Menneskeheten lengter etter fred. Fred med Gud, fred i verden, fred med sine nærmeste og fred med seg selv. Fred er faktisk et gode det er verdt å ”stride” for. Men hvordan får vi denne freden? Skal vi ty til våpen eller fare med trusler? Skal vi bli anarkister eller har Gud en løsning?
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
mandag 30. juni 2008
29. Juni ”Guds lam”
Jeg hater urettferdighet. Nei da, jeg er ikke så ”prektig” som jeg høres ut som, men jeg hater virkelig urettferdighet. Urettferdighet får meg til å tenne. Uansett om det gjelder ”venn eller fiende” så er urett og urettferdig behandling av mennesker kynisk, nedverdigende og kjærlighetsløst.
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
lørdag 28. juni 2008
28. Juni ”Livets brød”
Det har gått en debatt i den senere tid om brød er sunt å spise eller ei. Et liv med eller uten karbohydrater har vært det store diskusjonstema når man ønsker vektreduksjon. Selv skal jeg ikke ta den store stillingen til dette med ”for eller mot karbohydrater”, men snarere konstatere at vi alle må spise av Livets brød for å overleve åndelig talt.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
fredag 27. juni 2008
27. Juni ” Hjørnesteinen”
Jeg har ikke greie på arkitektur. Jeg har enda mindre greie på hvordan bygninger blir bygget. Det var derfor en stor opptur for meg når en god venn av meg i går gav meg en liten leksjon på dette med ”Hjørnestein”. Når sant skal sies trodde jeg at en ”hjørnestein” var den første steinen som ble lagt når en bygning skulle bygges. Denne steinen ble lagt i hjørnet slik at den bandt sammen 2 av de 4 hjørnene. Dette var også tilfelle i visse bygningsstrukturer, men min venn kunne avsløre noe mer. I flere typer av bygninger var hjørnesteinen også en toppstein. La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”. Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”. Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
26. Juni ”Jesus Kristus – Vår Grunnvoll”
Har du noen gang sett et hus uten grunnvoll? Neppe. Et hus uten grunnvoll kommer nemlig ikke til å forbli stående. Et hus uten grunnvoll er egentlig ikke et hus i det hele tatt. Det er ikke bare uferdig – det er uskikket. Salme 127:1 sier noe interessant i dette henseende. Salomo skriver: ”Dersom Jehova ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves”. Jehova bygger altså skikkede hus. Hus som blir bestående. Det hus Han bygger, er Menigheten.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
onsdag 25. juni 2008
25. Juni ”Jesus Kristus – Guds Ord”
Johannes Åpenbaring 19:11-13 forteller oss noe veldig spennende: ”Og jeg så Himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er GUDS ORD.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
tirsdag 24. juni 2008
24. juni ” Jesus Kristus – Verdens Lys”
”Kom så går vi snarveien gjennom skogen”, sa jeg en gang til ett av barna våre. ”Nja”, svarte han, ”Du skjønner pappa, snarveien tar vi bare når det er lyst – ikke nå når det er mørkt”. Guttungen var redd for mørket. Det var enklere å gå stien i dagslys. Sånn var det bare.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
mandag 23. juni 2008
23. Juni ”Jesus er Livet”
Jesus er spesiell. Han er en åpenbaring av Gud. Har du sett Jesus, ja da har du sett Jehova (Johannes 14:9). Man kan si at Jesus er ”Gud åpenbaret i kropp” (1Tim.3:16). Jesus er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er en tro kopi av Ham. Som vi alle vet er Jehova Livets opphavsmann. Han er kilden til alt liv og selv er Han selveksisterende. Det er ikke du og jeg. Vi blir født og vi dør. Det som er spesielt med Jesus, er at Jehova har gitt dette ”selveksisterende livet” til sin Sønn. Johannes 5:26 sier: ”For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv”.
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
22. Juni ”Jesus er Sannheten”
Jeg føler meg trygg når jeg er sammen med mennesker jeg kan stole på. Det å omgås mennesker med integritet og sannferdighet i livet, gjør noe med meg. Jeg åpner meg opp, våger å vise mine gode og dårlige sider og har lettere for å ta i mot korrigering. Jeg elsker mennesker som er sanne. Det får meg til å stole på dem. Det får meg til å like det som er sant og ekte. Det får meg til å elske en sannhet som setter fri, både på godt og ondt.
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
søndag 22. juni 2008
21. Juni ”Jesus er Veien”
Disse dagene holder vi på å bli bedre kjent med Jesus Kristus. Vi ser på hva Bibelen lærer om Ham og vår bønn er at Den Hellige Ånd skal vise oss bredden, lengeden og dybden i det å lære å kjenne Jesus hjerte til hjerte. I dag skal vi ta en liten kikk på Jesu omtale av seg selv i Johannes 14:6. Her sier Han ”Jeg er veien”.
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
fredag 20. juni 2008
20. Juni ”Rotfestet og grunnfestet i Hans kjærlighet”
Jeg har en god venn. Han har i over 50 år prøvd å behage Gud. Møte etter møte har han handlet på predikantenes og pastorenes oppfordringer om å ”gi seg helhjertet over til Jesus”. Gang på gang har det vart 2-3 dager for deretter å ende opp i sitt gamle livsmønster. Neida, han var verken rusmissbruker eller psykopat. Han var som deg og meg med det unntaket at han var så vanvittig ærlig og hengiven. Han gikk virkelig inn for å være en god, lojal og gudfryktig kristen, men følte at det til slutt ble en umulig oppgave.
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
torsdag 19. juni 2008
19. Juni ”Rotfestet og grunnfestet i Hans ordninger”
Den 13 april hadde vi et lite dypdykk angående ordningene i Guds Rike. Vi så at ingen er verdt mer enn andre og alle troende er like viktige. Vi så at hierarkiet er avskaffet og at i Guds Rike er alle brødre og søstere. Sammen er vi en stor familie hvor vi alle er avhengig av hverandres ulikheter for å fungere. Slike sannheter behøver vi å være rotfestet og grunnfestet i.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
18. Juni ”Rotfestet og grunnfestet i Hans kraft”
Guds menighet er ingen klubb eller jordisk organisasjon. Menigheten er Guds private eiendom. Den er ikke oppkommet i noe menneskes hjerte. Menigheten er uttrykket og manifestasjonen av Guds rike på jorden. Noe av det farligste som kan skje menigheten, er derfor at mennesker blander seg inn i hvordan menigheten skal bygges og styres. Dessverre er hele menighetens historie gjennomsyret av mennesketanker og menneskevisdom. Dette kan være en av hovedårsakene til at Guds overnaturlige kraft har blitt mer og mer borte i menighetens liv og virke.
Det å blande inn sin egen visdom og sin egen styrke har gjort at den enkle troen på Gud og Hans kraft har blitt mer eller mindre overflødig. Vi har med andre ord vendt oss fra Gud som Kraftens kilde og til oss selv. Vi kan administrere, vi kan skape stemning, vi kan organisere, vi kan få ting til å skje. Slik har menigheten nesten opphørt å være overnaturlig fordi overnaturlige manifestasjoner ikke behøves. Gud er blitt borte og tilbake står menneskeverk og døde gjerninger. Når læren, livet, kraften og ordningene ikke blir rotfestet og grunnfestet i Ham, blir menigheten bare et tomt skall av en struktur igjen.
1.Kor.2:3-5 sier noe interessant: ”Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft”. Paulus viser ved sitt eksempel att det er Guds kraft og ikke menneskelig kraft eller visdom som er det avgjørende. Da han kom til korinterne var det ikke menneskelig styrke han fremviste. Nei han poengterer jo at han i det naturlige var svak og redd. Paulus trodde på Gud i denne situasjonen isteden for seg selv og lot Gud virke gjennom Ordet og Ånden.
Menigheten må følge Paulus eksempel i det å ikke vandre i det naturlige, men å vandre i Guds overnaturlige kraft. Vi behøver med andre ord å bli rotfestet og grunnfestet i Hans kraft. Men hvordan lar vi Guds kraft få slippe til i livene våre? Hvordan blir vi rotfestet og grunnfestet i Kraften? Vel, Bibelen forteller oss flere interessante ting angående dette tema. Det ene er at Evangeliet er Guds Kraft (Rom.1:16-17, 1.Kor.1:18). Jo renere og tydeligere vi presenterer Evangelium, som er Jesus Kristus, jo mer kraft vil forløses i et møte (1.Kor.1.24). Det er derfor vi ikke skal blande opp Evangeliet med menneskelig filosofi eller med den Mosaiske Loven. Å bli rotfestet i Evangeliets budskap er altså å en nøkkel til å bli grunnfestet i Kraften!
En annen ting er, som vi tidligere har sett, Paulus store åpenbaring om at ”Gud kraft fullendes i vår skrøpelighet” (2.Kor.12:9). Vi setter altså ikke vår lit til oss selv, men kun Ham. Noen har sagt at ”Gud hjelper de som hjelper seg selv”. Jeg ønsker å snu på dette sitatet og sier heller ”Gud kan bare hjelpe de som ikke setter sin lit til sin egen styrke”. Det å bli rotfestet og grunnfestet i kraften er altså å abdisere fra sin egen trone og å velge å sette sin lit til den Allmektige Gud.
En tredje ting er det Jesus sa i Matt. 22:29. Her sa han: ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft”. Menigheten bygges på og gjennomsyres av Ordet åpenbart av den Hellige Ånd. Når den Hellige Ånd får lyse opp Ordet for oss da utretter Guds ord det ikke noe menneske kan utrette. Da vil menneskenes hjerter forvandles, da vokser de troende opp til manns modenhet, da helbredes de syke, da vekkes de døde opp, da flyter nådegavene fritt og da vokser menigheten, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter opp til ham som er hodet, Kristus.
Ha en kraftfull dag i Herrens nærhet.
Det å blande inn sin egen visdom og sin egen styrke har gjort at den enkle troen på Gud og Hans kraft har blitt mer eller mindre overflødig. Vi har med andre ord vendt oss fra Gud som Kraftens kilde og til oss selv. Vi kan administrere, vi kan skape stemning, vi kan organisere, vi kan få ting til å skje. Slik har menigheten nesten opphørt å være overnaturlig fordi overnaturlige manifestasjoner ikke behøves. Gud er blitt borte og tilbake står menneskeverk og døde gjerninger. Når læren, livet, kraften og ordningene ikke blir rotfestet og grunnfestet i Ham, blir menigheten bare et tomt skall av en struktur igjen.
1.Kor.2:3-5 sier noe interessant: ”Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft”. Paulus viser ved sitt eksempel att det er Guds kraft og ikke menneskelig kraft eller visdom som er det avgjørende. Da han kom til korinterne var det ikke menneskelig styrke han fremviste. Nei han poengterer jo at han i det naturlige var svak og redd. Paulus trodde på Gud i denne situasjonen isteden for seg selv og lot Gud virke gjennom Ordet og Ånden.
Menigheten må følge Paulus eksempel i det å ikke vandre i det naturlige, men å vandre i Guds overnaturlige kraft. Vi behøver med andre ord å bli rotfestet og grunnfestet i Hans kraft. Men hvordan lar vi Guds kraft få slippe til i livene våre? Hvordan blir vi rotfestet og grunnfestet i Kraften? Vel, Bibelen forteller oss flere interessante ting angående dette tema. Det ene er at Evangeliet er Guds Kraft (Rom.1:16-17, 1.Kor.1:18). Jo renere og tydeligere vi presenterer Evangelium, som er Jesus Kristus, jo mer kraft vil forløses i et møte (1.Kor.1.24). Det er derfor vi ikke skal blande opp Evangeliet med menneskelig filosofi eller med den Mosaiske Loven. Å bli rotfestet i Evangeliets budskap er altså å en nøkkel til å bli grunnfestet i Kraften!
En annen ting er, som vi tidligere har sett, Paulus store åpenbaring om at ”Gud kraft fullendes i vår skrøpelighet” (2.Kor.12:9). Vi setter altså ikke vår lit til oss selv, men kun Ham. Noen har sagt at ”Gud hjelper de som hjelper seg selv”. Jeg ønsker å snu på dette sitatet og sier heller ”Gud kan bare hjelpe de som ikke setter sin lit til sin egen styrke”. Det å bli rotfestet og grunnfestet i kraften er altså å abdisere fra sin egen trone og å velge å sette sin lit til den Allmektige Gud.
En tredje ting er det Jesus sa i Matt. 22:29. Her sa han: ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft”. Menigheten bygges på og gjennomsyres av Ordet åpenbart av den Hellige Ånd. Når den Hellige Ånd får lyse opp Ordet for oss da utretter Guds ord det ikke noe menneske kan utrette. Da vil menneskenes hjerter forvandles, da vokser de troende opp til manns modenhet, da helbredes de syke, da vekkes de døde opp, da flyter nådegavene fritt og da vokser menigheten, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter opp til ham som er hodet, Kristus.
Ha en kraftfull dag i Herrens nærhet.
onsdag 18. juni 2008
17. Juni ”Grunnfestet og Rotfestet i Hans liv”
Vet du hva som er likheten mellom en kirkegård og en gjeng med ”rettroende fariseere”? Svaret er at det er like sterilt, like behersket kontrollert og like dødt på begge plasser.
I Johannes 10:10 sier Jesus: ”Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod”. Livet er det viktigste og beste vi har. Uten liv er vi jo døde. Det hjelper ikke engang om vi har gårsdagens andakt på plass i livene våre om vi ikke dufter av Jesu liv. Rett lære uten Guds liv er nemlig bare som ”klingende malm og drønnende bjeller”. Bokstaven slår rett og slett i hjel om den ikke er fylt med Ånd og liv (2.Kor.3:6).
”Ånden er liv på grunn av rettferdighet” sier Romerne 8:10. Det er dette som er vår redning. Vi har fått LIVET innlagt på innsiden. Ikke hvilket som helst liv, men Åndens liv. Joh 7:38-39 sier jo: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Jesus var grunnfestet og rotfestet i Åndens Livs realiteter. Jesus hadde nemlig Åndens Liv i ”fullt mål” (Kol.2:9).. Det var derfor Jesus kunne si til sine disipler: ”Mine ord er Ånd og Liv” (Joh.6:63). Det hjertet flyter over av, taler som kjent munnen (Matt.12:34). Den store hemmeligheten er at Jesus og Hans liv bor i oss (Gal.2:20). Vi er delaktige i ”Livets Ånds lov” (Rom.8:1-2). ”Og av Hans fylde har vi alle fått. Det er nåde over nåde” (Joh.1:16).
Åndens liv i vår Ånd, frukten av vår rettferdighet, er noe enormt. Det er dette livet som overvinner døden (2.Kor.5:4). Det er dette livet som overvinner depresjon og åndelig trykk (Joh.1:4) .Det er dette livet som leger, gjenoppretter og istandsetter (Jes.58:11, Rom.8:11). Det skaper rettferdighet, glede og fred (Rom.14:17). Dette livet bringer liv og sunnhet hvor det enn kommer (Esekiel 47:9). Det er derfor vi behøver å være grunnfestet og rotfestet i Hans liv!
”Utslokk ikke Ånden!”, sier Paulus i 1Tess 5:19. I dag oppmuntrer jeg deg derfor til å grunnfeste det Åndens liv du har fått innlagt. La Herren få fylle deg opp (Ef.5:18). La Han få elske deg og ta seg av deg (Salme 23). La Den Hellige Ånds liv få boble over av glede og fred. Tal mye i tunger og oppbygg deg selv slik på din høyhellige tro (Judas 1:20, 1.Kor.14:4). La de strømmer av levende vann få velle frem fra innsiden av deg. Du har overflod av liv. Måte du bli grunnfestet og rotfestet i dette overnaturlige og herlige liv.
I Johannes 10:10 sier Jesus: ”Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod”. Livet er det viktigste og beste vi har. Uten liv er vi jo døde. Det hjelper ikke engang om vi har gårsdagens andakt på plass i livene våre om vi ikke dufter av Jesu liv. Rett lære uten Guds liv er nemlig bare som ”klingende malm og drønnende bjeller”. Bokstaven slår rett og slett i hjel om den ikke er fylt med Ånd og liv (2.Kor.3:6).
”Ånden er liv på grunn av rettferdighet” sier Romerne 8:10. Det er dette som er vår redning. Vi har fått LIVET innlagt på innsiden. Ikke hvilket som helst liv, men Åndens liv. Joh 7:38-39 sier jo: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort”.
Jesus var grunnfestet og rotfestet i Åndens Livs realiteter. Jesus hadde nemlig Åndens Liv i ”fullt mål” (Kol.2:9).. Det var derfor Jesus kunne si til sine disipler: ”Mine ord er Ånd og Liv” (Joh.6:63). Det hjertet flyter over av, taler som kjent munnen (Matt.12:34). Den store hemmeligheten er at Jesus og Hans liv bor i oss (Gal.2:20). Vi er delaktige i ”Livets Ånds lov” (Rom.8:1-2). ”Og av Hans fylde har vi alle fått. Det er nåde over nåde” (Joh.1:16).
Åndens liv i vår Ånd, frukten av vår rettferdighet, er noe enormt. Det er dette livet som overvinner døden (2.Kor.5:4). Det er dette livet som overvinner depresjon og åndelig trykk (Joh.1:4) .Det er dette livet som leger, gjenoppretter og istandsetter (Jes.58:11, Rom.8:11). Det skaper rettferdighet, glede og fred (Rom.14:17). Dette livet bringer liv og sunnhet hvor det enn kommer (Esekiel 47:9). Det er derfor vi behøver å være grunnfestet og rotfestet i Hans liv!
”Utslokk ikke Ånden!”, sier Paulus i 1Tess 5:19. I dag oppmuntrer jeg deg derfor til å grunnfeste det Åndens liv du har fått innlagt. La Herren få fylle deg opp (Ef.5:18). La Han få elske deg og ta seg av deg (Salme 23). La Den Hellige Ånds liv få boble over av glede og fred. Tal mye i tunger og oppbygg deg selv slik på din høyhellige tro (Judas 1:20, 1.Kor.14:4). La de strømmer av levende vann få velle frem fra innsiden av deg. Du har overflod av liv. Måte du bli grunnfestet og rotfestet i dette overnaturlige og herlige liv.
mandag 16. juni 2008
16. Juni ”Rotfestet og grunnfestet i Hans lære”
Det å lære Jesus mer å kjenne og å være rotfestet og grunnfestet i Ham, innebærer så mye mer enn å bare være trygg på at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Det å være grunnfestet og rotfestet i Ham, innebærer nemlig også at man i tillegg er grunnfestet i alt hva Han lærte oss. Ser man på en del kristne skulle man tro at Jesus ikke hadde en lære i det hele tatt, men at Han kun var en snill mann som ville alle det beste, en slags lykkeamulett det var bra å ty til i en hektisk og utfordrende hverdag. Med all respekt for mine søsken i troen, men jeg har til tider fått det inntrykket av at det måtte ha vært Jesus Kristus og ikke Politimester Bastian som hadde laget følgende kardemommesang: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil”.
Jesus er langt i fra en slik person. Jesus har nemlig klare og tydelige oppfattninger om hva som er rett og galt. Jesus står for noe. Jesus har en lære. En lære som kommer fra Gud selv (Johannes 7:16-17). 2Joh:9-10 sier oss noe radikalt. Her skriver Johannes: ”Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen”. For de første kristne var altså Jesu lære noe meget sentralt og viktig. Det var en beskyttelse mot satansk villfarelse og samtidig en kilde til sannhet, sundhet og liv (Ordspr.13:14). Det var nettopp av denne grunn de første kristne hold ”urokkelig fast ved apostlenes lære.” (Apg.2:42) Også Paulus vektlegger Jesu lære i sine brev og sier blant annet til Tessalonikerne: ”Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i”.
Jesu lære er altså viktig. Det var jo den Jesus selv sa vi skulle videreføre til andre.” Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere” – var jo Jesu siste ord til oss. Men hvordan skal vi lære andre om vi selv ikke er grunnfestet og rotfestet i denne lære?
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang å slå opp din Bibel. Om du har tid og lyst, så ta gjerne noen uker og sett deg litt inn i Jesu undervisning. Legg merke til Hans flotte lignelser og illustrasjoner. Se hvordan Han levde, behandlet mennesker og praktiserte sin tro. Gå så til brevene i NT. Les hvordan Paulus la ut om livet, om læren, om kraften og om ordningene. Se hvordan han viser forskjellen på rett og galt, sant og falskt, rent og urent. Jesus har nemlig en lære, en lære Apostlene overtok. Det er denne lære som vi skal formidle til andre. Hvorfor? Ikke fordi vi trenger nye rettlærende fariseere, men fordi Jesu lære bringer liv, fred og en sannhet som setter fri (Joh.8:32). Ord 3:1-2 sier jo: ”Min sønn! Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke”.
Ha en avslappende dag ved Jesu føtter. ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære” (2.Tim.4:2)
Disiplene
Jesus er langt i fra en slik person. Jesus har nemlig klare og tydelige oppfattninger om hva som er rett og galt. Jesus står for noe. Jesus har en lære. En lære som kommer fra Gud selv (Johannes 7:16-17). 2Joh:9-10 sier oss noe radikalt. Her skriver Johannes: ”Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen”. For de første kristne var altså Jesu lære noe meget sentralt og viktig. Det var en beskyttelse mot satansk villfarelse og samtidig en kilde til sannhet, sundhet og liv (Ordspr.13:14). Det var nettopp av denne grunn de første kristne hold ”urokkelig fast ved apostlenes lære.” (Apg.2:42) Også Paulus vektlegger Jesu lære i sine brev og sier blant annet til Tessalonikerne: ”Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i”.
Jesu lære er altså viktig. Det var jo den Jesus selv sa vi skulle videreføre til andre.” Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere” – var jo Jesu siste ord til oss. Men hvordan skal vi lære andre om vi selv ikke er grunnfestet og rotfestet i denne lære?
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang å slå opp din Bibel. Om du har tid og lyst, så ta gjerne noen uker og sett deg litt inn i Jesu undervisning. Legg merke til Hans flotte lignelser og illustrasjoner. Se hvordan Han levde, behandlet mennesker og praktiserte sin tro. Gå så til brevene i NT. Les hvordan Paulus la ut om livet, om læren, om kraften og om ordningene. Se hvordan han viser forskjellen på rett og galt, sant og falskt, rent og urent. Jesus har nemlig en lære, en lære Apostlene overtok. Det er denne lære som vi skal formidle til andre. Hvorfor? Ikke fordi vi trenger nye rettlærende fariseere, men fordi Jesu lære bringer liv, fred og en sannhet som setter fri (Joh.8:32). Ord 3:1-2 sier jo: ”Min sønn! Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke”.
Ha en avslappende dag ved Jesu føtter. ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære” (2.Tim.4:2)
Disiplene
15 Juni ”Hva lærer egentlig Salvelsen oss?”
Jeg er forundret over oss karismatikere. Vi greier liksom alltid å gjøre det sunne til noe usunt. Det går rykter om oss om at den eneste gangen vi er ”midt på veien” er når vi er på vei fra den ene grøften til den andre.
Vi er nok de eneste menneskene på jorden som starter menigheter ut ifra vår definisjon av Salvelsen. Vi er nok de eneste som definerer ”gode og dårlige møter” ut i fra det vi opplevde på møtet av det vi anså som gudsnærvær. Vi er trolig vis de eneste som ikke bryr oss så veldig mye om hva predikanten lærte eller hvilken karakter lederne våre har, bare de kan vise at de har Salvelsen. Trolig vis er vi de eneste kristne som bygger en hel bevegelse på ett eneste ord som bare en nevnt 2 ganger i Bibelen (1.Joh.2:20, 27).
Men Salvelsen er noe reelt. Den er faktisk avgjørende for mangt og meget. Salvelse er i korte trekk Den Hellige Ånds nærvær. Men hva er Salvelsen oppgave?
1Joh 2:26-27 forteller oss noe som stadfester gårsdagens andakt. Her skriver Johannes: ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. Og den salvelsen som dere fikk av Ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i Ham, slik som den lærte dere.
Her vil jeg gjerne vise deg 2 ting. Ser du at Johannes skriver om Salvelsen fordi det er noen som forsøker å forføre de Johannes skriver til? ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere” – sier han. Men hva gikk denne forførelsen ut på? Jo, det kommer klart og tydelig frem i vers 27. Her sier Johannes at Salvelsen lærer bort Sannheten og ikke løgn. Det var altså kommet inn falske doktriner som Den Hellige Ånd ikke sto bak. Men hva gikk så denne løgnen ut på? Johannes svarer: ”Bli i Ham slik som den lærte dere”. Altså var det en lære som dro menneskene bort fra HAM. Det var en lære og en praksis som dro mennesker bort fra å bli rotfestet og grunnfestet i Jesus, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet.
Elskede bror og søster. Vi trenger Salvelsen. Vi er tørre og hjelpeløse uten den. Men la oss se Salvelsens egentlige oppdrag. Salvelsen lærer oss nemlig å forbli i Jesus. Salvelsen opphøyer Ham og peker på Ham. Joh 16:13-14 forklarer Den Hellige Ånds Salvelse slik: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
La deg derfor ikke lure av mirakler, nærvær, manifestasjoner eller åndelige syner og åpenbaringer. La deg ikke lure av mennesker som kan utvise en enorm karisma, men hvor de egentlig trekker mennesker til seg selv. For dersom ikke ”salvelsen” lærer deg om Jesus og om det å forbli i Ham kan du bare ”løfte på hatten å gå videre”. Bli i Ham slik den lærte dere!
Ha en Salvet dag uten forførelser.
Vi er nok de eneste menneskene på jorden som starter menigheter ut ifra vår definisjon av Salvelsen. Vi er nok de eneste som definerer ”gode og dårlige møter” ut i fra det vi opplevde på møtet av det vi anså som gudsnærvær. Vi er trolig vis de eneste som ikke bryr oss så veldig mye om hva predikanten lærte eller hvilken karakter lederne våre har, bare de kan vise at de har Salvelsen. Trolig vis er vi de eneste kristne som bygger en hel bevegelse på ett eneste ord som bare en nevnt 2 ganger i Bibelen (1.Joh.2:20, 27).
Men Salvelsen er noe reelt. Den er faktisk avgjørende for mangt og meget. Salvelse er i korte trekk Den Hellige Ånds nærvær. Men hva er Salvelsen oppgave?
1Joh 2:26-27 forteller oss noe som stadfester gårsdagens andakt. Her skriver Johannes: ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. Og den salvelsen som dere fikk av Ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i Ham, slik som den lærte dere.
Her vil jeg gjerne vise deg 2 ting. Ser du at Johannes skriver om Salvelsen fordi det er noen som forsøker å forføre de Johannes skriver til? ”Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere” – sier han. Men hva gikk denne forførelsen ut på? Jo, det kommer klart og tydelig frem i vers 27. Her sier Johannes at Salvelsen lærer bort Sannheten og ikke løgn. Det var altså kommet inn falske doktriner som Den Hellige Ånd ikke sto bak. Men hva gikk så denne løgnen ut på? Johannes svarer: ”Bli i Ham slik som den lærte dere”. Altså var det en lære som dro menneskene bort fra HAM. Det var en lære og en praksis som dro mennesker bort fra å bli rotfestet og grunnfestet i Jesus, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet.
Elskede bror og søster. Vi trenger Salvelsen. Vi er tørre og hjelpeløse uten den. Men la oss se Salvelsens egentlige oppdrag. Salvelsen lærer oss nemlig å forbli i Jesus. Salvelsen opphøyer Ham og peker på Ham. Joh 16:13-14 forklarer Den Hellige Ånds Salvelse slik: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
La deg derfor ikke lure av mirakler, nærvær, manifestasjoner eller åndelige syner og åpenbaringer. La deg ikke lure av mennesker som kan utvise en enorm karisma, men hvor de egentlig trekker mennesker til seg selv. For dersom ikke ”salvelsen” lærer deg om Jesus og om det å forbli i Ham kan du bare ”løfte på hatten å gå videre”. Bli i Ham slik den lærte dere!
Ha en Salvet dag uten forførelser.
søndag 15. juni 2008
14. Juni ”Rotfestet og Grunnfestet i Ham”
Jo da, jeg er karismatiker. Karismatiker i den form at jeg tror på nådegavene. Jeg tror å praktisere dem og jeg tror at Gud kan gripe inn og gjøre det umulige mulig FØR den nye Himmelen og den nye Jorden. Jeg tror på drikke inn Guds nærvær og på Den Hellige Ånds ledelse, MEN du og du hvor mye vi karismatikere kan finne på av religiøst tullball.
Vi har drevet åndelig krigføring ved hjelp av grisehyl, leid fly for å komme nærmere åndsfyrstene i den hensikt å skade dem, ligget og rullet på gulvet, ledd, bjeffet og soaket. Vi har kastet inn demoner, ut demoner og opp demoner. Den karismatiske galskapen vil tilsynelatende ingen ende ta.
Det er derfor vi må bli rotfestet og grunnfestet i Kristus. Rotfestet og grunnfestet i Ham, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger, i Hans kjærlighet. Grunnfestet i Ham og bare i Ham.
Paulus sier: i Kol 2:4-9 ”Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig”.
Det handler altså ikke om demoner, latter eller Israel. Det handler ikke om apostoliske nettverk, hellighet eller å falle i ånden. Det handler om Jesus og å bli rotfestet og grunnfestet i Ham.
Ha en sementerende dag.
Disiplene
Vi har drevet åndelig krigføring ved hjelp av grisehyl, leid fly for å komme nærmere åndsfyrstene i den hensikt å skade dem, ligget og rullet på gulvet, ledd, bjeffet og soaket. Vi har kastet inn demoner, ut demoner og opp demoner. Den karismatiske galskapen vil tilsynelatende ingen ende ta.
Det er derfor vi må bli rotfestet og grunnfestet i Kristus. Rotfestet og grunnfestet i Ham, i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger, i Hans kjærlighet. Grunnfestet i Ham og bare i Ham.
Paulus sier: i Kol 2:4-9 ”Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig”.
Det handler altså ikke om demoner, latter eller Israel. Det handler ikke om apostoliske nettverk, hellighet eller å falle i ånden. Det handler om Jesus og å bli rotfestet og grunnfestet i Ham.
Ha en sementerende dag.
Disiplene
fredag 13. juni 2008
13. Juni ”12 Stammefolket har fått sin oppfyllelse i Jesus”
Jesus er Skriftenes kjerne og stjerne, sa Luther. Det må vi si oss enige i. Det sies at det finnes over 300 skyggebilder i GT som oppfylles i Jesus Kristus. La oss se på noen få skyggebilder og deres oppfyllelse før vi forlater temaet om at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel.
I Hosea 11:1 snakker Gud om staten Israel. Her sier Han: ”Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn”. Til tross for at dette åpenbart handler om staten Israels utgang fra Egypt, ser Apostelen Matteus dette annerledes. Han ser dette som skyggebilder på en større virkelighet. Matt 2:15 sier: ”Der ble Jesus til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn”.
Ser du? Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. La oss ta noen flere eksempler. 2Mosebok 4:22 sier: ”Så sier Jehova: Min sønn, min førstefødte, er Israel”. Men er det sant? Vel, både ja og nei. Skyggebildet var Israel, mens virkeligheten kom med Jesus. Derfor sier 1Joh 4:9: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Nå ser du sikkert hva Emmausvandrerne så. De så JESUS. De så JESUS på hver side av Skriftene. Endelig forsto de hva GT handlet om. Gud hadde nemmelig talt om Sønnen helt fra tidenes morgen! Jesus var sannelig den som Skriften gav vitnesbyrd!
Det siste eksemplet jeg tar på at Jesus er Israel, henter jeg fra Lukas 6:13. Her kan vi lese som følger: ” Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler”. Har du tenkt på hvorfor Jesus utvalgte seg 12 apostler og ikke 9 eller 26 eller 18? Jo, Jesus valgte 12 apostler nettopp fordi Han er det ekte Israel (Joh.15:1) Israel besto jo som du vet av 12 stammer. Det var derfor Jesus utvalgte seg 12 apostler. Jesus visste hvem han var og at skyggebildet måtte samstemme med virkeligheten, det var derfor Jesus utvalgte 12.
Denne tanke at Jesus og Hans menighet var ”12 stammefolket” ble også en mer og mer etablert tanke hos de første kristne. De forsto hvem Jesus var og hvem de selv var i Kristus. Når så pastor, eldste og apostel; Jakob, Jesu bror, skriver sitt brev, adresserer han brevet for oss kanskje ”litt rart”. Han sier: ”Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.(Jak.1:1). Dersom du leser Jakobs brev ser du at dette brevet slettes ikke var til jøder, men til kristne mennesker. Jakob forsto det Paulus og Peter underviste nemlig at: ”Dere som før ikke var et folk, har nå blitt Guds folk” (1.Peter 1:10).
Vi forlater temaet ”Jesus er Israel” for denne gang. Mitt hjerte med disse andaktene er at du skal kjenne Jesus dypere. Nå har du sett at 2Kor 1:20 er sant også når det kommer til staten Israel. Paulus skriver som kjent: ”For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”.
I dag kan du fryde deg over at du kan forlate skyggebildenes verden. Du behøver ikke lenger konsentrere deg om å se profetiske løfter til staten Israel bli oppfylt. Du behøver ikke lenger gi tid og penger inn for å bygge bosetninger på Vestbredden eller til et nytt Tempel i Jerusalem. Nei, nå kan du heller elske jødene så høyt at du forteller de om Sannheten. Du kan fortelle de at skyggebildene er skyggebilder. Virkeligheten er virkeligheten og at virkeligheten har kommet. Hans navn er JESUS.
I Hosea 11:1 snakker Gud om staten Israel. Her sier Han: ”Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn”. Til tross for at dette åpenbart handler om staten Israels utgang fra Egypt, ser Apostelen Matteus dette annerledes. Han ser dette som skyggebilder på en større virkelighet. Matt 2:15 sier: ”Der ble Jesus til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn”.
Ser du? Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. La oss ta noen flere eksempler. 2Mosebok 4:22 sier: ”Så sier Jehova: Min sønn, min førstefødte, er Israel”. Men er det sant? Vel, både ja og nei. Skyggebildet var Israel, mens virkeligheten kom med Jesus. Derfor sier 1Joh 4:9: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Nå ser du sikkert hva Emmausvandrerne så. De så JESUS. De så JESUS på hver side av Skriftene. Endelig forsto de hva GT handlet om. Gud hadde nemmelig talt om Sønnen helt fra tidenes morgen! Jesus var sannelig den som Skriften gav vitnesbyrd!
Det siste eksemplet jeg tar på at Jesus er Israel, henter jeg fra Lukas 6:13. Her kan vi lese som følger: ” Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler”. Har du tenkt på hvorfor Jesus utvalgte seg 12 apostler og ikke 9 eller 26 eller 18? Jo, Jesus valgte 12 apostler nettopp fordi Han er det ekte Israel (Joh.15:1) Israel besto jo som du vet av 12 stammer. Det var derfor Jesus utvalgte seg 12 apostler. Jesus visste hvem han var og at skyggebildet måtte samstemme med virkeligheten, det var derfor Jesus utvalgte 12.
Denne tanke at Jesus og Hans menighet var ”12 stammefolket” ble også en mer og mer etablert tanke hos de første kristne. De forsto hvem Jesus var og hvem de selv var i Kristus. Når så pastor, eldste og apostel; Jakob, Jesu bror, skriver sitt brev, adresserer han brevet for oss kanskje ”litt rart”. Han sier: ”Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.(Jak.1:1). Dersom du leser Jakobs brev ser du at dette brevet slettes ikke var til jøder, men til kristne mennesker. Jakob forsto det Paulus og Peter underviste nemlig at: ”Dere som før ikke var et folk, har nå blitt Guds folk” (1.Peter 1:10).
Vi forlater temaet ”Jesus er Israel” for denne gang. Mitt hjerte med disse andaktene er at du skal kjenne Jesus dypere. Nå har du sett at 2Kor 1:20 er sant også når det kommer til staten Israel. Paulus skriver som kjent: ”For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss”.
I dag kan du fryde deg over at du kan forlate skyggebildenes verden. Du behøver ikke lenger konsentrere deg om å se profetiske løfter til staten Israel bli oppfylt. Du behøver ikke lenger gi tid og penger inn for å bygge bosetninger på Vestbredden eller til et nytt Tempel i Jerusalem. Nei, nå kan du heller elske jødene så høyt at du forteller de om Sannheten. Du kan fortelle de at skyggebildene er skyggebilder. Virkeligheten er virkeligheten og at virkeligheten har kommet. Hans navn er JESUS.
12. Juni ”Abrahams Ætt”
For å lære Jesus Kristus mer og dypere å kjenne, må vi få bort ”det mosaiske sløret” (2.Kor.3:14) som hindrer oss å se klart. Jesus Kristus, Guds hemmelighet (Koloss.2:2), er nemlig den Profetene har talt om, Han er den Salmene peker på, Han er selve Lovens oppfyllelse og ende – ja hele GT er skyggebilder av Ham som er tingens reelle virkelighet (Kol.2:17).
Når vi skal lære Jesus mer å kjenne, er vårt mål IKKE å ”rakke ned på skyggebildene”, som noen har antydet at vi gjør. Det har selvfølgelig ingen hensikt. Vårt mål er derimot å peke på oppfyllelsen av skyggebildene, nemlig virkeligheten; Jesus Kristus. Når vi ”ser Ham” i Skriftene (både i GT og NT) vil forståelsen om hvem Han er øke og vår hjerte til hjerte relasjon med Ham vil bli dypere (Joh.17:3, 1.Kor.1:9). Vi blir som Emmausvandrerne som fikk sine øyne åpnet og om for første gang i sitt liv forsto hva Skriftene EGENTLIG handlet om (Lukas 24:45) da Jesus viste dem at GT var skyggebilder av Ham selv (Lukas 24:27).
I dag skal vi fortsette med å se litt på dette med at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel. For å forstå forskjellen på skyggebildet ”Israel” og virkeligheten ”Guds Israel, hjelper Paulus oss med å få orden på terminologien. For å vise at det er en forskjell på disse to ”Israel” bruker han i 1.Kor.10:18 termen ”Israel etter kjødet” om de ufrelste jødene. I Romerne 9:6 sier han: ”Ikke alle som stammer fra Israel, er det virkelig Israel”. Altså er det ikke de ufrelste jødene som er ”det virkelige Israel”, men hvem er da det virkelige Israel? Jo, som vi tidligere har sett er det virkelige Israel Jesus Kristus og Hans kropp (1.Pet.2:9-10) Galaterne 3:29 sier jo som kjent: ”Hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”.
Det er altså Jesus som er Abrahams Ætt, det vikelige Israel. La oss se litt nærmere på akkurat dette tema. 1Mosebok 12:7 sier: ”Da åpenbarte Jehova seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Men Abrahams Ætt er jo som vi tidligere har sett IKKE jøder! Det er skyggebildet og ikke virkeligheten. Dette faktum sjokkerer mange kristne. I sin fanatiske tro på at ”skyggebildet” er selve virkeligheten, har de gitt av sin tid og sine penger for å støtte staten Israel. Men hva lærer Bibelen oss? Jo, Galaterne 3:16 forklarer oss at skyggebildets oppfyllelse og virkelighet er Jesus. Paulus sier: ”Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus Abrahams Ætt er altså egentlig Jesus. Jesus er altså Israel.
I morgen skal vi avslutte undervisningen om at Jesus er virkeligheten og Israel er skyggebildet. Hvorfor jeg tar dette så nøye med deg er nettopp dette at du ikke skal bli lurt til å tro at skyggebildene er selve virkeligheten. Jeg vil at du skal se Jesus, smake Jesus, oppleve Jesus og få åpenbaringer om Jesus. Da kan vi ikke gå rundt å leve i skyggebildene – vi må leve i virkeligheten.
Ha en Jesusfokusert dag.
Når vi skal lære Jesus mer å kjenne, er vårt mål IKKE å ”rakke ned på skyggebildene”, som noen har antydet at vi gjør. Det har selvfølgelig ingen hensikt. Vårt mål er derimot å peke på oppfyllelsen av skyggebildene, nemlig virkeligheten; Jesus Kristus. Når vi ”ser Ham” i Skriftene (både i GT og NT) vil forståelsen om hvem Han er øke og vår hjerte til hjerte relasjon med Ham vil bli dypere (Joh.17:3, 1.Kor.1:9). Vi blir som Emmausvandrerne som fikk sine øyne åpnet og om for første gang i sitt liv forsto hva Skriftene EGENTLIG handlet om (Lukas 24:45) da Jesus viste dem at GT var skyggebilder av Ham selv (Lukas 24:27).
I dag skal vi fortsette med å se litt på dette med at Jesus er oppfyllelsen av skyggebildet; Israel. For å forstå forskjellen på skyggebildet ”Israel” og virkeligheten ”Guds Israel, hjelper Paulus oss med å få orden på terminologien. For å vise at det er en forskjell på disse to ”Israel” bruker han i 1.Kor.10:18 termen ”Israel etter kjødet” om de ufrelste jødene. I Romerne 9:6 sier han: ”Ikke alle som stammer fra Israel, er det virkelig Israel”. Altså er det ikke de ufrelste jødene som er ”det virkelige Israel”, men hvem er da det virkelige Israel? Jo, som vi tidligere har sett er det virkelige Israel Jesus Kristus og Hans kropp (1.Pet.2:9-10) Galaterne 3:29 sier jo som kjent: ”Hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”.
Det er altså Jesus som er Abrahams Ætt, det vikelige Israel. La oss se litt nærmere på akkurat dette tema. 1Mosebok 12:7 sier: ”Da åpenbarte Jehova seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Men Abrahams Ætt er jo som vi tidligere har sett IKKE jøder! Det er skyggebildet og ikke virkeligheten. Dette faktum sjokkerer mange kristne. I sin fanatiske tro på at ”skyggebildet” er selve virkeligheten, har de gitt av sin tid og sine penger for å støtte staten Israel. Men hva lærer Bibelen oss? Jo, Galaterne 3:16 forklarer oss at skyggebildets oppfyllelse og virkelighet er Jesus. Paulus sier: ”Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus Abrahams Ætt er altså egentlig Jesus. Jesus er altså Israel.
I morgen skal vi avslutte undervisningen om at Jesus er virkeligheten og Israel er skyggebildet. Hvorfor jeg tar dette så nøye med deg er nettopp dette at du ikke skal bli lurt til å tro at skyggebildene er selve virkeligheten. Jeg vil at du skal se Jesus, smake Jesus, oppleve Jesus og få åpenbaringer om Jesus. Da kan vi ikke gå rundt å leve i skyggebildene – vi må leve i virkeligheten.
Ha en Jesusfokusert dag.
onsdag 11. juni 2008
11. Juni ”Det virkelige Israel”
I går lærte vi om typologi/bilder/skyggebilder som ikke er ”tingenes virkelighet”, men bare et skyggebilde på det som skal komme. Det er viktig å forstå at skyggebildene får sin oppfyllelse i en større virkelighet, om ikke risikerer vi å ”leve i skyggebildene”, mens vi burde leve i virkeligheten, siden virkeligheten da allerede har kommet.
Ett av hundrevis eksempler på viktigheten av å forstå at skyggebildet har blitt oppfylt av virkeligheten, er dette at Guds Tempel i GT har fått sin oppfyllelse i oss som tror. 1Kor 3:16 sier jo: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere”. Om du ikke hadde forstått dette og heller levd i ”skyggebildenes virkelighet”, ville du ha letet etter et jordisk tempel hvor Gud angivelig skulle bo, siden Gud hadde sagt i 1Kong 9:3: ”Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der TIL EVIG TID, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.. Tenk hvilket bedrag det hadde vært! Ser du hvor viktig det er å se ”virkeligheten”?
Et annet eksempel er dette med påskefeiringen. Om man ikke forstår at virkeligheten har erstattet skyggebildet, ja da vil man hver påske feire jødenes utgang av Egypt, siden Gud har sagt at å feire utgangen av Egypt er en evig skikk (2.Mos.12:14). Men hva er virkeligheten? Jo, virkeligheten er å feire Påskens EGENTLIGE oppfyllelse og virkelighet, nemlig Jesu Kristi offerdød som reddet oss fra den evige død og det evige Egypt!
Som kristne må vi altså leve i virkeligheten og ikke i skyggebildene. Men hva har dette med andaktens overskrift å gjøre? Jo du forstår; staten Israel er også et skyggebilde. Staten Israel er en typologi, et bilde som får sin høyere oppfyllelse i en annen virkelighet. Virkelighetens navn? Jepp, du har helt rett – Jesus Kristus!
Faktisk sier Bibelen sort på hvitt at Jesus er Israel. I den profetiske teksten i Jesaja 49 sier Gud om Messias i vers 3 at: ”Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet”. Jesus Kristus er altså det sanne Israel. Israel er bildet – Jesus er virkeligheten. Men, er det andre vers som stadfester dette? Ja! I ”bøtter og spann” – la oss se på noen:
Gud kalte staten Israel for vintreet. Hosea 10:1 sier blant annet: ”Israel er et frodig vintre, som bærer frukt” og Jeremia 2:21 sier: ”Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd”. Når da Jesus i Johannes 15:1 kan få seg til å si: ”Jeg er det SANNE vintre, og min Far er vingårdsmannen”. Ja, da viser Han, for de som kjente til billedbruken i Skriftene, at Han er skyggebildets oppfyllelse. Det er altså Han, ikke staten Israel, som er det virkelige vintreet!
Jeg vet at denne undervisningen kan falle noen tungt for brystet. Vi skal derfor fortsette denne undervisningen i morgen. Mange av oss, inklusive meg selv, har nemlig blitt opplært av våre ledere til å tviholde på visse skyggebilder. Vi har blitt opplært til å leve som om skyggebildet har vært virkelighet. Men, de gode nyhetene er at virkeligheten har kommet. Jesus Kristus er skyggebildenes oppfyllelse! Alt handler om Ham. Han er i sannhet den ekte og reelle virkelighet!
Disiplene.
Ett av hundrevis eksempler på viktigheten av å forstå at skyggebildet har blitt oppfylt av virkeligheten, er dette at Guds Tempel i GT har fått sin oppfyllelse i oss som tror. 1Kor 3:16 sier jo: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere”. Om du ikke hadde forstått dette og heller levd i ”skyggebildenes virkelighet”, ville du ha letet etter et jordisk tempel hvor Gud angivelig skulle bo, siden Gud hadde sagt i 1Kong 9:3: ”Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der TIL EVIG TID, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.. Tenk hvilket bedrag det hadde vært! Ser du hvor viktig det er å se ”virkeligheten”?
Et annet eksempel er dette med påskefeiringen. Om man ikke forstår at virkeligheten har erstattet skyggebildet, ja da vil man hver påske feire jødenes utgang av Egypt, siden Gud har sagt at å feire utgangen av Egypt er en evig skikk (2.Mos.12:14). Men hva er virkeligheten? Jo, virkeligheten er å feire Påskens EGENTLIGE oppfyllelse og virkelighet, nemlig Jesu Kristi offerdød som reddet oss fra den evige død og det evige Egypt!
Som kristne må vi altså leve i virkeligheten og ikke i skyggebildene. Men hva har dette med andaktens overskrift å gjøre? Jo du forstår; staten Israel er også et skyggebilde. Staten Israel er en typologi, et bilde som får sin høyere oppfyllelse i en annen virkelighet. Virkelighetens navn? Jepp, du har helt rett – Jesus Kristus!
Faktisk sier Bibelen sort på hvitt at Jesus er Israel. I den profetiske teksten i Jesaja 49 sier Gud om Messias i vers 3 at: ”Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet”. Jesus Kristus er altså det sanne Israel. Israel er bildet – Jesus er virkeligheten. Men, er det andre vers som stadfester dette? Ja! I ”bøtter og spann” – la oss se på noen:
Gud kalte staten Israel for vintreet. Hosea 10:1 sier blant annet: ”Israel er et frodig vintre, som bærer frukt” og Jeremia 2:21 sier: ”Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, helt igjennom av ekte sæd”. Når da Jesus i Johannes 15:1 kan få seg til å si: ”Jeg er det SANNE vintre, og min Far er vingårdsmannen”. Ja, da viser Han, for de som kjente til billedbruken i Skriftene, at Han er skyggebildets oppfyllelse. Det er altså Han, ikke staten Israel, som er det virkelige vintreet!
Jeg vet at denne undervisningen kan falle noen tungt for brystet. Vi skal derfor fortsette denne undervisningen i morgen. Mange av oss, inklusive meg selv, har nemlig blitt opplært av våre ledere til å tviholde på visse skyggebilder. Vi har blitt opplært til å leve som om skyggebildet har vært virkelighet. Men, de gode nyhetene er at virkeligheten har kommet. Jesus Kristus er skyggebildenes oppfyllelse! Alt handler om Ham. Han er i sannhet den ekte og reelle virkelighet!
Disiplene.
tirsdag 10. juni 2008
10. Juni ”Skyggebildenes virkelighet og oppfyllelse”
Vet du hva ”Typologi” er for noe? Typologi kommer av det greske ordet ”typos” som betyr bilde/forbilde. Bibelen er full av såkalte ”typologier”. At Bibelen er full av skyggebilder er meget viktig å få med seg. Om vi ikke forstår dette, risikerer vi å tolke selve skyggebildene som den reelle virkelighet, noe den da altså ikke er. La oss se hva Bibelen lærer oss om skyggebildene og dets virkelighet.
Hebreerbrevet 10:1 forteller nemlig oss noe interessant. ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse”. Historiene i GT er virkelige, faktiske hendelser og er historisk korrekte. Alt i GT er sant. Derimot er det altså i følge Hebreerbrevet slik at disse faktiske hendelsene er skyggebilder på noe større. I teologien kalles dette nettopp for ”typologi”. La meg illustrere hva jeg mener ved hjelp av noen bibelske eksempler: Ett eksempel er den opphøyde slangen i ørkenen. Dette er en faktisk og virkelig hendelse, men like fullt en typologi/bilde på Jesus Kristus. Johannes 3:14 sier: ”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet”. Et annet eksempel er Klippen som Moses slo i 2.Mos.17:6. 1Kor 10:4 sier: ”For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus”. Her var altså Klippen et bilde på Jesus. En av de sterkeste typologiene i Bibelen er historien om Påskelammet som ble slaktet av jødene hver 14 Nisan. 1Kor 5:7 forklarer at: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus”. Påskelammet var altså et skyggebilde av virkeligheten som var Kristus! Adam var et bilde på Jesus (Rom.5:14), Melkisedek var et bilde på Jesus (Hebr.7:3,17), Salomo vare et bilde på Jesus (1.Krøn.22:10), Jona i Fiskens buk var et bilde på Jesus (Lukas 11:30), ja slik kan vi fortsette å vise eksempler på skyggebilder og deres oppfyllelse i Kristus, i det uendelige.
En av de viktigste tolkningsnøkleneen kristen har, er altså å lese Bibelen i lyset av skyggebildenes virkelighet, JESUS KRISTUS. Bibelen kan fortelle oss at jødene gikk feil da de ikke forsto dette. De forsto nemlig ikke at det var Jesus som var Torah (Joh.1:1) og at alle skyggebilder ble oppfylt i Ham (2.Kor.1:20). 2Kor 3:14-16 sier jo at: ”Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort”. Med andre ord er det slik at jødedommen ikke ser Sannheten fordi de ikke leser Moses og resten av GT i lyset av typologiens oppfyllelse, Jesus Kristus.
For å lære Jesus bedre å kjenne må vi altså lære å gjenkjenne skyggebildene og tolke de som oppfylte i Jesus. Det var dette Jesus og de første Apostlene gjorde. Som du sikkert husker sier Luk 24:27 og 44-45 det slik: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene”.
I morgen skal vi se litt mer på skyggebildene og deres oppfyllelse. Inntil da ønsker jeg deg en flott dag uten mosaiske slør foran øynene.
Disiplene.
Hebreerbrevet 10:1 forteller nemlig oss noe interessant. ”For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse”. Historiene i GT er virkelige, faktiske hendelser og er historisk korrekte. Alt i GT er sant. Derimot er det altså i følge Hebreerbrevet slik at disse faktiske hendelsene er skyggebilder på noe større. I teologien kalles dette nettopp for ”typologi”. La meg illustrere hva jeg mener ved hjelp av noen bibelske eksempler: Ett eksempel er den opphøyde slangen i ørkenen. Dette er en faktisk og virkelig hendelse, men like fullt en typologi/bilde på Jesus Kristus. Johannes 3:14 sier: ”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet”. Et annet eksempel er Klippen som Moses slo i 2.Mos.17:6. 1Kor 10:4 sier: ”For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus”. Her var altså Klippen et bilde på Jesus. En av de sterkeste typologiene i Bibelen er historien om Påskelammet som ble slaktet av jødene hver 14 Nisan. 1Kor 5:7 forklarer at: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus”. Påskelammet var altså et skyggebilde av virkeligheten som var Kristus! Adam var et bilde på Jesus (Rom.5:14), Melkisedek var et bilde på Jesus (Hebr.7:3,17), Salomo vare et bilde på Jesus (1.Krøn.22:10), Jona i Fiskens buk var et bilde på Jesus (Lukas 11:30), ja slik kan vi fortsette å vise eksempler på skyggebilder og deres oppfyllelse i Kristus, i det uendelige.
En av de viktigste tolkningsnøkleneen kristen har, er altså å lese Bibelen i lyset av skyggebildenes virkelighet, JESUS KRISTUS. Bibelen kan fortelle oss at jødene gikk feil da de ikke forsto dette. De forsto nemlig ikke at det var Jesus som var Torah (Joh.1:1) og at alle skyggebilder ble oppfylt i Ham (2.Kor.1:20). 2Kor 3:14-16 sier jo at: ”Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort”. Med andre ord er det slik at jødedommen ikke ser Sannheten fordi de ikke leser Moses og resten av GT i lyset av typologiens oppfyllelse, Jesus Kristus.
For å lære Jesus bedre å kjenne må vi altså lære å gjenkjenne skyggebildene og tolke de som oppfylte i Jesus. Det var dette Jesus og de første Apostlene gjorde. Som du sikkert husker sier Luk 24:27 og 44-45 det slik: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene”.
I morgen skal vi se litt mer på skyggebildene og deres oppfyllelse. Inntil da ønsker jeg deg en flott dag uten mosaiske slør foran øynene.
Disiplene.
mandag 9. juni 2008
9. Juni ”Jesus Kristus; Guds Sønn”
Har du sett fiskesymbolet bak på visse biler? Bildet er av en symbolsk fisk med bokstavene IXTHUS skrevet inne i selve fisken? Vet du hva det betyr? Bokstavene IXTHUS står for de greske ordene I = Iesous/Jesus, X = Xristos/Kristus, TH = Theos Huios/Guds Sønn, S = Soterion/Frelser. Altså, Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelseren!
At Jesus er Frelseren har vi sett på i andakten av 6.juni ”Jesus Kristus – Verdens Frelser”. Men hva innebærer det at Jesus er Guds Sønn? Vel, tittelen ”Guds Sønn” ble først brukt i 1M 6:1-2 hvor det sies at: ”Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds Sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til”. Vi finner også tittelen ”Guds Sønn” igjen i Job 1:6 som sier: ”Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Jehova”. I denne sammenheng er det innlysende at ”Guds Sønner” her er engler. Det samme kan nok sies om Salme 89:7 som sier: ”For hvem i det høye kan lignes med Jehova? Hvem blant Guds Sønner er Jehova lik?”.
Adam var det første menneske som ble kalt for ”Guds Sønn”. I Lukas evangelium kapittel 3 lister Lukas opp Adams slektstre og ender i vers 38 hvor han sier: ”…sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn”. Det som er viktig å få med seg angående Adam som Guds Sønn , er at Adam var Guds Sønn så lenge han levde i henhold til Guds vilje, men når Adam syndet fikk han en ny Far, Satan. Vi ser altså at på grunn av syndefallet ble det foretatt et bytte av farsforholdet. Det å være Sønn av Gud var ikke lenger et spørsmål om kjødelig avstamming, men om å stå i et rett forhold til Gud. (Johannes 8:38-44).
Jesus Kristus blir kalt Guds Sønn. Men, ikke bare en Sønn blant de mange Guds Sønner. Jesus blir kalt ”Guds enbårne Sønn” (Joh.3:16). Hva betyr så det? Jo, det greske ordet for enbårne er her ”monogenes” som betyr mono = en, genos = slag. Dette indikerer at Jesus er den eneste av sitt slag og ikke en del av ”de andre slagene” dvs. englene eller menneskebarna som også blir kalt ”guds sønner/guds barn” (Joh.1:12-13, Romerne 8:14). Jesus er derfor et mye høyre vesen både i autoritet og natur enn oss.
Det er av denne grunn Hebreerbrevet1:4-10 kan oppøye Sønnen slik det gjør ved å si: ”
Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk”.
Jesus er altså ikke hvem som helst. Han er over alle ”Guds Sønner”. Han er den enbårne Sønn – det eneste og ypperste av sitt slag. Jesus forble Guds Sønn ved inkarnasjonen (når han ble født som et menneske) – ja Han er fortsatt Guds enbårne Sønn. Hvorfor? Jo, Han byttet aldri Far. I motsetning til Adam levde et liv uten å synde (Hebr.4:15)
I dag oppmuntrer jeg deg til å se Jesus Kristus som Guds Enbårne Sønn, høyt hevet over alt det skapte. (Filpp.2:9-11)
Disiplene
At Jesus er Frelseren har vi sett på i andakten av 6.juni ”Jesus Kristus – Verdens Frelser”. Men hva innebærer det at Jesus er Guds Sønn? Vel, tittelen ”Guds Sønn” ble først brukt i 1M 6:1-2 hvor det sies at: ”Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds Sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til”. Vi finner også tittelen ”Guds Sønn” igjen i Job 1:6 som sier: ”Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Jehova”. I denne sammenheng er det innlysende at ”Guds Sønner” her er engler. Det samme kan nok sies om Salme 89:7 som sier: ”For hvem i det høye kan lignes med Jehova? Hvem blant Guds Sønner er Jehova lik?”.
Adam var det første menneske som ble kalt for ”Guds Sønn”. I Lukas evangelium kapittel 3 lister Lukas opp Adams slektstre og ender i vers 38 hvor han sier: ”…sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn”. Det som er viktig å få med seg angående Adam som Guds Sønn , er at Adam var Guds Sønn så lenge han levde i henhold til Guds vilje, men når Adam syndet fikk han en ny Far, Satan. Vi ser altså at på grunn av syndefallet ble det foretatt et bytte av farsforholdet. Det å være Sønn av Gud var ikke lenger et spørsmål om kjødelig avstamming, men om å stå i et rett forhold til Gud. (Johannes 8:38-44).
Jesus Kristus blir kalt Guds Sønn. Men, ikke bare en Sønn blant de mange Guds Sønner. Jesus blir kalt ”Guds enbårne Sønn” (Joh.3:16). Hva betyr så det? Jo, det greske ordet for enbårne er her ”monogenes” som betyr mono = en, genos = slag. Dette indikerer at Jesus er den eneste av sitt slag og ikke en del av ”de andre slagene” dvs. englene eller menneskebarna som også blir kalt ”guds sønner/guds barn” (Joh.1:12-13, Romerne 8:14). Jesus er derfor et mye høyre vesen både i autoritet og natur enn oss.
Det er av denne grunn Hebreerbrevet1:4-10 kan oppøye Sønnen slik det gjør ved å si: ”
Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk”.
Jesus er altså ikke hvem som helst. Han er over alle ”Guds Sønner”. Han er den enbårne Sønn – det eneste og ypperste av sitt slag. Jesus forble Guds Sønn ved inkarnasjonen (når han ble født som et menneske) – ja Han er fortsatt Guds enbårne Sønn. Hvorfor? Jo, Han byttet aldri Far. I motsetning til Adam levde et liv uten å synde (Hebr.4:15)
I dag oppmuntrer jeg deg til å se Jesus Kristus som Guds Enbårne Sønn, høyt hevet over alt det skapte. (Filpp.2:9-11)
Disiplene
8. Juni ”Jesus er Messias”
Fra og med 22 til 31 mai, gjorde vi et dypdykk i temaet om at Jesus fra Nasaret er Messias, Guds Rikes Salvede Konge. Har du lyst til å studere mer om Messias, kan du bare gå tilbake til disse andaktene og suge litt på bibelversene. I dag skal vi derfor ikke gå så dypt inn i dette tema, men bare belyse en liten, men svær viktig detalj.
Sal 89:15 beskriver nemlig noe ved Messias evne til å regjere: ”Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn”. Og Jesaja:11:1-9 beskriver Jesu regjeringstid slik: ”Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. Rettferdighet skal være beltet han har om livet, og trofasthet beltet om hans hofter. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn”.
Jo da, disse versene taler egentlig om den nye jorden hvor Jesus skal herske som Konge uten innblandinger fra Satan og hans hær (Åp.21), men Gud ønsker at du skal få smake på fruktene av Jesu evne til å regjere allerede nå – i dag. Det er derfor jeg oppmuntrer deg til å fryde deg over at Jesus er din Konge. Han er din Messias. Dette faktum innebærer at Han råder over deg med rettferd, visdom og forstand. Han hersker ut i fra nåde og sannhet. Han er full av rettferdighet og trofasthet. Under Hans regjering har du fred, frihet og harmoni. Han er nemlig ikke din Messias engang langt der frem i tid, nei Jesus er din Messias nå – i dag. Jesus er i sannhet en god Konge å tjene.
Ha en flott dag under Rikets velsignelser!
Disiplene.
Sal 89:15 beskriver nemlig noe ved Messias evne til å regjere: ”Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn”. Og Jesaja:11:1-9 beskriver Jesu regjeringstid slik: ”Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. Rettferdighet skal være beltet han har om livet, og trofasthet beltet om hans hofter. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn”.
Jo da, disse versene taler egentlig om den nye jorden hvor Jesus skal herske som Konge uten innblandinger fra Satan og hans hær (Åp.21), men Gud ønsker at du skal få smake på fruktene av Jesu evne til å regjere allerede nå – i dag. Det er derfor jeg oppmuntrer deg til å fryde deg over at Jesus er din Konge. Han er din Messias. Dette faktum innebærer at Han råder over deg med rettferd, visdom og forstand. Han hersker ut i fra nåde og sannhet. Han er full av rettferdighet og trofasthet. Under Hans regjering har du fred, frihet og harmoni. Han er nemlig ikke din Messias engang langt der frem i tid, nei Jesus er din Messias nå – i dag. Jesus er i sannhet en god Konge å tjene.
Ha en flott dag under Rikets velsignelser!
Disiplene.
lørdag 7. juni 2008
7. Juni ”Jehovas Tjener”
Vi har sett at Jesus Kristus ble sendt ned til jorden av Jehova Gud for å frelse. Han var den som profetene sa skulle komme. Filip visste hva den Hebraiske teksten hadde forutsagt om Messias og kunne derfor si til sin venn Natanael: ”Ham som Moses har skrevet om i Loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret” (Joh.1:46).
Når vi i disse dager ønsker å bli mer kjent med Jesus, bygger vi vår kunnskap om Ham ut i fra Bibelen. Vi bygger altså vår informasjon på ”Ham som Moses og Profetene har skrevet om”. I dag skal vi se at Bibelen gir oss et nytt fantastisk bilde av Jesus, nemlig som Jehovas Tjener. Jesaja 42:1-3 sier blant annet: ”Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem”.
Jesus er altså Jehovas Tjener. Det Nye Testamentet stadfester GTs beskrivelse av Messias som Guds tjener. Hebreerne 10:7-9 sier blant annet dette om Jesus: ”Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast”. Og Fil 2:5-7 sier: ”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske”.
At Jesus er ”Den Tjener Som Skulle Komme” har stor betydning for ditt og mitt liv. For det første betjente Jesus oss ved å gi oss Evig Liv (Rom.3:19-27). Jesus sier i Matt 20:28 det slik: ” Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”. For det andre er ikke Jesus bare en tjener som gir Evig Liv. Nei, Jehovas Tjener betjener oss med å vise oss Guds gode vilje og fullfører den for oss og på oss. Joh 5:30 og 4:34 sier: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg…Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning”.
Jesu tjeneste som Jehovas Tjener gagner deg noe enormt. Jehova sier jo” Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene” (Jes. 42:1). I dag vil Jesus fortsette sin tjeneste som Tjener. Han vil hjelpe deg til å la Guds vilje skje i livet ditt (Rom.8:34). Han vil velsigne deg med liv og helse (Joh.10:10). Han vil trøste og oppmuntre (Filipp.2:1). Jesus tjeneste er nemlig å gjøre Guds vilje (Joh.4:34) og Guds vilje er å hjelpe deg inn i alle Hans velsignelser (Salme 23). Gud er sannelig en Gud som er full av Nåde og Barmhjertighet (Nehemja 9:31). La oss i dag takke Jehova fordi han har sendt sin Tjener til stor gagn for oss alle!
Disiplene.
Når vi i disse dager ønsker å bli mer kjent med Jesus, bygger vi vår kunnskap om Ham ut i fra Bibelen. Vi bygger altså vår informasjon på ”Ham som Moses og Profetene har skrevet om”. I dag skal vi se at Bibelen gir oss et nytt fantastisk bilde av Jesus, nemlig som Jehovas Tjener. Jesaja 42:1-3 sier blant annet: ”Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem”.
Jesus er altså Jehovas Tjener. Det Nye Testamentet stadfester GTs beskrivelse av Messias som Guds tjener. Hebreerne 10:7-9 sier blant annet dette om Jesus: ”Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast”. Og Fil 2:5-7 sier: ”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske”.
At Jesus er ”Den Tjener Som Skulle Komme” har stor betydning for ditt og mitt liv. For det første betjente Jesus oss ved å gi oss Evig Liv (Rom.3:19-27). Jesus sier i Matt 20:28 det slik: ” Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”. For det andre er ikke Jesus bare en tjener som gir Evig Liv. Nei, Jehovas Tjener betjener oss med å vise oss Guds gode vilje og fullfører den for oss og på oss. Joh 5:30 og 4:34 sier: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg…Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning”.
Jesu tjeneste som Jehovas Tjener gagner deg noe enormt. Jehova sier jo” Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene” (Jes. 42:1). I dag vil Jesus fortsette sin tjeneste som Tjener. Han vil hjelpe deg til å la Guds vilje skje i livet ditt (Rom.8:34). Han vil velsigne deg med liv og helse (Joh.10:10). Han vil trøste og oppmuntre (Filipp.2:1). Jesus tjeneste er nemlig å gjøre Guds vilje (Joh.4:34) og Guds vilje er å hjelpe deg inn i alle Hans velsignelser (Salme 23). Gud er sannelig en Gud som er full av Nåde og Barmhjertighet (Nehemja 9:31). La oss i dag takke Jehova fordi han har sendt sin Tjener til stor gagn for oss alle!
Disiplene.
fredag 6. juni 2008
6. Juni ”Jesus Kristus - Verdens frelser”
I disse dagene lærer vi Jesus å kjenne (Joh.17:3). Vi stiller oss det spørsmålet Paulus måtte stille Jesus på vei til Damaskus, nemlig ”Hvem er du Herre?” Vi har sett at Jesus eksisterte før han kom til jorden, at Han er en del av Elohim og at Han er en tro kopi av Gud selv.
I dag skal vi se at Jesus er verdens frelser. ”Alle” vet jo at Jesus kalles Frelseren, men hvorfor måtte Jesus frelse? Som du allerede vet, gjorde menneskene høyforræderi. Adam og Eva valgte å ikke følge Guds vidunderlige plan. Satan fikk nå autoritet over den delen av skaperverket som menneskene før hadde hatt råderett over. Gjennom bruddet med Gud kom synden, døden og egoismen inn i verden. Menneskene gikk sin egen vei og levde ikke lenger avhengige av Guds liv. De ble utilfredse og disharmoniske. Depresjon og følelsen av å være mislykket rådet i hjertet. Guds kjærlighet ble byttet ut med hat. Fortvilelsen i menneskets hverdagsliv ble et faktum.
Gud lot oss ikke i stikken. Gud hadde en plan. Han ville sende sin sønn til verden for å sone synden, gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, tilintetgjøre djevelens gjerninger og på denne måten frelse oss fra et evig brudd med Gud og Hans plan.Gud er nemlig en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden.
Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. I den gamle pakt var det slik at en gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.
Men Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.
Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har brakt til veie en mulighet til å bli fri.
I dag vil jeg at du skal fryde deg over hva Jesus har gjort for deg. Jeg oppmuntrer deg til å meditere på Apg 4:12 som sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Jesus er sannelig verdens frelser!
I dag skal vi se at Jesus er verdens frelser. ”Alle” vet jo at Jesus kalles Frelseren, men hvorfor måtte Jesus frelse? Som du allerede vet, gjorde menneskene høyforræderi. Adam og Eva valgte å ikke følge Guds vidunderlige plan. Satan fikk nå autoritet over den delen av skaperverket som menneskene før hadde hatt råderett over. Gjennom bruddet med Gud kom synden, døden og egoismen inn i verden. Menneskene gikk sin egen vei og levde ikke lenger avhengige av Guds liv. De ble utilfredse og disharmoniske. Depresjon og følelsen av å være mislykket rådet i hjertet. Guds kjærlighet ble byttet ut med hat. Fortvilelsen i menneskets hverdagsliv ble et faktum.
Gud lot oss ikke i stikken. Gud hadde en plan. Han ville sende sin sønn til verden for å sone synden, gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, tilintetgjøre djevelens gjerninger og på denne måten frelse oss fra et evig brudd med Gud og Hans plan.Gud er nemlig en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden.
Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. I den gamle pakt var det slik at en gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.
Men Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.
Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har brakt til veie en mulighet til å bli fri.
I dag vil jeg at du skal fryde deg over hva Jesus har gjort for deg. Jeg oppmuntrer deg til å meditere på Apg 4:12 som sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Jesus er sannelig verdens frelser!
torsdag 5. juni 2008
5. Juni ”Han som skulle komme”
Det å lære Jesus å kjenne, er ikke gjort i en håndvending. Slik er det med alle vi ønsker å bli kjent med. Først treffer vi vedkommende, så får vi litt generell kunnskap om personen vi har truffet og så utvikles en livslang hjerte til hjerte relasjon hvor kjennskapen til personen vi traff, overgår selve kunnskapen. I vår korte ”andaktsvandring med Jesus” er vi fortsatt på ”generell kunnskap” -stadiet. Og i dag skal vi se at Jesus fra Nasaret er den som Profetene sa skulle komme.
Alle har vi lest Johannes 3:16 hvor Johannes sier: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” Men i dette utsagn ligger det noe mer enn bare at: ”Troen på Jesus frelser”. Du forstår at med dette sitatet i Johannes 3:16 sier Johannes også at: ”Gud sendte sin sønn”. For en jøde som kjente Skriftene var dette et tegn. Et profetisk tegn. Skriftene hadde nemlig sagt at det skulle komme en mann, utsendt fra Gud.
I Matteus 11:3 sier Johannes Døperen noe spesielt. Han spør Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”. Johannes kjente Skriftene og visste at Profetene hadde lovet de en frelser. Johannes spørsmål var derfor meget legitimt. Men hvor hadde GT lovet en Messias figur? Jo, for det første hadde Moses profetert om en slik figur i 5M 18:15. Her sier han: ”En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Jehova din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre”. Jeremia 23:5 profeterte også og sa blant annet: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. Og Jesaja 11 sa ”En kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, en han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden… På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag.”
GTs Profeter hadde altså sagt at Messias skulle komme. Fra andaktene av Mai måned, vet vi jo også at Profeten Daniel ikke bare forutsa at Messias skulle komme, men i tilegg fortalte når han skulle fremtre (År 30 e.Kr; Daniel 9:24-27). Jesus kom altså til fastsatt tid. Det er derfor Paulus i Galaterne 4:4 sier: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”. Og det er derfor Marta sier til Jesus i Johannes 11:27: ”Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden”. Og det er derfor Jesus selv sier i Markus 1:15: ”Den fastsatte tid er kommet. Guds Rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet”.
Kristus har kommet. GT har ikke slått feil. Skriftene er til å stole på. Jesus kom til fastsatt tid. Med denne vissheten om at Jesus er den ekte Messias, ”Han som skulle komme”, kan vi fortsette med å bli kjent med Ham.
Disiplene
Alle har vi lest Johannes 3:16 hvor Johannes sier: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” Men i dette utsagn ligger det noe mer enn bare at: ”Troen på Jesus frelser”. Du forstår at med dette sitatet i Johannes 3:16 sier Johannes også at: ”Gud sendte sin sønn”. For en jøde som kjente Skriftene var dette et tegn. Et profetisk tegn. Skriftene hadde nemlig sagt at det skulle komme en mann, utsendt fra Gud.
I Matteus 11:3 sier Johannes Døperen noe spesielt. Han spør Jesus: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”. Johannes kjente Skriftene og visste at Profetene hadde lovet de en frelser. Johannes spørsmål var derfor meget legitimt. Men hvor hadde GT lovet en Messias figur? Jo, for det første hadde Moses profetert om en slik figur i 5M 18:15. Her sier han: ”En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Jehova din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre”. Jeremia 23:5 profeterte også og sa blant annet: ”Se, dager kommer, sier Jehova, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. Og Jesaja 11 sa ”En kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Jehovas Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Jehova og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Jehova. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, en han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden… På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag.”
GTs Profeter hadde altså sagt at Messias skulle komme. Fra andaktene av Mai måned, vet vi jo også at Profeten Daniel ikke bare forutsa at Messias skulle komme, men i tilegg fortalte når han skulle fremtre (År 30 e.Kr; Daniel 9:24-27). Jesus kom altså til fastsatt tid. Det er derfor Paulus i Galaterne 4:4 sier: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”. Og det er derfor Marta sier til Jesus i Johannes 11:27: ”Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden”. Og det er derfor Jesus selv sier i Markus 1:15: ”Den fastsatte tid er kommet. Guds Rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet”.
Kristus har kommet. GT har ikke slått feil. Skriftene er til å stole på. Jesus kom til fastsatt tid. Med denne vissheten om at Jesus er den ekte Messias, ”Han som skulle komme”, kan vi fortsette med å bli kjent med Ham.
Disiplene
onsdag 4. juni 2008
4. Juni ”Som snytt ut av nesen”
Jesus ikke bare ligner sin egen far, Han er en tro kopi. Johannes 14:9 sier: ”Den som har sett meg, har sett Faderen”. Og Heb 1:3 sier om Jesus at: ”Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen”. Når man ser Jesus, ser man altså Jehova. Det er derfor Johannes 1:18 kan si: ”Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham”. Jesus åpenbarer altså Faderen for oss. Han er derfor ”Gud åpenbaret i kropp” (1.Tim3:16).
Når vi sier at Jesus er ett med Gud betyr selvfølgelig ikke det at Jesus er sin egen Far. Jesus bad ikke til seg selv eller dyrket seg selv. Jesus sa jo ettertrykkelig at det var Jehova som var både hans Gud og Far (Johannes 20:17). Men, hva mener vi da med å si at Jesus bærer tittelen Gud, men likevel ikke er den samme personen som Jehova? Jo, Johannes 1:1 gir oss svaret. På originalspråket (koine gresk) står det slik: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Guden og Ordet var Gud”. Siden den greske bestemte artikkelen står foran samtlige substantiv foruten det siste (altså ordet ”Gud”), innebærer dette at ordet ”Gud” blir gjort om til en beskrivende egenskap til ”Ordet”. Det vil si: Jesus er Gud, men ikke Guden. Med andre ord er han ikke Gud Faderen, men han er kliss lik. Han har med andre ord samme egenskaper og er som snytt ut av nesen hans! (For mer undervisning om dette kan du lese i Norsk Studiebibel av 1988 i artikkelen om Joh.1:1)
Men hvorfor i alle dager er dette viktig for oss å vite? Jo, du skjønner om Jesus er ett med Gud og et bildet av Ham, ja da kan du og jeg virkelig bli kjent med Jehova Gud. Har vi sett Jesus og har vi blitt kjent med hans karakter, vilje og planer, ja da har vi lært Gud å kjenne. Det er derfor 1Joh 2:23 kan si: ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen”.
I dag oppmuntrer jeg deg til å lese noen bibelfortellinger fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Les dem og tenk at slik som Jesus er, slik er Gud. Når du ser Jesu godhet, barmhjertighet, omsorg, varme, kompromissløshet og ekthet – ja da kan du vite at ”den som har sett Jesus, Han har sett Faderen”
Ha en oppdagelsesrik dag.
Når vi sier at Jesus er ett med Gud betyr selvfølgelig ikke det at Jesus er sin egen Far. Jesus bad ikke til seg selv eller dyrket seg selv. Jesus sa jo ettertrykkelig at det var Jehova som var både hans Gud og Far (Johannes 20:17). Men, hva mener vi da med å si at Jesus bærer tittelen Gud, men likevel ikke er den samme personen som Jehova? Jo, Johannes 1:1 gir oss svaret. På originalspråket (koine gresk) står det slik: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Guden og Ordet var Gud”. Siden den greske bestemte artikkelen står foran samtlige substantiv foruten det siste (altså ordet ”Gud”), innebærer dette at ordet ”Gud” blir gjort om til en beskrivende egenskap til ”Ordet”. Det vil si: Jesus er Gud, men ikke Guden. Med andre ord er han ikke Gud Faderen, men han er kliss lik. Han har med andre ord samme egenskaper og er som snytt ut av nesen hans! (For mer undervisning om dette kan du lese i Norsk Studiebibel av 1988 i artikkelen om Joh.1:1)
Men hvorfor i alle dager er dette viktig for oss å vite? Jo, du skjønner om Jesus er ett med Gud og et bildet av Ham, ja da kan du og jeg virkelig bli kjent med Jehova Gud. Har vi sett Jesus og har vi blitt kjent med hans karakter, vilje og planer, ja da har vi lært Gud å kjenne. Det er derfor 1Joh 2:23 kan si: ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen”.
I dag oppmuntrer jeg deg til å lese noen bibelfortellinger fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Les dem og tenk at slik som Jesus er, slik er Gud. Når du ser Jesu godhet, barmhjertighet, omsorg, varme, kompromissløshet og ekthet – ja da kan du vite at ”den som har sett Jesus, Han har sett Faderen”
Ha en oppdagelsesrik dag.
tirsdag 3. juni 2008
3. juni ”Jesus Kristus – Medskaperen til Himmel og Jord”
I går så vi at Jesus var preeksisterende, det vil si at Han eksisterte i Himmelen før Han kom til jorden ca September/Oktober år 6 f.Kr (Jesus ble jo som kjent født ca 6 mnd etter Johannes (Luk 1:26-31). Johannes ble unnfanget en liten tid etter Sakarjas prestetjeneste, som siden han var av Abias skift det åttende (Lukas 1:5, 1.Krøn.24:7-19) tjente i måneden Sivan (mai/juni). Jesus ble da naturlig nok født i september/oktober, ca 15 mnd etter unnfangelsen av Johannes (juni/juli). At Jesus ble født ca år 6 f.Kr er også rimelig godt kjent, da Herodes døde år 4 f.Kr og at man regner Jesu fødsel 2 år før den tid grunnet Herodes påbud om å drepe alle guttebarn som var 2 år eller yngre.(Matt.2:16)
At Jesus Kristus er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom på grunn av sin preeksistens er en ting, men Jesus er noe mer. Han er også medskaper til selve universet. Kolosserne 1:16 sier nemlig: ”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham”. Hebreerne 1:2 stadfester dette ved å si: ”Ved Ham (sønnen) har han (Jehova) også skapt verden”.
Men når sa det Gamle Testamentet at Jesus var medskaper til verden? Jo, nå skal du høre: Det hebraiske ordet EL betyr GUD. Ordet GUD/EL er en tittel som betyr MEKTIG. Når man skal beskrive flere guder eller flere personer som er mektige setter man det Hebraiske ordet EL i flertall og får ELOHIM (blant annet brukt om Jehova 2346 ganger, avguder 244 ganger, Dommerne 5 ganger, gudinner 2 ganger osv). Det er dette ordet ELOHIM som blir brukt i 1Mosebok 1:1 hvor det står: ”I begynnelsen skapte Gud (ELOHIM) himmelen og jorden”. Altså ikke bare 1 mektig, men flere! Jesus er altså medskaper til universet sammen med Jehova!
I Ordspråkene 8:22-30 kan vi lese litt mer om Jesu rolle som medskaper. Her står det: ”Jehova hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn”.
Det at Jesus var med å skapte Himmel og Jord sier oss en god del ting om Ham. Dels er ikke Jesus en vanlig engel eller kjerub. Han er en del av ELOHIM. Han virket dessuten som kunstner for Jehova, noe som indikerer at det er Jesus som har bestemt hvordan ”designet” skal se ut på skaperverket. For det tredje er Jesus den rettmessige arving til jorden, ikke bare fordi Han er Abrahams Ætt (1.Mosebok 12:7, Gal.3:16, Rom.4:13), men også fordi Jesus er den som har skapt universet og dermed er den rettmessige eier av det.
I dag vil jeg at du kan drøvtygge på tanken om at Jesus har skapt deg og designet deg. Din beste venn og medvandrer er mer enn bare et menneske, Han skaperen av Himmel og Jord. Han er Elohim åpenbart i kropp (1.Tim.3:16).
Disiplene.
At Jesus Kristus er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom på grunn av sin preeksistens er en ting, men Jesus er noe mer. Han er også medskaper til selve universet. Kolosserne 1:16 sier nemlig: ”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham”. Hebreerne 1:2 stadfester dette ved å si: ”Ved Ham (sønnen) har han (Jehova) også skapt verden”.
Men når sa det Gamle Testamentet at Jesus var medskaper til verden? Jo, nå skal du høre: Det hebraiske ordet EL betyr GUD. Ordet GUD/EL er en tittel som betyr MEKTIG. Når man skal beskrive flere guder eller flere personer som er mektige setter man det Hebraiske ordet EL i flertall og får ELOHIM (blant annet brukt om Jehova 2346 ganger, avguder 244 ganger, Dommerne 5 ganger, gudinner 2 ganger osv). Det er dette ordet ELOHIM som blir brukt i 1Mosebok 1:1 hvor det står: ”I begynnelsen skapte Gud (ELOHIM) himmelen og jorden”. Altså ikke bare 1 mektig, men flere! Jesus er altså medskaper til universet sammen med Jehova!
I Ordspråkene 8:22-30 kan vi lese litt mer om Jesu rolle som medskaper. Her står det: ”Jehova hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn”.
Det at Jesus var med å skapte Himmel og Jord sier oss en god del ting om Ham. Dels er ikke Jesus en vanlig engel eller kjerub. Han er en del av ELOHIM. Han virket dessuten som kunstner for Jehova, noe som indikerer at det er Jesus som har bestemt hvordan ”designet” skal se ut på skaperverket. For det tredje er Jesus den rettmessige arving til jorden, ikke bare fordi Han er Abrahams Ætt (1.Mosebok 12:7, Gal.3:16, Rom.4:13), men også fordi Jesus er den som har skapt universet og dermed er den rettmessige eier av det.
I dag vil jeg at du kan drøvtygge på tanken om at Jesus har skapt deg og designet deg. Din beste venn og medvandrer er mer enn bare et menneske, Han skaperen av Himmel og Jord. Han er Elohim åpenbart i kropp (1.Tim.3:16).
Disiplene.
mandag 2. juni 2008
2. Juni ”Jesus eksisterte før verden ble til”
For å lære Jesus å kjenne bør vi ta god tid til å se hva Bibelen sier om Ham. Det finnes nemlig ikke sannheter om Jesus som ikke allerede finnes beskrevet i Skriftene. Bibelen er faktisk den eneste kilde til sann og ekte kunnskap om Ham som elsket oss og gav seg selv for oss (Joh.17:17).
Det første jeg vil at vi skal se litt på er at Jesus eksisterte allerede før verden ble skapt. Kolosserne 1:17 sier faktisk at ”Han er før alle ting, og alt består ved ham”. Og Jesus sier selv i Johannes 8:58: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til”. Tenk, Jesus er ”før alle ting”, men hvorfor er det så viktig å vite? Jo, om Jesus har eksistert før verdens skapelse, så innebærer dette at Han er en meget pålitelig informasjonskilde når det gjelder spørsmål om alt i fra hvem Gud er til hvordan verden ble skapt. Jesus har rett og slett førstehåndsinformasjon om Satans opprør, Adams forræderi og Israels utvelgelse, vandring og fall. Jesus vet alt, nettopp fordi Han eksisterte før verdens grunnvoll ble lagt. Det å lytte til Jesus og lære av Ham er altså noe av det smarteste du og jeg kan gjøre. Han er i sannhet kilden til virkelig innsikt og kunnskap. Kolosserne 2:3 sier: ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”
Ikke bare vet Jesus alt om skapelsen og verdens historie, Han har også brukt en evighet på å lære sin egen Far å kjenne. I Johannes 6:38 sier Jesus noe viktig. Her sier Han: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Etter å ha lært Jehova så godt å kjenne, måtte Jesus ha elsket sin Far over alt i verden. Jesus måtte ha vært den mest perfekte og lojale representant Gud kunne sende til jorden! Vi kan derfor godt forstå hva Jesus mener når Han sier: ”Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg” (Joh 7:16) og ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh.14:9). Jehova hadde altså vist sine egenskaper, karakter og sin vilje til Jesus slik at når Jesus ble sendt til jorden for å gjøre Guds vilje, var Jesus en tro kopi av Gud selv. Det var derfor Jesus kunne si ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30) og ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså” (Johannes 5:19)
I dag vil jeg at du skal kose deg over det faktum at Jesus er preeksisterende og dermed er ”alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede i Ham”. Vi kan derfor ha en enorm tillit til at Bibelens Jesus, din og min beste venn, er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom.
Ha en Jesusfokusert dag.
Disiplene.
Det første jeg vil at vi skal se litt på er at Jesus eksisterte allerede før verden ble skapt. Kolosserne 1:17 sier faktisk at ”Han er før alle ting, og alt består ved ham”. Og Jesus sier selv i Johannes 8:58: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til”. Tenk, Jesus er ”før alle ting”, men hvorfor er det så viktig å vite? Jo, om Jesus har eksistert før verdens skapelse, så innebærer dette at Han er en meget pålitelig informasjonskilde når det gjelder spørsmål om alt i fra hvem Gud er til hvordan verden ble skapt. Jesus har rett og slett førstehåndsinformasjon om Satans opprør, Adams forræderi og Israels utvelgelse, vandring og fall. Jesus vet alt, nettopp fordi Han eksisterte før verdens grunnvoll ble lagt. Det å lytte til Jesus og lære av Ham er altså noe av det smarteste du og jeg kan gjøre. Han er i sannhet kilden til virkelig innsikt og kunnskap. Kolosserne 2:3 sier: ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”
Ikke bare vet Jesus alt om skapelsen og verdens historie, Han har også brukt en evighet på å lære sin egen Far å kjenne. I Johannes 6:38 sier Jesus noe viktig. Her sier Han: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg”. Etter å ha lært Jehova så godt å kjenne, måtte Jesus ha elsket sin Far over alt i verden. Jesus måtte ha vært den mest perfekte og lojale representant Gud kunne sende til jorden! Vi kan derfor godt forstå hva Jesus mener når Han sier: ”Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg” (Joh 7:16) og ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh.14:9). Jehova hadde altså vist sine egenskaper, karakter og sin vilje til Jesus slik at når Jesus ble sendt til jorden for å gjøre Guds vilje, var Jesus en tro kopi av Gud selv. Det var derfor Jesus kunne si ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30) og ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså” (Johannes 5:19)
I dag vil jeg at du skal kose deg over det faktum at Jesus er preeksisterende og dermed er ”alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede i Ham”. Vi kan derfor ha en enorm tillit til at Bibelens Jesus, din og min beste venn, er en sannferdig og pålitelig kilde til sann innsikt, kunnskap og visdom.
Ha en Jesusfokusert dag.
Disiplene.
søndag 1. juni 2008
1.Juni ”Jesus Kristus; noe mer enn et religiøst mantra”
I de siste dagers andakter har vi sett at Jesus fra Nasaret er Messias – Israels sanne Konge. Jesus er altså ikke bare en snill mann med lam rundt halsen eller en spesiell guru du og jeg tror på for å oppnå lykke, nei Jesus fra Nasaret er noe mer enn et religiøst mantra, noe mye, mye, mye mer.
I andakten ”En ny bror” den 22.April, snakket vi om at Jesus eksisterte før Jehova skapte Himmel og Jord. Vi så at Han var Guds avbilde, Guds Sønn, Menneskesønnen og Kongenes Konge. I dag vil jeg at vi fortsetter med å bli mer kjent med Jesus. Dette er svært viktig for oss alle, fordi Johannes 17:3 sier: ”Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Det evige livet knytes altså opp i mot ikke bare det å bli kjent med Jehova, men også med Hans sønn Jesus Kristus. 1Kor 1:9 sier oss noe essensielt om dette tema. Her sier Paulus at: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”. Gud vil altså ikke bare at vi skal ha samfunn med Jesus, men Han mener at dette også er vårt gudgitte kall.
For å bli kjent med en person er vi nødt til å stille det samme spørsmålet Paulus stilte i Apg 22: 8, nemlig ”Hvem er du Herre”. Paulus, den nikjære fariseeren fra Tarsus, sprekkfull av kunnskap, sa i Filiperne 3:8 det slik: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”.
Det viktigste i livet, det nåværende og det kommende, er altså å bli kjent med Jesus. Paulus anså at ALT han hadde opplevd i livet av religiøse studier og sitt folks dype anerkjennelse, var det regelrette tap. Kunnskapen om Kristus var så mye, mye mer verdt. I juni og juli måned skal vi ta et lite dypdykk i hvem denne Jesus egentlig er. Min bønn til Gud er at vi etter disse andaktene sammen skal kunne si som Paulus: ”For meg er livet Kristus” (Filipp.1:21).
Disiplene.
I andakten ”En ny bror” den 22.April, snakket vi om at Jesus eksisterte før Jehova skapte Himmel og Jord. Vi så at Han var Guds avbilde, Guds Sønn, Menneskesønnen og Kongenes Konge. I dag vil jeg at vi fortsetter med å bli mer kjent med Jesus. Dette er svært viktig for oss alle, fordi Johannes 17:3 sier: ”Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Det evige livet knytes altså opp i mot ikke bare det å bli kjent med Jehova, men også med Hans sønn Jesus Kristus. 1Kor 1:9 sier oss noe essensielt om dette tema. Her sier Paulus at: ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre”. Gud vil altså ikke bare at vi skal ha samfunn med Jesus, men Han mener at dette også er vårt gudgitte kall.
For å bli kjent med en person er vi nødt til å stille det samme spørsmålet Paulus stilte i Apg 22: 8, nemlig ”Hvem er du Herre”. Paulus, den nikjære fariseeren fra Tarsus, sprekkfull av kunnskap, sa i Filiperne 3:8 det slik: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”.
Det viktigste i livet, det nåværende og det kommende, er altså å bli kjent med Jesus. Paulus anså at ALT han hadde opplevd i livet av religiøse studier og sitt folks dype anerkjennelse, var det regelrette tap. Kunnskapen om Kristus var så mye, mye mer verdt. I juni og juli måned skal vi ta et lite dypdykk i hvem denne Jesus egentlig er. Min bønn til Gud er at vi etter disse andaktene sammen skal kunne si som Paulus: ”For meg er livet Kristus” (Filipp.1:21).
Disiplene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)