28. September ”Kristuslikhet – ikke bare en følelse”

Etter å ha sett Guds grenseløse nåde, klarer vi ikke annet enn å være takknemmelige. En enorm følelse av å være frie – hele – harmoniske og aksepterte fyller vårt indre når vi ser Guds overveldende rikedom i godhet mot oss (Ef.2:7). Jesus Kristus blir vår tro, vårt liv, vårt alt. Siden Han elsker oss slik, klarer vi ikke å la være å elske Ham tilbake. Hans enorme godhet i mot oss forvandler hele vår personlighet slik at vi etter hvert blir lik Ham. 1Joh 4:17sier nemlig ”I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden”.

I dag vil jeg vise deg en side av Nåden som er svært viktig. Det at vi er Kristuslik er nemlig ikke bare en følelse, men også en vandring. Ikke det at du og jeg vandrer plettfritt her i livet, men vi har et ønske å vandre slik Jesus vandret. Det er også vårt kall. 1Pet 2:21-23 sier nemlig: ”For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.

Nåden gjør altså at vi ønsker å vite hva Jesu vilje er og praktisere den. Vi ønsker å forstå Guds konkrete plan og vandre i henhold til Guds vilje. Kol 1:9-10 sier: ”Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud”.

Du og jeg greier ikke å leve som Jesus vandret av egen kraft. Det er derfor det er så befriende det Paulus sier i Gal 2:20. ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg”. Men, som kristne ønsker vi at Herren skal leve ut sitt liv gjennom oss.
Det er derfor vi kan si ”ja og Amen” til Matt 28:19-20 hvor Jesus sier: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

I dag vil jeg at du skal vite at Kristuslikhet ikke er en følelse – det er en vandring. En vandring hvor Jesus får praktisere alt hva Han sa, alt hva Han gjorde og alt hva Han lærte igjennom deg.

Disiplene.

22. September ”Nådens Frukt”

Det å boltre seg i Nådens elv ”gjør oss hele og rene” skrev Bjørn Eidsvåg. Vi kjenner at vi ”fylles av mildhet og fred” når det går opp for oss at ”der hvor synden var stor, blir Nåden enda større”. ”Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg? Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?” – fortsetter Eidsvåg. Ikke rart at min bønn i gårsdagens andakt var at du skulle drukne i denne nådes-elv.

Hva nåden gjør med oss er helt fantastisk. Ikke at vi umiddelbart blir uklanderlige i vår vandring, men Kristus, som er Nåden personifisert (Joh.1:14), vinner faktisk mer og mer skikkelse i oss, når vi får hvile i Hans fullbrakte verk (Gal.4:19). Jeg synes det rett og slett er fantastisk! Hvilken nåde. Hvilken religion!

Nåden har altså en frukt. Frukten er Kristuslikhet. Jo mer jeg synger Bjørn Eidsvågs sang og mediterer over teksten, jo mer kjenner jeg denne frukten boble i meg. Gal 5:22 beskriver denne frukten slik: ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet”.

Vet du, ikke stress med å være en god og flott kristen. Nyt heller av Kristus. Når Han vinner skikkelse i deg kommer vi ikke til å se forskjell på deg og Ham.

Ha en forelsket dag.

Disiplene.

18. September ” Legg inn Nåden intravenøst ”

Om Guds Nåde er den supermedisinen Bibelen sier at den er, ja da behøver vi alle å leve i denne medisinen. Vi bør drikke den, dusje i den, bade i den, ja rett og slett legge den intravenøst inn i hele systemet vårt.

I dag vil jeg sitere en sang av Bjørn Eidvåg som i mine ører handler om en som har smakt Nåden, men som tydligvis ser behovet for mer – mye mer…

"Det renner ei elv, ei duvande flod, gjennom livet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasser i sivet ditt.
Og kvar gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenner eit lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.

Det finnes ein brønn, ei kjelda til liv inni meg ein plass.
Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass.
Ja, kvar gang eg vågar å drikke det blir eg heil og rein.
Og eg kjenner et lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor drikk eg ikkje meir av deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du sjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta i mot det som e godt.
Det e’kkje lurt å gå rundt å sjå etter det som ein alt har fått.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.."

I dag ber jeg til Gud om at du skal drukne

Disiplene

16. September ”Der synden er stor blir nåden enda større”

sist andakt fikk du en lekse. Leksen var å øve seg i ydmykhet. Hva mente jeg egentlig med å øve seg i ydmykhet? Vel, Bibelen sier noe kjempealvorlig i Jak 4:6: ”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde”. Det er altså de som erkjenner at de behøver Nåde som får Nåde. Det er de som erkjenner at de er syke, som kommer til å få medisin. Kun stolte personer nekter å se sine brister. De tar heller ikke i mot nåden. Ydmykheten ligger altså i å innse sin egen tilkortkommenhet og at nådemedisinen har evne til å kurere synd. Sann ydmykhet er altså nådebevisst.

Ved Krist i forsoning FIKK ALLE TILGANG TIL NÅDEN, men om man ikke vil ha Nåden, ja da virker heller ikke nåden i ditt liv. Alle kan få medisin, men tar man ikke medisinen, ja da virker den ikke. Synd er altså ikke så farlig bare du erkjenner at du har falt i den og innser at du behøver medisinering. Jesus har jo både tilgitt deg dine synder (1.Joh.2:12) og når du gjør synd så tilregner han deg den ikke (Rom. 4:6-8), men problemet oppstår altså når du IKKE ØNSKER Å TA I MOT MEDISINEN SOM FRIGJØR DEG FRA Å SYNDE.

1Joh 1:5-10 forklarer denne problemstillingen. ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss”.

Men hva gjør man når man har syndet og ØNSKER å bli fri fra syndens trelldom? Jo, da svarer heldigvis Bibelen slik: ”Der synden ble stor, ble nåden enda større!” (Rom.5:20). Jo større synden er – jo mer Nåde kommer du til å få! Dette er gode nyheter. Dette innebærer at uansett hvilken synd du praktiserer, kommer du til å få den medisinen du behøver for å bli fri – om du da vil ha den!

Du ser, nådesbudskapet gir ikke en lisens til å synde. Nådesbudskapet er derimot selve medisinen som frigjør deg fra å praktisere synd. Svaret på temaet: ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer” blir derfor følgene: Det finnes en seier for deg. Denne seieren er vunnet av Jesus. Du tar i mot denne seier i tro. La seieren få virke i deg og slå rot og vit at uansett hvor stort nederlaget har blitt, vil seieren bli desto større.

”Bli da derfor sterk ved nåden i Kristus Jesus!” (2.Tim 2:1).


Disiplene.

13. September ” Det å ta i mot nåde er det samme som å erkjenne sin synd og tilkortkommenhet"

Her om dagen så vi hvor viktig det var å la Nådetankene få slå rot i vårt tanke og følelsesliv. Guds Nåde er jo den åndelige medisinen som frigjør oss fra synd, selvforakt og åndelig nederlag. Romerbrevet 6:14 forklarer jo som kjent: ”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden”.

I dag skal vi snakke om hva vi gjør når vi ligger under for synd. Vi ”snubler jo alle i så mangt”, sier Jakob 3:2. Synden er rett og slett en frukt av at vi ønsker å lyde vårt eget egoistiske begjær mer enn Herrens vilje. Som vi har sett i en rekke andakter har Herren heldigvis tilgitt oss all synd (Hebr.9:26-28), men du og jeg kan fortsatt praktisere synd. Det å praktisere synd fører oss inn i trelldom og mørke. Til slutt kan den forherde hjertet vårt og produsere åndelig død (Hebr.3:13). Jak 1:13-16 forklarer oss at: ”Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Far ikke vill, mine kjære brødre!”.

Hva gjør vi så når vi for ”N-te gang” har falt for en eller annen synd? Vel, la meg svare ved å stille deg et motspørsmål. Hva gjør du når legen forteller deg at du er syk? Bekjenner sykdomsdiagnosen, mediterer på hvor dårlig du egentlig er og venter på å dø, eller tar medisin? Tar medisin selvfølgelig! Så, om Nåden frigjør deg fra synden (Rom.6:14) – hva gjør du da? Tar i mot nåden selvfølgelig!

Det å ta i mot rett foreskrevet medisin når man er syk er det samme som å erkjenne at man behøver hjelp til å bli frisk. Det å ta i mot nåde når man synder er det samme som å erkjenne sin synd og sin tilkortkommenhet. Når du synder skal du altså ikke grave deg ned i fordømmelse og syndsbevissthet. Du skal ta medisinen din. Du behøver hjelp. Du behøver en medisin som kan frigjøre deg fra det du ligger under for. Det er altså ”tegn på ydmykhet og syndserkjennelse” å takke Gud for at Han ikke tilregner deg den synden du har begått. Det er tegn på selvinnsikt og Jesusavhengighet å la nådetankene vinne over tanker som sier ”jeg arme og syndige menneske som daglig krenker deg Herre i tanker, ord og gjerning og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte”. Når vi synder erkjenner vi altså våre synder ved å meditere på Nåden! Dette er sann ydmykhet. Sann ydmyket er altså å ta den medisin Jesus Kristus døde for at du skulle få.


Neste andakt skal vi ta opp hvordan seire over grove og alvorlige synder. Som lekse til i morgen oppfordrer jeg deg til å øve deg i ydmykhet.

Ha en nådebevisst dag.

Disiplene.

8. September ”Lar du Guds godhet få bli deg til gagn?”

Har du spydd siden sist? Fikk Den Hellige Ånd vist deg områder hvor du ikke lar Guds Nåde få herske i livet? Vel, som tidligere nevnt er det utrolig viktig både for oss og for de vi ønsker å betjene at vi kartlegger de områdene hvor vi ikke lar medisinen få virke i livene våre. Her er nemlig løsningen til problemet.

Guds Nåde er nemlig en åndelig medisinsk kraft som frigjør oss fra synd, selvforakt og åndelige nederlag (Rom.6:14). Jo mer Nåde vi tar i mot og lar virke, jo fortere blir man frisk fra de negative omstendighetene. Men hvordan gjør vi dette i praksis? La oss bruke dagens andakt til å illustrere dette ved hjelp av et hverdagslig problem.

Et problem som dukker opp igjen og igjen er dette med at man ikke strekker til. Man føler at man ikke greier å håndtere livet slik det forventes av en selv og andre. Familien krever sitt, arbeidslivet krever sitt, menigheten sitt og du ditt. Til slutt ender man opp med at ingen får noe. Da kommer anklagene, fordømmelsen og dessverre også ofte den berømmelige selvforakten.

Nøkkelen for en slik person er å ta i mot Nåde og la Nåden få virke. Istedenfor å la tanker som ”jeg greier ingen ting”, ”jeg er sikkert ansvarsløs og ubrukelig”, ”jeg strekker ikke til i noe” eller ”jeg hopper av hele greia - jeg får det jo aldri til likevel” få slå rot i tanke og følelseslivet, må man heller velge å la Nådetankene få slå rot i oss.

Hva er så nådetankene? Jo, nådetankene er tanker som sier ”jeg erkjenner at jeg ikke greide denne oppgaven tilfredsstillende, men siden Gud har tilgitt meg, velger jeg å tilgi meg selv og gå videre i livet”, eller ”…joda, jeg ser at jeg ikke strakk til i denne situasjonen, men det var disse feilene Jesus døde for, så nå lar jeg Hans mildhet, godhet, tilgivelse og oppmuntrende smil få prege denne situasjonen. Jeg lar Hans nåde mot meg rope sterkere enn Satans fordømmelse, andres anklager eller min egen selvforakt – nå vil jeg la Nåden herske i livet mitt!”

Ser du hvor viktig det er å la Nåden få virke? Et menneske som velger å la Nåden få herske istedenfor fordømmelse, selvforakt og urimelige anklager, vil før eller senere oppleve en indre oppdrift av glede, fred, takknemmelighet og harmoni. Et slik menneske vil takle nederlag på en helt annen måte enn før – han vil begynne å herske i livet.

I morgen skal vi se på hva vi gjør når vi ligger under for synd. Inntil den tid får du ha en velsignet dag hvor jeg foreslår at du øver deg på å suge på rette piller.

Disiplene.

5. September ” La Nåden få herske”

Nå kommer vi til noe av det viktigste vi har å si under temaet ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer”. Vi har tidligere sett at Gud, i Kristus, har vunnet Seieren for oss og at vi nå slipper å anstrenge oss for vinne denne Seier, men at den enkelt kan TAES I MOT ved hjelp av tro.

I dag vil jeg snakke om det letteste, men likevel det aller, aller vanskeligste i prosessen ved å leve et seirende liv, nemlig ”å la nåden få herske”. Her om dagen fortalte jeg deg om at jeg har hatt noen samtaler i det siste med mennesker som føler at de ikke greide å seire. Hverdagslivet deres var ikke en opptur, snarere det motsatte. Det som kjennetegnet disse personene var at de ikke lot nåden få herske, men at de straks gikk inn i fordømmelse og selvforakt når ting ikke ble slik de hadde forventet de skulle bli. Istedenfor å si ”jaja, jeg tar i mot tilgivelse for den feilen jeg nå gjorde” eller ”jaja, så greide jeg ikke målene mine i dag heller, men Gud er jo like mye for og med meg likevel”, gikk de straks i gang med å tenke ”denne feilen burde jeg sannelig ikke ha gjort, jeg som har kommet så langt i min kristne vandring” eller ”åh…jeg strekker virkelig ikke til, jeg må være en slapp, sløv og likegyldig person”.

Tar man i mot nåde når man tenker slik? Lar man Nåden få herske? Svaret er et klart NEI. Man bekjenner gjerne at Gud har vunnet seier. Man tenker gjerne at man skal ta i mot denne seier i tro, MEN MAN LAR IKKE NÅDEN FÅ HERSKE I LIVET. La meg illustrere hva jeg mener ved å stille deg et spørsmål. Her om dagen tok vi eksemplet med doktoren som gav deg medisin. Vi så at medisinen hjalp deg til å bli frisk, men hva tror du hadde skjedd dersom du tok medisinen, men 2 sekunder senere stakk du begge fingrene i halsen og spydde tablettene opp igjen? Riktig – medisinen ville altså ikke ha virket selv om du tok i mot den. Den hadde ikke fått den tiden den skulle ha for å virke. Du hadde rett og slett ikke latt medisinen få herske i livet!

Slik er det også med Nåden. Vi må la den få virke. Vi må la den få holde rundt oss og oppmuntre oss når vi behøver den. Motmedisinen til Nåden er Fordømmelsen. Når vi velger å spytte ut nådesmedisinen for isteden å ta en pille eller tre med fordømmelse og selvforakt virker ikke Guds medisin.

Neste gang skal vi ta noen praktiske eksempler på hvordan vi lar nåden få herske. Inntil den tid oppmuntrer jeg deg til å la Den Hellige Ånd få vise deg områder i livet hvor du åndelig sett stikker 2 fingre i halsen etter å ha mottatt medisinen din. Når vi får kartlagt områdene hvor vi ikke lar medisinen få virke, er det lettere å løse problemet.

Ha en spyfri dag.

Disiplene

3. September ”Hvordan herske i livet”

Her om dagen så vi på det faktum at Gud ville vi skulle herske og regjere i livet. 2Kor 2:14 sier jo blant annet at: ”Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted”.

Men hvordan hersker vi i livet? Hvordan gå fra å ha SEIER som ”et religiøst mantra” til at det blir en realitet i hverdagslivet vårt? Svaret er enklere enn mange tror. La meg begynne med å stille deg et spørsmål. Når du går til lege og han gir deg medisin, hva gjør du da? Tar i mot medisinen selvfølgelig. Sier han at du skal ta medisinen morgen, middag og kveld, ja da tar du medisinen morgen, middag og kveld. Årsaken til at du ble frisk var altså verken egne gjerninger eller flotte bekjennelser, men at du TOK I MOT rett foreskrevet medisn!

La oss se litt på Rom 5:17 en gang til: ”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som MOTTAR nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus”

Nøkkelen til å herske og regjere i livet er altså knytt opp i mot verbet ”å motta”. Det er altså IKKE noe du skal gjøre for å Seire, det er en Seier som allerede er vunnet i ditt sted som du får privilegiet å MOTTA.

I dag vil jeg at du skal vite 2 ting. Det ene er at det finnes Seier for deg. Det andre er at denne Seier allerede er vunnet og at Gud vil at du skal åpne hjertet ditt og motta denne Seier i tro. Du hersker altså i livet ved å motta.

Gratulerer med Seieren!

Disiplene.

1. September ”Det er mulig å herske i livet”

Du og jeg er skapt av Gud til å råde og regjere i livet. Gud forteller menneskene i 1Mos 1:28 at dette er fult mulig på grunnlag av Hans velsignelse over oss. ”Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”. Selv synden skulle vi herske over. 1M 4:7 sier: ”Synden ligger på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den”.

”E.Kr” har vi fått tilbake den paradisiske tilstanden med Gud, ja ikke bare fått den tilbake, vi har blitt enda mer velsignet enn det Adam og Eva var. Kristus bor nå i oss, noe han ikke gjorde i Adam og Eva (Gal.2:20). Dessuten har vi fått autoriteten i navnet Jesus til å bruke der vi måtte behøve det (Koloss.3:17, Mark.16:15-20, Filipp.2:10)

Likevel har jeg hatt noen samtaler de siste ukene med personer som ikke opplever at de seirer. De føler at de ikke får det til og at de ikke erfarer den seier som Jesus vant for dem. Mitt hjerte gråter. Vi må hjelpe alle som opplever det slik. Det er derfor vi de nærmeste dagene skal belyse et viktig tema nemlig: ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer”.

I dag vil jeg slå fast den viktigste og mest grunnleggende sannheten, nemlig at Skriften lærer oss at ”det er fullt mulig å herske i livet” Rom 5:17 sier nemlig: ”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.” og Rom 8:37 sier: ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss”.

Ha en fantastisk dag med vissheten om at det finnes lys i tunnelen og at du skal vinne mer enn Seier der du nå har lidd nederlag.

Disiplene.