Guds menighet er ingen klubb eller jordisk organisasjon. Menigheten er Guds private eiendom. Den er ikke oppkommet i noe menneskes hjerte. Menigheten er uttrykket og manifestasjonen av Guds rike på jorden. Noe av det farligste som kan skje menigheten, er derfor at mennesker blander seg inn i hvordan menigheten skal bygges og styres. Dessverre er hele menighetens historie gjennomsyret av mennesketanker og menneskevisdom. Dette kan være en av hovedårsakene til at Guds overnaturlige kraft har blitt mer og mer borte i menighetens liv og virke.
Det å blande inn sin egen visdom og sin egen styrke har gjort at den enkle troen på Gud og Hans kraft har blitt mer eller mindre overflødig. Vi har med andre ord vendt oss fra Gud som Kraftens kilde og til oss selv. Vi kan administrere, vi kan skape stemning, vi kan organisere, vi kan få ting til å skje. Slik har menigheten nesten opphørt å være overnaturlig fordi overnaturlige manifestasjoner ikke behøves. Gud er blitt borte og tilbake står menneskeverk og døde gjerninger. Når læren, livet, kraften og ordningene ikke blir rotfestet og grunnfestet i Ham, blir menigheten bare et tomt skall av en struktur igjen.
1.Kor.2:3-5 sier noe interessant: ”Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft”. Paulus viser ved sitt eksempel att det er Guds kraft og ikke menneskelig kraft eller visdom som er det avgjørende. Da han kom til korinterne var det ikke menneskelig styrke han fremviste. Nei han poengterer jo at han i det naturlige var svak og redd. Paulus trodde på Gud i denne situasjonen isteden for seg selv og lot Gud virke gjennom Ordet og Ånden.
Menigheten må følge Paulus eksempel i det å ikke vandre i det naturlige, men å vandre i Guds overnaturlige kraft. Vi behøver med andre ord å bli rotfestet og grunnfestet i Hans kraft. Men hvordan lar vi Guds kraft få slippe til i livene våre? Hvordan blir vi rotfestet og grunnfestet i Kraften? Vel, Bibelen forteller oss flere interessante ting angående dette tema. Det ene er at Evangeliet er Guds Kraft (Rom.1:16-17, 1.Kor.1:18). Jo renere og tydeligere vi presenterer Evangelium, som er Jesus Kristus, jo mer kraft vil forløses i et møte (1.Kor.1.24). Det er derfor vi ikke skal blande opp Evangeliet med menneskelig filosofi eller med den Mosaiske Loven. Å bli rotfestet i Evangeliets budskap er altså å en nøkkel til å bli grunnfestet i Kraften!
En annen ting er, som vi tidligere har sett, Paulus store åpenbaring om at ”Gud kraft fullendes i vår skrøpelighet” (2.Kor.12:9). Vi setter altså ikke vår lit til oss selv, men kun Ham. Noen har sagt at ”Gud hjelper de som hjelper seg selv”. Jeg ønsker å snu på dette sitatet og sier heller ”Gud kan bare hjelpe de som ikke setter sin lit til sin egen styrke”. Det å bli rotfestet og grunnfestet i kraften er altså å abdisere fra sin egen trone og å velge å sette sin lit til den Allmektige Gud.
En tredje ting er det Jesus sa i Matt. 22:29. Her sa han: ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft”. Menigheten bygges på og gjennomsyres av Ordet åpenbart av den Hellige Ånd. Når den Hellige Ånd får lyse opp Ordet for oss da utretter Guds ord det ikke noe menneske kan utrette. Da vil menneskenes hjerter forvandles, da vokser de troende opp til manns modenhet, da helbredes de syke, da vekkes de døde opp, da flyter nådegavene fritt og da vokser menigheten, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter opp til ham som er hodet, Kristus.
Ha en kraftfull dag i Herrens nærhet.
onsdag 30. desember 2009
mandag 28. desember 2009
28. Desember ”Grunnfestet og Rotfestet i Hans liv”
Vet du hva som er likheten mellom en kirkegård og en gjeng med ”rettroende fariseere”? Svaret er at det er like sterilt, like behersket kontrollert og like dødt på begge plasser.
I Johannes 10:10 sier Jesus: ”Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod”. Livet er det viktigste og beste vi har. Uten liv er vi jo døde. Det hjelper ikke engang om vi har gårsdagens andakt på plass i livene våre om vi ikke dufter av Jesu liv. Rett lære uten Guds liv er nemlig bare som ”klingende malm og drønnende bjeller”. Bokstaven slår rett og slett i hjel om den ikke er fylt med Ånd og liv (2.Kor.3:6).
”Ånden er liv på grunn av rettferdighet” sier Romerne 8:10. Det er dette som er vår redning. Vi har fått LIVET innlagt på innsiden. Ikke hvilket som helst liv, men Åndens liv. Joh 7:38-39 sier jo: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Jesus var grunnfestet og rotfestet i Åndens Livs realiteter. Jesus hadde nemlig Åndens Liv i ”fullt mål” (Kol.2:9).. Det var derfor Jesus kunne si til sine disipler: ”Mine ord er Ånd og Liv” (Joh.6:63). Det hjertet flyter over av, taler som kjent munnen (Matt.12:34). Den store hemmeligheten er at Jesus og Hans liv bor i oss (Gal.2:20). Vi er delaktige i ”Livets Ånds lov” (Rom.8:1-2). ”Og av Hans fylde har vi alle fått. Det er nåde over nåde” (Joh.1:16).
Åndens liv i vår Ånd, frukten av vår rettferdighet, er noe enormt. Det er dette livet som overvinner døden (2.Kor.5:4). Det er dette livet som overvinner depresjon og åndelig trykk (Joh.1:4) .Det er dette livet som leger, gjenoppretter og istandsetter (Jes.58:11, Rom.8:11). Det skaper rettferdighet, glede og fred (Rom.14:17). Dette livet bringer liv og sunnhet hvor det enn kommer (Esekiel 47:9). Det er derfor vi behøver å være grunnfestet og rotfestet i Hans liv!
”Utslokk ikke Ånden!”, sier Paulus i 1Tess 5:19. I dag oppmuntrer jeg deg derfor til å grunnfeste det Åndens liv du har fått innlagt. La Herren få fylle deg opp (Ef.5:18). La Han få elske deg og ta seg av deg (Salme 23). La Den Hellige Ånds liv få boble over av glede og fred. Tal mye i tunger og oppbygg deg selv slik på din høyhellige tro (Judas 1:20, 1.Kor.14:4). La de strømmer av levende vann få velle frem fra innsiden av deg. Du har overflod av liv. Måte du bli grunnfestet og rotfestet i dette overnaturlige og herlige liv.
I Johannes 10:10 sier Jesus: ”Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod”. Livet er det viktigste og beste vi har. Uten liv er vi jo døde. Det hjelper ikke engang om vi har gårsdagens andakt på plass i livene våre om vi ikke dufter av Jesu liv. Rett lære uten Guds liv er nemlig bare som ”klingende malm og drønnende bjeller”. Bokstaven slår rett og slett i hjel om den ikke er fylt med Ånd og liv (2.Kor.3:6).
”Ånden er liv på grunn av rettferdighet” sier Romerne 8:10. Det er dette som er vår redning. Vi har fått LIVET innlagt på innsiden. Ikke hvilket som helst liv, men Åndens liv. Joh 7:38-39 sier jo: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Jesus var grunnfestet og rotfestet i Åndens Livs realiteter. Jesus hadde nemlig Åndens Liv i ”fullt mål” (Kol.2:9).. Det var derfor Jesus kunne si til sine disipler: ”Mine ord er Ånd og Liv” (Joh.6:63). Det hjertet flyter over av, taler som kjent munnen (Matt.12:34). Den store hemmeligheten er at Jesus og Hans liv bor i oss (Gal.2:20). Vi er delaktige i ”Livets Ånds lov” (Rom.8:1-2). ”Og av Hans fylde har vi alle fått. Det er nåde over nåde” (Joh.1:16).
Åndens liv i vår Ånd, frukten av vår rettferdighet, er noe enormt. Det er dette livet som overvinner døden (2.Kor.5:4). Det er dette livet som overvinner depresjon og åndelig trykk (Joh.1:4) .Det er dette livet som leger, gjenoppretter og istandsetter (Jes.58:11, Rom.8:11). Det skaper rettferdighet, glede og fred (Rom.14:17). Dette livet bringer liv og sunnhet hvor det enn kommer (Esekiel 47:9). Det er derfor vi behøver å være grunnfestet og rotfestet i Hans liv!
”Utslokk ikke Ånden!”, sier Paulus i 1Tess 5:19. I dag oppmuntrer jeg deg derfor til å grunnfeste det Åndens liv du har fått innlagt. La Herren få fylle deg opp (Ef.5:18). La Han få elske deg og ta seg av deg (Salme 23). La Den Hellige Ånds liv få boble over av glede og fred. Tal mye i tunger og oppbygg deg selv slik på din høyhellige tro (Judas 1:20, 1.Kor.14:4). La de strømmer av levende vann få velle frem fra innsiden av deg. Du har overflod av liv. Måte du bli grunnfestet og rotfestet i dette overnaturlige og herlige liv.
lørdag 26. desember 2009
26. Desember ”Rotfestet og grunnfestet i Hans lære”
Det å lære Jesus mer å kjenne og å være rotfestet og grunnfestet i Ham, innebærer så mye mer enn å bare være trygg på at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Det å være grunnfestet og rotfestet i Ham, innebærer nemlig også at man i tillegg er grunnfestet i alt hva Han lærte oss. Ser man på en del kristne skulle man tro at Jesus ikke hadde en lære i det hele tatt, men at Han kun var en snill mann som ville alle det beste, en slags lykkeamulett det var bra å ty til i en hektisk og utfordrende hverdag. Med all respekt for mine søsken i troen, men jeg har til tider fått det inntrykket av at det måtte ha vært Jesus Kristus og ikke Politimester Bastian som hadde laget følgende kardemommesang: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil”.
Jesus er langt i fra en slik person. Jesus har nemlig klare og tydelige oppfattninger om hva som er rett og galt. Jesus står for noe. Jesus har en lære. En lære som kommer fra Gud selv (Johannes 7:16-17). 2Joh:9-10 sier oss noe radikalt. Her skriver Johannes: ”Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen”. For de første kristne var altså Jesu lære noe meget sentralt og viktig. Det var en beskyttelse mot satansk villfarelse og samtidig en kilde til sannhet, sundhet og liv (Ordspr.13:14). Det var nettopp av denne grunn de første kristne hold ”urokkelig fast ved apostlenes lære.” (Apg.2:42) Også Paulus vektlegger Jesu lære i sine brev og sier blant annet til Tessalonikerne: ”Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i”.
Jesu lære er altså viktig. Det var jo den Jesus selv sa vi skulle videreføre til andre.” Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere” – var jo Jesu siste ord til oss. Men hvordan skal vi lære andre om vi selv ikke er grunnfestet og rotfestet i denne lære?
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang å slå opp din Bibel. Om du har tid og lyst, så ta gjerne noen uker og sett deg litt inn i Jesu undervisning. Legg merke til Hans flotte lignelser og illustrasjoner. Se hvordan Han levde, behandlet mennesker og praktiserte sin tro. Gå så til brevene i NT. Les hvordan Paulus la ut om livet, om læren, om kraften og om ordningene. Se hvordan han viser forskjellen på rett og galt, sant og falskt, rent og urent. Jesus har nemlig en lære, en lære Apostlene overtok. Det er denne lære som vi skal formidle til andre. Hvorfor? Ikke fordi vi trenger nye rettlærende fariseere, men fordi Jesu lære bringer liv, fred og en sannhet som setter fri (Joh.8:32). Ord 3:1-2 sier jo: ”Min sønn! Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke”.
Ha en avslappende dag ved Jesu føtter. ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære” (2.Tim.4:2)
Disiplene
Jesus er langt i fra en slik person. Jesus har nemlig klare og tydelige oppfattninger om hva som er rett og galt. Jesus står for noe. Jesus har en lære. En lære som kommer fra Gud selv (Johannes 7:16-17). 2Joh:9-10 sier oss noe radikalt. Her skriver Johannes: ”Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen”. For de første kristne var altså Jesu lære noe meget sentralt og viktig. Det var en beskyttelse mot satansk villfarelse og samtidig en kilde til sannhet, sundhet og liv (Ordspr.13:14). Det var nettopp av denne grunn de første kristne hold ”urokkelig fast ved apostlenes lære.” (Apg.2:42) Også Paulus vektlegger Jesu lære i sine brev og sier blant annet til Tessalonikerne: ”Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i”.
Jesu lære er altså viktig. Det var jo den Jesus selv sa vi skulle videreføre til andre.” Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere” – var jo Jesu siste ord til oss. Men hvordan skal vi lære andre om vi selv ikke er grunnfestet og rotfestet i denne lære?
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang å slå opp din Bibel. Om du har tid og lyst, så ta gjerne noen uker og sett deg litt inn i Jesu undervisning. Legg merke til Hans flotte lignelser og illustrasjoner. Se hvordan Han levde, behandlet mennesker og praktiserte sin tro. Gå så til brevene i NT. Les hvordan Paulus la ut om livet, om læren, om kraften og om ordningene. Se hvordan han viser forskjellen på rett og galt, sant og falskt, rent og urent. Jesus har nemlig en lære, en lære Apostlene overtok. Det er denne lære som vi skal formidle til andre. Hvorfor? Ikke fordi vi trenger nye rettlærende fariseere, men fordi Jesu lære bringer liv, fred og en sannhet som setter fri (Joh.8:32). Ord 3:1-2 sier jo: ”Min sønn! Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke”.
Ha en avslappende dag ved Jesu føtter. ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære” (2.Tim.4:2)
Disiplene
onsdag 23. desember 2009
24. Desember ”Hva lærer egentlig Salvelsen oss?”
Jeg er forundret over oss karismatikere. Vi greier liksom alltid å gjøre det sunne til noe usunt. Det går rykter om oss om at den eneste gangen vi er ”midt på veien” er når vi er på vei fra den ene grøften til den andre.
Vi er nok de eneste menneskene på jorden som starter menigheter ut ifra vår definisjon av Salvelsen. Vi er nok de eneste som definerer ”gode og dårlige møter” ut i fra det vi opplevde på møtet av det vi anså som gudsnærvær. Vi er trolig vis de eneste som ikke bryr oss så veldig mye om hva predikanten lærte eller hvilken karakter lederne våre har, bare de kan vise at de har Salvelsen. Trolig vis er vi de eneste kristne som bygger en hel bevegelse på ett eneste ord som bare en nevnt 2 ganger i Bibelen (1.Joh.2:20, 27).
Men Salvelsen er noe reelt. Den er faktisk avgjørende for mangt og meget. Salvelse er i korte trekk Den Hellige Ånds nærvær. Men hva er Salvelsen oppgave?
1Joh 2:26-27 forteller oss noe som stadfester gårsdagens andakt. Her skriver Johannes: ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. Og den salvelsen som dere fikk av Ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i Ham, slik som den lærte dere.
Her vil jeg gjerne vise deg 2 ting. Ser du at Johannes skriver om Salvelsen fordi det er noen som forsøker å forføre de Johannes skriver til? ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere” – sier han. Men hva gikk denne forførelsen ut på? Jo, det kommer klart og tydelig frem i vers 27. Her sier Johannes at Salvelsen lærer bort Sannheten og ikke løgn. Det var altså kommet inn falske doktriner som Den Hellige Ånd ikke sto bak. Men hva gikk så denne løgnen ut på? Johannes svarer: ”Bli i Ham slik som den lærte dere”. Altså var det en lære som dro menneskene bort fra HAM. Det var en lære og en praksis som dro mennesker bort fra å bli rotfestet og grunnfestet i Jesus, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet.
Elskede bror og søster. Vi trenger Salvelsen. Vi er tørre og hjelpeløse uten den. Men la oss se Salvelsens egentlige oppdrag. Salvelsen lærer oss nemlig å forbli i Jesus. Salvelsen opphøyer Ham og peker på Ham. Joh 16:13-14 forklarer Den Hellige Ånds Salvelse slik: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
La deg derfor ikke lure av mirakler, nærvær, manifestasjoner eller åndelige syner og åpenbaringer. La deg ikke lure av mennesker som kan utvise en enorm karisma, men hvor de egentlig trekker mennesker til seg selv. For dersom ikke ”salvelsen” lærer deg om Jesus og om det å forbli i Ham kan du bare ”løfte på hatten å gå videre”. Bli i Ham slik den lærte dere!
Ha en Salvet dag uten forførelser.
Vi er nok de eneste menneskene på jorden som starter menigheter ut ifra vår definisjon av Salvelsen. Vi er nok de eneste som definerer ”gode og dårlige møter” ut i fra det vi opplevde på møtet av det vi anså som gudsnærvær. Vi er trolig vis de eneste som ikke bryr oss så veldig mye om hva predikanten lærte eller hvilken karakter lederne våre har, bare de kan vise at de har Salvelsen. Trolig vis er vi de eneste kristne som bygger en hel bevegelse på ett eneste ord som bare en nevnt 2 ganger i Bibelen (1.Joh.2:20, 27).
Men Salvelsen er noe reelt. Den er faktisk avgjørende for mangt og meget. Salvelse er i korte trekk Den Hellige Ånds nærvær. Men hva er Salvelsen oppgave?
1Joh 2:26-27 forteller oss noe som stadfester gårsdagens andakt. Her skriver Johannes: ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. Og den salvelsen som dere fikk av Ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i Ham, slik som den lærte dere.
Her vil jeg gjerne vise deg 2 ting. Ser du at Johannes skriver om Salvelsen fordi det er noen som forsøker å forføre de Johannes skriver til? ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere” – sier han. Men hva gikk denne forførelsen ut på? Jo, det kommer klart og tydelig frem i vers 27. Her sier Johannes at Salvelsen lærer bort Sannheten og ikke løgn. Det var altså kommet inn falske doktriner som Den Hellige Ånd ikke sto bak. Men hva gikk så denne løgnen ut på? Johannes svarer: ”Bli i Ham slik som den lærte dere”. Altså var det en lære som dro menneskene bort fra HAM. Det var en lære og en praksis som dro mennesker bort fra å bli rotfestet og grunnfestet i Jesus, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet.
Elskede bror og søster. Vi trenger Salvelsen. Vi er tørre og hjelpeløse uten den. Men la oss se Salvelsens egentlige oppdrag. Salvelsen lærer oss nemlig å forbli i Jesus. Salvelsen opphøyer Ham og peker på Ham. Joh 16:13-14 forklarer Den Hellige Ånds Salvelse slik: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
La deg derfor ikke lure av mirakler, nærvær, manifestasjoner eller åndelige syner og åpenbaringer. La deg ikke lure av mennesker som kan utvise en enorm karisma, men hvor de egentlig trekker mennesker til seg selv. For dersom ikke ”salvelsen” lærer deg om Jesus og om det å forbli i Ham kan du bare ”løfte på hatten å gå videre”. Bli i Ham slik den lærte dere!
Ha en Salvet dag uten forførelser.
tirsdag 22. desember 2009
22. Desember ”Rotfestet og Grunnfestet i Ham”
Jo da, jeg er karismatiker. Karismatiker i den form at jeg tror på nådegavene. Jeg tror på å praktisere dem og jeg tror at Gud kan gripe inn og gjøre det umulige mulig FØR den nye Himmelen og den nye Jorden. Jeg tror på drikke inn Guds nærvær og på Den Hellige Ånds ledelse, MEN du og du hvor mye vi karismatikere kan finne på av religiøst tullball.
Vi har drevet åndelig krigføring ved hjelp av grisehyl, leid fly for å komme nærmere åndsfyrstene i den hensikt å skade dem, ligget og rullet på gulvet, ledd, bjeffet og soaket. Vi har kastet inn demoner, ut demoner og opp demoner. Den karismatiske galskapen vil tilsynelatende ingen ende ta.
Det er derfor vi må bli rotfestet og grunnfestet i Kristus. Rotfestet og grunnfestet i Ham, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger, i Hans kjærlighet. Grunnfestet i Ham og bare i Ham.
Paulus sier: i Kol 2:4-9 ”Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig”.
Det handler altså ikke om demoner, latter eller Israel. Det handler ikke om apostoliske nettverk, hellighet eller å falle i ånden. Det handler om Jesus og å bli rotfestet og grunnfestet i Ham.
Ha en sementerende dag.
Disiplene
Vi har drevet åndelig krigføring ved hjelp av grisehyl, leid fly for å komme nærmere åndsfyrstene i den hensikt å skade dem, ligget og rullet på gulvet, ledd, bjeffet og soaket. Vi har kastet inn demoner, ut demoner og opp demoner. Den karismatiske galskapen vil tilsynelatende ingen ende ta.
Det er derfor vi må bli rotfestet og grunnfestet i Kristus. Rotfestet og grunnfestet i Ham, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger, i Hans kjærlighet. Grunnfestet i Ham og bare i Ham.
Paulus sier: i Kol 2:4-9 ”Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig”.
Det handler altså ikke om demoner, latter eller Israel. Det handler ikke om apostoliske nettverk, hellighet eller å falle i ånden. Det handler om Jesus og å bli rotfestet og grunnfestet i Ham.
Ha en sementerende dag.
Disiplene
lørdag 19. desember 2009
20. Desember ”12 Stammefolket har fått sin oppfyllelse i Jesus”
Jesus er Skriftenes kjerne og stjerne, sa Luther. Det må vi si oss enige i. Det sies at det finnes over 300 skyggebilder i GT som oppfylles i Jesus Kristus. La oss se på noen få skyggebilder og deres oppfyllelse før vi forlater temaet om at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel.
I Hosea 11:1 snakker Gud om staten Israel. Her sier Han: ”Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn”. Til tross for at dette åpenbart handler om staten Israels utgang fra Egypt, ser Apostelen Matteus dette annerledes. Han ser dette som skyggebilder på en større virkelighet. Matt 2:15 sier: ”Der ble Jesus til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn”.
Ser du? Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. La oss ta noen flere eksempler. 2Mosebok 4:22 sier: ”Så sier Jehova: Min sønn, min førstefødte, er Israel”. Men er det sant? Vel, både ja og nei. Skyggebildet var Israel, mens virkeligheten kom med Jesus. Derfor sier 1Joh 4:9: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Nå ser du sikkert hva Emmausvandrerne så. De så JESUS. De så JESUS på hver side av Skriftene. Endelig forsto de hva GT handlet om. Gud hadde nemmelig talt om Sønnen helt fra tidenes morgen! Jesus var sannelig den som Skriften gav vitnesbyrd!
Det siste eksemplet jeg tar på at Jesus er Israel, henter jeg fra Lukas 6:13. Her kan vi lese som følger: ” Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler”. Har du tenkt på hvorfor Jesus utvalgte seg 12 apostler og ikke 9 eller 26 eller 18? Jo, Jesus valgte 12 apostler nettopp fordi Han er det ekte Israel (Joh.15:1) Israel besto jo som du vet av 12 stammer. Det var derfor Jesus utvalgte seg 12 apostler. Jesus visste hvem han var og at skyggebildet måtte samstemme med virkeligheten, det var derfor Jesus utvalgte 12.
Denne tanke at Jesus og Hans menighet var ”12 stammefolket” ble også en mer og mer etablert tanke hos de første kristne. De forsto hvem Jesus var og hvem de selv var i Kristus. Når så pastor, eldste og apostel; Jakob, Jesu bror, skriver sitt brev, adresserer han brevet for oss kanskje ”litt rart”. Han sier: ”Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.(Jak.1:1). Dersom du leser Jakobs brev ser du at dette brevet slettes ikke var til jøder, men til kristne mennesker. Jakob forsto det Paulus og Peter underviste nemlig at: ”Dere som før ikke var et folk, har nå blitt Guds folk” (1.Peter 1:10).
Vi forlater temaet ”Jesus er Israel” for denne gang. Mitt hjerte med disse andaktene er at du skal kjenne Jesus dypere. Nå har du sett at 2Kor 1:20 er sant også når det kommer til staten Israel. Paulus skriver som kjent: ”For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”.
I dag kan du fryde deg over at du kan forlate skyggebildenes verden. Du behøver ikke lenger konsentrere deg om å se profetiske løfter til staten Israel bli oppfylt. Du behøver ikke lenger gi tid og penger inn for å bygge bosetninger på Vestbredden eller til et nytt Tempel i Jerusalem. Nei, nå kan du heller elske jødene så høyt at du forteller de om Sannheten. Du kan fortelle de at skyggebildene er skyggebilder. Virkeligheten er virkeligheten og at virkeligheten har kommet. Hans navn er JESUS.
I Hosea 11:1 snakker Gud om staten Israel. Her sier Han: ”Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn”. Til tross for at dette åpenbart handler om staten Israels utgang fra Egypt, ser Apostelen Matteus dette annerledes. Han ser dette som skyggebilder på en større virkelighet. Matt 2:15 sier: ”Der ble Jesus til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn”.
Ser du? Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. La oss ta noen flere eksempler. 2Mosebok 4:22 sier: ”Så sier Jehova: Min sønn, min førstefødte, er Israel”. Men er det sant? Vel, både ja og nei. Skyggebildet var Israel, mens virkeligheten kom med Jesus. Derfor sier 1Joh 4:9: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Nå ser du sikkert hva Emmausvandrerne så. De så JESUS. De så JESUS på hver side av Skriftene. Endelig forsto de hva GT handlet om. Gud hadde nemmelig talt om Sønnen helt fra tidenes morgen! Jesus var sannelig den som Skriften gav vitnesbyrd!
Det siste eksemplet jeg tar på at Jesus er Israel, henter jeg fra Lukas 6:13. Her kan vi lese som følger: ” Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler”. Har du tenkt på hvorfor Jesus utvalgte seg 12 apostler og ikke 9 eller 26 eller 18? Jo, Jesus valgte 12 apostler nettopp fordi Han er det ekte Israel (Joh.15:1) Israel besto jo som du vet av 12 stammer. Det var derfor Jesus utvalgte seg 12 apostler. Jesus visste hvem han var og at skyggebildet måtte samstemme med virkeligheten, det var derfor Jesus utvalgte 12.
Denne tanke at Jesus og Hans menighet var ”12 stammefolket” ble også en mer og mer etablert tanke hos de første kristne. De forsto hvem Jesus var og hvem de selv var i Kristus. Når så pastor, eldste og apostel; Jakob, Jesu bror, skriver sitt brev, adresserer han brevet for oss kanskje ”litt rart”. Han sier: ”Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.(Jak.1:1). Dersom du leser Jakobs brev ser du at dette brevet slettes ikke var til jøder, men til kristne mennesker. Jakob forsto det Paulus og Peter underviste nemlig at: ”Dere som før ikke var et folk, har nå blitt Guds folk” (1.Peter 1:10).
Vi forlater temaet ”Jesus er Israel” for denne gang. Mitt hjerte med disse andaktene er at du skal kjenne Jesus dypere. Nå har du sett at 2Kor 1:20 er sant også når det kommer til staten Israel. Paulus skriver som kjent: ”For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”.
I dag kan du fryde deg over at du kan forlate skyggebildenes verden. Du behøver ikke lenger konsentrere deg om å se profetiske løfter til staten Israel bli oppfylt. Du behøver ikke lenger gi tid og penger inn for å bygge bosetninger på Vestbredden eller til et nytt Tempel i Jerusalem. Nei, nå kan du heller elske jødene så høyt at du forteller de om Sannheten. Du kan fortelle de at skyggebildene er skyggebilder. Virkeligheten er virkeligheten og at virkeligheten har kommet. Hans navn er JESUS.
tirsdag 15. desember 2009
15 Desember ”Abrahams Ætt”
For å lære Jesus Kristus mer og dypere å kjenne, må vi få bort ”det mosaiske sløret” (2.Kor.3:14) som hindrer oss å se klart. Jesus Kristus, Guds hemmelighet (Koloss.2:2), er nemlig den Profetene har talt om, Han er den Salmene peker på, Han er selve Lovens oppfyllelse og ende – ja hele GT er skyggebilder av Ham som er tingens reelle virkelighet (Kol.2:17).
Når vi skal lære Jesus mer å kjenne, er vårt mål IKKE å ”rakke ned på skyggebildene”, som noen har antydet at vi gjør. Det har selvfølgelig ingen hensikt. Vårt mål er derimot å peke på oppfyllelsen av skyggebildene, nemlig virkeligheten; Jesus Kristus. Når vi ”ser Ham” i Skriftene (både i GT og NT) vil forståelsen om hvem Han er øke og vår hjerte til hjerte relasjon med Ham vil bli dypere (Joh.17:3, 1.Kor.1:9). Vi blir som Emmausvandrerne som fikk sine øyne åpnet og om for første gang i sitt liv forsto hva Skriftene EGENTLIG handlet om (Lukas 24:45). Jesus viste dem nemlig at GT var skyggebilder av Ham selv (Lukas 24:27).
I dag skal vi fortsette med å se litt på dette med at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel. For å forstå forskjellen på skyggebildet ”Israel” og virkeligheten ”Guds Israel, hjelper Paulus oss med å få orden på terminologien. For å vise at det er en forskjell på disse to ”Israel” bruker han i 1.Kor.10:18 termen ”Israel etter kjødet” om de ufrelste jødene. I Romerne 9:6 sier han: ”Ikke alle som stammer fra Israel, er det virkelig Israel”. Altså er det ikke de ufrelste jødene som er ”det virkelige Israel”, men hvem er da det virkelige Israel? Jo, som vi tidligere har sett er det virkelige Israel Jesus Kristus og Hans kropp (1.Pet.2:9-10). Galaterne 3:29 sier jo som kjent: ”Hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”.
Det er altså Jesus som er Abrahams Ætt, det vikelige Israel. La oss se litt nærmere på akkurat dette tema. 1Mosebok 12:7 sier: ”Da åpenbarte Jehova seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Men Abrahams Ætt er jo som vi tidligere har sett IKKE jøder! Det er skyggebildet og ikke virkeligheten. Dette faktum sjokkerer mange kristne. I sin fanatiske tro på at ”skyggebildet” er selve virkeligheten, har de gitt av sin tid og sine penger for å støtte staten Israel. Men hva lærer Bibelen oss? Jo, Galaterne 3:16 forklarer oss at skyggebildets oppfyllelse og virkelighet er Jesus. Paulus sier: ”Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus”. Abrahams Ætt er altså egentlig Jesus. Jesus er altså Israel.
I morgen skal vi avslutte undervisningen om at Jesus er virkeligheten og Israel er skyggebildet. Hvorfor jeg tar dette så nøye med deg er nettopp dette at du ikke skal bli lurt til å tro at skyggebildene er selve virkeligheten. Jeg vil at du skal se Jesus, smake Jesus, oppleve Jesus og få åpenbaringer om Jesus. Da kan vi ikke gå rundt å leve i skyggebildene – vi må leve i virkeligheten.
Ha en Jesusfokusert dag.
Når vi skal lære Jesus mer å kjenne, er vårt mål IKKE å ”rakke ned på skyggebildene”, som noen har antydet at vi gjør. Det har selvfølgelig ingen hensikt. Vårt mål er derimot å peke på oppfyllelsen av skyggebildene, nemlig virkeligheten; Jesus Kristus. Når vi ”ser Ham” i Skriftene (både i GT og NT) vil forståelsen om hvem Han er øke og vår hjerte til hjerte relasjon med Ham vil bli dypere (Joh.17:3, 1.Kor.1:9). Vi blir som Emmausvandrerne som fikk sine øyne åpnet og om for første gang i sitt liv forsto hva Skriftene EGENTLIG handlet om (Lukas 24:45). Jesus viste dem nemlig at GT var skyggebilder av Ham selv (Lukas 24:27).
I dag skal vi fortsette med å se litt på dette med at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel. For å forstå forskjellen på skyggebildet ”Israel” og virkeligheten ”Guds Israel, hjelper Paulus oss med å få orden på terminologien. For å vise at det er en forskjell på disse to ”Israel” bruker han i 1.Kor.10:18 termen ”Israel etter kjødet” om de ufrelste jødene. I Romerne 9:6 sier han: ”Ikke alle som stammer fra Israel, er det virkelig Israel”. Altså er det ikke de ufrelste jødene som er ”det virkelige Israel”, men hvem er da det virkelige Israel? Jo, som vi tidligere har sett er det virkelige Israel Jesus Kristus og Hans kropp (1.Pet.2:9-10). Galaterne 3:29 sier jo som kjent: ”Hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”.
Det er altså Jesus som er Abrahams Ætt, det vikelige Israel. La oss se litt nærmere på akkurat dette tema. 1Mosebok 12:7 sier: ”Da åpenbarte Jehova seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Men Abrahams Ætt er jo som vi tidligere har sett IKKE jøder! Det er skyggebildet og ikke virkeligheten. Dette faktum sjokkerer mange kristne. I sin fanatiske tro på at ”skyggebildet” er selve virkeligheten, har de gitt av sin tid og sine penger for å støtte staten Israel. Men hva lærer Bibelen oss? Jo, Galaterne 3:16 forklarer oss at skyggebildets oppfyllelse og virkelighet er Jesus. Paulus sier: ”Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus”. Abrahams Ætt er altså egentlig Jesus. Jesus er altså Israel.
I morgen skal vi avslutte undervisningen om at Jesus er virkeligheten og Israel er skyggebildet. Hvorfor jeg tar dette så nøye med deg er nettopp dette at du ikke skal bli lurt til å tro at skyggebildene er selve virkeligheten. Jeg vil at du skal se Jesus, smake Jesus, oppleve Jesus og få åpenbaringer om Jesus. Da kan vi ikke gå rundt å leve i skyggebildene – vi må leve i virkeligheten.
Ha en Jesusfokusert dag.
fredag 11. desember 2009
11. Desember ”Det virkelige Israel”
Her om dagen lærte vi om typologi/bilder/skyggebilder som ikke er ”tingenes virkelighet”, men bare et skyggebilde på det som skal komme. Det er viktig å forstå at skyggebildene får sin oppfyllelse i en større virkelighet, om ikke risikerer vi å ”leve i skyggebildene”, mens vi burde leve i virkeligheten, siden virkeligheten da allerede har kommet.
Ett av hundrevis eksempler på viktigheten av å forstå at skyggebildet har blitt oppfylt av virkeligheten, er dette at Guds Tempel i GT har fått sin oppfyllelse i oss som tror. 1Kor 3:16 sier jo: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere”. Om du ikke hadde forstått dette og heller levd i ”skyggebildenes virkelighet”, ville du ha letet etter et jordisk tempel hvor Gud angivelig skulle bo, siden Gud hadde sagt i 1Kong 9:3: ”Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der TIL EVIG TID, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.. Tenk hvilket bedrag det hadde vært! Ser du hvor viktig det er å se ”virkeligheten”?
Et annet eksempel er dette med påskefeiringen. Om man ikke forstår at virkeligheten har erstattet skyggebildet, ja da vil man hver påske feire jødenes utgang av Egypt, siden Gud har sagt at å feire utgangen av Egypt er en evig skikk (2.Mos.12:14). Men hva er virkeligheten? Jo, virkeligheten er å feire Påskens EGENTLIGE oppfyllelse og virkelighet, nemlig Jesu Kristi offerdød som reddet oss fra den evige død og det evige Egypt!
Som kristne må vi altså leve i virkeligheten og ikke i skyggebildene. Men hva har dette med andaktens overskrift å gjøre? Jo du forstår; staten Israel er også et skyggebilde. Staten Israel er en typologi, et bilde som får sin høyere oppfyllelse i en annen virkelighet. Virkelighetens navn? Jepp, du har helt rett – Jesus Kristus!
Faktisk sier Bibelen sort på hvitt at Jesus er Israel. I den profetiske teksten i Jesaja 49 sier Gud om Messias i vers 3 at: ”Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet”. Jesus Kristus er altså det sanne Israel. Israel er bildet – Jesus er virkeligheten. Men, er det andre vers som stadfester dette? Ja! I ”bøtter og spann” – la oss se på noen:
Gud kalte staten Israel for vintreet. Hosea 10:1 sier blant annet: ”Israel er et frodig vintre, som bærer frukt” og Jeremia 2:21 sier: ”Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd”. Når da Jesus i Johannes 15:1 kan få seg til å si: ”Jeg er det SANNE vintre, og min Far er vingårdsmannen”. Ja, da viser Han, for de som kjente til billedbruken i Skriftene, at Han er skyggebildets oppfyllelse. Det er altså Han, ikke staten Israel, som er det virkelige vintreet!
Jeg vet at denne undervisningen kan falle noen tungt for brystet. Vi skal derfor fortsette denne undervisningen i morgen. Mange av oss, inklusive meg selv, har nemlig blitt opplært av våre ledere til å tviholde på visse skyggebilder. Vi har blitt opplært til å leve som om skyggebildet har vært virkelighet. Men, de gode nyhetene er at virkeligheten har kommet. Jesus Kristus er skyggebildenes oppfyllelse! Alt handler om Ham. Han er i sannhet den ekte og reelle virkelighet!
Disiplene.
Ett av hundrevis eksempler på viktigheten av å forstå at skyggebildet har blitt oppfylt av virkeligheten, er dette at Guds Tempel i GT har fått sin oppfyllelse i oss som tror. 1Kor 3:16 sier jo: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere”. Om du ikke hadde forstått dette og heller levd i ”skyggebildenes virkelighet”, ville du ha letet etter et jordisk tempel hvor Gud angivelig skulle bo, siden Gud hadde sagt i 1Kong 9:3: ”Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der TIL EVIG TID, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.. Tenk hvilket bedrag det hadde vært! Ser du hvor viktig det er å se ”virkeligheten”?
Et annet eksempel er dette med påskefeiringen. Om man ikke forstår at virkeligheten har erstattet skyggebildet, ja da vil man hver påske feire jødenes utgang av Egypt, siden Gud har sagt at å feire utgangen av Egypt er en evig skikk (2.Mos.12:14). Men hva er virkeligheten? Jo, virkeligheten er å feire Påskens EGENTLIGE oppfyllelse og virkelighet, nemlig Jesu Kristi offerdød som reddet oss fra den evige død og det evige Egypt!
Som kristne må vi altså leve i virkeligheten og ikke i skyggebildene. Men hva har dette med andaktens overskrift å gjøre? Jo du forstår; staten Israel er også et skyggebilde. Staten Israel er en typologi, et bilde som får sin høyere oppfyllelse i en annen virkelighet. Virkelighetens navn? Jepp, du har helt rett – Jesus Kristus!
Faktisk sier Bibelen sort på hvitt at Jesus er Israel. I den profetiske teksten i Jesaja 49 sier Gud om Messias i vers 3 at: ”Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet”. Jesus Kristus er altså det sanne Israel. Israel er bildet – Jesus er virkeligheten. Men, er det andre vers som stadfester dette? Ja! I ”bøtter og spann” – la oss se på noen:
Gud kalte staten Israel for vintreet. Hosea 10:1 sier blant annet: ”Israel er et frodig vintre, som bærer frukt” og Jeremia 2:21 sier: ”Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd”. Når da Jesus i Johannes 15:1 kan få seg til å si: ”Jeg er det SANNE vintre, og min Far er vingårdsmannen”. Ja, da viser Han, for de som kjente til billedbruken i Skriftene, at Han er skyggebildets oppfyllelse. Det er altså Han, ikke staten Israel, som er det virkelige vintreet!
Jeg vet at denne undervisningen kan falle noen tungt for brystet. Vi skal derfor fortsette denne undervisningen i morgen. Mange av oss, inklusive meg selv, har nemlig blitt opplært av våre ledere til å tviholde på visse skyggebilder. Vi har blitt opplært til å leve som om skyggebildet har vært virkelighet. Men, de gode nyhetene er at virkeligheten har kommet. Jesus Kristus er skyggebildenes oppfyllelse! Alt handler om Ham. Han er i sannhet den ekte og reelle virkelighet!
Disiplene.
onsdag 9. desember 2009
10. Desember ”Skyggebildenes virkelighet og oppfyllelse”
Vet du hva ”Typologi” er for noe? Typologi kommer av det greske ordet ”typos” som betyr bilde/forbilde. Bibelen er full av såkalte ”typologier”. At Bibelen er full av skyggebilder er meget viktig å få med seg. Om vi ikke forstår dette, risikerer vi å tolke selve skyggebildene som den reelle virkelighet, noe den da altså ikke er. La oss se hva Bibelen lærer oss om skyggebildene og dets virkelighet.
Hebreerbrevet 10:1 forteller nemlig oss noe interessant. ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse”. Historiene i GT er virkelige, faktiske hendelser og er historisk korrekte. Alt i GT er sant. Derimot er det altså i følge Hebreerbrevet slik at disse faktiske hendelsene er skyggebilder på noe større. I teologien kalles dette nettopp for ”typologi”. La meg illustrere hva jeg mener ved hjelp av noen bibelske eksempler: Ett eksempel er den opphøyde slangen i ørkenen. Dette er en faktisk og virkelig hendelse, men like fullt en typologi/bilde på Jesus Kristus. Johannes 3:14 sier: ”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet”. Et annet eksempel er Klippen som Moses slo i 2.Mos.17:6. 1Kor 10:4 sier: ”For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus”. Her var altså Klippen et bilde på Jesus. En av de sterkeste typologiene i Bibelen er historien om Påskelammet som ble slaktet av jødene hver 14 Nisan. 1Kor 5:7 forklarer at: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus”. Påskelammet var altså et skyggebilde av virkeligheten som var Kristus! Adam var et bilde på Jesus (Rom.5:14), Melkisedek var et bilde på Jesus (Hebr.7:3,17), Salomo vare et bilde på Jesus (1.Krøn.22:10), Jona i Fiskens buk var et bilde på Jesus (Lukas 11:30), ja slik kan vi fortsette å vise eksempler på skyggebilder og deres oppfyllelse i Kristus, i det uendelige.
En av de viktigste tolkningsnøkleneen kristen har, er altså å lese Bibelen i lyset av skyggebildenes virkelighet, JESUS KRISTUS. Bibelen kan fortelle oss at jødene gikk feil da de ikke forsto dette. De forsto nemlig ikke at det var Jesus som var Torah (Joh.1:1) og at alle skyggebilder ble oppfylt i Ham (2.Kor.1:20). 2Kor 3:14-16 sier jo at: ”Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort”. Med andre ord er det slik at jødedommen ikke ser Sannheten fordi de ikke leser Moses og resten av GT i lyset av typologiens oppfyllelse, Jesus Kristus.
For å lære Jesus bedre å kjenne må vi altså lære å gjenkjenne skyggebildene og tolke de som oppfylte i Jesus. Det var dette Jesus og de første Apostlene gjorde. Som du sikkert husker sier Luk 24:27 og 44-45 det slik: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene”.
I morgen skal vi se litt mer på skyggebildene og deres oppfyllelse. Inntil da ønsker jeg deg en flott dag uten mosaiske slør foran øynene.
Disiplene.
Hebreerbrevet 10:1 forteller nemlig oss noe interessant. ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse”. Historiene i GT er virkelige, faktiske hendelser og er historisk korrekte. Alt i GT er sant. Derimot er det altså i følge Hebreerbrevet slik at disse faktiske hendelsene er skyggebilder på noe større. I teologien kalles dette nettopp for ”typologi”. La meg illustrere hva jeg mener ved hjelp av noen bibelske eksempler: Ett eksempel er den opphøyde slangen i ørkenen. Dette er en faktisk og virkelig hendelse, men like fullt en typologi/bilde på Jesus Kristus. Johannes 3:14 sier: ”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet”. Et annet eksempel er Klippen som Moses slo i 2.Mos.17:6. 1Kor 10:4 sier: ”For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus”. Her var altså Klippen et bilde på Jesus. En av de sterkeste typologiene i Bibelen er historien om Påskelammet som ble slaktet av jødene hver 14 Nisan. 1Kor 5:7 forklarer at: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus”. Påskelammet var altså et skyggebilde av virkeligheten som var Kristus! Adam var et bilde på Jesus (Rom.5:14), Melkisedek var et bilde på Jesus (Hebr.7:3,17), Salomo vare et bilde på Jesus (1.Krøn.22:10), Jona i Fiskens buk var et bilde på Jesus (Lukas 11:30), ja slik kan vi fortsette å vise eksempler på skyggebilder og deres oppfyllelse i Kristus, i det uendelige.
En av de viktigste tolkningsnøkleneen kristen har, er altså å lese Bibelen i lyset av skyggebildenes virkelighet, JESUS KRISTUS. Bibelen kan fortelle oss at jødene gikk feil da de ikke forsto dette. De forsto nemlig ikke at det var Jesus som var Torah (Joh.1:1) og at alle skyggebilder ble oppfylt i Ham (2.Kor.1:20). 2Kor 3:14-16 sier jo at: ”Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort”. Med andre ord er det slik at jødedommen ikke ser Sannheten fordi de ikke leser Moses og resten av GT i lyset av typologiens oppfyllelse, Jesus Kristus.
For å lære Jesus bedre å kjenne må vi altså lære å gjenkjenne skyggebildene og tolke de som oppfylte i Jesus. Det var dette Jesus og de første Apostlene gjorde. Som du sikkert husker sier Luk 24:27 og 44-45 det slik: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene”.
I morgen skal vi se litt mer på skyggebildene og deres oppfyllelse. Inntil da ønsker jeg deg en flott dag uten mosaiske slør foran øynene.
Disiplene.
søndag 6. desember 2009
7. Desember ”Jesus Kristus; Guds Sønn”
Har du sett fiskesymbolet bak på visse biler? Bildet er av en symbolsk fisk med bokstavene IXTHUS skrevet inne i selve fisken? Vet du hva det betyr? Bokstavene IXTHUS står for de greske ordene I = Iesous/Jesus, X = Xristos/Kristus, TH = Theos Huios/Guds Sønn, S = Soterion/Frelser. Altså, Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelseren!
At Jesus er Frelseren har vi sett på i andakten ”Jesus Kristus – Verdens Frelser”. Men hva innebærer det at Jesus er Guds Sønn? Vel, tittelen ”Guds Sønn” ble først brukt i 1M 6:1-2 hvor det sies at: ”Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds Sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til”. Vi finner også tittelen ”Guds Sønn” igjen i Job 1:6 som sier: ”Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Jehova”. I denne sammenheng er det innlysende at ”Guds Sønner” her er engler. Det samme kan nok sies om Salme 89:7 som sier: ”For hvem i det høye kan lignes med Jehova? Hvem blant Guds Sønner er Jehova lik?”.
Adam var det første menneske som ble kalt for ”Guds Sønn”. I Lukas evangelium kapittel 3 lister Lukas opp Adams slektstre og ender i vers 38 hvor han sier: ”…sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn”. Det som er viktig å få med seg angående Adam som Guds Sønn , er at Adam var Guds Sønn så lenge han levde i henhold til Guds vilje, men når Adam syndet fikk han en ny Far, Satan. Vi ser altså at på grunn av syndefallet ble det foretatt et bytte av farsforholdet. Det å være Sønn av Gud var ikke lenger et spørsmål om kjødelig avstamming, men om å stå i et rett forhold til Gud. (Johannes 8:38-44).
Jesus Kristus blir kalt Guds Sønn. Men, ikke bare en Sønn blant de mange Guds Sønner. Jesus blir kalt ”Guds enbårne Sønn” (Joh.3:16). Hva betyr så det? Jo, det greske ordet for enbårne er her ”monogenes” som betyr mono = en, genos = slag. Dette indikerer at Jesus er den eneste av sitt slag og ikke en del av ”de andre slagene” dvs. englene eller menneskebarna som også blir kalt ”guds sønner/guds barn” (Joh.1:12-13, Romerne 8:14). Jesus er derfor et mye høyre vesen både i autoritet og natur enn oss.
Det er blant annet av denne grunn Hebreerbrevet1:4-10 kan oppøye Sønnen slik det gjør ved å si: ”Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk”.
Jesus er altså ikke hvem som helst. Han er over alle ”Guds Sønner”. Han er den enbårne Sønn – det eneste og ypperste av sitt slag. Jesus forble Guds Sønn ved inkarnasjonen (når han ble født som et menneske) – ja Han er fortsatt Guds enbårne Sønn. Hvorfor? Jo, Han byttet aldri Far. I motsetning til Adam levde et liv uten å synde (Hebr.4:15)
I dag oppmuntrer jeg deg til å se Jesus Kristus som Guds Enbårne Sønn, høyt hevet over alt det skapte. (Filpp.2:9-11)
Disiplene
At Jesus er Frelseren har vi sett på i andakten ”Jesus Kristus – Verdens Frelser”. Men hva innebærer det at Jesus er Guds Sønn? Vel, tittelen ”Guds Sønn” ble først brukt i 1M 6:1-2 hvor det sies at: ”Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds Sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til”. Vi finner også tittelen ”Guds Sønn” igjen i Job 1:6 som sier: ”Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Jehova”. I denne sammenheng er det innlysende at ”Guds Sønner” her er engler. Det samme kan nok sies om Salme 89:7 som sier: ”For hvem i det høye kan lignes med Jehova? Hvem blant Guds Sønner er Jehova lik?”.
Adam var det første menneske som ble kalt for ”Guds Sønn”. I Lukas evangelium kapittel 3 lister Lukas opp Adams slektstre og ender i vers 38 hvor han sier: ”…sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn”. Det som er viktig å få med seg angående Adam som Guds Sønn , er at Adam var Guds Sønn så lenge han levde i henhold til Guds vilje, men når Adam syndet fikk han en ny Far, Satan. Vi ser altså at på grunn av syndefallet ble det foretatt et bytte av farsforholdet. Det å være Sønn av Gud var ikke lenger et spørsmål om kjødelig avstamming, men om å stå i et rett forhold til Gud. (Johannes 8:38-44).
Jesus Kristus blir kalt Guds Sønn. Men, ikke bare en Sønn blant de mange Guds Sønner. Jesus blir kalt ”Guds enbårne Sønn” (Joh.3:16). Hva betyr så det? Jo, det greske ordet for enbårne er her ”monogenes” som betyr mono = en, genos = slag. Dette indikerer at Jesus er den eneste av sitt slag og ikke en del av ”de andre slagene” dvs. englene eller menneskebarna som også blir kalt ”guds sønner/guds barn” (Joh.1:12-13, Romerne 8:14). Jesus er derfor et mye høyre vesen både i autoritet og natur enn oss.
Det er blant annet av denne grunn Hebreerbrevet1:4-10 kan oppøye Sønnen slik det gjør ved å si: ”Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk”.
Jesus er altså ikke hvem som helst. Han er over alle ”Guds Sønner”. Han er den enbårne Sønn – det eneste og ypperste av sitt slag. Jesus forble Guds Sønn ved inkarnasjonen (når han ble født som et menneske) – ja Han er fortsatt Guds enbårne Sønn. Hvorfor? Jo, Han byttet aldri Far. I motsetning til Adam levde et liv uten å synde (Hebr.4:15)
I dag oppmuntrer jeg deg til å se Jesus Kristus som Guds Enbårne Sønn, høyt hevet over alt det skapte. (Filpp.2:9-11)
Disiplene
fredag 4. desember 2009
4. Desember ”Jesus er Messias”
Forrige måned gjorde vi et dypdykk i temaet om at Jesus fra Nasaret er Messias, Guds Rikes Salvede Konge. Har du lyst til å studere mer om Messias, kan du bare gå tilbake til disse andaktene og suge litt på bibelversene. I dag skal vi derfor ikke gå så dypt inn i dette tema, men bare belyse en liten, men svær viktig detalj.
Sal 89:15 beskriver nemlig noe ved Messias evne til å regjere: ”Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn”. Og Jesaja:11:1-9 beskriver Jesu regjeringstid slik: ”Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. Rettferdighet skal være beltet han har om livet, og trofasthet beltet om hans hofter. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn”.
Jo da, disse versene taler egentlig om den nye jorden hvor Jesus skal herske som Konge uten innblandinger fra Satan og hans hær (Åp.21), men Gud ønsker at du skal få smake på fruktene av Jesu evne til å regjere allerede nå – i dag. Det er derfor jeg oppmuntrer deg til å fryde deg over at Jesus er din Konge. Han er din Messias. Dette faktum innebærer at Han råder over deg med rettferd, visdom og forstand. Han hersker ut i fra nåde og sannhet. Han er full av rettferdighet og trofasthet. Under Hans regjering har du fred, frihet og harmoni. Han er nemlig ikke din Messias engang langt der frem i tid, nei Jesus er din Messias nå – i dag. Jesus er i sannhet en god Konge å tjene.
Ha en flott dag under Rikets velsignelser!
Disiplene.
Sal 89:15 beskriver nemlig noe ved Messias evne til å regjere: ”Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn”. Og Jesaja:11:1-9 beskriver Jesu regjeringstid slik: ”Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. Rettferdighet skal være beltet han har om livet, og trofasthet beltet om hans hofter. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn”.
Jo da, disse versene taler egentlig om den nye jorden hvor Jesus skal herske som Konge uten innblandinger fra Satan og hans hær (Åp.21), men Gud ønsker at du skal få smake på fruktene av Jesu evne til å regjere allerede nå – i dag. Det er derfor jeg oppmuntrer deg til å fryde deg over at Jesus er din Konge. Han er din Messias. Dette faktum innebærer at Han råder over deg med rettferd, visdom og forstand. Han hersker ut i fra nåde og sannhet. Han er full av rettferdighet og trofasthet. Under Hans regjering har du fred, frihet og harmoni. Han er nemlig ikke din Messias engang langt der frem i tid, nei Jesus er din Messias nå – i dag. Jesus er i sannhet en god Konge å tjene.
Ha en flott dag under Rikets velsignelser!
Disiplene.
onsdag 2. desember 2009
2. Desember ”Jehovas Tjener”
Vi har sett at Jesus Kristus ble sendt ned til jorden av Jehova Gud for å frelse. Han var den som profetene sa skulle komme. Filip visste hva den Hebraiske teksten hadde forutsagt om Messias og kunne derfor si til sin venn Natanael: ”Ham som Moses har skrevet om i Loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret” (Joh.1:46).
Når vi i disse dager ønsker å bli mer kjent med Jesus, bygger vi vår kunnskap om Ham ut i fra Bibelen. Vi bygger altså vår informasjon på ”Ham som Moses og Profetene har skrevet om”. I dag skal vi se at Bibelen gir oss et nytt fantastisk bilde av Jesus, nemlig som Jehovas Tjener. Jesaja 42:1-3 sier blant annet: ”Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem”.
Jesus er altså Jehovas Tjener. Det Nye Testamentet stadfester GTs beskrivelse av Messias som Guds tjener. Hebreerne 10:7-9 sier blant annet dette om Jesus: ”Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast”. Og Fil 2:5-7 sier: ”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske”.
At Jesus er ”Den Tjener Som Skulle Komme” har stor betydning for ditt og mitt liv. For det første betjente Jesus oss ved å gi oss Evig Liv (Rom.3:19-27). Jesus sier i Matt 20:28 det slik: ” Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”. For det andre er ikke Jesus bare en tjener som gir Evig Liv. Nei, Jehovas Tjener betjener oss med å vise oss Guds gode vilje og fullfører den for oss og på oss. Joh 5:30 og 4:34 sier: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg…Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning”.
Jesu tjeneste som Jehovas Tjener gagner deg noe enormt. Jehova sier jo” Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene” (Jes. 42:1). I dag vil Jesus fortsette sin tjeneste som Tjener. Han vil hjelpe deg til å la Guds vilje skje i livet ditt (Rom.8:34). Han vil velsigne deg med liv og helse (Joh.10:10). Han vil trøste og oppmuntre (Filipp.2:1). Jesus tjeneste er nemlig å gjøre Guds vilje (Joh.4:34) og Guds vilje er å hjelpe deg inn i alle Hans velsignelser (Salme 23). Gud er sannelig en Gud som er full av Nåde og Barmhjertighet (Nehemja 9:31). La oss i dag takke Jehova fordi han har sendt sin Tjener til stor gagn for oss alle!
Disiplene.
Når vi i disse dager ønsker å bli mer kjent med Jesus, bygger vi vår kunnskap om Ham ut i fra Bibelen. Vi bygger altså vår informasjon på ”Ham som Moses og Profetene har skrevet om”. I dag skal vi se at Bibelen gir oss et nytt fantastisk bilde av Jesus, nemlig som Jehovas Tjener. Jesaja 42:1-3 sier blant annet: ”Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem”.
Jesus er altså Jehovas Tjener. Det Nye Testamentet stadfester GTs beskrivelse av Messias som Guds tjener. Hebreerne 10:7-9 sier blant annet dette om Jesus: ”Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast”. Og Fil 2:5-7 sier: ”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske”.
At Jesus er ”Den Tjener Som Skulle Komme” har stor betydning for ditt og mitt liv. For det første betjente Jesus oss ved å gi oss Evig Liv (Rom.3:19-27). Jesus sier i Matt 20:28 det slik: ” Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”. For det andre er ikke Jesus bare en tjener som gir Evig Liv. Nei, Jehovas Tjener betjener oss med å vise oss Guds gode vilje og fullfører den for oss og på oss. Joh 5:30 og 4:34 sier: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg…Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning”.
Jesu tjeneste som Jehovas Tjener gagner deg noe enormt. Jehova sier jo” Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene” (Jes. 42:1). I dag vil Jesus fortsette sin tjeneste som Tjener. Han vil hjelpe deg til å la Guds vilje skje i livet ditt (Rom.8:34). Han vil velsigne deg med liv og helse (Joh.10:10). Han vil trøste og oppmuntre (Filipp.2:1). Jesus tjeneste er nemlig å gjøre Guds vilje (Joh.4:34) og Guds vilje er å hjelpe deg inn i alle Hans velsignelser (Salme 23). Gud er sannelig en Gud som er full av Nåde og Barmhjertighet (Nehemja 9:31). La oss i dag takke Jehova fordi han har sendt sin Tjener til stor gagn for oss alle!
Disiplene.
søndag 29. november 2009
29. November ”Jesus Kristus - Verdens frelser”
I disse dagene lærer vi Jesus å kjenne (Joh.17:3). Vi stiller oss det spørsmålet Paulus måtte stille Jesus på vei til Damaskus, nemlig ”Hvem er du Herre?” Vi har sett at Jesus eksisterte før han kom til jorden, at Han er en del av Elohim og at Han er en tro kopi av Gud selv.
I dag skal vi se at Jesus er verdens frelser. ”Alle” vet jo at Jesus kalles Frelseren, men hvorfor måtte Jesus frelse? Som du allerede vet, gjorde menneskene høyforræderi. Adam og Eva valgte å ikke følge Guds vidunderlige plan. Satan fikk nå autoritet over den delen av skaperverket som menneskene før hadde hatt råderett over. Gjennom bruddet med Gud kom synden, døden og egoismen inn i verden. Menneskene gikk sin egen vei og levde ikke lenger avhengige av Guds liv. De ble utilfredse og disharmoniske. Depresjon og følelsen av å være mislykket rådet i hjertet. Guds kjærlighet ble byttet ut med hat. Fortvilelsen i menneskets hverdagsliv ble et faktum.
Gud lot oss ikke i stikken. Gud hadde en plan. Han ville sende sin sønn til verden for å sone synden, gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, tilintetgjøre djevelens gjerninger og på denne måten frelse oss fra et evig brudd med Gud og Hans plan.Gud er nemlig en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden.
Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. I den gamle pakt var det slik at en gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.
Men Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.
Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har brakt til veie en mulighet til å bli fri.
I dag vil jeg at du skal fryde deg over hva Jesus har gjort for deg. Jeg oppmuntrer deg til å meditere på Apg 4:12 som sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Jesus er sannelig verdens frelser!
I dag skal vi se at Jesus er verdens frelser. ”Alle” vet jo at Jesus kalles Frelseren, men hvorfor måtte Jesus frelse? Som du allerede vet, gjorde menneskene høyforræderi. Adam og Eva valgte å ikke følge Guds vidunderlige plan. Satan fikk nå autoritet over den delen av skaperverket som menneskene før hadde hatt råderett over. Gjennom bruddet med Gud kom synden, døden og egoismen inn i verden. Menneskene gikk sin egen vei og levde ikke lenger avhengige av Guds liv. De ble utilfredse og disharmoniske. Depresjon og følelsen av å være mislykket rådet i hjertet. Guds kjærlighet ble byttet ut med hat. Fortvilelsen i menneskets hverdagsliv ble et faktum.
Gud lot oss ikke i stikken. Gud hadde en plan. Han ville sende sin sønn til verden for å sone synden, gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, tilintetgjøre djevelens gjerninger og på denne måten frelse oss fra et evig brudd med Gud og Hans plan.Gud er nemlig en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden.
Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. I den gamle pakt var det slik at en gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.
Men Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.
Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har brakt til veie en mulighet til å bli fri.
I dag vil jeg at du skal fryde deg over hva Jesus har gjort for deg. Jeg oppmuntrer deg til å meditere på Apg 4:12 som sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Jesus er sannelig verdens frelser!
fredag 27. november 2009
27 November ”Han som skulle komme”
Det å lære Jesus å kjenne, er ikke gjort i en håndvending. Slik er det med alle vi ønsker å bli kjent med. Først treffer vi vedkommende, så får vi litt generell kunnskap om personen vi har truffet og så utvikles en livslang hjerte til hjerte relasjon hvor kjennskapen til personen vi traff, overgår selve kunnskapen. I vår korte ”andaktsvandring med Jesus” er vi fortsatt på ”generell kunnskap” -stadiet. Og i dag skal vi se at Jesus fra Nasaret er den som Profetene sa skulle komme.
Alle har vi lest Johannes 3:16 hvor Johannes sier: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” Men i dette utsagn ligger det noe mer enn bare at: ”Troen på Jesus frelser”. Du forstår at med dette sitatet i Johannes 3:16 sier Johannes også at: ”Gud sendte sin sønn”. For en jøde som kjente Skriftene var dette et tegn. Et profetisk tegn. Skriftene hadde nemlig sagt at det skulle komme en mann, utsendt fra Gud.
I Matteus 11:3 sier Johannes Døperen noe spesielt. Han spør Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”. Johannes kjente Skriftene og visste at Profetene hadde lovet de en frelser. Johannes spørsmål var derfor meget legitimt. Men hvor hadde GT lovet en Messias figur? Jo, for det første hadde Moses profetert om en slik figur i 5M 18:15. Her sier han: ”En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Jehova din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre”. Jeremia 23:5 profeterte også og sa blant annet: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. Og Jesaja 11 sa ”En kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, en han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden… På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag.”
GTs Profeter hadde altså sagt at Messias skulle komme. Fra andaktene av Mai måned, vet vi jo også at Profeten Daniel ikke bare forutsa at Messias skulle komme, men i tilegg fortalte når han skulle fremtre (År 30 e.Kr; Daniel 9:24-27). Jesus kom altså til fastsatt tid. Det er derfor Paulus i Galaterne 4:4 sier: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”. Og det er derfor Marta sier til Jesus i Johannes 11:27: ”Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden”. Og det er derfor Jesus selv sier i Markus 1:15: ”Den fastsatte tid er kommet. Guds Rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet”.
Kristus har kommet. GT har ikke slått feil. Skriftene er til å stole på. Jesus kom til fastsatt tid. Med denne vissheten om at Jesus er den ekte Messias, ”Han som skulle komme”, kan vi fortsette med å bli kjent med Ham.
Disiplene
Alle har vi lest Johannes 3:16 hvor Johannes sier: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” Men i dette utsagn ligger det noe mer enn bare at: ”Troen på Jesus frelser”. Du forstår at med dette sitatet i Johannes 3:16 sier Johannes også at: ”Gud sendte sin sønn”. For en jøde som kjente Skriftene var dette et tegn. Et profetisk tegn. Skriftene hadde nemlig sagt at det skulle komme en mann, utsendt fra Gud.
I Matteus 11:3 sier Johannes Døperen noe spesielt. Han spør Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”. Johannes kjente Skriftene og visste at Profetene hadde lovet de en frelser. Johannes spørsmål var derfor meget legitimt. Men hvor hadde GT lovet en Messias figur? Jo, for det første hadde Moses profetert om en slik figur i 5M 18:15. Her sier han: ”En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Jehova din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre”. Jeremia 23:5 profeterte også og sa blant annet: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. Og Jesaja 11 sa ”En kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, en han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden… På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag.”
GTs Profeter hadde altså sagt at Messias skulle komme. Fra andaktene av Mai måned, vet vi jo også at Profeten Daniel ikke bare forutsa at Messias skulle komme, men i tilegg fortalte når han skulle fremtre (År 30 e.Kr; Daniel 9:24-27). Jesus kom altså til fastsatt tid. Det er derfor Paulus i Galaterne 4:4 sier: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”. Og det er derfor Marta sier til Jesus i Johannes 11:27: ”Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden”. Og det er derfor Jesus selv sier i Markus 1:15: ”Den fastsatte tid er kommet. Guds Rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet”.
Kristus har kommet. GT har ikke slått feil. Skriftene er til å stole på. Jesus kom til fastsatt tid. Med denne vissheten om at Jesus er den ekte Messias, ”Han som skulle komme”, kan vi fortsette med å bli kjent med Ham.
Disiplene
tirsdag 24. november 2009
24. November ”Som snytt ut av nesen”
Jesus ikke bare ligner sin egen far, Han er en tro kopi. Johannes 14:9 sier: ”Den som har sett meg, har sett Faderen”. Og Heb 1:3 sier om Jesus at: ”Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen”. Når man ser Jesus, ser man altså Jehova. Det er derfor Johannes 1:18 kan si: ”Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham”. Jesus åpenbarer altså Faderen for oss. Han er derfor ”Gud åpenbaret i kropp” (1.Tim3:16).
Når vi sier at Jesus er ett med Gud betyr selvfølgelig ikke det at Jesus er sin egen Far. Jesus bad ikke til seg selv eller dyrket seg selv. Jesus sa jo ettertrykkelig at det var Jehova som var både hans Gud og Far (Johannes 20:17). Men, hva mener vi da med å si at Jesus bærer tittelen Gud, men likevel ikke er den samme personen som Jehova? Jo, Johannes 1:1 gir oss svaret. På originalspråket (koine gresk) står det slik: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Guden og Ordet var Gud”. Siden den greske bestemte artikkelen står foran samtlige substantiv foruten det siste (altså ordet ”Gud”), innebærer dette at ordet ”Gud” blir gjort om til en beskrivende egenskap til ”Ordet”. Det vil si: Jesus er Gud, men ikke Guden. Med andre ord er han ikke Gud Faderen, men han er kliss lik. Han har med andre ord samme egenskaper og er som snytt ut av nesen hans! (For mer undervisning om dette kan du lese i Norsk Studiebibel av 1988 i artikkelen om Joh.1:1)
Men hvorfor i alle dager er dette viktig for oss å vite? Jo, du skjønner om Jesus er ett med Gud og et bildet av Ham, ja da kan du og jeg virkelig bli kjent med Jehova Gud. Har vi sett Jesus og har vi blitt kjent med hans karakter, vilje og planer, ja da har vi lært Gud å kjenne. Det er derfor 1Joh 2:23 kan si: ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen”.
I dag oppmuntrer jeg deg til å lese noen bibelfortellinger fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Les dem og tenk at slik som Jesus er, slik er Gud. Når du ser Jesu godhet, barmhjertighet, omsorg, varme, kompromissløshet og ekthet – ja da kan du vite at ”den som har sett Jesus, Han har sett Faderen”
Ha en oppdagelsesrik dag.
Når vi sier at Jesus er ett med Gud betyr selvfølgelig ikke det at Jesus er sin egen Far. Jesus bad ikke til seg selv eller dyrket seg selv. Jesus sa jo ettertrykkelig at det var Jehova som var både hans Gud og Far (Johannes 20:17). Men, hva mener vi da med å si at Jesus bærer tittelen Gud, men likevel ikke er den samme personen som Jehova? Jo, Johannes 1:1 gir oss svaret. På originalspråket (koine gresk) står det slik: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Guden og Ordet var Gud”. Siden den greske bestemte artikkelen står foran samtlige substantiv foruten det siste (altså ordet ”Gud”), innebærer dette at ordet ”Gud” blir gjort om til en beskrivende egenskap til ”Ordet”. Det vil si: Jesus er Gud, men ikke Guden. Med andre ord er han ikke Gud Faderen, men han er kliss lik. Han har med andre ord samme egenskaper og er som snytt ut av nesen hans! (For mer undervisning om dette kan du lese i Norsk Studiebibel av 1988 i artikkelen om Joh.1:1)
Men hvorfor i alle dager er dette viktig for oss å vite? Jo, du skjønner om Jesus er ett med Gud og et bildet av Ham, ja da kan du og jeg virkelig bli kjent med Jehova Gud. Har vi sett Jesus og har vi blitt kjent med hans karakter, vilje og planer, ja da har vi lært Gud å kjenne. Det er derfor 1Joh 2:23 kan si: ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen”.
I dag oppmuntrer jeg deg til å lese noen bibelfortellinger fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Les dem og tenk at slik som Jesus er, slik er Gud. Når du ser Jesu godhet, barmhjertighet, omsorg, varme, kompromissløshet og ekthet – ja da kan du vite at ”den som har sett Jesus, Han har sett Faderen”
Ha en oppdagelsesrik dag.
lørdag 21. november 2009
21. November ”Jesus Kristus – Medskaperen til Himmel og Jord”
Sist så vi at Jesus var preeksisterende, det vil si at Han eksisterte i Himmelen før Han kom til jorden ca September/Oktober år 6 f.Kr (Jesus ble jo som kjent født ca 6 mnd etter Johannes (Luk 1:26-31). Johannes ble unnfanget en liten tid etter Sakarjas prestetjeneste, som siden han var av Abias skift det åttende (Lukas 1:5, 1.Krøn.24:7-19) tjente i måneden Sivan (mai/juni). Jesus ble da naturlig nok født i september/oktober, ca 15 mnd etter unnfangelsen av Johannes (juni/juli). At Jesus ble født ca år 6 f.Kr er også rimelig godt kjent, da Herodes døde år 4 f.Kr og at man regner Jesu fødsel 2 år før den tid grunnet Herodes påbud om å drepe alle guttebarn som var 2 år eller yngre.(Matt.2:16)
At Jesus Kristus er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom på grunn av sin preeksistens er en ting, men Jesus er noe mer. Han er også medskaper til selve universet. Kolosserne 1:16 sier nemlig: ”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham”. Hebreerne 1:2 stadfester dette ved å si: ”Ved Ham (sønnen) har han (Jehova) også skapt verden”.
Men når sa det Gamle Testamentet at Jesus var medskaper til verden? Jo, nå skal du høre: Det hebraiske ordet EL betyr GUD. Ordet GUD/EL er en tittel som betyr MEKTIG. Når man skal beskrive flere guder eller flere personer som er mektige setter man det Hebraiske ordet EL i flertall og får ELOHIM (blant annet brukt om Jehova 2346 ganger, avguder 244 ganger, Dommerne 5 ganger, gudinner 2 ganger osv). Det er dette ordet ELOHIM som blir brukt i 1Mosebok 1:1 hvor det står: ”I begynnelsen skapte Gud (ELOHIM) himmelen og jorden”. Altså ikke bare 1 mektig, men flere! Jesus er altså medskaper til universet sammen med Jehova!
I Ordspråkene 8:22-30 kan vi lese litt mer om Jesu rolle som medskaper. Her står det: ”Jehova hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn”.
Det at Jesus var med å skapte Himmel og Jord sier oss en god del ting om Ham. Dels er ikke Jesus en vanlig engel eller kjerub. Han er en del av ELOHIM. Han virket dessuten som kunstner for Jehova, noe som indikerer at det er Jesus som har bestemt hvordan ”designet” skal se ut på skaperverket. For det tredje er Jesus den rettmessige arving til jorden, ikke bare fordi Han er Abrahams Ætt (1.Mosebok 12:7, Gal.3:16, Rom.4:13), men også fordi Jesus er den som har skapt universet og dermed er den rettmessige eier av det.
I dag vil jeg at du kan drøvtygge på tanken om at Jesus har skapt deg og designet deg. Din beste venn og medvandrer er mer enn bare et menneske, Han skaperen av Himmel og Jord. Han er Elohim åpenbart i kropp (1.Tim.3:16).
Disiplene.
At Jesus Kristus er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom på grunn av sin preeksistens er en ting, men Jesus er noe mer. Han er også medskaper til selve universet. Kolosserne 1:16 sier nemlig: ”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham”. Hebreerne 1:2 stadfester dette ved å si: ”Ved Ham (sønnen) har han (Jehova) også skapt verden”.
Men når sa det Gamle Testamentet at Jesus var medskaper til verden? Jo, nå skal du høre: Det hebraiske ordet EL betyr GUD. Ordet GUD/EL er en tittel som betyr MEKTIG. Når man skal beskrive flere guder eller flere personer som er mektige setter man det Hebraiske ordet EL i flertall og får ELOHIM (blant annet brukt om Jehova 2346 ganger, avguder 244 ganger, Dommerne 5 ganger, gudinner 2 ganger osv). Det er dette ordet ELOHIM som blir brukt i 1Mosebok 1:1 hvor det står: ”I begynnelsen skapte Gud (ELOHIM) himmelen og jorden”. Altså ikke bare 1 mektig, men flere! Jesus er altså medskaper til universet sammen med Jehova!
I Ordspråkene 8:22-30 kan vi lese litt mer om Jesu rolle som medskaper. Her står det: ”Jehova hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn”.
Det at Jesus var med å skapte Himmel og Jord sier oss en god del ting om Ham. Dels er ikke Jesus en vanlig engel eller kjerub. Han er en del av ELOHIM. Han virket dessuten som kunstner for Jehova, noe som indikerer at det er Jesus som har bestemt hvordan ”designet” skal se ut på skaperverket. For det tredje er Jesus den rettmessige arving til jorden, ikke bare fordi Han er Abrahams Ætt (1.Mosebok 12:7, Gal.3:16, Rom.4:13), men også fordi Jesus er den som har skapt universet og dermed er den rettmessige eier av det.
I dag vil jeg at du kan drøvtygge på tanken om at Jesus har skapt deg og designet deg. Din beste venn og medvandrer er mer enn bare et menneske, Han skaperen av Himmel og Jord. Han er Elohim åpenbart i kropp (1.Tim.3:16).
Disiplene.
mandag 16. november 2009
17. November ”Jesus eksisterte før verden ble til”
For å lære Jesus å kjenne bør vi ta god tid til å se hva Bibelen sier om Ham. Det finnes nemlig ikke sannheter om Jesus som ikke allerede finnes beskrevet i Skriftene. Bibelen er faktisk den eneste kilde til sann og ekte kunnskap om Ham som elsket oss og gav seg selv for oss (Joh.17:17).
Det første jeg vil at vi skal se litt på er at Jesus eksisterte allerede før verden ble skapt. Kolosserne 1:17 sier faktisk at ”Han er før alle ting, og alt består ved ham”. Og Jesus sier selv i Johannes 8:58: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til”. Tenk, Jesus er ”før alle ting”, men hvorfor er det så viktig å vite? Jo, om Jesus har eksistert før verdens skapelse, så innebærer dette at Han er en meget pålitelig informasjonskilde når det gjelder spørsmål om alt i fra hvem Gud er til hvordan verden ble skapt. Jesus har rett og slett førstehåndsinformasjon om Satans opprør, Adams forræderi og Israels utvelgelse, vandring og fall. Jesus vet alt, nettopp fordi Han eksisterte før verdens grunnvoll ble lagt. Det å lytte til Jesus og lære av Ham er altså noe av det smarteste du og jeg kan gjøre. Han er i sannhet kilden til virkelig innsikt og kunnskap. Kolosserne 2:3 sier: ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”
Ikke bare vet Jesus alt om skapelsen og verdens historie, Han har også brukt en evighet på å lære sin egen Far å kjenne. I Johannes 6:38 sier Jesus noe viktig. Her sier Han: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Etter å ha lært Jehova så godt å kjenne, måtte Jesus ha elsket sin Far over alt i verden. Jesus måtte ha vært den mest perfekte og lojale representant Gud kunne sende til jorden! Vi kan derfor godt forstå hva Jesus mener når Han sier: ”Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg” (Joh 7:16) og ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh.14:9). Jehova hadde altså vist sine egenskaper, karakter og sin vilje til Jesus slik at når Jesus ble sendt til jorden for å gjøre Guds vilje, var Jesus en tro kopi av Gud selv. Det var derfor Jesus kunne si ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30) og ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså” (Johannes 5:19)
I dag vil jeg at du skal kose deg over det faktum at Jesus er preeksisterende og dermed er ”alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede i Ham”. Vi kan derfor ha en enorm tillit til at Bibelens Jesus, din og min beste venn, er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom.
Ha en Jesusfokusert dag.
Disiplene.
Det første jeg vil at vi skal se litt på er at Jesus eksisterte allerede før verden ble skapt. Kolosserne 1:17 sier faktisk at ”Han er før alle ting, og alt består ved ham”. Og Jesus sier selv i Johannes 8:58: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til”. Tenk, Jesus er ”før alle ting”, men hvorfor er det så viktig å vite? Jo, om Jesus har eksistert før verdens skapelse, så innebærer dette at Han er en meget pålitelig informasjonskilde når det gjelder spørsmål om alt i fra hvem Gud er til hvordan verden ble skapt. Jesus har rett og slett førstehåndsinformasjon om Satans opprør, Adams forræderi og Israels utvelgelse, vandring og fall. Jesus vet alt, nettopp fordi Han eksisterte før verdens grunnvoll ble lagt. Det å lytte til Jesus og lære av Ham er altså noe av det smarteste du og jeg kan gjøre. Han er i sannhet kilden til virkelig innsikt og kunnskap. Kolosserne 2:3 sier: ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”
Ikke bare vet Jesus alt om skapelsen og verdens historie, Han har også brukt en evighet på å lære sin egen Far å kjenne. I Johannes 6:38 sier Jesus noe viktig. Her sier Han: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Etter å ha lært Jehova så godt å kjenne, måtte Jesus ha elsket sin Far over alt i verden. Jesus måtte ha vært den mest perfekte og lojale representant Gud kunne sende til jorden! Vi kan derfor godt forstå hva Jesus mener når Han sier: ”Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg” (Joh 7:16) og ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh.14:9). Jehova hadde altså vist sine egenskaper, karakter og sin vilje til Jesus slik at når Jesus ble sendt til jorden for å gjøre Guds vilje, var Jesus en tro kopi av Gud selv. Det var derfor Jesus kunne si ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30) og ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså” (Johannes 5:19)
I dag vil jeg at du skal kose deg over det faktum at Jesus er preeksisterende og dermed er ”alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede i Ham”. Vi kan derfor ha en enorm tillit til at Bibelens Jesus, din og min beste venn, er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom.
Ha en Jesusfokusert dag.
Disiplene.
lørdag 14. november 2009
14. November ”Jesus Kristus; noe mer enn et religiøst mantra”
I de siste dagers andakter har vi sett at Jesus fra Nasaret er Messias – Israels sanne Konge. Jesus er altså ikke bare en snill mann med lam rundt halsen eller en spesiell guru du og jeg tror på for å oppnå lykke, nei Jesus fra Nasaret er noe mer enn et religiøst mantra, noe mye, mye, mye mer.
I andakten ”En ny bror”, snakket vi om at Jesus eksisterte før Jehova skapte Himmel og Jord. Vi så at Han var Guds avbilde, Guds Sønn, Menneskesønnen og Kongenes Konge. I dag vil jeg at vi fortsetter med å bli mer kjent med Jesus. Dette er svært viktig for oss alle, fordi Johannes 17:3 sier: ”Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Det evige livet knytes altså opp i mot ikke bare det å bli kjent med Jehova, men også med Hans sønn Jesus Kristus. 1Kor 1:9 sier oss noe essensielt om dette tema. Her sier Paulus at: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”. Gud vil altså ikke bare at vi skal ha samfunn med Jesus, men Han mener at dette også er vårt gudgitte kall.
For å bli kjent med en person er vi nødt til å stille det samme spørsmålet Paulus stilte i Apg 22: 8, nemlig ”Hvem er du Herre”. Paulus, den nikjære fariseeren fra Tarsus, sprekkfull av kunnskap, sa i Filiperne 3:8 det slik: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”.
Det viktigste i livet, det nåværende og det kommende, er altså å bli kjent med Jesus. Paulus anså at ALT han hadde opplevd i livet av religiøse studier og sitt folks dype anerkjennelse, var det regelrette tap. Kunnskapen om Kristus var så mye, mye mer verdt. I de neste månedene skal vi ta et lite dypdykk i hvem denne Jesus egentlig er. Min bønn til Gud er at vi etter disse andaktene sammen skal kunne si som Paulus: ”For meg er livet Kristus” (Filipp.1:21).
Disiplene.
I andakten ”En ny bror”, snakket vi om at Jesus eksisterte før Jehova skapte Himmel og Jord. Vi så at Han var Guds avbilde, Guds Sønn, Menneskesønnen og Kongenes Konge. I dag vil jeg at vi fortsetter med å bli mer kjent med Jesus. Dette er svært viktig for oss alle, fordi Johannes 17:3 sier: ”Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Det evige livet knytes altså opp i mot ikke bare det å bli kjent med Jehova, men også med Hans sønn Jesus Kristus. 1Kor 1:9 sier oss noe essensielt om dette tema. Her sier Paulus at: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”. Gud vil altså ikke bare at vi skal ha samfunn med Jesus, men Han mener at dette også er vårt gudgitte kall.
For å bli kjent med en person er vi nødt til å stille det samme spørsmålet Paulus stilte i Apg 22: 8, nemlig ”Hvem er du Herre”. Paulus, den nikjære fariseeren fra Tarsus, sprekkfull av kunnskap, sa i Filiperne 3:8 det slik: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”.
Det viktigste i livet, det nåværende og det kommende, er altså å bli kjent med Jesus. Paulus anså at ALT han hadde opplevd i livet av religiøse studier og sitt folks dype anerkjennelse, var det regelrette tap. Kunnskapen om Kristus var så mye, mye mer verdt. I de neste månedene skal vi ta et lite dypdykk i hvem denne Jesus egentlig er. Min bønn til Gud er at vi etter disse andaktene sammen skal kunne si som Paulus: ”For meg er livet Kristus” (Filipp.1:21).
Disiplene.
lørdag 7. november 2009
8. November ”GTs profetier er oppfylte i Jesus – Guds Salvede Konge – Israels Messias”
For ca 10 andakter siden, startet vi en serie andakter hvor temaet vårt var basert på Paulus spørsmål ”Hvem er du Herre?”. Vi har sett at Den Kristne Menighet bygger på det faktum at Jesus fra Nasaret er Guds Salvede Konge – Israels Messias. GTs profetier oppfylles altså i Ham og ingen andre enn Ham. Hele GT er et skyggebilde påvirkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1, Koloss.2:16-17).
Den Kristne Menighet ser altså Jesus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk.24:27, 44-45, Joh.5:38-40, 1.Pet.1:10, Joh.5:46). Likevel er det visse som hevder at dette er feil teologi. De vil at man skal lese ”den fysiske staten Israel” der vi vil lese skyggebildets virkelighet, nemlig Jesus. Vi har derfor laget 30 spørsmål vi alle kan tenke litt over.
1. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”eiendomsfolk” har Gud? (2.Mos.19:6 kontra 1.Pet.2:9)
2. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvem er Israels Konge i dag, siden det ikke skal mangle en konge på Israels trone? (2.Krøn.7:18, Esek.37:25 kontra Joh.18:36/Lukas 1:32)
3. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel vise Guds herlighet og bringe hedninger til Gud?(Jesaja 49:3-6 kontra Apg.13:37, Apg.26:22-23)
4. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”koner” har Gud? (Hosea 2:19-20 kontra 2.Kor.11:2, Åpenbaringen 19:7)
5. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange enbårne sønner har Gud? (2.Mos.4:22 kontra Joh.3:16)
6. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når og hvordan skal Israel bære våre synder og sykdommer? (Jesaja 53 kontra 1.Pet.2:24)
7. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, på hvilken måte er Israel ”Herrens lidenede tjener” (Jesjaja 44:1, 42, 53 ,54 kontra Matt.16:21, Lukas 24:46, Apg.3:18)
8. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel arve jorden? (1.Mos. 12:7 kontra Gal.3:16, 3:29 og Rom.4:13)
9. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager kalles GT et ”skyggebilde av den egentlige virkelighet som er Jesus” da? (Hebr.10:1, Heb.8:5, Heb.9:9, Koloss.2:17, Jesaja 8:18)
10. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Davids falne hytte reises opp igjen? (Amos 9:8-12 kontra Apg.15:13-17 )
11. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken ”menighet” er Paulus med i da? Israel eller Guds Menighet? (Filipp.3:2-9, 1.Kor.10:32)
12. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor trenger Gud et fysisk tempel han skal bo i for evig (Esek.37:24-28 kontra Åpenbaringen 21:3)
13. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at hedningene som tror på Jødenes Messias er innpodet i Israel og sanne jøder? (Rom.2:28-29, Gal.3:29, Ef.2)
14. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor skal Gud ha 2 evige byer som kalles Jerusalem? (1.Krøn.23:25 kontra Åp.21:1-4)
15. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager var ikke Abraham og hans folk fornøyde med det land Gud gav dem, men isteden ventet på et himmelsk land? (Hebr.11:9-16)
16. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange frelsesplaner har Gud da? (Ef.1:3-12, Ef.3:10-11)
17. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor appliserer Matteus et sitat om staten Israel fra Hosea 11:1 på Jesus da? (Matt.2:15)
18. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken tid skal Israel dø og oppstå etter 3 dager? (Hosea 6:2 kontra 1.Kor.15.3-4)
19. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilke tekster preket Apollos og de andre kristne over da når de ut i fra Skriftene overbeviste jødene om at Jesus er Messias? (Apg 18:28, Lukas 24:44)
20. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel bli til en velsignelse for alle folkeslag på jorden? (1.Mosebok 22:17-18, 26:4 kontra Gal. 3:16)
21. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sies det i Apg 3:21 at ”ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av”? For om Jesus skal bli ”huset i Himmelen” inntil alt som er skrevet om den fysiske staten Israel er blitt gjenopprettet kommer jo Jesus ikke tilbake til jorden før ETTER 1000 års Riket, siden 1000 års Riket i følge ”Israel-læren” er et millennium hvor Israelsprofetiene skal bli oppfylte. Bibelen sier jo motsatt, nemlig at Jesus kommer tilbake til Jorden FØR 1000 års Riket.
22. Om GT profetier om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor tar hebreerbrevets forfatter GT profetier om Israel og bruker de på Jesus da (Jeremia 31:31-33 kontra Hebr.8:6-13)
23. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Johannes 19:36-37 at profetien om at Jødene skulle se opp til Ham de hadde gjennomstunget i Sakarja 12:10 ALLEREDE ER OPPFYLT på korset?
24. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Jesaja 66: 8 at en nasjons skal komme til verden på en dag ved at Sion skal "føde sine sønner"? Som vi alle vet "Fødte Sion sine Sønner" på en dag, nemlig Pinsedagen år 33, hvor over 3000 ble født på nytt av Guds Ånd (Apg.2:41)og dannet "Guds Israel" (Rom.9:6-8)
25. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at alle profetiene har blitt oppfylt eller skal oppfylles I HAM da? 1.Kor.1:20
26. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syndene forsegles” (Danilel 9:24)
27. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”misgjerning dekkes over” (Daniel 9:24)
28. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”en evig rettferdighet” føres frem? (Daniel 9:24)
29. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syn og profet besegles”?
30. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”et Aller helligste bli salvet”? (Daniel 9:24)
Disiplene
Den Kristne Menighet ser altså Jesus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk.24:27, 44-45, Joh.5:38-40, 1.Pet.1:10, Joh.5:46). Likevel er det visse som hevder at dette er feil teologi. De vil at man skal lese ”den fysiske staten Israel” der vi vil lese skyggebildets virkelighet, nemlig Jesus. Vi har derfor laget 30 spørsmål vi alle kan tenke litt over.
1. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”eiendomsfolk” har Gud? (2.Mos.19:6 kontra 1.Pet.2:9)
2. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvem er Israels Konge i dag, siden det ikke skal mangle en konge på Israels trone? (2.Krøn.7:18, Esek.37:25 kontra Joh.18:36/Lukas 1:32)
3. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel vise Guds herlighet og bringe hedninger til Gud?(Jesaja 49:3-6 kontra Apg.13:37, Apg.26:22-23)
4. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”koner” har Gud? (Hosea 2:19-20 kontra 2.Kor.11:2, Åpenbaringen 19:7)
5. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange enbårne sønner har Gud? (2.Mos.4:22 kontra Joh.3:16)
6. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når og hvordan skal Israel bære våre synder og sykdommer? (Jesaja 53 kontra 1.Pet.2:24)
7. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, på hvilken måte er Israel ”Herrens lidenede tjener” (Jesjaja 44:1, 42, 53 ,54 kontra Matt.16:21, Lukas 24:46, Apg.3:18)
8. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel arve jorden? (1.Mos. 12:7 kontra Gal.3:16, 3:29 og Rom.4:13)
9. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager kalles GT et ”skyggebilde av den egentlige virkelighet som er Jesus” da? (Hebr.10:1, Heb.8:5, Heb.9:9, Koloss.2:17, Jesaja 8:18)
10. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Davids falne hytte reises opp igjen? (Amos 9:8-12 kontra Apg.15:13-17 )
11. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken ”menighet” er Paulus med i da? Israel eller Guds Menighet? (Filipp.3:2-9, 1.Kor.10:32)
12. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor trenger Gud et fysisk tempel han skal bo i for evig (Esek.37:24-28 kontra Åpenbaringen 21:3)
13. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at hedningene som tror på Jødenes Messias er innpodet i Israel og sanne jøder? (Rom.2:28-29, Gal.3:29, Ef.2)
14. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor skal Gud ha 2 evige byer som kalles Jerusalem? (1.Krøn.23:25 kontra Åp.21:1-4)
15. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager var ikke Abraham og hans folk fornøyde med det land Gud gav dem, men isteden ventet på et himmelsk land? (Hebr.11:9-16)
16. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange frelsesplaner har Gud da? (Ef.1:3-12, Ef.3:10-11)
17. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor appliserer Matteus et sitat om staten Israel fra Hosea 11:1 på Jesus da? (Matt.2:15)
18. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken tid skal Israel dø og oppstå etter 3 dager? (Hosea 6:2 kontra 1.Kor.15.3-4)
19. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilke tekster preket Apollos og de andre kristne over da når de ut i fra Skriftene overbeviste jødene om at Jesus er Messias? (Apg 18:28, Lukas 24:44)
20. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel bli til en velsignelse for alle folkeslag på jorden? (1.Mosebok 22:17-18, 26:4 kontra Gal. 3:16)
21. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sies det i Apg 3:21 at ”ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av”? For om Jesus skal bli ”huset i Himmelen” inntil alt som er skrevet om den fysiske staten Israel er blitt gjenopprettet kommer jo Jesus ikke tilbake til jorden før ETTER 1000 års Riket, siden 1000 års Riket i følge ”Israel-læren” er et millennium hvor Israelsprofetiene skal bli oppfylte. Bibelen sier jo motsatt, nemlig at Jesus kommer tilbake til Jorden FØR 1000 års Riket.
22. Om GT profetier om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor tar hebreerbrevets forfatter GT profetier om Israel og bruker de på Jesus da (Jeremia 31:31-33 kontra Hebr.8:6-13)
23. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Johannes 19:36-37 at profetien om at Jødene skulle se opp til Ham de hadde gjennomstunget i Sakarja 12:10 ALLEREDE ER OPPFYLT på korset?
24. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Jesaja 66: 8 at en nasjons skal komme til verden på en dag ved at Sion skal "føde sine sønner"? Som vi alle vet "Fødte Sion sine Sønner" på en dag, nemlig Pinsedagen år 33, hvor over 3000 ble født på nytt av Guds Ånd (Apg.2:41)og dannet "Guds Israel" (Rom.9:6-8)
25. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at alle profetiene har blitt oppfylt eller skal oppfylles I HAM da? 1.Kor.1:20
26. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syndene forsegles” (Danilel 9:24)
27. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”misgjerning dekkes over” (Daniel 9:24)
28. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”en evig rettferdighet” føres frem? (Daniel 9:24)
29. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syn og profet besegles”?
30. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”et Aller helligste bli salvet”? (Daniel 9:24)
Disiplene
torsdag 5. november 2009
5. November ”Har Gud forkastet sitt folk?”
Før Korset var verden delt inn i 2 kategorier. Rikets barn og den Ondes barn (Matt.13:38). Jødene, Guds folk, kontra hedningene – de uomskårne.
Egentlig gjelder denne inndelingen enda, men for ikke å blande det kjødelige Israel med Guds Israel, deler Paulus verden inn i 3. La oss se i 1Kor 10:32: ”Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet”. Her sier altså Paulus at jødene ikke tilhører Guds menighet. Men hvem er det da som er Guds menighet og hva blir de kalt?
Riket ble tatt fra jødene slik at staten Israel ikke lenger kan kalle seg Guds utvalgte folk (Matt.21:43). Men hvem skulle nå kalles Guds folk? Hvem skulle kalles de sanne Israelitter? Paulus svarer på dette. Rom 2:28-29 forklarer at ”For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud”. Den som har blitt omskåret i hjertet (altså født på nytt) har blitt en sann jøde. Dette samstemmer med Profetenes syn på den nye pakt hvor Guds Ånd nå skulle bo i hjertet på den sanne troende (Esekiel 36:26-27) og at de sanne Israelittene både skulle få ånden og en evig godkjennelse i gave fra Gud (Jeremia 31:31-37).
Nå er det altså de som tar i mot Jesus som blir kalt Abrahms ætt (Gal.3:29). Det er de som blir kalt eiendomsfolket (Tit.2:14). De blir kalt en utvalgt ætt (1.Pet.2:9), et hellig folk (2:9), Guds husfolk (Ef.2:19), Guds Israel (Gal.6:16), Et kongelig presteskap (1.Pet.2:9. Altså istedenfor jødene i 2.Mos.19:6), og Guds folk (1.Pet.2:10).
Har Gud forkastet sitt folk? Nei, men han har utvidet det. Og de som ikke tror på Messias er ikke innpodet i Guds tre. De er brekt av (Rom.11:19-21).
Staten Israel er altså ikke lenger den institusjon Gud jobber igjennom. Profetiene om Israel er nå oppfylte i typologien, Kristus. Gud jobber nå gjennom Kristi Kropp. Menigheten var for øvrig utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt og er ikke en parentes, men Guds visdom og hovedplan (Ef.1:4 og Ef.3:10). ”Men, da har jo Gud forkastet Israel likevel”, kan man kanskje tro.
Nei, det man derfor er helt nødt til å forstå, er at det er forskjell på Israel og Israel. Rom 9:6 sier det så klart: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”. Det virkelige Israel er de som har Abrahams tro – ikke de som er Abrahams etterkommere. Rom 9:7-8 sier jo: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”.
Gud har altså ikke forkastet de som tror på Messias, være seg jøde eller greker, men alle de som ikke tror på Guds sønns navn har selv valgt å bli forkastet.
Jødene, som folk, kan igjen bli podet inn, dog ikke automatisk som dispensasjonalistene mener, men om de forlater sin vanntro, vender om og blir Messias troende. Rom 11:23 sier det så klart: ”Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen”. Jødene skal altså ikke bli innpodet uansett hva de gjør. Gud har bestemt seg for at verdens frelse ligger i troen på Kristus – ingen ting annet. Noen har ymtet frem på at Jødene blir frelst uansett, men det er altså ikke en tanke basert på skriftene. Skulle ikke Johannes 3:16 og Joh.14:6 også gjelde for jødene?
Disiplene
Egentlig gjelder denne inndelingen enda, men for ikke å blande det kjødelige Israel med Guds Israel, deler Paulus verden inn i 3. La oss se i 1Kor 10:32: ”Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet”. Her sier altså Paulus at jødene ikke tilhører Guds menighet. Men hvem er det da som er Guds menighet og hva blir de kalt?
Riket ble tatt fra jødene slik at staten Israel ikke lenger kan kalle seg Guds utvalgte folk (Matt.21:43). Men hvem skulle nå kalles Guds folk? Hvem skulle kalles de sanne Israelitter? Paulus svarer på dette. Rom 2:28-29 forklarer at ”For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud”. Den som har blitt omskåret i hjertet (altså født på nytt) har blitt en sann jøde. Dette samstemmer med Profetenes syn på den nye pakt hvor Guds Ånd nå skulle bo i hjertet på den sanne troende (Esekiel 36:26-27) og at de sanne Israelittene både skulle få ånden og en evig godkjennelse i gave fra Gud (Jeremia 31:31-37).
Nå er det altså de som tar i mot Jesus som blir kalt Abrahms ætt (Gal.3:29). Det er de som blir kalt eiendomsfolket (Tit.2:14). De blir kalt en utvalgt ætt (1.Pet.2:9), et hellig folk (2:9), Guds husfolk (Ef.2:19), Guds Israel (Gal.6:16), Et kongelig presteskap (1.Pet.2:9. Altså istedenfor jødene i 2.Mos.19:6), og Guds folk (1.Pet.2:10).
Har Gud forkastet sitt folk? Nei, men han har utvidet det. Og de som ikke tror på Messias er ikke innpodet i Guds tre. De er brekt av (Rom.11:19-21).
Staten Israel er altså ikke lenger den institusjon Gud jobber igjennom. Profetiene om Israel er nå oppfylte i typologien, Kristus. Gud jobber nå gjennom Kristi Kropp. Menigheten var for øvrig utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt og er ikke en parentes, men Guds visdom og hovedplan (Ef.1:4 og Ef.3:10). ”Men, da har jo Gud forkastet Israel likevel”, kan man kanskje tro.
Nei, det man derfor er helt nødt til å forstå, er at det er forskjell på Israel og Israel. Rom 9:6 sier det så klart: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”. Det virkelige Israel er de som har Abrahams tro – ikke de som er Abrahams etterkommere. Rom 9:7-8 sier jo: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”.
Gud har altså ikke forkastet de som tror på Messias, være seg jøde eller greker, men alle de som ikke tror på Guds sønns navn har selv valgt å bli forkastet.
Jødene, som folk, kan igjen bli podet inn, dog ikke automatisk som dispensasjonalistene mener, men om de forlater sin vanntro, vender om og blir Messias troende. Rom 11:23 sier det så klart: ”Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen”. Jødene skal altså ikke bli innpodet uansett hva de gjør. Gud har bestemt seg for at verdens frelse ligger i troen på Kristus – ingen ting annet. Noen har ymtet frem på at Jødene blir frelst uansett, men det er altså ikke en tanke basert på skriftene. Skulle ikke Johannes 3:16 og Joh.14:6 også gjelde for jødene?
Disiplene
tirsdag 3. november 2009
3. November ”Et ultraradikalt skifte”
Når Jødene ikke ville ta i mot sin egen konge, snublet de mot snublesteinen. Rom 9:30-33 forklarer nettopp dette ved å si ”Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Jødene hadde altså en sjanse til å ta i mot Messias i løpet av den 70.årsuken. Disiplene forkynte derfor bare for jøder (Apg.11:19) under denne tidsperiode. Det var først når Gud gav Peter et syn i år 37 om at de urene dyrene var blitt rene (altså i den tid den 70 årsuken for jødene var avsluttet), de kristne gikk til hedningene og forkynte budskapet om forlikelsen (2.Kor.5:19-21 og Apg 28:25-29).
Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”.
Det er her det ultraradikale skiftet ligger!!!
Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.
Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).
Gud har byttet Eiendomsfolk - For et ultraradikalt skifte!!!
Disiplene
Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”.
Det er her det ultraradikale skiftet ligger!!!
Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.
Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).
Gud har byttet Eiendomsfolk - For et ultraradikalt skifte!!!
Disiplene
søndag 1. november 2009
1. Noveember ”Jødene tok ikke i mot sin egen Konge”
Nå nærmet tiden seg hvor Messias skulle tre frem (altså 69 årsuker fra kong Artaxerxes 20 regjeringsår , Daniel 9:24-27). I følge utregningen vil vi, som vi tidligere har sett, med år på 360 dager (jødiske år) komme frem til at Messias skulle tre frem år 30 e.kr. Gud sendte derfor sin sønn til fastsatt tid. Gal 4:4 sier jo:” Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn”. Lukas 3:23 stadfester dette når han sier at ”Jesus var omkrig 30 år når han begynte sin gjerning”.
I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.
De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?
Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).
Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.
Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om nestegang.
Disiplene.
I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.
De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?
Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).
Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.
Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om nestegang.
Disiplene.
onsdag 28. oktober 2009
28. Oktober ” Forklaringene på de 70 syverne i Daniel 9:24.27”
1. ”Fra den tiden det går ut et ord om å gjenreise Jerusalem” (Vers 25) = Dette skjedde i Nehemja 2:1-18 gjennom Artaxerxes i hans 20. regjeringsår. Han regjerte fra 465-424 f.kr. Altså gikk ordet ut om å gjenreise Jerusalem i 445 e.kr.
2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.
3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år
4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.
5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr
6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)
7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)
7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!
Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i neste andakt.
Disiplene
2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.
3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år
4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.
5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr
6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)
7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)
7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!
Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i neste andakt.
Disiplene
tirsdag 27. oktober 2009
27. Oktober ”70 ”syvere” er tilmålt det Jødiske folket”
I dag og neste andakt skal vi ta et lite dypdykk i det profetiske Ordet. Vi så jo i går at Jesus oppfyller alle profetier og krav som GT stiller for å være Messias. I dag skal vi ta for oss profetien i Daniel 9:24-27. Denne profetien forklarer nemlig når Messias skulle ”tre frem” i Israel. Årsaken til at jeg tar dette opp i en andakt er delvis at du skal få se hvor nøyaktig Bibelen er og for at du skal se at Jødene kunne har forstått at Jesus fra Nasaret var Israels Messias om de hadde forstått profetordet.
Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.
Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.
• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)
• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)
• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)
• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)
• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)
• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)
• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)
• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)
Neste gang skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)
Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.
Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.
• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)
• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)
• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)
• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)
• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)
• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)
• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)
• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)
Neste gang skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)
søndag 25. oktober 2009
25. Oktober ”Kongen identifiseres”
Det finnes over 300 profetier som stadfester at Jesus er Guds Rikes salvede Konge (Messias). Vi skal bare nevne 6 av dem her.
a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1
b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14
c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10
d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27
e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7
f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9
Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.
a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7
b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31
c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5
d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23
e) Ble kalt gud, Johanes 1:1
f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6
g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37
Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.
Disiplene.
a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1
b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14
c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10
d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27
e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7
f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9
Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.
a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7
b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31
c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5
d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23
e) Ble kalt gud, Johanes 1:1
f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6
g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37
Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.
Disiplene.
fredag 23. oktober 2009
23. Oktober ”Et Rike krever en Konge”
Jehova var den selvskrevne konge i Guds Rike. Sal 10:16 sier: ”Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land”. Det triste var at Jødene ønsket et menneske til konge. Jehova lot de få det som de ville og Saul ble den første menneskelige konge i Guds jordiske nasjon.
1Sam 8:1-9 forteller bakgrunnen til dette valget. ”Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-seba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem”.
Etter at Jehova hadde avsatt Saul som konge på grunn av ulydighet, inngikk Han en evig pakt med David og hans ætt om at kongetronen alltid skulle være i Davids slekt. Selv om en menneskelig Konge ikke egentlig var Guds A-plan, valgte Gud altså David som konge i sitt Rike etter at Saul falt på grunn av hovmod og stolthet. Gud var derimot fornøyd med David. Han lovet at Davids Ætt skulle arve tronen for evig. Jer 33:17 sier jo: ”For så sier Jehova: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone”. Således kunne Gud, gjennom inkarnasjonen av Sønnen, få Jesus Kristus, den ekte arvingen av Israels Trone både åndelig og menneskelig, til å bli innsatt på troen for evig (Lukas 1:32).
I løpet av tiden jødene var Guds utvalgte folk var de både lydige og ulydige. Ettersom Gud innstiftet ulike måter man kunne oppnå tilgivelse og opprettelse av Guds gunst på, hadde alle paktene sin juridiske rett til eksistens så sant man vendte om og ofret sonoffer i tid. Var de lydige gikk alt bra og var de ulydige så vendte Jødene om i tid, slik at de som gruppe betraktet ikke ble brukket av fra Guds tre. Ettersom tiden nærmet seg for Messias komme (69 årsuker
fra år 445 f.kr, jfr Daniel 9:24-27) måtte Jødene ta i mot den siste pakten i deres frelseshistorie. Den ”nye pakt” var forestående. Men tok jødene i mot sin egen Konge?
Det skal vi se på i neste andakt
Disiplene
1Sam 8:1-9 forteller bakgrunnen til dette valget. ”Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-seba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem”.
Etter at Jehova hadde avsatt Saul som konge på grunn av ulydighet, inngikk Han en evig pakt med David og hans ætt om at kongetronen alltid skulle være i Davids slekt. Selv om en menneskelig Konge ikke egentlig var Guds A-plan, valgte Gud altså David som konge i sitt Rike etter at Saul falt på grunn av hovmod og stolthet. Gud var derimot fornøyd med David. Han lovet at Davids Ætt skulle arve tronen for evig. Jer 33:17 sier jo: ”For så sier Jehova: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone”. Således kunne Gud, gjennom inkarnasjonen av Sønnen, få Jesus Kristus, den ekte arvingen av Israels Trone både åndelig og menneskelig, til å bli innsatt på troen for evig (Lukas 1:32).
I løpet av tiden jødene var Guds utvalgte folk var de både lydige og ulydige. Ettersom Gud innstiftet ulike måter man kunne oppnå tilgivelse og opprettelse av Guds gunst på, hadde alle paktene sin juridiske rett til eksistens så sant man vendte om og ofret sonoffer i tid. Var de lydige gikk alt bra og var de ulydige så vendte Jødene om i tid, slik at de som gruppe betraktet ikke ble brukket av fra Guds tre. Ettersom tiden nærmet seg for Messias komme (69 årsuker
fra år 445 f.kr, jfr Daniel 9:24-27) måtte Jødene ta i mot den siste pakten i deres frelseshistorie. Den ”nye pakt” var forestående. Men tok jødene i mot sin egen Konge?
Det skal vi se på i neste andakt
Disiplene
torsdag 22. oktober 2009
22. Oktober ”Gud har et Rike som er Evig”
Sist andakt så vi at Menigheten bygger på det faktum at Jesus er Messias. For å kunne vise hva denne tittelen egentlig innebærer må vi begynne med begynnelsen.
Gud har et Rike. En nasjon. (Rike er jo et annet ord for ordet nasjon).
Sal 103:19 sier blant annet ”Jehova har reist sin trone i himmelen, Hans Kongerike hersker over alt”. Og Salme 145:13: ”Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter”. Guds nasjon begynte altså i Himmelen. Guds Kongerike hersket ubegrenset. Når Han siden skapte Jorden og menneskene ville han at Riket skulle herske over hele jorden. Hvem gjennom? Jo, først og fremst gjennom Adam og Eva. 1M 1:27-28 : ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”.
Guds plan var at Riket skulle ha Ha Aretz (Landet/Jorden) i eie.
Ettersom Adam og Eva ikke lot Gud få sin Paradisiske jord, men var troløse forvaltere av Rikets anliggender og overgav Ha Aretz (Landet/Jorden) til Satan, ja da kom hele jorden inn under Satans vold (1.Joh.5.19 og Lukas 4:6). Satan ble kalt denne verdens Gud (2.Kor.4:4). Gud måtte nå velge seg ut et folk UT FRA verden (Det greske ordet ”ekklesia” (menighet) betyr for øvrig ”de som er kalt ut fra verden”). Hans valg falt på en hedning fra Ur, Abram (1.Mos.12:1- 3). Abraham ble senere hans navn. Hvorfor? Jo, han skulle bli far til en mengde folk (ikke ett folk – men en mengde!). Pakten mellom Gud og Abraham hadde ingen betingelser, men var en pakt inngått ene og alene ut i fra Guds ufortjente godhet. Som vi tidligere har sett er pakten med Kristus en paktsoppfyllese av nettopp pakten med Abraham (Gal.3:16, 29).
Gud innstiftet flere pakter med sitt eiendomsfolk. Han lovet jorden ubetinget til Abrahams ætt, men for å være Hans folk, ja da måtte man gjøre hva Gud sa. Altså var pakten som omhandlet det å være inkludert i Guds paktsfolk, betinget. 2M 19:5-6 sier det så klart: ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn”.
Det er verdt å merke seg at Guds Rike / Guds nasjon på jorden nå ble kalt Israel, et navn gitt først til Jakob. Sal 114:2 sier ”da ble Juda hans helligdom, Israel hans Rike”. Guds hellige eiendomsfolk ble derfor kalt Israel. Dette folket besto av de som var lydige Gud og Hans pakt.
For å forstå på en nøyaktig måte hva det vi si at Jesus er Messias, må vi fortsette med å studere temaet. Neste gang skal vi derfor fortsette undervisningen om Guds Nasjon. Temaet da blir ”Et Rike krever en konge”
Disiplene
Gud har et Rike. En nasjon. (Rike er jo et annet ord for ordet nasjon).
Sal 103:19 sier blant annet ”Jehova har reist sin trone i himmelen, Hans Kongerike hersker over alt”. Og Salme 145:13: ”Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter”. Guds nasjon begynte altså i Himmelen. Guds Kongerike hersket ubegrenset. Når Han siden skapte Jorden og menneskene ville han at Riket skulle herske over hele jorden. Hvem gjennom? Jo, først og fremst gjennom Adam og Eva. 1M 1:27-28 : ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”.
Guds plan var at Riket skulle ha Ha Aretz (Landet/Jorden) i eie.
Ettersom Adam og Eva ikke lot Gud få sin Paradisiske jord, men var troløse forvaltere av Rikets anliggender og overgav Ha Aretz (Landet/Jorden) til Satan, ja da kom hele jorden inn under Satans vold (1.Joh.5.19 og Lukas 4:6). Satan ble kalt denne verdens Gud (2.Kor.4:4). Gud måtte nå velge seg ut et folk UT FRA verden (Det greske ordet ”ekklesia” (menighet) betyr for øvrig ”de som er kalt ut fra verden”). Hans valg falt på en hedning fra Ur, Abram (1.Mos.12:1- 3). Abraham ble senere hans navn. Hvorfor? Jo, han skulle bli far til en mengde folk (ikke ett folk – men en mengde!). Pakten mellom Gud og Abraham hadde ingen betingelser, men var en pakt inngått ene og alene ut i fra Guds ufortjente godhet. Som vi tidligere har sett er pakten med Kristus en paktsoppfyllese av nettopp pakten med Abraham (Gal.3:16, 29).
Gud innstiftet flere pakter med sitt eiendomsfolk. Han lovet jorden ubetinget til Abrahams ætt, men for å være Hans folk, ja da måtte man gjøre hva Gud sa. Altså var pakten som omhandlet det å være inkludert i Guds paktsfolk, betinget. 2M 19:5-6 sier det så klart: ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn”.
Det er verdt å merke seg at Guds Rike / Guds nasjon på jorden nå ble kalt Israel, et navn gitt først til Jakob. Sal 114:2 sier ”da ble Juda hans helligdom, Israel hans Rike”. Guds hellige eiendomsfolk ble derfor kalt Israel. Dette folket besto av de som var lydige Gud og Hans pakt.
For å forstå på en nøyaktig måte hva det vi si at Jesus er Messias, må vi fortsette med å studere temaet. Neste gang skal vi derfor fortsette undervisningen om Guds Nasjon. Temaet da blir ”Et Rike krever en konge”
Disiplene
tirsdag 20. oktober 2009
20. Oktober ”Hvem er du Herre?”
I de neste kommende andaktene skal vi ta opp et tema som er svært viktig å få lys over. Temaet er faktisk så sentralt og essensielt at selve Den Kristne Menighet er bygget på vårt temas konklusjon. Vårt tema de neste dagene er nemlig: ”Jesus fra Nasaret er Messias – Israels konge”.
Apg 22:8 forteller oss at den jødiske Fariseeren Saulus i fra Tarsus stilte Jesus et meget viktig spørsmål. Svaret han fikk avgjorde Saulus fremtidige liv og tjeneste. Hans spørsmål til Jesus var nemlig: ”Hvem er du, Herre?”.
Mange av oss kristne har ikke et bevisst forhold til dette spørsmålet. Mange av oss har nemlig Jesus Kristus kun som et religiøst mantra eller en lykkeamulett som kan frelse og bevare fra det onde. Jesus Kristus kan både frelse og bevare, men Han er slettes ikke en lykkeamulett. Men hvem er Han?
Matt 16:13-18 svarer Jesus på spørsmålet om hvem Han egentlig er. ”Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene.Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe (altså på åpenbaringen om at Jesus er Messias) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”.
Guds sanne menighet bygger altså på det faktum at Jesus er Messias. Når vi som kristne forstår dette og bygger på dette ”kommer ikke dødsrikets porter til å få makt over oss”. Men hva innebærer det at Jesus er Messias? Hvordan skal vi forholde oss? Er ikke dette bare et teologisk faktum vi bare skal si ”Ja og Amen” til? Vel, la oss i de neste andaktene granske litt nærmere hva det vil si at Jesus er Messias – Israels Konge.
Disiplene
Apg 22:8 forteller oss at den jødiske Fariseeren Saulus i fra Tarsus stilte Jesus et meget viktig spørsmål. Svaret han fikk avgjorde Saulus fremtidige liv og tjeneste. Hans spørsmål til Jesus var nemlig: ”Hvem er du, Herre?”.
Mange av oss kristne har ikke et bevisst forhold til dette spørsmålet. Mange av oss har nemlig Jesus Kristus kun som et religiøst mantra eller en lykkeamulett som kan frelse og bevare fra det onde. Jesus Kristus kan både frelse og bevare, men Han er slettes ikke en lykkeamulett. Men hvem er Han?
Matt 16:13-18 svarer Jesus på spørsmålet om hvem Han egentlig er. ”Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene.Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe (altså på åpenbaringen om at Jesus er Messias) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”.
Guds sanne menighet bygger altså på det faktum at Jesus er Messias. Når vi som kristne forstår dette og bygger på dette ”kommer ikke dødsrikets porter til å få makt over oss”. Men hva innebærer det at Jesus er Messias? Hvordan skal vi forholde oss? Er ikke dette bare et teologisk faktum vi bare skal si ”Ja og Amen” til? Vel, la oss i de neste andaktene granske litt nærmere hva det vil si at Jesus er Messias – Israels Konge.
Disiplene
søndag 18. oktober 2009
18. Oktober ”Frukter av å være en Disippel”
Disse dagene snakker vi om konsekvensen av å vandre i lyset. Det å vandre i lyset er som tidligere nevnt synonymt med å vandre et liv i og med Kristus. I Luk.10:30-37 tar Jesus opp temaet ”å være en neste”. En Jesu disippel har nemlig 2 hoved-anliggende i sitt liv. Det ene er å elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte og sjel, av all sin kraft og forstand. Det andre, som i følge Jesus er like viktig, er å elske sin neste som seg selv (Luk.10:27). Dette er kristenlivets kjerne. Dette er det Jesus vil gjøre i og gjennom oss. Det å bry seg om menneskers åndelige, sosiale, sjeliske, økonomiske ve og vel, er altså gudsdyrkelse av ypperste klasse. Finn et behov og møt det om det er mulig. Vær som Jesus; bli syndernes og tollernes beste venn!
Jesus utrykker samme prinsipp om nestekjærlighet i Luk 6:31 hvor Han sier: ”Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem”. Det å være en disippel av Jesus innebærer altså at kristuslivet i oss bærer frem en frukt av å ville være sin neste til gagn. Dette samstemmer jo med Matt 20:25-27 hvor Jesus sier: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell” . Og Paulus sitat i Fil 2:4 hvor han sier: ”Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye”.
Fruktene av å være en Disippel av Jesus er altså ikke bare å ta i mot Nåden, men også å la Nåden få virke i og igjennom en slik at andre blir velsignet av Kristus i oss.
Disiplene
Jesus utrykker samme prinsipp om nestekjærlighet i Luk 6:31 hvor Han sier: ”Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem”. Det å være en disippel av Jesus innebærer altså at kristuslivet i oss bærer frem en frukt av å ville være sin neste til gagn. Dette samstemmer jo med Matt 20:25-27 hvor Jesus sier: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell” . Og Paulus sitat i Fil 2:4 hvor han sier: ”Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye”.
Fruktene av å være en Disippel av Jesus er altså ikke bare å ta i mot Nåden, men også å la Nåden få virke i og igjennom en slik at andre blir velsignet av Kristus i oss.
Disiplene
torsdag 15. oktober 2009
15. Oktober ”Kristen livsstil”
En kristen person er et menneske som har valgt å være en etterfølger av Jesus fra Nasaret. Disse kalles disipler. Bibelen oppmuntrer oss til å følge Ham helhjertet, men samtidig innser den at vi ”alle snubler i så mangt” (Jak.3:2). Når vi snubler, er det godt å vite at kristen livsstil ikke kommer ut i fra religiøse bud, regler og krav. En kristen livsstil er rett og slett en frukt av vår hjerte til hjerte relasjon med Jesus, samt at vi lar Jesus få lov til å leve sitt liv ut igjennom oss (Gal.2:20). Den som kjenner Ham og elsker Ham,ønsker nemlig å leve etter Hans vilje.
Først og fremst er Guds vilje at vi har fellesskap med Gud (1.Kor.1:9, Joh.15.1-14 og Matt.7:7-8) En disippel er nemlig først og fremst kalt til å ha samfunn med sin mester. Ved hjelp av bibellesing, bibelundervisning og bønn blir vi kjent med Gud og Hans vilje. I denne intime relasjonen kan vi både gråte ut, le, be om ting vi behøver samt å hente ny styrke, visdom og veiledning. Denne relasjonen er så dyrebar. Her er kilden til alt liv, glede og styrke. Våk over denne relasjonen i ditt liv. Tiden med Gud er det første Satan vil angripe. Klarer han å stoppe livstilførselen fra Gud, vil vi tørke inn som kristne. La oss virkelig prioritere vennskapet med vår Gud!
Når en disippel har hatt god tid med sin mester og lyttet nøye til Ham, kan disippelen gå ut å praktisere hva mesteren lærte ham. I vårt tilfelle skal vi representere alt hva Jesus sa, gjorde og lærte. I Matt 10:40 sier Jesus: ”Den som tar imot dere, tar imot meg”. Med andre ord representerer vi Jesus i vår hverdag. La det nye livet flyte ut av deg slik at du praktiserer Jesu hjertelag i hverdagen. ”Slik som Han er, slik er også vi i denne verden”, sier jo 1.Joh.4:17. Dette innebærer ikke bare at vi i Hans navn kan gjøre tegn og under. Først og fremst skal vi passe på å ha den åndelige frukten i våre liv. Jesus sa: ”for på frukten skal treet kjennes” (Matt.12:33).
Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, mildhet, saktmodighet, tålmodighet og selvdisiplin (Gal.5:22). Kun et åpent og ærlig forhold til Jesus i Ordet og bønnen, vil skape disse fruktene i oss. Alle ønsker vi å bære den samme frukt som Jesus bar. Her er det viktig å vite at man ikke klarer å produsere denne frukten selv, men at vi lar Jesus få produsere åndens frukt i oss (1.Kor.1:30, 1.Tess.5:23-24, Filipp.2.13). Dette er nåde over nåde.
Ha en relasjonsbasert og derfor fruktbar dag med Herren!
Disiplene
Først og fremst er Guds vilje at vi har fellesskap med Gud (1.Kor.1:9, Joh.15.1-14 og Matt.7:7-8) En disippel er nemlig først og fremst kalt til å ha samfunn med sin mester. Ved hjelp av bibellesing, bibelundervisning og bønn blir vi kjent med Gud og Hans vilje. I denne intime relasjonen kan vi både gråte ut, le, be om ting vi behøver samt å hente ny styrke, visdom og veiledning. Denne relasjonen er så dyrebar. Her er kilden til alt liv, glede og styrke. Våk over denne relasjonen i ditt liv. Tiden med Gud er det første Satan vil angripe. Klarer han å stoppe livstilførselen fra Gud, vil vi tørke inn som kristne. La oss virkelig prioritere vennskapet med vår Gud!
Når en disippel har hatt god tid med sin mester og lyttet nøye til Ham, kan disippelen gå ut å praktisere hva mesteren lærte ham. I vårt tilfelle skal vi representere alt hva Jesus sa, gjorde og lærte. I Matt 10:40 sier Jesus: ”Den som tar imot dere, tar imot meg”. Med andre ord representerer vi Jesus i vår hverdag. La det nye livet flyte ut av deg slik at du praktiserer Jesu hjertelag i hverdagen. ”Slik som Han er, slik er også vi i denne verden”, sier jo 1.Joh.4:17. Dette innebærer ikke bare at vi i Hans navn kan gjøre tegn og under. Først og fremst skal vi passe på å ha den åndelige frukten i våre liv. Jesus sa: ”for på frukten skal treet kjennes” (Matt.12:33).
Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, mildhet, saktmodighet, tålmodighet og selvdisiplin (Gal.5:22). Kun et åpent og ærlig forhold til Jesus i Ordet og bønnen, vil skape disse fruktene i oss. Alle ønsker vi å bære den samme frukt som Jesus bar. Her er det viktig å vite at man ikke klarer å produsere denne frukten selv, men at vi lar Jesus få produsere åndens frukt i oss (1.Kor.1:30, 1.Tess.5:23-24, Filipp.2.13). Dette er nåde over nåde.
Ha en relasjonsbasert og derfor fruktbar dag med Herren!
Disiplene
tirsdag 13. oktober 2009
14. Oktober ”Jesus Kristus er i sannhet Herre”
Det å leve et liv i lyset er synonymt med å leve et liv med og i Jesus Kristus. Jesus Kristus er Verdens Lys (Johannes 8:12). Det å ”forbli vandrende” med Verdens Lys innebærer at vi har Lyset som rettesnor og veileder. Vi lar Verdens Lys ”lyse opp vår sti, slik at vi ikke snubler” (Johannes 11:9-10). Vi kan derfor si at det å vandre i Guds lys er synonymt med å ha Jesus Kristus, Verdens Lys, som Herre og Sjef i livet vårt.
La oss, for sikkert hundrede gang, slå fast at ingen greier å praktisere til fyllest det å ha Jesus Kristus som Herre i livet. Alle snubler vi og alle gjør vi feil. Selv kan jeg vitne om at jeg gang på gang feiler på visse områder til tross for at jeg nettopp på disse områdene ønsker å se en forandring. Det er derfor så betryggende å ha en Herre som ikke bare er full av Sannhet, men også full av Nåde (Johannes.1:14).
Det å ha Jesus Kristus som Herre handler altså ikke om å slutte med å falle. Det handler ikke om å bli feilfri eller medlem av en åndelig eliteklubb. Det å ha Jesus Kristus som Herre betyr imidlertid at jeg KOMMER TIL SANNHETS ERKJENNELSE I LIVET MITT. Erkjennelsen innebærer at jeg innser at JEG ikke greier livet mitt selv. JEG kan ikke frelse meg selv, helliggjøre meg selv eller gjøre gode åndelige gjerninger. JEG, som ikke en gang vet mitt eget beste, velger derimot å ha JESUS som den som både vet mitt beste og som i tillegg lever sitt hellige liv i og gjennom meg ,til HERRE og SJEF. Det å ha Jesus som Herre er altså en viljesbeslutning om å abdisere fra sitt eget hjertes trone og innsette en ny Konge – Kong Jesus.
Med denne og de siste andakter som bakgrunn, skal vi i morgen ta opp hva Jesus Kristus, vårt Lys og vår Herre, har å si når det gjelder liv og lære. Til da kan jeg bare oppmuntre deg ved å si: ” Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1.Johannes 1:17).
Disiplene.
La oss, for sikkert hundrede gang, slå fast at ingen greier å praktisere til fyllest det å ha Jesus Kristus som Herre i livet. Alle snubler vi og alle gjør vi feil. Selv kan jeg vitne om at jeg gang på gang feiler på visse områder til tross for at jeg nettopp på disse områdene ønsker å se en forandring. Det er derfor så betryggende å ha en Herre som ikke bare er full av Sannhet, men også full av Nåde (Johannes.1:14).
Det å ha Jesus Kristus som Herre handler altså ikke om å slutte med å falle. Det handler ikke om å bli feilfri eller medlem av en åndelig eliteklubb. Det å ha Jesus Kristus som Herre betyr imidlertid at jeg KOMMER TIL SANNHETS ERKJENNELSE I LIVET MITT. Erkjennelsen innebærer at jeg innser at JEG ikke greier livet mitt selv. JEG kan ikke frelse meg selv, helliggjøre meg selv eller gjøre gode åndelige gjerninger. JEG, som ikke en gang vet mitt eget beste, velger derimot å ha JESUS som den som både vet mitt beste og som i tillegg lever sitt hellige liv i og gjennom meg ,til HERRE og SJEF. Det å ha Jesus som Herre er altså en viljesbeslutning om å abdisere fra sitt eget hjertes trone og innsette en ny Konge – Kong Jesus.
Med denne og de siste andakter som bakgrunn, skal vi i morgen ta opp hva Jesus Kristus, vårt Lys og vår Herre, har å si når det gjelder liv og lære. Til da kan jeg bare oppmuntre deg ved å si: ” Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1.Johannes 1:17).
Disiplene.
fredag 9. oktober 2009
10. Oktober ”Å komme til sannhets erkjennelse”
Dersom en kreftsyk pasient nekter for at han har kreft og derfor nekter å ta i mot den livsviktige behandlingen, han kommer før eller siden til å lide nederlag for sykdommen. Sykdoms erkjennelse åpner altså veien for å kunne ta i mot utfrielse. Kristne vil leve i lyset. Kristus er vårt lys, men dersom vi ikke ønsker å bli korrigert i henhold til Hans gode og fullkomne vilje, står vi i fare for miste vår frihet. Vi står i fare for å bli syndens trell (Joh.8:34).
Hvorfor tar jeg opp slike alvorlige tema? Er jeg på vei til å føre deg inn i loviskhet og gjerningskristendom? Slettes ikke! Moseloven er avskaffet (Ef.2:15) og Jesus er vår Helliggjørelse (1.Kor.1:30), men kunne jeg ikke bare snakket om hvor høyt Gud elsker oss? Jo, det er jo det jeg gjør! Guds kjærlighet og Guds nåde virker slik i oss at vi vil leve et liv i lyset. Et liv som dufter av Herren! Sier ikke Titus 2:11-12: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”?
Som kristne har vi vært alt for opptatt av første del av 1.Tim.2:4. Paulus sier her: ”Gud vil at alle mennesker skal bli frelst”. Vi har talt om dette tema og sendt ut tusener på tusener av misjonærer, både til inn og utland. Vi har holdt vekkelsesmøter og møter hvor hovedmålet var å få folk til ”å rekke opp hånden som et tegn på at man vil ha frelse”. Alt dette er fantastisk. Det er godt og nyttig, MEN 1.Tim.2:4 fortsetter med å si ”…og komme til sannhets erkjennelse”.
Det å våge å komme til ”sannhets erkjennelse” er altså viktig for Gud. Det er Hans vilje. Sannhetens erkjennelse skaper nemlig frihet, legedom og gjenopprettelse! En av de vakreste bibeltekstene jeg vet om, står i Apg 17:10-11: ”Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt”.
De troende i Berøa var sannhets elskende. De ville leve i lyset. De ville komme til Sannhets erkjennelse (1.Tim.2:4b). De tok derfor ikke i mot det Paulus og Silas sa sånn uten videre. DE GRANSKET HVER DAG SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET BLE SAGT DEM. Det er en slik holdning jeg ønsker å fremelske hos oss. En holdning av at koste hva det koste vil: Jeg vil leve i sannhet med livet mitt! ”For når dere kjenner Sannheten skal Sannheten frigjøre dere” (Joh.8:32).
Ha en bibelstuderende dag!!!
Disiplene
Hvorfor tar jeg opp slike alvorlige tema? Er jeg på vei til å føre deg inn i loviskhet og gjerningskristendom? Slettes ikke! Moseloven er avskaffet (Ef.2:15) og Jesus er vår Helliggjørelse (1.Kor.1:30), men kunne jeg ikke bare snakket om hvor høyt Gud elsker oss? Jo, det er jo det jeg gjør! Guds kjærlighet og Guds nåde virker slik i oss at vi vil leve et liv i lyset. Et liv som dufter av Herren! Sier ikke Titus 2:11-12: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”?
Som kristne har vi vært alt for opptatt av første del av 1.Tim.2:4. Paulus sier her: ”Gud vil at alle mennesker skal bli frelst”. Vi har talt om dette tema og sendt ut tusener på tusener av misjonærer, både til inn og utland. Vi har holdt vekkelsesmøter og møter hvor hovedmålet var å få folk til ”å rekke opp hånden som et tegn på at man vil ha frelse”. Alt dette er fantastisk. Det er godt og nyttig, MEN 1.Tim.2:4 fortsetter med å si ”…og komme til sannhets erkjennelse”.
Det å våge å komme til ”sannhets erkjennelse” er altså viktig for Gud. Det er Hans vilje. Sannhetens erkjennelse skaper nemlig frihet, legedom og gjenopprettelse! En av de vakreste bibeltekstene jeg vet om, står i Apg 17:10-11: ”Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt”.
De troende i Berøa var sannhets elskende. De ville leve i lyset. De ville komme til Sannhets erkjennelse (1.Tim.2:4b). De tok derfor ikke i mot det Paulus og Silas sa sånn uten videre. DE GRANSKET HVER DAG SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET BLE SAGT DEM. Det er en slik holdning jeg ønsker å fremelske hos oss. En holdning av at koste hva det koste vil: Jeg vil leve i sannhet med livet mitt! ”For når dere kjenner Sannheten skal Sannheten frigjøre dere” (Joh.8:32).
Ha en bibelstuderende dag!!!
Disiplene
torsdag 8. oktober 2009
8. Oktober ”En Kristen ønsker å finnet ut Jesu vilje og gjøre den”
Disse dagene har vi snakket om å ville leve i lyset med livene våre. Som frelste har vi jo lyset i oss og det er naturlig for oss å legge vekk mørkets gjerninger og ikle oss lysets. Rom 13:12 sier jo det så fint ”Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen”.
Men hva er så lysets våpen? Hva er egentlig lysets gjerninger? Hvordan skal vi som kristne vandre i henhold til Lyset? Svaret er enkelt. Svaret er, som alltid, Jesus Kristus. Vi er nødt til å finnet ut hva Jesus sa om dette å vandre i lyset. Vi er nødt til å se hvilke konkrete ting Jesus mente når Han sa i Matt 28:19-20: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Apollos var en slik mann som ønsket å vandre i lyset. Han ønsket å finne ut hva Jesus egentlig sto for. Apg 18:24-26 kan fortelle oss dette om Apllos: ”Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp”.
Men det stopper ikke der. Vers 25 sier nemlig: ”Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Apollos var en bror som altså visste en hel masse om både Gud og Jesus. Han var sterk i Skriftene, brennende og grundig LIKEVEL var han interessert å få Sannheten ”lagt nøyere ut for ham”.
Kjære leser. Tenk hvilket privilegium du og jeg har. Vi kan nærme oss Sannhetens Lys uten å være redde. Vi har ikke noe å tape. Gud er for oss. Gud vil oss det beste. Gud har kun gode gaver han vil gi oss. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
La oss gjøre en bestemmelse i dag. La oss bestemme oss for at vi, selv om vi ikke alltid greier det, av hjertet ønsker å finne ut mer av hva Jesus Kristus representerer og rette våre liv inn under Hans helbredende lys. La oss være som Apollos!
Disiplene
Men hva er så lysets våpen? Hva er egentlig lysets gjerninger? Hvordan skal vi som kristne vandre i henhold til Lyset? Svaret er enkelt. Svaret er, som alltid, Jesus Kristus. Vi er nødt til å finnet ut hva Jesus sa om dette å vandre i lyset. Vi er nødt til å se hvilke konkrete ting Jesus mente når Han sa i Matt 28:19-20: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Apollos var en slik mann som ønsket å vandre i lyset. Han ønsket å finne ut hva Jesus egentlig sto for. Apg 18:24-26 kan fortelle oss dette om Apllos: ”Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp”.
Men det stopper ikke der. Vers 25 sier nemlig: ”Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Apollos var en bror som altså visste en hel masse om både Gud og Jesus. Han var sterk i Skriftene, brennende og grundig LIKEVEL var han interessert å få Sannheten ”lagt nøyere ut for ham”.
Kjære leser. Tenk hvilket privilegium du og jeg har. Vi kan nærme oss Sannhetens Lys uten å være redde. Vi har ikke noe å tape. Gud er for oss. Gud vil oss det beste. Gud har kun gode gaver han vil gi oss. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
La oss gjøre en bestemmelse i dag. La oss bestemme oss for at vi, selv om vi ikke alltid greier det, av hjertet ønsker å finne ut mer av hva Jesus Kristus representerer og rette våre liv inn under Hans helbredende lys. La oss være som Apollos!
Disiplene
søndag 4. oktober 2009
5. Oktober ”Vandre i lyset slik som Han er lys”
Nådesbudsskapet virker altså slik i oss at vi både ønsker å vite hva Jesu vilje er og praktisere denne gode vilje. ”Gud er den som virker i oss både å ville OG virke til Hans gode behag” sier jo Filipperbrevet 2:13. Nådesbudskapet drar oss altså alltid til KRISTUS. Til alt hva Kristus sa, gjorde og lærte (Matt.28:20). Vi ønsker å leve i lyset med livene våre, både innfor Gud og mennesker. Vi er lysets disipler. Vi er lysets barn. Lyset er i oss og vi er i Ham. ”Og den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret” (1.Joh.2:6).
Å vandre i lyset er altså synonymt med å vandre i Kristus. Å vandre i Kristus blir da synonymt med å vandre et liv i lyset. Dette er en viktig sannhet å få med seg. Som Kristne er det altså umulig å ikke ville leve i lyset med livet sitt. Joh 8:12 sier jo: ”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Og Ef 5:8-10 som sier ”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren”.
Som vi så i gårsdagens andakt er vi ikke redde for å leve et liv i lyset. Vi vet jo at Herren har tilgitt synden og har lovet å aldri fordømme oss så lenge vi holder fast ved Jesus (Rom.8:1). Men hvorfor skal vi vandre i lyset? Hvorfor bry seg om å leve et liv i Kristuslikhet når Herren likevel tilgir synd og ikke fordømmer?
Disse spørsmålene har minst tusen svar. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1.Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”.
Siden Gud elsker oss så høyt, ønsker Han at vi skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. En vandring i lyset produserer nemlig godhetens frukt. Ef. 5:9 sier jo: ” For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet”. Når vi vandrer i lyset kommer vi altså til å ha det godt. Godt med oss selv og andre. Når vi har det godt, har Gud det godt. Det er derfor det er så smart å leve i lyset.
Neste gang skal vi se litt mer på hva konsekvensene blir når vi ønsker å vandre i lyset. I dag kan vi meditere på det faktum at vi som tilhører Jesus ønsker å vandre i lyset slik som Han er lys.
Disiplene.
Å vandre i lyset er altså synonymt med å vandre i Kristus. Å vandre i Kristus blir da synonymt med å vandre et liv i lyset. Dette er en viktig sannhet å få med seg. Som Kristne er det altså umulig å ikke ville leve i lyset med livet sitt. Joh 8:12 sier jo: ”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Og Ef 5:8-10 som sier ”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren”.
Som vi så i gårsdagens andakt er vi ikke redde for å leve et liv i lyset. Vi vet jo at Herren har tilgitt synden og har lovet å aldri fordømme oss så lenge vi holder fast ved Jesus (Rom.8:1). Men hvorfor skal vi vandre i lyset? Hvorfor bry seg om å leve et liv i Kristuslikhet når Herren likevel tilgir synd og ikke fordømmer?
Disse spørsmålene har minst tusen svar. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1.Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”.
Siden Gud elsker oss så høyt, ønsker Han at vi skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. En vandring i lyset produserer nemlig godhetens frukt. Ef. 5:9 sier jo: ” For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet”. Når vi vandrer i lyset kommer vi altså til å ha det godt. Godt med oss selv og andre. Når vi har det godt, har Gud det godt. Det er derfor det er så smart å leve i lyset.
Neste gang skal vi se litt mer på hva konsekvensene blir når vi ønsker å vandre i lyset. I dag kan vi meditere på det faktum at vi som tilhører Jesus ønsker å vandre i lyset slik som Han er lys.
Disiplene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)