7. Mars ”Hva er egentlig Nåde”

Nåde har vært et misforstått ord for mange. For meg har det helt til kun for noen få år siden innebåret en eller annen kraft de svake kristne brukte for å få bukt med ett eller annet selvforskyldt eller selvpåført problem. Ordet Nåde var for meg noe jeg ”heldigvis slapp å benytte meg noe særlig av”, siden jeg følte jeg greide å gjøre alt det Gud krevde av meg likevel.

Så hjernevasket og ødelagt kan altså et menneske bli. Så fareseerisk går det altså an å være. Men vet du, jeg så det ikke. Jeg forsto det virkelig ikke. Jeg følte oppriktig at jeg kunne gjøre det Gud bad meg om å gjøre. Jeg var faktisk ikke så verst. Jeg var en gudsmann og det burde alle de andre klare å være også. Og om jeg feilet en sjelden gang, ja da var det bare ”ta seg selv sammen” og prøve på nytt. Jeg hadde jo lært at vekkelse staves ”Hardt arbeid og blod, svette og tårer”. Mitt harde arbeid. Jesu blod. Min svette og mine tårer.

Hjertet på slike mennesker blir hardere og hardere. Kaldere og kaldere. Jesus sier i Luk 7:47
”Den som lite er tilgitt, elsker lite”. Siden jeg som en fantastisk gudsmann hadde svært få svin på skogen, behøvde Jesus knapt å tilgi meg. Den saken var grei. Jeg var i hvert fall mye mer helhjertet enn de aller fleste andre på min alder. Dessverre formet Fariseeren seg raskere i meg enn jeg rakk å si A.

Ordet Nåde oversettes av en bibeloversettelse som ”Guds ufortjente godhet”. I sin ufortjente godhet lot Han slike som meg ”falle av hesten” slik Paulus måtte gjøre på vei til Damaskus. En vakker dag innså jeg at jeg ikke greide alt selv. Kunne ikke alt selv. Klarte ikke alt selv. Jeg behøvde NÅDE. Jeg hadde endelig nådd bunnen og så at alt dreide seg om HAM. Det var Han som frelste – ikke jeg. Det var Han som helliggjorde – ikke jeg. Det var Han som istandsatte – ikke jeg. Og det var Han som produserte både frukt og sann vekst – ikke jeg.

Guds ufortjente godhet er den kraft du og jeg lever av hver dag. Vi behøver NÅDE like mye og like ofte som et menneske behøver oksygen for å leve. Guds Nåde er Guds ufortjente godhet og velvilje mot deg slik at du, på tross av at du er den du er og på tross av at du gjør det du gjør, så forblir du Guds Hellige, Guds Elskede og Guds Fullkomne barn (Rom.1:7, Hebr.10:14).

Det er godt å la hjertet blir grunnfestet i NÅDEN (Hebr.13:9)