5. August ”I går og i dag den samme”

I går så vi at Jesus både vil og kan helbrede. Spørsmålet vi skal stille oss i dag er: ”Kan han og vil han helbrede i vår tid?”. Spørsmålet er legitimt. Hvorfor? Jo, blant annet fordi min argumentasjon i gårsdagens andakt ikke er vanntett dersom vi skal ”bevise” at Jesus helbreder i dag. La meg forklare: Alle vet vi at Guds vilje i utgangspunktet er at ingen skal dø. Han skapte verden slik. Når Jesus kom til jorden, gjorde Han Guds vilje ved å vekke opp døde, men LIKEVEL er det et objektivt faktum at mennesket før eller siden avgår ved døden. Guds hensikt med forsoningen blir altså ikke helt oppfylt før den dagen Han reiser oss opp fra de døde! (Åp.21). Vi ser altså at Gud både vil og kan ”redde oss fra den fysiske døden”, men at dette FØRST skjer i oppstandelsen.

Spørsmålet blir derfor om vi skal forstå Bibelen dit hen at dette også gjelder helbredelse. Blir Helbredelse oppfylt når Paradiset blir innført og ikke før? Mange tror det. Jeg tror det ikke. Jeg skal vise deg hvorfor.

At Jesus viste oss Guds hensikt er uten tvil et teologisk faktum. At Han kan og vil helbrede likeså. Det vi i tillegg kan se ut i fra NT er at Menigheten, som er Jesus kropp på jorden, skal fortsette med å gjøre Hans gjerninger. I Johannes 14:12-14 sier Jesus følgende: ” Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!”. Ofte blir det sagt at ”de større gjerningene” hentyder et større geografisk område og ikke ”større mirakler”. Det kan så være, men uansett sier Jesus at vi hvertfall skal ”gjøre de gjerninger Han gjør”.

Når vi leser om den første menighet kan vi bedre forstå hvordan de tolket dette med ”å gjøre de samme gjerningene”. Ikke bare gikk de rundt å forkynte Evangeliet om Riket (Matt.24:14) slik Jesus gjorde, men Jak 5:14-16 beskriver menighetens indre liv. Her sier Jakob: ”Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning”. Fysisk helbredelse opphørte altså ikke ved Jesu eller apostlenes død. Den fortsatte i den kristne menighet og den kristne menighet er fortsatt på jorden i vår tid!

At Jesus Kristus fortsetter å helbrede ved hjelp av sin menighet blir også støttet av Paulus. 1Kor 12:28 forklarer oss at: ”Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger”. Dersom Gud ikke helbredet i dag, hvorfor har noen i menigheten fått nådegaver som helbreder?

Kjære leser. Det er mange syke, svake og plagede i blant oss. La oss ta Mark 16:17-18alvorlig. Ikke fordi at vi skal ”være heftige og vise oss frem”, men fordi vi elsker de Gud elsker. For det teologiske faktum står fast at ”Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet”.

Han er i går og i dag den samme! (Hebr.13:8)