Gårsdagens lille "andakt" fikk noen kommentarer. Den siste inspirerte oss litt. Vedkommende lurte på om vi kunne kommentere vers 5 i 2.Timoteus 3. Det handlet om folk vi skulle vende oss bort fra i følge Paulus. Disse menneskene hadde en ytre gudsfrykt eller gudehengivenhet, men lot ikke Ordets kraft få forme livene deres. De var rett og slett hyklere.
Hyklere blir man når man har feil fokus i livet. Man fokuserer gjerne mer på de ytre tingene enn de indre. Slurvete sagt er man mer opptatt av hvordan man kler seg enn hvilken tilstand ens åndelige hjerte er i. Men Gud ser faktisk til hjertet og ikke til slipset (2.Krøn.16:9). Det må også vi gjøre. Både når vi analyserer oss selv og vår bedømmelse av andre.
Nå er det ikke fokuset på klær som gjør oss til hyklere. Poenget er at ens indre liv med Gud blir erestattet med noe annet. Det være seg karriære, økonomisk status, populæritet, evne til å prestere eller hyppig møtedeltagelse for den delen, ja kort sagt alt som man kan fremvise til slik at man kan kaste litt glans over seg selv. Man dekker over ens indre tomhet med en ytre "makeup".
Har du egentlig tenkt hvor flaut det er å late som om man er en godkjent tjener av Gud, men når man blir litt mer kjent med deg så kjenner vi deg som en firkantet, hard, verdslig og lite brennende person? En person som nesten aldri snakker varmt om andre eller om Jehova, men som har masse meninger om alt og alle? En person som snakker mer om siste nytt på FaceBook og planlagte ferierturer enn om hva Jesus har gjort? En person som kan mer om kjente musikkgrupper og fotballklubber enn Kristi Lov? Vi må huske at det hjertet vårt er fylt av taler munnen vår over med (Luk.6:43-45).
Du og jeg er kalt til å være etterfølgere av Jesus. Det er vi ikke bare ved å mene det samme som ham. Vi er en etterfølger av Jesus når hjertet vårt er mykt nok og villig nok til å bli formet av hans meninger. For er det ikke slik at alle kan være intellektuelt enig i Guds Ords lære, men bare de som er disipler av hjertet blir formet slik at Åndens frukt blir synlig?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Fint innlegg. Snakker dere mye om åndelige ting dere imellom i deres menighet, eller blir det bare på møtene og i familien?
Hei Anonym.
Jeg kan bare snakke om det jeg har opplevd (naturlig nok) og når jeg er sammen med vennene i menigheten koseprater vi om alt (som venner gjør), men den felles platformen vi har, som er en dyp kjærlighet for Gud, Jesus, Bibelen, Sannheten og Oppdraget vi har fått (Matt.28:18-20) gjør at relasjonen gjennomsyres av dette.
Jesus sa at vi skulle elske vår neste, ja til og med våre fiender. Det er klart at vi må hjelpe mennesker som behøver hjelp, vi må også ha en jobb og dermed omgås andre mennesker, og vi møter mennesker når vi forkynner for dem.
Men ser man på 2 Timoteus 3:1-5 og 2 Korinter 6:14-18 så får man tydelig veiledning om å ikke nære unødvendig omgang med mennesker som ikke er våre medtroende.
Hvordan ser dere på dette? ang foreninger, facebook, vennskap osv..
Hei Anonym. Flott sagt.
Vi ser det slik du sier, nemlig å ikke ha unødig omgang, jfr bibelversene du siterte.
På den annen side er det viktig som du også påpeker nemlig å elske alle, respektere alle og omgås alle.
Derimot er vi ikke nære venner med alle. Det blir nemlig vanskelig å ha et nært venneskap med noen som ikke tror på den Gud du selv tror på. Siden Han er A og O i livet dreier svært mye seg om Ham. Når man ikke deler denne fellesnevneren, blir det naturlig å ikke ha en dyp hjerte til hjerte kontakt med de som ennå ikke er Jehovas Venner.
Så er det også slik at vi følger Bibelen og bibeleske prinsipper. Vi har ikke "du skal - du skal ikke". Så FB og andre ting avgjøres av den enkeltes samvittighet.
Legg inn en kommentar