31. Juli "Oppstandelsen og Livet"

Mange av oss har deltatt i en begravelse. Det er aldri noe hyggelig eller koselig. Hvorfor opplever vi det slik? Døden er jo egentlig en stor del av livet. Alle mennesker skal dø en gang og alle kjenner noen som har avgått ved døden. Likevel blir vi aldri venn med den. For de aller fleste er døden noe ekkelt, fiendtlig og ukjent. Det er nemlig så mange spørsmål som reiser seg. Hva skjer når man dør? Finnes det en plass hvor de døde oppholder seg? Har man det godt eller vondt i døden, eller kanskje er det som om man sover? Mystikken rundt døden og frykten for det ukjente har opptatt menneskene fra historiens morgen. Satan benytter seg av denne uvissheten. Han plager mennesker med frykt for det ukjente. Hebreerbrevet 2:15
kan fortelle oss at mennesker som har frykt for døden, lever i trelldom.

Gud vil ikke at vi skal leve slik. Han vil at vi skal møte døden med fred og forventning. Derfor har Han gitt oss et håp. Han har nemlig sagt at vi ikke behøver å frykte døden. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over døden og fått nøklene til ”døden og dødsriket” (Åp.1:18). Dessuten sier Jesus noe befriende i Joh 11:25: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.”

Visste du at du ikke skal dø? Vel, om ikke Jesus kommer tilbake til jorden før du ”lukker dine øyne for siste gang”, kommer du til å dø den fysiske døden, MEN i det sekundet åndedrettets, hjernens og hjertets aktivitet har opphørt, flytter din ånd ,den pånyttfødte skapningen, hjem til Gud og du vil fortsette å leve! 2.Kor. 5:8 sier: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren”. Når en gjenfødt kristen dør, forlater dette ”indre mennesket” kroppen og går tilbake til Gud. Pred.12:7 underviser oss at ”ånden vender tilbake til Gud, som gav den”. Det er dette Jesus mente når han sa ”den som tror på meg skal leve om han enn dør” (Joh.11:25) og det er dette Paulus sikter til når han sier i Fil 1:21-24: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kroppen”.

Guds plan for oss er ikke at vi skal forbli i Himmelen som ånder. Han har en ny jord som han vil vi skal befolke (Åp.21). Til dette behøver vi fysiske kropper å bo i. Både Jesus og Paulus underviser oss at når menneskehetens tid er omme, skal både rettferdige og urettferdige oppleve en kroppslig oppstandelse fra de døde (Apg.24:15, Joh.5:28-29). Når de oppstår skal de bli dømt. De rettferdiggjorte blir dømt til evig liv på en ny jord (Åp.21:1-5) og de urettferdige blir dømt til en evig død i Ildsjøen (Åp.20:10-15).

I dag oppmuntrer jeg deg til å fryde deg over at ”Dødens brodd er brutt”. Du kommer ikke til å smake døden for evig. Døden vil bare være en forflyttelse til Det Evige Livet! 1Kor 15:51-54 trøster oss med følgene fakta: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier”.

La oss derfor trøste hverandre med følgende Bibelsitat: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til” ( Rom 14:8)