens pluralistiske samfunn ville vi fått en rekke ulike svar på dette spørsmål. Noen anser at det å lykkes som menneske er viktigst. Andre vil kanskje hevde at nestekjærlighet og praktisk kjærlighet er det ultimale mål. Svarene vil være forksjellige grunnet ulikt tros og verdi grunnlag den enkelte har.

Selv om spørsmålet muligens krever et mer utdypende og nyansert svar, utfordrer jeg deg til å stille dette spørsmålet til deg selv. ”Hva er viktigst for meg i livet”?

En skipper som styrer et skip med et kompass som viser 0,5 grader feil, treffer ikke det oppsatte mål. En pilot som ikke justerer flyet nøyaktig etter instrumentbordet, risikerer å styrte. Som frelst har jo også du et overordnet mål i livet. Et mål du styrer etter og innretter livet ditt etter. Noen ganger er det viktig at både du og jeg tar opp ”vårt kompass” og sjekker om vi er på den kursen vi vil at vi skal være.

Jeg hadde nok vært mer populær og solgt flere bøker dersom jeg kunne skrevet en bok som inneholdt ”7 nøkler til et bedre liv” eller ”Hvordan bli en suksessfull kristen”. Slik ”life-coaching” kan og vil jeg ikke tilby deg, men det jeg kan tilby er å dele det målet i livet den store Apostel Paulus selv hadde. I Apg 20:24 sier han ”Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium og i Fil 1:21 hvor han sier: ”For meg er livet Kristus”.

Som kristne kan vi altså sammenfatte vårt mål slik: ”Lær å kjenne Jesus og gjør Jesus kjent for andre”. I dag oppfordrer jeg deg til å ikke nøye deg med noe annet enn det høyeste og største målet i livet. Et slikt mål hadde Paulus og jeg kan garantere deg at dersom du også velger å ha dette målet å styre etter, vil livet ditt bli innholdsrikt, tilfredsstillende, meningsfullt og spennende.

Ha en kursjustert og målrettet dag!

3. November. ”Vårt alt”

”Naken kom vi til verden og naken forlater vi den” – sier et ordtak. Det er sant. Det vi vinner oss av skatter på jorden fortæres. Det er av denne årsak Jesus sier i Matt 6:19-21: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være”.

Det at vi ikke ”tar med oss noe” når vi dør, er en sannhet med modifikasjoner. Du skjønner, når du og jeg har tatt i mot Jesus Kristus, da har vi faktisk tatt med oss alt som er av betydning. Med Ham i hjertet reiser vi herifra med en skatt som ikke kan kjøpes for penger og med en billett til evig liv i vårt indre (Ef.1:13-14). Vi kan derfor bekjenne sammen med Paulus å si: ”I Ham har vi blitt rike på alt” (1.Kor.1:5).

I dag oppmuntrer jeg deg til å meditere på at ”Jesus er ditt alt”. Selv i vanskelige tider, utfordrende omgivelser og under tragiske omstendigheter har du en skatt som varer – en skatt som ikke tæres bort eller forgår – en skatt som fungerer og som gjør deg rikest i verden!

”For hører du Kristus til er du Guds arving og Kristi medarving” (Rom.8:16-17).

Ha en takknemmelig dag!

30. Oktober ”Vårt liv”

Sist andakt så vi at Gud vil vi skal være grepet av Jesus. Paulus var så grepet av Ham at han sa ”For meg er livet Kristus”. Tenk, Paulus identifiserte selve livet – det mest dyrebare Paulus hadde, med personen Jesus. Kan du og jeg si det samme?

Jeg blir ofte forundret av oss kristne. Vi hevder at Livet er Kristus, men faller helt sammen dersom vi ikke lykkes med jobb karrieren vår. Regner det på 17 mai eller får man ikke juletre og juleribbe den 24 desember, ja da var ikke disse såkalte helligdagene vellykket. Skulle favoritt laget i fotball tape en kamp mot erkefienden, kan man være deppa i flere dager etterpå (jeg snakker dessverre av erfaring). Mitt spørsmål til oss alle er; har vi egentlig blitt etablert i det faktum at Jesus Kristus er vårt liv?

I dag hørte jeg på Anthony Robins, en særdeles kjent Life-Coacher. Han snakket om det å realisere seg selv. Det som forskrekket meg var at denne ikke kristne personen talte om temaer og prinsipper jeg har hørt i de menighetene jeg har gått i. Han underviste om nestekjærlighet, om å gi av seg selv, om å lykkes i livet og om å tenke de rette tanker for å lykkes. Min forskrekkelse lå ikke i at vår ufrelste venn Robins talte om disse tingene, men at jeg hadde hørt alt dette før, men i menigheten! Det slo meg at mange av de prekenene jeg hadde hørt i kirken IKKE var evangelium, men rett og slett undervisning om hvordan realisere seg selv.

At Kristus er vårt liv betyr nemlig IKKE at vi ønsker å realiserer oss selv, men snarere at vi ønsker å realiserer HAM. Det at Kristus er vårt liv innebærer at ”vi ikke lenger lever selv – men at Han lever i oss” (Gal.2:20). Det innebærer at ”vi er døde og at vårt liv er skjult med Kristus i Gud” (Kol.3:3). Vår selvrealisering går altså ikke ut på å ha det fines mulig, flottest mulig, lykkes mest mulig, men i å tjene Kristus Jesus.

Når jeg ser på meg selv lurer jeg ofte på om jeg er en disippel av Jesus eller bare en beundrer. En beundrer har mye godt å si om den man beundrer, men man er ikke nødvendigvis en slave av sitt idol. I Matt 12:46-50 sier Jesus noe provoserende, men dog viktige sannheter for de som mener seg å være disipler. Matteus skriver: ”Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor”.

Det er klart at vi alle feiler i så mangt (Jak.3:2). Like klart er det at Gud unner oss at vi har det godt i livet. Spørsmålet mitt er derimot om du og jeg er villige til å la Kristus få bestemme i livet vårt. Om Han er vårt liv er det kanskje ikke så farlig at favorittlaget taper eller at det regner 17.mai.

Ha en ransakende dag.

24. Oktober ”Grepet av Kristus”

Når du i de forrige andaktene har lest om hva Jesus Kristus har gjort for deg – ja da blir det ikke vanskelig å bli begeistret. Paulus, som forsto Evangeliet klarere enn mange andre (Ef.3:3-4), fikk snudd livet sitt ”ned - opp” og proklamerte ”For meg er livet Kristus og døden en vinning”. Den skolerte fariseeren fra Tarsus innrømmet og erkjente åpent at ”jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus. Ikke så at jeg allerede har grepet det, men jeg selv er grepet av Kristus” (Fil 3:8,12).

Det å være så ”opp etter ørene” grepet av Kristus, kommer ikke av at man har anstrengt seg for å bli åndelig brennende. Nei, den åndelige pasjonen som brant som en ild i Paulus kom fordi han hadde fått en innsikt om hvem Jesus var og hva Han hadde gjort. Paulus var så impregnert av denne forståelsen at han til og med sa ”Jeg akter ikke mitt liv et ord verd, bare jeg kan fullføre min tjeneste jeg fikk av Herren Jesus; å vitne om Guds Nådes Evangelium” (Apg.20:24).

Det er denne pasjonen som dessverre mangler i en rekke kristne menigheter. Istedenfor brennende Jesusfokuserte mennesker har aktiviteter, underholdning og show-pregede møter sneket seg inn. Pastorer har blitt psykologer, bibellærere har blitt evangelister og ungdomsledere har blitt aktivitetsledere. Istedenfor å sette sin lit til Jesus og Hans milde, men radikale lære ser det ut som om vi har blitt life-coachere, humanister og velmenende antropofiler. Flere av disse sjangerne inneholder en del gode poeng, men er i beste fall menneskelig visdom og filosofisk nestekjærlighet. Evangeliet om Jesus derimot, er Guds kraft til frelse (Rom.1:16-17).

Min drøm er at vi igjen skal bli grepet av Kristus. Min drøm er at Kristus igjen skal være årsaken til at vi vil komme på de kristne møtene. Men prosessen av å få menighetene til å brenne av iver for Herren begynner først med oss selv. I dag oppmuntrer jeg deg derfor enda en gang til å åpne din Bibel, studere hvem Jesus er og hva Han har gjort og få det paulinske møte med Herren som gjør at vi faller av hesten.

Med Jesus i fokus forvandles alt. Det umulige blir mulig. Ha en Kristosentrisk dag!

22. Oktober ”Vintreet”

Det er deilig å vite at jeg ikke klarer å være en kristen i egen kraft. Denne store åpenbaring får meg til å slappe av og stresse ned. Det å vandre perfekt, slik Gud egentlig vil at jeg skal vandre, er nemlig en helt umulig oppgave (Rom.7:18).

Enda mer befriende er det å lese Jesu ord i Joh 15:4-5: ”Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre”.

Det geniale med å være en kristen er altså at Jesus Kristus produserer kristenlivets frukt i og igjennom meg når jeg hviler i Ham! Har du noen gang sett en gren som stresser for å presse frem frukt? Like lite behøver du og jeg være opptatt av å bære frem ”kristen frukt”. Det eneste du og jeg behøver å gjøre er å forbli hvilende i vintreet, Kristus ,så bærer livet frukt av seg selv! For det hjertet vårt flyter over av, det taler munnen (Matt.12:34).

Har du tenkt over hva en gren bør gjøre når den begynner å føle seg tørr? Nettopp, drikke mer sevje! Det er slik du og jeg også behøver å gjøre når vi føler oss tørre. Jesus Kristus er ikke bare vintreet, han er også vårt liv! (Kol.3:4). Hans liv i oss er sevjen vi behøver til fornyelse av ånds og sjelsliv. Forståelsen av at man er en gren på Vintreet er altså avgjørende for vår vandring som kristne. Når vi ”drikker av Jesus” ved å beundre Ham, lære av Ham, etterfølge Ham, ja da mykner vårt hjerte og livet bobler over av frihet og entusiasme.

En tredje ting jeg vil vise deg i dag er at slik som treet er, slik er også grenen. Det at vi er i Kristus og Kristus er i oss, gjør oss lik Ham. Det går ikke an å skille grenen fra treet eller treet fra grenen. De er og forblir samme materiale. Når vi takket ja til å bli en gren i vintreet, fikk vi del av samme natur. 2Pet 1:3-4 sier: ”Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur”. Vi har blitt nye skapninger i Kristus Jesus (2.Kor.5:17).

I dag kan du slappe av og nyte den nye pakts realiteter. Jesus er i deg. Du er i Ham. Med Ham bærer du frukt, men uten Ham kan du intet gjøre.

Kristen skole ser okkulte filmer i 6 klasse

I dag kom min sønn, som går på en kristen skole på Vestlandet, hjem og fortalte at de hadde sett film i faget "Mat og Helse".

"Ser dere fim der", spurte jeg undrende. "Skal dere ikke lære noe vettugt?".

"Vi så film mens vi spiste", svare guttungen. "Men, det var ikke noe bra film vi så", påpekte han med en litt anspent stemme.

"Javel, hva så dere da? - Jesus fra Nasaret? Josef? En eller annen dårlig barnefilm"?

"Pirates of the Carrabean 3", svarte 11 åringen.

Da ringte vi frøken....

Helgens gåte

Hvem ble konge i Israel etter Kong Sidkia?

Svaret belønnes med en premie


Disiplene

17. Oktober ”Fullkommengjort for evig”

Det er bare de fullkomne som kan oppnå evig liv i en fullkommen verden. Gud hater synd og kan selvfølgelig ikke omgås med mennesker som ikke er fullkomne. Det er ikke det at Gud er slem eller kresen, men Jehova er ren, hellig og tvers igjennom perfekt og i Hans verden må alt være perfekt dersom man i det hele tatt kan kalle det et paradis (Åp.21).

Guds perfeksjonisme ser vi blant annet i 1.Mos.1 hvor det står beskrevet at når Gud skapte, skapte Han alt ”fullkomment godt”. Vi ser også Guds perfeksjonisme i Hans Lov til jødene, Torah. I denne loven er alt fullkomment regulert og dersom man brøt Guds bud, måtte det soning til for at Gud igjen skulle bli fornøyd og fullkommenheten bli gjenopprettet.

Disse gamle pakts ofre kunne ikke gjøre jødene EVIG fullkomne. Hebreerne skriver at ofrene bare var midlertidige. For å oppnå en evig fullkommenhet behøvde menneskene en frelser. En som kunne frelse de fra en ufullkommen tilstand og føre de inn i en fullkommen tilstand – for evig! Når den evige Jesus kom til jord vandret han derfor 100% fullkomment og brøt ikke ett eneste bud fra Gud. Gud var således fult ut fornøyd med Jesus. Når så Jesus ofret seg selv – var dette et evig fullkomment offer.

Men hva hjalp det oss at Jesus var fullkommen og at Hans offer var et evig fullkomment offer? Vel, Heb 10:14 kaster et vakkert lys over vårt tema. Her står det. ”For med ett offer har han FOR ALLTID gjort dem fullkomne som blir helliget”. Jesu fullkomne offer virker altså slik at Jehova anser de som tar sin tilfukt til Jesu offer som fullkomne – en gang for alltid! Vi blir altså gjort evig fullkomne i Guds øyne pga Jesu offer!

I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang å løfte dine hender mot Himmelen og takke Gud for Jesu Kristi offer. For ved Jesu offer har du blitt elsket for evig, tilgitt for evig og fullkommengjort for evig!

Ha en sprudlende og takknemmelig dag.

14. Oktober ”Akseptert for evig”

Siden du er elsket for evig og tilgitt for evig – ja da har du kanskje ikke så store problem å forstå at du også er akseptert for evig. Det å være akseptert av Gud er nemlig basert på et juridisk faktum. Når Jesus vant en evig forløsning og renset sitt folk med sitt blod, godtok Jehova Jesu Kristi offer og valgte å akseptere dem som aksepterte Hans sønn.

Så lenge du tror på Jesus er du altså akseptert av Gud. Men hvor lenge varer denne tilstanden? I Joh 10:27-29 sier Jesus noe revolusjonerende. Han sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”. Du er altså akseptert av Gud så lenge du er i Guds og Jesu hånd. Det revolusjonerende faktum er at INGEN kan rive deg ut av denne hånden – INGEN!

Når du og jeg forstår at det å være akseptert av Gud ikke har med mine og dine ferdigheter å gjøre, men kun at vi aksepterer Jesus Kristus, faller vi til ro. Vi forstår at vi er elsket. Vi forstår at vi er tilgitt. Vi forstår at vi er aksepterte ALT på grunn av hva Jesus har gjort for oss!

Noen vil nok anklage meg for å lære bort doktrinen ”en gang frelst – alltid frelst”. Vel, det stemmer ikke. Den som velger å ikke lenger akseptere Jesus – han eller hun mister selvfølgelig sin aksept fra Gud. MEN det jeg underviser deg er at så lenge du har valgt å tro på Jesus – ja da forblir du akseptert av Gud. Evig akseptert.

I dag oppmuntrer jeg deg til å nyte dagen. Nyt av at du er akseptert av den høyeste Gud og at denne aksepten gjelder for evig og alltid.

Løsning på den globale finanskrisen

Ja, da var det like før Island ble konkurs. I dag lånte Den Norske Stat de norske bankene 350 milliarder. USA vedtok en økonomisk støtte på 700 milliarder dollar til sine banker. Hva i alle dager skjer??????

Jo, den globale finanskrisen, som oppsto i USA og som forplantet seg altså over hele verden, er et faktum. Men hvordan løse verdens problem?

Jeg har noen løsninger:

1. Innfør en sterk verdensleder som kan være samlende for hele verden (Åp.13:1-15)

2. Alle stater i verden samler seg i en verdensregjering (Åp.13:3)

3. Staten overtar kontroll over økonomien, infrastruktur og religion ((Åp.17-18)

4. Innfører et økonomisk system hvor ingen kan kjøpe eller selge uten å anerkjenne den globale verdensordningen (Åp.13:16-17)

5. Føre krig mot alle de som ikke vil underordne seg denne nye frelsende verdensorden (Åp.13:7-9)

Høres ikke dette ut som den eneste løsningen på problemene?

Den som har ører - han høre....

11. August ”Tilgitt for evig”.

Sist andakt så vi at vi kan være lykkelige dersom vi har Jehova til Gud. Vi så at Han elsket oss med en evig kjærlighet (Jer.31:3). Når vi åpner oss opp for Hans kjærlighet vil livet vårt bli enkelt, lyst og lett.

En definisjon av Guds evige kjærlighet er slik Johannes beskriver den i sitt brev. Her sier han i 4:10: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder”. Ett aspekt av den evige kjærlighet er altså at Sønnen ble sendt til en soning for våre synder. Men, hvilke synder ble sonet og for hvor lenge ble de sonet?

Mange kristne jeg kjenner lever ikke i den evige kjærligheten fra sin Far av den enkle grunn at de konstant er redd for hans vrede over synder som blir begått. De blir usikre om de fortsatt er elsket dersom de begår en synd. Flere av mine bekjente sørger derfor å be om tilgivelse i tide og utide for å forsikre seg om at de er i Guds kjærlighet. Men er dette en sunn og balansert livsstil?

Du forsår, når Jesus døde for våre synder døde han for ALLE våre synder. Når han tok bort vår synd og skyld, tok han bort ALL vår synd og skyld (Hebr.9:26-28). Siden hans offer var et evig offer ble vi tilgitt FOR EVIG. Det er altså ikke slik at vi hele tiden må gå på en line og gjøre alt rett for å få tilgivelse, nei tilgivelsen rekker så langt at Bibelen kaller alle troende ”hellige, rene og feilfrie” allerede nå (Ef.1:4, Kol.3:12), på tross av alle sine synder og brister.

Det at Jesu offer er et evig offer og at du er tilgitt for evig betyr selvfølgelig ikke at du kan leve slik du vil. Som kristne hater vi å praktisere synd. Vi har Jesus som Herre og ikke vårt eget ego, men der synden blir stor, blir nåden enda større dersom du er ydmyk nok til å ville ha den. (Rom.5:20).

I dag oppmuntrer jeg deg til å ikke ha blikket på dine feil og dine brister, men at Jesu offer har for all fremtid tatt bort dine synder. Du er tilgitt for evig!

8. Oktober ”Elsket for evig”.

Det er deilig å tilhøre Jehova. Bibelen sier ”Lykkelige er de som har Jehova til sin Gud” (Salme 33:12). Jeg må ærlig og oppriktig si at jeg er lykkelig når jeg tenker på hva det innebærer det å ha Jehova som Gud.

Det å ha Jehova som Gud gjør meg lykkelig på flere en èn måte, men en hovedårsak til min lykkelige tilstand er at Jehova ER kjærligheten personifisert (1.Joh.4:8). Det faktum at Han er kjærlighet og at jeg tilhører Ham, gjør at Hans kjærlighet når meg hver eneste dag, ja like inn i evighetens tidsalder.

Jeg er altså ”elsket for evig”. Guds egen natur er årsaken til dette faktum. Det beror altså ikke på min dyktighet eller hvor mye jeg ber, leser og går på møter. Nei, Guds kjærlighet til meg bygges ene og alene på Hans natur. Gud elsker meg fordi Han ikke kan la være. Hadde han sluttet å elske meg, hadde han sluttet å være Gud, fordi Gud er kjærlighet.

I dag vil jeg at du skal meditere på at du er ”elsket for evig”. Se at Gud er evig og at Hans kjærlighet mot deg er likeså. Drikk inn denne sannhet, boltre deg i denne sannhet og du skal se at livet ditt blir lyst, lett og enkelt.

7. Oktober ”Troens opphavsmann og fullender”.

”Dere har for liten tro” – slik formaner Jesus disiplene sine etter at de ikke klarte å helbrede en syk gutt (Matt.17:20). Det å ikke ha ”tro nok” var tilsynelatende et stort problem blant folk mens Jesus vandret på jorden. Årsaken til at Jesus ikke helbredet alle syke var i følge Bibelen brist på tro. Matt 13:58 sier nemlig at Jesus ”ikke gjord mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro”.

Etter at Jesus døde og oppsto ser vi en forandring i terminologien. Paulus refser aldri noen fordi de har for liten tro. Isteden sier han at ”nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren” (Gal 3:25). Troen har altså kommet. Troen er allerede her. Men var ikke troen tilstede når Jesus vandret på jorden? Jo, det var den, men troen var ikke fullendt.

I Hebreerne snakkes det nemlig om en fullendt tro. Jesus Kristus var jo troens opphavsmann, men etter at Jesus døde og oppsto ble Han også troens fullender. Heb 12:2 forklarer oss dette når den sier ”Fest blikket på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender”. Med dette indikerer Paulus at det å tro på Jesus er å ha en tro som er fullendt. Det er altså ikke slik at du har en bristfeldig tro når du tror på Jesus. Nei, du har en komplett, hel og fullendt tro!

Det å tro på Jesus er altså ikke lenger en tro som krever at du ”strekker deg i tro”, ”står i tro” eller ”får mer tro”. Nei, når du tror på Jesus har du kommet inn i ”troens hvile” (Hebr.4:3-10). Du hviler i noe som allerede er fullbrakt. Det er dette som kalles Den Nye Pakts tro.

I dag oppmuntrer jeg deg til å se en stor Jesus. Jeg oppmuntrer deg til å hvile i at alt er fullbrakt. Jeg oppmuntrer deg til å innse at troen er kommet og at Jesus ikke er bare den som er troens opphavsmann, men også dens fullender.

Tro på Jesus!

6. Oktober ”Fra Ham kommer legemets vekst”

For en tid tilbake landet vi fra en fantastisk tur til Filippinene. Noen venner av oss hadde solgt husene sine i Bergen og flyttet med hele sin familie på andre siden av jorden for å hjelpe de fattige og å spre det gode budskapet om Guds grenseløse nåde. Slike oppofringer disse godt voksne og veletablerte familiene hadde gjort, vitnet om en stor forkjærlighet både for Gud og mennesker.

Min rolle på Filippinene var mindre heltemodig. Jeg skulle bare besøke våre venner samt ha et seminar i en av Manilas mest hurtigvoksende menighet. De hadde gått fra noen få hundre til over tusen medlemmer bare på kort tid. Det skulle vise seg at disse filippinerne hadde lest en av mine bøker og nå ville de høre forfatteren ”live”.

For meg ble turen til Filippinene et sterkt vitnesbyrd om Guds Nåde i praksis. Personlig tror jeg at jeg lærte mer av disse brødrene enn det de lærte av meg. Som gjesteforkynner får man nemlig det privilegium å bli kjent med lederskapet i menigheten og se ”baksiden” av menighetens flotte fasade. I en av disse samtalene måtte jeg bare stille det spørsmålet enhver med hjerte for kirkevekst ville ha stilt, nemlig: ”Pastor, please tell me: what do you do to make the Church growing so fast?”.

Svaret jeg fikk var enkelt men revolusjonerende. ”Vi har sluttet med å tale om hva den enkelte må gjøre for Gud. Isteden taler vi heller om hvem Jesus er og hva Han har gjort for oss og ønsker å gjøre i oss. Før jobbet vi for å ha en stor menighet, nå er heller målet at Jesus skal bli stor”, var svaret jeg fikk.

Lederskapets nye strategi var egentlig ikke ny. Apostelen Paulus hadde nemlig gitt oss nøkkelen til kirkevekst for nesten 2000 år siden. I Kol 2:18-19 sier han: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd”. Og i Ef 4:15-16 sier han: ”Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet”.

Det var dette Filippinerne hadde gjort. De hadde sluttet med å forkynne ting som gjorde dem ”oppblåste av sitt kjødelige sinn” og isteden ”holdt de fast ved Ham som er hodet og slik vokste legemet Guds vekst”. Gjennom forkynnelse og undervisning lot de den enkelte medlem ”i alle måter vokse opp til Ham som er hodet, Kristus”. Resultatet talte for seg selv. Nå var de Manilas mest hurtigvoksende menighet.

Det er ikke forkskjell på deg og våre søsken i Filippinene. Gud vil at vi alle skal vokse, både kvalitativt og kvantitativt. I dag vil jeg at du skal forstå nøkkelen til all form av vekst. Det er Jesus og bare Jesus.

2. Oktober ”Jesus Kristus – Åndens sverd”

Jeg er en gutt som elsker livet. Jeg elsker det å våkne opp til en ny dag med nye muligheter. Jeg synes det er fantastisk å vite at Jehova elsker meg, er for meg, er med meg og bor i meg ved Den Hellige Ånd (Joh.14:23). Likevel finnes det dager hvor alle disse underbare fakta er som blåst vekk fra hjertet mitt. Visse dager kan være tunge, triste og nest inntil meningsløse.

Hvorfor opplever jeg det slik? Hvorfor er det så mange av dere lesere som kjenner dere igjen i min beskriving? Jo du skjønner, vi er i krig om vi liker det eller ikke, vil det eller ikke. Vi er i en krig mellom Satan og hans hær på den ene siden og Gud og Hans Rike på den andre. Visse dager kan vi oppleve mer krig enn ellers. Jesus har vunnet en evig seier, men Satan sender fortsatt sine brennende piler (Ef.6:10-17). Det er i denne virkeligheten du og jeg lever, om vi er klar over det eller ikke, tror på det eller ikke.

Heldigvis har Gud gitt oss våpen som vi kan bruke i denne krigen. Efeserne 6:17 sier at Guds Ord er vårt åndelige sverd! Guds Ord er så kraftfullt at det skaper det som det sier (Jes.55:11). Det er som en hammer som knuser all motstand (Jer.23:29). Ordet setter fri (Joh.8:31-32), leger (Salme 107:20), gir mat (Matt.4:4), utruster (2.Tim.3:16-17), beskjærer oss (Hebr.4:11) skaper ånd og liv (Joh.6.63), og overvinner fienden (Åp.12:11). Når man lever et liv i Guds Ord lever man et liv i seier over fienden.

Bibelen er Guds Ord. Men Ordet har også en annen betydning. Et annet navn på Ordet er nemlig Jesus (Joh.1:1). Åp 19:11-16 forteller oss nemlig at Johannes så: ”himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre”.

Det at Jesus er Ordet, ditt og mitt Åndelige Sverd, er viktig å få med seg. Når du og jeg opplever vanskelige tider, ligger vår seier i personen Jesus. Han er den som får oss ut av problemene. Han er den som setter oss fri, helbreder oss, gir oss ny forfriskende styrke. Han er den som oppmuntrer, trøster og formaner.

I dag oppmuntrer jeg deg til å gjøre 2 ting. For det første oppmuntrere jeg deg til å kose deg med Bibelen. Nyt av dens budskap og bekjenn Ordets sannheter. For det andre oppmuntrer jeg deg til å nyte av at Jesus Kristus er ditt Åndelige Sverd. Han er den som tar deg igjennom. Han er den som har stridt – og vunnet. I Ham finnes det mer enn Seier.

Ha en seirende, Jesusfokusert dag!

30. September ”Jesus Kristus – frelsens hjelm”

Funksjonen til en hjelm er å beskytte hodet mot angrep. I hodet har vi tanker. Satan vil få våre tanker bort fra frelsens konsekvenser. Når vi mediterer på hva frelsen egentlig innebærer for oss, vil våre tanker bli beskyttet med fred, sannhet og sunnhet i Kristus Jesus (Filipp.4:6-7).

Navnet Jesus betyr ”Jehova Frelser”. Noe av frelsens konsekvenser er at du har blitt tilgitt (2.Kor.5.19), og har fått et evig liv (Joh.3:16). Du har fred med Gud (Rom.5:1) og Gud er med deg (Matt.20:28). Du er gjort fullkommen i Guds øyne (Hebr.10:14) og helse tilhører deg (Jes.53:4-5). Du har blitt velsignet (Ef.1:3) og du har blitt fri (Gal.5:1). Du har fått et kall til å forkynne Jesus (Mark.16:15-20) og Gud har nå fremtid og håp for deg (Jer.29:11).

La ingen få skyte tanker inn i hodet ditt om at dette ikke gjelder deg. La heller ingen få innbille deg at frelsens realiteter er noe som skal skje deg en gang i fremtiden. Dette fører bare til eget strev og loviskhet. Nei, frelsens realiteter ble dine for ca 2000 år siden! Ta derfor på frelsens hjelm for den beskytter deg fra usunne og uriktige tanker! Frelsens hjelm gir deg fred. Frelsens hjelm er Jesus.

28. September ”Jesus Kristus - Troens skjold”

Med troens skjold kan man slukke alle den ondes brennende piler, sier Paulus. Om man kan slukke alle Satans piler, må troen være et av de mektigste våpen vi har. Tro er en gave du får når du hører Guds ord (Rom.10:17). Når du nå har blitt en kristen, har du blitt en troende. Denne tro har du allerede fått (Rom.12:1-2) og troens opphavsmann og fullender, Jesus bor i deg (Hebr.12:2).

Jesu tro i deg kan gjøre det umulige mulig (Mark.9:23). Den kan helbrede syke (Mark.5:34), få mennesker frelst (Apg.16:31), dra ned Guds herlighet (Joh.11:40) og få se bønnesvar (Mark.11:22-24). Den rettferdige skal leve av tro (Rom.1:17). Tro er sannelig et mektig våpen!

At Jesus Kristus er Troens skjold er derfor noe vi bør meditere litt over. Det er altså ikke troen i selg selv som er ”et mantra som fører til seier”, men Jesu tro i oss. Når vi fokuserer på Jesus og lar Han få utløp for sin tro, vil det umulige bli mulig. Men hvordan forløse Jesu tro i oss?

Vel, det å forløse Jesu tro i oss består av 3 enkle grep. Grepene er beskrevet i Gal 2:20
Hvor Paulus skriver: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”.

Det første grepet Paulus tar er å innse at han selv er død. ”Jeg lever ikke lenger selv”, sier han. Om vi forstår og innser at vi ikke lenger er levende, vil vi forstå at vi er døde. Det er i seg selv meget befriende. En død person klarer nemlig ikke produsere tro. Det første grepet er altså å innse at vi selv ikke klarer å ”frembringe en mirakelproduserende tro”.

Grep nr. 2 er innsikten om at ”Kristus lever i meg”. Dersom Kristus lever i meg, innebærer dette at Troens opphavsmann OG fullender bor i din og min ånd. Vi vet at vi selv er døde, men Han lever og kan gjøre det umulige mulig, siden ”Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid” (Hebr.13:8).

Det siste grepet er nøkkelen til å forløse Troens skjold. Paulus sier: ”Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn”. Paulus strevde altså ikke med å få tro, prestere tro eller få ting til å skje ved hjelp av tro. Det Paulus gjorde var å feste blikket på Jesus. Tro på Ham. Hvile i Ham. La Ham få ta det fulle og hele ansvaret for at ”troens frukt” ville vise seg.

I dag oppmuntrer jeg deg til å være bevisst troens skjold. Dette innebærer at du innser at Jesu tro bor i deg og at uten Ham kan du intet gjøre.

Ha en spennende dag!

26. September ”Jesus Kristus – Fredens Evangelium”

I dagens andakt fortsetter vi å snuse litt på Efeserne 6: 10-17. Gud åpenbarer gjennom Paulus at vi skat ta på oss HELE Guds fulle rustning. I dag skal vi se litt på de sko Gud vil at vi skal bære. Ef 6:15 sier nemlig: ”Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir”.

Skotøyet til en soldat var nemlig meget viktig. Med gode sko kunne han få godt fotfeste og marsjere langt. Romerske soldater trengte slitesterke sko eller robuste sandaler, for under et felttog marsjerte de gjerne tre mil om dagen, ikledd eller bærende på nesten 30 kilo rustning og annet utstyr. Når man hadde godt skotøy, var man altså kvalifisert for å kunne delta i den strid som eventuelt måtte komme.

Gud vil at du og jeg skal være beredt. Våre sko er ”Fredens evangelium”. Men hva innebærer det egentlig at vårt skotøy skal være ”Fredens Evangelium”? Hele verden ønsker seg fred. FN jobber intenst for å etablere ”fred og sikkerhet”, de ulike religionene ønsker en fredelig verden, tiltross for at de fleste, inkludert kristendommen, merkelig nok har tydd til vold og brutaliteter for å oppnå denne ”freden”. Hver eneste jul blir det sunget ”Fred på jord. Fryd på jord. Jesus-barnet i blant oss bor”. Likevel har verken religioner, politikere eller Julesanger om Jesus-barnet i krybben etablert en varig fred.

Det er her du og jeg kommer inn. Når vi ”marsjerer ut i Herrens krig” skal vi være forkynnere og praktiserere av Guds FRED. Det å forkynne fred er det samme som å forkynne Jesus Kristus og Hans lære (Ef.2:14). Jesus skilte nemlig seg betraktelig fra det politiske, religiøse og tradisjonelle. Han lærte oss at vi ikke skulle gjengjelde ondt med ondt, men heller overvinne det onde ved å praktisere det gode (Rom.12:21). Jesu budskap var et budskap om fred med Gud (Rom.5.1), fred med mennesker (Rom.12:18), fred i hjerte og sinn (Filipp.4:6-7) og et håp om fred på jord (Åp.21:1-4).

Det å være beredt med ”Fredens Evangelium” er altså det samme som å forkynne Jesu Kristi forsoningsverk samt å elske sin neste som seg selv på en praktisk måte. Satan og ondskapen skal du få lov til å hate med et inderlig hat, mens menneskene skal du betjene, hjelpe og vise respekt for. Vis gjerne en sterk aggresjon mot din fiende, men mot de som er plaget av ham, må du gi nestekjærlighet, omsorg og nåde.

Bibelen oppmuntrer oss til å tale vennlig og mildt (Ord.16:24). Når du møter mennesker som ikke deler din kjærlighet til Jesus, er det særdeles viktig at du ikke farer opp og blir sint. Vær slik du vet Jesus i deg vil du skal være (Gal.2:20). Der det råder utilgivelse og bitterhet, gi tilgivelse til mennesker. Der umoral preger mennesker, lev et rettferdig liv. Der det er gjerrighet og smålighet, vær du sjenerøs og storsinnet. Der mennesker er harde og sinte, møt dem med vennlighet og mildhet. Der det er uforsonlighet og ufred, vær du en fredsstifter. Ved at vi praktiserer Guds kjærlighet, mister Satan innflytelse over mennesker og Guds fred vil inntreffe. Vær derfor en Kristi Soldat som går ut med ”Fredens Evangelium”.

25. September ”Jesus Kristus – Rettferdighetens brynje”

I går så vi at vi er i en kosmisk krig. Dette er et faktum om vi liker det eller ikke, vil det eller ikke. Vi så også at Gud i sin nåde hadde gitt oss en rustning som vi skulle ikle oss. I dag skal vi fortsette å studere Guds fulle rustning.

Brynjen var den delen av den romerske rustningen som beskyttet hjertet, nyrer og lunger, ja faktisk det meste av kroppen. Med andre ord var brynjen en livsviktig del av rustningen. Paulus vil med dette fortelle oss at vår forståelse av den rettferdighet vi fikk i Kristus Jesus, er en livsviktig del av vår åndelige rustning. Bibelen forklarer nemlig at Jesus har blitt vår rettferdighet (1.Kor.1:30)!

Vi behøver altså ikke stresse for å bli noe vi allerede har blitt. Religionene i verden forsøker å oppnå frelse ved hjelp av prestasjoner. Vi, som har tatt i mot Guds rettferdighet i Kristus, kan hvile i at vi allerede er godkjent av Gud. Vår rettferdighet er jo ikke basert på våre gjerninger, men på personen Jesus. Han er vår rettferdighet. Denne sannhet fungerer som en brynje i våre liv. Når vi nå innser at vi var dødsdømte på grunn av vår synd (Rom.6:23), men at Gud i sin nåde gav oss sin egen rettferdighet mens vi enda var syndere (2.Kor.5:21, Rom.5:6-10), forstår vi at vi ikke har blitt rettferdige av vår egen fortjeneste, men av Guds nåde (1.Kor.15:10). Satan kan derfor ikke angripe oss med hovmodighet, selvrettferdighet eller argument om at vi ikke er gode nok. Som frelste har vi nemlig en gang for alltid blitt fullkomne. Det er ikke vårt verk, det er Hans (Hebr.10:14). Det er nåde over nåde!

I dag oppmuntrere jeg deg til å meditere over Rom 4:5-8. Når du gjør det, vil en forståelse av hva Guds Rettferdighet er, vokse seg sterk i ditt indre menneske. ”Rettferdighetens brynje” blir tatt på, og du vil erfare en seirende dag.

La oss meditere:

”Den som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det menneske lykkelig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: Lykkelige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Lykkelig er den mann som Herren ikke tilregner synd”.

24. September ”Jesus Kristus - Sannhetens belte”

Som kristen er du i en krig om du vet det eller ikke, vil det eller ikke. Siden syndefallets første dag og frem til Guds store vredesdag ved slaget ved Harmageddon (Åp.16), kommer det til å være en kosmisk krig mellom Gud og Hans familie på den ene siden og Satan og hans hær på
den andre.

Selv om Jesus vant en evig seier på korset, forsøker vår avvæpnede fiende å skape så mye trøbbel for oss som overhode mulig (Joh.10:10, 1.Peter 5:8). Men frykt ikke, for som den omsorgsfulle og vise hærfører Han er, har Gud gitt deg den nødvendige rustningen for å overvinne fiendens angrep. Velger vi å ta på oss denne rustningen hver dag og leve i den, har ikke fiendens angrep en sjanse. Guds fulle rustning har et navn. Hans navn er Jesus.

Det første en romersk soldat måtte ta på seg når han skulle bære sin rustning var et belte. Beltet forhindret alle løse klær fra å flagre fritt rundt soldaten slik at han ikke ble hindret i striden. Paulus snakker om at Sannheten er et slikt belte (Ef.6:10-12). For å ta på seg Guds fulle rustning, må altså en kristen leve i sannheten (3.Joh.1:4).

Hva betyr det å leve i sannheten? Jo først og fremst er sannheten en person, personen Jesus Kristus (Joh.14:6). Når vi lar Ham få elske oss, er det lett å leve et liv i sannhet. Det er til og med slik at Jesus er vår sannhet. Følger vi Ham, lever vi automatisk et liv i sannheten.

Guds Ord er også sannheten (Joh.17:17). En kristen står for sannheten (Gal.4:16), er tro mot sannheten (Ef.4:15), handler i henhold til sannheten (Joh.3:21), kjenner sannheten (1.Joh.2:21), forkynner sannheten (Joh.18:37) og er en medarbeider for sannheten (3.Joh.1:8). Å leve i sannhet er også synonymt med å leve i lyset med sitt liv. Det vil si å leve åpent og ærlig både overfor Gud og mennesker (1.Joh.1:3-7). Lar vi Jesus i oss få produsere denne kjærligheten til Sannhet, får Satan vanskeligheter med å plage oss.

I dag oppfordrer jeg deg til å se Jesus som Sannhetens belte. Lev i lyset slik som Han er lys og nyt et seirende liv.

22. September ”Vår befrier”

Paulus sier noe interessant i 1Kor 1:9. Her sier han: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”.Gud har altså gitt oss et hellig og særs viktig kall, nemlig å ha samfunn med Hans Sønn, Jesus Kristus.

Jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo mer befriet blir vi. Joh 8:36 sier jo: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”. Disse månedene har vi sett at Jesus har befridd oss fra syndens makt, sykdommens forbannelse, egoets ondskap og religionens villfarelse. Vi kan i sannhet si at Jesus har blitt vår befrier. En befrier fra synd, sykdom, død og djevelskap.

I dag oppfordrer jeg deg til å fortsette med å ha ”samfunn med Jesus”. Dette samfunnet med Ham gjør noe med oss. Det gjør noe med vårt hjerte, med vår sjel og med vår kropp. Isteden for å tenke på ”meg-mitt og mine” – vil Herren i oss rette fokuset på vår neste. Istedenfor sykdom, depresjon og død vil Herren gi liv og overflod av liv (Joh.10:10). Istedenfor synd, verdslighet og egenrådighet vil Jesus bringe nåde, rettferdighet og nestekjærlighet.

Jesus er vår befrier. En befrier som løser oss fra trelldom og bringer oss ut i fritt rom. Et rom hvor kjærligheten er den rådende kraften. Kjærligheten til Gud og kjærligheten til mennesker. I dette frie rom kan vi nyte av det gode livet Gud selv har gitt oss. Her kan vi være oss selv, finne ro og hente ny styrke. Jesuslivet i oss ”gir oss og andre mer enn seier” (Rom.8:37) i en ellers så hektisk verden.

La dagen i dag bli en dag hvor din befrier får fortsette sin prosess i deg. La Ham få gjøre sin gjerning. La Kristus få vinne skikkelse i deg slik at din Kristus-likhet blir andre menneskers frihet. Tal ordet. Tal trøst. Tal sannhet, oppmuntring og formaning, for når Jesus får slippe til blir vi ”virkelig fri”.

21. September ”Han som trøster oss i all vår trengsel"

Det finnes så mange ”knuste” mennesker rundt oss. Mennesker med psykiske, fysiske, sosiale og økonomiske problem. Jeg føler meg helt ”mørbanket” på innsiden bare å tenke på alle de flotte, ærlige og oppriktige menneskene der ute som sliter, som ikke får sove i natt og som av ulike årsaker gruer seg til morgendagen. Livet kan i sannhet være både tøft og tungt for alle og enhver.

Når Jesus vandret på Jorden, traff han slike nedbrutte mennesker hele tiden. Hans hjerte blødde for disse menneskene. ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det ond”, sa han i Matt.9:12. Og ”Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde” (Matt.9:36). Jesus har et spesielt hjerte for de som sliter. Det er derfor Filipperne 2:1 sier at det finnes ”trøst i Kristus” og 2.Kor 1:5 som sier at ”vår trøst er rikelig ved Kristus”. Men hvordan kan Jesus være den som trøster oss i all vår trengsel?

For det første skal du vite at Jesus elsker deg som du er. Når du tilhører Ham, er du blitt hans ”elskede, utvalgte og hellige” (Rom.1:7). Hans kjærlighet er lidenskapelig og het. Han elsker deg på tross av feil, brister og tragiske omstendigheter. Til og med om du har sviktet Ham, svikter Han ikke deg (2.Tim.2:13).

For det andre skal du vite at Jesu kjærlighet ikke en platonsk kjærlighet. Den er praktisk. Det betyr at Han vil trøste og hjelpe deg dersom du ber Ham om det. ”Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen”, sier Han i Joh.16:24. Tenk, det er sannelig en stor trøst! ”Men, jeg har jo bedt – og ingenting skjer”, kan du kanskje tenke. Det du kanskje har glemt når du tenker slik, er at vår Gud har full kontroll. Er det ikke han som har sagt til deg at ”Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd”. (Jes.41:9-10). Jesus Kristus ser det hele og fulle bildet. Han forstår at du har det vondt og at du raskt behøver en løsning på problemet ditt. Det som blir din oppgave er å hvile i det faktum at Han både kan og vil hjelpe og forstå at Han har full kontroll på situasjonen du er oppe i.

Til slutt vil jeg minne deg på at Jesus bruker sin menighet. I menigheten finnes det hyrder som er kvalifiserte til å hjelpe deg. De elsker deg med Jesu kjærlighet og er kalte av Gud til å bistå deg i din situasjon. Jak 5:14-15 forteller oss noe viktig. Her sies det ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt”. Det å ta kontakt med menighetens eldste er ikke flaut eller et tegn på svaket. Det er Guds gode ordning som kan hjelpe deg på veien.

I dag oppmuntrer jeg oss alle ”som fortsatt har hode over vann” til å ta hånd om alle syke, svake og fattige rundt oss. La oss be for dem, besøke dem og hjelpe dem så godt vi kan. ”Om ett lem lider, så lider vi alle med” (1.Kor.12:26). For som 2.Kor. 1:3 sier det ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”.

Ha en spennende dag i Jesu fotspor.

20 . September ”Han som midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

Matoffer og slaktoffer var velkjente ting for en jøde. Et matoffer var det samme som et grødeoffer, nemlig en ofring til Jehova som kom fra planteriket. Et slaktoffer var et offer frembrakt av det ypperste innen dyreriket. Jødene overlot ofrene til det Aronittiske presteskapet som sto for selve de rituelle offerhandlingene. Alle offer, slaktoffer som matoffer, var basert på det Mosaiske forbundet og var nøye kontrollert av lover og regler (3.Mos.2-7).

Det at Matoffer og Slaktoffer skulle opphøre var en utenkelig ting for en jøde. Om så skulle bli tilfelle, ja da måtte Moseloven opphøre å gjelde som lov, noe som var utenkelig, siden Jehova hadde sagt ” Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor” (3.Mos. 3:17).

Likevel forteller Hebr.10:1-10 oss noe radikalt: ”For ettersom Loven har en skygge av de kommende goder, men ikke tingenes virkelige skikkelse, kan mennesker aldri med de samme ofre som de stadig frambærer år etter år, gjøre dem som trer fram med dem, fullkomne. Ville en ikke ellers ha sluttet med å frambære ofrene, ettersom de som yter hellig tjeneste, og som var blitt renset én gang for alle, ikke mer ville ha noen bevissthet om synder? Ved disse ofrene gis det tvert imot en påminnelse om synder år etter år, for det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder. Derfor sier han idet han kommer inn i verden: ’Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand et legeme til meg. Du godkjente ikke helbrennofre og syndoffer.’ Da sa jeg: ’Se, jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’ Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente heller ikke slaktofre og offergaver og helbrennofre og syndoffer» — som frambæres i samsvar med Loven — så sier han faktisk: «Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.» Han avskaffer det første, for at han kan befeste det andre. Ved den nevnte «vilje» er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle”.

Apostelen Paulus forteller altså at Jesus kom ’for å gjøre Guds vilje’, som gikk ut på at han skulle ’avskaffe det første [de slaktofre og offergaver som ble frambåret i samsvar med Moseloven] og befeste det andre – altså å gjøre Guds vilje’. Dette gjorde han ved å frambære sitt eget legeme som et offer. Selv om de jødiske prestene fortsatte å frambære ofre ved templet i Jerusalem helt til det ble ødelagt i år 70, hadde syndofrene mistet sin gyldighet i Guds øyne. Disse ofrene hadde ikke lenger Guds godkjennelse. Hvorfor? Jesus Kristus hadde nemlig oppfylt den jødiske Loven (Matt.5:17) og derfor da også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus hadde altså blitt den jødiske Lovens ende (Rom.10:4).

Men, hva menes det at Jesus skulle avskaffe Loven ”midt i uken”? Som du sikkert husker fra de forrige andaktene skulle jødene få en nådeperiode på ”70 årsuker” (Dan.9:24-27). Vi så at Messias ”sto frem” etter den 69.åruken, altså i år 30. Den siste årsuken vil da naturlig nok strekke seg fra år 30 til år 37. Når er ”midt i årsuken”? Jo, 3,5 år etter år 30, nærmere bestemt den 14 Nisan år 33, den dagen Jødene feiret sin påske og Jesus fra Nasaret ble korsfestet som ”Guds offerlam”! Ser du hvor fantastisk Daniels profeti er? Ser du hvor nøyaktig Gud og Hans Ord kan være? Jesus er i sannhet den som ”midt i uken får Matoffer og Slaktoffer til å opphøre”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å være takknemmelig over at Moseloven er avskaffet. Du slipper å overholde bud og regler. Nå gjelder bare troen på Jesus. En tro som skaper evig frelse, evig helse, evig helliggjørelse og en evig forløsning. Ha en avslappende dag – midt i Guds godhet!

17. September ”Han som stadfester Pakten med mange for en uke”

Det hele er nesten litt skremmende. Punkt etter punkt profeterer Daniel om Messias. Punkt etter punkt kan vi, som lever over 2500 år senere, nikke anerkjennende på hodet og si ”Sannelig, Jesus fra Nasaret oppfylte Daniels Profeti”. Bibelen er i høyeste grad en bok vi alle kan stole på og GT er i sannhet en bok hvor vi kristne kan få et klart bilde av JESUS som den sanne Messias.

I sin fantastiske profeti fortsetter Daniel med å beskrive Jesu gjerning. I ves 27 sier han ”Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke”. Hva betyr så dette? For det første vet vi jo fra de forrige andaktene at ”en uke” betyr en periode på 7 år. Denne perioden begynte etter den 69. uken og sammenfaller med den 70 åruken. Som vi tidligere har sett er dette perioden fra når Jesus ble døpt i Jordan år 29/30 og avsluttes i år 36/37.

Hvilken pakt skulle så Jesus stadfeste? Opprettet Han ikke en ny pakt? Joda, Jesus opprettet en ny pakt når Han døde på Korset (Hebr.8, Jer.31, Hebr.9:16-17), men det er ikke denne nye Pakt profeten Daniel snakker om. Den Pakt Daniel snakker om at Jesus skal ”stadfeste” er nemlig Pakten med Abraham. Som du sikkert husker inngikk Jehova en Pakt med Abraham og hans Ætt. Denne Pakten var ikke bygd på gjerninger, slik som Pakten med Moses, men Abrahamspakten var bygget på tro. Den som trodde slik Abraham trodde, ville bli Abrahams Ætlinger og arvinger til Abrahams løfte (1.Mos.12 og 1.Mos.17).

Før du leser videre oppmuntrer jeg deg til å lese Paulus brev til Romerne Kap 4 og Gal 3. Her beskriver Paulus Pakten med Abraham og forklarer at: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet… Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle.. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn...Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”…

Når Jesus vandret i sin tjeneste fra år 29/30 var Han en stadfestelse av Abrahamspakten. Han var nemlig ”den Abrahams Ætt som skulle komme” (Gal.3:19). For som Gal 3:16 sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus”. Ettersom Pakten med Abraham nå fullførtes i og gjennom Jesus – ble Jesus Paktens stadfestelse, akkurat slik Profeten Daniel hadde forutsagt.

Et viktig spørsmål gjenstår. Hvorfor skulle Pakten ”stadfestes for de mange” og hvorfor skulle den stadfestes bare i ”en uke”? For å svare på dette må vi ha litt grunnleggende Bibelforståelse. Du skjønner, de 70 årsukene ble kun gitt til jødene (Dan.9:24). Jehova ville altså at Jødene, som Hans eiendomsfolk, først skulle få anledning til å ta i mot fullheten av Pakten. Prinsippet var altså ”jøde først – så greker” (Rom.1:16). Dette frelsestilbudet for jødene som folk, varte altså bare under den siste av de 70 årsukene, altså fra år 29/30 til 36/37. Etter år 36/37 kan kun enkeltindivid av jøder bli frelst, så sant de vender om fra sin vantro og bekjenner Jesus som Messias (Rom.11:23).

Hva skjedde så når den 70.årsuken ble avsluttet? Jo, Bibelen forteller at Gud gav ordre om at de jødekristne, som før hadde preket kun for jøder (Apg.11:19), nå kunne forkynne Evangelium for Hedningene (Apg.10). Paulus forklarer det slik: ”Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene” (Apg.13:46).

Jesus er altså den som ”stadfestet Pakten med mange for en uke”. Han er også den som innstiftet ”en ny og bedre Pakt”(Hebr.8:6). I dag oppmuntrer jeg deg til å se Guds godhet og storhet. Godhet fordi du som ikke hadde adgang til Israels løfter, har fått del i dem (Ef.2) og Guds storhet fordi Han har gitt oss Profetier som ikke kan lyve.

15. September "Må jeg revurdere Nådesbudskapet?".

” Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Jeg gav henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger”. Åp 2:20-23


Jeg burde kanskje ikke studere Johannes Åpenbaring, men det gjør jeg altså. Ikke bare leser jeg boken, men jeg går igjennom ord for ord. Jeg har ikke kommet så langt, men jeg har allerede revet meg i håret en hel del ganger.

Denne gangen er det ordet AFIEMI som skaper hodebry. Jesus sier til menigheten ”Jeg har i mot deg at du AFIEMI kvinnen Jesabel”. Ordet AFIEMI betyr jo som dere sikkert har fått med dere: å tilgi. Menigheten har altså tilgitt den falske profetinnen Jesabel, på grunnlag av Jesu Kristi blod, men Herren selv er sur!

Dette fikk meg til å tenke. Har vi, i vår iver etter å forkynne Jesu tilgivelses tilbud, tilgitt folk uten at det er grunnlag for tilgivelse? Dersom man leser Åp 2:20-23 nøye ser vi at Jesabel IKKE følte noe behov for å omvende seg. Hun ville fortsette med å praktisere synd og få andre til å gjøre det samme. Dette tolererte ikke Jesus og han gikk i rette med menighetens lederskap.

Personlig blir jeg nok nødt til å revurdere visse vektlegginger innen nådesbudskapet. Ja, vi er alle tilgitt. Ja, vår tilgivelse varer evig, men dersom vi praktiserer synd og ikke vil omvende oss ser det faktisk ut som om vi står Gud i mot og tilgivelsen vil ikke bli oss til del. Det er bare de ydmyke som får Nåde, mens Gud faktisk står i mot de stolte.

Min oppfordring til lederskap i den kristne menighet blir derfor at vi forkynner nåde, praktiserer nåde, tror på nåde, men SAMTIDIG tar et oppgjør med de som ikke ønsker nådens konsekvens i sitt liv.

11. September ”Han som salver et Aller Helligste, del 2”.

Som vi så av gårsdagens andakt ”banet Jesus en ny og levende vei” for oss like inn i Det Aller Helligste. Nå har Jesus Kristus blitt ”veien inn til Gud” og ved Hans yppersteprestlige tjeneste finnes det nå fri adgang like inn til Nådens Trone hvor vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp rett tid (Hebr.4:16). I tillegg til dette forteller Markus at det jordiske Templets forheng revnet i to, noe som indikerte at Guds nærvær forlot det jødiske Templet. Spørsmålet vi nå kan stille oss er; Hvor bor Gud i dag?

Profeten Daniel profeterte at Messias skulle ”salve et Aller Helligste”. Det å salve innebærer at Guds Ånd hviler over og fullt ut anerkjenner et embete, en person eller en ting som Gud selv har utvalgt. La meg illustrere. Når prestene skulle innsettes i Den Gamle Pakt ble disse ”Salvet” til hellig tjeneste. Dette gikk ut på at olje, som et symbol på Den Hellige Ånd, ble helt ut over hodene deres. I 2M 40:15 kan vi for eksempel lese følgende: ”Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt”. Ikke bare mennesker ble salvet, men i 3M 8:10 kan vi lese om at: ”Moses tok salvingsoljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det”. Ut i fra Skriftens eget vitnesbyrd var altså ”Salvelsen” et tegn på innvielse, hellighet, godkjennelse og Den Hellige Ånds overnaturlige nærvær over de redskap Gud hadde utvalgt.

Det kom derfor som et sjokk på de frafalne jødene at Den Hellige Ånd kom og tok bolig i hver og en av de Messiastroende, jøder som hedninger. De hadde jo ansett disse som villfarende sekterister, folk som verken kjente sin Gud eller de Hellige Skrifter (Johannes 7:52, Apg.4:13), men nå var altså disse Jesusfanatikerne fyll med Den Hellige Ånd og Ild. De var Salvet av den Høyeste Gud (Apg.2:1-2, Apg.10:45-46).

”Vet dere ikke at DERE er Guds Tempel og at Den Hellige Ånd nå BOR i dere”, formelig roper Paulus til korintermenigheten (1.Kor.3:16). Det nesten utrolige hadde skjedd. For det første hadde Jehova sagt om det Aronittiske Prestedømmet at ” Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt” (2.Mos.40:15). For det andre hadde det blitt sagt at ”Nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid”.(1Kong 8:13). Og nå, etter at Jesus hadde oppfylt Daniels profeti virket Jehova verken gjennom Det Aronittiske Prestedømmet ei heller Templet. Hadde Guds Ord slått feil? Nei, slettes ikke!

Forklaringen ligger i at Den Gamle Pakt bare var skyggebilder av virkeligheten. Nå hadde virkeligheten kommet. Virkeligheten var at alle de som trodde på Den Sanne Yppersteprest, ble medprester slik som Aron (1.Pet.1:9-10) og Guds sanne Tempel besto av Jesustroende mennesker (Ef.2:21-22). Kristus hadde altså ”Salvet et nytt Aller Helligste”, slik som Profeten Daniel hadde forutsagt.

I dag oppmuntrer jeg deg til å innta en ydmyk innstilling. Tenk, du som ikke var Gud folk, har nå blitt Guds folk. Du som var langt borte, har nå kommet nær. Du som ikke ante om Guds løfter, har nå fått del i dem alle. Jesus Kristus er i sannhet vår redningsmann.

10. September ”Han som salver et Aller Helligste”

Disse dagene studerer vi den fantastiske profetien i Daniel 9:24. Vi har sett at Jesus Kristus var den som ”Innelukket frafallet, forseglet syndene, dekket over misgjerning, førte frem en evig rettferdighet og forseglet syn og profet”. I dag skal vi se at Jesus faktisk salvet et nytt Aller Helligste.

At Jehova bodde i Himmelen, var alle jøder enige i. Han var den Gud som tronet over alt det skapte (Salme 103:19). Likevel var ikke Jehova fraværende. Gang etter gang hadde Han åpenbaret seg for dem og vist dem at Han også var nærværende blant sitt folk. Etter utgangen av Egypt hadde Moses nemlig fått en befaling om å bygge et Tabernakel. Tabernaklet, som senere ble erstattet med Templet, skulle deles inn i 2 rom; Det Hellige og Det Aller Helligste.

”Det Aller Helligste” var det innerste rommet i Templet hvor selve Paktens Ark sto. Oppe på Paktens Ark var Nådestolen plassert. Det var på Nådestolen offerblodet til en okse ble stenket hver Yom Kippur, den store forsoningsdagen. I dette rommet bodde Gud. Ikke det at Han hadde ”flyttet ut av Himmelen”, men Hans nærvær, Hans Ånd, hvilte over denne plassen. Ikke alle kunne gå inn i Det Aller Helligste. Mellom Det Hellige og Det Aller Helligste fantes det et forheng. Det var bare Ypperstepresten som en gang i året kunne gå inn bak forhenget og da kun for å sone Israels synd (3. Mos.16). Privilegiet av å møte Gud i Det Aller Helligste var altså ikke åpent for allmennheten, men kun tilgjengelig for noen få utvalgte menn.

Hebr. 9:1-8 sier: ”Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det Hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det Aller Helligste, som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste. Men i det andre teltet går bare Ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbaret så lenge det forreste teltet ennå står”.

Gud ville ikke at Hans nærvær skulle bli erfart bare av ”noen få utvalgte menn”. Han ville at Det Aller Helligste skulle bli renset en gang for alle slik at ALLE kunne komme fremfor ”Nådens trone og få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid” (Hebr.4:16). Når Jesus Kristus døde på korset skjedde det noe med forhenget i det jordiske Templet. Mark 15:38 forklarer nemlig at i det momentet Jesus utåndet ble ”Forhenget i Templet revet i to, fra øverst til nederst”. Jesus Kristus banet altså en ny og levende vei for oss alle like inn til Gud. Nå var det ikke lenger bare ”De Hellige Yppersteprestene” som kunne oppleve Guds nærvær. Gjennom Jesus Kristus, kunne ALLE komme like inn i Helligdommen! Det er det Heb 10:19-20 beskriver når det sies: ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød”.

De gode nyhetene om at alle mennesker har en åpen vei til Guds nådestrone, stopper ikke der. Som du vet sa Profeten Daniel at Messias skulle ”salve” et Aller Helligste. Hva dette innebærer, skal vi se mer på i morgen.

9. September ”Han som forsegler syn og Profet”.

Jeg kan tenke meg at det kokte både i hjertene og hjernene til de 2 Emmaus-vandrerne. Her hadde de gått og foraktet den fremmede mannen og spurt ham om han ”var den enste i Jerusalem som ikke hadde fått med seg hva som skjedde” og så hadde han, mot deres formodning, åpnet Skriftene for dem på en slik måte at de sa til hverandre ” Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!” (Lukas 24:32).

Den fremmede de gikk sammen med var jo slettes ingen fremmed. Det var Jesus Kristus selv de hadde møtt. Nå vandret Han med dem og fikk hjertene deres til å brenne av iver. Men hva var det som hadde fått hjertene til å brenne? Hva var det som hadde fått Emmaus-vandrerne til å gå såpass av hengslene at de ”i samme stund snudde og vendte tilbake til Jerusalem?” (24:33).

Nøkkelen til iveren var at Jesus hadde åpnet Bibelen for dem. Før hadde Emmaus-vandrerne trodd på Jesus ut i fra de mirakler Han hadde utført. De hadde sett. De hadde hørt. De hadde opplevd, MEN det var ikke før i kveld de hadde LEST. For Jesus hadde nemlig resonnert ut i fra Skriftene med de. Luk 24:25-27 sier: ”Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”.

De første kristne var brennende mennesker. De levde for Jesus. De fleste av de døde også for Ham. Men hvorfor brant de? Apostelen Filip klarte nemlig ikke å la være å evangelisere fordi han brant så masse. Hvorfor? Joh 1:46 forklarer oss hvorfor: ”Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret. De hengivne første disipler forsto nemlig at Jesus fra Nasaret var den som ”forsegler syn og Profet”. De forsto at GT var skyggebilder av virkeligheten og nå sto ”Virkeligheten” lys levende fremfor dem.

I Apg.18:24-28 kan vi lese om en annen brennende mann. Hans navn er Apollos. Det står om ham at han var ”veltalende og sterk i Skriftene. Han var brennende i ånden og lærte nøyaktig om Jesus”. Men vet du hva han gjorde mot jødene? Jo, ”med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias”.

At Jesus var GTs oppfyllelse av ”Syn og Profet”, var nemlig de første kristnes hovedargument i bevisrekken om at Han var den sanne Messias. Paulus går såpass langt i sin argumentasjon at han sier: ” Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene…For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”. (Apg,24:14, 2Kor 1:20).

Mange mennesker i dag har ikke fått åpnet sine åndelige øyne. Deres hjerter står ikke i brann når de leser GT. Istedenfor å se JESUS, ser de Israel. Istedenfor å se virkeligheten ser de skyggebildene. Istedenfor å se Ånden leser de bokstaven.

I dag skal jeg be en bønn for oss alle. Jeg skal be at Gud skal åpne våre øyne slik at vi leser Bibelen på rett måte. For Han som ”forsegler syn og profet” har kommet. Han står lys levende foran oss. Jesus – Loven, Profetene og Skriftene – manifestert i kjøtt og blod (Joh.1:14), er her for å sette våre hjerter i brann. Det skjer først når vi innser at det er Ham, og ingen andre enn Ham, som ”forsegler syn og profet” slik Profeten Daniel forutså 600 år forut for sin tid. ”For deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet” (2Kor 3:14).

Den som har ører – Han høre hva Ånden sier til Forsamlingen.

8. September ”Han som fører frem en Evig Rettferdighet”

Jesu liv var et syndfritt liv. Han kunne derfor ikke dø en evig død. Hvorfor? Fordi ”Syndens lønn er døden” (Rom.6:23) og Jesus syndet ikke (Hebr.4:15). Hans blod er derfor et evig blod og Hans ånd er derfor en evig ånd. Slik sett ble Hans offer ansett som et evig offer. Heb 9:12-14 forklarer oss at: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”.

Når Jesus ble ofret på korset og senere ”gikk inn i Helligdommen en gang for alle”, vant Han ”en evig forløsning” for hver og en som tar i mot dette offer ved tro (Rom.10:11). Vi kan derfor si at så lenge Jesu blod eksisterer, så lenge eksisterer vår Rettferdighet innfor Gud! Jesus har altså blitt ”Vår rettferdighet” (1.Kor.1:30) og den som ”Fører frem en Evig Rettferdighet” slik som Daniel 9:24 sier.

Dette er ekstremt viktig for oss å forstå. Jesus Kristus har, ved sitt liv og ved sin død, altså frembrakt en Evig Rettferdighet. Denne rettferdighet er basert på Jesu Kristi offer alene og kan ikke påvirkes av våre gode eller onde gjerninger. Denne rettferdighet kan heller ikke påvirkes av vårt medlemskap eller brist på medlemskap i en kristen menighet eller sekt. Rom 3:23-28 beskriver det så nydelig: ”Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger…Da vi nå er (ikke skal bli) rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” (Rom.5:1).

Som mennesker som ønsker å oppnå frelse, bør vi altså lete etter den Frelse som Gud har gitt oss i Kristus. Vi behøver, som Paulus skriver, få kunnskap om denne Frelse slik at vi kan ”bli funnet i Ham”. Det var jo det Jødene ikke gjorde da de ” ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, og ikke gav seg inn under Guds rettferdighet” (Rom.10:3). I Fil 3:8-9 forklarer den forhenværende jødiske skriftlærde, Paulus, denne viktige innsikt ved å si: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen”.

I dag vil jeg at du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg vil du skal nyte at Frelsen ikke kommer av dine ”kristelige prestasjoner” eller ”iherdige anstrengelser”. Den kommer heller ikke av at du er med i en bestemt menighet eller sekt. Nei, Frelsen er en Person. Frelsen er Jesus. For som Johannes skriver: ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn” (1.Joh.5:13). Jesus er i sannhet ”Han som fører frem en Evig Rettferdighet”.

Ha en takknemmelig og befriende dag.

7. September ”Han som innelukker frafallet, forsegler syndene og dekker over misgjerning”.

I de nærmeste dagene skal vi ta for oss en veldig viktig profeti. Profetien står i Daniel 9:24-27. De fleste teologer kaller denne teksten for den aller viktigste Messiasprofetien i hele Bibelen. Som en ivrig leser, har du sikkert lagt merke til at vi allerede har nevnt denne profetien tidligere. Den 26 og 27 mai gjorde vi et dypdykk i hva de 70 årsukene for jødene innebar og vi så på hvordan dette skal tolkes.

Som vi tidligere har sett, sier Daniel 9: 25 at Messias skal tre frem etter 69 årsuker, noe alle er enige om finner sted når Jesus blir døpt i Jordan år 29/30 e.kr. I dagene som kommer skal vi se litt nærmere på hva Messias skulle gjøre i løpet av den siste, altså den 70. årsuken. Daniel 9:24 gir oss en pekepinn. Her leser vi: ”Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste”.

I dag skal vi se på de 3 første tingene Messias skulle gjøre. 1988 oversettelsen sier at Han skal ”innelukke frafallet, forsegle synder og dekke over misgjerning”. I den Hebraiske grunnteksten, og i en rekke andre bibeloversettelser, brukes det litt andre ord enn de 1988 oversettelsen bruker. Der står det at Messias skal ” Hindre/forhindre (Kala) overtredelsene og sette en stopper for/innkapsle (Katam) syndene og kansellere ved hjelp av soning (Kafar) misgjerning”.

Når gjorde så Messias disse tinene? Vel, for det første må vi huske at Jesus Kristus var Guds offerlam helt fra starten av. Selv om offerhandlingen ble gjort på korset den 14 Nisan år 33, forteller likevel Johannes i 1:29 om Jesus at ”Se der Guds lam som bærer (ikke skal bære) verdens synd”. Vi ser altså at Jesus, allerede i sin vandring, ble regnet som et stedforetredende offer. Ved å aldri gjøre noe galt og samtidig oppfylle alle Guds krav (Matt.5:17) ble Jesu livsførsel ansett som ”Den siste Adam” og derigjennom ”nullet Han ut” den første Adams syndige livsførsel. At Jesus nå bor ved troen i våre hjerter, innebærer at Jesu rene og hellige liv i oss hindrer/forhindrer oss i å praktisere synd (1.Joh.3:9).

For det andre satt Jesus en stopper for synden ved å innkapsle dem i sin egen kropp. 2Kor 5:21 sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” og 1Pet 2:24 forklarer at: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten”. Når Bibelen lærer at Jesus bar alle våre synder og overtredelser i sin egen kropp, innebærer dette at du og jeg ikke behøver å bære det Jesus allerede har båret. For dem som tror på Jesu stedforetredende gjerning, betyr dette at syndelivet ikke lenger har noe makt over oss. Jesus kapslet inn synden i sin egen kropp og når Jesus døde, døde vi fra synden med Ham (Rom.6:2-3). Jesus satt altså en stopper for synden, slik Profeten sa.

Messias ikke bare forhindret og satte en stopper for synden, Han kansellerte dem ved hjelp av soning også. Heb 9:26 sier det så vakkert: ”Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer”. Tenk, Jesus Kristus har ved sin soning på korset tatt bort/kansellert ALLE dine og mine gamle, nåværende og fremtidige synder! Nå kan vi leve for Gud som om vi aldri hadde syndet en eneste gang. Gud ser oss i lyset av frukten av Sin Sønns offerdød. Synden er tatt bort. Vi er rene, hellige og feilfrie i Hans øyne! (Hebr.10:14, Ef.1:4).

6. September ”Helbredelsens nådeverk”

Når Jesus hang på korset tok Han bort dine og mine synder. All synd, ikke 99%, men ALL synd ble tatt bort den 14 Nisan, like etter klokken 15 i år 33. Bibelen forklarer i Heb 9:26 at: ”Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer”.

Med dette historiske fakta i tankene har jeg et spørsmål til oss alle: ”Kan du og jeg gjøre noe mer med syndeproblemet? Svaret er et rungende NEI. Jesus Kristus har en gang for alltid radert bort våre gamle, nåværende og fremtidige synder. Vi er fri.

På samme kors gjør Jesus noe mer. Han tar også bort Lovens Forbannelse. Galaterne 3:13 underviser nemlig at: ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre”. Loven hadde nemlig en rekke velsignelser, men også en rekke forbannelser. 5M 28:58-61 er meget klar i sin tale: ”Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Jehova din Gud, da skal Jehova sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer. Han skal la alle Egypts sykdommer, som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg. Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Jehova la komme over deg, til du er ødelagt”.

Den 14 Nisan år 33 gjør altså Jesus noe fantastisk. Han bærer alle våre synder og Han bærer alle våre sykdommer. EN GANG FOR ALLTID. For å forklare dette mer inngående bruker Jesaja de samme verbene for ” å bære” både når det gjelder våre synder og våre sykdommer.
I kapittel 53 vers 4 sier Profeten at Messias ”bar” (NASA) våre sykdommer. Og i vers 12 sies det at Messias ”bar” (NASA) våre synder. I vers 11 sies det at Messias ”bar” (SABAL) alle våre overtredelser og i vers 4 at Han ”bar” (SABAL) alle våre piner. Rent grammatisk gjør altså ikke Jesaja forskjell Jesu verk angående synd og sykdom. På samme måte som Jesus bar synden, bar Han også sykdommen!

Dette er Helbredelsens nådeverk. På samme måte som vi ikke kan gjøre noe mer med syndeproblemet, kan vi altså ikke gjøre noe mer med sykdomsproblemet. Jesus Kristus løste de begge den 14 Nisan år 33!

Det å ta i mot syndenes tilgivelse er ikke strevsomt. Man bare erkjenner Jesu verk og tar dette verket i mot i tro. Når vi tror det, blir vi frelst. Det samme gjelder helbredelsen. Vi slipper å streve, mase, faste, rope og ”passe på at vi ikke gjør noe galt” for at Gud skal se i nåde til oss og skjenke oss helbredelse. Helbredelsen er ikke noe vi får av fortjeneste, DEN ER NEMLIG ALLEREDE GITT DEG PÅ KORSET PÅ LIK LINJE MED SYNDSTILGIVELSEN.

I dag vil jeg at du skal hvile i at Jesus har båret dine synder slik at du skal slippe å bære dem. Jeg vil også utfordre deg i å hvile i at Jesus har båret dine sykdommer på samme måte. Dersom du er syk oppmuntrer jeg deg til å takke Gud for hva Jesus gjorde for deg. ”For ved Hans sår ER du allerede helbredet” (1.Pet.2:24).

5. September ”I går og i dag den samme”

I går så vi at Jesus både vil og kan helbrede. Spørsmålet vi skal stille oss i dag er: ”Kan han og vil han helbrede i vår tid?”. Spørsmålet er legitimt. Hvorfor? Jo, blant annet fordi min argumentasjon i gårsdagens andakt ikke er vanntett dersom vi skal ”bevise” at Jesus helbreder i dag. La meg forklare: Alle vet vi at Guds vilje i utgangspunktet er at ingen skal dø. Han skapte verden slik. Når Jesus kom til jorden, gjorde Han Guds vilje ved å vekke opp døde, men LIKEVEL er det et objektivt faktum at mennesket før eller siden avgår ved døden. Guds hensikt med forsoningen blir altså ikke helt oppfylt før den dagen Han reiser oss opp fra de døde! (Åp.21). Vi ser altså at Gud både vil og kan ”redde oss fra den fysiske døden”, men at dette FØRST skjer i oppstandelsen.

Spørsmålet blir derfor om vi skal forstå Bibelen dit hen at dette også gjelder helbredelse. Blir Helbredelse oppfylt når Paradiset blir innført og ikke før? Mange tror det. Jeg tror det ikke. Jeg skal vise deg hvorfor.

At Jesus viste oss Guds hensikt er uten tvil et teologisk faktum. At Han kan og vil helbrede likeså. Det vi i tillegg kan se ut i fra NT er at Menigheten, som er Jesus kropp på jorden, skal fortsette med å gjøre Hans gjerninger. I Johannes 14:12-14 sier Jesus følgende: ” Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!”. Ofte blir det sagt at ”de større gjerningene” hentyder et større geografisk område og ikke ”større mirakler”. Det kan så være, men uansett sier Jesus at vi hvertfall skal ”gjøre de gjerninger Han gjør”.

Når vi leser om den første menighet kan vi bedre forstå hvordan de tolket dette med ”å gjøre de samme gjerningene”. Ikke bare gikk de rundt å forkynte Evangeliet om Riket (Matt.24:14) slik Jesus gjorde, men Jak 5:14-16 beskriver også menighetens indre liv. Her sier Jakob: ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning”. Fysisk helbredelse opphørte altså ikke ved Jesu eller apostlenes død. Den fortsatte i den kristne menighet og den kristne menighet er fortsatt på jorden i vår tid!

At Jesus Kristus fortsetter å helbrede ved hjelp av sin menighet blir også støttet av Paulus. 1Kor 12:28 forklarer oss at: ”Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger”. Dersom Gud ikke helbredet i dag, hvorfor har noen i menigheten fått nådegaver som helbreder?

Kjære leser. Det er mange syke, svake og plagede i blant oss. La oss ta Mark 16:17-18
alvorlig. Ikke fordi at vi skal ”være heftige og vise oss frem”, men fordi vi elsker de Gud elsker. For det teologiske faktum står fast at ”Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet”.

Han er i går og i dag den samme! (Hebr.13:8).

4. September ”Jesus – en som vil og kan helbrede”

Jeg har ikke sett så mange helbredelser, men jeg har sett noen. Andre hevder å ikke ha sett en eneste en. På grunn av at de ikke har sett Guds overnaturlige inngripen, hevder de at Gud ikke helbreder i dag. Mitt spørsmål blir; ”skal vi basere vår teologi på hva vi opplever eller på hva Guds Ord sier?”.

For Guds Ord er rimelig klar på spørsmålet om helbredelse. For det første kan vi konstatere at det er Jehovas vilje at alle mennesker skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. Det var slik Han skapte verden. Før syndefallet eksisterte verken synd eller sykdom. Det var først når Satan ble ”denne verdens gud” at synd, sykdom og død kom inn i verden (Rom.5:12). For det andre kan vi konstatere at Gud er mektig nok til å gjøre det Han vil. Han er jo ”Gud den Allmektige” (1.Mos.17:1). Det teologiske faktum er og forblir at Gud både vil og kan helbrede.

Når Jesus kom til jorden, kom Han for å gjøre Guds vilje. Joh 6:38 sier: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Ikke bare var Guds vilje for Ham å vise oss hvem Gud er. Guds vilje var heller ikke bare det at Han skulle dø på et kors. Nei, 1Joh 3:8 sier blant annet: ”Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger”. Satans vilje er jo åpenbart. Det er å stjele, myrde og ødelegge (Joh.10:10).

Det kommer derfor ikke som en overraskelse at Jesu jordiske tjeneste var preget av helbredelser. Matt 4:23-24 sier at: ”Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket. Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem”.

I dag vil jeg at du skal sette en strek over gamle erfaringer når det gjelder dette med helbredelse. Skuffelser og undring over at ”ikke alle ble helbredet når vi bad”, må bøye seg for Guds Ords urokkelige lære, nemlig at Jesus både vil og kan helbrede.

I morgen skal vi ”dykke” litt mer inn i tema helbredelse. Inntil da får du ha en velsignet og overnaturlig dag.

3. September ”Han som døper med Den Hellige Ånd og Ild”

”Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale”. Slik beskriver Apg 2:1-4 den kristne menighetens fødsel. Disiplene, som før hadde vært trofaste etterfølgere av Jesus i fra Nasaret, fikk nå en helt annen dimensjon i sitt disippelskap. Åndens kraft og Åndens Liv ble nå forløst over ”Israel etter Ånden” slik at de kunne bli Hans mirakelproduserende vitner på Jorden (Apg.1:8, Rom.2:28-29, 9:6-8, Markus 16.15-18).

For noen kom dette som et sjokk. For andre, som hadde studert Skriftene nøye og som hadde hørt undervisning fra Johannes Døperen, var dette bare en stadfestelse av Det Profetiske Ord. Joel 3:1-2 hadde jo profetert ca 600 år tidligere og sagt: ”Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager”. I tillegg hadde Johannes pekt på Jesus fra Nasaret og sagt ” Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild”.

For de kristne var dette enda et tegn fra Gud om at Det Profetiske Ordet handlet om Messias og Hans gjerning. Paulus siterte Jes 28:11 hvor det står ”Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket – men de ville ikke høre”, når han dro konklusjonen av at tungetalen var et tegn for de vantro slik at de kunne få en rett tro på Gud .

Selv om Israel ”ikke ville høre” har derimot en stor del av hedningfolkene villet høre. Man regner med at i 2007 er det mellom 600 og 700 millioner mennesker som ”taler i nye tunger”. Vi ser altså at Jesus Kristus FORTSETTER å ”døpe med Den Hellige Ånd og Ild”.

Åndsdåpen er noe genialt. Ikke bare har den kristne fått Den Hellige Ånd på innsiden (1.Kor.3:16), men vi som kristne kan altså bli døpt med Hans Ild. Vi kan bli fylt med Den Hellige Ånd på en slik måte at ”Hans liv i oss bobler over”. Det er dette livet Jesus sikter til når han i Joh 7:38-39 sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.

Dette ”levende vann” forløses blant annet når man taler i tunger. Det er derfor Paulus sier: ”Den som taler i tunger oppbygger seg selv” (1.Kor.14:4). Tenk så herlig! Som mennesker opplever vi jo ”både onde og gode dager”. Det er derfor Gud gav oss en overnaturlig kraftkilde som vi kan ta i bruk, slik at vi kan vandre "oppbygget, glade og harmoniske" midt i en turbulent hverdag.

I 1.Kor.12:28 underviser Paulus at det finnes ”ulike slags tunger”. Vi kan bruke tungetalen til å be (Rom.8:26), lovsynge i tunger (1.Kor.14:15), gi et budskap i tunger med tydning til menigheten (1.Kor.12:10, 14:13) samt tunge tale til personlig oppbyggelse (1.Kor.14:14).. Selv om vi alle kan ha opplevd usunnheter og direkte feil når nådegavene har blitt brukt, er Åndens dåp og Åndens ild noe fantastisk gudgitt, som vi behøver å akte på med respekt og forventing. Det er derfor Paulus formaner Tessalonikerne og sier ”Utslokk ikke Ånden, men prøv alt og hold fast på det gode” (1.Tess.5:19-21).

Ha en åndsfylt dag!