15 Januar ”Smak og kjenn Hans trofasthet”

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg min alle første kjæreste. Jeg var 13 og et halvt år. Usikker og uerfaren var vi begge. Forholdet varte ikke så mange månedene, men en episode husker jeg som om det var i går. Vi hadde orienteringsdag på skolen. Jeg hadde glemt en av postene. Posten var gjemt godt inne i en stor skog. Jeg hadde bare ett problem - stedsans. Jeg har ikke stedsans. Jeg kan jo knapt gå ut fra mitt eget hus for å hente posten uten å lure på hvor jeg befinner meg. Kartlesing kunne jeg bare glemme. Det å lese kart er for meg som å lære meg flytende kinesisk på 10 minutter. En umulighet. Og her sto jeg altså, midt i skogen, redd, rådvill og uten et fnugg av håp.

”Ulf – så gøy – tenk av vi treffes her”. Stemmen til min 14 år gamle nyvunne venninne kom som lyn i fra klar himmel og føltes ut som et fossefall i ørkenen for en som holder på å dø av mangel på vann. ”Hvorfor står du her å griner?” Etter å ha fortalt situasjonen noe fomlende og sjenert, sa hun noe som etset seg inn i min sjel, selv 22 år etterpå. ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”. Jeg var stum av beundring. Ikke bare var hun snill, men hennes syn på trofasthet innebar noe praktisk. Hun viste nåde når jeg var svak, forvirret og redd.

Gud overgår ungdomsforelskelser og menneskelig kjærlighet. Guds kjærlighet overgår alt du kan tenke deg. På grunn av Jesu død på korset kan Paulus si i Romerne 4:7-8: ”Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd”. Gud er trofast. Gud elsker. Han har gjort deg ren. Han holder ikke synden opp i mot deg lenger. Han elsker deg så høyt at Han er trofast ikke bare i dårlige og onde dager, men til og med de dagene du synder skikkelig. 2Tim 2:13 sier noe helt grensesprengende: ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv”.

Troløshet kan sammenlignes med å bedrive hor. Man ikke bare lyver eller gjør onde ting. Man bedrar. Man river ned tillit. Man ødelegger det flotte to parter hadde sammen. Man er troløs. I de dagene står Gud der. Med åpne armer, kjærlighet i hjertet og håp om omvendelse. I de dagene står Gud der. Med vennlighet, varme og respekt. Der, midt i den mørke skogen sier Han til oss: ”Vet du, om du står her så skal jeg løpe inn i skogen, finne posten, klippe kortet og så komme tilbake og løpe resten av orienteringsløypa sammen med deg”.

Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv (2Tim 2:13). Du og du hvilken Gud vi har.

Disiplene