Den Satanske religionen

I forbindelse med det paulinske jubelåret har pave Benedikt XVI gitt adgang til fullkommen avlat. Det apostoliske Pønitentiari har i dekretet Urbis et Orbis av den 10. mai i år, forklart hvordan dette kan gjøres (fra den 28. juni 2008 til og med den 29. juni 2009).

For å oppnå fullkommen avlat, må de troende:

1. Motta botens sakrament og den hellige kommunion, valfarte til St. Paul utenfor murene (San Paolo fuori le Mura) i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken St. Paul utenfor murene bes de troende dessuten om å gå frem til hovedalteret og be Fader Vår og Credo.

2. I de lokale kirker kan det samme oppnås i feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, kommunion og bønn i pavens intensjon.

3. Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig tilstede ved jubileumsfeiringene og ved å bære frem sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.

For mer info se: http://www.katolsk.no/nyheter/2008/07/14-0006.htm

Fotnote:

Avlat eller indulgens er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått. Bakgrunnen er at man i katolsk lære mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff som må avtjenes. Denne straffen kan avtjenes på tre måter: Ved å gjøre bot, ved å gjøre handlinger som gir avlat, eller i skjærsilden etter jordelivet.

I skriftemålet tilgis, etter katolsk lære, syndene, slik at det ikke lenger finnes skyld. Dog gjenstår straffen. Presten som tar imot skriftemålet vil oppgi en bot man skal utføre, men man anser at denne ikke alltid er tilstrekkelig; blant annet dekker den ikke straff for mindre synder som er tilgitt gjennom den allmenne syndsbekjennelse i messen. For å sikre at denne straffen er sonet er avlat den beste mulighet i det jordiske liv, og mange velger derfor å utføre de handlinger som fører til avlat.

Kriteriene for å få avlat er at all synd er skriftet og tilgitt, at man har et oppriktig ønske om å ikke synde mer, og at man utfører en av de foreskrevne handlinger. Den mest kjente av disse handingene er å foreta en pilegrimsreise til Roma under et hellig år, og gå gjennom en av de hellige porter. Men det er også knyttet avlat til for eksempel det å be visse bønner i tilknytning til messen. Det er Den apostoliske skriftemålsdomstolen som administrerer oversikten over hvilke handlinger som gir avlat.

Avlaten kan være plenær (fullstendig) eller partiell (delvis). Dersom man utfører en handling som gir plenær avlat, men ikke helt oppfyller kravene, kan man allikevel oppnå partiell avlat. Det er også mulig å få avlat på vegne av en avdød person for å forkorte dennes tid i skjærsilden.