Hei kjære leser,
Vi kjører på med daglige andakter fra og med 1.jauar 2009.
Inntil da ønsker vi deg god ferie med Jesus som Herre
lørdag 27. desember 2008
fredag 5. desember 2008
5. Desember ”Gå på skattejakt”
Alle barn elsker eventyrfilmer. Spesielt de filmene som handler om å finne en skjult skatt. Det å følge en gruppe mennesker som går igjennom ”ild og vann” for til slutt å finne den hemmelige skatten som gjør dem styrtrike ”for evig og alltid”, har alltid fascinert de eventyrlystne barna.
Jesus sier at vi må bli som barn igjen (Matt.18:3). Barnets natur vil nemlig søke, lete og gi alt for å finne skatter. I Ord 2:1-5 oppmuntrer Jehova oss å ”grave etter skjulte skatter”. Ordspråkene sier: ”Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Jehovas frykt og finne kunnskap om Gud”.
Under de siste dagene har jeg undervist deg i temaet ”I Ham”. I dag vil jeg innby deg til å gå på skattejakt i dette temaet. Vet du hvorfor? Jo, Filem:6 sier nemlig: ”Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt I ALT DET GODE VI HAR I KRISTUS”. Vi har altså fått en rekke goder som har blitt gitt oss ”i Kristus”. Men, har vi gravd lenge nok i dette tema slik at dette har virket frem en virksom tro?
Paulus forklarer nemlig oss noe viktig angående vår vandring som kristne. I dette verset påstår han at vårt samfunn med hverandre i troen kan bli mer virksom. Det å ha et virksomt fellesskap i troen er noe mange kristne lengter etter. Vi har nok alle vært i et fellesskap hvor sterilitet, åndelig tørke og lunkenhet har vært rådende, men hvordan forvandle et slikt miljø?
Jo, Paulus gir oss løsningen. Han forklarer at troens fellesskap blir virksomt VED INNSIKT i alt det gode vi har i Kristus. Det er derfor jeg innbyr deg til skattejakt. En skattejakt hvor du graver, gransker og leter etter ALT det gode som er oss gitt ”I Ham”. En skattejakt som fører til at vi kommer inn i troens virksomhet.
Etter jul (skal nemlig til syden nå og blir borte fra nett en peroide) skal vi grave opp noen av disse skattene. Inntil da, kan du bare ta med deg spade og ryggsekk og legge ut på din private skattejakt.
Ha en eventyrlig dag
Jesus sier at vi må bli som barn igjen (Matt.18:3). Barnets natur vil nemlig søke, lete og gi alt for å finne skatter. I Ord 2:1-5 oppmuntrer Jehova oss å ”grave etter skjulte skatter”. Ordspråkene sier: ”Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Jehovas frykt og finne kunnskap om Gud”.
Under de siste dagene har jeg undervist deg i temaet ”I Ham”. I dag vil jeg innby deg til å gå på skattejakt i dette temaet. Vet du hvorfor? Jo, Filem:6 sier nemlig: ”Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt I ALT DET GODE VI HAR I KRISTUS”. Vi har altså fått en rekke goder som har blitt gitt oss ”i Kristus”. Men, har vi gravd lenge nok i dette tema slik at dette har virket frem en virksom tro?
Paulus forklarer nemlig oss noe viktig angående vår vandring som kristne. I dette verset påstår han at vårt samfunn med hverandre i troen kan bli mer virksom. Det å ha et virksomt fellesskap i troen er noe mange kristne lengter etter. Vi har nok alle vært i et fellesskap hvor sterilitet, åndelig tørke og lunkenhet har vært rådende, men hvordan forvandle et slikt miljø?
Jo, Paulus gir oss løsningen. Han forklarer at troens fellesskap blir virksomt VED INNSIKT i alt det gode vi har i Kristus. Det er derfor jeg innbyr deg til skattejakt. En skattejakt hvor du graver, gransker og leter etter ALT det gode som er oss gitt ”I Ham”. En skattejakt som fører til at vi kommer inn i troens virksomhet.
Etter jul (skal nemlig til syden nå og blir borte fra nett en peroide) skal vi grave opp noen av disse skattene. Inntil da, kan du bare ta med deg spade og ryggsekk og legge ut på din private skattejakt.
Ha en eventyrlig dag
torsdag 4. desember 2008
4. Desember ”Funnet i Ham”
Hvor mange kurs det finnes på markede som handler om ”å finne seg selv” aner jeg ikke, men det er mange. I dagens samfunn handler det mye om å finne seg selv og å få kontakt med seg selv slik at man kan realisere seg selv. Fellesnevneren for alle disse kursene er ”meg selv”.
Som jøde ønsket Saulus i fra Tarsus å behage Gud. Dessverre endte denne religiøse nidkjærhet opp i eget strev, religiøst jag og selvrettferdighet (Rom.10:1-3). Istedenfor å ha Jehova som sentrum ble den ortodokse jødedommen en religion som bygde opp en elitistisk gruppe mennesker hvor ”meg selv” ble fellesnevneren for alle religiøse anstrengelser. Når alt kom til alt, handlet det hele om hvor flink JEG er til å overholde alle Guds bud og regler.
Da Saulus fra Tarsus møtte sin overmann på vei til Damaskus ca år 36 skjedde det noe stort. Fra å være opptatt av ”meg selv”, ble Saulus opptatt av HAM. Paulus sier det på denne måten: ”Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus OG BLI FUNNET I HAM, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen” (Fil 3:7-9).
Saulus, som skiftet navn til Paulus, var altså ikke lenger opptatt av ”meg selv”, men heller å bli ”FUNNET I HAM”. Paulus sin identitet hadde altså skiftet fokus. Han så altså seg selv ikke lenger som en religiøs streber, men en som hadde fått kapitulere for en større virkelighet. Nå var Paulus mer opptatt av å ”se seg selv i Kristus” enn å skryte av sin religiøse CV (Fil.3:1-7).
Før vi går i gang med å undervise hva det konkret vil si ”å være i Kristus”, vil jeg i dag utfordre deg angående ditt selvbilde. Ser du deg selv som en god kristen? En som gjør så godt man kan? Ser du deg selv som en som greier det meste, men faller på visse punkt? Vel, mitt råd til deg er at du bør forandre fokus. Du bør gjøre som Paulus, nemlig ”finne deg selv i Ham”. Det er først når du ser deg selv i Kristus du kan ha et rett selvbilde. Da ser du deg slik Gud ser deg og i Guds Rike er det Hans frigjørende og sanne syn som gjelder.
Ha en flott dag med en justert selvinnsikt.
Som jøde ønsket Saulus i fra Tarsus å behage Gud. Dessverre endte denne religiøse nidkjærhet opp i eget strev, religiøst jag og selvrettferdighet (Rom.10:1-3). Istedenfor å ha Jehova som sentrum ble den ortodokse jødedommen en religion som bygde opp en elitistisk gruppe mennesker hvor ”meg selv” ble fellesnevneren for alle religiøse anstrengelser. Når alt kom til alt, handlet det hele om hvor flink JEG er til å overholde alle Guds bud og regler.
Da Saulus fra Tarsus møtte sin overmann på vei til Damaskus ca år 36 skjedde det noe stort. Fra å være opptatt av ”meg selv”, ble Saulus opptatt av HAM. Paulus sier det på denne måten: ”Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus OG BLI FUNNET I HAM, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen” (Fil 3:7-9).
Saulus, som skiftet navn til Paulus, var altså ikke lenger opptatt av ”meg selv”, men heller å bli ”FUNNET I HAM”. Paulus sin identitet hadde altså skiftet fokus. Han så altså seg selv ikke lenger som en religiøs streber, men en som hadde fått kapitulere for en større virkelighet. Nå var Paulus mer opptatt av å ”se seg selv i Kristus” enn å skryte av sin religiøse CV (Fil.3:1-7).
Før vi går i gang med å undervise hva det konkret vil si ”å være i Kristus”, vil jeg i dag utfordre deg angående ditt selvbilde. Ser du deg selv som en god kristen? En som gjør så godt man kan? Ser du deg selv som en som greier det meste, men faller på visse punkt? Vel, mitt råd til deg er at du bør forandre fokus. Du bør gjøre som Paulus, nemlig ”finne deg selv i Ham”. Det er først når du ser deg selv i Kristus du kan ha et rett selvbilde. Da ser du deg slik Gud ser deg og i Guds Rike er det Hans frigjørende og sanne syn som gjelder.
Ha en flott dag med en justert selvinnsikt.
onsdag 3. desember 2008
3. Desember ”Hva vil det si å ”være i Herren.”
Sist andakt så vi at ”gleden i Herren” var vår styrke. Jeg oppmuntret deg til å meditere over hva Jehova gjennom sin Sønn har gjort og fortsatt gjør for deg. Det å meditere på disse faktaene bringer lys, fred og glede inn i våre liv og til tider trøtte sjeler.
Ser vi nærmere på siste andakts tekst i Nehemja står det at gleden finnes ”i Herren”. Det interessante er at Det Nye Testamentet og Paulus tar opp denne termen ”I Herren”, ”i Kristus” eller ”I Ham” over 160 ganger! Men hva vil det si å være ”i Herren”?
Når Jehova sendte sin førstefødte Sønn til verden sendte Han verdens frelser. Jesus Kristus levde et stedforetredende liv for oss. Han var den siste Adam. Like som alle døde pga den første Adams synd, vandret Jesus vår vandring. Han levde sitt liv i vårt sted og når Jesus døde, døde Han vår død. En stedforetredende død.
Det geniale var altså at den mannen Gud sendte for å frelse verden vandret perfekt, handlet perfekt, snakket perfekt, representerte Gud perfekt og når Han døde den 14 Nisan like over kl 15, døde et perfekt menneske – helt uten en eneste synd, skavank eller brist. Dette perfekte offer ble godtatt av Jehova og gjennom sitt frelsende liv og sin frelsende død oppveide Jesus den første Adams fall.
Når Jesus nå ble den siste Adam ble Han representanten for en ny generasjon mennesker. Den første Adams slekt var ikke lenger den eneste slekt på jorden. Nå, om man valgte å tro på Jesus, kunne man ”komme inn i Ham” og bytte slekt. Man gikk fra ”I Adam” til ”I Kristus”. Paulus sier ”Dersom noen er I KRISTUS er han en NY skapning. DET GAMLE ER BORTE og ALT har bitt nytt (2.Kor.5:17).
Det å være I KRISTUS innebærer altså at du har byttet stamfar. Fra å være en synder i Adam har du nå blitt en rettferdig i Kristus. Alt det Kristus er, alt det Kristus har og alt det Kristus representerer har nå kommet deg til del, når du nå har valgt å la Jesus bli din Herre.
1Kor 1:30 forteller Paulus oss noe fantastisk befriende. Han skriver: ”For det er HANS VERK at dere er i Kristus Jesus”. Du har altså ingen del i det frelsende ARBEIDET. Det er kun Gud som I KRISTSU som har frelst. Ingen mennesker kunne ha klart å frelse seg selv, langt mindre jobbe seg frem til å fortjene frelsens goder. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg” (Ef.2:8-9).
I morgen og en rekke dager fremover (om jeg rekker)skal vi se hva det innebærer rent konkret for oss at vi er ”I Kristus”. I mellomtiden kan du fryde deg over at du har fått en helt ny stamfar og at denne stamfar representerer det motsatte av hva Adam repesenterer.
Ser vi nærmere på siste andakts tekst i Nehemja står det at gleden finnes ”i Herren”. Det interessante er at Det Nye Testamentet og Paulus tar opp denne termen ”I Herren”, ”i Kristus” eller ”I Ham” over 160 ganger! Men hva vil det si å være ”i Herren”?
Når Jehova sendte sin førstefødte Sønn til verden sendte Han verdens frelser. Jesus Kristus levde et stedforetredende liv for oss. Han var den siste Adam. Like som alle døde pga den første Adams synd, vandret Jesus vår vandring. Han levde sitt liv i vårt sted og når Jesus døde, døde Han vår død. En stedforetredende død.
Det geniale var altså at den mannen Gud sendte for å frelse verden vandret perfekt, handlet perfekt, snakket perfekt, representerte Gud perfekt og når Han døde den 14 Nisan like over kl 15, døde et perfekt menneske – helt uten en eneste synd, skavank eller brist. Dette perfekte offer ble godtatt av Jehova og gjennom sitt frelsende liv og sin frelsende død oppveide Jesus den første Adams fall.
Når Jesus nå ble den siste Adam ble Han representanten for en ny generasjon mennesker. Den første Adams slekt var ikke lenger den eneste slekt på jorden. Nå, om man valgte å tro på Jesus, kunne man ”komme inn i Ham” og bytte slekt. Man gikk fra ”I Adam” til ”I Kristus”. Paulus sier ”Dersom noen er I KRISTUS er han en NY skapning. DET GAMLE ER BORTE og ALT har bitt nytt (2.Kor.5:17).
Det å være I KRISTUS innebærer altså at du har byttet stamfar. Fra å være en synder i Adam har du nå blitt en rettferdig i Kristus. Alt det Kristus er, alt det Kristus har og alt det Kristus representerer har nå kommet deg til del, når du nå har valgt å la Jesus bli din Herre.
1Kor 1:30 forteller Paulus oss noe fantastisk befriende. Han skriver: ”For det er HANS VERK at dere er i Kristus Jesus”. Du har altså ingen del i det frelsende ARBEIDET. Det er kun Gud som I KRISTSU som har frelst. Ingen mennesker kunne ha klart å frelse seg selv, langt mindre jobbe seg frem til å fortjene frelsens goder. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg” (Ef.2:8-9).
I morgen og en rekke dager fremover (om jeg rekker)skal vi se hva det innebærer rent konkret for oss at vi er ”I Kristus”. I mellomtiden kan du fryde deg over at du har fått en helt ny stamfar og at denne stamfar representerer det motsatte av hva Adam repesenterer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)