For meg er det å leve Kristus

Har du noen sinne satt deg i en bil og bare kjørt rundt uten mål og mening? Sikkert spennende de første timene, men generelt sett er det totalt meningsløst. Før eller siden går du tom for bensin og du har ikke utrettet noe som helst.

Like meningsløst er det å starte på et løp uten å vite hvor langt du skal løpe. Dersom jeg kom og spurte deg etter den 13. runden "Hvor mange runder har du igjen?" eller "Hvilket tidspunkt når du målet ditt?", ja da kunne du ikke ha svart meg. Med andre ord var løpingen din "som slag i løsse luften".

Mange lever livene sine bokstavelig talt menings-løst. De har ingen mål eller mening med det. De bare eksisterer og thats it. Livet består av å sove-spise-jobbe-spise-sove. Tenk så ufruktbart og kjedelig.

Paulus hadde ett mål for øye. "For meg er det å leve Kristus" sa han i Filipperne 1:27. Mange oversetter verset "For meg er livet Kristus", men Paulus bruker ikke et substantiv her, han bruker en infinitiv. Det å leve var altså synonymt med én mann; Kristus Jesus, Paulus sin Store Lærer, Herre og Frelser.

Det å ha Jesus som målet for sitt liv, gjør at vi blir produktive. Vi blir tilfredse, vi blir målrettet, vi føler mening, vi lærer å prioritere rett og sløser ikke bort livet på tull og unødig tøys. Vi får blikket trygt plassert på noe fast og evigvarende når stormen hyler som verst.

Mange av oss har feilet i livet. Mange av oss har det gått i stykker for. Heldig vis kan vi alle få begynne på nytt. Vi kan alle ha det samme målet som Paulus hadde, nemlig å være en etterfølger av Jesus i ord og handling. Først da blir livet meningsfullt på ekte.