”Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?” ( Matt 23:33) – man kan ikke akkurat beskylde Jesus for å være en liberal humanist i velurjakke og tøfler. Her fikk de skriftlærde og fariseerne gjennomgå så det suste etter. Jesus hadde nettopp holdt en ”Ve-tale” over mennesker som ”ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet”. De hadde fått passet sitt påskrevet.
”Vel, en slik Jesus har ikke jeg”, kan noen tenke. ”Min Jesus pirker ikke på noen. Han er bare snill”. En slik tanke kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Du skjønner Jesus er full av mildhet, barmhjertighet og medynk, men Han er også full av sann kjærlighet. En kjærlighet som våger å si i fra om noe ikke står rett til. Ord 27:6 sier: ”Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss”.
Jesus slår ikke i ordets rette forstand. Han sender ikke sykdom for å plage. Nei, Jesus ønsker å hjelpe oss alle. Noen ganger kan han tale fast og bestemt til oss – ikke fordi han er en brautende, egotrippet besserwisser, men fordi Han elsker oss og vil oss det beste. Matt 22:16 sier oss noe interessant: ”De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk”.
Tenk så herlig. Jesus vil formane prest og prostituert, rik og fattig, heterofil og homofil, ikke fordi Han vil være stygg med oss, men fordi Han er en sann venn. En venn som ”slår” istedenfor å gi kyss når det trengs.
Jeg glemmer ikke Hans kjærlige, men bestemte og faste formaning en gang jeg hadde syndet. I mitt hjerte kjente jeg en røst som sa: ”Du, slik som du oppførte deg nå, slik er ikke jeg”. Han behøvde ikke si mer. Jeg visste at ”Kristus i meg” (Gal.2:20) tok avstand fra hva jeg nettopp hadde gjort. Istedenfor å bli motløs ble jeg heller glad. Jeg hadde en venn som brydde seg når jeg hadde gjort noe jeg ikke burde. Han sa i fra. Han brydde seg. Han elsket meg på dypet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne deg opp for Guds kjærlighetsfulle, men faste røst. Vær åpen for at: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! (Jes 30:21)
Disiplene
mandag 22. februar 2010
fredag 19. februar 2010
Prest døpte spebarn i Kaptein Sabeltann kostyme
Sokneprest Thor Sommerseth opptrådte sist søndag som Kaptein Sabeltann under en karnevalsgudstjeneste i Landås kirke.
Biskop Halvor Nordhaug vil oppmuntre prestene til å prøve nye veier. Han mener det er bedre å ta en sjanse enn å stå på stedet hvil.
– Her er stor frihet. Som biskop mener jeg at det største problem i Den norske kirke ikke er nytenkning og kreativitet. Den som vil eksperimentere, vil jeg møte med stor raushet, sier Halvor Nordhaug.
Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
At vi som tror at
1. Jesus ikke er den samme som Jehova (Joh.17:3, 1.Kor.8:6)
2. at Israel ikke lenger er Guds utvalgte folk (Matt.21:43, Åp.3:9)
3. At menigheten bør holdes ren fra folk som lever bevisst i synd (2.Tess.3:6)
4. At de 10 bud er oppfylt i ett (Joh.13:34)
5. At Moseloven og de 10 bud ikke lenger er gjeldene (Ef.2:15)
6. at Gud ikke piner og torturerer mennesker for evig og alltid (Matt.10:28)
7. at vi ikke skal delta i andre Rikers politikk og militær virksomhet (Apg.17:7, Jak.4:4, Joh.18:36-37, Matt.5:44),
8. eller at man ikke kan godta at menn har sex med menn eller kvinner med kvinner blant kristne (1.Kor.6:9-11)
blir "utstøtt" eller "uglesett" av samme kirke, blir for meg bare tragikomisk.
Jaja...det beste er vel at ugresset skilles fra hveten i disse høstetidens siste dager (Matt.13:24-30)
Mulig mange av dere ikke helt liker denne tanke, men vår oppgave er å forkynne HELE Guds Råd om det klør i øret eller ei.
(Apg.20:26-27).
Våk derfor fordi dere vet ikke når deres Herre kommer!
Åp.18:4
Biskop Halvor Nordhaug vil oppmuntre prestene til å prøve nye veier. Han mener det er bedre å ta en sjanse enn å stå på stedet hvil.
– Her er stor frihet. Som biskop mener jeg at det største problem i Den norske kirke ikke er nytenkning og kreativitet. Den som vil eksperimentere, vil jeg møte med stor raushet, sier Halvor Nordhaug.
Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
At vi som tror at
1. Jesus ikke er den samme som Jehova (Joh.17:3, 1.Kor.8:6)
2. at Israel ikke lenger er Guds utvalgte folk (Matt.21:43, Åp.3:9)
3. At menigheten bør holdes ren fra folk som lever bevisst i synd (2.Tess.3:6)
4. At de 10 bud er oppfylt i ett (Joh.13:34)
5. At Moseloven og de 10 bud ikke lenger er gjeldene (Ef.2:15)
6. at Gud ikke piner og torturerer mennesker for evig og alltid (Matt.10:28)
7. at vi ikke skal delta i andre Rikers politikk og militær virksomhet (Apg.17:7, Jak.4:4, Joh.18:36-37, Matt.5:44),
8. eller at man ikke kan godta at menn har sex med menn eller kvinner med kvinner blant kristne (1.Kor.6:9-11)
blir "utstøtt" eller "uglesett" av samme kirke, blir for meg bare tragikomisk.
Jaja...det beste er vel at ugresset skilles fra hveten i disse høstetidens siste dager (Matt.13:24-30)
Mulig mange av dere ikke helt liker denne tanke, men vår oppgave er å forkynne HELE Guds Råd om det klør i øret eller ei.
(Apg.20:26-27).
Våk derfor fordi dere vet ikke når deres Herre kommer!
Åp.18:4
torsdag 18. februar 2010
18. Februar ”Full av barmhjertighet”.
I Luk 23 kan vi lese en fantastisk historie om barmhjertighet. Jesus fra Nasaret, medskaper til Himmel og jord, Guds enbårne Sønn hadde blitt hudstrøket, hånet og korsfestet. Smertene var uutholdelige. Følelsen over å være uskyldig dømt av mennesker som behøvde Hans frelse overgikk nok den fysiske smerten. For ikke å snakke om selve smerten Han hadde av å være forlatt av sin egen Gud og Far (Matt.27:26). Mens Herren henger der på korset i all fornedrelse og smerte roper Han ut: ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”.
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”.
Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”.
Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
søndag 14. februar 2010
14 Februar ”Full av medlidenhet og medynk”
Disse månedene ser vi nærmere på hvem Jesus er. I går så vi at Guds utvelgelse ikke ligger i et kirkesamfunn eller en nasjon, men i Jesus Kristus. Etter at Jesus ble sendt til jorden blir vi utvalgt i Ham (Ef.1:4). ”Gud er med oss” så sant vi har valgt å forbli værende i Ham.
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av våre svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av våre svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
lørdag 13. februar 2010
13. Februar ”Immanuel”
”Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud” (Matt 1:23). For en fantastisk beskjed Engelen Gabriel gav Maria! Israel hadde i mange år vært borte fra det nære forholdet til Jehova Gud. Herren hadde ikke talt til sitt folk siden profeten Malaki som levde hele 450 år tidligere. Israelittene hadde lidd nederlag både åndelig og politisk og nå fikk Maria plutselig høre: ”Med oss er Gud”.
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
tirsdag 9. februar 2010
10. Februar ”Fredsfyrsten”
Menneskeheten lengter etter fred. Fred med Gud, fred i verden, fred med sine nærmeste og fred med seg selv. Fred er faktisk et gode det er verdt å ”stride” for. Men hvordan får vi denne freden? Skal vi ty til våpen eller fare med trusler? Skal vi bli anarkister eller har Gud en løsning?
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
lørdag 6. februar 2010
6. Februar ”Guds lam”
Jeg hater urettferdighet. Nei da, jeg er ikke så ”prektig” som jeg høres ut som, men jeg hater virkelig urettferdighet. Urettferdighet får meg til å tenne. Uansett om det gjelder ”venn eller fiende” så er urett og urettferdig behandling av mennesker kynisk, nedverdigende og kjærlighetsløst.
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
tirsdag 2. februar 2010
2. Februar ”Livets brød”
Det har gått en debatt i den senere tid om brød er sunt å spise eller ei. Et liv med eller uten karbohydrater har vært det store diskusjonstema når man ønsker vektreduksjon. Selv skal jeg ikke ta den store stillingen til dette med ”for eller mot karbohydrater”, men snarere konstatere at vi alle må spise av Livets brød for å overleve åndelig talt.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)