Hvordan ser du på Egennavn?

I går fødte bikkja vår valper. Det er alltid hektisk og stressende, men samtidig helt fantastisk. Levende skapninger som grynter, piper og kravler rundt på jakt etter melk. Fascinerende.

Når valpene fødes får de titler som Tispe 1, Tispe 2, Hann 1 osv. De første timene blir derfor litt upersonlig med tanke på å knytte valpene til ens eget hjerte. Det er nemlig en viss distanse i titler.

Det er først når vi gir valpene Egennavnene Adam, Ada, Aron, Abbigail, Adonijah osv som det nære forholdet etableres.  Det er noe rart ved dette. Det er nemlig mye mer personlig å si: "Hvordan går det med lille Ada"? Enn "Har Tispe 1 det bra i dag tror du"? Et Egennavn betyr så uendelig mye for ditt personlige forhold til vedkommende.

Hvordan ser du på Guds Navn? Hele 6793 ganger har Guds Ånd innsatt navnet i Bibelen. Like fullt har bibeloversettere nektet å transkribere det, da de mener at det er et så alt for Hellig navn å nevne. Isteden har de gitt Ham titler. Gud gråter over dette. Han vil at vi skal kalle Ham det Navn han selv har valgt å kalle seg selv med (2.Mos.3:14-15)

Er du tilfreds med å si "Tispe 2, Hann hund 4"? Nei. På samme måte skal du ikke være tilfreds med bare å si "Herren" eller "Gud".  Salme 105:1 sier: "Pris Jehova og påkall Hans Navn. Gjør Hans gjerninger kjent blant nasjonene". Når Bibelen oppfordrer deg til dette, kan du trygt følge dens råd. Våger du det? Våger du å påkalle Navnet?

Vår Guds Navn er altså Jehova. Dette navn har han gitt seg selv og det er ved dette navn han skal kalles ved. Det blir liksom så mye mer personlig da.