søndag 29. november 2009

29. November ”Jesus Kristus - Verdens frelser”

I disse dagene lærer vi Jesus å kjenne (Joh.17:3). Vi stiller oss det spørsmålet Paulus måtte stille Jesus på vei til Damaskus, nemlig ”Hvem er du Herre?” Vi har sett at Jesus eksisterte før han kom til jorden, at Han er en del av Elohim og at Han er en tro kopi av Gud selv.

I dag skal vi se at Jesus er verdens frelser. ”Alle” vet jo at Jesus kalles Frelseren, men hvorfor måtte Jesus frelse? Som du allerede vet, gjorde menneskene høyforræderi. Adam og Eva valgte å ikke følge Guds vidunderlige plan. Satan fikk nå autoritet over den delen av skaperverket som menneskene før hadde hatt råderett over. Gjennom bruddet med Gud kom synden, døden og egoismen inn i verden. Menneskene gikk sin egen vei og levde ikke lenger avhengige av Guds liv. De ble utilfredse og disharmoniske. Depresjon og følelsen av å være mislykket rådet i hjertet. Guds kjærlighet ble byttet ut med hat. Fortvilelsen i menneskets hverdagsliv ble et faktum.

Gud lot oss ikke i stikken. Gud hadde en plan. Han ville sende sin sønn til verden for å sone synden, gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, tilintetgjøre djevelens gjerninger og på denne måten frelse oss fra et evig brudd med Gud og Hans plan.Gud er nemlig en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden.

Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. I den gamle pakt var det slik at en gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.

Men Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.

Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har brakt til veie en mulighet til å bli fri.

I dag vil jeg at du skal fryde deg over hva Jesus har gjort for deg. Jeg oppmuntrer deg til å meditere på Apg 4:12 som sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Jesus er sannelig verdens frelser!

1 kommentar:

Sten T. SØNN sa...

Den som er sønn, kan sendes ut for å tjene, men blir aldri en god fars Tjener. En Tjener er ikke født av faderen (husstandens herre) med arverettigheter ets.

En sønn som tjener sin far er ikke en Tjener, men en lydig Sønn ( Sønn i tjeneste for sin Far). Tittelen TJENER innehas bare av dem som er husfolk, og ikke av ektefødte sønner i en husstand. En sønn er sønn om han er lydig (vil tjene) sin far eller ikke.

En Sønn kan velge å være en tjener, men det er sønnens valg. Jesus avkledde seg sin herlighet for å være en tjener for en tid, men var hele tiden fram til korset, Guds enborne sønn.

En Tjener mister sin rett til å tilhøre husstanden om han ikke vil tjene. Jødene i den gamle pakt var Tjenere, og noen av dem faktisk også venner. Jesus var derimot en lydig Sønn (den enborne) som gjorde sin fars vilje, ved å komme som en tjener for dem som ikke fortjente det.
Det er det som er Guds nåde!

En skipssjef (kaptein) kan godt gå en styrmanns vakter, men han er fortsatt skipssjef. Dette har med autoritet å gjøre. Tittelen: Sønn er høyeste autoritet, og rager mye høyere en tittelen: Tjener.