Et sammensatt og nyansert arbeid med mye ansvar.

Den 18 januar skrev vi litt om dette med å være en forvalter. En forvalter i gammel tid var en betrodd slave som hadde fått myndighet av sin herre for å gjøre fortetninger eller føre tilsyn med sin herres husholdning. Han hadde også ansvaret over sin herres eiendeler, penger og medtjenere.

Titus 1:7 sier at en tilsynsmann er en "Guds forvalter". Vi kan si at alle kristne på én måte er det. Hvordan da? Vel, vi har alle ansvaret av å forvalte Guds Sannhet. Du er enig i det, ikke sant? Like sant er det at vi forvalter de "åndelige barn vi har fått". Hva mener jeg med det?

De åndelige barn du og jeg har fått er de menneskene vi har forkynt for og hjulpet til å forstå litt av bibelens sannheter. En Guds forvalter forvalter ikke bare Sannheten, men ser også til at de som får høre den, blomstrer. Det å være en forvalter betyr altså at DU har et ansvar for for at disse som hører Sannheten forkynt har det de behøver for å kunne vokse.

For å få en plante til å vokse må det ikke alltid vann til. Planten må ha sol også. Men heller ikke sol og vann er nok. Planten må ha rett jordsmonn og rett stell.

Når du nå altså er en Guds forvalter må du huske på at du ikke bare lojalt holder deg til Guds Ord (1.Kor.4:1-2). Du må også huske på å gi dine åndelige barn rett stell. Noen behøver en oppmuntrende telefon. Andre behøver en middags invitasjon. Alle behøver oppmerksomhet, forståelse og respekt.

Husk nå at du er en forvalter. En forvalter som ikke bare har ansvaret for å lære bort Sannheten, men også har et ansvar for alle dem som hører den forkynt av deg.