Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? (Rom.2:21)

Selvransakelse er ofte forbundet med fromhet, ydmykhet og beskjedenhet. Men like ofte blir selvransakelsen misbrukt. En overdreven selvransakelse er nemlig ikke av det gode. Det fører som oftest til fordømmelse, feilaktig dårlig samvittighet og en indre uro over å ikke være god nok. En slik egengransking er usunn og går ut over ens livskvalitet og skader ens sinn, tanker og følelser.

Selvransakelse er sletts ikke alltid noe negativt. Her i Romerne 2 tar Paulus for seg jødene og stiller spørsmålet: ”Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv?” (Rom.2:21). Spørsmålet kunne likeså godt vært stilt til meg og deg.

For det er jo en gang slik at dersom vi lærer andre Sannheten, men ikke selv praktiserer hva vi lærer, da hykler vi. Paulus sier: ”På grunn av dere blir Guds Navn spottet blant hedningene” (vers 24). Hykleriet drar altså Guds Navn Jehova ned i søla. Det vil vi ikke. For å unngå dette må vi ”practise what we preach”.

2.Kor.13:5 sier : ”Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv”. Det å være i troen er å vandre i Jesu fotspor i lære og liv. Vi kan ikke selv velge hva vi ønsker å tro eller ønsker å praktisere av alt det Jesus har befalt oss. Jesus sa jo at vi skulle ”holde alt hva han har befalt ” (Matt.28:20).

Vi snubler jo alle i så mangt (Jak.3:2), men dersom vi praktiserer en sunn selvransakelse kan vi minimere tendensen av å hykle. Gud til ære og andre til gavn.