30. Oktober ”Vårt liv”

Sist andakt så vi at Gud vil vi skal være grepet av Jesus. Paulus var så grepet av Ham at han sa ”For meg er livet Kristus”. Tenk, Paulus identifiserte selve livet – det mest dyrebare Paulus hadde, med personen Jesus. Kan du og jeg si det samme?

Jeg blir ofte forundret av oss kristne. Vi hevder at Livet er Kristus, men faller helt sammen dersom vi ikke lykkes med jobb karrieren vår. Regner det på 17 mai eller får man ikke juletre og juleribbe den 24 desember, ja da var ikke disse såkalte helligdagene vellykket. Skulle favoritt laget i fotball tape en kamp mot erkefienden, kan man være deppa i flere dager etterpå (jeg snakker dessverre av erfaring). Mitt spørsmål til oss alle er; har vi egentlig blitt etablert i det faktum at Jesus Kristus er vårt liv?

I dag hørte jeg på Anthony Robins, en særdeles kjent Life-Coacher. Han snakket om det å realisere seg selv. Det som forskrekket meg var at denne ikke kristne personen talte om temaer og prinsipper jeg har hørt i de menighetene jeg har gått i. Han underviste om nestekjærlighet, om å gi av seg selv, om å lykkes i livet og om å tenke de rette tanker for å lykkes. Min forskrekkelse lå ikke i at vår ufrelste venn Robins talte om disse tingene, men at jeg hadde hørt alt dette før, men i menigheten! Det slo meg at mange av de prekenene jeg hadde hørt i kirken IKKE var evangelium, men rett og slett undervisning om hvordan realisere seg selv.

At Kristus er vårt liv betyr nemlig IKKE at vi ønsker å realiserer oss selv, men snarere at vi ønsker å realiserer HAM. Det at Kristus er vårt liv innebærer at ”vi ikke lenger lever selv – men at Han lever i oss” (Gal.2:20). Det innebærer at ”vi er døde og at vårt liv er skjult med Kristus i Gud” (Kol.3:3). Vår selvrealisering går altså ikke ut på å ha det fines mulig, flottest mulig, lykkes mest mulig, men i å tjene Kristus Jesus.

Når jeg ser på meg selv lurer jeg ofte på om jeg er en disippel av Jesus eller bare en beundrer. En beundrer har mye godt å si om den man beundrer, men man er ikke nødvendigvis en slave av sitt idol. I Matt 12:46-50 sier Jesus noe provoserende, men dog viktige sannheter for de som mener seg å være disipler. Matteus skriver: ”Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor”.

Det er klart at vi alle feiler i så mangt (Jak.3:2). Like klart er det at Gud unner oss at vi har det godt i livet. Spørsmålet mitt er derimot om du og jeg er villige til å la Kristus få bestemme i livet vårt. Om Han er vårt liv er det kanskje ikke så farlig at favorittlaget taper eller at det regner 17.mai.

Ha en ransakende dag.