lørdag 31. mai 2014

Det var da så svæææææært så inkonsekvente dere var da gitt

Jesus var Gud. Jeg tok helt feil. Hele Bibelen viste at Jesus var Gud. Det var ikke tvil. Jeg var heeelt villfaren. Jehovas Vitner var fra Satan og de forsto ingen verdens ting. Vedkommende var helt overbevist i sin sak.

Jeg stilte spørsmålet: Hvor mange ganger i Bibelen står uttrykket "Gud Sønnen"? Han kunne ikke svare. NULL svarte jeg. Hvor mange ganger står uttrykket "Guds Sønn"spurte jeg så. Mangfoldig titals ganger var svaret. Rett svarte jeg. Hvordan kan du da si at Jesus er Gud Sønnen, spurte jeg.

Vel, svarte han. "Dersom du ser ordet GUD så er Jesus ofte en del av denne GUD". Hvor da? Spurte jeg. Er det i  Johannes 1:12? Er det i 1:18? Er det i 1:29? Er det i 1:34? Er det i 1:36? Er det i 1:49? Er det i 1:51? Er det i 3:3? Er det i 3:16? Er det i 3:33? Er det i 3:34? Er det i 3:36? Er det muligens i 4:10?

Slik holdt jeg på kapittel inn og kapittel ut. Ingen ganger var Jesus en del av denne GUD. Når vi kom til kapittel 8 vers 54 leste vi: "Det er min Far som ærer meg, Han som dere (jødene) sier er deres Gud".

Nå forsto vår religiøse treenighetsforfektende venn at denne GUD var Jødenes Gud, altså Jehova, og at Jesus kalte denne GUD for sin egen Far. Ikke én eneste gang var ordet GUD i bestemt form en treenig GUD. Like vel ville han tviholde på at Jesus var GUD

Er det ikke rart dersom GUD i bestemt form aldri i en bibeltekst betyr den treenige Gud, at oppegående mennesker fortsatt hevder at tekstene klart og tydelig viser at Jesus er GUD?

Det var da så svæææææært så inkonsekvente dere var da gitt...

14 kommentarer:

Finne93 sa...

Hvor mange ganger står Jehova i det samlede vitnesbyrd av greske grunntekster vi har av de nytestamentlige skriftene? Hvor mange ganger står ordet Jehovas Vitner? Hvor mange ganger står Vakttårnet, det styrende råd osv? INGEN. Så hvorfor holder dere da disse tingene som sannheter? Måten du argumenterer på kan ikke bare ta få den ene siden til å falle, men begge!

Hilsen Christian

Disiplene sa...

Hei Christian.

Så innlegget ditt først nå. Beklager, men med såpass mange innlegg er det lett å misse noen kommentarer.

Når det gjelder JHVH i de greske manuskriptene så kommer det frem i Matt.6:9-10, Joh.17:6, 17:26 og Rom.2:24 at navnet er viktig (pluss e rekke andre ganger).

At Navnet er viktig beviser selvsagt ingenting om at Navnet står i de greske skriftene. Det vi da må se er når NT siterer GT. Når NT sitater av GT inneholder Navnet er det rimelig å tro at Navnet blir sitert.

Men ingenting av dette er viktig. Når GT siterer Navnet nesten 70000 ganger så holder dette i bøtter og spann.

Når du nevner VT bygger vi ikke noen teologi rundt disse navnene ei heller deres funksjon. At navnet ikke brukes regelmessig i Skriften er derfor uproblematisk.

Når det gjelder det Styrende råd brukes dette ofte. Både bokstavelig og mellom linjene. Jødene hadde Sanhedrin og de kristne hadde Apostlene i Jerusalem. Dette er godt kjent av de fleste.

Det vi er i mot er å bygge en teologi rundt begrep som ikke er tuftet på skriften. Jesus er Guds Sønn, ikke Gud Sønnen.

Finne93 sa...

Hei Ulf.

Håper alt står bra til med deg og dine ;-)

Hvordan kan Vaktårnet argrumetere for en dyptgripende nøyaktigheten i GT og NT når man samtidig sier at overtroiske Jøder fjernet navnet Jehova/YHVH

Jeg kan forstår at man kan gjøre dette i GT, der tekstene vitner klart om dette, men å gjøre dette i NT er å bryte med alle håndskriftene vitnesbyrd. Grunnen til at det ikke står Jehova i NT er jo nettopp fordi NT vitner om at Jesus er Jehova


Det jeg heller ikke forstår er hvorfor denne overfokuseringen på NAVNET Jehova når NT klart lærer oss at:

1. I hvilket navn samles vi? (Mat 18:20 + 1. Kor 5:4)

2. Demoner er underlagt hvilket navn? (Luk 10:17 + Apg 16:18)

3. Omvendelse og tilgivelse skal prekes i Hvilket navn? (Luk 24:47)

4. I hvilket navn skal man tro og motta tilgivelse for syndene? (Joh 1:12 og 3:16 + Apg 10:43 + 1. Joh 3:23 og 5:13)

5. Ved hvilket navn, og ikke noe annet mottar vi frelse (Apg 4:12)

osv osv

Dessuten er vi IKKE Jehovas Vitner men Jesu vitner (om ikke Jesus er Jehova da, som den tradisjonelle kristenhet forkynner.)

«...Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1:8

Så med deres overfokus på Jehova, kan du ikke se at dere nettopp bryter denne påleggelsen Jesus gav desiplene her?

Anonym sa...

Når jeg leser skriften så fremgår det klart at Jesus er underordnet sin Far, bl.av følgende grunner:
1) Jesus tilbad sin Far Jehova mens han var på jorden som menneskesønnen. Han kalte den allmektige Gud for sin Far og sin Gud,ba til han, og lærte sine disipler å gjøre det samme. Han var mao. en tilbeder av Faderen, det fremste vitne for Faderen, og ikke Faderen selv i en annen "utgave".

2) Og ingenting av dette synes å være endret etter Jesu oppstandelse. I følge Joh. 20:16 og 17 fremgår det klart at han fremdeles omtaler Faderen for SIN Far og Sin Gud.
Vi kan også legge merke til at han omtaler disiplene som sine Brødre...og den allmektige Gud har ingen brødre!

3) Og ingenting har heller endret seg i forholdet mellom Faderen og Sønnen, selv etter at Jesus har satt seg på sin himmelske trone, for i følge bl.a Åp 3:2, 12, osv, så omtaler Jesus FREMDELES Faderen for SIN GUD og SIN FAR, selv etter at han er opphøyet i himmelen som Guds konge og Messias.

Og den eneste logiske konklusjon er da at den som kaller en annen for sin Gud og Far, er en som underordnet, og mao ikke en likeverdig del av en "tenkt" guddom.
Så det fremgår da også av NT at de kristne, eksempelvis Paulus, fortsatte å tilbe Faderen som den eneste sanne Gud! Men veien til Gud, gikk ikke lenger gjennom Moseloven og den forbilledlige prestetjenesten i det gamle Israel. Den gikk fra nå av gjennom Guds Sønn, gjenløseren og veien til Gud og frelsen.
1 kor 8:6, Ap.gj 24:14
mvh

Anonym sa...

Guds Navn i NT?

Herom strides de lærde, som det heter..for de eldste skriftene vi har, er ikke er de originale, de som opprinnelig ble nedtegnet av Jesu disipler. En kan derfor ikke "bevise" at det sto der, men heller ikke "motbevise" det. Spørsmålet er vel da om det er sannsynlig eller ikke?

Men det er beviselig at Jødene, bl.a grunnet overtroisk frykt, erstattet Guds Navn med titler i sine senere avskrifter av GT, til tross for at Gud selv gir klar befaling om at han vil kalles ved det navnet han ga seg selv fra slekt til slekt, til evig tid. 2Mos 3:15

Men det fins indikasjoner! Tosefta, en Jødisk skriftsamling/lovsamling omtaler f.eks brenning av tidlige kristne skrifter, og sier bl.a at man skar ut Guds navn, slik at det ikke skulle bli brent sammen med resten.
Om dette skyltes Jødenes nærmest overtroiske frykt for å uttale navnet, eller misbruke det ved f.eks å brenne det, kan en selvsagt ikke si med sikkerhet,men tanken er nærliggende og logisk. Og i så fall viser dette at de første JØDEkristnes skrifter benyttet tetragrammet i sine skrifter. Og hvorfor skulle de ikke det? De hadde tilgang på gamle skrifter fra GT der Tetragrammet stod mange tusen ganger...

Finne93 sa...

Jeg kommer også til å svare på det første innlegget, men trenger litt lengre tid på å gjøre dette lettfattelig og greit.

ANONYM SKRIVER; Herom strides de lærde, som det heter..for de eldste skriftene vi har, er ikke er de originale, de som opprinnelig ble nedtegnet av Jesu disipler. En kan derfor ikke "bevise" at det sto der, men heller ikke "motbevise" det. Spørsmålet er vel da om det er sannsynlig eller ikke?

JEG SVARER; Gjør de virkelig det? Jeg har snakket med JV som har sagt at de lærde strides om hvordan å oversette Joh 1:1. Han sa at det er 50% som vil oversette dette med "...var Gud" og 50% som vil oversette dette ",,,var en gud", no som ikke har noen hold i virkeligheten, så uten kilder er jeg skeptisk til alt som heter at "de lærde strides. Det som heller ikke er noe nytt i JVs bruk av kilder er at alle de greske doktorer som ble sitert i NVO har alle tilbakevist at de støtter oversettelsen "...var en gud", og en som også ble sitert, Johannes Greber, var en okkultist som mottok oversettelsen direkte fra åndeverden med kona som medium, (Her kan du få kilder om du ønsker det ;.))
Det er svært liten sannsynlighet da ikke ET manuskript så vidt jeg vet) som vi innehar i dag inneholder dette. Det er jo nettopp med dette spørsmål om "sanssynlighet" som har gjort at Vaktårnet har tatt seg den rett til å pervertere de greske grunntekstene med å sette inn tetragrammet der de finner det for godt. Når det er sagt trodde jeg ikke dere i JV forholdt dere til "sansynligheter" men til det som kan bevises. Uansett sannsynlig eller ikke, dette er en rett Vaktårnet har tatt seg, som viser en utrolig arrogant holdning til det materialet som faktisk foreligger og som man har for hånden.

Finne93 sa...

ANONYM SKRIVER; Men det er beviselig at Jødene, bl.a grunnet overtroisk frykt, erstattet Guds Navn med titler i sine senere avskrifter av GT, til tross for at Gud selv gir klar befaling om at han vil kalles ved det navnet han ga seg selv fra slekt til slekt, til evig tid. 2Mos 3:15

JEG SVARER; Her kaster du "sannsynlighets-kortet" igjen. Når det gjelder det navnet Jesus åpenbarer i NT så er det IKKE YHVH, men FADEREN. Navn før i tiden forklarte noe om bersonen og dens egenskaper, og hadde en helt an mening enn navn har idag. Det er ikke det samme som å hete Kåre og Per idag, som bare er tomme titler og vi bruker de for vi syns de høres bra ut

ANONYM SKRIVER; Men det fins indikasjoner! Tosefta, en Jødisk skriftsamling/lovsamling omtaler f.eks brenning av tidlige kristne skrifter, og sier bl.a at man skar ut Guds navn, slik at det ikke skulle bli brent sammen med resten.
Om dette skyltes Jødenes nærmest overtroiske frykt for å uttale navnet, eller misbruke det ved f.eks å brenne det, kan en selvsagt ikke si med sikkerhet,men tanken er nærliggende og logisk.

JEG SVARER: Gi meg kilde her er du snill! Og selvom dette er skrevet ned, trenger det ikke å være sant. Det vå verifiseres historisk av eventuelt andre kilder osv


ANONYM SKRIVER; Og i så fall viser dette at de første JØDEkristnes skrifter benyttet tetragrammet i sine skrifter.

JEG SVARER; Ja, det er svakt og uten kilde, så hvis det hadde vært beviselig så kunne jeg tendert i å være enig, men dette er i aller høyeste grad spekulativt, og no man IKKE kan ta som god fisk. Og å basere å sette in tetragrammet 2000 (?) ganger på dette grunnlaget, harblitt avvist av seriøse historikkere og bibelforskere, så for min del tenderer denne tankemåten opp mot en form for konspirasjons.tankegang. Dessuten å tro at Gud ikke har klart å bevare sitt ord rett og rent, så han trenger spesialhjelp fra JV, viser vel ikke akkurat at Han har kontroll.

ANONYM SKRIVER; Og hvorfor skulle de ikke det? De hadde tilgang på gamle skrifter fra GT der Tetragrammet stod mange tusen ganger...

JEG SVARER; Nettopp for å vise at Jesus er YHVH ;-)

At Vakttårnet har brukt disse spekulasjoner, og korrupte logiske slutningene for å sette inn tetragrammet nesten 2000 (?) ganger i NT er i beste fall naivt og spekulativt og i verste fall en sleip form for falskneri for å få skriften til å basse doktrinen og ikke omvendt!

Finne93 sa...

Beklager min Pc-dysleksia og alle skrive-feil

Og vær velsignet ;-)

Anonym sa...

Hei Christian Finne :o)

Takk for svar!


Mht. Kilder:
1)

" Tosefta, en skriftlig samling av muntlige lover som ble fullført omkring år 300 evt., sier om kristne skrifter som ble utsatt for brann på sabbaten:
«Evangelistenes bøker og minims bøker [minim antas å være jødekristne] redder de ikke fra en brann. De får lov til å brenne der de befinner seg, . . . de og gjengivelsene av Guds navn som er i dem.»
Ifølge den samme kilden sa rabbi José, galileeren, som levde i begynnelsen av 100-tallet evt., at man på de andre dagene i uken «skjærer ut gjengivelsene av Guds navn som er i dem [de kristne skrifter], og legger dem til side, mens man lar resten brenne».

Det er altså mye som tyder på at jødene på 100-tallet evt. var overbevist om at de kristne brukte Jehovas navn i sine skrifter. "

Sitat slutt.

Det er videre faktafeil i ditt innlegg som jeg vil påpeke. Ny-Verden oversettelsen har satt inn Jehova 237 ganger i NT, altså langt færre enn de 2000 slik du skrev.

Og en av grunnene til dette er at det på Jesu tid beviselig fantes GT-skrifter på både Hebraisk og Gresk, og som inneholdt Guds Navn i form av tetragrammet, og som de første kristne altså siterte fra. Dette bekreftes bl.a av historikere som gjengis senere i innlegget.
En må derfor spørre seg;
Hvorfor skulle de kristne følge en frafallen tradisjon med å omskrive navnet, iom. at det stod i de skriftene som ikke var omskrevet? Paulus sier jo f.eks i Ap.gj 24:14 at han fremdeles "dyrker Fedrenes Gud..".
Og ingen er vel i tvil om at fedrenes Gud er Jehova, hvis navn stod mange tusen ganger i de skriftene de hadde tilgjengelig på hans tid?

Derfor er Jehova i alt vesentlig benyttet i NW-oversettelsen kun der det siteres fra GT, altså der man vet at navnet stod i originalen.

En kan kanskje også nevne at da det Norske Bibelselskap oversatte den Gassiske oversettelsen som misjonærene benyttet på Madagaskar, satte de inn Jehova ca 68 ganger i NT i tillegg til alle gangene det stod i GT.

Kilder 2:

Oppslagsverket The Anchor Bible Dictionary:
«Tetragrammet i Det nye testamente»:
«Det er enkelte ting som tyder på at tetragrammet, Guds navn, Jahve, forekom i noen eller alle sitatene fra GT [Det gamle testamente] i de originale håndskriftene til NT [Det nye testamente].»

Filologen George Howard :
«Ettersom tetragrammet fremdeles stod i de eksemplarene av den greske bibel [Septuaginta] som utgjorde Skriften i oldkirken, er det rimelig å anta at de som skrev NT [Det nye testamente], bevarte tetragrammet i den bibelske tekst når de siterte fra Skriften.»

Sitat slutt.



mvh

Anonym sa...

Vedrørende andre oversettelser som bruker Guds navn i NT:

" Mange oversettelser av Det nye testamente til språk som blir talt i Afrika, i Amerika, i Asia og på stillehavsøyene, inneholder Guds navn en rekke steder.
Noen av disse oversettelsene har kommet ut i de senere år, for eksempel oversettelsen til rotuman (1999), som bruker navnet Jihova 51 ganger i 48 vers i Det nye testamente, og oversettelsen til det indonesiske språket batak-toba (1989), som bruker navnet Jahowa 110 ganger i Det nye testamente. Guds navn står også i franske, tyske og spanske oversettelser. Pablo Besson oversatte Det nye testamente til spansk tidlig på 1900-tallet. Hans oversettelse bruker navnet Jehová i Judas 14, og nesten 100 fotnoter oppgir det guddommelige navn som en sannsynlig gjengivelse.
Nedenfor er det oppført noen engelske oversettelser som bruker Guds navn i Det nye testamente:
A Literal Translation of the New Testament . . . From the Text of the Vatican Manuscript av Herman Heinfetter (1863)
The Emphatic Diaglott av Benjamin Wilson (1864)
The Epistles of Paul in Modern English av George Barker Stevens (1898)
St. Paul’s Epistle to the Romans av W.G. Rutherford (1900)
The Christian’s Bible—New Testament av George N. LeFevre (1928)
The New Testament Letters av J.W.C. Wand, biskop av London (1946)"

Sitat slutt.

Opplysninger er hentet fra VT 1.08.2008

Så jo, de "lærde strides" nok mer enn mange er klar over. Hvorfor skulle ellers så mange andre enn Jehovas Vitner lage oversettelser der de mener at Guds navn har sin naturlige og rettmessige plass også i NT?
Og det er ikke gjort for å hverken korrumpere noe, eller av andre "uedle" motiv, men fordi det sannsynligvis er rett.

Avslutningsvis:
Jehova i GT er nok ikke identisk med Jesus i NT. Paulus sier det så klart som det går an i 1 kor 8:6 "For oss er det bare en Gud: Faderen..".
Jesus er derimot Guds Sønn, og en som selv omtalte Faderen for SIN Gud, noe som viser en underordnet stilling i forhold til den allmektige.
mvh

Anonym sa...

Hei igjen!
Du skrev:
"Gjør de virkelig det? Jeg har snakket med JV som har sagt at de lærde strides om hvordan å oversette Joh 1:1. Han sa at det er 50% som vil oversette dette med "...var Gud" og 50% som vil oversette dette ",,,var en gud"," Sitat slutt.

Jeg kan ikke uttale meg om dette med 50% fra eller til, siden det eventuelt må ha vært en personlig oppfatning, tatt på "sparket" i en samtale med deg.
Men Joh 1:1 ER omdiskutert. Det fremgår bl.a ved at enkelte bibeloversettelser oversetter samme vers slik:
LB:Ordet var av guddoms art, AT:Ordet var guddommelig,
MO: Logos var guddommelig,
NTIV: Ordet var en gud,
Ludvig Thimme: Gud av art var Ordet.
Pakten av A. Jordly: Ordet var mektig,
osv.
Alle disse oversettelsene har det til felles at de markerer forskjellen på den Allmektige Gud som Ordet var hos, og den guddommelige som var Hos den Allmektige Gud, noe teksten tydeligvis gir rom for, bl.a ved å omtale den Allmektige Gud som HO Theos, altså med bestemt artikkel foran, mens Logos står uten artikkel.
Vers 18 i samme kapittel,gir f.eks ikke grunn til å anta at Jesus var den samme som den Allmektige Gud.
(Vel og merke når det siteres fra en oversettelse som ikke har mixet to tekstfamilier, den Alexandrinske og den som stammer fra området rundt Antiokia, slik f.eks DNB 1978 har gjort, og så laget en mix-oversettelse av verset som enkelte sier er klart "tilpasset" kirketradisjonen.)

DNB 1930 sier det imidlertid slik: "Ingen har noensinne sett Gu; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, har forklaret ham"
Ingen treenighetstanke her...og dette samstemmer dessuten bra med det Johannes sier i det kjente skriftstedet i Johannes 3:16

Men Joh 1.1 er tydeligvis et vanskelig skriftsted å oversette, og det teologiske ståstedet spiller nok inn her mht. valg av tekst.
Det går nok "begge veier" vil jeg tro. Derfor tillegger jeg slike værs mindre betydning enn de som ikke kan misforstås, og forholder meg til bibelens enkle lære som da blir at Faderen er den sanne Gud:
"så er det dog for oss bare èn Gud, Faderen..." 1 kor 8:6,DNB 1930, rev 1962 .
..og at Jesus er Guds Sønn, slik de første kristne trodde,
og ikke Gud Fader selv.

De beste ønsker

Ole sa...

Christian Finne sier:
"Nettopp for å vise at Jesus er YHVH"

Ole svarer:
Hvordan vil du forklare Lukas 4:1-13:
Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken 2 i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. 3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» 4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
5 Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker 6 og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. 7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» 8 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg.
11 Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»
12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

Noen spørsmål kan man stille ut fra denne hendelsen:

- Hvorfor omtalte Satan Jesus som Guds sønn?

- Hvis Satan forstod at Jesus skulle være den allmektige Gud, hvorfor skulle Satan friste med å gi den allmektige Gud alle verdens riker? Satan var vel ikke dum?

- Prøvde Satan i fullt alvor å få Den allmektige Gud til å tilbe ham?

Anonym sa...

Ole sa:
Hvis Satan forstod at Jesus skulle være den allmektige Gud, hvorfor skulle Satan friste med å gi den allmektige Gud alle verdens riker? Satan var vel ikke dum?

Godt spørsmål! Og det logiske svaret gir seg vel selv...?

Og en kunne tilføye noe annet i denne sammenhengen,som Satan sier i følge Luk:4:6;

" For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil."

Hvem hadde i så fall gitt Satan denne makten? Gud? ..eller om Jesus var Gud selv...Jesus?

Dersom det siste er rett, blir det jo enda mer meningsløst at Satan nå tilbyr Jesus denne makten over aller verdens riker...mot tilbedelse av seg selv istedet for Gud! ???

Men Jesu lojalitet og kjærlighet til sin Far gir seg til kjenne i et kontant avslag av tilbudet: Luk 4:8;
"Det står skrevet; Herren din Gud skal du tilbe, og bare han skal du tjene."

Jesus sier altså at det "står skrevet", og DNB 1978 henviser her til 5 Mos 6:13, der det står; "Herren din Gud skal du frykte, han alene skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge."

Ny Verden-oversettelsen bruker korrekt Jehova istedet for Herren i dette verset i GT. Og iom. at Jesus siterer GT i sitt svar til Satan, bruker også NNV Jehova i NT i Luk 4:8.

Hvor mye enklere bibelen ville vært å forstå dersom "noen" ikke hadde tuklet med de opprinnelige tekster, og av mer eller mindre troverdige grunner, erstattet Guds hellige navn med titler som f.eks Herren.

Disiplene sa...

Mange flotte argument her! Kjempe bra at dere tar dere tid til gjøre noen dypdykk både i litteratur og logisk sans.

Beklager at jeg ikke får med meg alle kommentarer. Bloggen gir meg ikke beskjed selv om jeg har bedt den om å gjøre det.

Til Christian:

1. Jehovas Vitner samles i Jesu navn
2 Demonene må lyde Jesu navn
3. Omvendelse skal forkynnes i Jesu navn
4. Tilgivelse finnes kun i Jesu navn
5. Det samme gjelder selvfølgelig frelsen.

I tillegg kunne vi sakt at vi skal BE i Jesu navn og forkynne om Kristus og være hans vitner.

Alt dette er uproblematisk for Jehovas Vitner. Det er jo vi som tror OG praktiserer disse tingene.

Problemet blir dersom man løsriver GT fra NT og ikke får med seg "første omgang". Det er jo slik i en fotball kamp at vi kan ikke bare se på resultatene i 2.omgang.Vi må legge til hva resultatet var etter første omgang for å få det rette resultatet.

"I første omgang" legges grunnlaget for at det finnes 1 sann Gud. Hans navn er JHVH. Jesus Kristus er Hans vitne.

I "andre omgang" åpenbarer Jehovas største vitne, Jesus Kristus, Gud for oss, oppfyller profetiene, forklarer Skriftene, dør sonofferdøden, beseirer synd, sykdom, satan og død den 14-16 Nisan år 33 og befaler sine etterfølgere at vi skal forkynne ALT hva han sa, gjorde og lærte.

Når vi legger sammen 1 og 2 omgang blir resultatet at vi bruker Jehovas Navn, tilber kun ham, men gjør alt dette på den måten Jesus instruerte oss, altså gjør vi det i "hans navn".

Salme 119:160 sier: "Summen av Guds ord er Sannhet".

Ha en fin-fin helg! Må avslutte nå. Brødrene og søstrene skal nemlig ut å forkynne fra hus til hus og det kan vi jo ikke gå glipp av. Vi er jo Jesu vitner :-)