Det kan da umulig være kjærlighetsfullt å holde seg borte fra ekskluderte

Fra tid til annen får vi spørsmål om hvorfor vi ekskluderer mennesker fra den kristne menigheten. Når vi forklarer at Gud var den første som ekskluderte både engler og mennesker (Jmfr. Satan ble kastet ut fra Himmelen og Adam og Eva ut fra Edens hage), får folk en litt klarere forståelse av tema.

Men å ekskludere er jo én ting. Å slutte å omgås en helt annen. Hvorfor gjør Jehovas Vitner dette? Er ikke dette rett og slett kjærlighetsløst?

Vel, Bibelen er Jehovas Vitners eneste autoritet. Som Guds vitner må man si det samme som Gud sier. Hans råd i bibelen anser vi som kjærlighetsfulle og vise. La oss kort se på 5 bibelvers. Jeg skal for ordens skyld sitere Norsk Bibel av 2011

1. "Det jeg mente, var at dere ikke skulle omgås en som går for å være en kristen bror, men som lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med" (1.Kor.5:11)

2. "Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med de som skaper splittelse og fører andre til fall ved å ved å gå i mot den lære dere har tatt i mot. Hold dere unna dem" (Rom.16:17)

3. Vi pålegger dere brødre, i Herren Jesu Kristi Navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering dere fikk fra oss" (2.Tess.3:6)

4. "Og hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, slik at han gå i seg selv. (2.Tess.3:14)

5. "Rens ut den gamle surdeigen for at dere kan være en ny deig! Få da den onde bort fra dere!" (1.Kor.5:7,13)

Vi har altså ikke noe med de ekskluderte å gjøre slik at de kan gå i seg selv. Vi omgås heller ikke de ekskluderte slik at de ikke får smittet den rene deigen. Det er altså av kjærlighet til den ekskluderte og kjærligheten til de som ikke vil bli "smittet av surdeigen", vi ikke omgåes.

Bibelversene er altså krystall klare. Vi må huske på at forut for en eksklusjon har mange samtaler funnet sted. Masse tilbud om hjelp, mye rettledning. Et lass med bønner og tårer. Til slutt må man ta saken inn for menigheten og menigheten må behandle ham slik Jesus sa vi skulle gjøre det i Matt.18:15-17.

Hva gjør Jehovas Vitner så lenge den ekskluderte er ute? De ber for ham. De savner ham. Hva gjør Gud? Hver dag "går han ut på trappen og speider etter den fortapte sønn" (Luk.15). Når han endelig ser ham langt borte, forstår han at han har angret og vendt om. Da løper han ham i møte. Og da blir det fest både i Himmelen og i den lokale menighet. Gleden er stor når de ekskluderte blir gjenopptatt etter at de har ryddet opp i forholdene til Gud og den de har såret. Slik blir menigheten en trygg og sikker havn for alle de som vil være Jesu saue-lignende etterfølgere.