28. Oktober ” Forklaringene på de 70 syverne i Daniel 9:24.27”

1. ”Fra den tiden det går ut et ord om å gjenreise Jerusalem” (Vers 25) = Dette skjedde i Nehemja 2:1-18 gjennom Artaxerxes i hans 20. regjeringsår. Han regjerte fra 465-424 f.kr. Altså gikk ordet ut om å gjenreise Jerusalem i 445 e.kr.

2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.

3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år

4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.

5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr

6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)

7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)

7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!

Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i neste andakt.

Disiplene

27. Oktober ”70 ”syvere” er tilmålt det Jødiske folket”

I dag og neste andakt skal vi ta et lite dypdykk i det profetiske Ordet. Vi så jo i går at Jesus oppfyller alle profetier og krav som GT stiller for å være Messias. I dag skal vi ta for oss profetien i Daniel 9:24-27. Denne profetien forklarer nemlig når Messias skulle ”tre frem” i Israel. Årsaken til at jeg tar dette opp i en andakt er delvis at du skal få se hvor nøyaktig Bibelen er og for at du skal se at Jødene kunne har forstått at Jesus fra Nasaret var Israels Messias om de hadde forstått profetordet.

Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.

Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.

• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)

• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)

• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)

• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)

• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)

• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)

• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)

• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)

Neste gang skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)

25. Oktober ”Kongen identifiseres”

Det finnes over 300 profetier som stadfester at Jesus er Guds Rikes salvede Konge (Messias). Vi skal bare nevne 6 av dem her.

a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1

b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14

c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10

d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27

e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7

f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9

Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.

a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7

b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31

c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5

d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23

e) Ble kalt gud, Johanes 1:1

f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6

g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37

Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.

Disiplene.

23. Oktober ”Et Rike krever en Konge”

Jehova var den selvskrevne konge i Guds Rike. Sal 10:16 sier: ”Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land”. Det triste var at Jødene ønsket et menneske til konge. Jehova lot de få det som de ville og Saul ble den første menneskelige konge i Guds jordiske nasjon.

1Sam 8:1-9 forteller bakgrunnen til dette valget. ”Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-seba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem”.

Etter at Jehova hadde avsatt Saul som konge på grunn av ulydighet, inngikk Han en evig pakt med David og hans ætt om at kongetronen alltid skulle være i Davids slekt. Selv om en menneskelig Konge ikke egentlig var Guds A-plan, valgte Gud altså David som konge i sitt Rike etter at Saul falt på grunn av hovmod og stolthet. Gud var derimot fornøyd med David. Han lovet at Davids Ætt skulle arve tronen for evig. Jer 33:17 sier jo: ”For så sier Jehova: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone”. Således kunne Gud, gjennom inkarnasjonen av Sønnen, få Jesus Kristus, den ekte arvingen av Israels Trone både åndelig og menneskelig, til å bli innsatt på troen for evig (Lukas 1:32).

I løpet av tiden jødene var Guds utvalgte folk var de både lydige og ulydige. Ettersom Gud innstiftet ulike måter man kunne oppnå tilgivelse og opprettelse av Guds gunst på, hadde alle paktene sin juridiske rett til eksistens så sant man vendte om og ofret sonoffer i tid. Var de lydige gikk alt bra og var de ulydige så vendte Jødene om i tid, slik at de som gruppe betraktet ikke ble brukket av fra Guds tre. Ettersom tiden nærmet seg for Messias komme (69 årsuker
fra år 445 f.kr, jfr Daniel 9:24-27) måtte Jødene ta i mot den siste pakten i deres frelseshistorie. Den ”nye pakt” var forestående. Men tok jødene i mot sin egen Konge?



Det skal vi se på i neste andakt

Disiplene

22. Oktober ”Gud har et Rike som er Evig”

Sist andakt så vi at Menigheten bygger på det faktum at Jesus er Messias. For å kunne vise hva denne tittelen egentlig innebærer må vi begynne med begynnelsen.

Gud har et Rike. En nasjon. (Rike er jo et annet ord for ordet nasjon).

Sal 103:19 sier blant annet ”Jehova har reist sin trone i himmelen, Hans Kongerike hersker over alt”. Og Salme 145:13: ”Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter”. Guds nasjon begynte altså i Himmelen. Guds Kongerike hersket ubegrenset. Når Han siden skapte Jorden og menneskene ville han at Riket skulle herske over hele jorden. Hvem gjennom? Jo, først og fremst gjennom Adam og Eva. 1M 1:27-28 : ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”.

Guds plan var at Riket skulle ha Ha Aretz (Landet/Jorden) i eie.

Ettersom Adam og Eva ikke lot Gud få sin Paradisiske jord, men var troløse forvaltere av Rikets anliggender og overgav Ha Aretz (Landet/Jorden) til Satan, ja da kom hele jorden inn under Satans vold (1.Joh.5.19 og Lukas 4:6). Satan ble kalt denne verdens Gud (2.Kor.4:4). Gud måtte nå velge seg ut et folk UT FRA verden (Det greske ordet ”ekklesia” (menighet) betyr for øvrig ”de som er kalt ut fra verden”). Hans valg falt på en hedning fra Ur, Abram (1.Mos.12:1- 3). Abraham ble senere hans navn. Hvorfor? Jo, han skulle bli far til en mengde folk (ikke ett folk – men en mengde!). Pakten mellom Gud og Abraham hadde ingen betingelser, men var en pakt inngått ene og alene ut i fra Guds ufortjente godhet. Som vi tidligere har sett er pakten med Kristus en paktsoppfyllese av nettopp pakten med Abraham (Gal.3:16, 29).

Gud innstiftet flere pakter med sitt eiendomsfolk. Han lovet jorden ubetinget til Abrahams ætt, men for å være Hans folk, ja da måtte man gjøre hva Gud sa. Altså var pakten som omhandlet det å være inkludert i Guds paktsfolk, betinget. 2M 19:5-6 sier det så klart: ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn”.

Det er verdt å merke seg at Guds Rike / Guds nasjon på jorden nå ble kalt Israel, et navn gitt først til Jakob. Sal 114:2 sier ”da ble Juda hans helligdom, Israel hans Rike”. Guds hellige eiendomsfolk ble derfor kalt Israel. Dette folket besto av de som var lydige Gud og Hans pakt.

For å forstå på en nøyaktig måte hva det vi si at Jesus er Messias, må vi fortsette med å studere temaet. Neste gang skal vi derfor fortsette undervisningen om Guds Nasjon. Temaet da blir ”Et Rike krever en konge”

Disiplene

20. Oktober ”Hvem er du Herre?”

I de neste kommende andaktene skal vi ta opp et tema som er svært viktig å få lys over. Temaet er faktisk så sentralt og essensielt at selve Den Kristne Menighet er bygget på vårt temas konklusjon. Vårt tema de neste dagene er nemlig: ”Jesus fra Nasaret er Messias – Israels konge”.

Apg 22:8 forteller oss at den jødiske Fariseeren Saulus i fra Tarsus stilte Jesus et meget viktig spørsmål. Svaret han fikk avgjorde Saulus fremtidige liv og tjeneste. Hans spørsmål til Jesus var nemlig: ”Hvem er du, Herre?”.

Mange av oss kristne har ikke et bevisst forhold til dette spørsmålet. Mange av oss har nemlig Jesus Kristus kun som et religiøst mantra eller en lykkeamulett som kan frelse og bevare fra det onde. Jesus Kristus kan både frelse og bevare, men Han er slettes ikke en lykkeamulett. Men hvem er Han?

Matt 16:13-18 svarer Jesus på spørsmålet om hvem Han egentlig er. ”Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene.Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe (altså på åpenbaringen om at Jesus er Messias) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”.

Guds sanne menighet bygger altså på det faktum at Jesus er Messias. Når vi som kristne forstår dette og bygger på dette ”kommer ikke dødsrikets porter til å få makt over oss”. Men hva innebærer det at Jesus er Messias? Hvordan skal vi forholde oss? Er ikke dette bare et teologisk faktum vi bare skal si ”Ja og Amen” til? Vel, la oss i de neste andaktene granske litt nærmere hva det vil si at Jesus er Messias – Israels Konge.

Disiplene

18. Oktober ”Frukter av å være en Disippel”

Disse dagene snakker vi om konsekvensen av å vandre i lyset. Det å vandre i lyset er som tidligere nevnt synonymt med å vandre et liv i og med Kristus. I Luk.10:30-37 tar Jesus opp temaet ”å være en neste”. En Jesu disippel har nemlig 2 hoved-anliggende i sitt liv. Det ene er å elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte og sjel, av all sin kraft og forstand. Det andre, som i følge Jesus er like viktig, er å elske sin neste som seg selv (Luk.10:27). Dette er kristenlivets kjerne. Dette er det Jesus vil gjøre i og gjennom oss. Det å bry seg om menneskers åndelige, sosiale, sjeliske, økonomiske ve og vel, er altså gudsdyrkelse av ypperste klasse. Finn et behov og møt det om det er mulig. Vær som Jesus; bli syndernes og tollernes beste venn!

Jesus utrykker samme prinsipp om nestekjærlighet i Luk 6:31 hvor Han sier: ”Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem”. Det å være en disippel av Jesus innebærer altså at kristuslivet i oss bærer frem en frukt av å ville være sin neste til gagn. Dette samstemmer jo med Matt 20:25-27 hvor Jesus sier: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell” . Og Paulus sitat i Fil 2:4 hvor han sier: ”Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye”.

Fruktene av å være en Disippel av Jesus er altså ikke bare å ta i mot Nåden, men også å la Nåden få virke i og igjennom en slik at andre blir velsignet av Kristus i oss.


Disiplene

15. Oktober ”Kristen livsstil”

En kristen person er et menneske som har valgt å være en etterfølger av Jesus fra Nasaret. Disse kalles disipler. Bibelen oppmuntrer oss til å følge Ham helhjertet, men samtidig innser den at vi ”alle snubler i så mangt” (Jak.3:2). Når vi snubler, er det godt å vite at kristen livsstil ikke kommer ut i fra religiøse bud, regler og krav. En kristen livsstil er rett og slett en frukt av vår hjerte til hjerte relasjon med Jesus, samt at vi lar Jesus få lov til å leve sitt liv ut igjennom oss (Gal.2:20). Den som kjenner Ham og elsker Ham,ønsker nemlig å leve etter Hans vilje.

Først og fremst er Guds vilje at vi har fellesskap med Gud (1.Kor.1:9, Joh.15.1-14 og Matt.7:7-8) En disippel er nemlig først og fremst kalt til å ha samfunn med sin mester. Ved hjelp av bibellesing, bibelundervisning og bønn blir vi kjent med Gud og Hans vilje. I denne intime relasjonen kan vi både gråte ut, le, be om ting vi behøver samt å hente ny styrke, visdom og veiledning. Denne relasjonen er så dyrebar. Her er kilden til alt liv, glede og styrke. Våk over denne relasjonen i ditt liv. Tiden med Gud er det første Satan vil angripe. Klarer han å stoppe livstilførselen fra Gud, vil vi tørke inn som kristne. La oss virkelig prioritere vennskapet med vår Gud!

Når en disippel har hatt god tid med sin mester og lyttet nøye til Ham, kan disippelen gå ut å praktisere hva mesteren lærte ham. I vårt tilfelle skal vi representere alt hva Jesus sa, gjorde og lærte. I Matt 10:40 sier Jesus: ”Den som tar imot dere, tar imot meg”. Med andre ord representerer vi Jesus i vår hverdag. La det nye livet flyte ut av deg slik at du praktiserer Jesu hjertelag i hverdagen. ”Slik som Han er, slik er også vi i denne verden”, sier jo 1.Joh.4:17. Dette innebærer ikke bare at vi i Hans navn kan gjøre tegn og under. Først og fremst skal vi passe på å ha den åndelige frukten i våre liv. Jesus sa: ”for på frukten skal treet kjennes” (Matt.12:33).

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, mildhet, saktmodighet, tålmodighet og selvdisiplin (Gal.5:22). Kun et åpent og ærlig forhold til Jesus i Ordet og bønnen, vil skape disse fruktene i oss. Alle ønsker vi å bære den samme frukt som Jesus bar. Her er det viktig å vite at man ikke klarer å produsere denne frukten selv, men at vi lar Jesus få produsere åndens frukt i oss (1.Kor.1:30, 1.Tess.5:23-24, Filipp.2.13). Dette er nåde over nåde.

Ha en relasjonsbasert og derfor fruktbar dag med Herren!

Disiplene

14. Oktober ”Jesus Kristus er i sannhet Herre”

Det å leve et liv i lyset er synonymt med å leve et liv med og i Jesus Kristus. Jesus Kristus er Verdens Lys (Johannes 8:12). Det å ”forbli vandrende” med Verdens Lys innebærer at vi har Lyset som rettesnor og veileder. Vi lar Verdens Lys ”lyse opp vår sti, slik at vi ikke snubler” (Johannes 11:9-10). Vi kan derfor si at det å vandre i Guds lys er synonymt med å ha Jesus Kristus, Verdens Lys, som Herre og Sjef i livet vårt.

La oss, for sikkert hundrede gang, slå fast at ingen greier å praktisere til fyllest det å ha Jesus Kristus som Herre i livet. Alle snubler vi og alle gjør vi feil. Selv kan jeg vitne om at jeg gang på gang feiler på visse områder til tross for at jeg nettopp på disse områdene ønsker å se en forandring. Det er derfor så betryggende å ha en Herre som ikke bare er full av Sannhet, men også full av Nåde (Johannes.1:14).

Det å ha Jesus Kristus som Herre handler altså ikke om å slutte med å falle. Det handler ikke om å bli feilfri eller medlem av en åndelig eliteklubb. Det å ha Jesus Kristus som Herre betyr imidlertid at jeg KOMMER TIL SANNHETS ERKJENNELSE I LIVET MITT. Erkjennelsen innebærer at jeg innser at JEG ikke greier livet mitt selv. JEG kan ikke frelse meg selv, helliggjøre meg selv eller gjøre gode åndelige gjerninger. JEG, som ikke en gang vet mitt eget beste, velger derimot å ha JESUS som den som både vet mitt beste og som i tillegg lever sitt hellige liv i og gjennom meg ,til HERRE og SJEF. Det å ha Jesus som Herre er altså en viljesbeslutning om å abdisere fra sitt eget hjertes trone og innsette en ny Konge – Kong Jesus.

Med denne og de siste andakter som bakgrunn, skal vi i morgen ta opp hva Jesus Kristus, vårt Lys og vår Herre, har å si når det gjelder liv og lære. Til da kan jeg bare oppmuntre deg ved å si: ” Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1.Johannes 1:17).

Disiplene.

10. Oktober ”Å komme til sannhets erkjennelse”

Dersom en kreftsyk pasient nekter for at han har kreft og derfor nekter å ta i mot den livsviktige behandlingen, han kommer før eller siden til å lide nederlag for sykdommen. Sykdoms erkjennelse åpner altså veien for å kunne ta i mot utfrielse. Kristne vil leve i lyset. Kristus er vårt lys, men dersom vi ikke ønsker å bli korrigert i henhold til Hans gode og fullkomne vilje, står vi i fare for miste vår frihet. Vi står i fare for å bli syndens trell (Joh.8:34).

Hvorfor tar jeg opp slike alvorlige tema? Er jeg på vei til å føre deg inn i loviskhet og gjerningskristendom? Slettes ikke! Moseloven er avskaffet (Ef.2:15) og Jesus er vår Helliggjørelse (1.Kor.1:30), men kunne jeg ikke bare snakket om hvor høyt Gud elsker oss? Jo, det er jo det jeg gjør! Guds kjærlighet og Guds nåde virker slik i oss at vi vil leve et liv i lyset. Et liv som dufter av Herren! Sier ikke Titus 2:11-12: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”?

Som kristne har vi vært alt for opptatt av første del av 1.Tim.2:4. Paulus sier her: ”Gud vil at alle mennesker skal bli frelst”. Vi har talt om dette tema og sendt ut tusener på tusener av misjonærer, både til inn og utland. Vi har holdt vekkelsesmøter og møter hvor hovedmålet var å få folk til ”å rekke opp hånden som et tegn på at man vil ha frelse”. Alt dette er fantastisk. Det er godt og nyttig, MEN 1.Tim.2:4 fortsetter med å si ”…og komme til sannhets erkjennelse”.

Det å våge å komme til ”sannhets erkjennelse” er altså viktig for Gud. Det er Hans vilje. Sannhetens erkjennelse skaper nemlig frihet, legedom og gjenopprettelse! En av de vakreste bibeltekstene jeg vet om, står i Apg 17:10-11: ”Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt”.

De troende i Berøa var sannhets elskende. De ville leve i lyset. De ville komme til Sannhets erkjennelse (1.Tim.2:4b). De tok derfor ikke i mot det Paulus og Silas sa sånn uten videre. DE GRANSKET HVER DAG SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET BLE SAGT DEM. Det er en slik holdning jeg ønsker å fremelske hos oss. En holdning av at koste hva det koste vil: Jeg vil leve i sannhet med livet mitt! ”For når dere kjenner Sannheten skal Sannheten frigjøre dere” (Joh.8:32).

Ha en bibelstuderende dag!!!

Disiplene

8. Oktober ”En Kristen ønsker å finnet ut Jesu vilje og gjøre den”

Disse dagene har vi snakket om å ville leve i lyset med livene våre. Som frelste har vi jo lyset i oss og det er naturlig for oss å legge vekk mørkets gjerninger og ikle oss lysets. Rom 13:12 sier jo det så fint ”Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen”.

Men hva er så lysets våpen? Hva er egentlig lysets gjerninger? Hvordan skal vi som kristne vandre i henhold til Lyset? Svaret er enkelt. Svaret er, som alltid, Jesus Kristus. Vi er nødt til å finnet ut hva Jesus sa om dette å vandre i lyset. Vi er nødt til å se hvilke konkrete ting Jesus mente når Han sa i Matt 28:19-20: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Apollos var en slik mann som ønsket å vandre i lyset. Han ønsket å finne ut hva Jesus egentlig sto for. Apg 18:24-26 kan fortelle oss dette om Apllos: ”Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp”.

Men det stopper ikke der. Vers 25 sier nemlig: ”Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Apollos var en bror som altså visste en hel masse om både Gud og Jesus. Han var sterk i Skriftene, brennende og grundig LIKEVEL var han interessert å få Sannheten ”lagt nøyere ut for ham”.

Kjære leser. Tenk hvilket privilegium du og jeg har. Vi kan nærme oss Sannhetens Lys uten å være redde. Vi har ikke noe å tape. Gud er for oss. Gud vil oss det beste. Gud har kun gode gaver han vil gi oss. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.

La oss gjøre en bestemmelse i dag. La oss bestemme oss for at vi, selv om vi ikke alltid greier det, av hjertet ønsker å finne ut mer av hva Jesus Kristus representerer og rette våre liv inn under Hans helbredende lys. La oss være som Apollos!

Disiplene

5. Oktober ”Vandre i lyset slik som Han er lys”

Nådesbudsskapet virker altså slik i oss at vi både ønsker å vite hva Jesu vilje er og praktisere denne gode vilje. ”Gud er den som virker i oss både å ville OG virke til Hans gode behag” sier jo Filipperbrevet 2:13. Nådesbudskapet drar oss altså alltid til KRISTUS. Til alt hva Kristus sa, gjorde og lærte (Matt.28:20). Vi ønsker å leve i lyset med livene våre, både innfor Gud og mennesker. Vi er lysets disipler. Vi er lysets barn. Lyset er i oss og vi er i Ham. ”Og den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret” (1.Joh.2:6).

Å vandre i lyset er altså synonymt med å vandre i Kristus. Å vandre i Kristus blir da synonymt med å vandre et liv i lyset. Dette er en viktig sannhet å få med seg. Som Kristne er det altså umulig å ikke ville leve i lyset med livet sitt. Joh 8:12 sier jo: ”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Og Ef 5:8-10 som sier ”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren”.

Som vi så i gårsdagens andakt er vi ikke redde for å leve et liv i lyset. Vi vet jo at Herren har tilgitt synden og har lovet å aldri fordømme oss så lenge vi holder fast ved Jesus (Rom.8:1). Men hvorfor skal vi vandre i lyset? Hvorfor bry seg om å leve et liv i Kristuslikhet når Herren likevel tilgir synd og ikke fordømmer?

Disse spørsmålene har minst tusen svar. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1.Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”.

Siden Gud elsker oss så høyt, ønsker Han at vi skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. En vandring i lyset produserer nemlig godhetens frukt. Ef. 5:9 sier jo: ” For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet”. Når vi vandrer i lyset kommer vi altså til å ha det godt. Godt med oss selv og andre. Når vi har det godt, har Gud det godt. Det er derfor det er så smart å leve i lyset.

Neste gang skal vi se litt mer på hva konsekvensene blir når vi ønsker å vandre i lyset. I dag kan vi meditere på det faktum at vi som tilhører Jesus ønsker å vandre i lyset slik som Han er lys.

Disiplene.

2. Oktober ”Nådesbudskapet gjør at vi vil leve i lyset”

Kristenlivet handler IKKE om et ”ta-ikke, smak–ikke, rør-ikke - liv”. Det handler heller ikke om at vi skal ta oss sammen og være flinke kristne i egen kraft. Alt dette har vi ettertrykkelig slått fast i disse andaktene. Når dette er sagt, handler heller ikke Kristenlivet om at ”siden jeg er under Nåden lever jeg slik jeg vil”. Nei, du skjønner; Nådesbudskapet drar oss nemlig alltid til KRISTUS. Kristus i oss og Kristus igjennom oss. Vi er bundet til Kristus (1.Kor.9:21) og alt handler om Ham. I Nådesbudskapet er Kristus Herre (Rom.10:9-11) .

I går så vi at Nåden får oss inn i Kristuslikhet og at Kristuslikhet ikke bare var en følelse, men også en vandring. Jesus Kristus er nemlig ikke en lykkeamulett som fører deg til Himmelen bare du uttaler navnet hans. Nei, Bibelens Jesus har en vilje, en utarbeidet lære og en soleklar forståelse av hva som er rett og feil.(Matt.22:16, Hebr.1:9). Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Han er verdens lys. Når vi sier at vi vil være disipler av Ham, ja da er det Lysets disipler vi har sagt ja til å bli.

I Joh 8:12 sier Jesus: ”Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” og i Joh 12:46: ”Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket”. Oaw! Når vi følger Jesus, vil livene våre leves i lyset! Tenk noe så utfordrende, men likevel herlig. Utfordrende, fordi vi bør kaste alle masker og vise Gud og mennesker hvem vi virkelig er. Herlig, fordi at Sannhetens lys setter oss virkelig fri.

Mange kristne våger ikke leve et liv i lyset. De er som de menneskene Jesus snakker om i Joh 3:19-21 hvor Han sier: ”Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset”.

De gode nyhetene er at ”E.Kr” kan vi ta av oss maskene og vise både våre gode OG dårlige sider frem for Gud. Gud kommer nemlig ikke til å fordømme oss (Rom.8:1) eller holde synden opp i mot oss (Rom.4:6-8). Synden og skylden er nemlig tatt bort ved Jesu dyrebare blod (Hebr.9:26-28). Nå kan vi heller tre frem for Nådens trone og finne nåde til hjelp i rette tid (Hebr.4:16) .Det er her, på Pappas fang, hvor våre mørke gjerninger kan bli avslørt av Det Sanne Lys (Ef.5:11) og vi kan bli hjulpet ut i en enda større frihet. En frihet hvor Jesus i oss får gjøre Lysets gjerninger. En frihet hvor mørket må slippe taket for lyset og hvor vissheten om at Jesu ord til oss fortsatt gjelder til tross for våre mangler og brister, nemlig ordene ”Dere er verdens lys!” (Matt.5:14).

Ha en strålende dag i Guds fulle flombelysning.