Hun var grepet i hor. Hun sto der skamfull og fornedret fremfor Jesus. Fariseerne ville steine henne til døds. Loven krevde dette. Det visste hun også. Hun måtte ha vært full av angst. Her sto hun altså, avslørt i handlingsøyeblikket og den nye Mesteren, ”Rabbi Jesus”, skulle felle sin dom.
”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer” (Joh 8:11) .Ordene var ikke til å tro. Her hadde hun blitt grepet i hor og Loven sa at dette var likhetstegn med dødsstraff og Rabbi Jesus sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer”.
Jesus hadde vist nåde. Han gav tilgivelse. Han sa ikke bare ”gå bort og synd ikke mer”. – Han sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg”. Ordet om at hun ikke var fordømt på tross av åpenbar synd, varmet. Det satt henne fri. Hun var tilgitt. Hun hadde fått en ny sjanse i livet.
Ordet tilgivelse kommer av det greske ordet ”Afiemi” som ordrett betyr ”å slippe”. Jesus ”slapp” anklagen. Han ”slapp” den synd hun hadde gjort. Med andre ord ”holdt han ikke opp synden i mot henne”. Han tilgav.
Etter Jesu sonofferdød har Gud ”sluppet” de anklagene Han før hadde i mot oss (Rom.4:6-8). Ja, ikke bare de Han hadde mot oss, men de Han hadde mot hele verden (1.Joh.2:1-2). Anklagebrevet holdes ikke opp mot oss lenger. Det er tatt bort en gang for alltid (Kol.2:14). Tilbake står to hender uten stein. Steinene er sluppet. Isteden står to, åpne, utstrakte naglemerkede hender tilbake som forteller oss at vi er ”Afiemi”. Vi er fullkommen tilgitt.
I dag sier Jesus til deg: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Steinene er byttet ut med Nåden. Du er Afiemi.Du er fullkommen tilgitt".
Disiplene
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar