Den farlige blandingen av Lov og Nåde

”Hvem har forhekset dere?” (Gal.3:1), og ”Forbannet er hver og en som forkynner et annet evangelium” (Gal 1:8). Slik refser Paulus rimelig hardt og brutalt Galatermenigheten. Hvorfor i alle dager tar han av silkehanskene og skriver dette såpass krast? Hva var vitsen med å være så radikal?

Galaterne hadde nemlig latt noen falske brødre komme inn i menigheten (Gal.2:4). Disse menneskene hadde ”forvirret dere og forvrenger faktisk Kristi evangelium” (Gal.1:17). Paulus var sint. Han hadde jo ”trolovet menigheten med en mann”, men nå opplevde han at ”de falske brødrene var kommet inn og tok vekk den frihet vi har i Kristus” (Gal.2:4).

Disse falske brødrene hadde gjort noe katastrofalt. De hadde blandet Moseloven med Jesu Kristi Nådens Evangelium. De mente at man måtte gjøre visse ting for å bli frelst (Gal.2:16), de mente at man måtte gjøre visse ting for at Ånden skulle falle (Gal.3:2) og visse ting skulle gjøres om Gud i det hele tatt skulle ønske å gjøre mirakler (Gal.3:5).

Det kristne livet var altså ikke et produkt av Jesus og hva han hadde gjort, men av hva Jesus + DU skulle gjøre. Gud hadde gjort alt klart, men du måtte være på en viss måte, handle på en viss måte, oppføre deg på en viss måte og leve på en viss måte DERSOM Gud kunne gjøre noe i livet ditt. De hadde blandet lov og nåde.

Paulus reagerer maks. Vil man holde litt av loven, må man holde alt...Paulus sier ”For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved ALT det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. (Gal 3:10).

I disse dager finnes det en mengde ”falske brødre”. De er velmenende, men de forkynner at for at Gud skal kunne velsigne deg økonomisk, må du gi tiende. For at Gud skal kunne gjøre mirakler må du gjerne be og faste først. For at du skal bli frisk fra din sykdom må du passe på at all synd er oppgjort. For at det skal bli vekkelse må du leve rent, hellig, overgitt og brennende. Det er alltid DIN feil at det ikke skjer så mye fordi DU ikke lever sterkt nok.

Hva har hendt? Jo, Lovens surdeig er på god vei i å surne hele deigen (Gal.5:9). Menigheten har mistet livet, lysten, gleden og spontaniteten i Gud fordi de så desperat prøver å bli hellige nok til at Gud skal kunne utføre sine gjerninger. Menighetene har blitt mer opptatt å dra seg selv etter håret og påpeke feil og mangler hos sine neste for å ”rense ut et feilfritt folk for Gud som Han kan virke igjennom” istedenfor å fokusere på det fullbrakte verket.

La oss få ut det ”falske evangelium” (Gal.1:6-9) av menigheten og heller fokusere på Guds Nådes evangelium (Apg.20:24). I dette evangeliet er JESUS sentrum. Det er Han som frelser – ikke du (Apg.4:12-13). Han helliggjør – ikke du (1.Tess.5:23-24) Han virker i deg til å ville og virke til Hans behag – ikke du (Fil.2:13). Han er den som dyktig gjør – ikke du (Hebr.13:21) Han er faktisk vår helliggjørelse personifisert (1.Kor.1:30). Foruten HAM kan vi intet gjøre (Joh.15:5).

Med ønske om en JESUS fokusert menighetsdrift hvor Loven er avskaffet en gang for alle.

Disiplene