15. April ”Vår ros er utelukket”

De fleste av oss er kanskje ikke selv aktive idrettsutøvere, men setter likevel stor pris på å se en god kamp eller heroiske individuelle innsatser på en idrettsbane. Ingenting er så artig som å vinne, i hvert fall om man har en slik sterk klubbtilhørighets følelse som jeg har. Som ivrig Vålerenga supporter, bosatt i Bergen, glemmer jeg ikke så lett alle de kampene VI knuste Brann på Brann stadion. Livet var fantastisk i mangfoldige uker etterpå. VI beviste nok en gang hvem som er best til å spille fotball. VI viste bergenserne en gang for alle hvordan ekte fotball spilles. VI var best i år også!

Problemet var når VI tapte. Da ble gjerne ”VI” – ordet byttet ut med ”DE”. Meninger som: ”DE spilte ikke så bra”, ”DE sliter litt med den bakre forsvars 4-èren”. ”DE har jo aldri en eneste spiss som klarer å score mål” osv, ble standardsetninger etter hvert tap.

I det kristne livet handler det ikke så mye om ”VI eller DEM”, men om ”HAM”. Det er nemlig HAN som har vunnet for oss. Vi har ingenting å rose oss av. Seieren er vunnet. Fienden har tapt og HAN står tilbake med all ære.

Noe av det herligeste i den kristne troen er at HAN gav seierens konsekvens til oss. Rom 8:37
sier: ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss” og 2Kor 2:14 som sier: ”Gud være takk, som ALLTID lar oss vinne seier i Kristus” . HANs seier ble gjort til vår seier. Det er en gave. Ufortjent. Gitt av bare nåde. 1Kor 4:7 forklarer oss konsekvensene av dette og sier ”Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?”.

I dag vil jeg at du skal nyte av HANs seier for deg. Han gav sin seier. Du har fått den. Det var Han som frelste. Han helliggjorde. Han fullkommengjorde. Han istandsatte. Han rettferdiggjorde. Han vant for at du skulle seire. Rom 3:27 sier derfor: ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”.

All ære til Jesus Kristus, vår Seierherre!