Vi har i de siste dagene smakt litt på hva Guds Nåde er. Vi har sett at vi ble kalt, utvalgt og forsont uavhengig av våre prestasjoner og kvalifikasjoner, men ene og alene grunnet Hans grenseløse Nåde. Det eneste vi måtte gjøre var å si ”Takk” og ta i mot i tro. Dette er virkelig Guds ufortjente godhet i mot oss!
Flere og flere kristne sier seg enig i disse sannheter, men ”hopper helt av” når det kommer til at selve vandringen med Jesus også skulle være av Nåde. ”Nei”, sier de ”selve vandringen er opp til deg selv og hvor mye du ønsker å være lydig. Det er den kristnes vandring som virkelig viser hvor god kristen man er”. Vel, de som tenker slik misser hele poenget til Gud. Gud vil nemlig at også vandringen med Ham skal være basert på Livets Tre, Guds ufortjente godhet og Nåde. 2.Kor 1:12 sier ”For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde”. Ser du uttrykket? ”Brødrene vandret…i Guds Nåde”?
Jesus Kristus er Guds Nåde personifisert. Derfor sier Paulus i Kol 2:6 ”Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham”. Altså: ”Vandre i Ham som er Guds Nåde!” (Joh.1:14). Når vi vandrer ”I Ham”, lar vi Hans liv, karakter og sinnelag flyte ut igjennom oss. Det er derfor vi dufter ”liv til liv” for den som vi ha med Jesus å gjøre. ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever (med andre ord: Den vandring jeg nå vandrer) er i tro på Guds Sønn”.
Å vandre i Guds Nåde er å vandre i tro på Jesus. Han som for oss har blitt frelse, rettferdighet, visdom, forløsning og helliggjørelse. Troen på Jesus produserer den frukt Gud ønsker i livet vårt. Se hva det står i Fil 2:13: ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag” – altså er det ikke lenger du, men Han som også forårsaker den hellige vandringen!
I dag vil jeg at du skal feste blikket på JESUS. Å vandre i Nåde er å vandre i Ham.
Disiplene
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det er vel og bra med uttrykk som "vandre i Guds Nåde" og "duft av liv". Men.........hvordan skjer dette i det praktiske liv? Jeg føler at det blir litt mye ord og uttrykk. Du kan vel ikke mene at det dufter liv av en troende som går rundt og er misunnelig, fornærmet, gjerrig, egoistisk osv. Du kan vel heller ikke mene på alvor at Kristur lever i en slik person? Derfor lurer jeg på hvordan det i praksis fremkommer at Kristus lever i meg? Hvordan kan mine medmenesker merke det?
Har utrolig sans for nådeforkynnelsen selv. Men der den har sin svakhet er her: Den berører ikke i særlig grad det du, Anonym, er inne på. Nemlig hvordan dette livet pulserer. Folk opplever ikke nødvendigvis at "nåden fungerer i praksis". Svaret er like enkelt som det er selvfølgelig: Bli fylt av Ånden. Bli stadig fylt av Ånden. Da vil fruktene komme. Da blir det praktisk og dine medmennesker vil merke det. Frukt er jo noe man spiser. Åndens frukt som er kjærlighet, glede, fred, etc., er noe du selv og andre da vil kunne "spise".
God påske!
Anonym 1: så hver gang man blir misunnelig eller egoistisk, så slutter Jesus å leve inni en?
Nei, tror ikke at Jesus slutter å leve i oss når vi gjør slike ting. Det er kjødet i oss som frembringer slike ting. Det står om at vi kan "utslukke Ånden": Vi lar kjødet regjere i våre liv framfor at Ånden får prege oss. Ånden (Kristus i oss) lever fortsatt i oss, men vi slipper ham ikke til.
Paulus snakket om å velge å leve et liv i Ånden kontra et liv i kjødet. Så vi har et valg hele tiden (helliggjørelse).
Nå tror jeg Kristus i oss bærer mer frukt enn vi er klar over. Men det er klart at vi stadig har et valg. F.eks. når vi står overfor fristelser og lignende.
Å vokse i nåden vil også si at vi lar Kristus vinne mer og mer skikkelse i oss. Jo mer Jesus får uttrykke seg i oss, desto mindre gjerrighet, egoisme og andre ting du var inne på i første kommentar.
Legg inn en kommentar