mandag 31. mars 2008

31 Mars ”Med blikket rettet mot Himmelen”

Vi har alle våre travle liv. Uansett hvilken fase av livet du befinner deg er det alltid nok å henge fingrene i. Denne verdens ånd ønsker å stresse oss, presse oss og få oss til å feste blikket på de travle omstendighetene rundt oss.

Bibelen oppmuntrer oss til å løfte blikket. Kolosserne 3:2 sier: ”La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Og 2.Kor 4:18 fortsetter med å si: ”Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig”.

I dag oppfordrer jeg deg til å løfte blikket og ”se det som er der oppe”. La ikke pengemangel, karrierejag, relasjonsproblem eller andre negative omstendigheter ta blikket ditt vekk fra Himmelens evige boliger. La gleden over at du er på vei til Paradiset får boble på innsiden. Du har et mål. Du har en mening med livet. Du er frelst. Du har fått ditt medborgerskap i Himmelen (Fil.3:20).

Ha en dag med hjertet i Himmelen og føttene på jorden.

Disiplene

søndag 30. mars 2008

30. Mars ”Forbli”

Det tredje verbet jeg ønsker å snakke litt om er verbet ”bli” eller ”å forbli”. Verbet kan sammenlignes med verbet ”å bo” som vi så på i går. Man ”blir” eller ”forblir” så lenge på en plass at man kan si at man faktisk BOR der.

Jesus vil at vi skal forbli boende på minst 3 forskjellige plasser. Den ene plassen er i Jesu kjærlighet. Joh 15:9 sier: ”Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet”. Det å bli eller forbli i Jesu kjærlighet er å lære seg å ta i mot Hans uendelige godhet og nåde hver dag – spesielt når du ikke fortjener den. Det er derfor Romerne 5:20-21 sier: ” Men der synden ble stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre”.

Når du tar i mot Hans nåde spesielt når du ikke har fortjent den kommer du til å herske i livet. Det er derfor Jesus vil at du skal ”forbli i Hans kjærlighet”.

Det andre området Jesus vil at du skal forbli er i Hans Ord. Joh 15:7 sier ”Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det”. Her har vi et fantastisk løfte om bønnesvar. Hva skal vi gjøre? Jo, kun forbli i Ordet! En annen fordel med å forbli i Guds Ord er at vi blir frie. Joh 8:31-32 sier jo som kjent: ”Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere”.

En tredje ting Jesus vil at vi skal forbli i, er i Ham selv. Johannes 15:4 sier det så klart: ”Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg”. Det å forbli i Jesus er å hvile i troen på at det Jesus har gjort for oss holder. Det holder ikke bare til frelse, men også til helliggjørelse, åndelig frukt og tjenestegjøring.

Disse dagene i mars har du lært deg verbene ”sitte, bo og forbli”. Dette er livsviktige verb en kristen må praktisere. Jeg lar Jakobs brev få avslutte dagens andakt med følgende formaning: ”

Jak 1:22-25: ”Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.
For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil –han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning”.

Ha en salig dag fullt ut opptatt med å sitte, bo og forbli.

lørdag 29. mars 2008

29. Mars ”Bo”

I går så vi på verbet ”å sitte”. Etter at Jesus gjorde alt ferdig for oss satte han seg (Hebr.1:3). Siden han har satt seg, kan vi også sette oss.

I dag vil jeg at vi skal se litt på verbet ”å bo”. Du vet, en ting er å sitte. En helt annen ting er å sitte så lenge at man BOR. Vi kristne er relativt gode på å sitte ned med Kristus i Himmelen, men EKSPERTER på å reise oss opp derifra og stresse videre med ett eller annet gjøremål.

Det er her verbet ”å bo” kommer inn. Sal 91:1-2 sier jo: ”Den som sitter i Den Høyestes ly, som BOR i Den Allmektiges skygge han sier til Jehova: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!”.

Nøkkelen til seier er å FORBLI SITTENDE INNTIL MAN KAN SI AT MAN BOR. Her i Guds nærhet er oppmuntring, trøst, formaning, styrke og beskyttelse. Her hos Pappa Gud er alt hva du behøver for livets travle hverdag. Kunsten er bare å sitte så lenge at man bor.

I dag oppmuntrer jeg deg til å fortsette å nyte det faktum at du sitter. BO i Guds nærvær. Han er med deg. Han er hos deg. Han er i deg. La Hans kjærlighet, nåde og energi få fylle ditt innerste vesen. Det er ikke sikkert du får Hans fylde bare ved å ”stikke innom” i ny og ne, men dersom du BOR i den Allmektiges skygge garanterer jeg deg at du får Hans fylde i overmål. Det er nåde over nåde.

La ånd, sjel og kropp bli styrket ved at du forblir sittende

fredag 28. mars 2008

28. Mars ”Sitte”

I dag har jeg lyst til å ta frem noen viktige verb du og jeg som kristne må lære oss. Det første verbet er ”å sitte”.

Det er noe med det å sitte. Når man sitter hviler man fra egne gjerninger. Man slapper av og nyter av det å hvile. Ofte setter man seg ned etter at et arbeid er gjort. Slik er det også med den kristne vandringen. En kristen kan nemlig sitte på grunn av at Jesus Kristus har gjort ferdig alt arbeid. Heb 1:3 kan fortelle oss at: ”Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, SATTE han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye”.

Siden Jesus har fullført alt arbeid og satt seg ved Faderens høyre hånd, kan vi også sette oss. Vi kan sitte sammen med Kristus og nyte livet. Efeserne 2:4-7 forteller oss at: ”Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og SATTE oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus FOR AT han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.”.

Nyt av å være en som har satt seg. Det er den som sitter som vet å leve et liv i tro. Sal 91:1-2 Sier: ”Den som SITTER i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge han sier til Jehova: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til”.

Ha en stressfri og trosfylt dag!

onsdag 26. mars 2008

27. Mars ”Bli ledet av Guds Ånds røst”

Som vi tidligere har sett har du blitt et tempel for Den Hellige Ånd. Han bor i deg og Han produserer både liv, frukt og gaver i ditt liv. Det å ha Guds Ånd på innsiden av deg innebærer også at du har den veiledning du behøver i livet. Johannes 16:13 kan fortelle oss at en av Åndens funksjoner er nettopp det å veilede. Jesus sier: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.”

En kristen veiledes alltid ut i fra Guds Ord, Bibelen (2.Tim.3:16-17). I tillegg har vi Guds Ånd som gir ”vitnesbyrd”, eller små signal om du vil, på innsiden av deg. Rom 8:16 forklarer at: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd”.

Du har helt sikkert kjent disse signalene selv. Det kan være alt i fra en overnaturlig fred til små ”skurringer” på innsiden. Visse ganger kan man høre eller fornemme en røst som taler til en. Det å kjenne Guds Ånds røst igjen er ikke alltid like enkelt og det gjør slettes ingenting om du hører eller handler feil. Bare sørg for at det du gjør ikke bryter med Bibelen og dens lære. Øvelse gir mester, vær frimodig!

Filip opplevde å høre Guds Ånds røst mens han var å evangeliserte i en by. Samaria hadde opplevd vekkelse, men likevel erfarte han å bli ledet bort fra vekkelsen i byen og frem til en øde landevei. Her så Filip en vogn komme farende ”Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen!” (Apg.8:29). Filip gjorde som Ånden sa og resultatet ble at den Etiopiske Hoffmannen, som satt i vognen, ble frelst (Apg.8:27-38).

I dag oppmuntrer jeg deg til å lære å kjenne igjen signalene på innsiden. Du har Guds Ånd. Du er Åndens tempel. Den Hellige Ånd vil ikke bare vise deg hva Bibelen lærer om ulike tema, Han vil også veilede DEG i hverdagen. Det at du har selve Veilederen på innsiden av deg gjør at kristenlivet blir svært spennende. Jeg oppmuntrer deg til å våge å lytte og handle på signalene du kjenner på innsiden.

Ha en spennende og overnaturlig dag!

Disiplene.

tirsdag 25. mars 2008

26. Mars ”La sangen i ditt hjerte få en røst”

Tenk, vi er reddet for evigheten. Vår synd er ikke bare tilgitt, den er tatt bort (Hebr.9:26-28).Vi er godkjente og aksepterte. Vi er på vei til vår Himmelske Far og til et paradis hvor vi skal leve i evigheters evighet. Ikke nok med det. Gud er for oss, med oss og i oss så lenge vi lever her på jorden. Vi kan ikke få det bedre – vi er frelst, frelst av bare nåde.

Når frelsesfryden tar overhånd er det lett å bli takknemmelig. Hjertet bobler over av glede og pris til Ham som kjøpte oss med sitt eget blod (Åp.5:9). Ofte er ikke ord tilstrekkelig når vi takker Gud. Det vi ønsker å uttrykke rommes rett og slett ikke av vårt norske vokabular (Rom.8:26). Hjertet bobler over av takknemmelighet og det er på grunn av denne takksigelsessangen i hjertet Paulus sier i 1Kor 14:15:”Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden”.

Det å lovsynge i ånden settes opp i mot det å synge med forstanden. Dette betyr altså at Paulus både sang og bad på sitt morsmål, men han sang og bad også ved hjelp av tungetale! Et liv fylt av Den Hellige Ånds liv og glede produserer nemlig frem åndelige salmer og sanger fra hjertet. I Efeserne 5:18-19 sier Paulus: ”Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter ”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å la sangen i ditt hjertet få en røst. Våg å slipp ut det du har på innsiden. Glem tid og rom. Løft hendene dine å la Herren får høre hjertet ditt boble over av takksigelse både på norsk og i tunger.

”Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse” (1Kor 14:26).


Disiplene

mandag 24. mars 2008

25. Mars ”Den som taler i tunger oppbygger seg selv”

Har du noen gang følt deg tom og sliten? Har du følt at den indre motoren slettes ikke fungerer slik den burde? Vel, jeg tror nok alle har følt det slik i ny og ne.

Vår Gud er en genial Gud. Han visste at vi til tider mangler både energi og kjærlighet. Det er derfor Han har gitt oss gaven til å tale i tunger. 1.Kor.14:4 sier: ”Den som taler i tunger oppbygger seg selv” og Judas brev sier i vers 20 og 21 det slik: ” Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet”.

Det å tale i tunger for personlig oppbyggelse er noe herlig. Du behøver ikke å gå i kirken for å gjøre det. Uansett hvor du måtte befinne deg, på jobb, i hjemmet på skolen eller hvor det enn måtte være, kan du la din ånd få slippe løs sitt hjertespråk i bønn og takksigelse til Herren (1.Kor.14:14).

Paulus sier i 1Kor 14:18: ”Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle”. I dag anbefaler jeg deg til å ta opp kampen med Paulus. Ikke fordi vi bedriver en åndelig konkurranse om å tale mest i tunger, men kun for å nyte åpenbaringen om at ”den som taler i tunger oppbygger seg selv”.

Ha en dag full av ”dynamis og agape”

Disiplene

søndag 23. mars 2008

24. Mars ”Bli fylt av Ånden”

Som kristen er du fullt ut akseptert av Gud (Rom.5:1). Jesus Kristus er jo blitt din rettferdighet, frelse og helliggjørelse (1.Kor.1:30). Du er hellig, ren og feilfri i Guds øyne (Hebr.10:14). Du har blitt Den Hellige Ånds Tempel (1.Kor.3:16) Det er av den grunn du har ”rett” til å få tak på ALT det Gud har gitt deg i Kristus. Gud har nemlig masse godt og herlig som Han ønsker at du skal innse du har fått i Kristus (Filemon 1:6).

Det å bli fylt av Guds Ånd og tale i nye tunger er et løfte Gud har gitt til alle som tror. Apg 2:38-39 forteller oss at: ”Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg”.

I det kirkesamfunn jeg vokste opp lærte vi at ”Den Hellige Ånds gave” var frelsen i Jesus. Men om vi studerer Bibelen nærmere ser vi at ”Den Hellige Ånds gave” er dåpen i Den Hellige Ånd, nemlig tungetale! Apg 10:45-46 sier nemlig at: ”Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud .

I Ef 5:18 oppmuntrer Paulus de kristne til å oppleve denne efaring med Den Hellige Ånd. Han sier: ”Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden”. Det å bli fylt med Ånden er altså en opplevelse utenfor frelseserfaringen. Den kommer i tillegg til denne. Om du ikke har erfart å bli fylt av ånden anbefaler jeg deg å be Gud om å fylle deg. Apg 4:31 forteller at: ”Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd , og de talte Guds ord med frimodighet”.

Du har Guds Ånd. Du er i Ham og Han er i deg. Til tross for dette faktum er det likevel slik at vi kan erfare ny påfyll av Guds Ånd hver dag. Ikke en eneste dag behøver å være kjedelig eller tørr. Du kan drikke av de rette kilder og Ånden blir gitt deg i fullt mål (Ef.3:16-19)

Ha en berusende dag.

Disiplene

lørdag 22. mars 2008

23. Mars ”Du er et tempel for Den Hellige Ånd”

I det gamle testamentet bodde Guds Ånd i det jødiske templet. Når Jesus Kristus oppfylte den gamle pakt og avskaffet den (Ef.2:15, Rom.10:4) forlot Guds Ånd det jødiske templet og flyttet inn i et annet tempel, nemlig den troendes ånd. 1Kor 3:16 sier: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.

Det at Guds Ånd bor i oss har enorme konsekvenser. En av konsekvensene er at du har Hans liv inne i deg. Johannes 7:38-39 sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få”.

Dette overnaturlige livet kan du drikke av hver eneste dag. Det å lære seg å nyte av Guds Ånds liv i deg gjør at du blir tilfreds og harmonisk. I Johannes 4:14 sier Jesus: ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv”.

Ofte har vi kristne ikke helt forstått hvordan vi skal drikke. En måte å drikke på er å tale i tunger. Det å tale i tunger eller bli ”åndsdøpt”, som vi kaller det, er tilgjengelig for alle troende. Mark 16:17 sier som følger: ”Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de…tale med tunger”.

Tungetale produserer kraft. Det greske ordet for kraft er ”Dynamis”. I Apg 1:8 lover Jesus oss denne kraften. Han sier her: ”Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å bli mer kjent med Den Hellige Ånd. Han bor inne i din ånd. Han vil gi deg kraft og styrke. Han vil produsere liv og overflod av liv inne i deg. Nyt av Hans nærvær og la Ham få ta mer og mer over i livet ditt.

Ha en åndsfyllt dag!

Disiplene.

I dag er det den 14 Nisan

Til opplysning er det i dag, når solen går ned, den 14 Nisan - den dagen Jesus Kristus for 1975 år siden, ble gjort til synd for oss slik at vi, i Ham, skulle få Guds Rettferdighet.

22. Mars ”Død fra verden”

Termen ”Verden” kan bety ulike ting. I Johannes 3:16 sies det at Gud elsker Verden. I denne sammenheng betyr ordet ”Verden” Guds skaperverk generelt og menneskene spesielt. I Jakob 4:4 brukes ordet ”verden” på en annen måte. Det snakkes da om det system som er i opposisjon mot Jehova og Hans Rike. Jakob sier ”Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende”. ”Verden” representerer altså her den verdensordningen som er styrt av, og som ligger i ”den ondes (Satans) vold” (1.Joh.5:19, Luk.4:6, 2.Kor.4:4). Snart vil en ny verdensorden, eller ”New World Order” som politikerne har lansert, være en realitet (Salme.2:2).

Romerne 12:2 forteller oss noe interessant: ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne”.

Mange kristne har ut i fra dette verset lekt åndelig politimenn. De har passet på at vi ”ikke skal skikke oss lik verden”. Problemet har vært at deres definisjon av ”verden” har vært en annen enn den Bibelen gir. Mange kristne menigheter har derfor pålagt sine medlemmer bud og regler som ”ta ikke, smak ikke, rør ikke”. Galt å spille fotball på søndag, galt å drikke vin til maten, galt å danse etter en fengende sang, osv. Ved å legge menneskelige bud og regler på folkets nakke har folket blitt trøtte, lei og ikke få har forlatt den kristne tro.

Det er et ubestridt faktum at kristne kan blir ”verdslige”. Dessverre dufter disse menneskene mer av verdens måte å tenke på enn av Jesus og Hans liv. Nøkkelen til å få disse menneskene tilbake til et liv med Jesus, er ikke å fordømme eller å gi nye bud og regler. Nei, nøkkelen er å fortelle dem at de er døde! Galaterne 6:14 sier: ”Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden”

Når Jesus døde, døde vi fra egoismen, loven, synden OG VERDEN! Verden er blitt korsfestet for oss og vi for verden! Om du har problem med verdslighet i livet ditt, vil jeg ikke legge nye religiøse bud og regler på deg. Det jeg vil si til deg er: ”Vet du ikke at du er død?”. Verden er korsfestet og død for deg og du er korsfestet og død for verden. Verden har ikke makt over deg lenger. Du har fått en ny natur. Ny Herre. Ny Ånd. Du er kjøpt og tilhører en annen!

1Kor 2:12 får avslutte dagens andakt: ”Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss".

Nyt det faktum at du er død for denne verden og en representant for en kommende.

Disiplene

torsdag 20. mars 2008

21. Mars ”Ferdig med synden”

Jeg husker den dagen jeg var ferdig med gymnaset. Det var en fantastisk følelse. Jeg var fri. Fri til å jobbe eller fri til å studere videre. Uansett, aldri mer gymnas.

Det hadde vært ufattelig dumt av meg å trappe opp neste skolesemester ved ST. Olav VGS, Sarpsborg, med ransel på ryggen og bøker i sekken for å begynne på noe jeg var ferdig med. Er jeg ferdig, ja da er jeg ferdig!

Nøkkelen til å innse at man er ferdig er å forstå med hele seg at man er ferdig. Om jeg som 19 år gammel gutt ikke hadde forstått at skoleåret var ferdig, ja da hadde jeg jo dukket opp neste skoleår, men siden det var åpenbart at jeg hadde fullført mine 3 år og bestått eksamen, ja da var det ikke mer å hente for meg på den skolen.

Forståelsen av at vi er døde er altså viktig. Vi må forstå med hele oss at når Kristus døde, døde vi. Denne tanke er så revolusjonerende at Bibelen oppfordrer oss å bruke denne tanke som et våpen i vår daglige vandring.

1Pet 4:1-2 oppfordrer oss til å bevæpne oss med tanken om å være ferdig med synden. Her sier Peter: ”Da nå altså Kristus har lidt i kjødet (døde), så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet (døde), er ferdig med synden slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet.

Kjære leser. Du er død. Du er ferdig med synden. Tropp ikke opp på St. Olav VGS neste skoletermin når du allerede har fullført studiet. Du har fullført. Du er fri. Du er død. Du er ferdig med synden!

Disiplene

onsdag 19. mars 2008

20. Mars ”Død fra synden”

Det at all synd er sonet av Jesus (1.Joh.2:1-2) og at Gud ikke holder synden opp i mot oss lenger (Rom.4:6-8), har av mange kristne blitt ansett som ”farlig undervising”. De hevder bestemt at slik ”ekstrem nådesundervisning” gir en lisens til å synde. Faktum er at denne påstanden er så langt fra sannheten som det overhode er mulig å komme.

Nådesundervisningen lærer nemlig at vi er døde. Vi er døde fra oss selv. Vi er døde fra Loven, men vi er også døde fra Synden. Romerne 6:1-2 sier: ”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” og Romerne 6:14 som sier: ”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden”.

Du skjønner, når Jesus døde, døde vi. Vi døde fra det som bandt oss. Vi var bundet av både egoisme, loviskhet og synd. Alt dette døde vi i fra når Jesus døde. Det er derfor Romerne 6:6-7 kan si: ”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden”.

Synden er ikke lenger et problem for den som vet han er død. Ikke bare er du tilgitt, gjort rettferdig og fullkommen. Du er gjort FRI FRA SYNDEN og blitt en tjener for rettferdigheten. Romerne 6:18 forteller jo at: ”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten”.

I dag oppmuntrer deg til å innse at du er død. Du er død fra egoismen, død fra loven og død fra synden. Alt dette for å kunne være levende for Gud. I Romerne 6:11 sier Paulus: ”Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

Ha en syndefri dag.

Disiplene

tirsdag 18. mars 2008

19. Mars ”Død fra Loven”

I går snakket vi om å identifisere oss med Kristus og Hans død. Vi så at en av nøklene til å la Kristuslivet i oss flyte ut, var å innse at VI er døde, men at HAN lever i oss og gjennom oss. Det at vi faktisk innser at vi er døde, får en rekke konsekvenser i livene våre.

Det at vi er døde får ikke bare Kristuslivet til å flyte ut gjennom oss. Det at vi er døde har mange andre herlige konsekvenser også. Ett av resultatene av ”vår død” er det som Paulus nevner i Galaterne 2:19: ”For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud” og i Romerne 7:4 hvor han sier: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen”.

Når du og jeg døde, døde vi vekk fra Loven. Loven med alle dens bud, regler og forskrifter har altså ingen makt over oss lenger. Loven kan verken anklage, tukte, helliggjøre eller frelse. Den er rett og slett et ikke-tema i livet vårt nå som vi er døde.

I Kol 2:20-23 fortsetter Paulus med å advare de kristne fra å leve av Loven: ”Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.

I dag vil jeg at du skal innse at du ikke lever etter bud, regler, forskrifter eller god moral. Du er død fra loven og dens moralske visdom. Det livet du nå lever er i troen på Jesus, Han som for oss har blitt Guds rettferdighet, helliggjørelse og visdom.

Stay dead!

Disiplene

mandag 17. mars 2008

18. Mars ”Tro at du er død”

Det kristne livet leves av nåde ved tro (Ef.2:8). Det ene kan ikke settes opp i mot hverandre. Troen og nåden går hånd i hånd. Det som derimot er nødvendig å vite, er at troen ikke er en frukt av egen prestasjon eller åndelig innsats, men en gave gitt av nåde.

Det andre som er nødvendig å vite er at troen har et objekt. Troen retter seg mot noe. Setter sin lit til noe. Dette ”noe” er Jesus Kristus. ”Tro på Gud og tro på meg” – sa Jesus i Johannes 14:1. Vår tro er altså basert på Jehova Gud og på Hans sønn, Jesus Kristus.

En grunnleggende ide i vår tro er at vi er identifisert med Kristus. Vi er blitt plassert i Ham og Han i oss (2.Kor.1:30). Dette innebærer, som vi tidligere har sett, at alt det Han er, det er også vi (1.Joh.4:17).

En side av denne åpenbaring er at vi døde med Kristus. Når Han døde, døde vi. Bibelen sier blant annet i Gal 2:20: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv” og Kol 3:3 sier ”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud”.

Det å forstå at man er død, produserer god frukt i ens liv. En død person blir verken såret eller bitter. Han er jo død. På samme måte kan en død person verken produsere egne gjerninger eller ta ære for gode ting han har gjort. Døde mennesker er jo døde!

I dette ligger det en enorm hemmelighet. Når ”egoet” er dødt, er det nødvendigvis noe annet som tar over styringen i ens liv. Paulus sier ”Kristus lever i meg” (Gal.2:20). Det er først når man tror at man selv er død, Kristuslivet virkelig får slippe til.

Ofte gratulerer vi mennesker med fødselsdagen. I dag vil jeg gratulere deg med din egen død. Å innse at man døde med Kristus, vil komme til å produsere liv i overflod for deg.

Gratulerer med dagen, du er død!

Disiplene

søndag 16. mars 2008

17. Mars ”Hvordan utvikle sin tro”

Det er viktig å forstå at man kan ha tro på ett område i sitt liv, mens man på et annet område ikke har tro. Et eksempel kan være at visse er helt overbevist om at Gud beskytter om man skal ut på reise, så sant man bruker fremkomstmiddel som holder seg på bakken. Så fort man setter seg opp i et fly starter usikkerheten å komme og vissheten om at Gud beskytter er ikke like stor.

Gud vil derfor at vi utvikler vår tro slik at den vokser. Hvordan gjør vi det? Jo, på samme måte som du fikk tro, på samme måte utvikler du den. Hør og les Guds Ord slik at Guds Ord får skape og utvikle tro i deg. Dessuten må du ikke glemme at troens opphavsmann og fullender bor i deg (Hebr.12:2). Tro på Ham og ikke på din egen tro. Tror man på sin egen tro blir man bare sliten. Tror du på Kristus i deg, blir livet lett og enkelt å leve. Ha en stor Jesus og få en stor tro!

Troen er bindeleddet mellom den åndelige og fysiske verden. Det Gud har for oss og vil gi oss, tar vi i mot ved hjelp av tro. Tro kan flytte fjell (Matt.21:21), helbrede syke (Mark.10:52), vekke opp døde (Joh.11:25), overvinne frykt (Mark.5:36)og tragiske omstendigheter (Hebr.11). Tro er det som behager Gud (Hebr.11:6) og det er ved hjelp av tro man blir frelst (Joh.3:16-18). Ingenting er umulig for den som tror (Mark.9:23).

Heldigvis klarer ikke du og jeg å produsere denne tro av oss selv. Når Bibelen i Hebreerne 11:1 sier at vi ikke kan være til behag for Gud om vi ikke har tro, er det godt å vite at det nettopp er Gud som gir oss denne troen (Ef.2:8-10). Gud liker ikke at vi gjør ting i Hans navn uten å mene det. Han vil at vi skal leve ut i fra vårt hjertes overbevisning. Det er det som er forskjellen på død kristen religion og sant kristent liv. Heldigvis kan du slappe av med å få tro. Du har allerede denne troen sier Rom.12:3. Nå skal den bare utvikles og vokse (2.Tess.1.3).

Min bønn til Gud er at du skal utvikle din tro. Ta god tid med Jesus og Hans Ord. Hans Ord vil gi deg oppmuntring, trøst og formaning, men frem for alt viser ordet deg en stor Jesus. Våg å ha en stor Jesus i livet ditt. La Ham få gjøre det umulige mulig. Det å utvikle sin tro er å våge å la Jesus få vise seg mektig nok i livets mange vanskelige og tøffe omstendigheter.


Lev et liv i stadig utviklende tro (Rom.1:16-17)!

lørdag 15. mars 2008

16. Mars ”Vandre i tro ”.

Når Gud skapte, skapte Han 2 verdener. Siden Gud er ånd (Joh.4:24) kaller vi Hans verden for åndeverden. Vi derimot, lever i en fysisk verden. Begge verdener er like virkelige og like konkrete. Utfordringen for oss, er at vi ikke kan se den åndelige verden med vårt fysiske øye. Hvordan kan da vi som lever i den synlige, fysiske verden motta fra, kommunisere med og leve i den åndelige, usynlige verden? Svaret er tro. Vi kan si at troen er bindeleddet mellom den fysiske og åndelige realiteten. Ved hjelp av tro kan vi få den åndelige verdens realiteter manifestert på jorden. Det var slik Jesus levde. Det er slik Gud vil at vi også skal leve.

Er troen noe vi selv må prestere eller ”dra oss etter håret” for å få til? Slettes ikke. Troen er hvile, tillit – som et lite barn stoler på sin far. At troen er en gave fra Gud kan vi lese i Ef. 2:8-9. En gave gitt av Guds nåde. I denne form av tro finnes det ikke tvil. Tro er full visshet om det man håper, en hundre prosentlig overbevisning om ting man ikke ser (Hebr.11:1). Når Gud gir oss denne troen, har vi fått nøkkelen som gjør at vi kan fungere både i den fysiske og i den åndelige verdenen.

For å få denne guddommelige trosgave trenger vi hjelp. Som sagt greier vi ikke å produsere en slik tro selv. Det er helt utelukket. Bibelen sier at vi får tro gjennom å høre Guds Ord (Rom.10:17). Med andre ord er det slik at vi får tro ved å lese i Bibelen og ved å høre undervisning fra Bibelen. Når troens ord blir sådd inn i et mykt og godt hjerte, vil troens ord spire opp og skape det som det er sendt til. Troens ord skaper nemlig tro! (Rom.10:8).

Mange mennesker lever ut ifra sine følelser. Andre lar omstendigheter få bestemme i livet. En kristen skal leve ut i fra hva en tror. 2.Kor.5:7 underviser oss følgende: ”For vi vandrer i samsvar med hva vi tror ikke i samsvar med hva vi ser”. For utenforstående høres dette rart ut, men det er dette som er nøkkelen til å leve et kristenliv som fungerer. Det er nemlig slik at når vi sier oss enig med hva Bibelen sier og holder fast ved dette, vil Guds vilje bli synlig i og
gjennom våre liv. Det er først når vi lever et liv basert på tro, at livet virkelig blir spennende å leve. Guds mirakuløse verden blir plutselig en realitet i våre liv og vi kan i sannhet si som Markus 9:23: ”alt er mulig for den som tror”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å vandre i tro. Å vandre i tro betyr at man lever ut det man er overbevist om i sitt hjerte - ikke det man føler, i sin til tider ustabile sjel. Nyt hva Ordet sier deg, hold fast ved dette og vandre i Tro.

15. Mars ”Vår ros er utelukket”

De fleste av oss er kanskje ikke selv aktive idrettsutøvere, men setter likevel stor pris på å se en god kamp eller heroiske individuelle innsatser på en idrettsbane. Ingenting er så artig som å vinne, i hvert fall om man har en slik sterk klubbtilhørighets følelse som jeg har. Som ivrig Vålerenga supporter, bosatt i Bergen, glemmer jeg ikke så lett alle de kampene VI knuste Brann på Brann stadion. Livet var fantastisk i mangfoldige uker etterpå. VI beviste nok en gang hvem som er best til å spille fotball. VI viste bergenserne en gang for alle hvordan ekte fotball spilles. VI var best i år også!

Problemet var når VI tapte. Da ble gjerne ”VI” – ordet byttet ut med ”DE”. Meninger som: ”DE spilte ikke så bra”, ”DE sliter litt med den bakre forsvars 4-èren”. ”DE har jo aldri en eneste spiss som klarer å score mål” osv, ble standardsetninger etter hvert tap.

I det kristne livet handler det ikke så mye om ”VI eller DEM”, men om ”HAM”. Det er nemlig HAN som har vunnet for oss. Vi har ingenting å rose oss av. Seieren er vunnet. Fienden har tapt og HAN står tilbake med all ære.

Noe av det herligeste i den kristne troen er at HAN gav seierens konsekvens til oss. Rom 8:37
sier: ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss” og 2Kor 2:14 som sier: ”Gud være takk, som ALLTID lar oss vinne seier i Kristus” . HANs seier ble gjort til vår seier. Det er en gave. Ufortjent. Gitt av bare nåde. 1Kor 4:7 forklarer oss konsekvensene av dette og sier ”Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?”.

I dag vil jeg at du skal nyte av HANs seier for deg. Han gav sin seier. Du har fått den. Det var Han som frelste. Han helliggjorde. Han fullkommengjorde. Han istandsatte. Han rettferdiggjorde. Han vant for at du skulle seire. Rom 3:27 sier derfor: ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

All ære til Jesus Kristus, vår Seierherre!

fredag 14. mars 2008

14. Mars ”Menneskelig svakhet bare en styrke”

Gud vil ha all ære, derfor liker han å gjøre alt arbeidet selv (Jes.42:8). Det er Han som Frelser. Han som Helliggjør. Han som Rettferdiggjør og Istandsetter. Det var HAN som plasserte oss i Jesus Kristus – ingenting er av oss selv (1.Kor.1:30). Johannes 15:16 sier derfor: ”Dere har ikke utvalgt meg, men JEG har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt”. All selvros er utelukket. Etter gjerningenes lov? Nei, etter troens lov (Rom.3:27).

Som vi nå har sett i de siste andaktene, ønsker Gud at skal leve av Hans grenseløse nåde fra start til mål. Alt handler om HAM og ikke oss. HANS gjerninger ikke våre. Det er derfor dette med menneskelig svakhet kun er en styrke. Paulus åpenbarer nemlig noe viktig for oss i 2Kor 12:9-10 hvor han sier:

”Men han sa til meg: Min NÅDE er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, DA er jeg sterk!”.

Det gjør ingen ting om du føler deg svak eller skrøpelig. Det gjør ingenting om du føler at du ikke strekker til eller er ikke er god nok. Det er nemlig slik at NÅR DU ER SVAK – DA ER DU STERK.

Denne visdommen utrykkes også i Efeserne 6:10 hvor Paulus sier: ”For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft” La du merke til at det ikke sto: ”Bli sterk i deg selv og i ditt enorme intellekt”? Det er altså Jesus Kristus i deg ”som gjør susen”.

Mange kristne fokuserer på at de er svake, men det er når fokuset blir på HAM vi kan føle oss sterke. Åndelighet er altså verken å fokusere på sin egen styrke eller svakhet, men på HAM.

Ha en Jesus fokusert dag – full av Hans styrke.

Disiplene.

13. Mars ”Du kan hvile fra egne gjerninger”

Romerbrevet 11:6 sier noe revolusjonerende: ”Men er det av nåde, da er det ikke mer av egne gjerninger ellers blir nåden ikke lenger nåde”

Om man innser at ALT i det kristne livet er en frukt av JESUS i deg (Joh.15:4-5), forstår du det som Paulus sier her i Romerne. Det er altså ikke lenger av egne anstrengelser, egne ferdigheter eller eget arbeid – ALT er av Jesus. ALT er av Nåde.

I Galaterne 2:20 sier Paulus ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv”. Det er her nøkkelen til forståelsen om frihet fra egne gjerninger ligger. EN DØD PERSON KAN NEMLIG IKKE PRODUSERE NOE SOM HELST.

Hadde det kristne livet, være seg frelse, helbredelse, helliggjørelse, tjeneste, istandsettelse, misjon eller noen annen form for åndelig aktivitet, vært basert på egen vilje eller anstrengelse, ja da hadde vi hatt noe å rose oss av. Selvros er en styggelse i Guds øyne. Han vil nemlig ha all ære selv (Jesaja 42:8). Derfor forklarer Paulus oss i Efeserne 2:9 at ”Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg”.

Gud vil ikke bare at du og jeg skal hvile fra egne gjerninger. Han vil rett og slett at vi skal SLUTTE å jobbe i egen kraft. Han vil at vi skal innse at ”vi er døde med Kristus. Vi lever ikke lenger selv, men at KRISTUS gjør sine gjerninger i og gjennom oss”.

Rest In Peace

Disiplene

onsdag 12. mars 2008

12. Mars ”Tjene i Guds nåde”

I skrivende stund sitter jeg i Beijing, Kina. Jeg har nettopp kommet hjem fra en bibelskole vi har et stykke fra den kinesiske hovedstaden. Livet er fantastisk. Jeg er opprømt på innsiden. Hvorfor? Jo, jeg har fått betjent mine kinesiske søsken i og gjennom Guds nåde.

Det å tjene i Guds nåde er fantastisk. Spesielt når du har Jet-leg, skal undervise 9 timer hver dag for deretter dra på sykehus og besøke dødssyke mennesker. Det å tjene i Guds nåde er fantastisk, spesielt når man blir smuglet inn og ut av biler og hus i ly av mørket for ikke å bli tatt av politiet. Det å la Guds Nåde få slippe til i livet er ekstra smart når man må overnatte på plasser hvor det verken finnes toalett eller dusj og hvor man må sove med de fleste av klærne på for ikke å fryse i hjel. Med hånden på hjertet kan jeg love deg at da behøver man virkelig Guds kraft og Guds Nåde for ikke å kollapse under omstendighetenes press.

Det herlige med å være en kristen er vi slipper å ”dra styrke av oss selv” når vi tjener andre. Det herlige er at Gud gir den kraften du og jeg behøver for å betjene. 1Pet 4:11 sier: ”Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen” og 1Kor 15:10 som sier: ”Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg”.

Hemmeligheten med å tjene i Guds Nåde er å hvile mens man tjener. Man hviler i Jesus. Drar styrke fra Jesus. Lar Jesus få slippe sitt liv, sine gaver og sin salvelse ut igjennom deg. Apollos hadde lært seg å hvile i Jesus når han betjente andre. I Apg 18:27 står det om ham at ”Og da han kom dit (Akaia), ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende”.

Kjære bror og søster. Gud vil at du og jeg skal leve av Guds Nåde. Vandre i Guds nåde. Tjene i Guds nåde. Det finnes ingenting så sterkt og så fantastisk som å hvile så mye i Jesus så at HAN bærer frem den frukt som blir til velsignelse for andre.

Joh 15:4 sier: ”Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg”.

La Herren få betjene med sin kraft i og igjennom deg og ditt liv!

Disiplene

tirsdag 11. mars 2008

11. Mars ”Vandre i Guds Nåde”.

Vi har i de siste dagene smakt litt på hva Guds Nåde er. Vi har sett at vi ble kalt, utvalgt og forsont uavhengig av våre prestasjoner og kvalifikasjoner, men ene og alene grunnet Hans grenseløse Nåde. Det eneste vi måtte gjøre var å si ”Takk” og ta i mot i tro. Dette er virkelig Guds ufortjente godhet i mot oss!

Flere og flere kristne sier seg enig i disse sannheter, men ”hopper helt av” når det kommer til at selve vandringen med Jesus også skulle være av Nåde. ”Nei”, sier de ”selve vandringen er opp til deg selv og hvor mye du ønsker å være lydig. Det er den kristnes vandring som virkelig viser hvor god kristen man er”. Vel, de som tenker slik misser hele poenget til Gud. Gud vil nemlig at også vandringen med Ham skal være basert på Livets Tre, Guds ufortjente godhet og Nåde. 2.Kor 1:12 sier ”For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde”. Ser du uttrykket? ”Brødrene vandret…i Guds Nåde”?

Jesus Kristus er Guds Nåde personifisert. Derfor sier Paulus i Kol 2:6 ”Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham”. Altså: ”Vandre i Ham som er Guds Nåde!” (Joh.1:14). Når vi vandrer ”I Ham”, lar vi Hans liv, karakter og sinnelag flyte ut igjennom oss. Det er derfor vi dufter ”liv til liv” for den som vi ha med Jesus å gjøre. ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever (med andre ord: Den vandring jeg nå vandrer) er i tro på Guds Sønn”.

Å vandre i Guds Nåde er å vandre i tro på Jesus. Han som for oss har blitt frelse, rettferdighet, visdom, forløsning og helliggjørelse. Troen på Jesus produserer den frukt Gud ønsker i livet vårt. Se hva det står i Fil 2:13: ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag” – altså er det ikke lenger du, men Han som også forårsaker den hellige vandringen!

I dag vil jeg at du skal feste blikket på JESUS. Å vandre i Nåde er å vandre i Ham.

Disiplene

mandag 10. mars 2008

10. Mars. ”Frelst av Nåde”

Heldigvis er de fleste kristne enige om at man ikke kan fortjene sin frelse. Man innser at Paulus taler sannhet når han hevder i Ef 2:8-9 at: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg”.

Det er altså Jesus Kristus som forlikte deg med Gud - ikke du. Det var Han som frelste deg - ikke du. Det var til og med slik at Han forlikte deg med Jehova mens du enda var en fiende! Du hadde ikke noe med dette å gjøre heller! Rom 5:10 sier jo som kjent "For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt”. Og Kol 1:21-22 forteller at ”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden”.

Tenk, vi ble kalt før vi ble født. Utvalgt allerede i mors liv. Frelst og forlikt mens vi enda var fremmende og fiender av Gud. Ser du Guds ufortjente godhet? Ser du Guds Nåde? Ser du at Kallet ikke har med dine åndelige meritter å gjøre, din utvelgelse har ingenting med hvor god eller flink kristen du er, og forlikelsen med Gud, ja den skjedde mens du allerede var en fiende! Alt i Guds rike springer ut i fra Guds Nåde. Kallet, utvelgelsen og frelsen. Det eneste vi gjorde var å si ”Takk” og ta i mot (Joh.1:11-12).

En slik forståelse av kristendommen skaper hvile, fred og ro. En slik forståelse av kristendommen sitter igjen med kun en helt: Jesus Kristus og Hans ufortjente godhet.

I morgen skal vi snakke om hvordan vi kan vandre i Guds Nåde.

Inntil den tid skal jeg legge med ned på Hotellet i Beijing og sove av meg Jet-legg rusen.

Disiplene

9. Mars ”Kalt av nåde”

Stort sett har jeg levd mitt kristne liv ut i fra min egen styrke. Jeg har spist en hel del fra Kunnskapens Tre på godt og ondt. Jeg tenker ikke på bibelstudier som ikke har vært bra, men på ulike åndelige øvelser jeg har praktisert for på denne måten å pumpe opp en slags energi for ”å være på hugget”. Jeg tror fortsatt på at ”den som taler i tunger oppbygger seg selv” (1.Kor.14:4), men åpenbaringen om at ”hvilen i Guds Nåde produserte liv i overflod”, var et sjokk som sitter i meg den dag i dag.

Hele livet handler om å forstå Guds Nåde. Gud vil nemlig at alt hva vi gjør skal ha sin kilde i Livets Tre. Nådens Tre. Vintreet, Kristus. Når livet vårt blir en frukt av Livets Tre, vil vi dufte av liv og Jesus vil få all oppmerksomhet og ære. Livet blir en vandring i Nåde. En nåde fra start til mål.

Det aller første du og jeg må oppdage er at vi er kalt av nåde. Du skjønner, du og jeg ble kalt av Gud før vi rakk å gjøre en eneste god gjerning. Før vi rakk å vise Gud at vi virkelig var ”rett hest å satse på” utvalgte og kalte Gud oss. Du hadde rett og slett ingenting med ditt kall og din utvelgelse å gjøre. Det var ufortjent. Det var på tross av. Det var av ren, skjær Nåde.

I Jeremia 1:5 sier Gud til profeten: ”Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene”. Ser du? At Jeremia var kalt var ikke hans fortjeneste. Det var ikke fordi Jeremia var en gudsmann at Gud kalte ham. Nei, Gud kalte Jeremia før han ble født, så han ikke kunne rose seg av sin åndelighet.

Paulus hadde akkurat samme forståelse av Guds Nåde. I Gal 1:15 sier han ”Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde…” Når det går opp for oss at kallet og utvelgelsen er et resultat av Guds Nåde mot oss allerede før vi ble født, kan vi hvile i den oppgave vi opplever Gud har for oss. Vi kan hvile i at siden det er Han som har kalt og utvalgt oss, er Han også mektig nok til å få oss ut i tjeneste. Jo mer vi hviler i Kristus, jo mer vil Jesus i oss komme til syne og gaven kommer i funksjon.

I dag vil jeg at du skal innse at Gud vil vi skal leve av Hans nåde, fra start til mål. Han vil at vi skal forstå at vårt kall og vår utvelgelse ikke er på grunn av at vi er flinke eller åndelige nok. Nei, Jesus sier tvert imot i Joh 15:16: ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn”

2Tim 1:9 stadfester dagens andakt ved å si: ”Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av”.

Disiplene

8. Mars ”Hvilket tre spiser vi av?”

Vi er helt avhengig av Guds ufortjente godhet i våre liv. Som vi skrev i går behøver vi NÅDE like mye og like ofte som et menneske behøver oksygen for å leve. Gud ønsker at Hans ufortjente godhet skal være drivkraften i hvert eneste menneskes liv.

Det var valget mellom å leve av Guds ufortjente godhet eller egen styrke de første menneskene fikk når Gud satte to ulike trær i Edens hage. Gud ville at de skulle spise av Livets Tre. Livets Tre symboliserte Guds ufortjente godhet. Livets Tre symboliserte Vintreet, Kristus. Livets Tre skapte liv om man spiste av dets frukt. Det triste var at Adam og Eva heller valgte å spise av det andre treet, Kunnskapens Tre på godt og ondt. Dette treet symboliserte Loven. Loven gir kunnskap om godt og ondt. Loven representerer eget strev og egen prestasjon. Likevel spiste Adam og Eva av dette treet. Frukten? Jo, frukten ble død

Det beklagelige med Kunnskapens Tre var nemlig at det ikke gav liv. Treet produserte bare kunnskap om godt og ondt, rett og feil. ”Kunnskapen oppblåser og slår i hjel, mens Ånden gjør levende” sier Bibelen. Istedenfor å Leve Livet Levende, førte frukten av Kunnskapens Tre til at de første menneskene levde livet ut i fra analytisk kunnskap om rett og feil. Frukten ble at menneskene ikke levde av Guds Nåde. Frukten ble Fareseerisk sterilitet. Frukten ble hvitkalkede graver fulle av død. Gud satte denne historien i Bibelen til skrekk og advarsel.

Men har vi lært? Hvilket tre spiser vi av i dag? I vår iver etter å leve som gode, fromme og hellige kristne, har vi dessverre blandet Nådeslivet med kristelige bud og regler. Vi spiser av både Livets Tre og Kunnskapens Tre på godt og ondt. Resultatet er at mange opplever kristenlivet som tungt, strevsomt og fylt av krav, når det egentlig skulle være enkelt, fylt av spontanitet, glede og kjærlighet (Rom.14:17). Lovisk kristendom har produsert død istedenfor liv, fordømmelse istedenfor nåde og krav istedenfor lyst (1 Kor 15:56, Rom 7:5).

I de kommende dagene kommer vi til å ta opp et tema vi har valgt å kalle ”Nåde fra start til mål”. Frem til da kan vi jo tenke over hvilket tre vi har valgt å spise av.

Disiplene.

fredag 7. mars 2008

7. Mars ”Hva er egentlig Nåde”

Nåde har vært et misforstått ord for mange. For meg har det helt til kun for noen få år siden innebåret en eller annen kraft de svake kristne brukte for å få bukt med ett eller annet selvforskyldt eller selvpåført problem. Ordet Nåde var for meg noe jeg ”heldigvis slapp å benytte meg noe særlig av”, siden jeg følte jeg greide å gjøre alt det Gud krevde av meg likevel.

Så hjernevasket og ødelagt kan altså et menneske bli. Så fareseerisk går det altså an å være. Men vet du, jeg så det ikke. Jeg forsto det virkelig ikke. Jeg følte oppriktig at jeg kunne gjøre det Gud bad meg om å gjøre. Jeg var faktisk ikke så verst. Jeg var en gudsmann og det burde alle de andre klare å være også. Og om jeg feilet en sjelden gang, ja da var det bare ”ta seg selv sammen” og prøve på nytt. Jeg hadde jo lært at vekkelse staves ”Hardt arbeid og blod, svette og tårer”. Mitt harde arbeid. Jesu blod. Min svette og mine tårer.

Hjertet på slike mennesker blir hardere og hardere. Kaldere og kaldere. Jesus sier i Luk 7:47
”Den som lite er tilgitt, elsker lite”. Siden jeg som en fantastisk gudsmann hadde svært få svin på skogen, behøvde Jesus knapt å tilgi meg. Den saken var grei. Jeg var i hvert fall mye mer helhjertet enn de aller fleste andre på min alder. Dessverre formet Fariseeren seg raskere i meg enn jeg rakk å si A.

Ordet Nåde oversettes av en bibeloversettelse som ”Guds ufortjente godhet”. I sin ufortjente godhet lot Han slike som meg ”falle av hesten” slik Paulus måtte gjøre på vei til Damaskus. En vakker dag innså jeg at jeg ikke greide alt selv. Kunne ikke alt selv. Klarte ikke alt selv. Jeg behøvde NÅDE. Jeg hadde endelig nådd bunnen og så at alt dreide seg om HAM. Det var Han som frelste – ikke jeg. Det var Han som helliggjorde – ikke jeg. Det var Han som istandsatte – ikke jeg. Og det var Han som produserte både frukt og sann vekst – ikke jeg.

Guds ufortjente godhet er den kraft du og jeg lever av hver dag. Vi behøver NÅDE like mye og like ofte som et menneske behøver oksygen for å leve. Guds Nåde er Guds ufortjente godhet og velvilje mot deg slik at du, på tross av at du er den du er og på tross av at du gjør det du gjør, så forblir du Guds Hellige, Guds Elskede og Guds Fullkomne barn (Rom.1:7, Hebr.10:14).

Det er godt å la hjertet blir grunnfestet i NÅDEN (Hebr.13:9)

torsdag 6. mars 2008

6. Mars ”Slik som treet er, slik er grenen”

I går så vi at du og jeg er grener på vintreet, Kristus. Vi så at dette faktum gjør at vi kan slappe av, siden Jesus både er treet som bærer oss og selve sevjen som får oss til å blomstre.

En ting jeg vil vise deg ut i fra Jesu bildebruk om Vintreet, er at en gren ikke stresser med å bære frukt. Har du noen sinne sett en gren som stresser, stønner og presser frem frukt? Selvsagt ikke. Hva gjør så grenen for å bære frukt? Jo, ingenting! Det vil si, alt den gjør er å forbli hvilende i selve treet! Heb 13:21 sier: ”må HAN gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at HAN virker i oss VED Jesus Kristus det som er godt i hans øyne”.

For meg er dette en revolusjonerende tanke. Før trodde jeg at jo mer jeg fastet, ba og evangeliserte, jo mer frukt bar jeg for Gud. Missforstå meg rett, alt dette er gode ting, men det bærer ikke Jesus-frukt! Jesus-frukten kommer bare når jeg forblir i Ham. I Joh 15:5 fortstetter Jesus med å si: ”Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre”.

Noe av det mest talende med Jesu bildebruk om Vintreet og grenene er det faktum at ” Slik som treet er, slik er grenen”. Grenen er ikke en separat ting på et tre. Den er heller ikke et fremmedobjekt som av en feiltagelse er innpodet på treet. Nei, slik som treet er, slik er grenen. Treet og grenen har samme natur. Treet og grenen er sammensveiset. Treet og grenen kan rett og slett ikke separeres.

1Kor 12:27 underviser oss at: "Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer” og 1Joh 4:17b forklarer at: ”For slik som han er, slik er også vi i denne verden”. Det at du har blitt en gren innebærer altså at du har blitt ett med Vintreet, Jesus. Du er sammensveiset med Ham. Du har samme natur som Ham (2.Pet.1:4). Du har blitt lik Ham. For slik som Han er, slik er du og jeg i denne verden.

Gratulerer med å være en gren på Vintreet. Kristenlivet kan ikke bli bedre enn dette. Nyt tilværelsen!

Disiplene.

5. Mars ”Du er en gren”

Mange kristne lurer på hvem de er. De bruker tid på å ”finne seg selv”. Noen ”finner seg selv” i en eller annen jobbkarriere. Andre går rundt og lurer på om de er en Apostel eller Profet. Hyrde eller Lærer, eller muligens Evangelist? Faktum er at uansett hva du er eller forsøker å bli, er du først og fremst en gren.

I Joh 15:5 sier Jesus: ”Jeg er vintreet, dere er grenene”. Tenk noe så vakkert. Vi er grener på Jesus Kristus. Når dette faktum går opp for oss, løser det oss fra en hel del religiøse floker.
Den første floken som løses er dette med religiøst stress og mas. Det er nemlig treet som bærer grenen og ikke grenen som bærer treet. Jesus Kristus er den som bærer deg. Han er forutsetningen for grenens eksistens. Du kan bare hvile. Du er en gren. Han er din styrke. Han er det store treet som skaper ly for stormen. (Romerne 11:18).

Det andre jeg vil vise deg er at en gren kan ikke kan få næring av seg selv, uansett hvor mye grenen selv prøver. Det er sevjen fra selve treet som gir grenen næring. Jesus sier i Joh 4:14: ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv” og i Joh 7:38: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann”. Det å være en gren på vintreet, Kristus, innebærer altså at vi kan nyte av at Han gir oss livets vann, den sanne næring, uforskyldt, gratis. Han er selve sevjen i våre liv. Uten Ham, ingen styrke, gjennombrudd eller liv.

I morgen skal vi gå litt mer inn på dette å være en gren. I dag kan du bare hvile i det faktum at du er grenen og Jesus er både treet og sevjen som får deg til å blomstre.

Disiplene

tirsdag 4. mars 2008

4. Mars ”Du kan vokse”

Det finnes ingen begrensning for deg. Du har Guds natur. Du har Guds visdom. Du er i Kristus. Og du kjenner personlig Den Ubegrensede! De mangler og feil du ser hos deg selv i dag, kan gjennom Ordet og bønnen være borte innen kort tid. Du kan vokse fra barnestadiet over til voksenstadiet. Det du ikke kan i dag, kan du kanskje i morgen. Guds ønske for deg er at du vokser konstant. Gud har skapt vekst på alle plan. Gud er en ubegrenset Gud og Han vil at du skal vokse opp til mannlig modenhet. Og det er det du kommer til å gjøre. Dag for dag, uke for uke. Vi kommer snart ikke til å kjenne deg igjen. Tenk så fantastisk: Du kan vokse!

Både i januar andaktene og februar andaktene har du sett hvordan du skal vokse. Vi som kristne vokser nemlig når vi hviler. Hvilen i Kristus skaper modenhet, styrke og Kristuslikhet. Jesus i oss er altså nøkkelen til sann og sunn vekst.

”Kom til meg” sier Jesus. Apostelen Peter sier 1Pet 2:4-5 ”Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus”. Det første vi må innse er at vi ikke kan vokse uten at vi har relasjon med Jesus. Når vi er i vårt lønnkammer, priser Gud og ber, er det noe som deponeres inn i vår ånd. Vi vokser automatisk. Det Han har over sitt liv, vil vi få over vårt liv. Det kanskje ikke merkes umiddelbart, men bare fortsett i samme spor. Du vokser!

En annen meget viktig nøkkel til vekst er at du gjør ditt kall og din utkårelse fast. 2Pet 1:10 sier ”Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble”. Mennesker som bare bestemmer seg for å gå med sitt kall som de fikk av Gud, snubler sjeldent. De er faste, målbevisste og de står under press. De vet hvem de er. De vet hva de har. De vet hvor de er på vei. Vær en slik person.

Guds Ord hjelper oss til å vokse. Tenk, av seg selv bærer Ordet frukt. Du finner ikke mer kalorisparende voksemetode. På den andre siden finner du heller ikke en så hjerte- knusende metode. Ordet er skarpere enn et tveegget sverd. Det kløver hjertets skjulte tanker og råd. Det viser deg hva som er sjel og hva som er ånd i ditt liv. Jo mer du sitter og leser din Bibel, jo mer vokser du på alle områder. Har du det vanskelig på et område i ditt liv, ja da bare finner du et passende bibelvers om modenhet og sår det inn i ditt liv. Mediter på det. Tenk på det. Tal det. Handle på det.

Alle disse hjelpemidlene til vekst kan oppsummeres i ett navn: Jesus Kristus. Han er den levende stein. Han er den som gav oss kallet. Han er det levende Ord. Foruten HAM kan du og jeg intet gjøre.

Disiplene.

mandag 3. mars 2008

3. Mars ”Tro på deg selv – Gud tror jo på deg”

Gud har lagt perler, kvaliteter, ja sin egen natur inn i hvert enkelt frelst individ.
I ethvert menneske ligger lysten til å erobre, skape, utforske og dominere. Du er ikke et unntak. Gud har lagt så mye ned i deg, at du er kapabel til å riste en hel verden. Det vil si ikke du, men Jesus i deg. Du er altså ingen "hvem-som-helst". Du er Jesu bror og Guds sønn eller datter. Alt er mulig for deg (Mark. 9:23).
.
Gud tror på deg. Han har ikke gitt deg alle disse unike perlene for ingenting. Han har gitt deg dem for at du skulle forvalte dem. Men om du ikke våger å tro at du har disse perlene så skjer ingenting. Det er opp til deg hvor mye du tror på KRISTUS i deg. Hvor mye du lar Jesus få virke i og gjennom deg er avgjørende for hvor mye du vokser og hvor langt du kommer til å gå med Herren.

Peter trodde så mye på Jesus Ord at han vågde å gå på vannet. Han sa også: Se på oss! Sølv eller gull har jeg ikke for hånden, men det jeg har det gir jeg deg (Apg.3:6). Peter og de andre apostlene var veldig frimodige. De trodde på den kapasiteten som fantes i dem. Denne kapasitet var lagt ned av Gud. Det er denne kapasitet du skal tro på. Denne kapasiteten har et navn, det er Jesus Kristus i deg – håpet om herlighet (Kol.1:27).

Det å tro på Jesus i deg og ikke på din egen kraft eller styrke skaper hvile. Det er Jesus som bærer frukt – ikke du. Det er Han som gjør mirakler – ikke du. Det er derfor Ham og bare Ham som skal ha all ære og pris.

Rom 3:27 sier: ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

Disiplene

søndag 2. mars 2008

2. Mars ”Du har fått gaver fra Gud”

Gud har gitt deg evner. Kanskje du er en dyktig musiker, flink til å skrive eller har fått kunstneriske egenskaper. Gud vil at du skal bruke evnene dine til Hans ære (1.Peter 4:11).

Vi bruker vår ånd, sjel og kropp til å formidle det Gud har gitt oss. Når vi gjør dette, fungerer vi som hele mennesker. Hele mennesker er tilfredstilte mennesker. Våg å leve ut den Gud har kalt deg til å være. Du er unik. Du er viktig. Det Gud har gitt deg av evner og talenter er gitt for å velsigne oss andre.

Gud vil at du skal tjene Ham med de gaver du har fått. Gavene i livet ditt er de ting akkurat du er flink til. Gud har nemlig planlagt at du skal være til velsignelse for både frelste og ufrelste. Når du hjelper til i menigheten eller betjener mennesker rundt deg i din hverdag, vil gavene dine komme i funksjon og du vil bli brukt av Gud. Vet du hvilke gaver du har? Bare du kan ta de frem og praktisere dem.

Du er altså ingen hvem-som-helst. Du er unik. Du har gaver. Du er verdifull. Du er viktig. La ingen få trykke deg ned. Våg og lev ut den du er kalt av Gud til å være.

Disiplene

1. Mars ”Du er unik”

Du er unik. Ingen er som du. Ditt ansikt, dine fingre, din munn, alt ved deg er vakkert. Alt er unikt. Ingen har den kropp du har, ingen har slike øyne som du. Din kropp er unik, dine øyne er unike. Hele deg er et prakteksemplar på Guds fantastiske skaperevne. Du mislykkes kanskje i visse ting, men det tar ikke bort faktumet at du er vakker, skjønn, betydningsfull, viktig og unik. Du er rett og slett enorm! Gud skapte deg slik som du er. Han gjør aldri noe mislykket. Han gjør aldri noe dårlig. Alt hva han gjør, gjør han vakkert, unikt og fremgangsrikt. Du er hans produkt. Du er hans skaperverk. Du er hans øyensten. Du er hans perle. Du er rett og slett enorm.

Av alle disse milliarder mennesker på jorden, finnes det ikke en eneste som er som deg. Det finnes ikke en eneste kopi. Ingen i hele verden er som deg, ser ut som deg, inneholder det samme som deg eller har det samme som deg. Det du er, har og er kalt av Gud til å gjøre, er det rett og slett ingen andre enn du som klarer å gjøre. Du er rett og slett unik.

Guds evige vilje er og var at menneskene skulle få åpenbaring om at de er unike, verdifulle, uvurderlige og uerstattelige slik at mennesket skulle være fri fra alle bånd og lenker av dårlig selvbilde, mindreverd og forkastelse. Bånd og lenker av dårlig selvbilde, mindreverdighet og forkastelse produserer nemlig motløshet, antikreativitet, frykt for å gjøre noe, markeringsbehov, behov av å sammenligne seg selv med andre.

I dag vil jeg at du ser deg selv i speilet. Takker Gud for at du er du og at ingen på hele jorden er slik som deg!