Hva lærer NT om lederskap del 2

1.Presbyterion = Eldsteråd = 1.Tim.4:14
Som sagt driver de eldste tilsyn både åndelig og ellers. Man ser aldri at det er en hyrde, en eldste eller en tilsynsmann. Man ser alltid at det er flere. Derfor er det ikke så rart at man har et råd av eldste eller ”persbyterion” som det kalles. Dette kommer klarere frem i KJ-versjon som sier ” with the laying on of the hands of the presbytery”. Det er de eldste som tar ledelsen bland fårene. De leder utifra eksempel og ikke utifra hersking. 1Pet 5:1-3 sier jo: ”De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden”. Legg også merke til at Peter som er en Apostel og som ”sto frem blant brødrene” aldri kaller seg ”arxhepoimen”, eller ”arxheepiskopos”, eller ”arxhepresbyteros”, nei han kalte seg en ”sympresbyteros” som betyr med-eldste. Til tross for at han var både en av søylene og en velkjent apostel satt han seg ikke over de andre i autoritet. Man kan altså, etter min mening, ha ulike roller og ulike gaver i et lederskap selv om man av den grunn ikke har mer autoritet enn andre. Hvor i skriften finner man det i så fall? Stemmer det med den nye pakts lære at man skal kalle noe for ”Rabbi”? Har føttene mer autoritet enn øret? Er det ikke slik at alle er hverandres lemmer med ulike funksjoner? Matt 20:25-28 sier jo: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted”.

2.Diakonois = Menighetstjenere (diakoner) = Filipp.1:1
Det ser ut til at diakonene assisterte tilsynsmenne/de eldste. Når man sammenligner de ulike kriteriene Paulus stiller, ser det ut til at diakonene ikke underviser, men er mer opptatt å gjøre de mer praktiske hjelpetjenestene i menighetene (1.Tim.3.10). Her kan man jo som leder lete etter villige og kvalifiserte folk og trene de opp med det mål at de etter en stund kan bli episkopos/presbyteros. Legg merke til at når Gud legger ned disse gavene i folk, ja hvem er vi som sier de ikke skal tre inn i denne funksjonen da? Teokrati er jo nettopp dette at Gud velger ut – vi andre anerkjenner gaven og utrustningen og lar de få prøve-tjene i menigheten for så å innsette de om de kvalifiserer etter prøvetiden.


3.Prohistemi = Ordrett: ”de som står fremst” = 1.Tim.5:17
Noen sier at man vil ha en flat modell siden, som de ofte selv sier det ” Flat modell virker uaktuelt for meg. Bibelen taler jo om at noen har gave å lede spesielt (Rom 12:8)”. Her må man se at det greske ordet i sin sammenheng. Paulus snakker om at det finnes ulike gaver i menigheten (vers 6). Selv om gavene nå snakkes om i entall betyr ikke dette at det finnes kun en person som har denne gaven. I så fall finnes det i en lokal menighet bare en med profetisk gave (v.6), en tjeneste (v.7), en eneste lærer (v.7) kun en som formaner (v.8) og bare en eneste person som gjør barmhjertighet (v.8). Dette vet vi med sikkerhet ikke samstemmer med resten av skriften. Derfor er også slik at gaven til å stå fremst ikke er gitt kun en person, men flere. I brevene ser man at det stort sett aldri er en som tar ledelsen, men at det er en gjeng brødre som i felleskap tar ledelsen. Dette samstemmer med 1Tim 5:17 som sier: ”De eldste som er gode forstandere (prohistemi/de som står fremst/tar ledelsen/styrer ), skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære”.

4.Hegomenoi = ”De som leder dere” = Hebr.13:24
Vel, igjen. Det er lederskapet som leder menigheten – ikke en ”arxhepoimen”. De – ikke han er veileder. Hegemenoi blir også brukt en plass til, nemlig i Apg.15:22 ”de som var ledende menn blant brødrene”. Her var det snakk om Paulus og Barnabass og det er viktig å se at selv om de var ”ledende menn” betyr dette ikke at de var ”arxhehegemoi” eller noe i den duren. GT hadde slike spesielle ”gudsmenn”. NT har det ikke. Prestedømmet er omskiftet og nå er vi alle prester (Hebr.7:12), men andre kan være mer fremtredene enn andre, men uten en ”dypere salvelse” eller ”høyere autoritet”. Mulig jeg er litt krass nå, men det er nok mer karismatisk rør enn NT-teologi.


5.Kybernesis = ”gaven til å styre” = 1.Kor.12:28
Da står det igjen ”gaven til å styre”. Jeg er redd for å skuffe de som sverger seg til ”en mann på topp” - strukturen, men også dette er pluralis (flertall). Det er altså flere i menigheten som i følge Apostel Paulus har denne gaven. Hva kan vi konkludere med? Jo, de som er eldste i menigheten som driver tilsyn, de må også ha gaven til å styre. Må de være tjenestegave?, Nei, men de er helt nødt til å være vel kjent med skriftene da de både skal være dyktige til å lære og si i mot vranglære.