Her om dagen snakket jeg med noen venner angående den tradisjonelle læren om Helvetet. Her følger 5 av mine argument.
1. Som dere sikkert vet, står ikke ordet "HELVETET" i grunnteksten. I grunnteksten står det "Gehenna" som altså var en søppelplass utenfor Jerusalem. Her brant man søppel og kroppene til dyr samt døde kriminelle som ikke var verdig noen begravelse. Når Jesus snakket om at man skulle "brenne i Gehenna" forsto jødene at han mente at liksom søplet og de døde kroppene brennes opp og tilintetgjøres, slik skal Gud brenne opp og tilintetgjøre de menneskene som nekter å omvende seg til Gud. Ingen jøder så for seg pine når de tenkte på Gehenna. Hverken søplet eller de døde kroppene "skrek om nåde" eller ble pint.
2. Når vi nå vet hva Gehenna er, nemlig en søppelplass hvor man brenner opp søppel og døde kropper, blir det lettere å forstå sannheten om Helvetet. For hva skjer i Helvetet? Jo, Mattt. 10.28 sier: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke dreper sjelen. Frykt heller for Ham (Gud) som kan ødelegge både sjel og legeme i Helvetet". Her ser vi altså at i Helvetet blir kropp og sjel ødelagt eller gjort til intet. Slik som en maur blir pulverisert dersom du legger den mellom håndflatene dine og gnikker. Den blir borte. Eller for å bruke Jesu eksempel: dersom noe kastes i Gehenna brennes det simpelt henn opp.
3. Den tradisjonelle Helveteslæren går ut på at Gud skal kaste mennesker i Helvetet (Ildsjøen). Det er riktig at han skal gjøre dette iflg Bibelen, men det den tradisjonelle læren sier er at Gud skal da pine disse menneskene i all evighet. Det som ikke stemmer her er at dette krasjer med Guds moral og syn på rettferdighet. La meg forklare: I bibelen sier Gud at han ønsker "Øye for øye. Tann for tann! Dette var en lov som var rettferdig. Dersom du tok en ku av meg måtte du gi en ku tilbake dersom du ble tatt for ugjerningen. Dersom jeg skadet ditt øye, ja da kunne du skade mitt osv. Dette var altså en lov bygd på rettferdighet. Så må man da spørre seg: Er det rettferdig at en kjærlig og rettferdig Gud straffer en 3 års gammel Afgansk baby med tortur en hel evighet? Er det rett at en 20 år gammel bush-mann skal bli pint av Gud år ut og år inn i all uendelighet fordi han ikke visste noe om Jesus? Er det rett å gi en evig tortur som dom når overtredelsen var å gå i mot Guds vilje? Nei. Dom og straffeutmåling må stå i proposjon til hverandre. Dessuten kan en kjærlig Gud være delaktig i et "Evig Auschwitz"? Sunnt fornuft sier at vi skal sperre inne torturister!!! Gud er ikke slik. Det Guds Ord sier er at "Syndens lønn er: Døden" (Rom.6:23). Dersom noen dør i sine synder skal han altså ikke bli torturert, men han skal dø (Jemfør Gehenna og bli ødelagt for alltid - Matt.10:28). For hvordan kan en kjærlig Gud som ber oss ELSKE våre fiender samtidig PINE sine fiender i all evighet????????
4. Når det står Evig pine i våre bibler, kunne det like gjerne stått Evig straff. Det som er viktig å forstå med dette ordet er at det kan bety både pine og straff (pluss noen betydninger til). Det er ikke torturen som er Evig, det er straffen. La oss se på mauren igjen. Den blir ikke torturert for evig, men straffen er evig da den aldri mer kommer tilbake som maur. Den er borte. Den er tilintetgjort. Se for eksempel Judas brev kap 1 vers 7. Der står det at "Sodoma og Gomorra ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen for en evig ild". Men er ilden der nå? Nei. Skulle det være en evig ild? Ja. Hva stemmer? Jo: Straffen Sodoma og Gomorra fikk var en "evig ilds straff" - noe som betyr at disse byene ble brent opp, men når de var brent opp, sluttet selvfølgelig ilden å brenne (vi ser jo ikke noe ild eller røyk der Sodoma og Gomorra ligger i dag - ikke sant, dessuten er det ingen som roper å trygler om Nåde i disse byene i dag - de er borte - alle mann...).
5. Et siste kjapt argument: Dersom Ildsjøen/Helvetet var en plass man ble pint av Gud, hvorfor sier Johannes Åpenbaring at "Døden og Dødsriket" blir kastet ned der? Man kan jo ikke PINE Døden eller PINE dødsriket!!!! Nei, dette skriftstedet forteller oss isteden at "Døden og Dødsriket" skal bli tilintetgjort - utslettes. Det skal altså ikke finnes død eller dødsrike i Paradiset! Jemfør Åp.21.
Resultatet av en slik lære renvasker Jehova Gud fra anklagen om at Han skulle være ond, urettferdig og ufølsom. Den viser hvor kjærlig, rettferdig og barmhjertig Han er. Dessuten vil denne lære føre til at de ufrelste ikke får anstøt av Gud, men kanskje heller lettere ser Hans rettferdighetssans. DET gjør de definnetivt ikke med den tradisjonelle Helveteslæren...
Vel, her var noen av mine argument. Det er verdt å merke seg at det var Katolikkene som oppfant denne læren og at de frafalne kristne kirkesamfunnene har preket disse med brask og med bram. Mulig at det burde ringe noen bjeller hos oss.
Suss o nuss
onsdag 4. august 2010
søndag 6. juni 2010
6. Juni ”Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere”
Jesus har all autoritet i Himmelen og på jorden. Derfor ber Han oss om å gå ut for å gjøre alle mennesker til Hans disipler. Mange kristne har forsøkt å gjøre folk til disipler. Vi har lokket med kirkekaffe, tombola og et varmt fellesskap (som etter noen år kanskje ikke viste seg å være så varmt likevel). I den senere tid har vi lokket med gospelnights, aktivitetskvelder eller muligheten for å oppleve overnaturlige manifestasjoner. Disippelgjøringsalternativene har vært mange, men har vi lykkes?
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
”Evangeliet er Guds kraft” sier Paulus i Romerne 1:16. Selv om aktiviteter er vel og bra, behøver vi altså ikke ulike lokkemetoder for å disippelgjøre folk, vi trenger et rent og klart Evangelium! Evangelium betyr jo ”de gode nyhetene”, men hva er de gode nyhetene? Jo de gode nyhetene er alt det Jesus sa, gjorde og lærte sett i lyset av forsoningen. Det er derfor Jesus gir oss en befaling etter Golgata og sier: ”Gå ut i all verden og gjør disipler ved at dere lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.
Tenk om vi kunne ha gjort det Jesus ba oss om å gjøre. Tenk om vi kunne ”lære opp folket til å praktisere det Jesus sa, gjorde og lærte”. Tenk om vi kunne tatt oss den tiden og satt oss ned, åpnet Bibelen og vist mennesker hva Jesus Kristus egentlig sto for. Da ville menigheten blomstre, menneskene kunne føle seg betydningsfulle og viktige. De ufrelste ville møte et folk som ikke var ute etter pengene deres, tiden deres eller hengivenhetene deres. De ville heller møtt et folk som ønsket at de skulle bli kjent med Jesus og Hans nådefulle Rike (Matt.24:14). Tenk hvilket vitnesbyrd vi hadde fått! Vi hadde ikke lenger vært kjent som ”de gale karismatikerne”, ”homo haterne” eller ”Israels fanatikerne”. Isteden hadde vi blitt kjent som de som ”kjente Jesus og gjorde Jesus kjent for andre”. Det hadde vært noe, ikke sant?
I dag oppfordrer jeg deg til opprør. Opprør mot det som vil hindre deg i å gjøre ”folkeslagene til Jesu disipler”. Gjør opprør mot deg selv, mot miljøet du er i eller mot de skriftlærde som hevder at du slettes ikke behøver å gjøre disipler. Gjør et opprør som er Himmelen verdig. Gjør det opprøret Gud ønsker og lengter etter at du skal gjøre.
Gå ut. Gjør mennesker til disipler. Undervis dem. Åpne Bibelen din og lær dem å holde alt det Jesus har befalt. ”for se - Jesus er med deg alle dager inntill verdens ende”.
I dag skal du gjøre et opprør – et opprør som lar seg høre langt inn i Himmelen.
mandag 26. april 2010
26 April ”Gå derfor ut”
sist andakt lærte vi at vi ikke burde sette vår lit til ”hester og vogner”, men til Jesus Kristus og Hans Rike. Til tross for at visse kristne setter sin lit til at Gud, gjennom politikk med kristelige innslag, USA, FN eller et av Gud gjenopprettet stor Israel skal kunne etablere ”fred i vår tid”, er det faktisk ingen av disse, men JESUS KRISTUS som har fått ALL autoritet i Himmel og på Jord. ”Dette er alt for enkel teologi” – tenker noen. ”Har ikke Jesus hatt all autoritet i ca 2000 år? Hvorfor er det ikke ”fred og fordragelighet” på jorden da?”.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21) og slik skape fred!
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede
Disiplene.
Svaret er temmelig enkelt. Matt.28:18-19 sier ”Meg er gitt all makt i Himmel og på Jord. Gå DERFOR ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Her gir Jesus oss nøkkelen til det vi lengter etter å se. Vekkelse, reformasjon og fred på jord kommer altså ikke gjennom politisk engasjement, pekefingerkristendom eller religiøs sionisme. Vekkelse, reformasjon og verdensfred kommer når vi innser at det er Jesus som er den Høyeste i Autoritet og DERFOR velger å gå ut for å gjøre verden til Hans disipler! Heb 10:12-13 sier noe interessant. Her sies det at: ”Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter”.
Det er her vi kommer inn. Jesus sitter i Himmelen. Han venter på noe. Hva venter Han på? På at vi skal ”gå ut”. Hvorfor? Fordi Han ”har all makt”. Hva venter Han på at vi skal gjøre? Han venter på at vi skal ”legge Hans fiender under Hans føtter”. Hvordan? ”Gjennom å gjøre alle folkeslag til Hans disipler!”. Jo, men er dette i det hele tatt mulig? Vel, Jesus gir et indirekte svar på dette spørsmål når Han sier: ”Jeg (som har all makt i Himmel og på Jord) er med dere alle dager inntil verdens ende”. Hvilket privilegium! Jesus, som er full av autoritet, er med oss og i oss og ber oss om å gå ut (ikke inn) for å forsone alle fiender med Ham (2.Kor.5:19-21) og slik skape fred!
Profeten profeterer og sier: ”På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Jehovas kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jesaja 11:6-10).
Gå i fred og tjen den Allmektige Herre med glede
Disiplene.
tirsdag 13. april 2010
14. April ”Full av Autoritet”
I en kaotisk verden håper menneskeheten på en hel del frelsere. Hva frelseren heter kommer litt an på hvilken del av verden du kommer fra og hvilken religion du tilhører. I vesten setter de mest konservative sin lit til at USA skal praktisere sin gudegitte rolle som verdenspoliti til å avsette ugudelige diktatorer og anti-kristelige politiske system slik som kommunisme, politisk islam eller anti sionistiske regjerninger.
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?” (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle menneskers hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova. Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
De som har sett USAs hovmodighet og særdeles egosentriske og narsissistiske verdensbilde setter gjerne sin lit til FN. De Forente Nasjoner (eller ”foreningen av Kongene på Jorden” og ”Dyrets bilde” slik Bibelen kaller dem) har av flere kirkesamfunn offisielt blitt kalt ”manifestasjonen av Guds Rike på jorden”. FN bringer ikke bare fred på jord – de bidrar også med at sykdom og fattigdom holdes under en viss kontroll. FN blir hyllet og æret av mange.
Muslimene setter sin lit til Allah og hans Sharia-lov. I hvertfall de mest konservative og fanatiske. Om alle, frivillig eller ufrivillig, underordner seg Allah ved hjelp av Jihad, vil fred råde, mener muslimene. Kristenheten har også sine ideer for verdensfrelse. De som ennå ikke har satt sitt håp på USA eller FN, håper på at Israel skal bli det stor-riket som de mener Gud har lovet at de skal bli. Forventingsfullt ser de hen til et lite land i Midtøsten og venter spent på at Israel, ved Guds hjelp, skal få hele ”det lovede land” og derigjennom bli til en velsignelse for hele verden.
Her hjemme krysser de fleste kristne fingrene og satser på at de 10 bud, Krf og muligens Frp skal gjøre susen. Dersom vi bare kunne ha fått de usle hedningene til å slutte med abort, røyking og homofilt samliv, ja da kommer nok Gud til vende sitt ansikt mot oss og lege vårt land. Slike ”profetier” har jeg personlig både lest og hørt. Norge må tilbake til Gud. Samfunnsreformasjon er løsningen.
Babel betyr forvirring. Alle disse jeg nå ovenfor har nevnt lider av denne åndelige sykdom. Hvorfor? Fordi Jesus sier: ”Meg er gitt ALL makt i Himmel og på jord”. Redningen finnes altså i KRISTUS – ikke noe annet en Ham. Som tidligere nevnt er det bare i Ham og gjennom Hans Rike det blir en evig Fred. Sier ikke Daniel 2: 44 at: ”Guds skal opprette et Rike som knuser alle andre Riker, men selv skal bli stående til Evig tid?” (se for øvrig andakten av 30 juni). Det handler altså ikke om å gi støtte til USA, FN, KRF eller Israel. Det handler ikke om å rakke ned på de homofile, sosialistene eller de PLO-vennlige. Det handler bare om å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre 110% støtte. Det handler om å ”følge i Hans fotspor slik at andre ser Ham og blir Hans disipler av hjertet” (1.Pet.2:21, Matt.28:18). Verken politikk eller pekefinger kan forvandle menneskers hjerte OG sinn, kun Jesus.
Det at Jesus har all makt i Himmel og på jord betyr at det er Han som har all autoritet. Ordet makt oversettes, som du sikkert allerede har fått med deg, med 2 ulike ord i Bibelen. ”Dynamis” som betyr makt/kraft og ”Exoursia” som betyr makt/autoritet. Det er det siste ordet Jesus sier at han har alt av. Han har fått overgitt all autoritet i Himmel og på jord, men han har ikke all kraft. Kraften til selv å ville lyde Himmelens autoritet eller gjøre opprør mot den, ja den har faktisk du og jeg. Hva gjør vi med vår frie viljes makt? Legger vi den inn under Jesu autoritet eller velger vi å være vår egen Herre?
I neste andakt skal vi se litt på hva Jesus ønsker å gjøre med det faktum at Han har all autoritet i Himmel og på jord. Inntil i morgen kan du meditere over Jes 31:1, 6 som sier: ”Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Jehova. Vend om til Ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn!”.
mandag 22. mars 2010
Fra hus til hus
Den 18 mars 2010 kunne vi lese følgende artikkel i avisen Norge i Dag:
Grasrotpolitiker med hull i skoene
Joshua Mandel var dømt sjanseløs som kandidat til delstatssenatet i Ohio. Men han banket på 19 679 dører, og slet ut tre par sko. Da ble han valgt.
Hadde det vært en tanke at Apostlenes strategi med å forkynne fra hus til hus også kunne vært fruktbart i dag? (Apg.5:42)
Grasrotpolitiker med hull i skoene
Joshua Mandel var dømt sjanseløs som kandidat til delstatssenatet i Ohio. Men han banket på 19 679 dører, og slet ut tre par sko. Da ble han valgt.
Hadde det vært en tanke at Apostlenes strategi med å forkynne fra hus til hus også kunne vært fruktbart i dag? (Apg.5:42)
lørdag 20. mars 2010
20. Mars ”Full av Sannhet”
I går leste vi at Jesus var FULL av nåde (Joh.1:14). Nåden er luften vi puster og brødet vi spiser. Uten Guds nåde er vi sjanseløse (Joh.15:5). Men like reelt og like viktig er det faktum at Jesus også er full av sannhet. Mange av oss greier ikke helt å se for oss kombinasjonen av disse to sidene. Er det ikke slik at ”den ene slår i hjel den andre?”.
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livene våre.
Vel, ikke hos Jesus. Han greier å kombinere de to. Det at Jesus er ”full av nåde og sannhet” er nemlig en ganske fantastisk og unik egenskap. Jesus elsker oss så høyt at han i ren kjærlighet og grenseløs nåde vil fortelle oss hva som er sant. Ikke fordi han vil ”sette oss på plass”, men fordi Han av hjertet ønsker oss det beste. La meg illustrere med et eksempel. Dersom du har et barn som leker med en lighter like ved en fulltanket bensintank, ville du ha sagt i fra da? Sa du i fra fordi du ønsket å hevde deg selv, eller fordi du ønsket å redde ditt eget barn? Svaret er innlysende. Du svarte ut i fra kjærlighet og omtanke. Slik er det også med Herren. Han sier ting som er sant og rett – ikke fordi Han vil ”sette oss på plass” – men fordi han er full av nåde og sannhet.
Det Jesus sier samstemmer altså alltid med Sannheten! 1Pet 2:22 sier ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn” Og Matt 22:16 som sier: ”Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet”. Det er derfor det er så herlig og nyttig for oss å lese Evangeliefortellingene. Her kan vi lese om Jesu liv og lære på en fantastisk måte. Selv om visse ting Jesus sa og gjorde var under den Gamle Pakts spilleregler, var Jesu undervisning som oftest knyttet til Den Nye Pakts realiteter. Her snakket Jesus om å elske sine fiender (Matt.5), sette Guds Rike først i livet (Matt.6), dyrke Gud på Guds måte (Matt.15) og gå ut å gjøre alle etniske grupper til disipler (Matt.28). Men hvordan takler vi dette? Anser vi dette for sannhet, eller bare sier vi at vi gjør det, men i virkeligheten gjør vi ikke noe med det?
Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1.Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre?
I dag oppmuntrer jeg deg til å lære Jesus å kjenne ikke bare som ”full av nåde”, men også som ”full av sannhet”. Uansett hvordan vi ”vir og vrenger” på det er dette et faktum som setter oss fri – virkelig fri – dersom vi lar Sannheten vinne terreng i livene våre.
onsdag 17. mars 2010
17. Mars ”Full av Nåde”
Vi har snakket mye om tema ”nåde” i disse andaktene. Nåde betyr ”ufortjent godhet” eller ”gratis gunst”. For meg har ordet ”nåde” i en årrekke vært linket opp i mot svakhet, liberalteologi og en lisens til å leve et slapt, sløvt og likegyldig kristenliv. Nåde var et ord jeg personlig ikke likte å bruke, jeg ønsket heller å snakke om seier, misjon, demonutrivelse og helliggjørelse.
Nåden vise seg å være noe helt annet enn det jeg trodde det var. Nåde var faktisk selve grunnforutsetningen for min eksistens og drivkraften bak enhver gjerning. Nåden viste seg å være linket opp mot en person, Jesus Kristus. Johannes 1:14 sier: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Jesus hadde altså ikke bare nåde, Han var ”full av nåde”.
I tidligere andakter har vi sett at vi er kalt av Guds nåde (Gal.1:6) frelst av nåde (Ef.2:8-9), vi vandrer i nåde (2.Kor.1:12) og tjener i Guds nåde (1.Kor.15:10). I dag vil jeg at du skal tenke over at Jesus var FULL AV NÅDE!
Har du egentlig tenkt på hva det vil si å være full av nåde? Menneskene rundt Jesus tenkte heller ikke så mye på å definere hva det ville si å være ”full av nåde”, men de merket det!. Tiltross for at de var ufullkomne, desillusjonerte og til tider svært så på villspor, var Jesus den person som sto med åpne armer, alltid berett til å kjærlig veilede den bortkomne frem på den ”den rette vei”. Jesus fordømte aldri synderen, for der synden var stor, ble Jesu nåde enda større. Han gav nåde til de som ville ha. Jesus var rett og slett full av nåde.
Det er Han også mot deg i dag. Han er proppfull av nåde. Det finnes ingen synd stor nok som ikke dekkes av Hans nåde dersom du vil ha den. La Hans ”ufortjente godhet” og ”gratis gunst” lyse mot deg i dag. La den varme opp livet ditt. Ikke vær streng mot deg selv – la Herren få leve sitt liv gjennom deg, for der du brister - der tar Han over og viser nåde.
I dag kan du senke skuldrene, smile bredt og nyte av livet. Jesus er i sannhet Herre.
Nåden vise seg å være noe helt annet enn det jeg trodde det var. Nåde var faktisk selve grunnforutsetningen for min eksistens og drivkraften bak enhver gjerning. Nåden viste seg å være linket opp mot en person, Jesus Kristus. Johannes 1:14 sier: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Jesus hadde altså ikke bare nåde, Han var ”full av nåde”.
I tidligere andakter har vi sett at vi er kalt av Guds nåde (Gal.1:6) frelst av nåde (Ef.2:8-9), vi vandrer i nåde (2.Kor.1:12) og tjener i Guds nåde (1.Kor.15:10). I dag vil jeg at du skal tenke over at Jesus var FULL AV NÅDE!
Har du egentlig tenkt på hva det vil si å være full av nåde? Menneskene rundt Jesus tenkte heller ikke så mye på å definere hva det ville si å være ”full av nåde”, men de merket det!. Tiltross for at de var ufullkomne, desillusjonerte og til tider svært så på villspor, var Jesus den person som sto med åpne armer, alltid berett til å kjærlig veilede den bortkomne frem på den ”den rette vei”. Jesus fordømte aldri synderen, for der synden var stor, ble Jesu nåde enda større. Han gav nåde til de som ville ha. Jesus var rett og slett full av nåde.
Det er Han også mot deg i dag. Han er proppfull av nåde. Det finnes ingen synd stor nok som ikke dekkes av Hans nåde dersom du vil ha den. La Hans ”ufortjente godhet” og ”gratis gunst” lyse mot deg i dag. La den varme opp livet ditt. Ikke vær streng mot deg selv – la Herren få leve sitt liv gjennom deg, for der du brister - der tar Han over og viser nåde.
I dag kan du senke skuldrene, smile bredt og nyte av livet. Jesus er i sannhet Herre.
torsdag 11. mars 2010
11. Mars ”Full av Omsorg”
Han hadde ikke behøvd å gjort det, men når bryllupsvertskapet gikk tom for vin gjorde Jesus sitt første mirakel. Han fylte opp seks vannkar til randen med vann og bad en enkel bønn. I ett nu ble vannet omgjort til den beste vin.(Joh.2:1-11) Hvorfor gjorde Jesus et slikt mirakel? Var det for å vise oss at det ikke er synd å drikke alkohol? Nei, Jesus gjorde vannet om til vin fordi han hadde omsorg. Omsorg for at brudeparet skulle kunne se tilbake på bryllupsfesten og si: ”Dette var en perfekt fest. Tenk, alt ble slik vi hadde håpet på og planlagt!”. Jesus brydde seg om ikke-åndelig ting. Jesus brydde seg om brudeparets fest, følelser og ettermæle.
Jesus er ikke akkurat beskjeden når han lar oss få vite hva som forventes av oss som etterfølgere. I Luk 9:23-24 sier Han: ”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det”. Disiplene ble litt forfjamset av å høre slik klar tale. ”Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv” (Mark.10:28-30). Jesus har omsorg. Vi gir opp alt – Han velsigner hundrefold igjen.
Det å ha full omsorg for noen betyr at man gjerne tar et praktisk ansvar for å se til at vedkomne har det godt på alle livets områder. Det betyr at den som yter omsorg gir opp sitt eget for at andre skal ha det trygt, godt og harmonisk. Jesus er en slik hyrde for deg og meg. I Johannes 10:14-15 sier Jesus: ”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene”.
I dag kan vi med takknemmelighet tenke på Jesus. Han ikke bare ser oss og ber til Faderen for oss, nei Han har ”satt sitt liv til” for oss. Han gav ALT for at du skulle ha det bra, være ved godt mot og lykkes i livet. I dag kan vi også dra nytte av at Jesus er den gode og omsorgsfulle hyrde. Hvordan? Jo, ved å lyde Hans røst. Han vil alltid lede oss til de gode beitemarker hvor vi finner hvile. Han kjenner oss og vi kjenner Ham. ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære”. (Joh.12:26)
”Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere”. (1Pet 5:7)
Disiplene
Jesus er ikke akkurat beskjeden når han lar oss få vite hva som forventes av oss som etterfølgere. I Luk 9:23-24 sier Han: ”Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det”. Disiplene ble litt forfjamset av å høre slik klar tale. ”Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv” (Mark.10:28-30). Jesus har omsorg. Vi gir opp alt – Han velsigner hundrefold igjen.
Det å ha full omsorg for noen betyr at man gjerne tar et praktisk ansvar for å se til at vedkomne har det godt på alle livets områder. Det betyr at den som yter omsorg gir opp sitt eget for at andre skal ha det trygt, godt og harmonisk. Jesus er en slik hyrde for deg og meg. I Johannes 10:14-15 sier Jesus: ”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene”.
I dag kan vi med takknemmelighet tenke på Jesus. Han ikke bare ser oss og ber til Faderen for oss, nei Han har ”satt sitt liv til” for oss. Han gav ALT for at du skulle ha det bra, være ved godt mot og lykkes i livet. I dag kan vi også dra nytte av at Jesus er den gode og omsorgsfulle hyrde. Hvordan? Jo, ved å lyde Hans røst. Han vil alltid lede oss til de gode beitemarker hvor vi finner hvile. Han kjenner oss og vi kjenner Ham. ”Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære”. (Joh.12:26)
”Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere”. (1Pet 5:7)
Disiplene
mandag 22. februar 2010
22. Februar ”Full av skarphet”
”Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?” ( Matt 23:33) – man kan ikke akkurat beskylde Jesus for å være en liberal humanist i velurjakke og tøfler. Her fikk de skriftlærde og fariseerne gjennomgå så det suste etter. Jesus hadde nettopp holdt en ”Ve-tale” over mennesker som ”ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet”. De hadde fått passet sitt påskrevet.
”Vel, en slik Jesus har ikke jeg”, kan noen tenke. ”Min Jesus pirker ikke på noen. Han er bare snill”. En slik tanke kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Du skjønner Jesus er full av mildhet, barmhjertighet og medynk, men Han er også full av sann kjærlighet. En kjærlighet som våger å si i fra om noe ikke står rett til. Ord 27:6 sier: ”Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss”.
Jesus slår ikke i ordets rette forstand. Han sender ikke sykdom for å plage. Nei, Jesus ønsker å hjelpe oss alle. Noen ganger kan han tale fast og bestemt til oss – ikke fordi han er en brautende, egotrippet besserwisser, men fordi Han elsker oss og vil oss det beste. Matt 22:16 sier oss noe interessant: ”De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk”.
Tenk så herlig. Jesus vil formane prest og prostituert, rik og fattig, heterofil og homofil, ikke fordi Han vil være stygg med oss, men fordi Han er en sann venn. En venn som ”slår” istedenfor å gi kyss når det trengs.
Jeg glemmer ikke Hans kjærlige, men bestemte og faste formaning en gang jeg hadde syndet. I mitt hjerte kjente jeg en røst som sa: ”Du, slik som du oppførte deg nå, slik er ikke jeg”. Han behøvde ikke si mer. Jeg visste at ”Kristus i meg” (Gal.2:20) tok avstand fra hva jeg nettopp hadde gjort. Istedenfor å bli motløs ble jeg heller glad. Jeg hadde en venn som brydde seg når jeg hadde gjort noe jeg ikke burde. Han sa i fra. Han brydde seg. Han elsket meg på dypet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne deg opp for Guds kjærlighetsfulle, men faste røst. Vær åpen for at: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! (Jes 30:21)
Disiplene
”Vel, en slik Jesus har ikke jeg”, kan noen tenke. ”Min Jesus pirker ikke på noen. Han er bare snill”. En slik tanke kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Du skjønner Jesus er full av mildhet, barmhjertighet og medynk, men Han er også full av sann kjærlighet. En kjærlighet som våger å si i fra om noe ikke står rett til. Ord 27:6 sier: ”Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss”.
Jesus slår ikke i ordets rette forstand. Han sender ikke sykdom for å plage. Nei, Jesus ønsker å hjelpe oss alle. Noen ganger kan han tale fast og bestemt til oss – ikke fordi han er en brautende, egotrippet besserwisser, men fordi Han elsker oss og vil oss det beste. Matt 22:16 sier oss noe interessant: ”De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk”.
Tenk så herlig. Jesus vil formane prest og prostituert, rik og fattig, heterofil og homofil, ikke fordi Han vil være stygg med oss, men fordi Han er en sann venn. En venn som ”slår” istedenfor å gi kyss når det trengs.
Jeg glemmer ikke Hans kjærlige, men bestemte og faste formaning en gang jeg hadde syndet. I mitt hjerte kjente jeg en røst som sa: ”Du, slik som du oppførte deg nå, slik er ikke jeg”. Han behøvde ikke si mer. Jeg visste at ”Kristus i meg” (Gal.2:20) tok avstand fra hva jeg nettopp hadde gjort. Istedenfor å bli motløs ble jeg heller glad. Jeg hadde en venn som brydde seg når jeg hadde gjort noe jeg ikke burde. Han sa i fra. Han brydde seg. Han elsket meg på dypet.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne deg opp for Guds kjærlighetsfulle, men faste røst. Vær åpen for at: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! (Jes 30:21)
Disiplene
fredag 19. februar 2010
Prest døpte spebarn i Kaptein Sabeltann kostyme
Sokneprest Thor Sommerseth opptrådte sist søndag som Kaptein Sabeltann under en karnevalsgudstjeneste i Landås kirke.
Biskop Halvor Nordhaug vil oppmuntre prestene til å prøve nye veier. Han mener det er bedre å ta en sjanse enn å stå på stedet hvil.
– Her er stor frihet. Som biskop mener jeg at det største problem i Den norske kirke ikke er nytenkning og kreativitet. Den som vil eksperimentere, vil jeg møte med stor raushet, sier Halvor Nordhaug.
Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
At vi som tror at
1. Jesus ikke er den samme som Jehova (Joh.17:3, 1.Kor.8:6)
2. at Israel ikke lenger er Guds utvalgte folk (Matt.21:43, Åp.3:9)
3. At menigheten bør holdes ren fra folk som lever bevisst i synd (2.Tess.3:6)
4. At de 10 bud er oppfylt i ett (Joh.13:34)
5. At Moseloven og de 10 bud ikke lenger er gjeldene (Ef.2:15)
6. at Gud ikke piner og torturerer mennesker for evig og alltid (Matt.10:28)
7. at vi ikke skal delta i andre Rikers politikk og militær virksomhet (Apg.17:7, Jak.4:4, Joh.18:36-37, Matt.5:44),
8. eller at man ikke kan godta at menn har sex med menn eller kvinner med kvinner blant kristne (1.Kor.6:9-11)
blir "utstøtt" eller "uglesett" av samme kirke, blir for meg bare tragikomisk.
Jaja...det beste er vel at ugresset skilles fra hveten i disse høstetidens siste dager (Matt.13:24-30)
Mulig mange av dere ikke helt liker denne tanke, men vår oppgave er å forkynne HELE Guds Råd om det klør i øret eller ei.
(Apg.20:26-27).
Våk derfor fordi dere vet ikke når deres Herre kommer!
Åp.18:4
Biskop Halvor Nordhaug vil oppmuntre prestene til å prøve nye veier. Han mener det er bedre å ta en sjanse enn å stå på stedet hvil.
– Her er stor frihet. Som biskop mener jeg at det største problem i Den norske kirke ikke er nytenkning og kreativitet. Den som vil eksperimentere, vil jeg møte med stor raushet, sier Halvor Nordhaug.
Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
At vi som tror at
1. Jesus ikke er den samme som Jehova (Joh.17:3, 1.Kor.8:6)
2. at Israel ikke lenger er Guds utvalgte folk (Matt.21:43, Åp.3:9)
3. At menigheten bør holdes ren fra folk som lever bevisst i synd (2.Tess.3:6)
4. At de 10 bud er oppfylt i ett (Joh.13:34)
5. At Moseloven og de 10 bud ikke lenger er gjeldene (Ef.2:15)
6. at Gud ikke piner og torturerer mennesker for evig og alltid (Matt.10:28)
7. at vi ikke skal delta i andre Rikers politikk og militær virksomhet (Apg.17:7, Jak.4:4, Joh.18:36-37, Matt.5:44),
8. eller at man ikke kan godta at menn har sex med menn eller kvinner med kvinner blant kristne (1.Kor.6:9-11)
blir "utstøtt" eller "uglesett" av samme kirke, blir for meg bare tragikomisk.
Jaja...det beste er vel at ugresset skilles fra hveten i disse høstetidens siste dager (Matt.13:24-30)
Mulig mange av dere ikke helt liker denne tanke, men vår oppgave er å forkynne HELE Guds Råd om det klør i øret eller ei.
(Apg.20:26-27).
Våk derfor fordi dere vet ikke når deres Herre kommer!
Åp.18:4
torsdag 18. februar 2010
18. Februar ”Full av barmhjertighet”.
I Luk 23 kan vi lese en fantastisk historie om barmhjertighet. Jesus fra Nasaret, medskaper til Himmel og jord, Guds enbårne Sønn hadde blitt hudstrøket, hånet og korsfestet. Smertene var uutholdelige. Følelsen over å være uskyldig dømt av mennesker som behøvde Hans frelse overgikk nok den fysiske smerten. For ikke å snakke om selve smerten Han hadde av å være forlatt av sin egen Gud og Far (Matt.27:26). Mens Herren henger der på korset i all fornedrelse og smerte roper Han ut: ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”.
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”.
Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
Tenk hvilken barmhjertighet Jesus viser. Han viser seg større enn hatet, større en urettferdigheten, større enn bitterhet og hevn. ”Far, forlat dem for de vet ikke hva de gjør”.
Jesus er, på tross av en ubeskrivelig makaber situasjon, full av barmhjertighet og nestekjærlighet. Han har andre menneskers ve og vel i tankene og ikke sin egen smerte. Jesus er i sannhet Agape personifisert.
Jesus fortsatte med å vise barmhjertighet på korset. Lukas kan fortelle oss at: ”En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg i dag; Du skal du være med meg i Paradis!”.
Ser du Jesu hjerte? Selv en dødsdømt opprører, en som sikkert under hele sitt liv hadde takket nei til Jehovas plan for sitt liv, får Evig Liv i gave bare noen minutter før han lukker sine øyne for siste gang. Hvorfor? Jesus er barmhjertig mot de som vil ha barmhjertighet. Jesus viser nåde i mot de som ber om den. Herren er nemlig full av barmhjertighet, medlidenhet og medynk. Herren er Agape personifisert.
”Jesus er i går og i dag den samme”, sier Hebreerne 13:8. Han gjør ikke forskjell på folk (Matt.22.16). Om frafalne jøder og dødsdømte kriminelle får nåde og evig liv, hvor mye mer skal ikke Gud gi deg barmhjertighet? Ingenting kan skille deg fra Guds kjærlighet til deg i Jesus Kristus. Ingen synd kan hindre deg i å få nåde om du da vil ha nåde. Jesus står med åpne armer og sier: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. For jeg er med deg og i deg hver eneste dag inntil verdens ende”
Disiplene
søndag 14. februar 2010
14 Februar ”Full av medlidenhet og medynk”
Disse månedene ser vi nærmere på hvem Jesus er. I går så vi at Guds utvelgelse ikke ligger i et kirkesamfunn eller en nasjon, men i Jesus Kristus. Etter at Jesus ble sendt til jorden blir vi utvalgt i Ham (Ef.1:4). ”Gud er med oss” så sant vi har valgt å forbli værende i Ham.
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av våre svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
Denne fantastiske Jesus har en rekke egenskaper som er til vårt gagn. En av Hans egenskaper er å være medlidende med oss og med våre svakheter og behov. Matt 9:35-36 forteller: ”Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om Riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde”.
Jesus har et hjerte for folket. Han elsker folket. Han ser folket. Han vet at folket ”bare er støv” (Salme 103:14). Når Han ser våre svakheter og behov, blir Jesu hjerte beveget. Han bryr seg og ønsker å hjelpe. Jesu medlidenhet og medynk er nemlig ikke basert på en intellektuell anerkjennelse av fakta som ikke fører til handling. Nei, Hans medynk fører alltid til konkret handling (Matt.15:32). Hans kjærlighet vises altså praktisk. 1Joh 3:18 viderefører Jesu lære og livsstil når den sier: ”Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!”.
Ofte viser Jesus sin medynk med oss ved at Han underviser oss. ”Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget”, sier Markus 6:34. Dette kan være litt irriterende for noen av oss, for ”hvorfor kan ikke Jesus bare gjøre et mirakel og dermed ta oss ut av denne vanskelige omstendigheten?”. Jesus underviser oss i sin medlidenhet med oss fordi Han vet at når du og jeg forstår sannheten, kommer vi til å holde oss til sannheten. Sannheter setter oss nemlig alltid fri! (Joh.8:32). Når vi vandrer i frihet blir vi styrket og behovene blir bemøtt.
Det er derfor du og jeg kan få oppleve Jesu medlidende behandling når vi leser Bibelen. Bibelen er den kilde som Herren bruker for å få oss ”ut av våre svakheter og behov”. Den istandsetter oss til alt godt verk (2.Tim3:16-17).
Uansett hvordan du har det i dag kan du få hjelp. Jesus bryr seg. Du kan finne nåde til hjelp i rett tid (Hebr.4:16). Han hører dine bønner. Matt 7:7-8 sier: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for”.
Kast deg i Jesu armer i dag. Han har virkelig omsorg for deg.
lørdag 13. februar 2010
13. Februar ”Immanuel”
”Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud” (Matt 1:23). For en fantastisk beskjed Engelen Gabriel gav Maria! Israel hadde i mange år vært borte fra det nære forholdet til Jehova Gud. Herren hadde ikke talt til sitt folk siden profeten Malaki som levde hele 450 år tidligere. Israelittene hadde lidd nederlag både åndelig og politisk og nå fikk Maria plutselig høre: ”Med oss er Gud”.
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
Men, hvem skulle Gud egentlig være med? Engelen sa faktisk ikke at Gud skulle være med Israel. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble være seg knyttet opp i mot landet, folket, politikken eller det religiøse Sanhedrin. Løftet om at ”Gud skulle være med” ble snarere knyttet opp til en liten baby – en baby som Maria skulle føde og som Gud hadde utvalgt til å bli både Herre og Messias (Apg.2:36). Gud skulle ”være med” sin førstefødte sønn, Jesus Kristus.
Her ligger det en stor hemmelighet. Etter Inkarnasjonen utvelger ikke Gud seg et land, et folk eller et kirkesamfunn. Gud utvelger Jesus. Matt 12:18 siterer profeten Jesaja og sier: ”Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene” og 1Pet 2:6 som sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. At Gud utvalgte Jesus er særdeles viktig informasjon for oss. Hvorfor? Jo, bare de som tar i mot Den Utvalgte blir selv utvalgt. Sier man ”Nei” til Den Utvalgte hjelper det ikke å ha rette doktriner, rette forfedre eller rett moral. Utvelgelsen ligger i Kristus – ingenting annet.
Hvem er så Gud med? Gud er med Jesus. Men hvordan kan vi da si at Gud er med oss? Jo, dersom vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror i vårt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde så skal vi bli frelst. For hver den som påkaller navnet JESUS skal bli frelst. Den som tar i mot og tror på Den Utvalgte blir altså selv utvalgt og får del av det guddommelige liv (Rom.10:9-11, Apg.4:12, 1.Joh.5:12). Efeserne 1:4 sier jo:”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn”.
At Gud har utvalgt Jesus og ikke et bestemt kirkesamfunn frigjør oss fra sekterisme. Sekterisme volder bare problem. Stolthet, hardhet, nyttesløs krangling over perifere sannheter er dets frukt. Det er klart at det finnes både sunne og til dels meget usunne menigheter, men den som tror på Bibelens Jesus – ja den har faktisk Evig Liv i vente (Joh.3:16, Joh.1:11-13). Hvorfor? Jo, den som har Sønnen – han har Livet (1.Joh.5:12).
I dag kan vi fryde oss over at Immanuel betyr ”Med oss er Gud”. Vi kan fryde oss over at dette faktum verken hviler på mitt eller ditt kirkesamfunns ufeilbarlighet eller for den saks skyld mangfoldige og åpenbare brister. At ”Gud er med” hviler kun på det faktum at Jesus er Den Utvalgte og at vi har tatt vår tilflukt til Ham.
tirsdag 9. februar 2010
10. Februar ”Fredsfyrsten”
Menneskeheten lengter etter fred. Fred med Gud, fred i verden, fred med sine nærmeste og fred med seg selv. Fred er faktisk et gode det er verdt å ”stride” for. Men hvordan får vi denne freden? Skal vi ty til våpen eller fare med trusler? Skal vi bli anarkister eller har Gud en løsning?
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
Sann og varaktig fred har faktisk sin pris. Som alt annet her i livet er den knyttet opp til historiens midtpunkt, Jesus Kristus. 1M 49:10 profeterer om Ham når den sier ”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige”. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Fredsfyrsten”. Han er den fyrste, eller hersker, som kommer med den fred Gud gir. Fredsfyrsten og Hans kongedømme er altså Guds svar på alle verdenskonfliker!
Ettersom denne verden ligger i den ondes vold (1.Joh.5:19) og står i opposisjon til Guds teokratiske styre (Jak.4:4), blir Satan kalt ”denne verdens Gud” (2.Kor.4:4). Som erkefiende til Gud og Hans løsninger kommer Satan aldri til å slutte fred med Jehova. Det er derfor Gud satt i gang en storstilt redningsaksjon og sendte Jesus ned til jorden for at ”folkene skal bli Ham lydige”.
Når skal Fredsfyrsten få fred på jorden og på hvilken måte får han det? Vel, Daniel 2:44 profeterer og sier: ”Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet”. Og 1Kor 15:24-25 sier Paulus: ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter”.
Guds Fredsrike med Fredsfyrsten som eneste Hersker kommer altså etter at samtlige nasjoner på jorden har kapitulert og underordnet seg Jesus Kristus og Hans Rike. Det er altså ved hjelp av det Messianske Rike Gud kommer til å etablere fred på jord. Alle nasjoner skal altså ”ligge underlagt Jesu føtter”. Først da vil vi få varaktig og sann fred. Tenk hvilken fremtid du og jeg har! Åp 21:4 beskriver litt av denne freden når det fortelles at: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”.
Verdensfred er en flott ting, men hva hjelper det når man verken har fred med Gud eller seg selv? Også her er Jesus løsningen. Rom 5:1 forklarer at: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. På grunn av Jesu offerdød på korset har Gud stilnet sin vrede over synden. Prisen for fred er betalt. Gud er ikke sint lenger. Så sant du har tatt i mot fredsfyrstens sonoffer er alt bra mellom deg og Gud! Du har fått fred med Ham i Kristus!
Når du og jeg opplever denne overnaturlige fred fra Gud får vi også fred med oss selv. Hans nærvær, godhet og harmoni fyller vårt indre. Denne freden smitter også over på vår relasjon med ”vår neste”. Vi skaper altså fred med de rundt oss når vi selv er bærere av den fred Gud gir.
La oss bruke dagen i dag til å invitere Fredsfyrsten inn i vår daglige vandring. La Ham få skape fred der ufred råder.
lørdag 6. februar 2010
6. Februar ”Guds lam”
Jeg hater urettferdighet. Nei da, jeg er ikke så ”prektig” som jeg høres ut som, men jeg hater virkelig urettferdighet. Urettferdighet får meg til å tenne. Uansett om det gjelder ”venn eller fiende” så er urett og urettferdig behandling av mennesker kynisk, nedverdigende og kjærlighetsløst.
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
Noe av det mest groteske og urettferdig et menneske kan oppleve er krig. Tenk deg hva Hitler gjorde med 6000000 uskyldige jøder og deres familier. Tenk på folkemordet i Rwanda og nedslaktingen av 8000 muslimer i Srebrenica. Tenk på alle uskyldige verden over som dør på grunn av den Vestlige verdens sløsing av ressurser og egoistiske livsførsel, for ikke å glemme alle de tragiske tilfellene av dødelig kreft som rammer rik som fattig, gammel som ung. Jeg blir fysisk uvel bare jeg nevner disse hendelsene. Verden er urettferdig. Verden er respektløs. Verden er ubarmhjertig og kald.
Derimot finnes det en urettferdig nedslakting jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter virkelig at Jesus Kristus ble utvalgt av Gud til å være Guds offerlam. Jeg kan ikke takke Ham nok for at Han ble slaktet i mitt sted. Smakte døden i mitt sted og tok all den straff jeg egentlig fortjente. Jesus Kristus representerer i virkeligheten verdenshistoriens mest urettferdige byttehandel. ”Han som ikke visste av synd har Gud gjort til synd for oss, for at vi, i Ham, skulle få Guds rettferdighet” sier Paulus i 2.Kor.5:21.
Jesus er Guds lam. Lammet representerte det uskyldige og rene liv som ble slaktet for at synd og urettferdighet ikke skulle få sin rettferdige dom av Jehova (Joh.1:29, 2Mos.12). Lar vi Lammet ”ta vår plass” blir vi ikke domfelt ut i fra våre synder og overtredelser (Rom.4:6-8), velger vi derimot å takke nei til ”Guds offerlam” blir vi selv slaktefåret i Guds den Allmektiges stores vredespresse (Åp.14:9-20, 19:15). Tar vi i mot nåde får vi nåde. Velger vi å ikke ta i mot nåden, ja da får vi heller ingen nåde (Jak.4:6).
La oss ta i mot Nåden i dag. La oss si ”Ja takk” – til at Jesus får være Guds offerlam, vår stedforetreder. Vi har kanskje ikke myrdet noen eller ranet en bank, men har vi ikke baksnakket, handlet urett, talt usant eller vært egoistiske? Jo. Vi har sannelig gjort oss skyldige til døden alle og enhver (Rom.6:23). Så la oss bruke dagen i dag slik englene, de fire livsvesner og de eldste gjør, ved å sammen med dem høyt bekjenne: ” Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Amen! (Åp 5:12-14).
tirsdag 2. februar 2010
2. Februar ”Livets brød”
Det har gått en debatt i den senere tid om brød er sunt å spise eller ei. Et liv med eller uten karbohydrater har vært det store diskusjonstema når man ønsker vektreduksjon. Selv skal jeg ikke ta den store stillingen til dette med ”for eller mot karbohydrater”, men snarere konstatere at vi alle må spise av Livets brød for å overleve åndelig talt.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
I Johannes 6:48-51 forteller nemlig Jesus oss noe interessant. Her sier Han: ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”.
Jesus selv er altså brødet vi skal ete for at vi ”skal leve i evighet”. Men hvordan skal vi ete Ham? Vel, man kan ”ete Ham” på ulike måter. Man kan ete Ham gjennom å ete Hans Ord (Matt.4:4, Joh.1:1), man kan ete Ham gjennom å ta del i nattverden (Joh.6:53), man kan ete Ham gjennom å gjøre Hans vilje (Joh.4:34) og man kan ete Ham gjennom å omgås Ham i en bønnerelasjon (Joh.17:3).
Det jeg vil fokusere på i dag er at du kan ete Ham gjennom bare å tenke på hva Han har gjort for deg. Jesus sier jo: ”Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv”. Jesus Kristus gav seg selv, sin egen kropp, for å gi deg og meg – ja hele verden liv. På Golgata kors ble vår Herre pisket til blods, spikret opp, gjennomboret av spyd og penetrert med en tornekrone. Vår Mester gav sin egen kropp som et slaktoffer. Hvorfor? Jo, ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”.
I dag vil jeg at du skal ete Ham. Ete Ham gjennom å mate dine innerste tanker med hva Han har gjort for deg. Mediter på hva forsoningen innebærer. La Jesu offer av seg selv bli det brød du eter. Et deg mett. Et deg tilfreds. Et deg glad. Et så du kjenner energien kommer tilbake til ånd, sjel og kropp. Jesus døde for deg. Han er Livets brød.
Smakelig måltid.
tirsdag 26. januar 2010
Avdøde pave Johannes Paul pisket seg selv regelmessig
Avdøde pave Johannes Paul pisket seg selv regelmessig for å etterligne Jesu lidelser, framgår det av en ny bok som er utgitt i Vatikanet.
Opplysningene kommer fram i boka «Hvorfor en helgen?» som er skrevet av Slawomir Oder, Vatikanets ansvarlige embetsmann for prosessen som kan føre til at pave Johannes Paul blir utropt til helgen, skriver VG 26/01-10.
For oss blir det enda en gang viktig å fortelle at Den Romersk-katolske kirke med alle hennes avarter og meningsfeller, er en del av "Babylon Den Store Skjøge" og at de som ønsker å følge Jesus Kristus, forlater denne kirke og alle andre kirker som har del i hennes vilfarende tro og vilfarende praksis (Åpenbaringen 18:4)
Disiplene
Opplysningene kommer fram i boka «Hvorfor en helgen?» som er skrevet av Slawomir Oder, Vatikanets ansvarlige embetsmann for prosessen som kan føre til at pave Johannes Paul blir utropt til helgen, skriver VG 26/01-10.
For oss blir det enda en gang viktig å fortelle at Den Romersk-katolske kirke med alle hennes avarter og meningsfeller, er en del av "Babylon Den Store Skjøge" og at de som ønsker å følge Jesus Kristus, forlater denne kirke og alle andre kirker som har del i hennes vilfarende tro og vilfarende praksis (Åpenbaringen 18:4)
Disiplene
lørdag 23. januar 2010
24. Januar ” Hjørnesteinen”
Jeg har ikke greie på arkitektur. Jeg har enda mindre greie på hvordan bygninger blir bygget. Det var derfor en stor opptur for meg når en god venn av meg i går gav meg en liten leksjon på dette med ”Hjørnestein”. Når sant skal sies trodde jeg at en ”hjørnestein” var den første steinen som ble lagt når en bygning skulle bygges. Denne steinen ble lagt i hjørnet slik at den bandt sammen 2 av de 4 hjørnene. Dette var også tilfelle i visse bygningsstrukturer, men min venn kunne avsløre noe mer. I flere typer av bygninger var hjørnesteinen også en toppstein.
La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”.
Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
La meg illustrere: Se for deg en bro hvor alle steinene er lagt unntatt den siste. Når den siste steinen legges, blir broen hel OG ALLE STEINENE I BROEN SYNKER LITT SAMMEN FOR SÅ Å HVILE MED ALL SIN TYNGDE PÅ DENNE SISTE STEINEN; TOPPSTEINEN. Når hjørnesteinen blir satt på plass, fikseres selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste stein.
Jeg ble ikke akkurat mindre imponert når jeg slo opp i mine teologibøker for å lese mer om temaet ”Hjørnestein”. Det viste seg at min venns beskrivelse stemte overens med Bibelkommentatorenes. De hevdet bestemt at Jesus Kristus var hjørnesteinen som ble en toppstein. De brukte blant annet Efeserne 2:19-20 som eksempel. Her sier Paulus: ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”.
I går så vi at Jesus er den sanne grunnvoll. Alt bygges på Ham. På Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans Agape-kjærlighet. I dag skal vi se at Jesus også er hjørnesteinen og toppsteinen. I denne åpenbaring finnes det flere flotte poeng. For det første vil jeg vise deg det 1Pet 2:6 sier om Jesus: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Peter hentet her sitt bilde om hjørnesteinen fra profeten Jesaja. Jesaja sier i kapittel 28 vers 16 det slik: ”Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke”.
Det jeg vil vise deg først er dette: Ser du at Peter faktisk oppfatter Menigheten som en høyere oppfyllelse av ”Sion”? Som vi før har vist deg, er GT skyggebilder på en høyere virkelighet, nemlig Jesus og Hans Menighet. Her bruker altså Peter et GT sitat om det jødiske Sion og hevder at ”Sion” egentlig er Menigheten.
En annen ting jeg vil vise deg er at siden Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen så er Han den siste stein som legges i husbyggingsprosessen. Etter Jesus kommer det altså ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er fiksert. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare Lovens Ende (Rom.10:4), Han er også Menighetens Alfa og Omega – Dens begynnelse og dens slutt (Åp.1:18) Dette samstemmer med Paulus åpenbaring om at Jesus er hode og vi er lemmer på HANS legeme. Alt handler om Ham.
Det siste jeg vil vise deg i åpenbaringen om at Jesus er vår ”hjørnestein”, er at Han er den stein hele bygningen hviler på og er avhengig av for å bli bestående. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase på grunn av at de ikke kan hvile på selve toppsteinen. Slik er vår Jesus. Slik er menigheten bygget. Nøkkelen til all suksess og åndelig fremgang er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er Hodet. Vi er legemet. Han er det sanne vintre – vi hviler som grener i Ham. Uten Ham kan vi intet gjøre.
I dag vil jeg avslutte med en gåte. Hva ropes det når Toppsteines innsettes?
(Svaret står i Sakarja 4:7)
fredag 22. januar 2010
22. Januar ”Jesus Kristus – Vår Grunnvoll”
Har du noen gang sett et hus uten grunnvoll? Neppe. Et hus uten grunnvoll kommer nemlig ikke til å forbli stående. Et hus uten grunnvoll er egentlig ikke et hus i det hele tatt. Det er ikke bare uferdig – det er uskikket. Salme 127:1 sier noe interessant i dette henseende. Salomo skriver: ”Dersom Jehova ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves”. Jehova bygger altså skikkede hus. Hus som blir bestående. Det hus Han bygger, er Menigheten.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
Bygningsmennene er meg og deg. Vi kan bygge Menigheten ved Jehovas hjelp eller vi kan bygge ved vår egen hjelp. Velger vi det ene alternativet blir Menigheten bestående, velger vi det andre, bygges Menigheten forgjeves. Paulus visste om disse to alternativene. Det var derfor så ekstremt viktig for ham å legge rett grunnvoll når Menigheten skulle bygges. I 1.Kor 3:10-11 sier han: ”Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus”.
I Guds perspektiv er altså Jesus Kristus grunnvollen i Menigheten. Det er Ham alt dreier seg om. Er ikke Jesus grunnvollen i Menigheten, ja da raser huset. Salme 11:3 sier det jo så treffende: ”Når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?”. Det er derfor vi skal bli ” rotfestet og grunnfestet i Ham”. Rotfestet og grunnfestet i Hans lære, i Hans liv, i Hans kraft, i Hans ordninger og i Hans kjærlighet. Det er jo dette Jesus vil si oss i Matt 7:24-27. Her sier Han: ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort”.
Elskede leser. Du er i Herren. Herren er i deg. Du elsker Herren og Han elsker deg. Du har lagt den rette grunnvoll. Jesus er din Herre. Jesus er din frelser. Jesus er din helliggjører, din visdom og forløser. Du hører Jesus og du ”gjør” Jesus. Jesus Kristus har blitt ditt alt. I dag kan du takke Gud for at ”du blir stående” når stormen kommer. All ære til den sanne grunnvoll.
Disiplene.
mandag 18. januar 2010
20. Januar ”Jesus Kristus – Guds Ord”
Johannes Åpenbaring 19:11-13 forteller oss noe veldig spennende: ”Og jeg så Himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er GUDS ORD.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
Mannen på den hvite hesten er Jesus. Jesus Kristus bærer altså tittelen ”Guds Ord”. Denne tittel forteller oss en hel masse om Jesus. For det første stadfester den hva vi tidligere har lært om Ham, nemlig at Jesus var en medskaper av Himmel og Jord. Hebreerne 11:3 sier jo: ”Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord”. Det var jo Jehova som SA ”La det bli... – og det blev slik” (1.Mos.1). Gud skapte altså ved sitt ord og ORDET var Jesus. Det var derfor Paulus kunne si i Kol 1:16-17: ”For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham”.
Joh 1:1, 14 kan også fortelle oss noe interessant om Jesus som Guds Ord. Johannes seier: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Også dette stadfester våre tidligere andakter om at Bibelen faktisk handler om JESUS. Når en jøde leste Johannes 1:1 kommer han til den konklusjon at Jesus er Tanach. Det at Tanach handler om Jesus (Ta = Torah/Loven, Na = Nefiim/Profetene, Ch = Ketoviim/Skriftene) hevder Jesus faktisk selv i Luk 24:27 hvor Han sier: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”. Dette er en kjempeviktig tolkningsnøkkel for deg når du leser Bibelen. GT er skyggebilder på Kristus. Selv om GT historiene er ekte og sanne, viser de altså samtidig til en høyere profetisk oppfyllelse, nemlig skyggebildenes virkelighet – JESUS KRISTUS.
At Jesus bærer tittelen ”Guds Ord” er også viktig når det kommer til å ta til seg åndelig næring. I Lukas 4:4 kan vi lese: ”Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord”. Og 1.Joh 4:9 sier: ”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham”. Vi skal altså leve av Ordet. Jesus er Ordet kommet i kjød. Ergo skal du og jeg leve av Jesus!
Det er dette lyset jeg vil vise deg i dagens andakt. Du lever av Jesus når du leser din Bibel. Du lever av Jesus når du mediterer på Hans lære, Hans liv, Hans kraft, Hans ordninger og Hans kjærlighet. Din Bibel er faktisk Jesus på trykk. Når du åpner opp boken og lar Den Hellige Ånd opplyse Ordet for deg, blir ”Jesus på trykk” en næringskilde til din ånd. Det å lese Bibelen er derfor et stort privilegium. Det er noe vi kan gjøre hver eneste dag om vi vil. Det finnes ikke grenser på hvor mye du kan fylle din ånd med av sunn åndelig næring bare du setter av tiden for det.
I dag oppmuntrer jeg deg til å åpne din Bibel og innse at Jesus er Guds Ord, din ånds eneste næringskilde til sunn, harmonisk og kristosentrisk vekst.
Ha en meditativ dag.
lørdag 16. januar 2010
17 Januar ” Jesus Kristus – Verdens Lys”
”Kom så går vi snarveien gjennom skogen”, sa jeg en gang til ett av barna våre. ”Nja”, svarte han, ”Du skjønner pappa, snarveien tar vi bare når det er lyst – ikke nå når det er mørkt”. Guttungen var redd for mørket. Det var enklere å gå stien i dagslys. Sånn var det bare.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
Frykt for mørke er noe kipt. Mange blir usikre og redde. Det irrasjonelle blir rasjonelt og fryktens klamme lenker holder mennesket nede i en lammende usikkerhetsfølelse.
Frykt binder, kontrollerer og ødelegger. Den hindrer veksten, gleden og ødelegger freden. Mørket har en satans frukt.
Det er derfor så herlig når Matt 4:16 profeterer om Jesus og sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet”. Tenk deg noe så deilig. Et helt folk satt i stummende åndelig mørke. Frykten hadde bundet dem på hender og føtter og plutselig ble et stort lys tent. Jesus Kristus kom med sin lære, sitt liv, sin kraft, sine ordninger, sin på-tross-av-kjærlighet og lyset overvant mørke!
Hele verden ligger i mørke. Hele verden ligger i den ondes voll (1.Joh.5:19). Det er derfor Jesus bærer tittelen ”Verdens Lys”. Joh 8:12 sier jo som kjent: ”Jesus talte til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Når verden får se Jesus kan de få ta del av LIVETs Lys og ble frie.
Joh 1:4-5 forteller oss at dette livet som Jesus kom med var menneskenes lys. Dette lyset skinner i mørket forteller Johannes. Vi kan omformulere denne meningen og likevel ende opp med rett teologi når vi sier ”Jesus er alle menneskers lys. Dersom vi tror på Ham vil ikke noe mørke få makt over oss”. Ser du hvor sterkt lyset er? Jesus er altså svaret å depresjon. Jesus er svaret på tungsinne og angst. Jesus er svaret på sykdom, fattigdom og negative omstendigheter. Har vi Jesus har vi lys og ”dødsskyggens dal” blir omgjort til en ”rettferdighetens sti”.
I dag vil jeg at du skal se det radikale. Det radikale er at mørket ALDRI overvinner Lyset. Dette er en sannhet det ikke går an å forandre på. Selv i døden kan vi si: ”For meg er livet Kristus og Døden en vinning”. La oss se Jesus som vårt lys. La oss ta vår tilflykt til Ham. La oss være oppslukt av Ham, for når vi gjør det vil mørket ikke få makt over oss.
Ha en opplyst dag.
onsdag 13. januar 2010
14. Januar ”Jesus er Livet”
Jesus er spesiell. Han er en åpenbaring av Gud. Har du sett Jesus, ja da har du sett Jehova (Johannes 14:9). Man kan si at Jesus er ”Gud åpenbaret i kropp” (1Tim.3:16). Jesus er selvfølgelig ikke sin egen Far, men Han er en tro kopi av Ham. Som vi alle vet er Jehova Livets opphavsmann. Han er kilden til alt liv og selv er Han selveksisterende. Det er ikke du og jeg. Vi blir født og vi dør. Det som er spesielt med Jesus, er at Jehova har gitt dette ”selveksisterende livet” til sin Sønn. Johannes 5:26 sier: ”For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv”.
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
Jesus har ”liv i seg selv”. Dette er interessant. Hvorfor? Jo, fordi når Jesus kom til jorden kom han ikke bare for å gjøre Jehova kjent eller for å dø på et kors. Han vandret ikke her på jorden bare for å helbrede syke eller for å fortelle oss de rette teologiske doktrinene. Nei, Jesus sier i Johannes 10:10 ”Jeg er kommet for at dere skal ha LIV og LIV i OVERFLOD”.
Det er dette som er hemmeligheten til kristendommen. Vi forkynner ikke bare en høyere moral eller lovnader om et bedre liv, nei vi forkynnet at på de områdene i livet du erfarer død kan du få liv! Det er hemmeligheten. Hemmeligheten er derfor JESUS. Vi forkynner JESUS – Livets høvding!(Apg.3:15). For ”I Ham var LIV og LIVET var menneskenes lys” (Johannes 1:4).
Det å ta tid med Ham som er veien, sannheten og LIVET er noe fantastisk sterkt. Mange kristne setter ikke av tid til dette. Det er trist. For når man setter av tid til å være sammen med LIVETS høvding – ja da risikerer man nemlig å bli fylt med dette livet. Man kjenner bokstavelig talt hvordan man blir fylt med kraft, fred, styrke og glede i sitt indre menneske. Som Ef. 3:16 sier det så fint: ”Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske”. Denne kraften finnes bare hos Jesus og i relasjonen med Ham.
Jesus ikke bare har liv, Han ER selve livet. Kol 3:4 bruker termen: ”Kristus, vårt liv”. Jesus er altså ikke bare en del av livet eller førsteprioriteten i livet. HAN ER LIVET . Tenk om du og jeg kunne innsett dette. Da kunne vi ha sluppet alle de gangene vi har gått frem på møtet å ”gitt livet vårt over til Gud”. Vi kunne ha sluppet alle de gangene vi har følt fordømmelse over at vi ikke har hatt Jesus som førsteplassen i livet. Han er jo ikke en del av livet, Han ER livet.
Det å innse at JESUS ER LIVET betyr at du er død og Han lever i og gjennom deg (Gal.2:20). Det betyr at der du er, der er Jesu liv. Det betyr at der du taler i Hans navn, der flyter Hans omsorg, varme og hjertelag. Det betyr at der du vandrer, der vandrer Jesus.
Jesus gir liv i overflod. Jesus er livet. Du er i Ham. Han er i deg. Ha en grensesprengende dag!
Disiplene
lørdag 9. januar 2010
9. Januar ”Jesus er Sannheten”
Jeg føler meg trygg når jeg er sammen med mennesker jeg kan stole på. Det å omgås mennesker med integritet og sannferdighet i livet, gjør noe med meg. Jeg åpner meg opp, våger å vise mine gode og dårlige sider og har lettere for å ta i mot korrigering. Jeg elsker mennesker som er sanne. Det får meg til å stole på dem. Det får meg til å like det som er sant og ekte. Det får meg til å elske en sannhet som setter fri, både på godt og ondt.
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
Jesus er en slik person. Han er full av nåde og sannhet (Joh.1:14). Jesus er en person man kan stole på. Han har integritet. Han er sann. Han er ekte. Han tuller ikke med deg eller ”driter deg ut” innfor andre. Jesus bryr seg. Jesus sier deg derfor bare det som er sant. Han kan ikke noe annet. Han er selve Sannheten.
”Jeg er sannheten”, sier Han i Johannes 14:6. Når man finner Jesus, kan man altså slutte å lete. Man har det man behøver. Man har funnet en venn man kan åpne seg opp for. En venn som man kan stole på og lytte til. Man har funnet Sannheten – Sannheten som setter fri.
Det at Jesus er Sannheten betyr også at det ikke finnes løgn i Ham. Alt hva Jesus sa er altså sant og rett. Det innebærer at når Jesus lovet deg Evig Liv dersom du tror på Ham – ja da får du det. Sa Han at Han skulle være med deg hver dag inntill verdens ende - ja da er Han med deg hver eneste dag inntill verdens ende. Sa Han at du ikke behøvde å bekymre deg for morgendagen – ja da kan du stole på at Han tar seg av deg når morgendagen kommer.
I en verden hvor det ikke finnes absolutte sannheter – står Jesus alene tilbake som vårt ABSOLUTT. Han er utgangspunktet for all diskusjon og refleksjon. Han er kilden til lære, liv, kraft og ordning. Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Jesus er Gud åpenbaret i kropp (1.Tim.3:16). Uten Ham, ingen lys. Med Ham er guddommens liv samt alle visdommens skatter skjult til stede (Koloss.2:3).
I dag oppmuntrer jeg deg til å våge å høre, ta i mot og leve i sannheten. Sannheten setter oss fri. Sannheten har også et navn. Hans navn er JESUS.
Disiplene
onsdag 6. januar 2010
7. Januar ”Jesus er Veien”
Disse dagene holder vi på å bli bedre kjent med Jesus Kristus. Vi ser på hva Bibelen lærer om Ham og vår bønn er at Den Hellige Ånd skal vise oss bredden, lengeden og dybden i det å lære å kjenne Jesus hjerte til hjerte. I dag skal vi ta en liten kikk på Jesu omtale av seg selv i Johannes 14:6. Her sier Han ”Jeg er veien”.
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
De første kristne identifiserte seg med denne uttalelsen om at ”Jesus er Veien” såpass sterkt at de selv fikk kallenavnet ”Veien”. Apg 24:14, 4 forteller oss blant annet at Paulus brukte dette navnet på den kristne menighet. Han forteller Kong Agrippa følgende: ”Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. Han fortsetter med å si: ”Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner”.
Men hvorfor akkurat navnet ”Veien”? Jo, for det første var det en klinkeklar oppfatning blant de første kristne at Jesus var den eneste veien til Jehova. Jesus hadde jo selv sagt: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh.14:6). For en jøde betydde dette at de jødiske lovene og reglene, Synagogens trossystem og Rabbinernes lære IKKE lenger hjalp dem til Gud. Jødedommen var nå et avsluttet kapittel. Nå var det KUN Jesus som var veien til Jehova – alt annet var en blindvei.
En annen ting var at navnet Veien pekte på en vandring. Kristenlivet besto av å vandre. Vandre med Gud. Vandre med Jesus. Vandre med hverandre i lyset av Kristi kjærlighet og Hans lære. De kristne vandret på Hans sti. Han ledet dem til Gud. Det hele var en prosess. Det var en relasjon. Det var en vei å gå.
For det tredje symboliserte Veien en måte å leve på. De som vandret på Veien vandret i samme retning. De hadde de samme opplevelsene. De hadde det samme målet. De visste hvor de skulle og ingen fikk hindre dem å fullføre vandringen. De levde som om de var ”fremmede og utlendinger på jorden” (Hebr.11:13). De løp for å vinne en seierspris. De hadde sitt hjemland i Himmelen og vandret deretter.
Vi kan ta lærdom av de første kristnes navn på Menigheten. Vi kan se at alt handler om Jesus og hvem Han egentlig er. Det finnes altså ingen andre veier til Gud. Ikke gode gjerninger, ikke kirkemedlemsskap, ikke ulike ”sakrament” eller troen på rette doktriner. Jesus er veien – bare Jesus. Vi kan også lære at vår Jesus-tro er en vandring. En vandring og en livslang prosess med Herren selv og med hverandre. Kristendom er altså ikke et ”en-man-show”. Det er relasjonsbassert vandring. Som de første kristne har vi også en klar oppfatning om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Jehova. Vi er på vei til vårt hjemland. Guds Rike kommer snart til å bli etablert på jorden (Daniel 2:44) og vi ønsker å leve som om den dagen kom i morgen.
La oss i dag minne oss selv og andre på at Jesus i sannhet er Veien!
søndag 3. januar 2010
4. Januar ”Rotfestet og grunnfestet i Hans kjærlighet”
Jeg har en god venn. Han har i over 50 år prøvd å behage Gud. Møte etter møte har han handlet på predikantenes og pastorenes oppfordringer om å ”gi seg helhjertet over til Jesus”. Gang på gang har det vart 2-3 dager for deretter å ende opp i sitt gamle livsmønster. Neida, han var verken rusmissbruker eller psykopat. Han var som deg og meg med det unntaket at han var så vanvittig ærlig og hengiven. Han gikk virkelig inn for å være en god, lojal og gudfryktig kristen, men følte at det til slutt ble en umulig oppgave.
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
Redningen kom etter et møte i en av byens store menigheter. Han hørte en velkjent taler undervise om at Guds Lov var vår standard i livet. Den dagen ”døde” min venn. Han forsto at han ikke greide lenger å leve det kristne livet. Han forsto at det hele var nytteløst. Etter denne dagen gikk ikke min venn lenger på slike møter. Han hoppet av.
I skrivende stund er dette 4 år siden. Min venn og jeg har ukentlig kontakt. Vi studerer Bibelen sammen, priser Jesus sammen og deler Ordet sammen. I dag reiser min venn rundt i ulike menigheter og taler.
Min venn har blitt ett av de mektigste vitnesbyrdet på hva Nåden har gjort for mennesker. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har møtt maken til forvandlet menneske. I flere år ventet vi på at han skulle ”lande”. I dag kan jeg bare konstatere at han har gjort det motsatte.
”Hva er hemmeligheten til å få et så mykt, menneskeelskende og jesusfokusert hjerte”, spurte jeg ham en dag. Han forsto ikke spørsmålet. Han ville ikke engang forstå spørsmålet. Du, sa han. Det eneste jeg vet er at Han elsker meg. Ikke på grunn av, men på tross av. Det eneste jeg gjør og konsentrerer meg om er å ”la Ham få kysse på meg, si sine milde ord til meg, smile til meg ,elske meg”. Det eneste min venn gjør er å forbli værende i Jesus kjærlighet.
Det som er litt flaut er at min venn aldri greier å tie stille om hva Jesus har gjort i livet hans. Han slutter heller aldri å tørke takknemmelige tårer eller smile. Han greier ikke å la være å være mild, god, raus og ettergivende. Min venn har blitt en støtesteten for mange.
Det som er støtene er å innse at han har noe ikke vi andre har. Når jeg treffer min venn forstår jeg at jeg ikke er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Det er han. Det merkes. Det føles. Det synes. For ham er kjærligheten fra Jesus maten han spiser og luften han puster. Lars-Bjørn er en mottager av Agape og har etablert seg der. Han har gjort det Jesus sa i Joh 15:9: ”Bli i min kjærlighet”.
Ef 3:17-19 sier noe livsviktig. ”Kristus bor ved troen i deres hjerte for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”.
I dag skal jeg snakke med min venn. Jeg vil bygge hus der han har bygget hus. Jeg vil drikke det han drikker og bli fylt av det han er fylt med. Jeg vil bli grunnfestet og rotfestet i Agape.
Disiplene
lørdag 2. januar 2010
2. Januar ”Rotfestet og grunnfestet i Hans ordninger”
for ikke så lenge siden, hadde vi et lite dypdykk angående ordningene i Guds Rike. Vi så at ingen er verdt mer enn andre og alle troende er like viktige. Vi så at hierarkiet er avskaffet og at i Guds Rike er alle brødre og søstere. Sammen er vi en stor familie hvor vi alle er avhengig av hverandres ulikheter for å fungere. Slike sannheter behøver vi å være rotfestet og grunnfestet i.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
Det viktigste i Ordningene er å gi Jesus sin rettmessige plass som hode i menigheten. Når Jesus blir forkynt og får virke fritt, kommer livet, hvilen, gleden, det rette fokuset og den første kjærligheten som en frukt. Han er vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forløsning. Når Kristus blir opphøyet drar han alle folk til seg og vekkelsen, vekst, enhet og kristuslikhet blir et faktum i menigheten. Dette er den viktigste delen i Guds Ordninger. La oss se på flere.
Arxhepoimen(Hovedpastor: 1.Pet.5:4 kontra 3.Joh.1:9) er et viktig gresk ord. Ordet består av ”arxhe” som betyr først/ begynnelse/ hoved/ fremst og ordet ”poimen” som betyr hyrde/pastor. Man kan oversette dette ordet med ”hovedpastor” eller ”førstepastor”. Det som er interessant her er at ordet bare blir brukt en eneste gang i NT, nemlig kun om Jesus Kristus.
Episkopoi/Presbyteroi (Tilsynsmenn/Eldste: Apg.20:28 ,1.Tim.5:17) Tilsynsmann og Eldste leder menigheten. Det er derfor de har så høye krav på seg (Tit.1:7-9) Episkopoi/,Presbyteroi er også bare brukt i flertallsform, foruten når tema om tilsyn blir berørt av Paulus og han må snakke om den enkelte tilsynsmannens kvalifikasjoner. Tilsynsmannens oppgave er interessant. Han skal blant annet besøke hjemmene. Besøke på gresk er nemlig ordet ”Episkope”. Altså en episkopos skal episkope. Det innebærer at han gjennom regelmessige hjemmebesøk fører tilsyn med hjorden. Å få tilsyn er å se til at alt står vel til åndelig, sjelisk, kroppslig og materielt. En episkopos skal i tillegg være ”dyktig til å lære andre” og må derfor være velskolert i Bibelen. Han skal nemlig kunne ”tilrettevise dem som sier i mot” og ”gjendrive falsk lære”. Det kan se ut som om Jesus er ”Arxhepoimen” og at tilsynsmennene/eldste er ”sympoimenas” (med-hyrder).
Diakonois (Menighetstjenere/diakoner og hjelpetjenester: Filipp.1:1, 1.Kor.12:28) .
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10).
Prohistemi (Ordrett: ”de som står fremst”: 1.Tim.5:17) 1Tim 5:17 sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”. Vi ser at selv om alle lemmene på Kristi kropp er like viktige og like verdifulle, er det noen ”som tar ledelsen”. Dette er det altså de eldste som gjør.
Noen av dere lurer nok på hvorfor jeg ikke har nevnt Apostel, Evangelist, Profet, Hyrde og Lærer embetet. Siden dette ikke nødvendigvis er lederfunksjoner i menigheten, men snarere tjenestegaver som skal istandsette legemet, nevner jeg ikke disse her.
Å være rotfestet og grunnfestet i Ordningene er viktig for oss. En rett forståelse av disse ting vil nemlig kunne tilrettelegge for sunnhet, vekst og fremgang i våre menigheter. La oss i dag tenke på hvordan våre menigheter er organisert og la oss våge å bli rotfestet og grunnfestet i Hans Ordninger.
Ha en ettertenksom dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)