Hva slags type menneske bør vi være?

Spørsmålet jeg stiller er ikke mitt. Spørsmålet ble stilt av Peter i 2.Peter 3:11.

I hvilken sammenheng ble spørsmålet stilt? Jo, Peter hadde i setningen før fortalt oss at denne gamle verdens system skal gå til grunne og de onde skal bli tilintetgjort (2.Peter 3:7-10)

"Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være?". Peter ønsker en respons fra de troende. Forstår de hvilken tid de lever i? Forstår de alvoret av at Harmageddon eller "Jehovas Dag" snart er her? Forstår de hvordan de skal leve livene sine nå som Jehovas store Vredes Dag nærmer seg med stormskritt?

Peter venter ikke på svaret. Han svarer selv. Han sier: "Med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudehengivenhet til". Peter satt dermed standaren for hvordan de sanne kristne skulle leve livene sine før Harmageddon. De skilte seg dermed karftig ut fra de onde som skulle bli tilintetgjort. De som ble frelst levde på én måte, de som ikke overlevde Guds Dom på en annen.

Frelse for en Ortodoks troende er å få guddommelig natur. En av deres kirkefedre sa: "Gud ble menneske for at menneske kan bli gud". Frelse for en protestant er at Jesu blod renser fra all synd og at Ånden føder ens indre menneske på ny. Begge deler handler om noe innvendig. Begge handler om noe uavhengig av du gjør.

Jehovas vitner deler opp begrepene litt mer markant. Én ting er å få sine synder tilgitt. Én annen ting er å blir frelst. Tilgivelse får man dersom man viser anger og ber om å bli tilgitt. Det kan man umiddelbart bli. Men hva med frelse? Først må man stille spørsmålet Bli frelst fra hva? Selvfølgelig Satan, Synd og Død, men i bibelsk sammenheng er det å bli frelst eller reddet fra Guds dommer sentralt. Hvordan kan vi si det?

Dersom man leser historiene om Noa, Sodoma og Gomorra, Moses, Nord Riket og Sør Riket, Profetenes rolle, Jerusalems ødeleggelse år 70 og Johannes Åpenbarings fremtidige Dommer i lys av ordet FRELSE, ser vi at det å bli frelst eller reddet er å overleve Jehovas Store Vredes Dag. (Åp.7:13-14)

Når vi vet dette, gjør dette noe med vår livsførsel. Da hjelper det ikke at de ortodokse har blitt guder ved å ha fått guddommelig natur. Da hjelper det ikke at pinsevennene er fødte på ny eller at katolikker har fortjent seg forbi Skjærsilden ved hjelp av avlat og mariapåkalleser.

Da er det bare Peters råd som gjelder. Han fortsetter i vers 14 med å si: "Derfor dere elskede ettersom dere venter på disse ting, så gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham". Men var de ikke dette allerede siden de var blitt guder (ortodokse) eller gjenfødt (protestanter)? Tydelig vis ikke.

Jesu blod renser oss fra synden og vår tro på Kristus vises ved våre gjerninger. For å bli reddet må våre liv stå i en rettferdig stilling overfor Gud. Jesu gjenløsning vasker oss rene (1.Joh.1:7), mens vår respons på denne gave er å av hjerte ville leve et liv "Med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudehengivenhet til" slik Peter sa vi skulle.

Når dommen da en vakker dag eksekuteres, går ikke skille på hva vi tror vi har blitt  i vår "ånd". Skille går på om troen vår har vist seg i gjerning. Jakob sier: "Tro uten gjerninger er en død tro" (Jak.2:26).