torsdag 31. januar 2008

1.Februar ”Jeg mangler ingen ting”

I går så vi at Jesus er den gode hyrde. Han har blitt vår ”Jehova Rohi”. En ekte hyrde elsker sin hjord så høyt at han tar hånd om deres åndelige, sjeliske og kroppslige helse. ”Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene”, sa Jesus i Joh.10:11. Hva betyr dette i praksis? Jo, Hyrden gjør alt som står i sin makt for at sauen skal ha det godt, trives, utvikles og reprodusere seg. Han fører de til enger hvor de kan beite. Han leder de til vann hvor de kan hvile. Han beskytter de mot farer og leder de på rette veier. Hvorfor? Fordi ekte hyrder elsker hjorden. Fordi ekte hyrder tar sitt ansvar. Fordi ekte hyrder gir sitt liv for at andre skal lykkes.

”Jehova er min hyrde. Jeg mangler ingenting” sier David i Salme 23. Vi kunne oversatt verset: ”Jehova er min hyrde DERFOR mangler jeg ingenting”. Jehova var en slik ekte hyrde. En hyrde som alltid brydde seg om sin hjord. I pakten med Ham manglet man ingenting. I den nye pakt kan man si det samme om Jesus. Han har både blitt vår ”Jehova Rohi” og vår ”Jehova Jireh”. Har vi Jesus har vi alt fordi hans pakt med oss både forsørger og beskytter.

I dag vil jeg at du skal tenke over et dypt teologisk spørsmål. Hvem er det som har ansvaret for at sauen skal ha hva den behøver? Sauen selv eller hyrden?

Jesus elsker deg. Du er hans sau. Han er din hyrde DERFOR mangler du ingenting.

Ta i mot og takk Ham!

Disiplene

31. Januar ”Jesus har blitt vår Jehova Rohi”

Noe av det vakreste og mest rørende jeg leser i Bibelen er fortellingen om den bortkommende sauen (Lukas 15:1-7). For gjeteren var den ene sauen så mye verd at han forlot de 99 og lette etter den ene inntil han fant den. ”Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg” (Luk 15:5).

La du merke til at det ikke sto ”og når han har funnet den, legger han den på ryggen, skjeller den ut fordi den ikke hadde vært lydig, gir den ett par spark i baken og forteller at neste stoppested for slike ulydige, ubrukelige og opprørske sauer er slakterhuset?”.

Det hebraiske ordet ”Rohi” betyr hyrde (Salme 23). Jesus sier i Joh 10:11 ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene”. For øvrig er det av teologisk viktighet å merke seg at Jesus ikke sa: ”Jeg er den viktige hyrden og fårene setter sitt liv til for hyrden”.

Jesus har blitt vår ”Jehova Rohi”. Han er den hyrden som elsker. Han leter etter den ene. Han finner den, legger den på sine skuldre og gleder seg. Han er den som gir sitt liv for fårene slik at fårene får det sunt, godt, harmonisk og trygt. Jesus er sannelig vår ”Jehova Rohi”

I dag kan du hvile i at det finnes en som beskytter deg, varmer deg, gir deg mat og ly. Ikke på grunn av at du er en flink liten sau, men på grunn av at Jesus er den gode hyrde.

Disiplene

onsdag 30. januar 2008

30. Januar ”Jesus har blitt vår Jehova Nissi”.

Ingenting er så deilig som en seier. Det var knapt en eneste nordmann som ikke fikk frysninger over hele kroppen når hele Lillehammer sang: ”Seier`n er vår” da vi håvet inn OL-medalje etter OL-medalje under vinter-OL 1994. Det sitret i kroppen. Gleden boblet på innsiden. Livet ble lyst og lett å leve, hvertfall til seiersrusen hadde lagt seg.

I den gamle pakt ble Gud blant annet kalt for ”Jehova Nissi” – Jehova er Seier” (2.Mos.17:15). Moses fikk navnet åpenbart etter seieren over Abimelek. Vi har nok alle våre ”Abimeleker” vi sloss i mot i livene våre. I dag vil jeg at du skal se at i den nye pakt har Jesus vunnet en hel rekke seire som han har tilregnet deg. Han har blitt din og min ”Jehova Nissi”.

Jesus har seiret slik at vi kan seire over den onde (1.Joh.2:12). Han seiret slik at vi kan seire over verden (1.Joh.5:4), over synden (Rom.6:14), over urettferdigheten (Matt.12:20), over sykdom, smerte og skam (Jes.53:4-5)og over hele ondskapens hær (Kol.2:15). Han seiret slik at du kan herske i livet (Rom.5:17). Til og med døden vant Jesus seier over slik at vi slipper å forbli døde (1.Kor.15:54, Joh.11:25). Ikke bare seirer vi ”I Ham”, vi vinner mer enn seier! Paulus sier jo i Rom.8:37 ” men i alt dette vinner vi mer enn seier ved Ham som elsket oss.

I den nye pakt er det bare Jesus som gjelder. Hans død er vår død. Hans liv er vårt liv. Hans seier har blitt vår seier. Som partner i den nye pakt kan du hvile i at Jesus har blitt vår ”Jehova Nissi”.

Gratulerer med seieren!

Disiplene

mandag 28. januar 2008

29. Januar ”Jesus har blitt vår Jehova Jireh”

Når Jehova i 1.Mos.22:14 sier at Han er ”Jehova Jireh” viser Han oss at Han er den gud som forsørger. Han er den som ”gir oss i dag vårt daglige brød” (Matt.6:11). Jehovas første paktsfolk, Israel, fikk oppleve denne siden av pakten på en vidunderlig måte. Selv når israelittene var ulydige og knurret mot Gud, gav Han dem Manna hver eneste dag i 40 år. Gud forsørget på tross av. Gud forsørget fordi Han elsket. Gud forsørget på grunn av pakten med Abraham.

I den nye pakten har Jesus blitt vår ”Jehova Jireh”. I Mark 10:28-30 lover Jesus sine etterfølgere forsørgning om de velger å følge Ham: ”Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv”.

Når vi har valgt å ta i mot Jesus og hvile i Hans fullbrakte verk, kan vi nyte av Hans paktsvelsignelser. Vår Konge tar seg av Rikets medborgere. Han er en god Konge. Han vil at du skal ha det bra til ånd, sjel og kropp (3.Joh.1:2). Han vil at du skal ha overflod til all god gjerning (2.Kor.9:8). Midt i en kollektpreken sier Paulus til Korinterne: ”For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike” (2.Kor.8:9). Jesus vil at du skal forstå at Han har blitt din ”Jehova Jireh”

”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!” (Matt 6:25-33).

I dag kan du slappe av. Nyt av at du er i Pakten med Jesus. Du har søkt Guds rike først. Du har tatt i mot Nåde. Du er i trygge hender. I dag skal Kongen ta seg av deg som Rikets medborger. Du vil få ditt daglige brød. Jesus har blitt din ”Jehova Jireh”.

Disiplene.

søndag 27. januar 2008

28. Januar ”Jesus har blitt vår Jehova Shalom”

Den nye pakt handler om Jesus – Bare Jesus. ”Alle Guds løfter har fått sitt Ja og Amen i Ham” (2.Kor.1:20). Han er den som besegler alle syner og profetier (Daniel 9:24). I Jesus Kristus er alt samlet og oppfylt (Lukas 24:44, Ef.1:10). Har du Ham, har du rett og slett alt du behøver (1.Kor.1:5).

Når Gud Fader, i den gamle pakt, gav seg selv paktstitler, viste dette oss at Han lovet å være den Han sa at Han var. I den gamle pakt kalte Jehova seg selv for ”Jehova Shalom” (Dom.6:24), som betyr Jehova er Fred. Siden vi ikke lever i den gamle pakt, men har inngått en ny og evig pakt hvor Jesus både er mellommann og garantist (Hebr.7:22), ville det vært naturlig at vi også i denne pakt fikk Guds Fred. Men i motsetning til den gamle pakt, ville dette være en Evig Fred siden pakten er en Evig Pakt.

I Joh 14:27 sier Jesus noe befriende: ”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”. Illustrert bibelleksikon, Bind 3, side 128-131 kan fortelle oss at ordet FRED betyr blant annet hel, uskadd, sunn, fredfull og harmonisk. Det er et sammenfattende uttrykk for hele frelsestilstanden.

Fred er altså en gave fra Jesus. Det er Han som gir deg den. Det er ikke du som streber deg til en indre fred ved hjelp av ulike åndelige øvelser. Guds overnaturlige Fred finnes som en del av de paktsgodene du har fått. Du har den i Jesus. ”For han (Jesus) er vår fred”, skriver Paulus i Ef 2:14. Jesus har altså blitt vår ”Jehova Shalom”. Hans type av fred, harmoni, helhet, sunnhet og lykke har blitt vår, siden grunntanken i pakten er ”Alt mitt er ditt og alt ditt er mitt”.

I dag vil jeg si som Paulus: ”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Fil 4:6-7). Denne freden er din. Du har fått den i Jesus. Du har fått den fordi du er elsket. Du har fått den fordi du er i pakt med Ham. Vær derfor ikke bekymret, men kast all ufred på Gud (1.Pet.5:7), så skal du erfare at Jesus, som både er din fred og paktspartner, tar hånd om deg i dag også.

Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft (Rom 15:13)

Disiplene

lørdag 26. januar 2008

27. Januar ”Jesus – Bare Jesus”

Det har ofte forundret meg hvorfor kristne brødre og søstre er så nidkjære for å leve ut ifra deler av Moseloven. Spesielt når Bibelen sier at Moseloven er oppfylt (Matt.5:17, Joh.19:30), tatt bort (Koloss.2:14), avskaffet (Ef.2:15), gjort ugyldig (Hebr.7.18), maktesløs (Rom.8:2) og avgått på dato (Hebr.8:13). For meg er det merkelig at visse kristne kjemper for at vi skal leve ut i fra en pakt og noen bud vi er frie, døde og løste fra (Rom.7:1-4, Gal.3:13) en lov som Jesus har satt det endelige punktum for (Rom.10:4) og som av Apostlene blir kalt for syndens, dødens og fordømmelsens tjeneste (2.Kor.3:6-9, Rom.8:2).

I går så vi at Jesus innstiftet en ny og bedre pakt. En pakt hvor Jesus ofret sitt eget liv for at vi skulle kunne få ta del i paktsvelsignelsene (Heb 9:12-28). Han er paktspartneren (2.Kor.5:19a). Han er offerdyret som ble slaktet (1.Kor.5:7). Han var paktsblodet som rant (Lukas 22:20). Han er selve paktsmåltidet (Joh.6.53-58). Han er oppfyllelsen av alle de andre paktsløftene (2.Kor.1:20). Han er mellommannen (Hebr.8:6) og garantisten (Hebr.7:22) for Guds storslåtte paktsløsning.

Paulus malte derfor KRISTUS for de han underviste. Kristus og Ham alene var jo Guds svar på alle brutte pakter. I Ham er både liv, frelse, helse, gjenopprettelse og fullkommenhet. Paulus tjeneste var derfor å ”trolove oss med en mann” slik at vi skulle opprettholde ”den enkle og rene troskapen mot Kristus” (2.Kor.11:3). Alt annet ble ansett som hor. Paulus ville nemlig vi skulle forstå at det hele handlet om Jesus – Bare Jesus.

Mitt og ditt liv kan være preget av så mangt. Som kristne har vi et ønske om å være til behag for Gud og gjøre Hans vilje. For å ”greie dette” har vi lagt inn en del krykker i livene våre. ”Ta-ikke, smak-ikke, gjør-ikke”- krykkene er mange hos de fleste av oss. I dag vil jeg at du skal se at Guds behag og vilje er: Jesus (Mark.1:11) Den eneste gjerning du behøver å gjøre er å tro på Ham (Joh.6:28-29). I den nye pakt er alt så veldig enkelt. Det handler ikke om å forholde seg til 2277 bud, regler og forskrifter. Det handler om Jesus - Bare Jesus.


Disiplene

26. Januar ”Den nye pakt”.

Vi så i går at Gud gav seg selv ulike paktstitler. En pakt innebar, som vi tidligere har nevnt, at paktspartnerne bandt seg til hverandre for livstid. I dag skal vi se nærmere på en pakt som ikke bare gjaldt livet ut, men som ble navngitt som en ”evig pakt” (Hebr.13:20). Et annet navn for denne uhyre viktige pakt er ”Den Nye Pakt” (Luk.22:20).

Når Bibelen kaller en pakt for ny, må det nødvendigvis foreligge en gammel. Den gamle pakt er en fellesbetegnelse for Moseloven og dens forskrifter (2.Kor.3:14). Bibelen sier i Heb 8:13 at ”Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet. Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte”.

Da Gud sendte sin sønn Jesus, oppfylte han hele Torah (Matt.5:17, Joh.19:30) og satt dermed punktum for hele den lov som ble gitt ved Moses (Rom.10:4). Dermed ble grunnlaget lagt for å innstifte en ny og bedre pakt. En pakt lovfestet på bedre løfter (Hebr.8:6). En slik evig pakt ville sluttføre Guds evige hensikt med både menneskene og skaperverket. Den nye pakt skulle blant annet ta bort synd, legge Guds moral ned i hjertene slik at folket vandret i kjærlighet, la alle bli kjent med Gud som Far og å kjøpe fri hele skaperverket fra Satans makt (Jer.31:31-34). Den gamle pakt gjaldt bare jødene (1.Kor.9:20-21), mens den nye pakt skulle gjelde alle de som valgte å tro på Jesus (Lukas 22:20, 1.Joh.2:1-2, Rom.3:25-26, Galaterne 3:17-29). Jesus kom derfor som mellommann for en ny og bedre pakt..

Navnet ”Jesus” betyr ”Jehova frelser”. I den nye pakt hvor Jesus er mellommann, er det Gud som frelser i Kristus. Ikke bare det, men alle de gamle paktenes goder har fått sitt ”Ja og Amen i Ham” (2Kor 1:20). Den nye pakt er rett og slett summen av alt det gode Jehova har lovet oss pluss enda mer. Denne gangen behøver vi ikke prestere for å oppnå det som er lovet, Jesus har allerede prestert det for oss. Gud har allerede inngått Pakten med Jesus og fullt ut akseptert vår paktspartner. Når alle Guds løfter har fått sitt ”Ja og Amen” i Jesus, forstår vi Paulus sin påstand om at ”I Ham har dere blitt rike på alt” og ”I Kristus har dere blitt velsignet med all den himmelske verdens åndelige velsignelser” (1.Kor.1:5, Ef.1:3).

Når Jesus tok Peter, Jakob og Johannes opp på ”forklaringsberget” så de Moses (Loven) og Elias (Profetene) sammen med Jesus (Nåden) . Så lød det en røst fra Himmelen. ”Dette er min sønn, den elskede. Hør Ham. Da de så opp så de ingen andre enn Jesus alene” (Matt.17:1-8).

I dag vil jeg at du skal innse at du befinner deg i ”Den nye pakt”. I denne pakten finnes alt i Jesus. Ingen lover, regler eller ytre profetier er nødvendige for at du skal nyte av Guds fullkomne vilje. Har du Jesus, har du alle Guds løfter. Har du Jesus, har du fått løftenes”Ja og Amen”. Har du Jesus, behøver du ingenting annet. Du er i Guds fullkomne paktsvilje og den er evig.

Disiplene

fredag 25. januar 2008

25. Januar ”Guds ulike paktsnavn”

I går så vi at Gud jobbet gjennom å inngå pakter med sitt folk. Slik ville han vise at Han er en gud man kan stole på. Når Gud lover ting i henhold til paktene Han har inngått, bruker Han å bekrefte sin vilje ved å kalle seg selv ved paktsnavn.

Paktsnavnet representerte det paktsansvar Gud selv hadde. Om Han hadde lovet å helbrede gav Han seg selv tittelen ”Jehova Rapha” som betyr ”Jehova er Legen”. Om Han lovet å forsørge sitt paktsfolk lot Han seg bli kjent som ”Jehova Jireh” som betyr ”Jehova er Forsørgeren”.

I dag vil jeg vise deg noen av paktstitlene Gud Fader har gitt seg selv. At Gud har kalt seg selv ved slike titler innebærer at Han sverger ved seg selv at Han er den Han er. Dette utelukker at Gud lyver og innebærer at Han må utføre det Han har lovet. Om ikke, er Han ikke den Han sier at Han har lovet å være (Hebr.6:13-18).

Les igjennom disse ulike paktsnavnene og husk at hvert eneste navn er gitt til deg som Hans paktspartner, men det skal vi se nærmere på i morgendagens andakt.

1. Guds personlige navn er Jehova (2.Mos.3:14-15, Hosea 12:6, Jes.42:8).

2. Jehova er Den Allmektige (El Shaddai, 1Mos.17:1).

3. Jehova er Rettferdig (Tsidkenu, Jer.23:6).

4. Jehova er Helliggjøreren (M`Kadesh, 3.Mos.20:7-8).

5. Jehova er Fred (Shalom, Dom.6:24).

6. Jehova er Allesteds nærværende (Shamma, Esek.48:35).

7. Jehova er Legen (Rapha, 2.Mos.15:26).

8. Jehova er Seiersbanneret (Nissi, 2.Mos.17:15).

9. Jehova er Forsørgeren (Jireh, 1.Mos.22:14).

10. Jehova er Hyrden (Rohi, Salme.23:1).

11. Jehova er Herre (Adonai, Jes.48:16).

12. Jehova er Trofast (5.Mos.7:8-9,Salme.146:5-6).

13. Jehova er Nidkjær (Qana’ah 2.Mos.34:14).

14. Jehova er Kjærlighet (Agape, 1.Joh.4:8).

15. Jehova er Den Høyeste Gud (El Elyon, Salme.91:1).

16. Jehova er Gud (El, 5Mos.4:35 og Jer.10:10)

Disiplene

onsdag 23. januar 2008

24. Januar "Gud er en paktsgud"

Hvordan kan vi vite at Gud ikke lyver? Hvordan kan vi vite at Han ikke bare sitter oppe på en sky og ”driver gjøn” med oss? Er Han virkelig til å stole på, og i så fall hvilke bevis har vi for det?

Bibelen forteller oss at Gud er en paktsgud. Ordet ”pakt” kommer fra de hebraiske ordene KARAT som betyr ”å skjære av” – ”slutte en pakt med” og BERIT/BARA som betyr ”overenskomst/pakt”, ”å spise”, ”spise sammen med”, ”ha fellesskap”. I det nye testamentet kommer ordet Pakt fra det greske ordet DIATHEKE som betyr ”testament”, ”siste vilje” eller ”pakt”. Når noen inngikk en pakt skar man ofte et offerdyr i to, lot blodet erklære alvoret i pakten for deretter feire paktinngåelsen med fellskap og et paktsmåltid.

En pakt er ingen kontrakt. Den er mye mer alvorlig enn som så. Når 2 parter inngikk en pakt bandt man seg for livstid til hverandre. Det er derfor Bibelen sier at vi aldri må finne på å gå i pakt med fiender (2.Mos.34:12-16 og 2.Kor.6:14-15). En pakt kan nemlig ikke brytes selv om man skulle bli lurt inn i den (Josva.9:3-20 og 2.Sam.21:1-3).

En av hovedtankene i en pakt er ”alt mitt er ditt og alt ditt er mitt”. Ettersom blod blir utgytt i en paktsinngåelse, ansees din paktspartner å være ditt blodssøsken (1.Sam.18:1-4). Paktsinngåelsen er altså en garanti for rettsikkerhet, ansvarstaging, fred og troskap de 2 paktspartene seg i mellom. Dersom en fiende kom for å ødelegge for den ene part, fikk han derfor den andre part ”på nakken”. Blodssøsken sto hverandre bi helt inn til siste mann. Dette gjaldt på alle livets områder.

Gud har inngått pakter med sitt folk (Ef.2:12). Pakten med Adam (1.Mos.3:9-21), Pakten med Noah (1.Mos.9:8-13), Pakten med Abraham, Isak og Jakob (1.Mos.15:18-21, 17:2-16), Pakten med Israel/ Sinaipakten (2.Mos.19:4-5), Pakten med David (2.Sam.7.16, 23:5), Den Nye Pakt (Jerem.31:31-34), som Jesus er mellommannen og formidleren av (Matt.26:28).

At Gud har inngått en pakt med Jesus har enorme konsekvenser for oss. Blant annet betyr det at Gud ikke kan la være å ”stå den bi” som har tatt sin tilflukt til Jesus og er ”I Ham”.I morgen og i noen dager fremover skal vi se på hva den Nye Pakt innebærer.

Gud er en paktsgud. Han har inngått en pakt med Jesus. De som velger å tro på Jesus blir delaktig i denne paktsinngåelse. Dette faktum utelukker at Han verken slipper deg eller forlater deg. Det innbærer at Han er med deg og for deg alle dager inntil verdens ende. Han kan ikke noe annet. Hvorfor? Han har inngått en pakt hvor du, I Kristus, har blitt Hans paktspartner.

Disiplene

tirsdag 22. januar 2008

23. Januar ”Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger”

Visse dager er det bare et varmt smil eller en god klem som hjelper.



Disiplene

22. Januar ”Hva er så Guds overveldende rikedom i godhet”

I går så vi at Gud frelste oss på grunn av at Han elsket oss så høyt. Vi så at årsaken til at Gud ønsket å frelse oss var at vi skulle smake Hans ”overveldende rikedom i godhet”. Vi gikk fra å være fiender til å bli Jesu medarvinger (Rom.8.17). Vi ble rett og slett frelst så at Han kunne skjemme oss ut. Jesus betalte prisen slik at du og jeg skulle ”smake Guds overveldende rikedom i godhet”. Men hva er så Hans overveldende rikedom i godhet?

Svaret på et slikt spørsmål må egentlig bare erfares. Det er derfor Gud bruker en hel evighet på å vise oss dette. Hans nåde tar aldri slutt. Klag 3:22-23 sier det så vakkert: ”Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor”.

Men, la oss leke litt med tanken om å prøve å definere litt av ”Guds overveldende rikedom i godhet”. Tenk over at Jesus døde for dine synder mens du enda var Guds fiende (Rom.5:8). Han led for at du skulle slippe å lide (Jesaja 53:4-5). Tenk at Han alltid vil være din venn (Johannes 15:15). Han har til og med sagt at Han aldri vil forlate deg og alltid være med deg (Matt.28:20). Selv om du skulle være troløs mot Ham, er Han trofast (2.Tim.2:13). Han elsker deg med en evig kjærlighet (Jeremia 31:3) og unner deg alt godt (Salme 23 og 35:27).

Dine synder er tilgitt (Kol.3:13). Dine synder er sonet (1.Joh.2:2). Dine synder er tatt bort (Hebr.9:26-28) og glemt (Hebr.10:17). Og om du skulle synde kommer ikke Gud til å holde synden opp i mot deg (Rom.4:4-8). Det finnes ingen fordømmelse i ditt liv (Rom.8:1). Du er Hellig (Hebr.10:10) Ren (Apg.10:28) og Fullkommen (Hebr 10:14, Ef.1:4).

Alt dette og mer til skal vi nyte av like inn i evigheten, men la oss bruke hele denne dagen på å suge på åpenbarings karamellen. Gud er overveldende god!

Disiplene

søndag 20. januar 2008

21.Januar ”Guds overveldende rikedom i godhet”?

Efeserbrevet 2:4-7 sier noe så mektig og kraftfullt så om vi forstår dette og tar i mot, vil vi aldri mer bli den samme. Paulus skriver:

”Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus”.

Disse versene kan man skrive en hel bok om, men jeg vil at du skal legge merke til et par ting: For det første frelste Gud oss bare for at Han kunne vise ”sin overveldende rikedom i godhet mot oss”. Når da? Jo, ”i de kommende tider”. Når er de kommende tider? Paulus skrev jo dette brevet ca år 60 e.kr. I dag har vi passert år 2000. Altså, lever du og jeg i Paulus` ”kommende tider”. Gud vil vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss nå, i dag! Det er altså ikke slik at du ble ”frelst for å jobbe for Gud”. Nei, etter forsoningen har du gått fra å være fiende til å bli venn, fra slave til medarving, fra bekjent til barn. Du er opp etter ørene velsignet!

Det andre jeg ville vise deg, var at hele denne frelsesplan er motivert ut i fra Hans ”store kjærlighet som Han elsket oss med”. Ser du at alt det Gud gjør er motivert ut i fra Hans enorme kjærlighet i mot deg? Ser du at Gud kun vil være god mot deg? Prisen for Hans godhet i mot deg er allerede betalt. Bibelen sier at ”det var Gud som i Jesus forlikte deg med Ham selv”(2.Kor.5:19). Hvorfor? For å være god. Hvorfor? Fordi Han elsker.

La Gud være god mot deg i dag. Prisen er jo betalt. Han ønsker så inderlig å få øse ut av sin overveldende rikedom i godhet i mot nettopp deg.

Disiplene

20 Januar ”Din kjærlige godhet er bedre enn livet”

Har du noen sinne vært deprimert? For en del år siden møtte jeg den berømmelige veggen. Jeg jobbet som lærer i ukedagene og på barnehjem i helgene. I tillegg kom familien, menigheten og alle aktivitetene. For å gjøre en lang historie kort, opplevde jeg den hittil verste perioden i livet mitt. En periode preget av panikkangst, totale utmattelser og depresjon. Legen tilbød både antidepressive medisiner og psykologhjelp, men jeg takket nei. Sett i ettertid burde jeg kanskje ha takket ja, men min overdrevne og ugrunnede skepsis til disse tingene fikk meg til å velge å gå uten både hjelpen fra psykolog og medisin.

Selv nektet jeg å tro at jeg var deprimert. Jeg, en kristen, livsglad, Jesus elskende gutt kunne da umulig være deprimert. Dessuten var det jo ”bare de som var utakknemmelige som var så dumme at de ble deprimerte”. Jeg ble bare verre. Visse dager lå jeg bare i sengen og håpet på at det skulle bli morgen neste dag. Vi avlyste både besøk og ferier. Jeg var overbevist om at jeg aldri kunne være lærer igjen og langt mindre tale på møter. Jo da, jeg burde muligens blitt medisinert, men nå skal du høre hva som skjedde.

I Salme 63:4 sier David til Jehova ”For din kjærlige godhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg”. Smak på ordene. ”Din kjærlige godhet…kjærlige godhet… er bedre…bedre…bedre.. enn selve livet”…Disse ordene fikk meg til å sette meg i bilen og kjøre ned til nærmeste kristne bokhandel .Vet du hva jeg kjøpte? En stor keramikk figur hvor en liten gutt og en liten jente skjulte seg i to store hender. ”Din kjærlige godhet er bedre enn livet”. Gud holdt rundt meg uansett helsetilstand eller åndelig innaktivitet. Jeg fikk håp. Jeg ble glad på innsiden. Jeg ble ikke umiddeltbart frisk, men legedommen hadde begynt sin prosess.

I dag kan det hende at du er lettere nedstemt eller deprimert. Det kan til og med hende at du behøver medisinering og profesjonell hjelp. Uansett skal du vite at Gud ikke fordømmer deg eller ser ned på deg. Hans eneste agenda er å holde rundt deg. Skjule deg. Vise seg stor og mektig i livet ditt. Når du har Ham kan du si som David ”Din kjærlighet er bedre enn livet”

Vær ved godt mot. Har du Gud har du ikke bare lys i tunnelen, du har også Han som bærer deg igjennom den.

Disiplene

fredag 18. januar 2008

19. Januar ”Når vi ikke elsker - gjør Han det”

Har du lagt merke til at dine og mine gode nyttårsforsett stort sett går i vasken? I alle fall er det slik med meg. Mine nyttårsforsett var gjerne så svulstige og spenstige at jeg sprakk etter bare noen få uker. Til slutt, når året skulle evalueres, ble jeg så nedbrutt at jeg bestemte meg for aldri å gi noen nyttårsforsett igjen.

Ett av mine årlige, gjentatte nyttårsforsett var å vise mer kjærlighet til de rundt meg. Vår evne til å vise kjærlighet er jo som kjent ikke alltid fullkommen. Selv til de vi elsker aller, aller mest kan vi under visse omstendigheter formidle forakt, frekkhet og til dels ukjærlighet. Vår evne til å vise kjærlighet er ofte som en berg og dal bane .Den ene dagen er vi så barmhjertige og nådefulle, mens den andre kan man lure på om vi i det hele tatt er frelst.

Gud har ikke nyttårsforsett. Han bare er den Han er. Han justeres ikke. Jak 1:17b sier at ”Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”. Gud er alltid den samme. Når Bibelen sier at Gud lover noe, ja da holder Han hva Han lover. Når Gud viser sin natur og karakter, ja da er Gud den Han er og forandres ikke. Gud behøver altså ingen nyttårsforsett for å ha noe å strekke seg etter. Han er konstant i hvem Han er og hva Han gjør.

Gud elsker deg. Gud elsker deg konstant. Noen ganger kan vi bli lurt til å tro at Gud elsker oss i forhold til hva vi gjør for Ham. Har vi lest mye i Bibelen og fått evangelisert for flere enn 3, ja da kjenner vi at Guds sol steker i ansiktet, men har vi vært litt gretne på jobb og slettes ikke engang ønsket å evangelisere, ja da er Han nok glad i oss, men også litt små-sur og skuffet.

Slik er heldigvis ikke Gud. Hans kjærlighet er konstant. Den når deg helt uhindret av dine og mine prestasjoner. Selv når du ikke er verd å elskes, elsker Han deg likevel. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. Gud elsker deg på tross av feil, mangler og brist . Han kan ikke annet. Hans natur er slik.


Gud kjører aldri berg og dal bane – Hans kjærlighet mot deg er konstant!


Disiplene

18. Januar ”Guds kjærlige veiledning”

Det å ikke ha stedsans er helt grusomt. Når jeg var yngre kunne jeg gå meg bort da jeg skulle besøke nære kamerater. Det ble ikke bedre da jeg flyttet til Sverige for å studere teologi. Uppsala var langt større en Sarpsborg. Problemene oppsto allerede når jeg skulle jobbe ved siden av studiene. Jeg ”øvelseskjørte” fra hjemmet til arbeidet en hel uke før jeg begynte selve jobben, kun for å huske veien når det først gjaldt. Når jeg skulle til frisøren måtte jeg dra en time før avtalt tid for å være sikker på at jeg kom frem tidsnok. Toppen av kaka var når sjefen på jobben måtte hente meg i garderoben hever eneste dag de 3 første ukene, kun for å vise meg veien til min faste plass hvor jeg skulle jobbe. Å ikke vite hvor man skal i livet er en fryktelig påkjenning.

For meg er det derfor en kjærlighetserklæring når Gud sier i Jes 58:11a ”Herren skal lede deg hele tiden”. Guds kjærlige veiledning gjør meg trygg. Det er et tegn på at Han elsker meg og bryr seg om meg og at Han vil meg det beste. Jesus understreker Guds kjærlige veiledning når Han sier i Joh 16:13: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere…”.

Som Guds barn behøver verken du eller jeg være forvirrede. Vi behøver ikke bekymre oss for hva vi skal gjøre i livet, hvordan livet vil bli eller for vår åndelige vandring. Ef 2:10 forteller oss at: ”vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem”. Gud leder både deg og meg inn i sine ”ferdiglagte gjerninger”. Det er trygt. Det er godt. Det er kjærlighet i praksis.

I dag anbefaler jeg deg til å nyte fellesskapet med Jesus både i Ordet og i bønnen. Både Bibelen og kommunikasjonen med Jesus i bønn er kanaler som Herren bruker til å veilede, justere og vise veien fremover. Når du hviler slik i Jesus vil du merke Hans milde og kjærlighetsfulle røst i din ånd som sier: ”Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!” (Jes.30:21).

Herren elsker deg for mye til å la deg bli forvirret. Hvil i det faktum at Ordet og Ånden veileder deg. Ikke på grunn av at du er en god, flink eller vellykket kristen, men på grunn av sin ubegrensede og ubetingede kjærlighet i mot deg. Han kan simpelt hen ikke la være.

Disiplene

torsdag 17. januar 2008

17 Januar ”Smak Hans tilgivelse”

Hun var grepet i hor. Hun sto der skamfull og fornedret fremfor Jesus. Fariseerne ville steine henne til døds. Loven krevde dette. Det visste hun også. Hun måtte ha vært full av angst. Her sto hun altså, avslørt i handlingsøyeblikket og den nye Mesteren, ”Rabbi Jesus”, skulle felle sin dom.

”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh 8:11) .Ordene var ikke til å tro. Her hadde hun blitt grepet i hor og Loven sa at dette var likhetstegn med dødsstraff og Rabbi Jesus sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer”.

Jesus hadde vist nåde. Han gav tilgivelse. Han sa ikke bare ”gå bort og synd ikke mer”. – Han sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg”. Ordet om at hun ikke var fordømt på tross av åpenbar synd, varmet. Det satt henne fri. Hun var tilgitt. Hun hadde fått en ny sjanse i livet.

Ordet tilgivelse kommer av det greske ordet ”Afiemi” som ordrett betyr ”å slippe”. Jesus ”slapp” anklagen. Han ”slapp” den synd hun hadde gjort. Med andre ord ”holdt han ikke opp synden i mot henne”. Han tilgav.

Etter Jesu sonofferdød har Gud ”sluppet” de anklagene Han før hadde i mot oss (Rom.4:6-8). Ja, ikke bare de Han hadde mot oss, men de Han hadde mot hele verden (1.Joh.2:1-2). Anklagebrevet holdes ikke opp mot oss lenger. Det er tatt bort en gang for alltid (Kol.2:14). Tilbake står to hender uten stein. Steinene er sluppet. Isteden står to, åpne, utstrakte naglemerkede hender tilbake som forteller oss at vi er ”Afiemi”. Vi er fullkommen tilgitt.

I dag sier Jesus til deg: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Steinene er byttet ut med Nåden. Du er Afiemi.Du er fullkommen tilgitt".

Disiplene

onsdag 16. januar 2008

16 januar ”Guds kjærlighet er raus”

Har du lagt merke til at kjærligheten aldri er egoistisk eller selvfokuserende? Har du lagt merke til at ekte kjærlighet gir uten å kreve tilbake? Gud er slik. I Johannes 3:16 sies det at Gud elsket verden så høyt at han gav. Han gav det beste han eide. Hvorfor? Fordi at ekte kjærlighet gir. Ekte kjærlighet strekker seg ut og møter behov.

Guds kjærlighet nøyer seg ikke bare med å dekke behov. Guds kjærlighet er raus. Når Gud viser kjærlighet gjør Han det med stil. Når Han mettet over 5000 med 5 brød og 3 fisker lot Han det bli 12 kurver til overs (Matt.14:20). Når Han gir liv, gir Han liv i overflod (Joh.10.10). Om man drikker av det vann Jesus vil gi, kommer man aldri mer til å tørste igjen (Joh.4:14). Og etter at all vinen var drukket opp i bryllupet i Kanaan gjør Han vannet om til det beste vin (Joh.2:10). Guds kjærlighet og omsorg dekker mer en et behov. Den er raus.

Gud vil være raus mot deg også. Hans valg å være raus har ikke noe med deg som person eller hvor ”sterkt” du lever med Gud å gjøre. Han raushet er basert på Hans natur og Hans vilje. Gud er Agape. Han elsker på tross av. Han gir på tross av. Han er raus på tross av. Rom 8:32 sier det derfor så passende: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”.

Du har ikke gjort deg verdig til å få frelsen. Du har heller ikke gjort deg fortjente av å få velsignelser fra Gud. Alt er en gave. Alt er av nåde ved tro. La oss sammen nyte det faktum at Gud, i dag, på tross at vi ikke gjør alle ting rett, vil velsigne oss på en raus måte både til ånd, sjel og kropp.

Du tilhører en Gud som hver dag ønsker å skjemme deg ut. La Ham få gjøre det.

Disiplene

mandag 14. januar 2008

15 Januar ”Smak og kjenn Hans trofasthet”

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg min alle første kjæreste. Jeg var 13 og et halvt år. Usikker og uerfaren var vi begge. Forholdet varte ikke så mange månedene, men en episode husker jeg som om det var i går. Vi hadde orienteringsdag på skolen. Jeg hadde glemt en av postene. Posten var gjemt godt inne i en stor skog. Jeg hadde bare ett problem - stedsans. Jeg har ikke stedsans. Jeg kan jo knapt gå ut fra mitt eget hus for å hente posten uten å lure på hvor jeg befinner meg. Kartlesing kunne jeg bare glemme. Det å lese kart er for meg som å lære meg flytende kinesisk på 10 minutter. En umulighet. Og her sto jeg altså, midt i skogen, redd, rådvill og uten et fnugg av håp.

”Ulf – så gøy – tenk av vi treffes her”. Stemmen til min 14 år gamle nyvunne venninne kom som lyn i fra klar himmel og føltes ut som et fossefall i ørkenen for en som holder på å dø av mangel på vann. ”Hvorfor står du her å griner?” Etter å ha fortalt situasjonen noe fomlende og sjenert, sa hun noe som etset seg inn i min sjel, selv 22 år etterpå. ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”. Jeg var stum av beundring. Ikke bare var hun snill, men hennes syn på trofasthet innebar noe praktisk. Hun viste nåde når jeg var svak, forvirret og redd.

Gud overgår ungdomsforelskelser og menneskelig kjærlighet. Guds kjærlighet overgår alt du kan tenke deg. På grunn av Jesu død på korset kan Paulus si i Romerne 4:7-8: ”Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd”. Gud er trofast. Gud elsker. Han har gjort deg ren. Han holder ikke synden opp i mot deg lenger. Han elsker deg så høyt at Han er trofast ikke bare i dårlige og onde dager, men til og med de dagene du synder skikkelig. 2Tim 2:13 sier noe helt grensesprengende: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.

Troløshet kan sammenlignes med å bedrive hor. Man ikke bare lyver eller gjør onde ting. Man bedrar. Man river ned tillit. Man ødelegger det flotte to parter hadde sammen. Man er troløs. I de dagene står Gud der. Med åpne armer, kjærlighet i hjertet og håp om omvendelse. I de dagene står Gud der. Med vennlighet, varme og respekt. Der, midt i den mørke skogen sier Han til oss: ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”.

Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv (2Tim 2:13). Du og du hvilken Gud vi har.

Disiplene

14 Januar ”Smak og kjenn Hans beskyttelse og vern”

Jeg forsto aldri hvor høyt min egen far og mor elsket meg før jeg fikk mine egne barn. Ikke det at de aldri sa det til meg, for det gjorde de både med og uten ord, men jeg forsto det liksom ikke helt. Det var først den dagen jeg sto med min egen nyfødte sønn i hendene jeg forsto hvorfor de kunne hevde at de elsket meg høyere enn sine egne liv. Den kjærlighet man føler overfor sitt eget barn er nemlig ubeskrivelig. Det er en enorm følelse. Hvert eneste fiber i kroppen elsker. Hvert eneste fiber i kroppen vil beskytte, forsørge og gi det beste. Fars og morskjærligheten er trolig vis den sterkeste driften et menneske har.

”Om du er mer stygg nå, henter jeg Pappaen min. Min Pappa er sterkere enn din, så!”. En slik trussel har nok de fleste barn uttalt til en eller annen ”plageånd”. Men hvorfor gjør barna det? Jo, det er en indre overbevisning om at Pappa alltid stiller opp, passer på og beskytter fra alle mulige farer. Siden Pappa elsker meg, beskytter og verner han meg. Denne overbevisning finnes i alle barn som har hatt en normal oppvekst.

Gud har barn. Han har blant annet deg. Han elsker deg. Hvert eneste fiber i kroppen Hans elsker. Hvert eneste fiber i kroppen Hans vil beskytte, forsørge og gi det beste. Sal 91:1-16 sier: ”Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern. Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen, for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid. Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå. Du skal bare se det med dine øyne, se hvordan de ugudelige får sin lønn. For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig. Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein. På løve og hoggorm skal du trå, du skal tråkke ned unge løver og slanger. For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse”.

Du behøver aldri frykte. Din Pappa er større alle andre plageånders pappaer til sammen. Din Pappa bryr seg og vil beskytte, forsørge og gi deg det beste. Slapp av og ta i mot Hans vern!

Disiplene.

lørdag 12. januar 2008

13 Januar ”Smak og kjenn Hans kjærlige ros”

”Kjærlighet gjør blind”, er det et ordtak som sier. Kjærligheten gjør det som er stygt, pent i dens øyne som elsker. Kjærligheten ser det som ingen andre enn den som elsker ser. Den får frem det gode, det vakre, det skjønne. Kjærligheten forvandler gråstein til gull, askepott til en prinsesse, en frosk blir til en prins. Kjærligheten skjuler til og med en mengde synder sier Bibelen i 1.Peter 4:8.

Gud elsker. Gud elsker deg. Hans hjerte er så full av kjærlighet at Han ikke greier å la være å sende sine kyss fra Himmelen ned til deg. Kjærligheten bruker mange måter å formidle seg på. Det gjør Gud også. Det Hans hjerte flyter over av, det taler Hans munn (Matt.13:34). Gud bruker altså blant annet sine Ord til å formidle sin kjærlighet. Han roser deg. Han skryter av deg. Han elsker deg ved hjelp av kjærlighetsfulle og oppmuntrende ord.

Høys 2:10-14 beskriver Guds rosende ord til deg på denne måten: ”Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min fagre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme. Regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintrærnes blomster dufter. Stå opp og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da! Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager”.

Gud synes du er fin. Han nyter av å se på deg. Når du våkner sprudler Han av glede. Når du sover stryker Han deg kjærlighetsfullt over håret frem til neste morgen. Hans hjerte er full av rosende ord. Han hjerte er full av beundring. Du er Hans øyensten. Du er Hans skaperverk. Du er Hans barn. Jesu, Hans sønns blod, har renset deg fullkomment ren. Er det noe rart at Han sier til deg ”Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg”.( Høys 4:7).

Ta i mot Herrens ros.

Disiplene

12 Januar ”Guds grenseløse nåde skaper lyst til å evangelisere”

Når man endelig innser at man ikke behøver å prestere noe for Gud for at Han skal bli fornøyd, får man senkede skuldre og overskudd til andre. Den energien man før brukte for å forsøke å behage Gud kan man nå bruke på sin neste. Den energien man brukte til selvfordømmelse og selvforakt fordi man aldri nådde opp til alle Guds krav og bud, den blir nå brukt til empati for andre.

Kristenlivets mening er nemlig å la seg bli elsket av Gud. Når vi tar i mot Gudskjærlighet til oss greier vi ikke noe annet enn å elske vår neste som oss selv. Ikke bare gjennom ord, men i gjerning og sannhet. Kjærligheten og gudsdyrkelsen er altså praktisk. Når vi hviler i at alt er fullbrakt, fylles vi med en takknemlig kjærlighet til Gud. Denne kjærligheten kommer vår neste til gagn. Gud har hjulpet oss ut i frihet for at vi skal hjelpe andre. Tenk ikke at du må ut på misjonsfeltet for å praktisk hjelpe andre. Hva med å hjelpe din familie, dine venner, kollegaer eller nabo? Jesus i deg brenner etter å betjene de du har rundt deg i hverdagen. Gud vil at ALLE skal lære Ham å kjenne.

Vi som disipler har ikke alltid greid å presentere Gud slik Han egentlig er til verden rundt oss. I stedet for nåde har vi formidlet krav, lov istedenfor evangelium og eget strev istedenfor et fullbrakt verk. Paulus sier noe revolusjonerende i 2Kor 5:19-20: ”Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!”

Du og jeg har forlikelsens tjeneste. Vi behøver ikke lenger gå rundt å fordømme alle de som ikke er frelst (Joh.3:17). Gud tilregner verken oss eller de ufrelste våre synder. Han står med åpne armer og venter på både ”prest og fant”. Alt er ferdig. Alt er forsont. Det er fullbrakt! Det er nåde over nåde. Med den kunnskapen du nå har fått, oppmuntrer vi deg til å dele dette gode budskap med de rundt deg.

Gud holder ikke de ufrelstes synder opp i mot dem. Det er derfor lett å evangelisere. Du har fått forsoningens tjeneste!

Disiplene

fredag 11. januar 2008

11. Januar "Den farlige blandingen av Lov og Nåde"

”Hvem har forhekset dere?” (Gal.3:1), og ”Forbannet er hver og en som forkynner et annet evangelium” (Gal 1:8). Slik refser Paulus rimelig hardt og brutalt Galatermenigheten. Hvorfor i alle dager tar han av silkehanskene og skriver dette såpass krast? Hva var vitsen med å være så radikal?

Galaterne hadde nemlig latt noen falske brødre komme inn i menigheten (Gal.2:4). Disse menneskene hadde ”forvirret dere og forvrenger faktisk Kristi evangelium” (Gal.1:17). Paulus var sint. Han hadde jo ”trolovet menigheten med en mann”, men nå opplevde han at ”de falske brødrene var kommet inn og tok vekk den frihet vi har i Kristus” (Gal.2:4).

Disse falske brødrene hadde gjort noe katastrofalt. De hadde blandet Moseloven med Jesu Kristi Nådes Evangelium. De mente at man måtte gjøre visse ting for å bli frelst (Gal.2:16), de mente at man måtte gjøre visse ting for at Ånden skulle falle (Gal.3:2) og visse ting skulle gjøres om Gud i det hele tatt skulle ønske å gjøre mirakler (Gal.3:5).

Det kristne livet var altså ikke et produkt av Jesus og hva han hadde gjort, men av hva Jesus + DU skulle gjøre. Gud hadde gjort alt klart, men du måtte være på en viss måte, handle på en viss måte, oppføre deg på en viss måte og leve på en viss måte DERSOM Gud kunne gjøre noe i livet ditt. De hadde blandet lov og nåde.
Paulus reagerer maks. Vil man holde litt av loven, må man holde alt...Paulus sier ”For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved ALT det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. (Gal 3:10).

I disse dager finnes det en mengde ”falske brødre”. De er velmenende, men de forkynner at for at Gud skal kunne velsigne deg økonomisk, må du gi tiende. For at Gud skal kunne gjøre mirakler må du gjerne be og faste først. For at du skal bli frisk fra din sykdom må du passe på at all synd er oppgjort. For at det skal bli vekkelse må du leve rent, hellig, overgitt og brennende. Det er alltid DIN feil at det ikke skjer så mye fordi DU ikke lever sterkt nok.

Hva har hendt? Jo, Lovens surdeig er på god vei i å surne hele deigen (Gal.5:9). Menigheten har mistet livet, lysten, gleden og spontaniteten i Gud fordi de så desperat prøver å bli hellige nok til at Gud skal kunne utføre sine gjerninger. Menighetene har blitt mer opptatt å dra seg selv etter håret og påpeke feil og mangler hos sine neste for å ”rense ut et feilfritt folk for Gud som Han kan virke igjennom” istedenfor å fokusere på det fullbrakte verket.

La oss få ut det ”falske evangelium” (Gal.1:6-9) av menigheten og heller fokusere på Guds Nådes evangelium (Apg.20:24). I dette evangeliet er JESUS sentrum. Det er Han som frelser – ikke du (Apg.4:12-13). Han helliggjør – ikke du (1.Tess.5:23-24) Han virker i deg til å ville og virke til Hans behag – ikke du (Fil.2:13). Han er den som dyktig gjør – ikke du (Hebr.13:21) Han er faktisk vår helliggjørelse personifisert (1.Kor.1:30). Foruten HAM kan vi intet gjøre (Joh.15:5).

Med ønske om en JESUS fokusert menighetsdrift hvor Loven er avskaffet en gang for alle.

Disiplene

torsdag 10. januar 2008

10 Januar ”Kjærligheten er at du kan hvile i det fullbrakte verket”

Vi ble ikke rettferdige for Gud ved hjelp av gode gjerninger eller heltemodig innsats. Vi ble rettferdige for Gud ene og alene gjennom å tro på hva Jesus har gjort for oss. Vi ble heller ikke hellige av å gjøre hellige gjerninger. Det var Jesus som oppfylte kravene for oss. Selv ikke helbredelse var vår fortjeneste. Det var Jesu sår som helbredet oss. Ser du at alt handler om Jesus og hva Han har gjort?

Det å være en disippel av Jesus er heller ikke et verk av oss selv, men et verk av Ham. Hebr.13:21 forteller at ”må Han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre Hans vilje, ved at Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i Hans øyne”. I 1. Pet.5:10 står det slik: ”Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere”. Og Fil 2:13 sier det så befriende: ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag”. Bibelen beskriver altså kristenlivet som et liv hvor Gud lever sitt liv gjennom deg. Han jobber i deg og virker i deg slik Han gjorde det i Jesu liv. Joh.14:10 sier: ”Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger”.

Når Gud jobber gjennom deg blir du en god og lojal disippel av Jesus. Paulus var en slik aktiv kristen. Men legg merke til at nøkkelen til et aktivt kristenliv ikke var at Paulus ”sto på til han stupte” for Gud, men at Guds nåde jobbet gjennom ham. Han beskriver det hele i 1.Kor.15:10 slik: ”Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg”. Når vi kommer til erkjennelsen av at alt er av nåde, forløses en overnaturlig hvile og ro over oss. Denne hvile produserer gjerninger.

Ha en produktiv dag full av Guds hvile.

Disiplene

tirsdag 8. januar 2008

9. Januar ”kjærligheten er at Jesus tok dine sykdommer og plager”

Gud hater synd. Gud hater også syndens konsekvens som er sykdom og død. Guds ønske var ikke at vi skulle plages av sykdom. Han som er en god far for oss, elsker oss så høyt at Han unner oss et godt liv. 3.Joh:2 beskriver Guds tanker overfor oss slik: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Det er dette som er Guds hjerte for oss. Han vil at vi skal ha det bra til ånd, sjel og kropp.

Som vi tidligere har sett, gjorde Gud noe med syndeproblemet. De gode nyhetene er at Han har gjort noe med helseproblemene også. Jes.53:4-5 forklarer oss at: ”Sannelig, våre sykdommer har Han tatt på seg, og våre piner har Han båret. Men vi aktet Ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom”. Legg merke til verbformen Jesaja bruker. Det står ikke at vi skal bli helbredet en gang i fremtiden. Det står at vi har fått legedom! Den samme tanken stadfester Peter i 1.Pet. 2:24: ”Ved Hans sår er dere blitt legt”. Når vi nå ber for syke, trygler vi ikke Gud om å gjøre den syke frisk, men at den legedom Jesus allerede har tilveiebrakt og juridisk betalt på korset, skal manifesteres i den sykes kropp. Når vi har Jesus, har vi altså blitt rettferdige, hellige og helbredet. Er det noe rart vi elsker, ærer, forkynner og proklamerer Jesus?

”Men hvorfor skjer det ulykker, katastrofer og for tidlig død, når Gud er så kjærlighetsfull?”, kan noen spørre seg. Står Gud virkelig bak naturkatastrofer, terrorangrep, sykdom og for tidlig død? Slettes ikke. Gud er nemlig en rettferdig Gud som elsker sitt skaperverk. I Job 34:10 kan vi lese følgende befriende budskap fra Gud: ”Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig” og Esekiel 33:11 sier: ”Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.”

Gud er en trøstens Gud, ikke en uforutsigbar, blodtørstig morder! Han ønsker verken at rettferdige eller urettferdige dør før tiden. Bibelen sier i 2. Kor.1:3-4 det slik: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”. Gud er altså en barmhjertig, god og trøstende Gud. Hvem er det da som står bak all ondskap og urettferdighet? Jo, det er Satan, Gud og menneskers største fiende. Jesus beskriver Satan så treffende i Joh.10:10: ”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge”. Det er altså Satan som stjeler, myrder og ødelegger i livene våre. Gud vil det motsatte. Han vil rettferdighet, helse, liv og fred! Gud er nemlig kjærighet.

8 Januar ”Kjærligheten er at Jesus har oppfylt alle krav Gud hadde til oss”

Gud kompromisser ikke på sin egen standard. Han er evig fullkommen. Evig rettferdig. Evig hellig. Evig feilfri. For å reflektere vår Far burde også vi som Hans barn tenke,tale og handle fullkomment. Dette er en umulig oppgave. Vi behøver ikke en gang gjøre et forsøk. Men visste du at Gud allerede ser deg som en hellig og fullkommen person? Hebr.10:14 sier at: ”For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget”. Du og jeg som er ufullkomne mennesker har blitt gjort fullkomne i Guds øyne.

Rom 5:10 sier noe revolusjonerende. ”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt”. .Hvordan ble vi det? Jo, Jesus oppfylte alle Lovens krav for oss (Matt.5:17). Han gjorde til punkt og prikke alt hva Gud gjennom Loven krevde av oss. Han levde til og med et helt liv uten å synde. Dette gjorde Han ikke for sin egen del, men for deg og meg. Hebr. 4:15 forklarer oss at Han er prøvet i alle ting,: ”men uten synd”. Jesus levde sitt syndefrie liv i vårt sted. Han oppfylte alle Guds krav som gikk oss imot. Når Jesus hadde oppfylt Guds lov, tok Han bort lovens anklagende krav. Kol.2:14 forklarer at: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset”. Når Guds krav imot oss var oppfylt og deretter utslettet, ble Loven avskaffet. Ef. 2:15 forklarer oss at Jesus ”ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”.

Jesus Kristus har altså blitt vår oppfyller av Lovens krav. Han har blitt det vi kaller for ”vår helliggjørelse”. Han har blitt vår rettferdighet og forløsning (1.Kor.1:30). Kol. 3:12a forklarer oss konsekvensen av dette faktum og skriver at vi allerede er (ikke kommer til å bli) ”Guds utvalgte, hellige og elskede”. Nå slipper vi altså å streve for å gjøre gode gjerninger for å behage Gud. Gud er allerede fornøyd. Når Gud ser oss, ser Han oss igjennom Jesus og hva Han har gjort gjennom sitt stedfortredende liv og sin stedfortredende død. Når vi hviler i dette fullbrakte verket, produserer det nye livet i oss hellige og rettferdige gjerninger. Rom. 7:4 sier: ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud”.

Jesus ikke bare døde for oss. Han levde for oss også. Det er fullkommen kjærlighet!

Disiplene

søndag 6. januar 2008

7 Januar ”Kjærligheten er blant annet at Jesus har sonet all synd”

1.Joh 4:10 definerer kjærligheten slik: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder”.

Gud er en hellig Gud. Han hater synd. Det var synden som produserte sykdom, død og ødeleggelse. Synden førte menneskene, ja hele skaperverket bort fra Gud. Er det noe rart Gud hater synd? I gårsdagens andakt så vi at Korset var Guds kjærlighetssymbol. Gud hatet synden så mye at Han gjorde noe med syndeproblemet. Gud sendte sin sønn til soning for alle våre synder, ja ikke bare våre, men hele verdens synd. Rom 4:7 sier det slik: ”Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt”. Vi har altså fått alle våre synder tilgitt på grunn av Jesu offerdød på korset.

Men de gode nyhetene stopper ikke der. Paulus skriver nemlig i Hebreerbrevet 10:17: ”og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu”. Våre gamle, nåværende og fremtidige synder er ikke bare tilgitt, Gud har i tillegg valgt å glemme dem! Nå forstår du kanskje Gud når Han sier i Høysangen 4:7: ”Alt ved deg er vakkert min kjære, det finnes ingen lyte på deg”. Jesu blod har vasket bort dine skitne flekker. Når du nå synder, ser Gud Jesu rensende blod og ikke dine feil og mangler. Den Hellige og Allmektige Gud har altså bestemt seg for å glemme synden som blir begått. Gud tar rett og slett bort våre synder av sin hukommelse. Rom 11:27 sier det så revolusjonerende: ”Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.” Når gjorde Gud dette? Han gjorde det en gang for alle i Jesus Kristus på korset!

Når du og jeg nå synder, for det gjør vi jo alle, tilregner ikke Gud oss denne synden. Paulus forkynner denne grensesprengende sannheten i Rom 4:8 ved å si: ”Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd” og i Heb 8:12: ”For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu”. Skal vi da fortsette med å synde slik at nåden kan bli enda større? (Rom.6:2). Nei, en kristen elsker Jesus og hater synden. Jesus-livet i oss ønsker å leve hellig, hengivent og rent. Kjærligheten gjør ikke sin neste noe ondt (Rom.13:10). Den som er født på nytt lever ikke i synd selv om vi synder både titt og ofte (1.Joh.3:9). Siden vi har blitt tilgitt så mye, elsker vi Herren så mye mer (Luk.7:47). Den som elsker Herren, hater synden og avstår fra urett (Ord.8:13).

Husk at i dag, og for all tid fremover, er synden sonet, tatt bort og glemt. Kjærligheten har gjort deg fullkommen ren!

Disiplene

lørdag 5. januar 2008

6 Januar ”Korset – Guds kjærlighetssymbol”

Gud er en gud som elsker sitt skaperverk. At menneskene på grunn av syndefallet hadde mistet relasjonen med sin Gud, var en uutholdelig tilstand for Ham. Jes.59:2 forteller oss at ”deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører.” Guds kjærlighet mot oss var så sterk at Han var villig til å gjøre alt som sto i Hans makt for å gjenopprette det brutte forholdet. For å kunne forsone og gjenforene menneskene med seg selv, måtte Gud derfor ta bort det som skilte oss fra Ham, nemlig synden. Gud hadde derfor en plan. Han sendte Jesus til jorden (Joh.3.16)

Guds plan har hele tiden vært å forsone skaperverket med seg selv. Når vi leser i det gamle testamentet, kan vi se at Gud alltid har hatt en måte å forsone menneskenes synd på. GT forteller at én gang om året ofret ypperstepresten et sonoffer til Gud slik at all synd kunne bli sonet. Denne dagen kalles av jødene for ”Yom Kippur”. Vi kaller den for ”Den store forsoningsdagen”.

Gud ville at synden en gang for alltid skulle bli tatt bort fra jorden. Det kunne ikke ”Den store forsoningsdagen” gjøre. Hebr.10:1-4 sier det slik: ”…Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder”. Jesu blod var et evig blod. Hans offer gjaldt en gang for alle. Jesu sonofferdød tok bort synden fra jorden (Hebr 9:26-28) og ved det forsonte Jesus verden med Gud.

Når Jesu blod rant på korset, var dette blodet en soningspris for våre synder. Bibelen forteller oss at Jesu blod renset oss fra all synd og dermed også syndens konsekvens som er sykdom, død, skyld og skam. Jes 53:4-5 sier jo: ”Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Tenk så takknemmelig vi kan være til Jesus for hva Han gjorde for oss. Vi har altså på grunn av Jesu offerdød fått tilgivelse, gjenopprettelse og helbredelse. Alt er kjøpt med Jesu blod. Jesu forsoning har altså brakt til veie en mulighet til å bli fri. Dette budskapet om det ”fulle evangelium” har du og jeg blitt satt som forkynnere av (Markus 16.15-18).

Når du ser Jesus på korset ser du Guds grenseløse kjærlighet i mot deg.

Disiplene

5 Januar ”Smak og kjenn Hans rettferdighet”

Klarer du å hoppe til månen? Kan du løfte et fjell? Greier du å leve et helt liv uten å gjøre en eneste feil? Svaret på disse spørsmålene blir et klart; nei. Men du og du som vi forsøker. Ubevisst eller bevisst krever vi en hel masse av oss selv. Galskapen er at vi ikke stopper der. Vi er nemlig fantastisk flinke til å legge urimelige krav på de rundt oss også. ”Hvorfor har du ikke gjort det”, ”Se og skjerp deg”, ”Fy så slappe og sløve de kristne i den og den menigheten har blitt”, ”Husk nå å les Bibelen og be hver dag”. ”Rør ikke. Ta ikke. Smak ikke –listen” kan bli uendelig lang, i hvert fall hos meg (Koloss.2:21-22).

Sannheten er at ingen greier å leve et perfekt liv. Vi faller alle, uten unntak, i så mangt. Vi er ufullkomne, utilstrekkelige og svake. Dette vet Gud. Jødene visste ikke det. Derfor gav Gud de Loven. Loven kom for å vise at de ikke greide å leve opp til Guds standard. Loven skulle fremprovosere en erkjennelse av synd (Rom.3:20). Istedenfor å falle på sine knær og trygle om tilgivelse og be Gud sende en frelser som kunne redde dem, sa jødene: ”Ok, Gud. Alt det du sier, det skal vi gjøre. Nema problema. Dette fikser vi. Vi vil gjøre vårt ytterste i å leve etter dine krav” (2.Mos.19:8). Slik begynte jødene sin vandring på egenrettferdighetens vei, den egenrettferdighet som kommer ved å forsøke og holde Loven (Filipp.3:9, Rom.10:3). Jødene prøvde å hoppe til månen, forsøkte så godt det gikk å løfte fjell, anstrengte seg daglig ved hjelp av bud, regler og forskrifter i å leve et helt liv uten å synde – men det gikk ikke.

Vet du, det går ikke for deg og meg heller. Vi greier ikke å leve slik Gud vil. Det er derfor vi trenger en frelser. En som i vårt sted kunne oppfylle alle Guds krav. En som kunne utslette synden og gjøre oss rettferdige. Derfor sendte Gud sin Sønn. Rom 3:21-27 beskriver Guds rettferdighet i Jesus Kristus slik:

”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

Å smake Guds rettferdighet er se Jesus Kristus korsfestet i ditt sted, død i ditt sted, begravet i ditt sted og oppreist i ditt sted så at Han, i ditt sted, ble din rettferdighet!

Ha en nådefull dag.

Disiplene

torsdag 3. januar 2008

4 Januar ”Kjenn og tro på Guds kjærlighet til deg”

Har du noen gang fått en stor, varm ”bamseklem”? Når klemmen er gitt fra et hjerte som virkelig mener noe med det, er dette noe av det beste jeg får. Jeg kjenner jeg er elsket. Jeg er trodd på, akseptert og satt pris på. En gang mens Øst Europa fremdeles var ”stengt” på grunn av kommunismen, reiste jeg og noen kammerater inn i Tsjekkoslovakia med bibler. En av pastorene vi oppsøkte ble så glad at han gav meg en slik ”bamseklem”. Den var så hard og så intens at nesen fikk seg en knekk. Blodet rant i strie strømmer, tårene trillet, men jeg følte meg elsket. Elsket intenst og uhemmet. Elsket med en klem som kjentes i flere uker etterpå.

1.Joh 4:16 forteller Johannes oss noe interessant: Han sier ”Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss”. Smak på ordene en stund…vi har kjent….vi har trodd….Man kan altså både kjenne og tro på den kjærlighet Gud har til oss. Det er altså ikke slik at vi bare skal tro på Guds kjærlighet. På samme måte som jeg følte den Tsjekkoslovakiske pastorens klem i flere uker etterpå, kan vi kjenne Guds kjærlighet!

Å kjenne Guds kjærlighet er ikke en engangserfaring. Gud vil at vi skal kjenne denne kjærligheten hver eneste dag. Hver eneste våkne tid på døgnet kan du og jeg nyte av at vi kjenner Guds grenseløse og ubetingede kjærlighet. Det greske ordet for ”kjenne” er ordet ”ginosko” som betyr å kjenne intimt. Det samme ordet blir brukt i den greske oversettelsen av GT (Septuaginta) i 1.Mosebok 4:1 hvor det står ”Adam holdt seg til (ginosko) sin hustru og hun ble med barn”. Slik vil Gud at vårt forhold til Ham skal være. Intimt. Nært. Varmt. Så harde er Guds klemmer at du kjenner det i ukevis etterpå.

La Gud være som Solen. Se opp mot Ham, bli varm og velsignet!

Disiplene

onsdag 2. januar 2008

3. Januar ”Smak og se at Jehova er god”

”Jeg liker ikke jordbær med fløte og sukker”, sa ett av barna mine til meg her om dagen. ”Har du smakt det noen gang da?”, spurte jeg. ”Å, neiiiiiiiiiiii…æsssjjjjj!!!”, var svaret jeg fikk tilbake. Noe så trist. Her hadde vi ”verdens beste dessert” og gutt-ungen nektet å åpne munnen. Hvorfor? Han hadde ikke smakt og kjent at jordbær med fløte og sukker faktisk var godt.

Gud er en god Gud. Han er full av omtanke, kjærlighet, varme og fremtidstro når Han tenker på deg. I Guds nærhet finnes det hvile, håp, omsorg og gjenopprettelse. Men hva gjør vi med det? Jo, de fleste av oss ”åpner ikke munnen og smaker”. Hvorfor ikke? Ikke fordi vi ikke vil eller har lyst, men fordi vi rett og slett ikke har tid. Vi har ikke tid til å sitte ved matbordet og åpne opp munnen for å ta i mot Guds grenseløse og ubetingede godhet i mot oss.

Marta var en slik person. Når Jesus først kom på besøk hadde hun ikke tid til å ”smake”. Det var mer høflig og ”åndelig” å varte opp Mesteren. Men hun smakte ikke. Gud vil at vi skal smake Ham. Ta i mot fra Ham. Gratis. Ubetinget. Så mye vi måtte ha behov for. Drikke inn av Guds godhet og kjærlighet så at vi raver rundt berusede av Ham. Blir smittebærere av Hans ubegrensede godhet.

Martas søster, Maria, satt ved Jesu føtter. Hun hadde valgt den gode del. Hun hadde valgt å smake. Når et menneske smaker på Guds godhet blir det forvandlet. Forvandlingen skjer innenifra og ut. Det er en ekte forvandling. Forvandlingens frukt er når innsiden vokser seg så stor at utsiden blir lik innsiden. Det skjedde med Maria. Hun fulgte sin Mester helt frem til korset. Hvorfor? Hun smakte. Hun kjente. Hun erfarte Guds godhet og kunne ikke la være å følge Jesus. Viljen hadde blitt forvandlet. Ønskene i livet var omprioritert. Fokuset i hennes liv var fra og med nå ”La oss smake og se at Jehova er god” (Salme 34:9).

La dette bli dagen hvor du våger å smake på Gud.

Disiplene

tirsdag 1. januar 2008

2. Januar ”Gud er kjærlighet”

Mange mennesker i dag sier de kjenner Gud. Ser vi på de som hevder de tilhører Ham, skulle man tro Gud representerte splittelse, anklage og forvirring. Mye ondt og urettferdig har skjedd i Guds navn. Men Bibelens Gud er ikke slik. Han representerer noe helt annet. Bibelen sier at ”Gud er kjærlighet” (1.Joh.4:8).

I går så vi at det største av alle ting var nettopp kjærligheten. Det greske ordet som ble brukt var ikke Eros (erotisk kjærlighet) Fileo (nestekjærlihghet) eller Storge (en nær vennskapskjærlighet). Nei det greske ordet er AGAPE-kjærlighet. Guds type kjærlighet. En kjærlighet som øser ut velvilje, nåde, barmhjertighet, godhet og mildhet -på-tross-av- våre mangler, feil, ja til og med synd. Slik er Gud. Gud er kjærligheten personifisert.

Gud vil at vi skal lære Ham å kjenne. Ikke som en Gud som står klar med pisken så fort vi gjør noe galt. Gud vil at vi skal kjenne Ham som selve kjærligheten. Hans kjærlighet er konstant. Han kan ikke la være å elske. Det er Hans natur. Som en kjærlig far våker over sine barn og ønsker dem kun det beste, er Guds grenseløse kjærlighet over våre liv.

I dag smiler Gud til deg. Han fryder seg over at nettopp du har oppdaget Ham som din kjærlige far. Gud liker deg såpass at Han lengter etter å få kunne gi deg alt det gode Han har for din ånd, din sjel og din kropp. Guds kjærlighet tar initiativ. Guds kjærlighet er oppsøkende og raus. Kjærligheten ønsker deg det beste. Kjærligheten ofrer alt for at du og jeg skal ha det godt. La oss åpne oss opp å kjenne at Gud er kjærlighet!

Våg å slipp Hans kjærlighet inn i din hverdag.

Disiplene

1. Januar "Størst av alt er kjærligheten"

Alle mennesker ønsker å oppnå noe i sine liv. Viktigheten av at ”jeg må få meg en karriere” blir større og større for veldig mange. I dag måles man gjerne etter hva man gjør – ikke etter hvem man er. Hvor ofte har vi ikke målt mennesker etter spørsmålet ”Hei. Hva heter du og hva jobber du med?”. Selv i kristne menigheter har målbare enheter vært i sentrum og vi har fått et usunt jag etter å produsere og fullføre visjoner og drømmer.

I et slikt ”rotterace” av en livsstil blir det fort tapere. Mange tapere. Livsstil sykdommer som hjerteinfarkt, utbrenthet, diabetes 2, og andre psykososiale og psykosomatiske sykdommer florerer mer enn før. En rask titt på skilsmissestatistikken viser også hvordan vi lever livene våre. Menneskene mister seg selv og Gud midt i livets travle hverdag.

Bibelen gir oss helt andre verdier enn det verden gjør. Den lærer oss at ”Størst av alt er kjærligheten”(1.Kor.13:13). Kjærlighet er altså det som betyr noe når alt kommer til alt. Kjærligheten er størst. Kjærligheten er viktigst. Ingen sosial status, ingen lønnsforhøyelse eller materielle eiendeler kan måle seg med hva kjærligheten gjør for oss mennesker. Kjærlighet er det som bærer både deg, din familie og menighet igjennom. Alt annet blekner i lyset av kjærligheten.

La oss bytte mål i livet. La oss fra og med denne dagen sette høyest det Gud setter høyest. La oss ta i mot den kjærlighet som Han elsker oss med og gi den til andre. La oss bevare våre hjerter myke, godt dyppet ned i Hans grenseløse kjærlighet til oss.

La oss elske fordi Han elsket oss først. For større enn alle andre ting i dette livet og i det liv som kommer, er faktisk kjærligheten.

Disiplene