fredag 5. oktober 2007

2. August "Vår Velsignelse"

I går så jeg en TV gudstjeneste fra en relativt profilert menighet i Skandinavia. Der fikk vi høre at vårt åndelige ve og vel var helt avhengig av om vi velsignet, sto opp for og forsvarte staten Israel. Predikanten underviste ut i fra 1M 12:2-3 som sier: ”Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes”.

Det denne menigheten tydeligvis ikke helt hadde fått med seg, er at Abrahams Ætt ikke er staten Israel, men Kristus Jesus. Israel er skyggebildet – Jesus er virkeligheten. Det stemmer derimot at om man i GT ”gikk i mot Israel”, gikk man i mot ”Guds Øyesten” (Sak.2:12). Etter den Nye Pakts innføring har skyggebildene endelig fått sin virkelighet (Hebr.10:1). Før var skyggebildene offerdyr – I Den Nye Pakt er Jesus det virkelige offer (Hebr.7). Før var Templet skyggebildet for Guds nærvær – Nå, i Den Nye Pakt, er virkeligheten at Kristi Kropp har Ånden til fyllest (1.Kor.3:16). Før var skyggebildet at Levittene var prester – nå er virkeligheten at alle Jesustroende er Prester (1.Pet.2:9-10). Slik kunne vi ramset opp skyggebilder og virkeligheter i fleng.

Når GT da sier at ”Den som velsigner Israel blir velsignet og den som forbanner Israel blir forbannet”, må vi se dette som det virkelig er, nemlig skyggebilder av virkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1). Det er nemlig IKKE slik at ”i staten Israel skal alle jordens slekter velsignes” – det er i Kristus! Han er ”Vår velsignelse” – ja ikke bare vår, men ”hele verdens”. Den som velsigner KRISTUS blir selv velsignet, mens den som forbanner KRISTUS kommer selv under Guds forbannelse. Joh 3:36 sier jo som kjent: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham”.

Det er altså ”i Kristus” vi har velsignelsen – ikke ved å ”velsigne staten Israel”. Ef 1:3 underviser oss noe befriende når det sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus – (ikke Israel)”. Og det er når vi forbanner Kristus vi står i fare for å bli ”knust”. I Matt 21:42-44 sier jo Jesus: ”Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv”.

Det er altså vårt forhold til Jesus Kristus og ikke Israel som er avgjørende for vår velsignelse. 1Pet 2:6-7 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe”.

I dag oppfordrer jeg deg enda en gang til å feste blikket på Jesus. Han som er vår virkelighet og vår velsignelse. Har du Ham – har du alt.

Vær velsignet i Jesu navn!

2 kommentarer:

Dan Aksel sa...

men en dag blir ringen sluttet...

Disiplene sa...

Det er derimot sant.