I forbindelse med det paulinske jubelåret har pave Benedikt XVI gitt adgang til fullkommen avlat. Det apostoliske Pønitentiari har i dekretet Urbis et Orbis av den 10. mai i år, forklart hvordan dette kan gjøres (fra den 28. juni 2008 til og med den 29. juni 2009).
For å oppnå fullkommen avlat, må de troende:
1. Motta botens sakrament og den hellige kommunion, valfarte til St. Paul utenfor murene (San Paolo fuori le Mura) i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken St. Paul utenfor murene bes de troende dessuten om å gå frem til hovedalteret og be Fader Vår og Credo.
2. I de lokale kirker kan det samme oppnås i feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, kommunion og bønn i pavens intensjon.
3. Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig tilstede ved jubileumsfeiringene og ved å bære frem sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.
For mer info se: http://www.katolsk.no/nyheter/2008/07/14-0006.htm
Fotnote:
Avlat eller indulgens er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått. Bakgrunnen er at man i katolsk lære mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff som må avtjenes. Denne straffen kan avtjenes på tre måter: Ved å gjøre bot, ved å gjøre handlinger som gir avlat, eller i skjærsilden etter jordelivet.
I skriftemålet tilgis, etter katolsk lære, syndene, slik at det ikke lenger finnes skyld. Dog gjenstår straffen. Presten som tar imot skriftemålet vil oppgi en bot man skal utføre, men man anser at denne ikke alltid er tilstrekkelig; blant annet dekker den ikke straff for mindre synder som er tilgitt gjennom den allmenne syndsbekjennelse i messen. For å sikre at denne straffen er sonet er avlat den beste mulighet i det jordiske liv, og mange velger derfor å utføre de handlinger som fører til avlat.
Kriteriene for å få avlat er at all synd er skriftet og tilgitt, at man har et oppriktig ønske om å ikke synde mer, og at man utfører en av de foreskrevne handlinger. Den mest kjente av disse handingene er å foreta en pilegrimsreise til Roma under et hellig år, og gå gjennom en av de hellige porter. Men det er også knyttet avlat til for eksempel det å be visse bønner i tilknytning til messen. Det er Den apostoliske skriftemålsdomstolen som administrerer oversikten over hvilke handlinger som gir avlat.
Avlaten kan være plenær (fullstendig) eller partiell (delvis). Dersom man utfører en handling som gir plenær avlat, men ikke helt oppfyller kravene, kan man allikevel oppnå partiell avlat. Det er også mulig å få avlat på vegne av en avdød person for å forkorte dennes tid i skjærsilden.
søndag 31. august 2008
lørdag 30. august 2008
30. August. ”Vår dommer”
Jeg er skyldig. For det første er jeg skyldig i å bryte budet: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”. For hvor ofte har jeg ikke hatt meg selv og mitt ego til Gud? Dernest er jeg sikkert også skyldig i å missbruke Jehovas navn. Jeg er i hvertfall skyldig å ikke holde hviledagen hellig, for ikke å snakke om å ikke hedre mine foreldre nok. Konklusjonen er klar: i en domstol, hvor regelverket var de 10 bud, ville jeg ha bli dømt skyldig på samtlige punkt.
Det som blir så befriende er at Jesus Kristus ikke bare oppfylte Loven i mitt sted, men også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning
(1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av at vi nå er ”i Ham” ved å si at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Om ikke Jesus hadde gjort oss slik ”i Ham”, ville ingen av oss arvet Evig Liv (Gal.3:11). Men på tross av at vi er fullkomne i Kristus, snakker Guds Ord om en Dommens Dag. Apg.17:31 sier: ”For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde”.
Dette er gode nyheter. Jesus Kristus er utvalgt av Gud til å være hele jordens Dommer – ikke Moses og hans bud! Da Jesus hang på korset, dømte nemlig Gud i Kristus all synd én gang for alle. De som velger å ta imot Jesus blir tilgitt og frifunnet pga. Jesu stedfortredene liv og Jesu stedfortredende død. Johannes 3:18 sier noe befriende: ”Den som tror på Jesus, blir ikke dømt”! Alle gjenfødte troende har nemlig allerede blitt dømt til Evig liv (1.Joh.5:11-13). Dette er Guds gave til alle oss som tror. Når dette er sagt, må vi også vite at Gud er en rettferdig Gud når det kommer til hva vi har gjort for Ham. Gud kommer nemlig i tillegg til å lønne oss etter hvor lojale vi har vært i det å la Jesus få leve sitt liv gjennom oss! (Joh.15:1-5, Joh.15:16, Fil.2.12:13). I 2Kor 5:10 forteller Paulus at:”Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt”. Denne dagen vil noen få mer lønn enn andre. Hvor mye lønn vi kommer til å få, er opp til oss.
Det som derimot ikke er like artig å høre er hva Johannes 3:18 fortsetter med å si: ”…Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn”. Vi ser altså at det finnes en Dom for de som ikke velger å ta i mot ”Guds gratis Nåde i Kristus”. Åp 20:12-15 beskriver denne Dommen slik: ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.
Dommens dag har altså en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at du som kristen allerede er dømt. Du er dømt på grunnlag av Kristus og ikke på grunnlag av Moses. Som kristustroende har du derfor Evig Liv i vente. Den dårlige nyheten er det faktum at ikke alle har tatt i mot Nåden i Kristus og derfor står i fare for å bli rettferdig dømt på grunnlag av sine egne gjerninger. La oss minne hverandre på at tiden er knapp. La oss praktisere ”forsoningens tjeneste” mens det ennå er tid. Dommeren står nemlig for døren (Jak.5:9)
Det som blir så befriende er at Jesus Kristus ikke bare oppfylte Loven i mitt sted, men også avskaffet den (Ef.2:15). Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning
(1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av at vi nå er ”i Ham” ved å si at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Om ikke Jesus hadde gjort oss slik ”i Ham”, ville ingen av oss arvet Evig Liv (Gal.3:11). Men på tross av at vi er fullkomne i Kristus, snakker Guds Ord om en Dommens Dag. Apg.17:31 sier: ”For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde”.
Dette er gode nyheter. Jesus Kristus er utvalgt av Gud til å være hele jordens Dommer – ikke Moses og hans bud! Da Jesus hang på korset, dømte nemlig Gud i Kristus all synd én gang for alle. De som velger å ta imot Jesus blir tilgitt og frifunnet pga. Jesu stedfortredene liv og Jesu stedfortredende død. Johannes 3:18 sier noe befriende: ”Den som tror på Jesus, blir ikke dømt”! Alle gjenfødte troende har nemlig allerede blitt dømt til Evig liv (1.Joh.5:11-13). Dette er Guds gave til alle oss som tror. Når dette er sagt, må vi også vite at Gud er en rettferdig Gud når det kommer til hva vi har gjort for Ham. Gud kommer nemlig i tillegg til å lønne oss etter hvor lojale vi har vært i det å la Jesus få leve sitt liv gjennom oss! (Joh.15:1-5, Joh.15:16, Fil.2.12:13). I 2Kor 5:10 forteller Paulus at:”Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt”. Denne dagen vil noen få mer lønn enn andre. Hvor mye lønn vi kommer til å få, er opp til oss.
Det som derimot ikke er like artig å høre er hva Johannes 3:18 fortsetter med å si: ”…Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn”. Vi ser altså at det finnes en Dom for de som ikke velger å ta i mot ”Guds gratis Nåde i Kristus”. Åp 20:12-15 beskriver denne Dommen slik: ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.
Dommens dag har altså en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at du som kristen allerede er dømt. Du er dømt på grunnlag av Kristus og ikke på grunnlag av Moses. Som kristustroende har du derfor Evig Liv i vente. Den dårlige nyheten er det faktum at ikke alle har tatt i mot Nåden i Kristus og derfor står i fare for å bli rettferdig dømt på grunnlag av sine egne gjerninger. La oss minne hverandre på at tiden er knapp. La oss praktisere ”forsoningens tjeneste” mens det ennå er tid. Dommeren står nemlig for døren (Jak.5:9)
torsdag 28. august 2008
27. August ”Oppstandelsen og Livet”
Mange av oss har deltatt i en begravelse. Det er aldri noe hyggelig eller koselig. Hvorfor opplever vi det slik? Døden er jo egentlig en stor del av livet. Alle mennesker skal dø en gang og alle kjenner noen som har avgått ved døden. Likevel blir vi aldri venn med den. For de aller fleste er døden noe ekkelt, fiendtlig og ukjent. Det er nemlig så mange spørsmål som reiser seg. Hva skjer når man dør? Finnes det en plass hvor de døde oppholder seg? Har man det godt eller vondt i døden, eller kanskje er det som om man sover? Mystikken rundt døden og frykten for det ukjente har opptatt menneskene fra historiens morgen. Satan benytter seg av denne uvissheten. Han plager mennesker med frykt for det ukjente. Hebreerbrevet 2:15
kan fortelle oss at mennesker som har frykt for døden, lever i trelldom.
Gud vil ikke at vi skal leve slik. Han vil at vi skal møte døden med fred og forventning. Derfor har Han gitt oss et håp. Han har nemlig sagt at vi ikke behøver å frykte døden. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over døden og fått nøklene til ”døden og dødsriket” (Åp.1:18). Dessuten sier Jesus noe befriende i Joh 11:25: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”
Visste du at du ikke skal dø? Vel, om ikke Jesus kommer tilbake til jorden før du ”lukker dine øyne for siste gang”, kommer du til å dø den fysiske døden, MEN i det sekundet åndedrettets, hjernens og hjertets aktivitet har opphørt, flytter din ånd ,den pånyttfødte skapningen, hjem til Gud og du vil fortsette å leve! 2.Kor. 5:8 sier: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren”. Når en gjenfødt kristen dør, forlater dette ”indre mennesket” kroppen og går tilbake til Gud. Pred.12:7 underviser oss at ”ånden vender tilbake til Gud, som gav den”. Det er dette Jesus mente når han sa ”den som tror på meg skal leve om han enn dør” (Joh.11:25) og det er dette Paulus sikter til når han sier i Fil 1:21-24: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kroppen”.
Guds plan for oss er ikke at vi skal forbli i Himmelen som ånder. Han har en ny jord som han vil vi skal befolke (Åp.21). Til dette behøver vi fysiske kropper å bo i. Både Jesus og Paulus underviser oss at når menneskehetens tid er omme, skal både rettferdige og urettferdige oppleve en kroppslig oppstandelse fra de døde (Apg.24:15, Joh.5:28-29). Når de oppstår skal de bli dømt. De rettferdiggjorte blir dømt til evig liv på en ny jord (Åp.21:1-5) og de urettferdige blir dømt til en evig død i Ildsjøen (Åp.20:10-15).
I dag oppmuntrer jeg deg til å fryde deg over at ”Dødens brodd er brutt”. Du kommer ikke til å smake døden for evig. Døden vil bare være en forflyttelse til Det Evige Livet! 1Kor 15:51-54 trøster oss med følgene fakta: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier”.
La oss derfor trøste hverandre med følgende Bibelsitat: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til” ( Rom 14:8)
kan fortelle oss at mennesker som har frykt for døden, lever i trelldom.
Gud vil ikke at vi skal leve slik. Han vil at vi skal møte døden med fred og forventning. Derfor har Han gitt oss et håp. Han har nemlig sagt at vi ikke behøver å frykte døden. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over døden og fått nøklene til ”døden og dødsriket” (Åp.1:18). Dessuten sier Jesus noe befriende i Joh 11:25: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”
Visste du at du ikke skal dø? Vel, om ikke Jesus kommer tilbake til jorden før du ”lukker dine øyne for siste gang”, kommer du til å dø den fysiske døden, MEN i det sekundet åndedrettets, hjernens og hjertets aktivitet har opphørt, flytter din ånd ,den pånyttfødte skapningen, hjem til Gud og du vil fortsette å leve! 2.Kor. 5:8 sier: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren”. Når en gjenfødt kristen dør, forlater dette ”indre mennesket” kroppen og går tilbake til Gud. Pred.12:7 underviser oss at ”ånden vender tilbake til Gud, som gav den”. Det er dette Jesus mente når han sa ”den som tror på meg skal leve om han enn dør” (Joh.11:25) og det er dette Paulus sikter til når han sier i Fil 1:21-24: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kroppen”.
Guds plan for oss er ikke at vi skal forbli i Himmelen som ånder. Han har en ny jord som han vil vi skal befolke (Åp.21). Til dette behøver vi fysiske kropper å bo i. Både Jesus og Paulus underviser oss at når menneskehetens tid er omme, skal både rettferdige og urettferdige oppleve en kroppslig oppstandelse fra de døde (Apg.24:15, Joh.5:28-29). Når de oppstår skal de bli dømt. De rettferdiggjorte blir dømt til evig liv på en ny jord (Åp.21:1-5) og de urettferdige blir dømt til en evig død i Ildsjøen (Åp.20:10-15).
I dag oppmuntrer jeg deg til å fryde deg over at ”Dødens brodd er brutt”. Du kommer ikke til å smake døden for evig. Døden vil bare være en forflyttelse til Det Evige Livet! 1Kor 15:51-54 trøster oss med følgene fakta: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier”.
La oss derfor trøste hverandre med følgende Bibelsitat: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til” ( Rom 14:8)
onsdag 27. august 2008
26. August ”Vår Brudgom”
Når man er ung, drømmer man om mangt og meget. Drømmen om å bli superhelt eller rockestjerne har for de fleste av oss svunnet hen og har blitt erstattet med andre, mer realistiske drømmer. En drøm som deles av veldig mange unge, er dette med å gifte seg. Fra tidlig alder fantaserer jentene om sin ”Drømmeprins”, mens vi gutta drømte gjerne om å få en jente som kameratflokken fikk ”hakeslepp” bare av å høre navnet på.
Uansett hvem vi drømte om og hvordan det egentlig gikk, var nok fellesnevneren for drømmene våre det ”å gifte seg med den rette”. Hvor mange ganger har ikke frustrerte ungdomspastorer sagt setningen ”Gud har nok den rette for deg, skal du se” – i sjelesorg med ungdommer i kjærlighetssorg? Å gifte seg med rett person ligger nok nedlagt i oss alle.
Paulus var så nidkjær for at vi skulle ”gifte oss rett”, at han tok på seg jobben som ”Kirsten Giftekniv”. I 2Kor 11:2 forteller Paulus:”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”. Paulus hadde altså trolovet menigheten med ”den eneste rette” – Jesus Kristus.
Jesus Kristus er altså ikke bare Menighetens Frelser og Herre, men også dens rettmessige Ektemann! Det å få Jesus som fremtidig ektemann innebærer at Han må ha elsket oss først (1.Joh.4:19) og funnet oss å være ”den eneste rette” i Hans liv. Som medskaper av Himmel og Jord kunne nemlig Jesus ha valgt hvem Han ville som sin ektefelle, men Hans valg falt på deg og meg. Åp 1:5 beskriver Jesu kjærlighet til sin brud slik: ”Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod”.
Jesus har kjøpt oss fra verden. Han har kjøpt oss slik at vi er rettmessig Hans. Med sitt eget liv kjøpte Han seg en hustru, en hustru som ved Hans blod har blitt renset fra all synd og har blitt pyntet ren. I Ef 5:25-27 sier Paulus ”Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig”.
I Jesu øyne kan du altså ikke bli vakrere. På grunn av Jesu frelsende verk har du altså blitt ”uten flekk eller rynke, men hellig og ulastelig”. Åpenbaringen 19:7-8 sier: ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet”.
I dag vil jeg at du skal tenke over at drømmen din om å gifte seg med den rette, snart er forestående. Du slipper å tenke på å skaffe deg flotte bryllupsklær eller å pynte deg. Din gudgitte rettferdighet er dine bryllupsklær. Herrens herlighet er dine smykker. Når Jesus ser deg, ser Han et verk av Ham selv. Og vet du? Han gleder seg til bryllup.
I dag kan vi løfte blikket opp mot Himmelen og sammen sitere Åpenbaringen 22:17.
”Ånden og bruden sier: Kom!”.
Uansett hvem vi drømte om og hvordan det egentlig gikk, var nok fellesnevneren for drømmene våre det ”å gifte seg med den rette”. Hvor mange ganger har ikke frustrerte ungdomspastorer sagt setningen ”Gud har nok den rette for deg, skal du se” – i sjelesorg med ungdommer i kjærlighetssorg? Å gifte seg med rett person ligger nok nedlagt i oss alle.
Paulus var så nidkjær for at vi skulle ”gifte oss rett”, at han tok på seg jobben som ”Kirsten Giftekniv”. I 2Kor 11:2 forteller Paulus:”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus”. Paulus hadde altså trolovet menigheten med ”den eneste rette” – Jesus Kristus.
Jesus Kristus er altså ikke bare Menighetens Frelser og Herre, men også dens rettmessige Ektemann! Det å få Jesus som fremtidig ektemann innebærer at Han må ha elsket oss først (1.Joh.4:19) og funnet oss å være ”den eneste rette” i Hans liv. Som medskaper av Himmel og Jord kunne nemlig Jesus ha valgt hvem Han ville som sin ektefelle, men Hans valg falt på deg og meg. Åp 1:5 beskriver Jesu kjærlighet til sin brud slik: ”Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod”.
Jesus har kjøpt oss fra verden. Han har kjøpt oss slik at vi er rettmessig Hans. Med sitt eget liv kjøpte Han seg en hustru, en hustru som ved Hans blod har blitt renset fra all synd og har blitt pyntet ren. I Ef 5:25-27 sier Paulus ”Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig”.
I Jesu øyne kan du altså ikke bli vakrere. På grunn av Jesu frelsende verk har du altså blitt ”uten flekk eller rynke, men hellig og ulastelig”. Åpenbaringen 19:7-8 sier: ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdighet”.
I dag vil jeg at du skal tenke over at drømmen din om å gifte seg med den rette, snart er forestående. Du slipper å tenke på å skaffe deg flotte bryllupsklær eller å pynte deg. Din gudgitte rettferdighet er dine bryllupsklær. Herrens herlighet er dine smykker. Når Jesus ser deg, ser Han et verk av Ham selv. Og vet du? Han gleder seg til bryllup.
I dag kan vi løfte blikket opp mot Himmelen og sammen sitere Åpenbaringen 22:17.
”Ånden og bruden sier: Kom!”.
mandag 25. august 2008
25. August ”Den siste Adam”
Visste du at Adam var Guds Sønn? I slektsregistret til Jesus kan vi nemlig lese ”… sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn” (Luk 3:37-38). At Adam var Guds Sønn betyr at Adam ikke hadde noen far eller mor. Han var et direkte resultat av Jehovas skaperkraft. Adam var derfor et fullkomment menneske, skapt uten en eneste defekt eller feil.
Som du vet skapte Gud alt perfekt. Adam hadde derfor ikke syndig natur. Han hadde altså aldri ”noe inne i seg” som gjorde at han falt i opprør. Likevel gikk det så fryktelig galt. Hvorfor? Jo, som alle andre mennesker hadde også Adam et ego. Et ”jeg” som hadde en egen fri vilje. Når Satan, i en slanges lignelse lurte Eva, kunne Adam ha stoppet opp og nektet å spise av den forbudte frukten, dersom han ville. Dessverre gjorde han ikke det. Han valgte heller å lytte til sin egen lyst og sin ektefelles råd mer enn Guds. Konsekvensen ble fatal.
Når Jehova skulle gjenopprette syndefallets konsekvens måtte dette skje på juridisk rett måte. Jehova kunne ikke selv komme ned på jorden. Om han hadde gjort dette, ville Satan kunne ha påpekt at Skaperverket egentlig ikke ønsket å gjøre Jehovas vilje og at Jehova ”tvang sin vilje igjennom ved å tukle med spillereglene” for å vinne tilbake menneskeheten. Han kunne heller ikke ”sette en strek” over hva Adam hadde gjort og ”late som om ingenting hadde skjedd”, siden Gud er en rettferdig Gud. Det juridiske faktum var klart. Et fullkomment menneske syndet. Et annet fullkomment menneske måtte gjenopprette fallet.
Jesus Kristus er Guds Sønn. Han var heller ikke et resultat av samlivet fra en far og mor. Etter at Jesu liv ble lagt ned i Marias livmor ved hjelp av Den Hellige Ånd, ble Jesus et direkte resultat av Jehovas skaperkraft. Jesus var derfor et fullkomment menneske, uten en eneste menneskelig defekt eller feil. Jesus Kristus blir derfor med rette kalt ”den siste Adam” (1Kor 15:45). Fil 2:6-9 forklarer oss noe veldig viktig om Jesus: ”han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn”.
Jesus levde altså det menneskelige livet Adam skulle ha levd. Uten syndenatur, men med et ego som gjorde at Han kunne velge mellom å følge seg selv og sin egen lyst eller sin Himmelske Fars vilje. I motsetning til Adam besto Jesus testen. Nå kunne Jehova rettmessig hevde at ”Skaperverket ønsket å gjøre Guds vilje av hjertet”. Jesus var altså ikke bare lojal i døden. Han viste seg lojal i livet også. På grunn av Jesus, "Den siste Adam", ble syndefallets konsekvens altså opphevd..
Alle de som tar i mot Jesu fullbrakte verk, tar i mot ”Den siste Adam”. I Ham er vi funnet ”verdige til et evig liv”. Sett utifra Guds ståsted er vi delaktige med ”Den siste Adams liv”. ”Den første Adam” produserte død og opprør. ”Den siste Adam” skapte liv og lojalitet. ”Den første Adam” skapte synd og sykdom. ”Den siste Adam” rettferdighet og helse. ”Den første Adam” ble ”verdslig, uren og full av brister”. ”Den siste Adam” forble ”Hellig, ren og feilfri”.
Alle de som ikke har tatt i mot ”Den siste Adam” er fortsatt under ”Den første Adams forbannelse”. Vi, som er i Kristus, har blitt nye skapninger og kan fryde oss over at vi er ”Hellige, Rene og Feilfrie i Ham” (Ef.5:27). Takk Gud for Jesus, Den siste Adam!
Som du vet skapte Gud alt perfekt. Adam hadde derfor ikke syndig natur. Han hadde altså aldri ”noe inne i seg” som gjorde at han falt i opprør. Likevel gikk det så fryktelig galt. Hvorfor? Jo, som alle andre mennesker hadde også Adam et ego. Et ”jeg” som hadde en egen fri vilje. Når Satan, i en slanges lignelse lurte Eva, kunne Adam ha stoppet opp og nektet å spise av den forbudte frukten, dersom han ville. Dessverre gjorde han ikke det. Han valgte heller å lytte til sin egen lyst og sin ektefelles råd mer enn Guds. Konsekvensen ble fatal.
Når Jehova skulle gjenopprette syndefallets konsekvens måtte dette skje på juridisk rett måte. Jehova kunne ikke selv komme ned på jorden. Om han hadde gjort dette, ville Satan kunne ha påpekt at Skaperverket egentlig ikke ønsket å gjøre Jehovas vilje og at Jehova ”tvang sin vilje igjennom ved å tukle med spillereglene” for å vinne tilbake menneskeheten. Han kunne heller ikke ”sette en strek” over hva Adam hadde gjort og ”late som om ingenting hadde skjedd”, siden Gud er en rettferdig Gud. Det juridiske faktum var klart. Et fullkomment menneske syndet. Et annet fullkomment menneske måtte gjenopprette fallet.
Jesus Kristus er Guds Sønn. Han var heller ikke et resultat av samlivet fra en far og mor. Etter at Jesu liv ble lagt ned i Marias livmor ved hjelp av Den Hellige Ånd, ble Jesus et direkte resultat av Jehovas skaperkraft. Jesus var derfor et fullkomment menneske, uten en eneste menneskelig defekt eller feil. Jesus Kristus blir derfor med rette kalt ”den siste Adam” (1Kor 15:45). Fil 2:6-9 forklarer oss noe veldig viktig om Jesus: ”han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn”.
Jesus levde altså det menneskelige livet Adam skulle ha levd. Uten syndenatur, men med et ego som gjorde at Han kunne velge mellom å følge seg selv og sin egen lyst eller sin Himmelske Fars vilje. I motsetning til Adam besto Jesus testen. Nå kunne Jehova rettmessig hevde at ”Skaperverket ønsket å gjøre Guds vilje av hjertet”. Jesus var altså ikke bare lojal i døden. Han viste seg lojal i livet også. På grunn av Jesus, "Den siste Adam", ble syndefallets konsekvens altså opphevd..
Alle de som tar i mot Jesu fullbrakte verk, tar i mot ”Den siste Adam”. I Ham er vi funnet ”verdige til et evig liv”. Sett utifra Guds ståsted er vi delaktige med ”Den siste Adams liv”. ”Den første Adam” produserte død og opprør. ”Den siste Adam” skapte liv og lojalitet. ”Den første Adam” skapte synd og sykdom. ”Den siste Adam” rettferdighet og helse. ”Den første Adam” ble ”verdslig, uren og full av brister”. ”Den siste Adam” forble ”Hellig, ren og feilfri”.
Alle de som ikke har tatt i mot ”Den siste Adam” er fortsatt under ”Den første Adams forbannelse”. Vi, som er i Kristus, har blitt nye skapninger og kan fryde oss over at vi er ”Hellige, Rene og Feilfrie i Ham” (Ef.5:27). Takk Gud for Jesus, Den siste Adam!
24. August ”Vår sjels hyrde og tilsynsmann”
Det var ikke de eksemplariske og lyteløse sauene som behøvde mest tilsyn. Nei, mest tilsyn fikk de som av ulike årsaker til stadighet kom seg bort fra sauekveen. Med sin kjærlige veiledning, lokking og små puff fra hyrdestaven førte hyrden sin hjord bort fra ulvene og inn til hvilens vann hvor de kunne finne friskt beite (Salme 23).
”Jeg er den gode hyrde” sier Jesus. Han er den som skjermer oss fra ulvene og leder oss til beitemarker hvor vi kan finne hvile. I 1.Pet.2:25 utdyper Peter litt av Jesu egenskaper som hyrde og sier at Han er vår ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Tenk så flott. Ikke bare ønsker Jesus å lede deg på rette veier, men Han ønsker også at ditt sjelsliv skal ha det god!
Dette samstemmer med resten av Skriften. 3Joh:2 sier jo som kjent: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Johannes, som skrev dette, var Jesu beste venn. Etter å ha vandret lenge med Herren, kalte Johannes seg selv for ”disippelen som Jesus elsket” (Joh.20:2). Han hadde erfart at Jesus var hans ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Nå, fylt av den kjærlige godhet Jesus hadde gitt ham, kunne Johannes skrive i sitt brev ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt”.
Jesus vil være DIN gode hyrde, men ikke alle mener seg å erfare Jesu kjærlige hyrdetjeneste i sitt liv. Hvorfor er det ikke slik? Vel, jeg tror det kan finnes ulike årsaker. En viktig årsak er at du som sau høster stor velsignelse av å ”gå nær hyrden”. Om du ikke gjør dette, vil selvfølgelig Jesus fortsette med å kalle på deg, lokke på deg og gi deg noen puff med hyrdestaven, men dersom du ”holder deg nær til Ham” vil du oppleve at Jesus gir deg den hvile, trygghet, styrke og næring du behøver. Å holde seg nær Jesus, innebærer nemlig å holde seg nær til Ham i en bønn og Bibel relasjon. Her, i ditt lønnkammer, kan Jesus få lege alle dine sår og utruste deg for hverdagen. Sett gjerne av tid slik at Den Gode Hyrde kan få røkte deg.
En annen årsak til at man ikke erfarer Jesu hyrdetjeneste kan være fordi hyrdene i den menigheten du går i, ikke tar sitt kall og tjeneste på alvor. I Menigheten satte Jesus nemlig små underhyrder som skulle hjelpe til med hyrdearbeidet. Disse underhyrdene skal være som sin Overhyrde, nemlig oppofrende, kjærlighetsfulle, milde, dyktige til å lære andre, ikke stridslystene eller pengekjære, men utrustere og istandsettere slik at de ikke ”røkter seg selv”, men heller setter sitt liv til for fårenes ve og vel (Joh.10:10-15). En slik ordning har Gud innsatt i menigheten slik at du og jeg skal ha det godt i livet. Ved å gjøre denne hyrdegjerning slik Gud beskriver det i sitt Ord, blir disse underhyrdene forbilder for hjorden og ikke hjordens herskere (1.Pet.5:1-4). Dersom du ikke opplever en underhyrdes omsorg, oppmuntrer jeg deg til å kontakte lederskapet i menigheten du går i og informere dem om dette. Husk at det er hyrdenes ansvar å føre tilsyn – ikke ditt.
Uansett om hyrdetjenesten fungerer eller ei, så har du Jesus. Han brenner etter å hjelpe, trøste, oppmuntre, styrke og istandsette deg. Ikke fordi du er en sau som alltid gjør alt rett, men fordi at Han er ”din sjels hyrde og tilsynsmann”.
”Jeg er den gode hyrde” sier Jesus. Han er den som skjermer oss fra ulvene og leder oss til beitemarker hvor vi kan finne hvile. I 1.Pet.2:25 utdyper Peter litt av Jesu egenskaper som hyrde og sier at Han er vår ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Tenk så flott. Ikke bare ønsker Jesus å lede deg på rette veier, men Han ønsker også at ditt sjelsliv skal ha det god!
Dette samstemmer med resten av Skriften. 3Joh:2 sier jo som kjent: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Johannes, som skrev dette, var Jesu beste venn. Etter å ha vandret lenge med Herren, kalte Johannes seg selv for ”disippelen som Jesus elsket” (Joh.20:2). Han hadde erfart at Jesus var hans ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Nå, fylt av den kjærlige godhet Jesus hadde gitt ham, kunne Johannes skrive i sitt brev ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt”.
Jesus vil være DIN gode hyrde, men ikke alle mener seg å erfare Jesu kjærlige hyrdetjeneste i sitt liv. Hvorfor er det ikke slik? Vel, jeg tror det kan finnes ulike årsaker. En viktig årsak er at du som sau høster stor velsignelse av å ”gå nær hyrden”. Om du ikke gjør dette, vil selvfølgelig Jesus fortsette med å kalle på deg, lokke på deg og gi deg noen puff med hyrdestaven, men dersom du ”holder deg nær til Ham” vil du oppleve at Jesus gir deg den hvile, trygghet, styrke og næring du behøver. Å holde seg nær Jesus, innebærer nemlig å holde seg nær til Ham i en bønn og Bibel relasjon. Her, i ditt lønnkammer, kan Jesus få lege alle dine sår og utruste deg for hverdagen. Sett gjerne av tid slik at Den Gode Hyrde kan få røkte deg.
En annen årsak til at man ikke erfarer Jesu hyrdetjeneste kan være fordi hyrdene i den menigheten du går i, ikke tar sitt kall og tjeneste på alvor. I Menigheten satte Jesus nemlig små underhyrder som skulle hjelpe til med hyrdearbeidet. Disse underhyrdene skal være som sin Overhyrde, nemlig oppofrende, kjærlighetsfulle, milde, dyktige til å lære andre, ikke stridslystene eller pengekjære, men utrustere og istandsettere slik at de ikke ”røkter seg selv”, men heller setter sitt liv til for fårenes ve og vel (Joh.10:10-15). En slik ordning har Gud innsatt i menigheten slik at du og jeg skal ha det godt i livet. Ved å gjøre denne hyrdegjerning slik Gud beskriver det i sitt Ord, blir disse underhyrdene forbilder for hjorden og ikke hjordens herskere (1.Pet.5:1-4). Dersom du ikke opplever en underhyrdes omsorg, oppmuntrer jeg deg til å kontakte lederskapet i menigheten du går i og informere dem om dette. Husk at det er hyrdenes ansvar å føre tilsyn – ikke ditt.
Uansett om hyrdetjenesten fungerer eller ei, så har du Jesus. Han brenner etter å hjelpe, trøste, oppmuntre, styrke og istandsette deg. Ikke fordi du er en sau som alltid gjør alt rett, men fordi at Han er ”din sjels hyrde og tilsynsmann”.
søndag 24. august 2008
23. August ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”
Disse månedene ser vi litt nøyere på hvem Jesus Kristus er. Når vi ser Ham, i all sin prakt, vil vi få en ”stor Jesus”. Vårt hjerte svulmer av beundring og kjærlighet til Ham. Ja, det er i sannhet utrolig viktig og trosstyrkende å studere Jesus.
I dag skal vi se på en tittel som behøver litt nærmere analyse. Jesus blir nemlig kalt for ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”(Åp.19:16). Tittelen er kjent av mange. Spesielt oss karismatikere som har sunget en rekke lovsangstekster som omhandler denne tittel. Men vet vi hva denne tittel egentlig betyr? I Esr 7:12 hevder Artaxerxes at han er ” kongenes konge”. Med dette viser han at han mener seg å være den ypperste hersker over andre jordiske herskere. Denne tittel kan jo hvem som helst ta seg, bare man har stort nok ego, men det interessante er at Jehova gir denne tittelen til en annen konge, nemlig den verdslige kongen Nebukadnessar. Esek 26:7 sier: ”For så sier Herren Jehova: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og mye folk”.
Det å være Kongenes Konge er altså en politisk tittel. Men hvorfor i alle dager får Jesus en slik politisk tittel? Vi bør legge merke til at Jesus først får sin tittel ”Kongenes Konge og Herrenes Herre” i Åp 17:12-14. Her beskriver Johannes den siste tid hvor ”Dyret” og ”Kongene på jorden” skal gå til krig mot Jesus og de sanne kristne. Som du sikkert vet er ”Dyret og kongene på jorden” symboler på nåværende politiske makter og konstelasjoner. Det er altså i krigen mot politikere og politiske ideer, som hovmodig avfeier Jesu herredømme som den rettmessige Konge over jorden, Jesus nå går til krig i mot. Åpenbaringen beskriver det slik: ”De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge – seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste”.
Ved at Jesus seirer over de politiske herskerne blir Han derfor rettmessig kalt ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”. Daniel 2:44 får da sin oppfyllelse når det profeteres at: ”I disse konger dager skal Gud opprette et Rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre Riker, men selv skal det bli stående til evig tid”.
I dag vil jeg at du skal ta stilling. La oss ikke flirte med kongene på jorden. La oss avsløre Dyret og dets lumske spill. Ikke involver deg i deres system, men involver deg i å nå menneskene i dette systemet. Vær sosialt aktiv. Vær en god nabo. Vær en som bryr seg i nærmiljøet, men vær krystallklar på at du tilhører en annen hersker (Apg.17:7). En Hersker som av Gud er utpekt til å styre jorden med jernstav (Åp.19:15).
I dag kan du løfte blikket og vite at snart kommer Johannes syn til å få sin oppfyllelse når han sier: ”Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre” (Åp 19:11-16).
I dag skal vi se på en tittel som behøver litt nærmere analyse. Jesus blir nemlig kalt for ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”(Åp.19:16). Tittelen er kjent av mange. Spesielt oss karismatikere som har sunget en rekke lovsangstekster som omhandler denne tittel. Men vet vi hva denne tittel egentlig betyr? I Esr 7:12 hevder Artaxerxes at han er ” kongenes konge”. Med dette viser han at han mener seg å være den ypperste hersker over andre jordiske herskere. Denne tittel kan jo hvem som helst ta seg, bare man har stort nok ego, men det interessante er at Jehova gir denne tittelen til en annen konge, nemlig den verdslige kongen Nebukadnessar. Esek 26:7 sier: ”For så sier Herren Jehova: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og mye folk”.
Det å være Kongenes Konge er altså en politisk tittel. Men hvorfor i alle dager får Jesus en slik politisk tittel? Vi bør legge merke til at Jesus først får sin tittel ”Kongenes Konge og Herrenes Herre” i Åp 17:12-14. Her beskriver Johannes den siste tid hvor ”Dyret” og ”Kongene på jorden” skal gå til krig mot Jesus og de sanne kristne. Som du sikkert vet er ”Dyret og kongene på jorden” symboler på nåværende politiske makter og konstelasjoner. Det er altså i krigen mot politikere og politiske ideer, som hovmodig avfeier Jesu herredømme som den rettmessige Konge over jorden, Jesus nå går til krig i mot. Åpenbaringen beskriver det slik: ”De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge – seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste”.
Ved at Jesus seirer over de politiske herskerne blir Han derfor rettmessig kalt ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”. Daniel 2:44 får da sin oppfyllelse når det profeteres at: ”I disse konger dager skal Gud opprette et Rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre Riker, men selv skal det bli stående til evig tid”.
I dag vil jeg at du skal ta stilling. La oss ikke flirte med kongene på jorden. La oss avsløre Dyret og dets lumske spill. Ikke involver deg i deres system, men involver deg i å nå menneskene i dette systemet. Vær sosialt aktiv. Vær en god nabo. Vær en som bryr seg i nærmiljøet, men vær krystallklar på at du tilhører en annen hersker (Apg.17:7). En Hersker som av Gud er utpekt til å styre jorden med jernstav (Åp.19:15).
I dag kan du løfte blikket og vite at snart kommer Johannes syn til å få sin oppfyllelse når han sier: ”Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre” (Åp 19:11-16).
fredag 22. august 2008
22, August ”Menighetens Hode”
Vi har tre små barn. Med hver sin personlighet og ulike gaver er de rett og slett fantastiske. Jeg elsker disse 3 små menneskene over alt i verden, men midt i sin bedårende skjønnhet skjer det av og til ting som ikke alltid er like bedårende. Fra å være mors og fars små sussebasser, får de plutselig for seg at de skal være mors og fars ”Commanding Officer”. Det er som om ett eller annet har fått de til å tro at det er de som har blitt familiens overhode.
”Ja er ikke unger søte” – tenker noen. Joda, de er søte, men det er ikke like søtt når de fortsetter med å tro at de er familiens overhode langt opp i tenårene! Da er det noe som ikke stemmer. Faren for å bli stolt, egosentrert og egenrådig er overhengende for slike tenåringer dersom de ikke får hjelp og veiledning.
Den samme parallellen av usunn og umoden oppførsel kan vi dessverre også finne i menigheten. Det er et objektivt faktum er at vi har blitt hellige, rene og rettferdige i Kristus Jesus. Vi er Guds elskede små sussebasser. Men vet du, det betyr ikke at vi bestemmer i Hans Rike. Det er ikke vi som setter premissene for sann og sunn lære. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan. Vi er nok Hans bedårende barn, men vi må aldri oppfører oss som om vi var Hans ”Commanding Officers”.
Bibelen lærer oss noe meget viktig om Jesus. Ef 5:23-24 sier blant annet: ”Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser…og Menigheten skal underordne seg uner Kristus”. Jesus Kristus er altså mitt og ditt, ja hele Menighetens ”overhode som vi skal underordne oss under”. Det at Jesus er hode betyr at du og jeg ikke er det. Det betyr at det er Han og Hans Ord og ikke vi og vårt ord som er det avgjørende i det kristne livet. Det betyr at det er Jesus Kristus som er Herre og ikke dine og mine subjektive synspunkt om mangt og meget.
Det er derfor viktig å ”holde fast på Ham som er hodet”. Jo mer vi forstår hvem Jesus er, hva Han har gjort og hva Han ønsker å gjøre, får vi sunne og sanne menigheter. Paulus var veldig opptatt av at menigheten skulle holde fast ved Herren og ikke la seg lure av vilfarelsens listige grep. I Kol 2:18-23 sier han derfor følgende: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.
All vilfarelse starter når man ”ikke holder fast på hodet”. All vilfarelsen starter når vi lar våre ord stå over Jesu ord. La os i dag fortsette vår vandring inn i lyset. La oss holde fast på Hodet, Jesus Kristus. La oss holde fast ved Hans Ord og Hans lære. Når vi gjør dette kommer vi til å oppleve ”Guds vekst”. Denne type vekst er overnaturlig og kommer bare når vi er Jesusfokuserte i vår vandring.
”Ja er ikke unger søte” – tenker noen. Joda, de er søte, men det er ikke like søtt når de fortsetter med å tro at de er familiens overhode langt opp i tenårene! Da er det noe som ikke stemmer. Faren for å bli stolt, egosentrert og egenrådig er overhengende for slike tenåringer dersom de ikke får hjelp og veiledning.
Den samme parallellen av usunn og umoden oppførsel kan vi dessverre også finne i menigheten. Det er et objektivt faktum er at vi har blitt hellige, rene og rettferdige i Kristus Jesus. Vi er Guds elskede små sussebasser. Men vet du, det betyr ikke at vi bestemmer i Hans Rike. Det er ikke vi som setter premissene for sann og sunn lære. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan. Vi er nok Hans bedårende barn, men vi må aldri oppfører oss som om vi var Hans ”Commanding Officers”.
Bibelen lærer oss noe meget viktig om Jesus. Ef 5:23-24 sier blant annet: ”Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser…og Menigheten skal underordne seg uner Kristus”. Jesus Kristus er altså mitt og ditt, ja hele Menighetens ”overhode som vi skal underordne oss under”. Det at Jesus er hode betyr at du og jeg ikke er det. Det betyr at det er Han og Hans Ord og ikke vi og vårt ord som er det avgjørende i det kristne livet. Det betyr at det er Jesus Kristus som er Herre og ikke dine og mine subjektive synspunkt om mangt og meget.
Det er derfor viktig å ”holde fast på Ham som er hodet”. Jo mer vi forstår hvem Jesus er, hva Han har gjort og hva Han ønsker å gjøre, får vi sunne og sanne menigheter. Paulus var veldig opptatt av at menigheten skulle holde fast ved Herren og ikke la seg lure av vilfarelsens listige grep. I Kol 2:18-23 sier han derfor følgende: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.
All vilfarelse starter når man ”ikke holder fast på hodet”. All vilfarelsen starter når vi lar våre ord stå over Jesu ord. La os i dag fortsette vår vandring inn i lyset. La oss holde fast på Hodet, Jesus Kristus. La oss holde fast ved Hans Ord og Hans lære. Når vi gjør dette kommer vi til å oppleve ”Guds vekst”. Denne type vekst er overnaturlig og kommer bare når vi er Jesusfokuserte i vår vandring.
onsdag 20. august 2008
20. August. Tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt Navn (Jeremia 23:27)
Jeg hadde håpet at DHÅ ikke hadde gjort noen feil da han satte inn Guds personlige navn, JHVH, (Jehova eller Jahve) hele 6973 ganger inn i Bibelens grunntekst, men i følge Pave Benedict har han altså det.
Dagen/Magazinet kan i dag nemlig melde at ”Pave Benedict forbyr katolikker bruken av ordet Yahweh som navn på Gud både i sang og tale. Denne instruksen ble offentliggjort før sommeren i et brev fra Vatikanets øverste liturgiske organ, rådet for guddommelig tilbedelse og sakramentene, til katolikker over hele verden. Som grunnlag for beslutningen, som skal komme fra pave Benedict selv, oppgis jødisk praksis”.
Benedict har rett i at nesten ingen påkaller, lovpriser, nevner og uttaler Guds navn lenger. Profeten Jesajas ord har gått i oppfyllelse i vår tid når han sier i kapittel 64 vers 6: «Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner seg opp til å holde fast ved deg». Vår Guds navn, JHVH har i de fleste bibeloversettelser blitt erstattet med titler som HERREN, HERREN GUD og ISRAELS GUD (Se fotnote til 1988 oversettelsen) og man blir stemplet enten som sekterisk eller villfaren om man skulle påstå at Guds Navn igjen burde uttales, eller om man nevner at bibeloversettere bevisst har gjort feil og rett og slett forfalsket Guds Ord når de erstatter et egennavn med ulike titler. Det navn vår Gud sa at han het og som han skulle kalles og minnes ved fra slekt til slekt i all evighet (2.Mos.3:15, Hosea 12:6) har rett og slett blitt tatt ut av Guds inspirerte Ord og feilaktig blitt erstattet med ulike titler.
Jeg finner det ytterst merkelig at ingen andre navn i Bibelen har oversetterne gjort dette med. Samtlige andre navn i Bibelen blir transkribert fra Hebraisk eller Gresk over til vårt norske språk. JEHOSUAH blir Josva, BINJAMIN blir Benjamin, JECHETZEKEL blir Esekiel, CHAVAH blir Eva, PETROS blir til Peter og IESOUS blir til Jesus. Alle navn i bibelen blir oversatt foruten Guds eget personlige navn! Dette navnet blir på tross av at Den Hellige Ånd har inspirert forfatterne til å skrive JHVH i orginalteksten hele 6973 ganger, tatt bort og erstattet med en eller annen tittel! Oversetterne har her ikke oversatt bibelen, de har regelrett forandret den! Og nå skal altså, i følge Pave Benedict, det FORBYS å bare nevne navnet Jehova. Hvor gale kan det bli???
Med hvilken rett har en bibeloversetter eller en Pave for den del, lov til å ta bort noe som Den Hellige Ånd har satt inn? Med hvilken myndighet har en bibeloversetter eller Pave til å ta bort Guds eget navn? Med hvilken autoritet kan en bibeloversetter eller Pave ta bort et egennavn som er nevnt hele 6973 ganger når Gud selv sier at dette navn er det navn han skal bli kalt med fra slekt til slekt (2.Mos.3:15)? Når ombestemte Den Hellige Ånd seg og angret på at han hadde skrevet JHVH i teksten? Har oversetterene og Paven falt i den grøften Paulus nevner i 2Kor 2:17? «For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det...»
Vi stiller oss samme spørsmål som Jeremia stilte det i kapittel 23 vers 27: «Tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn...»? Dette er i så fall opprør mot Gud og et regelrett falskneri av Guds Ord. Dette er ikke sannferdig og gudfryktig. Dette har ingenting med forkjærlighet til Sannheten å gjøre, men snarere et satansk angrep for å få folk til å glemme den Høyese Gudens personlige Navn og derigjennom ”dyrke en Gud de egentlig ikke kjenner” (Apg.17:23)!
Dagen/Magazinet kan i dag nemlig melde at ”Pave Benedict forbyr katolikker bruken av ordet Yahweh som navn på Gud både i sang og tale. Denne instruksen ble offentliggjort før sommeren i et brev fra Vatikanets øverste liturgiske organ, rådet for guddommelig tilbedelse og sakramentene, til katolikker over hele verden. Som grunnlag for beslutningen, som skal komme fra pave Benedict selv, oppgis jødisk praksis”.
Benedict har rett i at nesten ingen påkaller, lovpriser, nevner og uttaler Guds navn lenger. Profeten Jesajas ord har gått i oppfyllelse i vår tid når han sier i kapittel 64 vers 6: «Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner seg opp til å holde fast ved deg». Vår Guds navn, JHVH har i de fleste bibeloversettelser blitt erstattet med titler som HERREN, HERREN GUD og ISRAELS GUD (Se fotnote til 1988 oversettelsen) og man blir stemplet enten som sekterisk eller villfaren om man skulle påstå at Guds Navn igjen burde uttales, eller om man nevner at bibeloversettere bevisst har gjort feil og rett og slett forfalsket Guds Ord når de erstatter et egennavn med ulike titler. Det navn vår Gud sa at han het og som han skulle kalles og minnes ved fra slekt til slekt i all evighet (2.Mos.3:15, Hosea 12:6) har rett og slett blitt tatt ut av Guds inspirerte Ord og feilaktig blitt erstattet med ulike titler.
Jeg finner det ytterst merkelig at ingen andre navn i Bibelen har oversetterne gjort dette med. Samtlige andre navn i Bibelen blir transkribert fra Hebraisk eller Gresk over til vårt norske språk. JEHOSUAH blir Josva, BINJAMIN blir Benjamin, JECHETZEKEL blir Esekiel, CHAVAH blir Eva, PETROS blir til Peter og IESOUS blir til Jesus. Alle navn i bibelen blir oversatt foruten Guds eget personlige navn! Dette navnet blir på tross av at Den Hellige Ånd har inspirert forfatterne til å skrive JHVH i orginalteksten hele 6973 ganger, tatt bort og erstattet med en eller annen tittel! Oversetterne har her ikke oversatt bibelen, de har regelrett forandret den! Og nå skal altså, i følge Pave Benedict, det FORBYS å bare nevne navnet Jehova. Hvor gale kan det bli???
Med hvilken rett har en bibeloversetter eller en Pave for den del, lov til å ta bort noe som Den Hellige Ånd har satt inn? Med hvilken myndighet har en bibeloversetter eller Pave til å ta bort Guds eget navn? Med hvilken autoritet kan en bibeloversetter eller Pave ta bort et egennavn som er nevnt hele 6973 ganger når Gud selv sier at dette navn er det navn han skal bli kalt med fra slekt til slekt (2.Mos.3:15)? Når ombestemte Den Hellige Ånd seg og angret på at han hadde skrevet JHVH i teksten? Har oversetterene og Paven falt i den grøften Paulus nevner i 2Kor 2:17? «For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det...»
Vi stiller oss samme spørsmål som Jeremia stilte det i kapittel 23 vers 27: «Tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn...»? Dette er i så fall opprør mot Gud og et regelrett falskneri av Guds Ord. Dette er ikke sannferdig og gudfryktig. Dette har ingenting med forkjærlighet til Sannheten å gjøre, men snarere et satansk angrep for å få folk til å glemme den Høyese Gudens personlige Navn og derigjennom ”dyrke en Gud de egentlig ikke kjenner” (Apg.17:23)!
tirsdag 19. august 2008
19. August ”Full av lojalitet”
Noe av det verste jeg vet er venner som sier en ting, men som egentlig mener noe helt annet. De er verken lojale mot seg selv, vennskapet eller det de opplever som sannhet, men ønsker heller ”å snu kappen etter vinden” slik at de på den måten kan oppnå menneskers gunst (Gal.1:10). Mennesker som har en slik karaktersbrist er det vanskelig å stole helt og fullt på.
Det å stole på noen er utrolig viktig. Tenk å være i relasjoner uten å ha noen du egentlig er trygg på og som du kan betro deg til. En slik usikkerhet skaper frustrasjon, mistenksomhet og til dels en følelse av å være alene. I arbeidslivet blir også lojalitet høyt verdsatt. Korrupsjon har nemlig dessverre ødelagt samfunnsstrukturen til en rekke land. I visse land kommer man rett og slett ”ingen vei” uten først å bestikke tjenestemenn dersom man vil ha ting gjort. Det britiske bladet ”The Economist” hevder at over 10 % av de 200 milliarder kroner som hvert år blir brukt på internasjonal våpenhandel, blir brukt til å ”smøre” potensielle kunder.
Det kommer derfor ikke som noe sjokk for oss at Gud elsker lojalitet og hater korrupsjon. 2M 23:8 sier: ”Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett”. Siden vårt Rike nettopp ”holdes oppe ved hjelp av rett og rettferd” (Jesaja 9:7) kan vi nemlig ikke tillate oss å ”ødelegge saken for den som har rett”. Det å velge å ikke holde seg til sannhet, men isteden ”være mennesker til lags” er derfor ikke Jesu etterfølgere verdig og undergraver faktisk vårt Rikes regjerningsgrunnlag. Er det derfor noe du og jeg aldri kan være illojal mot, er det nettopp Sannheten. ”Kjøp sannhet og selg den ikke” sier Ordspråkene 23:23. Dersom vi skal være ”Sannhetens støtte og grunnvoll” (1.Tim.3:15) er vi altså nødt til å være ”Sannheten tro i kjærlighet” (Ef.4:15).
Å være lojal under press er slettes ikke lett. Det er derfor så fantastisk at Jesus levde et lojalt liv for oss. Hele livet ble nemlig Jesu lojalitet i mot Faderen testet. I Luk 4:5-7 kan vi lese om verdens mest omfattende forsøk på bestikkelse. Lukas forteller at ”Djevelen førte Jesus da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt”. Hvilket tilbud! Her kunne Jesus få jorden i eie nettopp slik det var profetert (Gal.3:16), uten å måtte lide og dø. Men valgte Jesus den lettvinte veien? Tenkte Han på seg selv? Lot Han seg bestikke? Nei, Jesus besto testen. Han forble lojal imot sin Far. Han ble lojal mot sitt oppdrag. Han var tro Sannheten.
At Jesus er 100% til å stole på, er et viktig faktum å få med seg. Det er faktisk forutsetningen for å ha en god relasjon med Ham. Jesus kommer aldri til å la seg bestikke. Han kommer aldri til å kompromisse. Han kommer aldri til å si deg en ting, men mene noe annet. Jesus Kristus er full av lojalitet….. og vet du?....Han bor i deg….
Ha en lojal dag….
Det å stole på noen er utrolig viktig. Tenk å være i relasjoner uten å ha noen du egentlig er trygg på og som du kan betro deg til. En slik usikkerhet skaper frustrasjon, mistenksomhet og til dels en følelse av å være alene. I arbeidslivet blir også lojalitet høyt verdsatt. Korrupsjon har nemlig dessverre ødelagt samfunnsstrukturen til en rekke land. I visse land kommer man rett og slett ”ingen vei” uten først å bestikke tjenestemenn dersom man vil ha ting gjort. Det britiske bladet ”The Economist” hevder at over 10 % av de 200 milliarder kroner som hvert år blir brukt på internasjonal våpenhandel, blir brukt til å ”smøre” potensielle kunder.
Det kommer derfor ikke som noe sjokk for oss at Gud elsker lojalitet og hater korrupsjon. 2M 23:8 sier: ”Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett”. Siden vårt Rike nettopp ”holdes oppe ved hjelp av rett og rettferd” (Jesaja 9:7) kan vi nemlig ikke tillate oss å ”ødelegge saken for den som har rett”. Det å velge å ikke holde seg til sannhet, men isteden ”være mennesker til lags” er derfor ikke Jesu etterfølgere verdig og undergraver faktisk vårt Rikes regjerningsgrunnlag. Er det derfor noe du og jeg aldri kan være illojal mot, er det nettopp Sannheten. ”Kjøp sannhet og selg den ikke” sier Ordspråkene 23:23. Dersom vi skal være ”Sannhetens støtte og grunnvoll” (1.Tim.3:15) er vi altså nødt til å være ”Sannheten tro i kjærlighet” (Ef.4:15).
Å være lojal under press er slettes ikke lett. Det er derfor så fantastisk at Jesus levde et lojalt liv for oss. Hele livet ble nemlig Jesu lojalitet i mot Faderen testet. I Luk 4:5-7 kan vi lese om verdens mest omfattende forsøk på bestikkelse. Lukas forteller at ”Djevelen førte Jesus da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt”. Hvilket tilbud! Her kunne Jesus få jorden i eie nettopp slik det var profetert (Gal.3:16), uten å måtte lide og dø. Men valgte Jesus den lettvinte veien? Tenkte Han på seg selv? Lot Han seg bestikke? Nei, Jesus besto testen. Han forble lojal imot sin Far. Han ble lojal mot sitt oppdrag. Han var tro Sannheten.
At Jesus er 100% til å stole på, er et viktig faktum å få med seg. Det er faktisk forutsetningen for å ha en god relasjon med Ham. Jesus kommer aldri til å la seg bestikke. Han kommer aldri til å kompromisse. Han kommer aldri til å si deg en ting, men mene noe annet. Jesus Kristus er full av lojalitet….. og vet du?....Han bor i deg….
Ha en lojal dag….
mandag 18. august 2008
18. August ”Full av Renhet”
Som mann er jeg ikke så veldig interessert i diamanter. Det samme kan nok ikke sies om min kone. For henne representerer diamanter noe eksklusivt, verdifullt og vakkert. For meg representerer det kun utgifter…
Vel, spøk til side. Diamanter er faktisk noe av det mest eksklusive, verdifulle og vakreste vi har på jorden. Selv jeg er enig i det. Men, som kristen har vi ikke bare jordisk skjønnhet for øye, men Bibelen oppfordrer oss til å ”rette blikket mot det som er der oppe” (Kol.3:2). Det var derfor passende når en bekjent av meg lagde denne sangteksten om det vakreste hun visste. Sangteksten var som følger:
”Jesus; Du er min Edelsten. Jesus; Strålende hvit og Ren. Jesus; Takk at Du er min Venn. Jesus; Kom snart igjen. Dine øyne er som Solen. Dypt i Dem, jeg kan se Du elsker meg. Deg jeg elsker fremfor noen, for Du gav Ditt liv for meg”.
Jesus overgår diamanter i skjønnhet. Han overgår diamanter i verdi og renhet. Han er ”strålende hvit og ren”. Han er tvers igjennom perfekt. Åp 1:14-16 beskriver nemlig den oppstandene Jesus slik: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft”.
Matt 6:19-20 sier oss noe interessant: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
I dag oppfordrer jeg deg til å gjenfinne din skatt. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt.6:21)
Jesus er din og du er Hans. Glem aldri det.
Ha en bedårende dag.
Vel, spøk til side. Diamanter er faktisk noe av det mest eksklusive, verdifulle og vakreste vi har på jorden. Selv jeg er enig i det. Men, som kristen har vi ikke bare jordisk skjønnhet for øye, men Bibelen oppfordrer oss til å ”rette blikket mot det som er der oppe” (Kol.3:2). Det var derfor passende når en bekjent av meg lagde denne sangteksten om det vakreste hun visste. Sangteksten var som følger:
”Jesus; Du er min Edelsten. Jesus; Strålende hvit og Ren. Jesus; Takk at Du er min Venn. Jesus; Kom snart igjen. Dine øyne er som Solen. Dypt i Dem, jeg kan se Du elsker meg. Deg jeg elsker fremfor noen, for Du gav Ditt liv for meg”.
Jesus overgår diamanter i skjønnhet. Han overgår diamanter i verdi og renhet. Han er ”strålende hvit og ren”. Han er tvers igjennom perfekt. Åp 1:14-16 beskriver nemlig den oppstandene Jesus slik: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft”.
Matt 6:19-20 sier oss noe interessant: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
I dag oppfordrer jeg deg til å gjenfinne din skatt. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt.6:21)
Jesus er din og du er Hans. Glem aldri det.
Ha en bedårende dag.
søndag 17. august 2008
17. August ”Full av Hellighet”
Er det noe Jesus levde opp til, var det skriftstedet ”Dere skal være Hellig fordi Jeg er Hellig” (3.Mos.19:2). Jesus levde nemlig et kompromissløst hellig liv. Han dyrket Gud på Guds måte og ikke på sin egen (Matt.15:1-9), Han levde et helt liv adskilt for Guds sak (Joh.4:34), Han levde uten å synde en eneste gang (Hebr.4:15) og Han oppfylte alle krav på Hellighet Torah hadde gitt (Matt.5:17). Mer Hellig person enn Jesus, finnes ikke i hele universet.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
lørdag 16. august 2008
16 .August ”Full av kunnskap”
Hadde du våget å la deg operere av en kirurg som ikke hadde kirurgutdannelse, men som hadde lært alt han visste om kirurgi av Tv serien ”Grey´s Anatomy”? Hadde du gått om bord på et SAS fly dersom du visste at piloten slettes ikke var pilot, men bare hadde en brennende lidenskap for flymaskiner? Hadde du våget å gi livet ditt til en menighet hvor lederne ikke helt visste hva Bibelen egentlig lærer, men heller ”fløt” på en velmenende iver, dyktig ordgyteri og stor karisma? Vel, slike spørsmål er det viktig å reflektere over. Det gjelder faktisk ditt og mitt fysiske og åndelige ve og vel.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
fredag 15. august 2008
15. August ”Full av visdom”
Noen har sagt at: ”Visdom er å utføre en oppgave på best mulig måte”. En slik definisjon er etter min mening god. Det hjelper altså ikke å ha kunnskap på et område om man likevel ikke greier å formidle seg rett. Jakob 3:17 definerer guddommelig visdom slik: ”Den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke”.
Er det noe rart at Ordspråkene 4:7-9 sier: ”Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den. Den setter en fager krans på ditt hode, den skal rekke deg en herlig krone”.
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er ”Full av visdom”.
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden
”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig” (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud” (1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
Er det noe rart at Ordspråkene 4:7-9 sier: ”Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den. Den setter en fager krans på ditt hode, den skal rekke deg en herlig krone”.
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er ”Full av visdom”.
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden
”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig” (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud” (1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
torsdag 14. august 2008
14. August ”Full av avholdenhet”
I kristenhetens historie kan vi se tilbake på mye bra og mye mindre bra. Under de første 150 årene etter Apostlenes død greide menigheten å bevare ”den sunne lære”. De holdt seg til Guds Ord (GT og brev som kom fra Apostlene, senere kalt NT) og holdt urokkelig fast på ”Apostlenes lære” (Apg.2:42). Paulus visste at et alvorlig frafall skulle inntreffe etter hans død. I Apg 20:29 profeterer han og sier: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden”.
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren”, Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kirken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren”, Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kirken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
onsdag 13. august 2008
13. August ”Full av saktmodighet”
Ordet saktmodighet oversettes ofte i våre Bibler med ydmykhet. Det beskriver en egenskap som er det motsatte av det å være brautende og feilaktig påtrengende. I mange år foraktet jeg denne egenskapen. Jeg så det nemlig som sann åndelighet å være brautende og påtrengende. Jo mer bastant, brautende og påtrengende jeg var i min måte å evangelisere på, jo åndeligere syntes jeg selv at jeg var. Norge skulle nemlig inntas med militant kristendom – ikke gjennom lavmælthet, vennlighet og saktmod.
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
tirsdag 12. august 2008
12. August ”Full av godhet”
Hva legger du i ordet god? Ofte sier vi at ”den var god” når vi hører en artig historie eller ”han er en god mann” når vi skal beskrive en vi setter stor pris på. Vi legger altså ulike ting i ordet ”god” avhengig av hvem eller hva vi beskriver. Når vi skal beskrive personer innebærer ordet ”god” for meg en som er trofast, varm, vennlig, sann og respektfull. En som ærlig og oppriktig bryr seg om andre og ønsker de andres beste.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det blir lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det blir lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
mandag 11. august 2008
11. August ”Full av mildhet”
Å være mild er ikke det samme som å være snill. Dessverre har forståelsen av ordet ”mild” blitt praktisert synonymt med å ha en ”relativ holdning til Sannheten”. Ofte har jeg hørt karakteristikken av ulike personer slik: ”Han var så mild og fin. Han sa verken ja eller nei. Han støtet ingen og jeg fikk lov til å gjøre akkurat hva jeg selv ønsket å gjøre”. Jesus var ikke en slik kjærlighetsløs ”tøffelhelt”. Han sto opp for hva som var sant og rett. Han tilretteviste vranglære og gav folket en sunn og god veiledning. Men hvordan gjorde han det?
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor godt det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor godt det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
søndag 10. august 2008
10. August ”Full av Trofasthet”
Trofasthet er en mangelfull egenskap. Dessverre ser vi at skilsmisse statistikken er langt over 50% i en rekke nasjoner. At ekteskapene ryker på grunn av mangel på trofasthet er jo velkjent, men har du tenkt på den sterke økningen av all økonomisk utroskap, lovmessig utroskap og åndelig utroskap som finner sted?
Hvorfor oppstår utroskap? Vel, først og fremst fordi menneskene har blitt mer og mer opptatt av seg selv. ”Meg – mitt – mine” er tre gylne mantra for dagens mer eller mindre narsissistiske generasjon. 2Tim 3:1-4 får faktisk sin oppfyllelse i vår tid når den profeterer og sier: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud”.
Midt i en verden som nesten forherliger utroskapens mørke sider, finnes det likevel noen som er trofaste. De er trofaste på tross av at de ikke er fullkomne i sin vandring. Hvem er det? Jo, det er de som har sagt ”Ja” til Ham som er ”Full av trofasthet”. Når man tar i mot Jesus Kristus, flytter nemlig Jesus inn i menneskets ånd, ved Den Hellige Ånd. De blir ”nye skapninger” de blir ”født på nytt”. Den syndige naturen som i seg selv er full av utroskap byttes ut mot en ”trofast ånd” (Ordsprk. 11:13). ”Så er det da ikke lenger jeg som lever selv, men Kristus Jesus lever igjennom meg” – sier Paulus i Galaterne 2:20. Tenk noe så flott. Den Trofaste lever i og gjennom oss som har tatt i mot Ham!
Men hvor trofast er så Jesus? Jo, Jesus får det vitnesbyrdet at Han blir kalt Den Trofaste (Åp.19:11). La meg vise deg noen bibelvers som viser Guds og Jesu trofasthet i praksis. 1Kor 10:13 sier for eksempel ”Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den”. Eller 1Tess 5:23-24 som sier: ”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det”. For ikke å glemme 2Tess 3:3 som sier: ”Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde”. Vi har sannelig mye å takke Gud og Jesus for!
Det vakreste og mest fantastiske med Jesu trofasthet er at Han er trofast SELV OM vi er troløse. Som vi så i går, vil vi innerst inne gjøre Guds gode og fullkomne vilje, men likevel er vi til tider ganske så ulydige og opprørske. Det er derfor så befriende å lese 2Tim 2:13 som forklarer den ytterste konsekvensen av Jesu trofasthet på denne måten: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.
I dag vil jeg at du flytter blikket fra din egen tilkortkommenhet og heller fester blikket på Herren og Hans trofasthet. Han er ved din side. Han er med deg. Han stikker ikke av. Han er der i ”gode og onde dager”. Han er der selv om du er troløs. Han kan ikke noe annet for Han kan ikke fornekte seg selv. Han er nemlig ”Full av Trofasthet”.
Hvorfor oppstår utroskap? Vel, først og fremst fordi menneskene har blitt mer og mer opptatt av seg selv. ”Meg – mitt – mine” er tre gylne mantra for dagens mer eller mindre narsissistiske generasjon. 2Tim 3:1-4 får faktisk sin oppfyllelse i vår tid når den profeterer og sier: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud”.
Midt i en verden som nesten forherliger utroskapens mørke sider, finnes det likevel noen som er trofaste. De er trofaste på tross av at de ikke er fullkomne i sin vandring. Hvem er det? Jo, det er de som har sagt ”Ja” til Ham som er ”Full av trofasthet”. Når man tar i mot Jesus Kristus, flytter nemlig Jesus inn i menneskets ånd, ved Den Hellige Ånd. De blir ”nye skapninger” de blir ”født på nytt”. Den syndige naturen som i seg selv er full av utroskap byttes ut mot en ”trofast ånd” (Ordsprk. 11:13). ”Så er det da ikke lenger jeg som lever selv, men Kristus Jesus lever igjennom meg” – sier Paulus i Galaterne 2:20. Tenk noe så flott. Den Trofaste lever i og gjennom oss som har tatt i mot Ham!
Men hvor trofast er så Jesus? Jo, Jesus får det vitnesbyrdet at Han blir kalt Den Trofaste (Åp.19:11). La meg vise deg noen bibelvers som viser Guds og Jesu trofasthet i praksis. 1Kor 10:13 sier for eksempel ”Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den”. Eller 1Tess 5:23-24 som sier: ”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det”. For ikke å glemme 2Tess 3:3 som sier: ”Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde”. Vi har sannelig mye å takke Gud og Jesus for!
Det vakreste og mest fantastiske med Jesu trofasthet er at Han er trofast SELV OM vi er troløse. Som vi så i går, vil vi innerst inne gjøre Guds gode og fullkomne vilje, men likevel er vi til tider ganske så ulydige og opprørske. Det er derfor så befriende å lese 2Tim 2:13 som forklarer den ytterste konsekvensen av Jesu trofasthet på denne måten: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.
I dag vil jeg at du flytter blikket fra din egen tilkortkommenhet og heller fester blikket på Herren og Hans trofasthet. Han er ved din side. Han er med deg. Han stikker ikke av. Han er der i ”gode og onde dager”. Han er der selv om du er troløs. Han kan ikke noe annet for Han kan ikke fornekte seg selv. Han er nemlig ”Full av Trofasthet”.
lørdag 9. august 2008
9. August ”Full av overbærenhet”
”Så mange feil du gjør! Du er jo helt ubrukelig” – Ja slike harde og brutale påstander har mange mennesker i vår tid fått høre av sine arbeidsgivere, lærere, ja til og med av sine ”nære og kjære” som foreldre, ektefeller og åndelige hyrder. Disse destruktive uttaleser har ødelagt mangt et liv. Både selvbildet og selvfølelsen har blit knust i løpet av noen få brutale setninger. Ikke få har fått sitt liv ødelagt på grunn av en slik ”tankeløs tale” (Ord.12:18) Men finnes det utfrielse for slike psykiske overgrep?
Før vi svarer på dette spørsmålet vil jeg at du skal reflektere over dette: Tenk om vi skulle ha avskrevet alle de som ikke velger rette valg. Da hadde vi alle vært avskrevet. ”Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste” sier Romerne 3:12. Når sant skal sies ”snubler vi alle i så mangt” sier Jakob 3:2. Det er derfor et snev av sannhet i påstanden om at vi ”ikke greier å vandre fullkomment”. Å ha et sunt og balansert syn på seg selv er derfor beskyttende for vår psykiske helse. Vi bør derfor være rimelige i våre bedøminger og se på oss selv og våre medmennesker i en holdning av tilgivelse, nåde og overbærenhet.
Jesus var en fullkommen mann. Hans vandring var ulastelig etter Guds standard (Matt.5:17). Det kunne ikke vært lett for en slik fullkommen mann å omgås slike hyklere som Peter, slike vantro som Thomas og forrædere som Judas. Likevel forteller Bibelen oss at Jesus ”elsket dem helt til det siste” (Joh.13:1). Hva var årsaken til Hans kjærelighet og tolmodighet? Jo, det faktum at Jesus var ”full av overbærenhet”.
Det finnes utfrielse for psykiske voldekter. Legedommen finnes hos Ham som er ”full av overbærenhet”. Jesus ser ditt hjerte i dag. Han vet at du vil gjøre Hans vilje. Han vet at du egentlig vil vandre i lyset med livet ditt. Selv om andre rundt deg ”hakker og klager” vet Han at du, innerst inne, ønsker å gjøre Hans gode og fulkomne vilje – på tross av at du ikke alltid får det til. Derfor dømmer ikke Jesus deg når du kommer til Ham. Han tar deg i mot. Han stryker deg over håret og visker ømt ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh.8:11)
La Jesus få leve sitt liv i og igjennom deg i dag. La Gud få virke i deg til å ville og til å virke til sitt gode behag (Fil.2:13) Når egoet ditt tar over og styrer deg i feil retning, skal du vite at du fortsatt er ”Guds utvalgte, hellige og elskede” (Kol.3:12) og at Herren er ”full av overbærenhet”.
Før vi svarer på dette spørsmålet vil jeg at du skal reflektere over dette: Tenk om vi skulle ha avskrevet alle de som ikke velger rette valg. Da hadde vi alle vært avskrevet. ”Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste” sier Romerne 3:12. Når sant skal sies ”snubler vi alle i så mangt” sier Jakob 3:2. Det er derfor et snev av sannhet i påstanden om at vi ”ikke greier å vandre fullkomment”. Å ha et sunt og balansert syn på seg selv er derfor beskyttende for vår psykiske helse. Vi bør derfor være rimelige i våre bedøminger og se på oss selv og våre medmennesker i en holdning av tilgivelse, nåde og overbærenhet.
Jesus var en fullkommen mann. Hans vandring var ulastelig etter Guds standard (Matt.5:17). Det kunne ikke vært lett for en slik fullkommen mann å omgås slike hyklere som Peter, slike vantro som Thomas og forrædere som Judas. Likevel forteller Bibelen oss at Jesus ”elsket dem helt til det siste” (Joh.13:1). Hva var årsaken til Hans kjærelighet og tolmodighet? Jo, det faktum at Jesus var ”full av overbærenhet”.
Det finnes utfrielse for psykiske voldekter. Legedommen finnes hos Ham som er ”full av overbærenhet”. Jesus ser ditt hjerte i dag. Han vet at du vil gjøre Hans vilje. Han vet at du egentlig vil vandre i lyset med livet ditt. Selv om andre rundt deg ”hakker og klager” vet Han at du, innerst inne, ønsker å gjøre Hans gode og fulkomne vilje – på tross av at du ikke alltid får det til. Derfor dømmer ikke Jesus deg når du kommer til Ham. Han tar deg i mot. Han stryker deg over håret og visker ømt ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh.8:11)
La Jesus få leve sitt liv i og igjennom deg i dag. La Gud få virke i deg til å ville og til å virke til sitt gode behag (Fil.2:13) Når egoet ditt tar over og styrer deg i feil retning, skal du vite at du fortsatt er ”Guds utvalgte, hellige og elskede” (Kol.3:12) og at Herren er ”full av overbærenhet”.
fredag 8. august 2008
8. August ”Full av fred”
Har du noen gang kjent ufred? Noe inne i deg er urolig og du ”vet” det er noe som ikke er slik det burde være. Om ufreden øker på i styrke og blandes opp med frykt, kommer angsten snikende. Mange mennesker i dag sliter med disse tingene. De har ufred. De har angst. De ”vet” at det er noe som ikke helt stemmer.
Jesus hadde aldri ufred på denne måten.. Til tross for ytre press var Hans indre uskadd. Hans psyke var i harmoni. Men hvorfor var Jesus alltid ”Full av fred”? Vel, en av nøklene var at Han praktiserte det Jesaja 26:3-4 lærte, nemlig: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Jehova til alle tider! For i Herren Jehova har vi en evig klippe”.
Jesus nektet å bekymre seg (Lukas 12:22). Han valgte isteden å la Jehova være Hans tilfluktsplass. Salme 18:3, 18-20 forklarer oss hvordan David så på Jehova og hvordan han tok tilfukt til Ham i trengselens tid. David sier: ”Jehova er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg – for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.”
Det var dette som gjorde Jesus til en mann – full av fred. Han var grunnfestet i at Jehova var for Ham, med Ham, i Ham og i at Jehova elsket Ham med en kjærlighet sterkere enn døden.
Du kan jo tenke deg den følelsen Jesus fikk når Han ved sin dåp i Jordanelven år 29 fikk høre Jehovas røst fra Himmelen som sa: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”.
(Matt.3:17).
Disse velsignede ord er også uttalt over deg, kjære bror og søster. Paulus skriver til oss og sier ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede!” (Koloss.3:12). Med andre ord er Gud fornøy med deg. Ikke fordi du gjør alt rett, men fordi du har tatt tilflukt i troen på Hans Sønn. ”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”, sier Efeserne.1:4. Når du nå har kommet inn i Kristus ved tro, har du fått del i den samme fred som Jesus har. Johannes 16:33 sier jo: ”Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden”.
I dag vil jeg at du skal feste ditt blikk på Jesus. Jeg vil at du skal vite at dersom du tror på Ham har du fått fred med Gud. Har du fred med Gud, ja da kan du ha fred med deg selv. I dag kan du ”snu på flisen” og si til deg selv at ”alt er vel” – ikke fordi at du vandrer helt perfekt, men fordi du har valgt å ta din tilflukt til Den Perfekte og i Ham få fred.
”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Fil 4:6-7).
R.I.P
Jesus hadde aldri ufred på denne måten.. Til tross for ytre press var Hans indre uskadd. Hans psyke var i harmoni. Men hvorfor var Jesus alltid ”Full av fred”? Vel, en av nøklene var at Han praktiserte det Jesaja 26:3-4 lærte, nemlig: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Jehova til alle tider! For i Herren Jehova har vi en evig klippe”.
Jesus nektet å bekymre seg (Lukas 12:22). Han valgte isteden å la Jehova være Hans tilfluktsplass. Salme 18:3, 18-20 forklarer oss hvordan David så på Jehova og hvordan han tok tilfukt til Ham i trengselens tid. David sier: ”Jehova er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg – for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.”
Det var dette som gjorde Jesus til en mann – full av fred. Han var grunnfestet i at Jehova var for Ham, med Ham, i Ham og i at Jehova elsket Ham med en kjærlighet sterkere enn døden.
Du kan jo tenke deg den følelsen Jesus fikk når Han ved sin dåp i Jordanelven år 29 fikk høre Jehovas røst fra Himmelen som sa: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”.
(Matt.3:17).
Disse velsignede ord er også uttalt over deg, kjære bror og søster. Paulus skriver til oss og sier ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede!” (Koloss.3:12). Med andre ord er Gud fornøy med deg. Ikke fordi du gjør alt rett, men fordi du har tatt tilflukt i troen på Hans Sønn. ”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”, sier Efeserne.1:4. Når du nå har kommet inn i Kristus ved tro, har du fått del i den samme fred som Jesus har. Johannes 16:33 sier jo: ”Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden”.
I dag vil jeg at du skal feste ditt blikk på Jesus. Jeg vil at du skal vite at dersom du tror på Ham har du fått fred med Gud. Har du fred med Gud, ja da kan du ha fred med deg selv. I dag kan du ”snu på flisen” og si til deg selv at ”alt er vel” – ikke fordi at du vandrer helt perfekt, men fordi du har valgt å ta din tilflukt til Den Perfekte og i Ham få fred.
”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Fil 4:6-7).
R.I.P
torsdag 7. august 2008
7. August ”Full av glede”
Jesus var sammen med Jehova før verden ble skapt. Ord 8:23-30 forklarer oss noe interessant om Jesu preeksistens: ”Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.
Jesus, som var Jehovas medskaper av universet (Kol.1:15-17), var gjenstand for Jehovas glede og Han ”frydet seg alltid fremfor Guds åsyn”. Her, i Jehovas nærhet, godhet, varme og hjertevennskap fant Jesus en enorm glede han kunne ”drikke av”. Salme 16:11 sier nemlig ”Fylde av glede er det for ditt åsyn”. Siden Jesus alltid ”holdt seg nær Gud” levde Han derfor i denne glede konstant. Vi kan si at Han alltid var ”Full av glede”.
Når Jesus ble sendt til jorden forandret ikke Hans nære fellesskap med Faderen seg. Selv sier Jesus at Han var helt avhengig av denne nære relasjon for at Han kunne gjøre det Han gjorde. Joh 5:19 sier: ”Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså”. Faderens kjærlighet, glede og veiledning var med andre ord en drivkraft i Jesu liv.
I går så vi at Jesus var full av kjærlighet. Kjærligheten er nært knyttet opp i mot sannhet og glede. Kjærligheten ”gleder seg nemlig ikke over urett, men gleder seg ved sannhet” sier 1Kor 13:6. Av denne grunn hatet Jesus all urett. Ingen urett ”passer nemlig inn” i kjærlighetens og fredens kongerike. Hebreerne 1:9 forklarer derfor at Jesus ”elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre”. Dette var en av de store styrkene i Jesu liv. Han ar glad. Han var renhjertet. Han holdt motet oppe ved den indre drivkraften som gleden var for Ham. Tenk deg selv all den urett Jesus måtte både lide og selv være vitne til. I alle diss tunge stundene hadde Han et indre liv med Gud som vellet frem som en gledeskilde. Han var salvet med gledens olje!
Som frelst er du også satt inn i Hans Rike (Kol.1:13). Du er plassert i Himmelen med Ham sier Efeserne 2:6. Dette Riket har noen indre kjennetegn .Romerne 14:17 sier: ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”. Som Rikets medborger, plassert i Himmelen i Kristus Jesus, har også du fått del av ”gledens olje”. Denne Glede kan du øse ut av hver dag. Den finnes i din gjenfødte ånd. For ”av Hans fylde har vi alle fått og det er nåde over nåde” (Joh.1:16)
Ha en gledelig dag full av nåde og sannhet
Disiplene.
Jesus, som var Jehovas medskaper av universet (Kol.1:15-17), var gjenstand for Jehovas glede og Han ”frydet seg alltid fremfor Guds åsyn”. Her, i Jehovas nærhet, godhet, varme og hjertevennskap fant Jesus en enorm glede han kunne ”drikke av”. Salme 16:11 sier nemlig ”Fylde av glede er det for ditt åsyn”. Siden Jesus alltid ”holdt seg nær Gud” levde Han derfor i denne glede konstant. Vi kan si at Han alltid var ”Full av glede”.
Når Jesus ble sendt til jorden forandret ikke Hans nære fellesskap med Faderen seg. Selv sier Jesus at Han var helt avhengig av denne nære relasjon for at Han kunne gjøre det Han gjorde. Joh 5:19 sier: ”Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså”. Faderens kjærlighet, glede og veiledning var med andre ord en drivkraft i Jesu liv.
I går så vi at Jesus var full av kjærlighet. Kjærligheten er nært knyttet opp i mot sannhet og glede. Kjærligheten ”gleder seg nemlig ikke over urett, men gleder seg ved sannhet” sier 1Kor 13:6. Av denne grunn hatet Jesus all urett. Ingen urett ”passer nemlig inn” i kjærlighetens og fredens kongerike. Hebreerne 1:9 forklarer derfor at Jesus ”elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre”. Dette var en av de store styrkene i Jesu liv. Han ar glad. Han var renhjertet. Han holdt motet oppe ved den indre drivkraften som gleden var for Ham. Tenk deg selv all den urett Jesus måtte både lide og selv være vitne til. I alle diss tunge stundene hadde Han et indre liv med Gud som vellet frem som en gledeskilde. Han var salvet med gledens olje!
Som frelst er du også satt inn i Hans Rike (Kol.1:13). Du er plassert i Himmelen med Ham sier Efeserne 2:6. Dette Riket har noen indre kjennetegn .Romerne 14:17 sier: ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”. Som Rikets medborger, plassert i Himmelen i Kristus Jesus, har også du fått del av ”gledens olje”. Denne Glede kan du øse ut av hver dag. Den finnes i din gjenfødte ånd. For ”av Hans fylde har vi alle fått og det er nåde over nåde” (Joh.1:16)
Ha en gledelig dag full av nåde og sannhet
Disiplene.
onsdag 6. august 2008
6. August ”Full av Kjærlighet”
Nøkkelen til å bevare sin frihet ligger i å ”fortsette å stirre inn i Frihetens Fullkomne Lov”, sier Jakob 1:25. Gjør man dette blir man lykkelig. Men hva er egentlig ”Frihetens Fullkomne Lov”? Vel, Jesus sier i Joh 15:12 ”Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. Og Rom 13:10 forklarer at ”Kjærligheten er lovens oppfyllelse”.
Frihetens fullkomne lov er egentlig i sin essens Agape-kjærlighet. Guds kjærlighet i Kristus Jesus til oss. Vi kunne derfor forandre litt på Jakobs setning uten å gjøre vold mot tekstens mening ved å si: ”fortsett å stirr inn i kjærligheten så blir du lykkelig i alt du gjør”.
Jesus var fullkommen i kjærlighet (Joh.15:13). Hvert eneste fiber i kroppen åndet agape. Alt hva Han gjorde, alt hva Han sa og alt hva Han lærte var motivert ut i fra kjærlighet. Siden Han hadde levd med Jehova før verden ble skapt hadde Han lært Agape å kjenne. Han hadde sett og tatt i mot Faderens enorme kjærlighet til ham. Nå, i sin tjeneste på jorden, greide ikke Jesus noe annet enn å reflektere denne kjærlighet tilbake både til Gud og sin neste (1.Joh.4:19)
Det at Jesus elsker betyr at Han aktivt bryr seg om deg. For Herren er ikke Agpe en tanke eller en filosofisk ytring. Agape er praktisk (1.Joh.3:16-18). Det er dette som skiller vår religion fra de fleste andre. Gudene i verdens religioner krever at vi lever rett, handler rett, taler rett og tilber rett, for om ikke vi gjør det mister vi gudens gunst. Vi derimot, har en Herre som aktivt leter oss opp når vi har kommet bort fra Ham. Han fordømmer ikke, Han slår ikke og Han forakter ikke. Nei, full av kjærlighet kommer Han og henter oss dypt inne i krattskogen. Kjærlig og mildt løfter Han oss opp når vi ikke greier å gå selv. Så legger Han oss på ryggen og bærer oss helt frem til sin sauekve hvor vi finner nytt beite, ny hvile og ny fred.
Jesus elsker deg. Han er nemlig i går, i dag den samme, ja til evig tid (Hebr.13:8). Hans kjærlige godhet veller frem fra Hans hjerte og rammer deg med en kraft du aldri har kjent maken til, dersom du velger å tro og tar i mot den. Det er denne kjærligheten fra Jesus til oss vi skal stirre inn i og fortsette med å stirre inn i, slik at vi blir frie og lykkelige i alt hva vi tar oss fore.
Han elsker deg!
Frihetens fullkomne lov er egentlig i sin essens Agape-kjærlighet. Guds kjærlighet i Kristus Jesus til oss. Vi kunne derfor forandre litt på Jakobs setning uten å gjøre vold mot tekstens mening ved å si: ”fortsett å stirr inn i kjærligheten så blir du lykkelig i alt du gjør”.
Jesus var fullkommen i kjærlighet (Joh.15:13). Hvert eneste fiber i kroppen åndet agape. Alt hva Han gjorde, alt hva Han sa og alt hva Han lærte var motivert ut i fra kjærlighet. Siden Han hadde levd med Jehova før verden ble skapt hadde Han lært Agape å kjenne. Han hadde sett og tatt i mot Faderens enorme kjærlighet til ham. Nå, i sin tjeneste på jorden, greide ikke Jesus noe annet enn å reflektere denne kjærlighet tilbake både til Gud og sin neste (1.Joh.4:19)
Det at Jesus elsker betyr at Han aktivt bryr seg om deg. For Herren er ikke Agpe en tanke eller en filosofisk ytring. Agape er praktisk (1.Joh.3:16-18). Det er dette som skiller vår religion fra de fleste andre. Gudene i verdens religioner krever at vi lever rett, handler rett, taler rett og tilber rett, for om ikke vi gjør det mister vi gudens gunst. Vi derimot, har en Herre som aktivt leter oss opp når vi har kommet bort fra Ham. Han fordømmer ikke, Han slår ikke og Han forakter ikke. Nei, full av kjærlighet kommer Han og henter oss dypt inne i krattskogen. Kjærlig og mildt løfter Han oss opp når vi ikke greier å gå selv. Så legger Han oss på ryggen og bærer oss helt frem til sin sauekve hvor vi finner nytt beite, ny hvile og ny fred.
Jesus elsker deg. Han er nemlig i går, i dag den samme, ja til evig tid (Hebr.13:8). Hans kjærlige godhet veller frem fra Hans hjerte og rammer deg med en kraft du aldri har kjent maken til, dersom du velger å tro og tar i mot den. Det er denne kjærligheten fra Jesus til oss vi skal stirre inn i og fortsette med å stirre inn i, slik at vi blir frie og lykkelige i alt hva vi tar oss fore.
Han elsker deg!
tirsdag 5. august 2008
5. August "Full av rettferdighet"
Det er så godt å kjenne Jesus. Det viser seg at jo mer man lærer Ham å kjenne, jo mer forelsket blir man. Ikke bare blir vi forelsket, men personlig må jeg si at jeg blir full av beundring og ærbødighet for hvem Han er og hva Han representerer. Jesus Kristus er så mye mer enn det jeg hadde trodd. Hans egenskaper og karakter funkler som en diamant i solskinnet; full av ulike nyanser og full av skjønnhet.
I dag skal vi kikke litt på en egenskap vi høster stor velsignelse av, nemlig at Herren virkelig er full av rettferdighet. Jeremia profeterte om Ham da han sa: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet (23:5). Tenk, Jesus Kristus er en konge som gjør rett og rettferd i landet!
Det at Jesus styrer med rett og rettferd betyr at Han aldri er urettferdig eller handler med urettferdighet. Tenk deg all den urettferdigheten vi daglig er vitne til, både i vår hverdag og globalt via massemedia. Jesus Kristus tar avstand fra ALT dette. Hvorfor? Jo fordi i Hans Rike eksisterer det ingen urett (Jesaja 32:1). La meg vise deg et praktisk eksempel. For en tid tilbake kunne tidsskriftet TIME fortelle oss at den russisk-ortodokse kirke hadde ”hadde gått så langt som å hellige Russlands atomvåpenarsenal, noe som fant sted i klostret Danilovskij i Moskva, hovedsetet for russiske patriarkatet”. Selv om disse menneskene hevdet at de var kristne, tror du Kristus sto bak det å velsigne et atomvåpenarsenal? Nei, selvsagt ikke. Vår Konge utøver rettferdighet og velsigner ikke urettferdig vold. Jesaja profeterer om Jesus og hans etterfølgere i 2:4 og sier: ”Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig”.
Menigheten er Jesu etterfølgere på jorden (1.Pet.2:21, 1.Kor.11:1). Det er derfor Johannes kan skrive til menigheten og si: ”Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror” (1.Joh.2:29.3:10).
I dag kan du nyte av at Jesus er en konge som hersker med rett og rettferdighet. Du kan nyte av at du går i en menighet hvor refleksjonen av Jesu rettferdige styre råder. Du kan takke Gud for at urett og urettferdighet ikke lenger har råderett i Guds menighet. Tenk hvor god Gud er mot oss som har spart oss for all urettferdig behandling! I verden lider vi selvfølgelig urett og ondt, men i menigheten råder Herren! La oss derfor gi akt på at Jesus er full av rettferdighet og ikke bli lurt, for som Johannes sier: ”Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er faktisk ikke av Gud (1.Joh.3:7, 10).
Disiplene.
I dag skal vi kikke litt på en egenskap vi høster stor velsignelse av, nemlig at Herren virkelig er full av rettferdighet. Jeremia profeterte om Ham da han sa: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet (23:5). Tenk, Jesus Kristus er en konge som gjør rett og rettferd i landet!
Det at Jesus styrer med rett og rettferd betyr at Han aldri er urettferdig eller handler med urettferdighet. Tenk deg all den urettferdigheten vi daglig er vitne til, både i vår hverdag og globalt via massemedia. Jesus Kristus tar avstand fra ALT dette. Hvorfor? Jo fordi i Hans Rike eksisterer det ingen urett (Jesaja 32:1). La meg vise deg et praktisk eksempel. For en tid tilbake kunne tidsskriftet TIME fortelle oss at den russisk-ortodokse kirke hadde ”hadde gått så langt som å hellige Russlands atomvåpenarsenal, noe som fant sted i klostret Danilovskij i Moskva, hovedsetet for russiske patriarkatet”. Selv om disse menneskene hevdet at de var kristne, tror du Kristus sto bak det å velsigne et atomvåpenarsenal? Nei, selvsagt ikke. Vår Konge utøver rettferdighet og velsigner ikke urettferdig vold. Jesaja profeterer om Jesus og hans etterfølgere i 2:4 og sier: ”Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig”.
Menigheten er Jesu etterfølgere på jorden (1.Pet.2:21, 1.Kor.11:1). Det er derfor Johannes kan skrive til menigheten og si: ”Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror” (1.Joh.2:29.3:10).
I dag kan du nyte av at Jesus er en konge som hersker med rett og rettferdighet. Du kan nyte av at du går i en menighet hvor refleksjonen av Jesu rettferdige styre råder. Du kan takke Gud for at urett og urettferdighet ikke lenger har råderett i Guds menighet. Tenk hvor god Gud er mot oss som har spart oss for all urettferdig behandling! I verden lider vi selvfølgelig urett og ondt, men i menigheten råder Herren! La oss derfor gi akt på at Jesus er full av rettferdighet og ikke bli lurt, for som Johannes sier: ”Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er faktisk ikke av Gud (1.Joh.3:7, 10).
Disiplene.
mandag 4. august 2008
4. August. ”Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere”
Jesus har all autoritet i Himmelen og på jorden. Derfor ber Han oss om å gå ut for å gjøre alle mennesker til Hans disipler. Mange kristne har forsøkt å gjøre folk til disipler. Vi har lokket med kirkekaffe, tombola og et varmt fellesskap (som etter noen år kanskje ikke viste seg å være så varmt likevel). I den senere tid har vi lokket med gospelnights, aktivitetskvelder eller muligheten for å oppleve overnaturlige manifestasjoner. Disippelgjøringsalternativene har vært mange, men har vi lykkes?
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
søndag 3. august 2008
3. August ”Gå derfor ut”
I går lærte vi at vi ikke burde sette vår lit til ”hester og vogner”, men til Jesus Kristus og Hans Rike. Til tross for at visse kristne setter sin lit til at Gud, gjennom politikk med kristelige innslag, USA, FN eller et av Gud gjenopprettet stor Israel skal kunne etablere ”fred i vår tid”, er det faktisk ingen av disse, men JESUS KRISTUS som har fått ALL autoritet i Himmel og på Jord. ”Dette er alt for enkel teologi” – tenker noen. ”Har ikke Jesus hatt all autoritet i ca 2000 år? Hvorfor er det ikke ”fred og fordragelighet” på jorden da?”.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21) og slik skape fred!
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede
Disiplene.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21) og slik skape fred!
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede
Disiplene.
lørdag 2. august 2008
2.August ”Full av Autoritet”
I en kaotisk verden håper menneskeheten på en hel del frelsere. Hva frelseren heter kommer litt an på hvilken del av verden du kommer fra og hvilken religion du tilhører. I vesten setter de mest konservative sin lit til at USA skal praktisere sin gudegitte rolle som verdenspoliti til å avsette ugudelige diktatorer og anti-kristelige politiske system slik som kommunisme, politisk islam eller anti sionistiske regjerninger.
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?” (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle menneskers hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova.
Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?” (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle menneskers hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova.
Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
fredag 1. august 2008
1. August ”Full av Sannhet”
Før ferien leste vi at Jesus var FULL av nåde (Joh.1:14). Nåden er luften vi puster og brødet vi spiser. Uten Guds nåde er vi sjanseløse (Joh.15:5). Men like reelt og like viktig er det faktum at Jesus også er full av sannhet. Mange av oss greier ikke helt å se for oss kombinasjonen av disse to sidene. Er det ikke slik at ”den ene slår i hjel den andre?”.
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livene våre.
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livene våre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)