torsdag 30. april 2009

30. APRIL 23. ”Du er et tempel for Den Hellige Ånd”

I det gamle testamentet bodde Guds Ånd i det jødiske templet. Når Jesus Kristus oppfylte den gamle pakt og avskaffet den (Ef.2:15, Rom.10:4) forlot Guds Ånd det jødiske templet og flyttet inn i et annet tempel, nemlig den troendes ånd. 1Kor 3:16 sier: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.

Det at Guds Ånd bor i oss har enorme konsekvenser. En av konsekvensene er at du har Hans liv inne i deg. Johannes 7:38-39 sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få”.

Dette overnaturlige livet kan du drikke av hver eneste dag. Det å lære seg å nyte av Guds Ånds liv i deg gjør at du blir tilfreds og harmonisk. I Johannes 4:14 sier Jesus: ”Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv”.

Ofte har vi kristne ikke helt forstått hvordan vi skal drikke. En måte å drikke på er å tale i tunger. Det å tale i tunger eller bli ”åndsdøpt”, som vi kaller det, er tilgjengelig for alle troende. Mark 16:17 sier som følger: ”Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de…tale med tunger”.

Tungetale produserer kraft. Det greske ordet for kraft er ”Dynamis”. I Apg 1:8 lover Jesus oss denne kraften. Han sier her: ”Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å bli mer kjent med Den Hellige Ånd. Han bor inne i din ånd. Han vil gi deg kraft og styrke. Han vil produsere liv og overflod av liv inne i deg. Nyt av Hans nærvær og la Ham få ta mer og mer over i livet ditt.

Ha en åndsfyllt dag!

Disiplene.

onsdag 29. april 2009

29 April ”Død fra verden”

Termen ”Verden” kan bety ulike ting. I Johannes 3:16 sies det at Gud elsker Verden. I denne sammenheng betyr ordet ”Verden” Guds skaperverk generelt og menneskene spesielt. I Jakob 4:4 brukes ordet ”verden” på en annen måte. Det snakkes da om det system som er i opposisjon mot Jehova og Hans Rike. Jakob sier ”Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende”. ”Verden” representerer altså her den verdensordningen som er styrt av, og som ligger i ”den ondes (Satans) vold” (1.Joh.5:19, Luk.4:6, 2.Kor.4:4). Snart vil en ny verdensorden, eller ”New World Order” som politikerne har lansert, være en realitet (Salme.2:2).

Romerne 12:2 forteller oss noe interessant: ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne”.

Mange kristne har ut i fra dette verset lekt åndelig politimenn. De har passet på at vi ”ikke skal skikke oss lik verden”. Problemet har vært at deres definisjon av ”verden” har vært en annen enn den Bibelen gir. Mange kristne menigheter har derfor pålagt sine medlemmer bud og regler som ”ta ikke, smak ikke, rør ikke”. Galt å spille fotball på søndag, galt å drikke vin til maten, galt å danse etter en fengende sang, osv. Ved å legge menneskelige bud og regler på folkets nakke har folket blitt trøtte, lei og ikke få har forlatt den kristne tro.

Det er et ubestridt faktum at kristne kan blir ”verdslige”. Dessverre dufter disse menneskene mer av verdens måte å tenke på enn av Jesus og Hans liv. Nøkkelen til å få disse menneskene tilbake til et liv med Jesus, er ikke å fordømme eller å gi nye bud og regler. Nei, nøkkelen er å fortelle dem at de er døde! Galaterne 6:14 sier: ”Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden”

Når Jesus døde, døde vi fra egoismen, loven, synden OG VERDEN! Verden er blitt korsfestet for oss og vi for verden! Om du har problem med verdslighet i livet ditt, vil jeg ikke legge nye religiøse bud og regler på deg. Det jeg vil si til deg er: ”Vet du ikke at du er død?”. Verden er korsfestet og død for deg og du er korsfestet og død for verden. Verden har ikke makt over deg lenger. Du har fått en ny natur. Ny Herre. Ny Ånd. Du er kjøpt og tilhører en annen!

1Kor 2:12 får avslutte dagens andakt: ”Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss”.

Nyt det faktum at du er død for denne verden og en representant for en kommende.

Disiplene



.

søndag 26. april 2009

27 April. ”Ferdig med synden”

Jeg husker den dagen jeg var ferdig med gymnaset. Det var en fantastisk følelse. Jeg var fri. Fri til å jobbe eller fri til å studere videre. Uansett, aldri mer gymnas.

Det hadde vært ufattelig dumt av meg å trappe opp neste skolesemester ved ST. Olav VGS, Sarpsborg, med ransel på ryggen og bøker i sekken for å begynne på noe jeg var ferdig med. Er jeg ferdig, ja da er jeg ferdig!

Nøkkelen til å innse at man er ferdig er å forstå med hele seg at man er ferdig. Om jeg som 19 år gammel gutt ikke hadde forstått at skoleåret var ferdig, ja da hadde jeg jo dukket opp neste skoleår, men siden det var åpenbart at jeg hadde fullført mine 3 år og bestått eksamen, ja da var det ikke mer å hente for meg på den skolen.

Forståelsen av at vi er døde er altså viktig. Vi må forstå med hele oss at når Kristus døde, døde vi. Denne tanke er så revolusjonerende at Bibelen oppfordrer oss å bruke denne tanke som et våpen i vår daglige vandring.

1Pet 4:1-2 oppfordrer oss til å bevæpne oss med tanken om å være ferdig med synden. Her sier Peter: ”Da nå altså Kristus har lidt i kjødet (døde), så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet (døde), er ferdig med synden slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet.

Kjære leser. Du er død. Du er ferdig med synden. Tropp ikke opp på St. Olav VGS neste skoletermin når du allerede har fullført studiet. Du har fullført. Du er fri. Du er død. Du er ferdig med synden!

Disiplene

torsdag 23. april 2009

23. April ”Død fra synden”

Det at all synd er sonet av Jesus (1.Joh.2:1-2) og at Gud ikke holder synden opp i mot oss lenger (Rom.4:6-8), har av mange kristne blitt ansett som ”farlig undervising”. De hevder bestemt at slik ”ekstrem nådesundervisning” gir en lisens til å synde. Faktum er at denne påstanden er så langt fra sannheten som det overhode er mulig å komme.

Nådesundervisningen lærer nemlig at vi er døde. Vi er døde fra oss selv. Vi er døde fra Loven, men vi er også døde fra Synden. Romerne 6:1-2 sier: ”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” og Romerne 6:14 som sier: ”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden”.

Du skjønner, når Jesus døde, døde vi. Vi døde fra det som bandt oss. Vi var bundet av både egoisme, loviskhet og synd. Alt dette døde vi i fra når Jesus døde. Det er derfor Romerne 6:6-7 kan si: ”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden”.

Synden er ikke lenger et problem for den som vet han er død. Ikke bare er du tilgitt, gjort rettferdig og fullkommen. Du er gjort FRI FRA SYNDEN og blitt en tjener for rettferdigheten. Romerne 6:18 forteller jo at: ”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten”.

I dag oppmuntrer deg til å innse at du er død. Du er død fra egoismen, død fra loven og død fra synden. Alt dette for å kunne være levende for Gud. I Romerne 6:11 sier Paulus: ”Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

Ha en syndefri dag.

Disiplene

onsdag 22. april 2009

22. April ”Død fra Loven”

I går snakket vi om å identifisere oss med Kristus og Hans død. Vi så at en av nøklene til å la Kristuslivet i oss flyte ut, var å innse at VI er døde, men at HAN lever i oss og gjennom oss. Det at vi faktisk innser at vi er døde, får en rekke konsekvenser i livene våre.

Det at vi er døde får ikke bare Kristuslivet til å flyte ut gjennom oss. Det at vi er døde har mange andre herlige konsekvenser også. Ett av resultatene av ”vår død” er det som Paulus nevner i Galaterne 2:19: ”For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud” og i Romerne 7:4 hvor han sier: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen”.

Når du og jeg døde, døde vi vekk fra Loven. Loven med alle dens bud, regler og forskrifter har altså ingen makt over oss lenger. Loven kan verken anklage, tukte, helliggjøre eller frelse. Den er rett og slett et ikke-tema i livet vårt nå som vi er døde.

I Kol 2:20-23 fortsetter Paulus med å advare de kristne fra å leve av Loven: ”Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.

I dag vil jeg at du skal innse at du ikke lever etter bud, regler, forskrifter eller god moral. Du er død fra loven og dens moralske visdom. Det livet du nå lever er i troen på Jesus, Han som for oss har blitt Guds rettferdighet, helliggjørelse og visdom.

Stay dead!

Disiplene

mandag 20. april 2009

21. April. ”Tro at du er død”

Det kristne livet leves av nåde ved tro (Ef.2:8). Det ene kan ikke settes opp i mot hverandre. Troen og nåden går hånd i hånd. Det som derimot er nødvendig å vite, er at troen ikke er en frukt av egen prestasjon eller åndelig innsats, men en gave gitt av nåde.

Det andre som er nødvendig å vite er at troen har et objekt. Troen retter seg mot noe. Setter sin lit til noe. Dette ”noe” er Jesus Kristus. ”Tro på Gud og tro på meg” – sa Jesus i Johannes 14:1. Vår tro er altså basert på Jehova Gud og på Hans sønn, Jesus Kristus.

En grunnleggende ide i vår tro er at vi er identifisert med Kristus. Vi er blitt plassert i Ham og Han i oss (2.Kor.1:30). Dette innebærer, som vi tidligere har sett, at alt det Han er, det er også vi (1.Joh.4:17).

En side av denne åpenbaring er at vi døde med Kristus. Når Han døde, døde vi. Bibelen sier blant annet i Gal 2:20: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv” og Kol 3:3 sier ”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud”.

Det å forstå at man er død, produserer god frukt i ens liv. En død person blir verken såret eller bitter. Han er jo død. På samme måte kan en død person verken produsere egne gjerninger eller ta ære for gode ting han har gjort. Døde mennesker er jo døde!

I dette ligger det en enorm hemmelighet. Når ”egoet” er dødt, er det nødvendigvis noe annet som tar over styringen i ens liv. Paulus sier ”Kristus lever i meg” (Gal.2:20). Det er først når man tror at man selv er død, Kristuslivet virkelig får slippe til.

Ofte gratulerer vi mennesker med fødselsdagen. I dag vil jeg gratulere deg med din egen død. Å innse at man døde med Kristus, vil komme til å produsere liv i overflod for deg.

Gratulerer med dagen, du er død!

Disiplene

lørdag 18. april 2009

18. April ”Hvordan utvikle sin tro”

Det er viktig å forstå at man kan ha tro på ett område i sitt liv, mens man på et annet område ikke har tro. Et eksempel kan være at visse er helt overbevist om at Gud beskytter om man skal ut på reise, så sant man bruker fremkomstmiddel som holder seg på bakken. Så fort man setter seg opp i et fly starter usikkerheten å komme og vissheten om at Gud beskytter er ikke like stor.

Gud vil derfor at vi utvikler vår tro slik at den vokser. Hvordan gjør vi det? Jo, på samme måte som du fikk tro, på samme måte utvikler du den. Hør og les Guds Ord slik at Guds Ord får skape og utvikle tro i deg. Dessuten må du ikke glemme at troens opphavsmann og fullender bor i deg (Hebr.12:2). Tro på Ham og ikke på din egen tro. Tror man på sin egen tro blir man bare sliten. Tror du på Kristus i deg, blir livet lett og enkelt å leve. Ha en stor Jesus og få en stor tro!

Troen er bindeleddet mellom den åndelige og fysiske verden. Det Gud har for oss og vil gi oss, tar vi i mot ved hjelp av tro. Tro kan flytte fjell (Matt.21:21), helbrede syke (Mark.10:52), vekke opp døde (Joh.11:25), overvinne frykt (Mark.5:36)og tragiske omstendigheter (Hebr.11). Tro er det som behager Gud (Hebr.11:6) og det er ved hjelp av tro man blir frelst (Joh.3:16-18). Ingenting er umulig for den som tror (Mark.9:23).

Heldigvis klarer ikke du og jeg å produsere denne tro av oss selv. Når Bibelen i Hebreerne 11:1 sier at vi ikke kan være til behag for Gud om vi ikke har tro, er det godt å vite at det nettopp er Gud som gir oss denne troen (Ef.2:8-10). Gud liker ikke at vi gjør ting i Hans navn uten å mene det. Han vil at vi skal leve ut i fra vårt hjertes overbevisning. Det er det som er forskjellen på død kristen religion og sant kristent liv. Heldigvis kan du slappe av med å få tro. Du har allerede denne troen sier Rom.12:3. Nå skal den bare utvikles og vokse (2.Tess.1.3).

Min bønn til Gud er at du skal utvikle din tro. Ta god tid med Jesus og Hans Ord. Hans Ord vil gi deg oppmuntring, trøst og formaning, men frem for alt viser ordet deg en stor Jesus. Våg å ha en stor Jesus i livet ditt. La Ham få gjøre det umulige mulig. Det å utvikle sin tro er å våge å la Jesus få vise seg mektig nok i livets mange vanskelige og tøffe omstendigheter.


Lev et liv i stadig utviklende tro (Rom.1:16-17)!

onsdag 15. april 2009

16. April ”Vandre i tro ”.

Når Gud skapte, skapte Han 2 verdener. Siden Gud er ånd (Joh.4:24) kaller vi Hans verden for åndeverden. Vi derimot, lever i en fysisk verden. Begge verdener er like virkelige og like konkrete. Utfordringen for oss, er at vi ikke kan se den åndelige verden med vårt fysiske øye. Hvordan kan da vi som lever i den synlige, fysiske verden motta fra, kommunisere med og leve i den åndelige, usynlige verden? Svaret er tro. Vi kan si at troen er bindeleddet mellom den fysiske og åndelige realiteten. Ved hjelp av tro kan vi få den åndelige verdens realiteter manifestert på jorden. Det var slik Jesus levde. Det er slik Gud vil at vi også skal leve.

Er troen noe vi selv må prestere eller ”dra oss etter håret” for å få til? Slettes ikke. Troen er hvile, tillit – som et lite barn stoler på sin far. At troen er en gave fra Gud kan vi lese i Ef. 2:8-9. En gave gitt av Guds nåde. I denne form av tro finnes det ikke tvil. Tro er full visshet om det man håper, en hundre prosentlig overbevisning om ting man ikke ser (Hebr.11:1). Når Gud gir oss denne troen, har vi fått nøkkelen som gjør at vi kan fungere både i den fysiske og i den åndelige verdenen.

For å få denne guddommelige trosgave trenger vi hjelp. Som sagt greier vi ikke å produsere en slik tro selv. Det er helt utelukket. Bibelen sier at vi får tro gjennom å høre Guds Ord (Rom.10:17). Med andre ord er det slik at vi får tro ved å lese i Bibelen og ved å høre undervisning fra Bibelen. Når troens ord blir sådd inn i et mykt og godt hjerte, vil troens ord spire opp og skape det som det er sendt til. Troens ord skaper nemlig tro! (Rom.10:8).

Mange mennesker lever ut ifra sine følelser. Andre lar omstendigheter få bestemme i livet. En kristen skal leve ut i fra hva en tror. 2.Kor.5:7 underviser oss følgende: ”For vi vandrer i samsvar med hva vi tror ikke i samsvar med hva vi ser”. For utenforstående høres dette rart ut, men det er dette som er nøkkelen til å leve et kristenliv som fungerer. Det er nemlig slik at når vi sier oss enig med hva Bibelen sier og holder fast ved dette, vil Guds vilje bli synlig i og
gjennom våre liv. Det er først når vi lever et liv basert på tro, at livet virkelig blir spennende å leve. Guds mirakuløse verden blir plutselig en realitet i våre liv og vi kan i sannhet si som Markus 9:23: ”alt er mulig for den som tror”.

I dag oppmuntrer jeg deg til å vandre i tro. Å vandre i tro betyr at man lever ut det man er overbevist om i sitt hjerte - ikke det man føler, i sin til tider ustabile sjel. Nyt hva Ordet sier deg, hold fast ved dette og vandre i Tro.

tirsdag 14. april 2009

15. April ”Vår ros er utelukket”

De fleste av oss er kanskje ikke selv aktive idrettsutøvere, men setter likevel stor pris på å se en god kamp eller heroiske individuelle innsatser på en idrettsbane. Ingenting er så artig som å vinne, i hvert fall om man har en slik sterk klubbtilhørighets følelse som jeg har. Som ivrig Vålerenga supporter, bosatt i Bergen, glemmer jeg ikke så lett alle de kampene VI knuste Brann på Brann stadion. Livet var fantastisk i mangfoldige uker etterpå. VI beviste nok en gang hvem som er best til å spille fotball. VI viste bergenserne en gang for alle hvordan ekte fotball spilles. VI var best i år også!

Problemet var når VI tapte. Da ble gjerne ”VI” – ordet byttet ut med ”DE”. Meninger som: ”DE spilte ikke så bra”, ”DE sliter litt med den bakre forsvars 4-èren”. ”DE har jo aldri en eneste spiss som klarer å score mål” osv, ble standardsetninger etter hvert tap.

I det kristne livet handler det ikke så mye om ”VI eller DEM”, men om ”HAM”. Det er nemlig HAN som har vunnet for oss. Vi har ingenting å rose oss av. Seieren er vunnet. Fienden har tapt og HAN står tilbake med all ære.

Noe av det herligeste i den kristne troen er at HAN gav seierens konsekvens til oss. Rom 8:37
sier: ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss” og 2Kor 2:14 som sier: ”Gud være takk, som ALLTID lar oss vinne seier i Kristus” . HANs seier ble gjort til vår seier. Det er en gave. Ufortjent. Gitt av bare nåde. 1Kor 4:7 forklarer oss konsekvensene av dette og sier ”Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?”.

I dag vil jeg at du skal nyte av HANs seier for deg. Han gav sin seier. Du har fått den. Det var Han som frelste. Han helliggjorde. Han fullkommengjorde. Han istandsatte. Han rettferdiggjorde. Han vant for at du skulle seire. Rom 3:27 sier derfor: ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

All ære til Jesus Kristus, vår Seierherre!

lørdag 11. april 2009

11. April. ”Menneskelig svakhet bare en styrke”

Gud vil ha all ære, derfor liker han å gjøre alt arbeidet selv (Jes.42:8). Det er Han som Frelser. Han som Helliggjør. Han som Rettferdiggjør og Istandsetter. Det var HAN som plasserte oss i Jesus Kristus – ingenting er av oss selv (1.Kor.1:30). Johannes 15:16 sier derfor: ”Dere har ikke utvalgt meg, men JEG har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt”. All selvros er utelukket. Etter gjerningenes lov? Nei, etter troens lov (Rom.3:27).

Som vi nå har sett i de siste andaktene, ønsker Gud at skal leve av Hans grenseløse nåde fra start til mål. Alt handler om HAM og ikke oss. HANS gjerninger ikke våre. Det er derfor dette med menneskelig svakhet kun er en styrke. Paulus åpenbarer nemlig noe viktig for oss i 2Kor 12:9-10 hvor han sier:

”Men han sa til meg: Min NÅDE er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, DA er jeg sterk!”.

Det gjør ingen ting om du føler deg svak eller skrøpelig. Det gjør ingenting om du føler at du ikke strekker til eller er ikke er god nok. Det er nemlig slik at NÅR DU ER SVAK – DA ER DU STERK.

Denne visdommen utrykkes også i Efeserne 6:10 hvor Paulus sier: ”For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft” La du merke til at det ikke sto: ”Bli sterk i deg selv og i ditt enorme intellekt”? Det er altså Jesus Kristus i deg ”som gjør susen”.

Mange kristne fokuserer på at de er svake, men det er når fokuset blir på HAM vi kan føle oss sterke. Åndelighet er altså verken å fokusere på sin egen styrke eller svakhet, men på HAM.

Ha en Jesus fokusert dag – full av Hans styrke.

Disiplene.

fredag 10. april 2009

10 April. ”Du kan hvile fra egne gjerninger”

Romerbrevet 11:6 sier noe revolusjonerende: ”Men er det av nåde, da er det ikke mer av egne gjerninger ellers blir nåden ikke lenger nåde”

Om man innser at ALT i det kristne livet er en frukt av JESUS i deg (Joh.15:4-5), forstår du det som Paulus sier her i Romerne. Det er altså ikke lenger av egne anstrengelser, egne ferdigheter eller eget arbeid – ALT er av Jesus. ALT er av Nåde.

I Galaterne 2:20 sier Paulus ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv”. Det er her nøkkelen til forståelsen om frihet fra egne gjerninger ligger. EN DØD PERSON KAN NEMLIG IKKE PRODUSERE NOE SOM HELST.

Hadde det kristne livet, være seg frelse, helbredelse, helliggjørelse, tjeneste, istandsettelse, misjon eller noen annen form for åndelig aktivitet, vært basert på egen vilje eller anstrengelse, ja da hadde vi hatt noe å rose oss av. Selvros er en styggelse i Guds øyne. Han vil nemlig ha all ære selv (Jesaja 42:8). Derfor forklarer Paulus oss i Efeserne 2:9 at ”Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg”.

Gud vil ikke bare at du og jeg skal hvile fra egne gjerninger. Han vil rett og slett at vi skal SLUTTE å jobbe i egen kraft. Han vil at vi skal innse at ”vi er døde med Kristus. Vi lever ikke lenger selv, men at KRISTUS gjør sine gjerninger i og gjennom oss”.

Rest In Peace

Disiplene

torsdag 9. april 2009

Sorry

Glemte Pcn på vei til påskefjellet. Det har gjort at vi ikke har fått skrevet andakter. Når har vi kommet hjem og andaktene kommer fra og med i morgen.

Stay blessed og forstatt god påske!

fredag 3. april 2009

3. April ”Tjene i Guds nåde”

I skrivende stund sitter jeg i Beijing, Kina. Jeg har nettopp kommet hjem fra en bibelskole vi har et stykke fra den kinesiske hovedstaden. Livet er fantastisk. Jeg er opprømt på innsiden. Hvorfor? Jo, jeg har fått betjent mine kinesiske søsken i og gjennom Guds nåde.

Det å tjene i Guds nåde er fantastisk. Spesielt når du har Jet-leg, skal undervise 9 timer hver dag for deretter dra på sykehus og besøke dødssyke mennesker. Det å tjene i Guds nåde er fantastisk, spesielt når man blir smuglet inn og ut av biler og hus i ly av mørket for ikke å bli tatt av politiet. Det å la Guds Nåde få slippe til i livet er ekstra smart når man må overnatte på plasser hvor det verken finnes toalett eller dusj og hvor man må sove med de fleste av klærne på for ikke å fryse i hjel. Med hånden på hjertet kan jeg love deg at da behøver man virkelig Guds kraft og Guds Nåde for ikke å kollapse under omstendighetenes press.

Det herlige med å være en kristen er vi slipper å ”dra styrke av oss selv” når vi tjener andre. Det herlige er at Gud gir den kraften du og jeg behøver for å betjene. 1Pet 4:11 sier: ”Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen” og 1Kor 15:10 som sier: ”Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg”.

Hemmeligheten med å tjene i Guds Nåde er å hvile mens man tjener. Man hviler i Jesus. Drar styrke fra Jesus. Lar Jesus få slippe sitt liv, sine gaver og sin salvelse ut igjennom deg. Apollos hadde lært seg å hvile i Jesus når han betjente andre. I Apg 18:27 står det om ham at ”Og da han kom dit (Akaia), ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende”.

Kjære bror og søster. Gud vil at du og jeg skal leve av Guds Nåde. Vandre i Guds nåde. Tjene i Guds nåde. Det finnes ingenting så sterkt og så fantastisk som å hvile så mye i Jesus så at HAN bærer frem den frukt som blir til velsignelse for andre.

Joh 15:4 sier: ”Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg”.

La Herren få betjene med sin kraft i og igjennom deg og ditt liv!

Disiplene

onsdag 1. april 2009

1. April ”Vandre i Guds Nåde”.

Vi har i de siste dagene smakt litt på hva Guds Nåde er. Vi har sett at vi ble kalt, utvalgt og forsont uavhengig av våre prestasjoner og kvalifikasjoner, men ene og alene grunnet Hans grenseløse Nåde. Det eneste vi måtte gjøre var å si ”Takk” og ta i mot i tro. Dette er virkelig Guds ufortjente godhet i mot oss!

Flere og flere kristne sier seg enig i disse sannheter, men ”hopper helt av” når det kommer til at selve vandringen med Jesus også skulle være av Nåde. ”Nei”, sier de ”selve vandringen er opp til deg selv og hvor mye du ønsker å være lydig. Det er den kristnes vandring som virkelig viser hvor god kristen man er”. Vel, de som tenker slik misser hele poenget til Gud. Gud vil nemlig at også vandringen med Ham skal være basert på Livets Tre, Guds ufortjente godhet og Nåde. 2.Kor 1:12 sier ”For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde”. Ser du uttrykket? ”Brødrene vandret…i Guds Nåde”?

Jesus Kristus er Guds Nåde personifisert. Derfor sier Paulus i Kol 2:6 ”Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham”. Altså: ”Vandre i Ham som er Guds Nåde!” (Joh.1:14). Når vi vandrer ”I Ham”, lar vi Hans liv, karakter og sinnelag flyte ut igjennom oss. Det er derfor vi dufter ”liv til liv” for den som vi ha med Jesus å gjøre. ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever (med andre ord: Den vandring jeg nå vandrer) er i tro på Guds Sønn”.

Å vandre i Guds Nåde er å vandre i tro på Jesus. Han som for oss har blitt frelse, rettferdighet, visdom, forløsning og helliggjørelse. Troen på Jesus produserer den frukt Gud ønsker i livet vårt. Se hva det står i Fil 2:13: ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag” – altså er det ikke lenger du, men Han som også forårsaker den hellige vandringen!

I dag vil jeg at du skal feste blikket på JESUS. Å vandre i Nåde er å vandre i Ham.

Disiplene