Anbefaller alle våre lesere å se denne oppklarende videosnutt. Klikk på linken eller kopier adressen nedenfor og lim inn i adressefeltet på nettleseren din.
Stay blessed!
Disiplene
http://video.google.com/videoplay?docid=2286785237963868347
torsdag 30. juli 2009
31. Juli ”En helt ny status”
Om vi har fått en helt ny far, mor og bror, ja da kan vi slå fast at vi har fått en ny familie. Vi har kommet inn i Guds egen familie. Vi har blitt Guds barn. 1Joh 3:1-2 forklarer oss at: ”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli!”.
Dette var interessante vers. Vi har blitt Guds barn! I den gamle pakt var nemlig ikke Jødene ”Guds barn” i den forstand at de var ”født av Gud ” (Joh.1:11-12, 3:3-8, 1.Joh.3:9). De var bare Guds tjenere og venner. Johannes stopper ikke med å si at vi har blitt Guds barn. Han fortsetter med å si noe særdeles interessant ”…men det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli”, sier han. ”E.Kr” har nemlig de troende fått en helt ny status. Ikke bare har vi blitt barn ved åndelig fødsel, men vi har også blitt noe mer. Vi har blitt Guds arvinger og Kristi medarvinger! Romerne 8:16-17 forklarer dette ved å si: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger”.
Ser du forskjellen ”F.Kr” og ”E.Kr”? De som tilhører Guds Messias har gått fra å være ”venner og tjenere” til ”barn og arvinger” Et legetimt spørsmål blir da: Hva er vi så arvinger til?”. Galaterne 3:29 hjelper oss litt på vei ved å si: ”Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Vi er altså arvinger til det løftet Gud gav til Abraham. Men hva innebar dette løftet? Jo, 1.Mosebok 12,15 og 17 forklarer at Abraham ble lovet helse, langt liv, velstand og velsignelse. Men han ble også lovet noe mer, han ble lovet et land. Romerne 4:13 utvider denne typologien. Her sier Paulus: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet”.
Abrahams Ætt ble lovet å arve ikke bare et land, men hele verden! Vi er Abrahams Ætt (Gal.3:29). Gud skal altså gi OSS hele verden! I Romerne 4:13 bruker Paulus det greske ordet KOSMOS. Bibelteksten sier altså her at det altså ikke er de fysiske jødene som skal få et land av Gud i Midtøsten fordi de stammer fra Abraham. Rom 9:6-8 sier jo: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”. Og Gal 3:16,29 som sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet ”.
Det er altså de Jesus-troende som er Arvinger og Barn. Det er vi som skal arve en ny jord hvor fred, helse, velsignelse og evig liv råder (Åp.21-22). Det er vi som er arvinger til KOSMOS. Vi er arvinger til et evig liv i et evig Rike hvor alt er nytt (Titus 3:7, Jak.2:5, Åp.21:5)
Gratulerer med ny status. Du er barn, medarving og arving. Det er nyheter vel verdt å fortelle andre om!
Disiplene.
Dette var interessante vers. Vi har blitt Guds barn! I den gamle pakt var nemlig ikke Jødene ”Guds barn” i den forstand at de var ”født av Gud ” (Joh.1:11-12, 3:3-8, 1.Joh.3:9). De var bare Guds tjenere og venner. Johannes stopper ikke med å si at vi har blitt Guds barn. Han fortsetter med å si noe særdeles interessant ”…men det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli”, sier han. ”E.Kr” har nemlig de troende fått en helt ny status. Ikke bare har vi blitt barn ved åndelig fødsel, men vi har også blitt noe mer. Vi har blitt Guds arvinger og Kristi medarvinger! Romerne 8:16-17 forklarer dette ved å si: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger”.
Ser du forskjellen ”F.Kr” og ”E.Kr”? De som tilhører Guds Messias har gått fra å være ”venner og tjenere” til ”barn og arvinger” Et legetimt spørsmål blir da: Hva er vi så arvinger til?”. Galaterne 3:29 hjelper oss litt på vei ved å si: ”Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”. Vi er altså arvinger til det løftet Gud gav til Abraham. Men hva innebar dette løftet? Jo, 1.Mosebok 12,15 og 17 forklarer at Abraham ble lovet helse, langt liv, velstand og velsignelse. Men han ble også lovet noe mer, han ble lovet et land. Romerne 4:13 utvider denne typologien. Her sier Paulus: ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet”.
Abrahams Ætt ble lovet å arve ikke bare et land, men hele verden! Vi er Abrahams Ætt (Gal.3:29). Gud skal altså gi OSS hele verden! I Romerne 4:13 bruker Paulus det greske ordet KOSMOS. Bibelteksten sier altså her at det altså ikke er de fysiske jødene som skal få et land av Gud i Midtøsten fordi de stammer fra Abraham. Rom 9:6-8 sier jo: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”. Og Gal 3:16,29 som sier: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet ”.
Det er altså de Jesus-troende som er Arvinger og Barn. Det er vi som skal arve en ny jord hvor fred, helse, velsignelse og evig liv råder (Åp.21-22). Det er vi som er arvinger til KOSMOS. Vi er arvinger til et evig liv i et evig Rike hvor alt er nytt (Titus 3:7, Jak.2:5, Åp.21:5)
Gratulerer med ny status. Du er barn, medarving og arving. Det er nyheter vel verdt å fortelle andre om!
Disiplene.
mandag 27. juli 2009
27. Juli ”En ny Hovedstad”
I går så vi at vi har blitt borgere av Guds rike (Joh.3:3). Vi har vårt hjemland i Himmelen (Fil.3:20). En hver nasjon har også en hovedstad. Det har også vår nasjon, men hva heter den og hvor befinner den seg?
Når det jordiske Israel fortsatt var Guds eiendomsfolk var det jordiske Jerusalem Guds Rikes hovedstad (2.Kongebok 21:7). Gud selv bodde i byens tempel. Men etter at jødene som nasjon ikke tok i mot Jesus som deres Konge (Joh.1:11) tillot Gud at hans jordiske hovedstad ble ødelagt av ikke-troende. I Matt 23:37-38 forklarer Jesus Jerusalems skjebne og sier: ”Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde!”. Og i Luk 21:5-6 at: ”Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!”
I år 70 e.kr byttet Gud hovedstad for godt (Matt.21:43). Det var da byen led sitt endelige nederlag for den Romerske overmakten. For den kristne var dette litt rart siden Guds nasjon alltid hadde hatt det jordiske Jerusalem som en slags Hellig Hovedstad. Men hadde Gud feilet eller hadde Bibelen forutsagt en annen hovedstad?
Hebeerne 11:10 og 16 forklarer oss nemlig noe interessant. Det står at det finnes en by som har Gud til arkitekt og skaper. ”For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem”.
Det er denne Himmelske byen som er vår virkelige hovedstad – ikke den jordiske. Det har altså skjedd et skifte fra ”F.Kr” til ”e.Kr”. Om ikke du og jeg forstår dette, blir vi fort revet med i den troen om at det jordiske Jerusalem skulle være en viktig og hellig by i Guds øyne. Det er den altså ikke. Men hadde ikke Gud sagt Han skulle bo i Jerusalem til Evig tid? 1Krønikerbok 23:25 sier jo: ”Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid”.
Jo, Gud skal bo i Jerusalem. Jerusalem er Hans evige hovedstad. Poenget er at det hebraiske ordet JEROSJALAIM er et ord stående i flertall (pluralis) og indikerer at det finnes 2 former av Jerusalem. Ett jordisk og ett Himmelsk. Hebreerbrevet sa jo at byen skulle ha Gud som byggmester og skaper, men hadde det jordiske Jerusalem det?
Nei, Guds hovedstad er det Himmelske Jerusalem. Det er denne byen som har Gud til byggmester og skaper. Din hovedstad er den samme som Guds. Åp 21:1-4 sier: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor til og med hovedstaden er blitt ny.
.
Når det jordiske Israel fortsatt var Guds eiendomsfolk var det jordiske Jerusalem Guds Rikes hovedstad (2.Kongebok 21:7). Gud selv bodde i byens tempel. Men etter at jødene som nasjon ikke tok i mot Jesus som deres Konge (Joh.1:11) tillot Gud at hans jordiske hovedstad ble ødelagt av ikke-troende. I Matt 23:37-38 forklarer Jesus Jerusalems skjebne og sier: ”Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde!”. Og i Luk 21:5-6 at: ”Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!”
I år 70 e.kr byttet Gud hovedstad for godt (Matt.21:43). Det var da byen led sitt endelige nederlag for den Romerske overmakten. For den kristne var dette litt rart siden Guds nasjon alltid hadde hatt det jordiske Jerusalem som en slags Hellig Hovedstad. Men hadde Gud feilet eller hadde Bibelen forutsagt en annen hovedstad?
Hebeerne 11:10 og 16 forklarer oss nemlig noe interessant. Det står at det finnes en by som har Gud til arkitekt og skaper. ”For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem”.
Det er denne Himmelske byen som er vår virkelige hovedstad – ikke den jordiske. Det har altså skjedd et skifte fra ”F.Kr” til ”e.Kr”. Om ikke du og jeg forstår dette, blir vi fort revet med i den troen om at det jordiske Jerusalem skulle være en viktig og hellig by i Guds øyne. Det er den altså ikke. Men hadde ikke Gud sagt Han skulle bo i Jerusalem til Evig tid? 1Krønikerbok 23:25 sier jo: ”Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid”.
Jo, Gud skal bo i Jerusalem. Jerusalem er Hans evige hovedstad. Poenget er at det hebraiske ordet JEROSJALAIM er et ord stående i flertall (pluralis) og indikerer at det finnes 2 former av Jerusalem. Ett jordisk og ett Himmelsk. Hebreerbrevet sa jo at byen skulle ha Gud som byggmester og skaper, men hadde det jordiske Jerusalem det?
Nei, Guds hovedstad er det Himmelske Jerusalem. Det er denne byen som har Gud til byggmester og skaper. Din hovedstad er den samme som Guds. Åp 21:1-4 sier: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor til og med hovedstaden er blitt ny.
.
fredag 24. juli 2009
25. Juli ”Et nytt statsborgerskap”
Du har kanskje alltid trodd at du er norsk og at ditt hjemland er Norge. På sett og vis har du rett. Du er plassert av Gud i det jordiske kongeriket Norge, men visste du at i 1000 års Riket og evigheten som deretter følger, har Norge som nasjon opphørt å eksistere? Guds planer for Norge er da sluttførte og det finnes ingen som kan si at man tilhører kongeriket Norge eller at man er norsk statsborger. Kongeriket Norge er altså ikke et evig rike, men et ungt tidsbegrenset rike.
Gud har også en nasjon, et Rike. Profeten Daniel gir oss noen meget interessante opplysninger om denne nasjonen. Han sier i 2:44: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette en Nasjon som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Guds nasjon er altså et evig rike som alltid har eksistert og som alltid kommer til å eksistere (Salme 145:13). Som frelst har du blitt fridd ut av ”mørkets makt og blitt satt over i Guds elskede Sønns rike/Nasjon” (Kol.1:13). Det er denne nasjonen du har blitt en statsborger av når du tok i mot Jesus (Joh.3:3). Filipperne 3:20 sier nemlig: ”Men vi har vårt hjemland/ medborgerskap i Himmelen” (KJV = Citizenship).
Gud har altså en nasjon. En nasjon som skiller seg fra alle andre nasjoner. Men hvordan startet Hans nasjon på jorden? Jo, Gud ønsket nemlig et folk. Først valgte han seg ut Abraham. Ut i fra patriarken Jakob ble Israel valgt ut som et eiendomsfolk til Guds navns ære. Gud opprettet pakter med Israel (Ef.2), men ettersom jødene som folk betraktet ikke ønsket å ta imot Guds endelige paktstilbud, Kristus Jesus, ble bare en liten rest av jødene bevart, nemlig de messiastroende (Rom.11:1, Rom.9:27). Jødene som Teokratisk Nasjon ble avhogd fra Guds tre (Matt 21:43, Rom.9-11). Tilbudet om å tilhøre Guds folk ble nå gitt til alle mennesker som ville tro på Jesus og ikke bare til jødene (Daniel 9:24-27, Ef.3, Matt.28:18-20).
En leksikondefinisjon av ordet ”nasjon” er: ”en samling mennesker med felles avstamming, styre, lover, språk og kultur.” Guds nasjon består av mennesker med felles avstamming (alle er født på nytt), felles styre (Jesus er innsatt som konge) felles lover (nestekjærlighetsloven og Jesu Kristi lære) felles språk (tungetale/ åndelig enhet) og felles kultur (Rikets kultur). For å bli medlem at denne Nasjonen (Riket) må man ta i mot Jesus Kristus som Herre. (Joh.1:11-13, Rom.10:9-11).
De Jesustroende blant jøder og hedninger er derfor nå blitt født på nytt og medborgere av Guds eiendomsfolk (1. Pet. 2:9, Titus 2:14, Ef.1:4) og danner ”Guds Israel” eller ”Hele Israel” (Gal.6:16, Rom.11:26). I dag vil jeg bare gratulere deg med et nytt statsborgerskap. Det gamle er borte – et nytt har kommet.
Disiplene
.
Gud har også en nasjon, et Rike. Profeten Daniel gir oss noen meget interessante opplysninger om denne nasjonen. Han sier i 2:44: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette en Nasjon som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Guds nasjon er altså et evig rike som alltid har eksistert og som alltid kommer til å eksistere (Salme 145:13). Som frelst har du blitt fridd ut av ”mørkets makt og blitt satt over i Guds elskede Sønns rike/Nasjon” (Kol.1:13). Det er denne nasjonen du har blitt en statsborger av når du tok i mot Jesus (Joh.3:3). Filipperne 3:20 sier nemlig: ”Men vi har vårt hjemland/ medborgerskap i Himmelen” (KJV = Citizenship).
Gud har altså en nasjon. En nasjon som skiller seg fra alle andre nasjoner. Men hvordan startet Hans nasjon på jorden? Jo, Gud ønsket nemlig et folk. Først valgte han seg ut Abraham. Ut i fra patriarken Jakob ble Israel valgt ut som et eiendomsfolk til Guds navns ære. Gud opprettet pakter med Israel (Ef.2), men ettersom jødene som folk betraktet ikke ønsket å ta imot Guds endelige paktstilbud, Kristus Jesus, ble bare en liten rest av jødene bevart, nemlig de messiastroende (Rom.11:1, Rom.9:27). Jødene som Teokratisk Nasjon ble avhogd fra Guds tre (Matt 21:43, Rom.9-11). Tilbudet om å tilhøre Guds folk ble nå gitt til alle mennesker som ville tro på Jesus og ikke bare til jødene (Daniel 9:24-27, Ef.3, Matt.28:18-20).
En leksikondefinisjon av ordet ”nasjon” er: ”en samling mennesker med felles avstamming, styre, lover, språk og kultur.” Guds nasjon består av mennesker med felles avstamming (alle er født på nytt), felles styre (Jesus er innsatt som konge) felles lover (nestekjærlighetsloven og Jesu Kristi lære) felles språk (tungetale/ åndelig enhet) og felles kultur (Rikets kultur). For å bli medlem at denne Nasjonen (Riket) må man ta i mot Jesus Kristus som Herre. (Joh.1:11-13, Rom.10:9-11).
De Jesustroende blant jøder og hedninger er derfor nå blitt født på nytt og medborgere av Guds eiendomsfolk (1. Pet. 2:9, Titus 2:14, Ef.1:4) og danner ”Guds Israel” eller ”Hele Israel” (Gal.6:16, Rom.11:26). I dag vil jeg bare gratulere deg med et nytt statsborgerskap. Det gamle er borte – et nytt har kommet.
Disiplene
.
onsdag 22. juli 2009
22. Juli ”En ny bror”
Disse dagene har vi sett at vi har fått en ny mor og far. I dag skal vi se at vi også har fått en ny bror. Heb 2:11 sier nemlig: ”For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre”. Jesus er altså blitt vår bror, men er Han noe mer enn bare en bror?
Jesus er Guds sønn. Ikke slik å forstå at Gud hadde en kone oppe i himmelen som Han hadde en sønn med. Nei, Bibelen kan fortelle oss at før himmelen og jorden ble til, var Jesus sammen med sin Far og var en medskaper til skaperverket (Kol.1:16). Det at Jesus eksisterte i Himmelen før Han ble menneske, kaller vi preeksistens. Jesus og Gud var ett i natur og vilje selv om de er 2 ulike personer. Jesus kalte Gud for ”min Gud og Far” (Joh.20:17) og Gud kalte Jesus for ”min sønn” (Matt.17:15).
Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, Han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. Jesus sier til og med til sine disipler at ”den som har sett meg har sett Faderen” (Joh.14:9) og ”jeg og Faderen er ett” (Joh.10:30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik som Han er, slik er Gud. Han er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er Gud åpenbaret i menneskekropp. Når Jesus gikk på jorden, helbredet Han syke, kastet ut onde ånder, oppvekket døde og gjorde godt mot alle mennesker. Dette gjør Han i også i dag. La oss slippe Jesus til i våre menigheter og i våre liv! (Hebr.13:8).
Selv om Jesus er Guds sønn, er Han også samtidig sønnen til Maria. Jesus var altså ingen åndeskapning når Han gikk her på jorden. Han var et menneske av kjøtt og blod. I og med at Guds sønn ble et menneske som oss, kunne Han identifisere seg med oss som mennesker. Med andre ord kan Han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hverdagen. Ved at Han ble menneske kunne Han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, nemlig å føre synd og død inn i verden. Dette gjorde Han ved selv å ikke synde. Det er derfor Bibelen også kaller Jesus for ”den siste Adam”. Ved å dø sonofferdøden på korset gjeninnførte Jesus forsoning og muligheten for evig liv inn i verden igjen.
Jesus var og er fortsatt Guds talerør. Han er full av guddommelig liv. Dette livet gir menneskene lys og harmoni (Joh.1:4). Han er full av sannhet. Sannheten setter mennesker virkelig fri. Fri fra oss selv og fri fra Satan, synd, sykdom og død (Joh.8:30-32,36). Jesus kom også for å vise oss Gud og veien til Ham. Å erkjenne at Jesus er veien, sannheten og livet, innebærer at man anerkjenner Jesu tjeneste som Guds talerør på jorden, og Ham som den eneste løsningen til verdens problem.
Jesus er ikke bare en snill mann med et lam rundt halsen slik noen bilder viser. Jesus er også Kongenes Konge. I denne tittelen ligger det blant annet at Jesus er den som Gud har innsatt som dommer og hersker over jorden. Menighetens Konge er altså Jesus. I tusenårsriket kommer Jesus til å herske over alle politiske herskere på jorden. Han vil være Kongenes Konge og Herrenes Herre. Som kristne må vi innse at om Jesus virkelig er Kongenes Konge kan vi ikke ha andre konger enn Ham. Dette være seg vårt eget ego, eller det å sette andre politiske autoriteter høyere enn Jesus og Hans vilje. Det å ha Jesus som Herre og Konge får faktisk en rekke praktiske konsekvenser i livene våre.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor din familie er den mest spesielle familien i verden!
Disiplene.
Jesus er Guds sønn. Ikke slik å forstå at Gud hadde en kone oppe i himmelen som Han hadde en sønn med. Nei, Bibelen kan fortelle oss at før himmelen og jorden ble til, var Jesus sammen med sin Far og var en medskaper til skaperverket (Kol.1:16). Det at Jesus eksisterte i Himmelen før Han ble menneske, kaller vi preeksistens. Jesus og Gud var ett i natur og vilje selv om de er 2 ulike personer. Jesus kalte Gud for ”min Gud og Far” (Joh.20:17) og Gud kalte Jesus for ”min sønn” (Matt.17:15).
Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, Han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. Jesus sier til og med til sine disipler at ”den som har sett meg har sett Faderen” (Joh.14:9) og ”jeg og Faderen er ett” (Joh.10:30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik som Han er, slik er Gud. Han er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er Gud åpenbaret i menneskekropp. Når Jesus gikk på jorden, helbredet Han syke, kastet ut onde ånder, oppvekket døde og gjorde godt mot alle mennesker. Dette gjør Han i også i dag. La oss slippe Jesus til i våre menigheter og i våre liv! (Hebr.13:8).
Selv om Jesus er Guds sønn, er Han også samtidig sønnen til Maria. Jesus var altså ingen åndeskapning når Han gikk her på jorden. Han var et menneske av kjøtt og blod. I og med at Guds sønn ble et menneske som oss, kunne Han identifisere seg med oss som mennesker. Med andre ord kan Han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hverdagen. Ved at Han ble menneske kunne Han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, nemlig å føre synd og død inn i verden. Dette gjorde Han ved selv å ikke synde. Det er derfor Bibelen også kaller Jesus for ”den siste Adam”. Ved å dø sonofferdøden på korset gjeninnførte Jesus forsoning og muligheten for evig liv inn i verden igjen.
Jesus var og er fortsatt Guds talerør. Han er full av guddommelig liv. Dette livet gir menneskene lys og harmoni (Joh.1:4). Han er full av sannhet. Sannheten setter mennesker virkelig fri. Fri fra oss selv og fri fra Satan, synd, sykdom og død (Joh.8:30-32,36). Jesus kom også for å vise oss Gud og veien til Ham. Å erkjenne at Jesus er veien, sannheten og livet, innebærer at man anerkjenner Jesu tjeneste som Guds talerør på jorden, og Ham som den eneste løsningen til verdens problem.
Jesus er ikke bare en snill mann med et lam rundt halsen slik noen bilder viser. Jesus er også Kongenes Konge. I denne tittelen ligger det blant annet at Jesus er den som Gud har innsatt som dommer og hersker over jorden. Menighetens Konge er altså Jesus. I tusenårsriket kommer Jesus til å herske over alle politiske herskere på jorden. Han vil være Kongenes Konge og Herrenes Herre. Som kristne må vi innse at om Jesus virkelig er Kongenes Konge kan vi ikke ha andre konger enn Ham. Dette være seg vårt eget ego, eller det å sette andre politiske autoriteter høyere enn Jesus og Hans vilje. Det å ha Jesus som Herre og Konge får faktisk en rekke praktiske konsekvenser i livene våre.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor din familie er den mest spesielle familien i verden!
Disiplene.
søndag 19. juli 2009
19. Juli ”En helt ny Far”
Gud er ikke et menneske. Han er ikke skapt og heller ikke født. Gud har ingen begynnelse og ingen slutt. Bibelen forteller at Han er en ånd. Dette universets suverene Ånd har fortalt oss hva Han heter. Gud har et eget navn som gjør Ham til en personlig Gud.
I følge Bibelen har Han gitt seg selv det hebraiske navnet יהוה (Jehova) som betyr ”Jeg er den jeg er” eller ”Jeg er den som får til å bli”. Han heter altså verken Buddha, Allah eller Krishna. Jehova skiller seg fra andre guder. Ikke bare heter Han noe annet, men Han har helt andre karaktertrekk også. Det beste av alt med vår Gud er at Han er udelt god, nådig og at vi kan ha samfunn med Ham.
Gud har skapt himmel og jord. Han gav menneskene livet i gave. Derfor kan vi si at Han er den rette far for oss alle. Ikke alle har valgt å ha fellesskap med sin far. Gjennom synden byttet de far og fikk Satan som far (Joh.8:44). Meningen med livet er å komme tilbake til sin opprinnelige far. Gud lengter etter fellesskap. Han vil ha en familie. Han elsker deg med en fars kjærlighet, og har store planer for ditt liv.
Jesus kom for å åpenbare Jehova for oss. Det er mye man kan si om Jehova etter å ha sett på Jesus. Jehova er nådig, barmhjertig og kjærlighetsfull. Samtidig som Han er nidkjær, vred og rettferdig. Jehova helbreder og befrier, han tukter og formaner. Jesus viste oss et veldig sammensatt bilde at Gud. Dog er det mest klare bilde av Gud som Jesus gav oss er bildet av Gud som vår Far. Over 100 ganger nevner det nye testamentet Jehova som Faderen. I den nye pakten i Kristus har vi nemlig fått Jehova som Far.
NT indikerer altså ved dette en helt ny relasjon med Gud enn det GT presenterer. Fra å omgås Gud som en lovdommer under loven og i det press lovens krav stiller, kan vi nå, i den nye pakt, omgås Gud i nåde og fred. Rom 5:1-2 sier ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.” Jødene trodde at man fikk Jehova som Far gjennom arv (Joh.8:37-42). Dette er i og for seg rett om man tenker på at Jehova er far til sitt skaperverk. Ef 3:14-15 lærer oss at ”Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden”, men samtidig er ikke alle mennesker Guds barn. Alle de som ikke har tatt i mot Jesus og lyder ham har Satan til far (Joh.8:44,Ef.2;2). Jehova blir bare vår rette far gjennom den nye fødsel (Joh.1:12-13).
Som frelste har vi fått barnekårets ånd. Rom 8:14-16 sier ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”. La denne Faderelige siden av Gud og en ”Abba, Far ” relasjon deg og Gud imellom vokse seg stor og sterk i deg. Kjenn Jehova som din kjærlighetsfulle Far. Når du gjør det kan du si som Jakob i Jakob 1:17. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud” (2Kor 1:3-4).
Disiplene
I følge Bibelen har Han gitt seg selv det hebraiske navnet יהוה (Jehova) som betyr ”Jeg er den jeg er” eller ”Jeg er den som får til å bli”. Han heter altså verken Buddha, Allah eller Krishna. Jehova skiller seg fra andre guder. Ikke bare heter Han noe annet, men Han har helt andre karaktertrekk også. Det beste av alt med vår Gud er at Han er udelt god, nådig og at vi kan ha samfunn med Ham.
Gud har skapt himmel og jord. Han gav menneskene livet i gave. Derfor kan vi si at Han er den rette far for oss alle. Ikke alle har valgt å ha fellesskap med sin far. Gjennom synden byttet de far og fikk Satan som far (Joh.8:44). Meningen med livet er å komme tilbake til sin opprinnelige far. Gud lengter etter fellesskap. Han vil ha en familie. Han elsker deg med en fars kjærlighet, og har store planer for ditt liv.
Jesus kom for å åpenbare Jehova for oss. Det er mye man kan si om Jehova etter å ha sett på Jesus. Jehova er nådig, barmhjertig og kjærlighetsfull. Samtidig som Han er nidkjær, vred og rettferdig. Jehova helbreder og befrier, han tukter og formaner. Jesus viste oss et veldig sammensatt bilde at Gud. Dog er det mest klare bilde av Gud som Jesus gav oss er bildet av Gud som vår Far. Over 100 ganger nevner det nye testamentet Jehova som Faderen. I den nye pakten i Kristus har vi nemlig fått Jehova som Far.
NT indikerer altså ved dette en helt ny relasjon med Gud enn det GT presenterer. Fra å omgås Gud som en lovdommer under loven og i det press lovens krav stiller, kan vi nå, i den nye pakt, omgås Gud i nåde og fred. Rom 5:1-2 sier ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.” Jødene trodde at man fikk Jehova som Far gjennom arv (Joh.8:37-42). Dette er i og for seg rett om man tenker på at Jehova er far til sitt skaperverk. Ef 3:14-15 lærer oss at ”Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden”, men samtidig er ikke alle mennesker Guds barn. Alle de som ikke har tatt i mot Jesus og lyder ham har Satan til far (Joh.8:44,Ef.2;2). Jehova blir bare vår rette far gjennom den nye fødsel (Joh.1:12-13).
Som frelste har vi fått barnekårets ånd. Rom 8:14-16 sier ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”. La denne Faderelige siden av Gud og en ”Abba, Far ” relasjon deg og Gud imellom vokse seg stor og sterk i deg. Kjenn Jehova som din kjærlighetsfulle Far. Når du gjør det kan du si som Jakob i Jakob 1:17. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud” (2Kor 1:3-4).
Disiplene
torsdag 16. juli 2009
17. Juli ”En ny og annerledes mor”
Moderskikkelser har vært sentrale gestalter i verdens religioner. Den første religion som oppsto var den Babylonske. 1. Mosebok 11 forklarer at menneskene ønsket å ha seg selv i sentrum og at de selv skulle greie å gjøre ”det umulige” uten Guds hjelp. Babels tårn ble selve symbolet for menneskenes forøk på å ”lage seg et navn” uten Gud, altså den første menneske- skapte religion.
Når menneskene ikke lot Gud få herske, valgte de en annen hersker. I Babylon var Nimrod hersker. Han var den første hersker på jorden (1.Mos.10:8). Nimrod giftet seg med Semiramis. Sammen fikk de sønnen Tammus. Dronning Semiramis ble Yppersteprestinne i den Babylonske religionen og ble kalt for ”Alle menneskers mor ” og ”Himmeldronningen”. Hun ble dyrket, æret og tilbedt som guddommelig, en ide som raskt vant seg terreng i verden, dog med ulike navn. Hennes navn var blant annet Astarte, Baal, Isis, Horus, Afrodites, Venus og Maria
Dessverre har også såkalte kristne også gjort seg skyldig til slik avgudsdyrkelse. Istedenfor å dyrke Semiramis eller Astarte har de ofret bønner og gitt ære til ”Himmeldronningen Maria”.
Biskop Kyrillos fra den Ordtodokse kirke får representere den del av disse såkalte kristne. Han uttalte til den svenske avisen ”Verden i Dag” den16 april 2007 slik: ”Som ortodoks biskop ærer jeg helgener hver dag og spesielt Gude-moren Jomfru Maria. Denne form av ære foregår for oss ortodokse slik at vi står foran helgenbildene og gjør korstegnet og ber helgenenes Hymne. Når vi står fremfor ikonet av Guds Mor sier vi: Sannelig sømmer det seg å prise deg salig O, Gudeføderske, du evige salige og helt uklandelig, du vår Guds Mor. Mer ære verdt en Kjerubene og uten sammenligning mer prist enn Serafene. Du som uten å ødelegges fødte Gud, Ordet. Vi priser deg du som er Gudeføderske”.
Denne ”moderdyrkelsen” som startet i Babylon og som nå har spredt seg over hele verden er okkult. Det er derfor Babylon med rette blir kalt ”Den store Skjøge – mor til skjøgene og stygghetene på jorden”. Men hva med vår tro? Har vi en mor?
Som kristne har vi forlatt ”Skjøge moren” i alle hennes ulike skikkelser(Åp.18:4). Vi har isteden fått en ny mor. Gal 4:26 sier nemlig at: ”Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor”. Vår mor er altså det Himmelske Jerusalem! Gud vil ikke at vi skal tilbe, ære eller be bønner til ”Det Himmelske Jerusalem”. Isteden skal vi fryde oss over Sannheten om at vår mor er den sanne mor. En ekte mor. En mor som ”føder frihetens barn” – ikke barn til trelldom.
I dag vil jeg at du skal vite at du har kommet ut av ”Mor til skjøgene på jorden” (Åp.18:4) og fått en splitter ny mor, nemlig den sanne og ekte mor som ”føder barn til frihet” (Gal.4:26). I dag vil jeg at du skal vite at din mor snart kommer hjem. Hun lengter etter deg og under hennes vinger finner du ly. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.( Åp 21:2-4)
Disiplene
Når menneskene ikke lot Gud få herske, valgte de en annen hersker. I Babylon var Nimrod hersker. Han var den første hersker på jorden (1.Mos.10:8). Nimrod giftet seg med Semiramis. Sammen fikk de sønnen Tammus. Dronning Semiramis ble Yppersteprestinne i den Babylonske religionen og ble kalt for ”Alle menneskers mor ” og ”Himmeldronningen”. Hun ble dyrket, æret og tilbedt som guddommelig, en ide som raskt vant seg terreng i verden, dog med ulike navn. Hennes navn var blant annet Astarte, Baal, Isis, Horus, Afrodites, Venus og Maria
Dessverre har også såkalte kristne også gjort seg skyldig til slik avgudsdyrkelse. Istedenfor å dyrke Semiramis eller Astarte har de ofret bønner og gitt ære til ”Himmeldronningen Maria”.
Biskop Kyrillos fra den Ordtodokse kirke får representere den del av disse såkalte kristne. Han uttalte til den svenske avisen ”Verden i Dag” den16 april 2007 slik: ”Som ortodoks biskop ærer jeg helgener hver dag og spesielt Gude-moren Jomfru Maria. Denne form av ære foregår for oss ortodokse slik at vi står foran helgenbildene og gjør korstegnet og ber helgenenes Hymne. Når vi står fremfor ikonet av Guds Mor sier vi: Sannelig sømmer det seg å prise deg salig O, Gudeføderske, du evige salige og helt uklandelig, du vår Guds Mor. Mer ære verdt en Kjerubene og uten sammenligning mer prist enn Serafene. Du som uten å ødelegges fødte Gud, Ordet. Vi priser deg du som er Gudeføderske”.
Denne ”moderdyrkelsen” som startet i Babylon og som nå har spredt seg over hele verden er okkult. Det er derfor Babylon med rette blir kalt ”Den store Skjøge – mor til skjøgene og stygghetene på jorden”. Men hva med vår tro? Har vi en mor?
Som kristne har vi forlatt ”Skjøge moren” i alle hennes ulike skikkelser(Åp.18:4). Vi har isteden fått en ny mor. Gal 4:26 sier nemlig at: ”Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor”. Vår mor er altså det Himmelske Jerusalem! Gud vil ikke at vi skal tilbe, ære eller be bønner til ”Det Himmelske Jerusalem”. Isteden skal vi fryde oss over Sannheten om at vår mor er den sanne mor. En ekte mor. En mor som ”føder frihetens barn” – ikke barn til trelldom.
I dag vil jeg at du skal vite at du har kommet ut av ”Mor til skjøgene på jorden” (Åp.18:4) og fått en splitter ny mor, nemlig den sanne og ekte mor som ”føder barn til frihet” (Gal.4:26). I dag vil jeg at du skal vite at din mor snart kommer hjem. Hun lengter etter deg og under hennes vinger finner du ly. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.( Åp 21:2-4)
Disiplene
mandag 13. juli 2009
13. juli ”Et nytt liv”
”E.Kr” ble vi nye skapninger. Det gamle livet ble borte og vi fikk et nytt liv. Galaterne 2:20
forkynner det radikale faktum slik: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”.
”Jeg lever ikke lenger selv – KRISTUS LEVER I MEG”. En slik påstand var umulig å hevde ”F.Kr”. Nå var altså det gamle ”jeg” dødt og et nytt ”jeg” var kommet. Hva var så det nye ”jeg”? Jo, KRISTUS I MEG! Jesus Kristus har altså ikke blitt en del av livet mitt, men Han har blitt selve Livet! (Joh.14:6). Kolosserne 3:4 sier: ”Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet”.
Kristus er altså vårt liv. Dette skal ikke betraktes filosofisk. Dette er reelt. Kristus bor nemlig inne i deg .Inne i din ånd er Hans guddommelige liv. Romerne 8:10 hevder faktisk at : ”Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet”.
Når du og jeg innser at vi er Kristi lemmer, at Han er i oss og vi i Ham, at vår syndige natur avgikk ved døden på korset (Rom.6:6), og at vi fikk Jesu liv i bytte, ja da bobler det på innsiden. Jesu liv bobler. Energien flyter. Jesus profeterer om dette i Johannes 7:38 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann
I dag ønsker jeg at du skal leve livet. Livet er Jesus. Du har Ham i deg. Det er Hans liv som finnes i din ånd. Det er derfor du er rettferdig. Det er derfor du er verdig evig liv. Det er derfor 1Joh 3:9 kan hevde ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud”.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor: ”Kristus i dere er håpet om herlighet” (Kol.1:27)
forkynner det radikale faktum slik: ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”.
”Jeg lever ikke lenger selv – KRISTUS LEVER I MEG”. En slik påstand var umulig å hevde ”F.Kr”. Nå var altså det gamle ”jeg” dødt og et nytt ”jeg” var kommet. Hva var så det nye ”jeg”? Jo, KRISTUS I MEG! Jesus Kristus har altså ikke blitt en del av livet mitt, men Han har blitt selve Livet! (Joh.14:6). Kolosserne 3:4 sier: ”Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet”.
Kristus er altså vårt liv. Dette skal ikke betraktes filosofisk. Dette er reelt. Kristus bor nemlig inne i deg .Inne i din ånd er Hans guddommelige liv. Romerne 8:10 hevder faktisk at : ”Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet”.
Når du og jeg innser at vi er Kristi lemmer, at Han er i oss og vi i Ham, at vår syndige natur avgikk ved døden på korset (Rom.6:6), og at vi fikk Jesu liv i bytte, ja da bobler det på innsiden. Jesu liv bobler. Energien flyter. Jesus profeterer om dette i Johannes 7:38 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann
I dag ønsker jeg at du skal leve livet. Livet er Jesus. Du har Ham i deg. Det er Hans liv som finnes i din ånd. Det er derfor du er rettferdig. Det er derfor du er verdig evig liv. Det er derfor 1Joh 3:9 kan hevde ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud”.
Velkommen til et nytt og revolusjonerende liv ”E.Kr” hvor: ”Kristus i dere er håpet om herlighet” (Kol.1:27)
søndag 12. juli 2009
12. Juli ”En ny Yppersteprest, del 2”
I går så vi at Jesus Kristus hadde blitt vår nye Yppersteprest. Ikke bare hadde Han ofret sitt evige, syndfrie blod for å fullkommengjøre oss en gang for alle, men vi så også at symbolikken fra GTs Yppersteprestlige kledning åpenbarte at Jesus Kristus hadde helliget våre tanker og holdninger. Gud har akseptert oss igjennom vår Yppersteprest. Vi har blitt fullkomne i Ham (Ef.1:4).
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten? Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på(2.Mos.28:15-21). Når
Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Du i Ham. Ham i deg. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på hvor perfekt du er i Kristus Jesus.
Disiplene.
La oss fortsette å se litt på Yppersteprestens kledning. GTs Yppersteprest hadde 2 Onyksstener som hvilte på Ypperstepestens skuldre (2.Mos.28:9-14) . På disse steinene var alle navnene på Israels tolv stammer gravert inn. Dette viser at Ypperstepresten bar Guds folk på sine skuldre. Men siden dette er skyggebilder, hva er da virkeligheten? Jo, Jesus Kristus, den større Aron, bærer oss og gir oss hvile (Matt.11:28-30, Rom.15:1). Det er Han som gir oss den styrke og ro vi behøver. Legg også merke til at navnene på Israels barn var inngravert i steinen, ikke skrevet på med blekk. Det betyr at du og jeg aldri blir pusset ut av Guds minne. Ditt navn er skrevet i Livets Bok og kommer ikke til å bli tatt bort. Johannes 10:27-29 sier: ”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd”.
Ypperstepresten hadde også en brystplate med edelstener på(2.Mos.28:15-21). Når
Guds herlighet åpenbarte seg og skinte på Yppersteprestens bryst, begynte steinene å gnistre. Du er denne edelstenen. Du er Guds øyesten. Du i Ham. Ham i deg. Når Gud ser på deg og lar sin herlighet hvile over deg gnistrer du. Du er verdifull. Du er vakker. Hver gang Gud ser på deg stråler du i ulike farger. Gud synes du er strålende vakker! Legg også merke til at steinene på Yppersteprestens brystplate var forskjellig likesom du og jeg er det, men at alle er like viktig og like vakre (1.Kor.12:12-27).
Yppersteprestens brystplate hvor de 12 edelstenene var, hvilte på Yppersteprestens bryst. Hva kan dette si oss? Hans bryst symboliserer Hans kjærlighet. Du hviler i Hans kjærlighet. Du finnes alltid i Hans hjerte. Du er det mest dyrebare Han har. Nyt Hans kjærlighet (1.Joh.4:16), la deg alltid bli elsket (1.Joh.4:19)
Det siste jeg vil vise deg er at brystplaten var festet slik at den ikke kunne skilles fra Yppersteprestens bryst (2.Mos.28:28). Tenk det! Virkeligheten er at vi ikke kan skilles fra Guds kjærlighet i Kristus! Romerne 8:38-39 stadfester dette bildet ved å si: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.
Ha en gledesfylt, men ettertenksom dag hvor takken går til Den Sanne Yppersteprest, Jesus Kristus, som kontinuerlig står foran Jehovas ansikt og minner Ham på hvor perfekt du er i Kristus Jesus.
Disiplene.
fredag 10. juli 2009
10 Juli ”En ny Yppersteprest”
”F.Kr” hadde jødene Yppersteprester. En Yppersteprest sto over de vanlige prestene og hadde en spesiell tjeneste. Det var blant annet Yppersteprestene som gikk inn i det Aller Helligste og som menneskenes representant innfor Gud, ofret syndoffer. Om Yppersteprestens offer ble godkjent av Gud, ble hele folket godkjent av Gud.
”E.Kr.” har vi fått en ny Yppersteprest. Heb 2:17 og 5:9-10 sier: ”Derfor måtte Jesus i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis”.
GT er skyggebilder på virkeligheten. Virkeligheten er Kristus. Vår Yppersteprest frembrakte seg selv som syndoffer. Han ofret ikke blodet av bukker og kalver, men sitt eget evige, lyteløse og syndfrie blod. Derfor er Hans offer godkjent en gang for alle, noe som da også godkjenner alle de som tar sin tilflykt til dette blod, en gang for alle. Hebreerne 10:14 sier derfor: ”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”
Men skyggebildene måtte tale noe mer. Det var derfor med stor entusiasme jeg gikk inn for å studere Yppersteprestens påkledning. Det viste seg at en rekke predikanter og teologiske kommentarer hadde sett mye interessant på dette området. Kunne et studium av GTs Yppersteprest kledning vise oss noe mer om selve virkelighetene?
GTs Yppersteprest hadde en gullplate på luen sin (2.Mos.28:36-38). På den sto det ”Hellighet Jehova”. Ypperstepresten skulle bære Israels syndige tanker og feilaktige holdninger ”som hang ved de Hellige ting Israels barn ofret til Herren”. Vår Yppersteprest, Jesus Kristus, har gjort det samme. Jesus har båret mine og dine feilaktige tanker og holdninger. Når Gud ser oss i Kristus står vi fullkomne også når det gjelder vårt tankeliv. Jesus Kristus har renset vår samvittighet og tanker og gjort de rene gjennom sitt blod (Hebr.9:14).
I morgen skal vi se mer på symbolikken i yppersteprestens kledning. Inntil da kan du fryde deg over at du lever i en virkelighet hvor Jesus Kristus har blitt din evige Yppersteprest. En Yppersteprest som hellighet ditt tankeliv og som gjorde deg fullkommen, en gang for alltid.
Disiplene.
”E.Kr.” har vi fått en ny Yppersteprest. Heb 2:17 og 5:9-10 sier: ”Derfor måtte Jesus i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis”.
GT er skyggebilder på virkeligheten. Virkeligheten er Kristus. Vår Yppersteprest frembrakte seg selv som syndoffer. Han ofret ikke blodet av bukker og kalver, men sitt eget evige, lyteløse og syndfrie blod. Derfor er Hans offer godkjent en gang for alle, noe som da også godkjenner alle de som tar sin tilflykt til dette blod, en gang for alle. Hebreerne 10:14 sier derfor: ”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”
Men skyggebildene måtte tale noe mer. Det var derfor med stor entusiasme jeg gikk inn for å studere Yppersteprestens påkledning. Det viste seg at en rekke predikanter og teologiske kommentarer hadde sett mye interessant på dette området. Kunne et studium av GTs Yppersteprest kledning vise oss noe mer om selve virkelighetene?
GTs Yppersteprest hadde en gullplate på luen sin (2.Mos.28:36-38). På den sto det ”Hellighet Jehova”. Ypperstepresten skulle bære Israels syndige tanker og feilaktige holdninger ”som hang ved de Hellige ting Israels barn ofret til Herren”. Vår Yppersteprest, Jesus Kristus, har gjort det samme. Jesus har båret mine og dine feilaktige tanker og holdninger. Når Gud ser oss i Kristus står vi fullkomne også når det gjelder vårt tankeliv. Jesus Kristus har renset vår samvittighet og tanker og gjort de rene gjennom sitt blod (Hebr.9:14).
I morgen skal vi se mer på symbolikken i yppersteprestens kledning. Inntil da kan du fryde deg over at du lever i en virkelighet hvor Jesus Kristus har blitt din evige Yppersteprest. En Yppersteprest som hellighet ditt tankeliv og som gjorde deg fullkommen, en gang for alltid.
Disiplene.
mandag 6. juli 2009
6. Juli: Sorry for oppeholdet. Her kommer den nye andakten: "Nytt tempel med nye ritualer"
Det ser ut for at mennesket er uhelbredelig religiøst. Jeg vet at ikke alle er slik, men templer, kirkebygg, ritualer, ikoner, mystikk og sakrale hjelpemiddel som visse type klær (prestekjole eller skjorte med slips), stearinlys, røkelse eller oppskrevne bønner, virker som en magnet på mengder av mennesker. Selv husker jeg hvor oppriktig lei meg jeg var når menighetslokalet vårt i Sarpsborg ble omgjort til Pub. Riktig nok hadde vi fått et splitter nytt bygg, men jeg trodde at Salvelsen, Gudsnærværet og et visst åndelig gjennombrudd hvilte over den gråblå bygningen bak EPA.
Jeg hadde, som vi leste i går, blitt virkelighetsfjern. Apg 17:24 forklarer nemlig virkeligheten ”e.Kr”. Her sies det at: ”Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Gud hadde altså flyttet, men hvor?
Saken er jo at Gud meldte flytting fra bopelen i det jødiske Tempelet (Matt.27:51) og flyttet inn i et nytt, verdig og fullkomment renset Tempel, nemlig deg. 1Kor 3:16 sier jo som kjent: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.
Gud bor i Himmelen og Guds Ånd bor i oss. Men hvordan skal vi dyrke denne Gud? Johannes 4:23-24 gir oss svaret: ”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”. Og 1Joh 3:23 sier: ”Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss”.
”E.Kr” slipper vi altså å knytte vår gudsdyrkelse opp til visse bygninger eller visse ritualer Apg 17:29 sier faktisk at: ”Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke”. Og Sal 115:2-8
som fortsetter ved å si: ”Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke, de har ingen røst i sin strupe. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem”
I dag kan du nyte av at du lever i virkeligheten og at virkeligheten ikke har noe med kirkebygninger, sakrale ritualer eller ikoner å gjøre. Virkeligheten er at du lever i ”tro uten å se” (2.Kor.5:7). Virkeligheten er at Gud har sagt: ”Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris”. (Jes 42:8). Virkeligheten er at vi har fått et nytt Tempel med nye ritualer.
Ha en befriende dag uten åndelige krykker.
Disiplene
Jeg hadde, som vi leste i går, blitt virkelighetsfjern. Apg 17:24 forklarer nemlig virkeligheten ”e.Kr”. Her sies det at: ”Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Gud hadde altså flyttet, men hvor?
Saken er jo at Gud meldte flytting fra bopelen i det jødiske Tempelet (Matt.27:51) og flyttet inn i et nytt, verdig og fullkomment renset Tempel, nemlig deg. 1Kor 3:16 sier jo som kjent: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”.
Gud bor i Himmelen og Guds Ånd bor i oss. Men hvordan skal vi dyrke denne Gud? Johannes 4:23-24 gir oss svaret: ”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”. Og 1Joh 3:23 sier: ”Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss”.
”E.Kr” slipper vi altså å knytte vår gudsdyrkelse opp til visse bygninger eller visse ritualer Apg 17:29 sier faktisk at: ”Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke”. Og Sal 115:2-8
som fortsetter ved å si: ”Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke, de har ingen røst i sin strupe. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem”
I dag kan du nyte av at du lever i virkeligheten og at virkeligheten ikke har noe med kirkebygninger, sakrale ritualer eller ikoner å gjøre. Virkeligheten er at du lever i ”tro uten å se” (2.Kor.5:7). Virkeligheten er at Gud har sagt: ”Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris”. (Jes 42:8). Virkeligheten er at vi har fått et nytt Tempel med nye ritualer.
Ha en befriende dag uten åndelige krykker.
Disiplene
Abonner på:
Innlegg (Atom)